‹ Tilbake til podkaster ‹ Bitcoinsnakk

3/2/2025

Bokklubb: What has government done to our money? (3/3)

I denne episoden av Bitcoinsnakk diskuterer Håkon og Gregard Mikkelborg Murrey Rothbards bok "What has government done to our money?", spesielt siste kapittel. De går gjennom historien om ulike pengesystemer, fra gullstandarden til flytende fiat-valutuer, og diskuterer konsekvensene av myndighetenes inngrep i pengemarkedet. De nevner også aktuelle hendelser og spekulasjoner rundt USAs økonomi og gullreserver.

00:23

I denne episoden går vi gjennom det siste kapittelet i Rothbards bok om hvordan myndighetenes pengepolitikk fører til økonomiske kriser.

04:24

I 1717 innførte England utilsiktet en gullstandard, som førte til null inflasjon i over 100 år.

11:08

Diskusjonen om hvordan gullstandarden påvirket økonomisk stabilitet og krigsfinansiering, med refleksjoner om Hume og Keynes' perspektiver.

16:58

Valutadevaluering ble brukt for å styrke eksport, men tilbakevending til gullstandard førte til økonomisk usikkerhet og offentlige debatter.

22:50

Rothbard beskriver hvordan gullstandarden skapte økonomisk ustabilitet og inflasjon før sammenbruddet i 1931, noe som førte til fiat-valutaer.

Transkript

Nevnt i episoden

Bitcoinsnakk

Podcastens navn, hvor episoden finner sted.

GullErPenger.no

Gregards nettside, nevnt i introduksjonen.

Murrey Rothbard

Forfatter av boken som diskuteres.

What has government done to our money?

Tittelen på boken som diskuteres.

Gregard Mikkelborg

Gjestedeltaker i podcasten.

Håkon

Verten av podcasten.

Første verdenskrig

Nevnt som en periode med monetært kaos.

gullstandard

Et pengesystem basert på gull.

gullvekslingsstandarden

Et pengesystem hvor gull kan veksles inn i gullbarer, men ikke mynter.

Bretton Woods

En internasjonal avtale om pengesystemet.

Smithsonian Agreement

En internasjonal avtale om pengesystemet.

Sir Isaac Newton

Nevnt for sin rolle i å etablere gullstandarden i England.

Greshams lov

Nevnt i sammenheng med gullstandarden.

David Hume

Nevnt for sin teori om price-specie flow mechanism.

Milton Friedman

Nevnt for sin monetaristiske teori.

Chicago-skolen

En økonomisk skole nevnt i kontekst av Milton Friedman.

Keynes

Nevnt i sammenheng med gullvekslingsstandarden.

Saifuddin Amos

Nevnt for sin bok om første verdenskrig.

Charles de Gaulle

Nevnt for sin kritikk av Bretton Woods-systemet.

Jacques Rueff

Nevnt som rådgiver for Charles de Gaulle.

London Gold Pool

En avtale mellom land om å holde gullprisen stabil.

Richard Nixon

Nevnt for sin rolle i å avslutte Bretton Woods-systemet.

Special Drawing Rights (SDR)

Et forslag til en verdensvaluta.

Euro

En felles valuta i Europa.

Kina

Nevnt i sammenheng med handelskrig og gull.

Donald Trump

Nevnt for sin politikk og uttalelser om USAs gjeld.

Fort Knox

Nevnt som sted for USAs gullreserver.

Comex

En råvarebørs for gull.

Elon Musk

Nevnt for sin interesse i gull og Fort Knox.

Mises-instituttet

Et institutt nevnt i forbindelse med oversettelse av Rothbards bok.

Deltakere

host

Håkon

guest

Gregard Mikkelborg

Poeng

Myndighetenes inngrep i pengemarkedet fører til krise etter krise.

Rothbards hovedtese i siste kapittel av 'What Has Government Done to Our Money?'

Gull ble valgt naturlig av markedet og gjorde det vanskelig for myndighetene å manipulere pengemengden.

Et viktig poeng om gullstandarden.

Demokrati er en kjempedårlig styreform, men det er det beste vi har hatt.

En analogi brukt for å beskrive gullstandarden.

USA hadde en særegen form for gullstandard etter 1933, hvor dollaren var innløsbar i gull for utenlandske stater og sentralbanker, men ikke for private borgere.

Et lite kjent aspekt ved USAs pengepolitikk etter 1933.

Det økonomiske systemet som vi kjenner i dag er på hell.

En påstand om dagens økonomiske system.

Påstander

USA kunne inflatere dollaren uten umiddelbare konsekvenser fordi andre land ikke krevde innløsning i gull.

En forklaring på hvorfor USA kunne trykke penger uten umiddelbare konsekvenser under Bretton Woods-systemet.

Bretton Woods-systemet var dømt til å feile fordi USA trykket penger uten begrensninger.

En analyse av sammenbruddet av Bretton Woods-systemet.

Verdens økonomiske system hviler på at USA betaler tilbake sin gjeld.

En påstand om betydningen av USAs gjeld for verdensøkonomien.

Tilliten til dollaren kan måles i verdien på gullprisen.

En påstand fra Rothbard om hvordan man kan måle tilliten til dollaren.

Lignende

Laster

Men da er det noen smartinger som skjønner hva som skjer i hvert fall. Her er det på en måte det økonomiske systemet som vi kjenner i dag. Det er på hell. Og jeg mener at det gir mening at man kjøper en gull som sentralt. Du hører på Bitcoin-snakk.

Velkommen! Takk for det, Håkon. Tredje gang, eller kanskje fjerde gang blir det vel? Ja, hvis vi tar med den første, gull versus bitcoin, ja. Ja, stemmer, stemmer. Men det vi skal gjøre i dag, dette er siste kapittel i boka «What has government done to our money?»

Nå skal vi gå gjennom den. Og da er det sånn at dette siste kapittelet, der Rothbard har...

Gått litt sånn teoretisk til verks i de første to kapitlene, så går han nå litt sånn empirisk til verks. Peker på historien, sier hva som har skjedd. Det er egentlig monetær historie. Hva har skjedd siden 1800-tallet til i dag. Og frem til i dag, da må jeg bare legge til at det er i 70-tallet han skrev denne boka.

Ja, boka ble skrevet i 1860, nei, 1963. 63, ja, ikke sant? Så frem til da. Men så er det det siste, det siste må jo nødvendigvis ha blitt lagt i lett på. Ikke sant? I måte går til 1973. Nettopp, og...

Tesen hans er at myndighetenes inngrep i pengemarkedet fører til krise etter krise. For hver eneste krise så duct-taper myndighetene systemet. Og Rothbard mener at han kan se at krisene kommer oftere og oftere som følge av denne duct-tapingen. Det er jo egentlig hovedtesen i dette kapittelet som jeg leser det. Enig? Ja, helt enig. Ja, ja.

Og så tenkte jeg før vi går inn og diskuterer hver av underkapitlene, så kunne jeg si hvordan dette kapittlet er strukturert. Så det er strukturert i ni underkapitler, som man kaller fase 1, 2, 3 og frem til 9, hvor det første er den klassiske guldstandarden, og deretter er fase 2 første verdenskrig og rett etter det.

så er det en fase som kalles gullvekslingsstandarden. Deretter kommer Bretton Woods og den nye gullvekslingsstandarden. Så kommer oppløsningen av Bretton Woods, og så har han et lite kapittel om selve slutten på Bretton Woods. Og så kommer The Smithsonian Agreement. Jeg fant ikke noen god norsk oversettelse for den. Men det er også en internasjonal avtale om hvordan pengesystemet skal fungere. Den spår lølørt, den varte ikke så lenge.

Og så fase 9, det er da fluktuerende fiat-valutter. Så det er... Fra 1973. Fra 1973 og ut. Jeg har lyst til å legge til, if I may, fase 0, den kan jo gå langt, langt tilbake. Men hvis vi ser på gullstandard, det er jo det han begynner med i fase 1, den klassiske gullstandarden fra 1815,

Det var lenge siden jeg leste om at Sir Isaac Newton hadde en sentral råd i dette. Var du klar over det? Ja, jeg har hørt det et par ganger nå. Ja, du har det. Jeg er jo finansminister, blir han ikke det? Ja, han var master of the mint. Master of the mint. Han var jo først og fremst kjent for de tre fysiske lovene, men han var jo en alkemist også. I flere ti år brukte han på å finne...

The Philosopher's Stone, som på norsk er Devisestein, tror jeg. Det stemmer. For å omdanne metall til gul og sølv, altså bransje og hva det nå skulle være til gul og sølv. Han klarte ikke det. I år 1700 ble han Master of the Mint. Jeg synes dette er interessant, egentlig fordi Rothbard har utelatt det. Om det er bevisst eller ikke vet jeg, men det leder egentlig opp til 1815.

Han ble masterordemint, altså sjefen for pengevesene i England i år 1700, og i 1717 endret han England på en bimetallstandard som var 20-1. 20 sølvmynte mot 1 gullmynt. Han endret den fra 20-1 til 21-1.

Det var nok til at markedet vurderte gull til å være overvurdert, sølv til å være undervurdert. Sølv forsvant fra sirkulasjon, og de gikk bare over til gull. Så fra 1717 var England egentlig de facto på en gullstandard som var utilsiktet. Det var egentlig en tilfellighet at de havnet på en gullstandard i 1717. Så du kan si at Greshams lov

sier at man holder de bra pengene og bruker de dårlige. Og på grunn av denne endringen i bytteforholdet mellom sølv og gull, så mente folk at sølv var egentlig mest verdt i forhold til den vekslingskursen. Så da holdt man sølv og brukte gull. Og det var egentlig foranledningen til... Da gikk det jo nesten 100 år fram til første kapittel her, 1815,

England var, selv om de formelt eller offisielt ikke var på en gullstandard, så var de det i 100 år før de da 100 år senere lovmessig gikk på en gullstandard. Så interessant hvordan England tilfeldigvis havnet på en gullstandard i 1717 med 40% gullreserver for å back i pengemengden.

Og det var til 100 år, og 100 år til, det vil si tilsammen 200 år da. Ja, det er interessant. Jeg kan ikke legge til noe der. Jeg hadde lyst til å nevne det, fordi i og med at Rothbard ikke gjorde det, så hadde jeg lyst til å nevne det, fordi jeg har gått og grublet på det greien der i

i lang tid. Ja, jeg tror jo denne boka til ytre, denne boka er ganske tynn, og den er populært skrevet, skrevet for et bredt publikum, så jeg er jo helt sikker på at Rothbard hadde hatt mer å legge til her, hadde han hatt fire-femhundre sider å valtre seg på. Ok, fase 1, det er da The Classical Gold Standard fra 1815 til 1914, altså 99 år, omtales som The Golden Age.

Som man sier, både literally og figuratively. Hva er notatene dine der? Ja, det var jo den gangen hvor valutene hadde et navn. Navnet refererte til en vekt. Jeg kommer stadig tilbake til at det var vekten som var avgjørende. Ikke at det står 100 kroner på en hundrelapp.

Så dollaren for eksempel, man sier at dollaren var på en gullstandard hvor 20 dollar var like en ounce med gull. Men det er jo faktisk feil måte å si det på. Dollaren tilsvarte en tjuvnedels ounce med gull. Dollaren var definert som en tjuvnedels ounce med gull. Og jeg har lyst til å bare nevne Norge, jeg vet jeg gjorde det forrige gang også, at i den norske sentralbankloven fra 1875 så står det at

Jeg må bare si notaten her. Kronens verdi svarer til en vekt av sånn og sånn. 0,4 gram gull. Men det er jo egentlig feil, fordi kronens, det står forsovet også en brøk her, og den brøken er 1,77 dels ounce. Dette er ikke hva repetimeter, det er bare for å si at man må definere det riktige vei, og ikke den

Man må gjøre det gullets vei og ikke pengenes vei. Altså papirpengenes vei. Jeg skjønner, men dette står ikke i sentralbankloven nå? Dette var fra 1875. Ja, nettopp. Og da var det jo, som han skriver, den siviliserte verdenen, han mener vel egentlig Vesten, hadde én penge i 100 år, og det var jo en blomstringstid egentlig. Det var null inflasjon, altså over perioden. Selvfølgelig var det perioder med inflasjon og deflasjon, men i sum var det null inflasjon.

Fri handel, investeringer over grensene, spesialisering, han henviser til internasjonal arbeidsdeling og så videre. Ja, og et viktig poeng her, han peker på at gull ble valgt naturlig av markedet. Det ble ikke påtvunget. Og det gjorde det veldig vanskelig for myndigheten å manipulere pengemengden i motsetning til papirpenger som staten kunne drykke fritt. Og Norge, jeg nevner det igjen,

I hele denne perioden fra 1815 til 1914, vi ble jo fritt i 1814, jeg sa feil der, 1814 til 1914 så hadde Norge 0,02% årlig inflasjon, altså null inflasjon i 100 år. Og de neste 110 årene, altså fra 1914 til i dag, hvor det egentlig først bare var rot, det skal vi jo gå igjennom etterpå, de første årene var det bare rot med pengesystemet, og så ble det enda mer rot etter 1971, så har vi hatt en årlig inflasjon på 4%.

Så poenget mitt er bare å si at det funket med gull og sølv for å holde inflasjonen i sjakk. Nå har vi levd med 4% i 110 år. Ikke sant? Så vi lever i et inflasjonsregime som under et annet pengesystem ikke ville vært noe problem potensielt. Jeg vil også peke på at Rothbard peker på at det at man var på denne gullstandarden regulerte verdenshandelen litt sånn automatisk.

At hvis et land kjørte handelsunderskudd, det vil si konsumerte mer enn man brukte, så forsvant gullet fra landet sitt. Til man ikke hadde noe mer å bruke, så da måtte man begynne å produsere for å på en måte få tilbake dette gullet igjen fra andre land. Sånn sett var det en naturlig regulering i handelen mellom landene.

Det du refererer til her, det er jo det som kalles price species mechanism. Det var en engelsk filosoføkonom, David Hume, på 1700-tallet som kom med den. Interessant. Hume har jeg lest i andre sammenhenger. Jeg visste ikke at han var interessert i ... Nei, han går vist for å være filosof og økonom, har jeg lest av. Det er han som kom opp med det du nettopp sa, den mekanismen der hvor gull automatisk ...

eller sørger for at betalingsbalansen mellom land havner i like vekt. Den vil være ute av like vekt, og så vil den havne i like vekt igjen. Jeg bare synes det er gøy med alle mulige navn og sånne ting. Ja, det var superinteressant. Jeg visste ikke det. Det må jeg dykke litt dypere i. Hva Hume har tenkt om penger og sånn. David Hume er jo en ganske grunnleggende filosof i

i mye, politisk filosofi og i filosofien generelt men jeg har prøvd å lese original Hume det vil jeg ikke anbefale noen å prøve han setter aldri punktum det er det altså mens de krøkkete setningene veldig lange setninger så nei, jeg tipper jeg skal spørre Chachi etter Pi litt om David Hume ja

Ja, og det siste jeg har i mine notater om dette kapittelet er jo at Rothbard peker på at gullstanderen er ikke perfekt. Han sier jo at det er flås med den, men det er det beste vi har hatt. Det er litt sånn som folk sier om demokrati i dag, at demokrati er en kjempedårlig styreform, men det er det beste vi har hatt. Så langt er ordet ikke perfekt da? Nei, nei, nei. Ja, ja.

Ja, han skriver at det skapte økonomisk stabilitet og begrenset store økonomiske kriser og gjorde internasjonal handel og investeringer enklere. Det var det gullstandarden gjorde. Da er vi over på fase 2 hvis ikke det var noe mer på... Nei. Og det er altså Første verdenskrig og litt etter. Det sier Rothbard at det var ikke gullstandarden som feilet, det var det regjeringene som gjorde det.

Systemet brøt sammen fordi myndighetene gikk og holdt løftene sine om at valutene alltid skulle kunne veksles inn i gull. Så det var det som skjedde. De måtte jo finansiere denne krigsinsatsen, og da økte de jo pengemengden.

da ble det for mye penger som slørset rundt omkring til at hvis de skulle innløse det i guld så gikk jo ikke det. Det var jo en default av statene. Og det er jo det de gjør når de ikke kan levere på sånne forpliktelser, så bare setter de en strek over det som i dette tilfellet var en guldstandard. Ja, og det er jo ikke vanskelig å forklare denne logiske mekanismen, ikke sant? Man så at nablene drev å rasle med sablene, man måtte...

rustet opp og så ble man involvert i krigen på en eller annen vis. Krig er jo det motsatte av frihandel på en måte. Det er jo destruksjon av verdi. Du tar produktiv arbeidskraft vekk fra å produsere ting for å ødelegge andre ting. Så det er jo ekstremt kostbart. Og hvordan skal man finansiere en krig? Jo, man kan selvfølgelig øke skattene

Men det er jo ikke populært. Man kan ta opp store lån. Det er det samme som å beskatte fremtidige generasjoner. Det er enklere. Og så kan man selvfølgelig trykke penger. I vårt pengesystem er det å låne opp. I vårt pengesystem er det å...

låne mye penger det samme som å trykke. Men det var det ikke her, så vidt jeg vet. Her kunne man på en måte trykke falske kvitteringer for å skaffe seg selv kjøpekraft uten å belåne. Jeg tror du var inne på det. Jeg tror den engelske staten prøvde seg på å ta de som eksempel, at de skulle utstede war bonds, og så prøvde de å få befolkningen til å kjøpe det. Men klart, det ville jo være med penger som allerede eksisterte.

Men der leste jeg faktisk det her i Saifuddin Amos sin bok, hvor den obligasjonen ble undertegnet, og da tror jeg de trykket penger, og så delte de ut penger til noen folk som da kjøpte disse obligasjonene, sånn at de ble fulltegnet. Altså de jukset da,

Og Keynes var med på det, det var interessant. Var det første verdenskrig? Første verdenskrig. Og så skriver Saifuddin Amos at Keynes hadde skrevet et brev til en av ministerene og sagt at dette her var masterly manipulated eller noe sånt. Det var kjempebra. Han var tidlig ute med fiksfakser i den karen der. Ja, vi kommer vel tilbake til han etter hvert, tenker jeg. Ja, så mens alle europeiske stater og så videre drev med denne

pengetrykkingen gikk av guldstandarden, så sier Rothbard at USA var unntaket. De kom sent inn i krigen, så dermed så inflaterte de ikke dollaren like mye som de andre valutaene. Og det skriver han vel fordi han oppholdt seg veldig i USA der, så...

Rothbard altså? Om han oppholdt seg i USA da han skrev denne boka? Ja, han var jo amerikaner. Ikke sant? Og dermed så lurer vel amerikanere på hva skjedde i USA, så derfor står vel det. Så skriver han at resultatet av all denne pengetrykkingen, det ble monetært kaos. Det oppstod flytende valutakurser.

konkurrerte i å devaluere egen valuta. Og det gjør man jo, fordi hvis man devaluerer egen valuta, så kan man fortsette å eksportere

Eller hvorfor devaluerer man egentlig sin egen valuta? Jo, for å styrke eksportindustrien. For å bli konkurransedyktig igjen i eget land. Internasjonale handler er jo superviktig. Nettopp. Tiden her ble også preget av handelsblokkader, valutakontroller,

Som betyr at myndighetene setter... Nå tror jeg du er over på fase 3, ikke sant? Nei da. Er du ikke det? Fortsatt på fase 2. Ja, ok. Greit. Ja, restriksjoner på handel og investeringer. Ta dette med valutakontroller. Det er vel at myndighetene setter opp hindre for at folk kan ta ut penger av landet. Så vidt jeg vet. Og så påpeker han også at de fleste på denne tiden...

av etablerte økonomer, de skjønte at dette var galskap. Ja, det er et godt poeng. Ja, så han peker på det at i motsetning til i dag, skriver han, hvor noen økonomer synes at flytende valutakurser er bra, og så forstod både politikere og økonomer på den tiden at det...

at det ikke var bra. Det å ikke være på en gullstandard og dermed ikke ha stabile priser var ikke et monetært ideal den gangen. Stemmer. Det var egentlig det jeg hadde om fase 2. Har du noe mer? Nei, jeg har ikke det. Da kjører vi fase 3. Det er altså gullvekslingsstandarden. Hva er gullvekslingsstandarden? Det var spesielt England som gikk over på den. USA holdt seg jo på gullstandarden helt fram til 1933 før de gikk av.

gullvekslingsstandarden i en Keynes-fagcentral her. Jeg tror det var en av arkitektene. Det var en sånn quasi-gullstandard, hvor

Man kunne veksle inn punnene for gull, men kun 400 ounce gullbarer kunne man få ut. Før vi forklarer det her. Vi kan jo si at gullvekslingsstandarden er et forsøk på å gå tilbake til gullstandarden igjen. Ja, det er det. Fordi disse politikerne og økonomene skjønte at det de drev på med var tull. Så nå vil man tilbake på en slags gullstandard. Og da...

Kan du fortsette? Ja, ok. De prøvde seg jo da, men det er jo en historie før her også, men jeg tenkte jeg skulle bare i måte spurte, forklare hva det var. Det er en sånn quasi greie. Privatpersoner hadde ingen stemmerett med pengesedlene sine, altså en stemmerett i den forstanden at de kunne gå og bytte inn mot gull.

De kunne bare bruke papirpenger, mens det var de store aktørene, eller egentlig mest de internasjonale transaksjonene, at de kunne veksle inn punnene i 400 ounce guldbarer. Så privatpersonene var på en måte ute av det. Foranledningen her var at de fram til England gikk tilbake i 1925 på denne guldvekslingsstandarden. Så var det Churchill som var Chancellor of the Exchequer,

altså finansminister, som på død og liv ville gå tilbake til den gamle pariteten som gjaldt før 1914. Men i mellomtiden hadde jo pengemengden økt, det taler jeg ikke, men økt mange ganger. Så pengene var jo mye mindre verdt. Det riktige hadde vært å gå tilbake på en revaluert gullpris eller en devaluert punn, men det gjorde han ikke. Han sto på sitt og tok de tilbake på den gamle pariteten

Og her er en liten historie. Jeg husker jeg leste om den for mange år siden. Jeg måtte slå den opp igjen nå. I 1925-26 hadde Charlie Chaplin vært i møte med Winston Churchill og kritiserte han beinhardt for at han gikk tilbake til gullstanderen på den gamle pariteten. Han sa det var en stor feil, og resultatet hadde visst nok vært at

Churchill hadde falt inn i en stemningsfull stillhet, moody silence. Det er litt morsomt, for det viser at dette var ikke noe bare myndighetene brydde seg om, sånn skal det jo heller ikke være. Folk generelt hadde meninger om dette. Det er litt den debatten jeg savner i dag. På denne tiden var punnet vanskelig.

Dollaren hadde ikke blitt verdensvaluta enda, det var punnet som var... Ja, det var vel i den brytningstiden der omtrent hvor de bytta roller. Ja, men denne feilen fra Storbritannia, hva resulterte den i? Hva skjedde av dette feilgrepet hvor det egentlig feilpriset punnet?

Det, for det første kunne de ikke gjøre det. De burde jo egentlig ha deflatert pengemengden for å kunne gå tilbake på den gamle, men det gjorde de ikke. Resultatet var jo at de mistet gull ut av landet, som jo tross alt var en del av systemet.

Det stemmer. Det jeg har notert med er at det gjorde at brittiske varer ble kunstig høyt priset i utlandet. Med andre ord, det gikk utover eksporten, og det førte til høy arbeidsledighet gjennom hele 1920-tallet. Og så er det da, hva ble løsningen på dette her da?

løsningen har jeg skrevet litt sånn overskriftsmessig er å manipulere resten av verden så det som skjedde var at Storbritannia ifølge Rothbard presset andre land til å gjøre det samme altså vende tilbake til gull med overvurderte valutakurser og dette gjorde han da gjennom Genoa konferansen i 1922 1922

Og det var denne konferansen som ble det til denne gullvekslingsstandarden, som jeg har skjønt det. Så er det, så var det sånn at USA forble på den klassiske gullstandarden. Storbritannia og andre land gikk

På denne saudo-gullstandarden, denne gullvekslingsstandarden. Og der var det sånn at folk flest kunne ikke innløse penger i gullmynter. Nei. Men man kunne innløse det i store gullbarer. Ja, 400 rases, det er svært altså. Ja, det er det. Hvor svært er det?

Det er et godt spørsmål, det burde jeg vite. En ounce er 31,1 gram, og du som er sånn mensamann? Nei, det har jeg ikke. Jeg har bare holdt foredrag for det. 12 kilo, blir det ikke det? Over 12 kilo. 12 kilo, så du skal ha ganske mye penger før du kan løse deg inn i gull på denne standarden.

Mens punnene kunne da bli innløst både i dollar og i gull. Mens de andre valutene, de måtte løses inn i punn. Altså alle andre verdensvalutene. Så Rothbard omtal dette som en ustabil piramidestruktur, der europeiske valuta hvilte på punnene, og punnene hvilte på dollar, som igjen hvilte på gull.

Og konsekvensen det var at USA kunne inflatere UM-et, siden andre land ikke krevde punnen innløst i gull.

Men i stedet så inflauterte de sine egne valutter basert på punne. Så dette var da systemet som egentlig tvang alle over på å inflautere sin egen valuta. Nettopp. Så begynte det da. De var jo plaget med at gull fløte ut av landet. De hadde for høy, altså inflasjonen var for høy i England. Og så var det jo en avtale da mellom England og USA. Dette er det flere som har skrevet om.

Hvor de to sentralbanksjefene i de to landene ble inngått en avtale om at USA også skulle inflatere, slik at England kunne få noe av sin konkurransekraft tilbake, og slippe å miste alt dette gullet. Ja, og det gikk det egentlig med på for å beskytte både det etablerte systemet og Storbritannias økonomi. Nettopp. Reftig glad i 20-årene i USA.

Så da er vi vel ved sammenbruddet av denne her. For å minne litt på dette, tidshorisonten her er 1926-1931. Så det er ikke lang tid dette pengesystemet varte. Sammenbruddet ble i 1931. Ja.

Og det falt da etter langvarig inflasjon. Systemet ble ustabilt og sårbart for tapet tillit. Det var ikke noe tillit mellom landene. Alle drev å inflatere så mye de kunne. Foranledningen til det var jo den europeiske banken, og spesielt den banken i Østerrike, kreditanstalt, som gikk om konkurs først. Og Frankrike som prøvde å cashe inn punn for guld.

og det kunne ikke England leve med, så til slutt måtte de gå av guldstandarden. I september 1931, og en uke etterpå, så gjorde Norge det samme. Ja, og sammen med de aller fleste andre europeiske land. Absolutt, absolutt.

Da er vi over på fase 4, fluktuerende fiatvalutaer. Det er på en måte fase 1 med fluktuerende fiatvalutaer. Vi kommer tilbake til det. Denne epoken, om man kan kalle det det, var det fra 1931 til 1945, så heller ikke denne var spesielt langvarig. Det Rothbard kanskje ville kalt duct tape, et duct tape-system. Hva er det å si om denne perioden?

Som han beskriver så var det en periode med monetært kaos i Europa. Lite håp om å gå tilbake til en gullstandard. Som du var enig på, det var flytende valutakurser, devalueringer, valutakontroll, handelsbarriere,

Lite internasjonal handel, investeringer stoppet opp. Sånn jeg leser dette, dette er fiat-valutaer på en måte. I Europa, rene fiat-valutaer. Dette er første gang vi ser dette, og dermed er valutaens verdi bare relativt til andre valutaer. Det er det flytende. Akkurat som i dag. Ja, akkurat som i dag. USA var jo på gullestandarden til 1933-1937.

Og så i mars-april så ble det jo amerikaner, da var jo dollaren til gull 20,67 dollar, og så ble folk bedt om å levere inn gullet. Executive Order 6102 som er kjent for mange i hvert fall.

De gjorde det. Hvis de ikke leverte inn gullet, det ble forbudt å eie gull, så var det enten fengsel eller bot. Og like etterpå devaluerte de dollaren til 35 dollar per unse. Det var det faktisk. Utrolig nok var det forbudt å eie gull. Det var forbudt å eie det jeg kaller ekte penger i 40 år, frem til 1974-75.

Ja, og en av de tingene jeg synes er interessant med dette kapittlet er at ofte så sier man jo sånn, hvis man skal forstå verden i dag, så må man lese og kunne sin historie. Historien er ikke sånn at ting gjentar seg, men det rimer ofte da. Og Rothbard sier at denne epoken her ble preget av at internasjonal handel og investering stoppet opp, og økonomisk samhandling ble erstattet av...

statlig styrte bytteavtaler mellom land og dette skapte da økonomisk og monetær rivalisering og for å ta litt sånn den perioden vi har levd i da, den fiat epoken fra 70-tallet til i dag så har vi jo hatt frihandelsavtaler som ikke er helt frie, det er alltid noen unntak og sånn, men relativt frihandelsavtaler

Men nå med Trump så ser jeg at kanskje er vi på vei tilbake til der hvor hvert land er for seg, og at handelsavtaler skal forhandles bilateralt og sånne ting. Og det er vel derfor norske politikere roper på at vi må bli med i EU-blokka, fordi ...

Da står vi sterkere. Ja, ikke sant? Man står litt sterkere i forhandlinger hvis man er en milliard folk versus fire millioner, seks millioner er vel kanskje oppi nå. Fire, det tror jeg, lenger siden. Da er det snakk om, jeg leser ikke så mye nyheter de siste dagene, er det snakk om fra mandag av at det blir lagt 25 prosent tariff på diverse varer og diverse land? Er det ikke det det siste jeg leste?

Det kan godt være det siste du leste. Jeg må innrømme at jeg heller ikke følger dette nøye. Jeg har en litt sånn holdning til verden, at jeg prøver bare å bruke energi på de problemer jeg kan løse. Resten må jeg nesten bare ta på strak arm.

Og det er sånn jeg egentlig forholder meg litt til usikkerhet også. I alle fall usikkerhet som jeg ikke kan påvirke. Venter og ser. Prøver å forstå hva som skjer. Tenker, kan jeg gjøre noe med det? Hvis svaret er nei, så bruker jeg ikke så mye tid på det. Og jeg har egentlig funnet ut at hva er det man kan gjøre som individ i en usikker verden? Man kan sørge for å ha det greit økonomisk. Ikke være for gjeldsbønden.

Ja, alt i oppsiden ha hagle og hermetikk. Ja, jeg gjør alle tingene der før det var i prinsippet. Ja, så du lytter på å unnskylde meg for å ikke følge med fra dag til dag på hva som skjer i nyheten. Men i alle fall, det er interessant da. Det kan hende at vi nå står på starten av det her igjen. Ikke sant? Nå er vi kanskje under casp av at internasjonal handel og

Og at det blir litt mer sånn rivalisering mellom land igjen. Med mindre Trump egentlig nå bare rasler med sablene, han er jo kjent for det. Det er han det er for å få folk...

Enten for å få det til foranleggssporet, eller for å få det til å vike unna sånn at USA får det som de vil. Men det er jo i så fall også rivalisering mellom land. Definitivt. Og mitt neste punkt, det neste jeg har skrevet her, det er at, skal vi se, Cordell Hull, utenriksminister, utenriksminister, skal vi se, det må vel ha vært i USA, eller? Ja, i USA, ja. Ja.

at disse økonomiske problemene som var forårsaket av denne fluktuerende valutamåten å gjøre ting på, og det var en av hovedårsakene til 2. verdenskrig. Det ble avhengig av Rothbard. USA gikk delvis av guldstandarden, som du sa. Ja.

Dette visste jeg faktisk ikke. Jeg trodde det gikk helt av gullstandarden. Det gjorde de for privatpersoner, akkurat som i England på 20-tallet. Men så står det at han skriver at de hadde en særegen form for gullstandard etter 1933, hvor litt sånn som Bretton Woods, at dollaren var innløsbar i gull for utenlandske stater og sentralbanker. Det var jo også Bretton Woods fra 44-71. Det visste ikke jeg faktisk.

Nei, det står at de bunnet gullet, altså bandt gullet til en fast kurs på 35 dollar per unse, og at det var bunnet for utenlandske sentralbanker. Jeg er litt usikker på hvordan dette systemet fungerte, men det

fungerte ikke så veldig lenge dette heller. Det fungerte 14 år eller noe sånt. Så jeg har notert meg at han kritiserer Milton Friedman litt. Det synes jeg var morsomt da. Milton Friedman tilhører vel Chicago-skolen? Det der måtte jeg slå opp. Jeg har jo lest om både Chicago-skolen og monetaristene.

Men det jeg fant ut var at Chicago-skolen, den så i dagens lys på 1930-tallet, de stod også for fri markeder, så lite statlige intervensjoner som mulig. Men så var det Milton Friedman som utviklet det videre til det jeg tenker på som monetarismen, hvor han sa at statens rolle er også å kontrollere pengemengden.

Ja, det skal være fri markeder, så lite mulig statlig innblanding som det går an, men de skal også regulere pengemengden. Monetarister er jo tilhengere av fiatpenger, de mener fiatpenger er helt greit, men du må bare regulere pengemengden. I begynnelsen hadde han sagt at det er helt fint med en økning i pengemengden på 4-5%.

I året. I året. Milton Friedman. Og så senere endret han mening og landet på at det var tilstrekkelig med halvannen prosent økning i pengen per år. Men det måtte jo da i en lov stemples eller hva de driver med.

Og det er også interessant med tanke på at gullmengden øker 1,5 prosent i året, det samme som han mente at fiatpengemengden som de var tilgjengelige av skulle øke mer per år. Ja, og Rothbard da kritiserer jo dette synet til Milton Friedman, fordi han mener at det er å gi staten too much credit, på en måte, fordi det man gjør når man sier at staten skal

ha muligheten til å inflatere pengemengden, så må man nødvendigvis ha et naivt håp, tro, om at statene ikke kommer til å misbruke den. Tenk deg hvem som helst som sitter med en pengepresse hjemme i stua, liksom. Står der. Hvilken person vil ikke bruke den? Selvfølgelig vil man det. Selvfølgelig vil man det. Ja.

Så det er det man sier, eller Rothbard sier, Milton Friedman vil gi en pengemaskin til alle myndighetene i verden. Det funker ikke. Vi vet jo det, ikke sant? Det vet vi jo så indelig godt nå siden 1971. Ja. Den perioden...

Så hva skal man si var lærdommen fra 30-tallet? Jeg har skrevet noen stikkord her. Det oppstod kaos. Det oppstod kaos, pluss at veldig mye gull fløt. Gull flyter jo dit hvor det blir godt behandlet, og det var jo også det som skjedde i denne perioden. Det fløt fra Europa til USA. Så konklusjonen på perioden var jo dette enda neste fase med Bretton Woods, hvor USA kom ut av 2. verdenskrig,

som kallet en seire og med alt gullet i hermetegn. Den som har gullet, den setter reglene. Den setter reglene, og USA kom ut på andre siden av denne krigen og så hva altså pengesystemet var, så de satt seg egentlig foran. De ønsket å endre pengesystemet.

Og dermed så kommer vi til Bretton Woods. Hvis ikke du har noen flere kommentarer, da går vi videre til Bretton Woods. Den nye guldvekstingsstandarden har jeg skrevet. Dette er altså fase 5. Ja. Bretton Woods-systemet, etablert i 1944 av USA, ratifisert i 1945, hvor formålet er å skape en stabil internasjonal pengeorden etter andre verdenskrig. Systemet var en variant av guldvekstingsstandarden.

Men nå med dollaren som den eneste nøkkelvalutaen, i stedet for det tidligere brittiske punnet. Så da var dollaren knyttet til gull med 35 dollar per unse, men det var kun for utenlandske sentralbanker. Det var ikke for private borgere.

Alle andre valutaer var knyttet til dollaren. Så da dette var i gang, så startet USA en politikk med kontinuerlig inflasjon. Og det gjorde de rett og slett fordi det var mye rom for å ekspandere pengemengden uten umiddelbare konsekvenser. Mens andre land, de førte en mye hardere pengepolitikk.

som gjorde at USA etter hvert tapte relativt til disse landene. Vestutsplansveit, Frankrike og Italia. Det gjorde jo dollaren overvurdert. De trykket mye mer overvurdert i forhold til disse hard money-landene, som du nevnte, og gull. Og det skjønte de europeiske landene igjen, de du nevnte. Og de begynte å blutåmme det. De likte ikke å bare kunne sitte og skulle sitte på disse dollarene.

Så de begynte jo da å veksle inn i gull, sakte men sikkert, fra 50-tallet. Og så var det først over på 60-tallet at de virkelig skjøt fart. Nettopp, ikke sant? Dollarne de holdt i hånden, disse andre landene, ble mindre og mindre verdt. De ville heller ha gull. Så de vekslet dem, og Frankrike var vel en av de mer høylytte i denne debatten. Og de...

advarte lenge da USA om å misbruke denne posisjonen som de hadde. Nettopp. Og som du sier, det ble vekslet inn over en lav sko, og så prøvde vel USA egentlig å forsøke å presse de europeiske landene til å ikke innløse dollar i gull. Men det gjorde det, og til slutt så innhentet de økonomiske realitetene USA. Og dermed så...

begynner sprekken i Bretton Woods å bli større og større, fram til kollapset i 68. Yes. Og Frankrike var en sånn foregangsland. Du hadde jo Charles de Gaulle, og så hadde han en rådgiver som het Jacques Røff. Kan ikke fransk, så jeg tror det var greit å si det på den måten. Og de var halvmannis og det holdt. Det er jo en utrolig berømt tale av Charles de Gaulle fra 1965.

The Criterion Speech, hvor han stiller spørsmålet hvilket kriterie skal vi bruke for å ha en verdensvaluta? Jo, det finnes bare et kriterie, og det er gull som en nøytral valuta. Og de sendte jo da på slutten av 60-tallet krigsskip, dette har dere kanskje hørt, krigsskip til USA med dollar for å få gull hjem. Men det er, og da jeg la ut en artikkel på nettsiden min for et par måneder siden av en analytiker, som har skrevet om Frankrike i denne perioden.

De gjorde ikke bare det. De hadde en egen operasjon som var hemmelig. I alt så sendte de 126 fly frem og tilbake for å hente gull, og 44 skip for å hente gull. Det var en enorm operasjon for å hente hjem da. 3300 tonn gull. De var pist, for å si det mildt. Ja, de skulle ha penger sendt tilbake. De skulle ha ekte penger. Her var det ikke noe tillit å snakke om.

Jeg har skrevet noen sånne der, hva er hovedpoenget med denne her? Hovedpoenget var Bretton Woods-systemet var dømt til å feile, fordi USA trykket penger uten begrensninger. Dermed så ble dollarene, som alle de andre landene har holdt, mindre verdt, og dermed så mistet de tilliten til dollaren. Og dermed så rakner systemet. Da er det et lite kapittel om selve oppløsningen av Bretton Woods. Hva har du...

Er du på fase nummer... Fase nummer 6. Fase nummer 6. Så det er 68-71. Det kan hende vi har vært innom det meste her. Det er noen detaljer her, selvfølgelig. Det er noen ting der som er interessant, og det er at en ting han heller ikke skriver om, igjen det er ikke kritikk, men jeg synes det er verdt å nevne, det ble opprettet noe som heter London Gold Pool i 1961. For dette problemet med å holde...

Prisen på gull rundt 35, det var jo viktig, for det var det Bretton Woods-avtalen gikk ut på. Jeg husker ikke hvor mange land det var, 7-8 land som var med i London Gold Pool, og jobben deres var å gjøre gull tilgjengelig, slik at de kunne selge gull hvis gullprisen var over 35, og kjøpe tilbake hvis den var under 35. Rett og slett, de skulle manipulere gullprisen til å holde seg der hvor Bretton Woods-avtalen skulle være. Ref at gullprisen...

Den dag i dag blir manipulert og har vært det i mange år. De holdt på den gangen, og det sprakk den gangen også, og det sprakk i 1968. Og dette var London Gold Pool, var det det du kalte den? Ja. Det var tjengelig for privatpersoner, HTPC og andre institusjoner? Nei, det var bare en avtale mellom 7-8 land om at de skulle holde gullprisen på 35 dollar. De merket jo sprekken i systemet her, og at presset på den prisen gikk var opp.

Så hvis prisen var over 35, så skulle landene selge guld for å dytte den ned til 35 og kjøpe hvis prisen var under 35. Ja, dette er en form for pegging av prisen. Dette gjør man jo i flytende valutakurser også. Ikke sant? Det er interessant, fra dette kapittelet så har jeg skrevet at sentralbanker og regjeringssjefer de forpliktet seg til å ikke kjøpe guld, kjøpe eller selge guld på det åpne markedet.

Så det jeg lurte på der var om kursen på det åpne markedet fluktuerte. Det var derfor jeg spurte om denne polen, fordi

Ja, om det rett og slett var to gullmarkeder, et for sentralbanken og regjeringen, og et for vanlige folk, hvor prisen var greit. Ja, sånn forstå, men det var jo det som skjedde etter 1968, da London Gold Pool sprakk, eller ble lagt ned, så ble det det som han kaller et two-tier gold market. Du fikk det frie gullmarkedet, og det offisielle markedet for statens sentralbanker, hvor kursen var 35, den var...

Uansett hva de frie markedene måtte si at den var, så var den mellom disse landene 35 dollar. Two-tier gold market. Det stemmer, ja. Og dette to-system-nivået var dømt og feilet.

Definitivt. Prøver å kødde med det frie markedet og si at de tar feil, vi har rett. Det slår jo alltid feil. Ja, så det som skjedde var at gullprisen steg voldsomt. Og igjen mistet verden tilliten til dollaren som resultat. Dollaren som var prøvd og forsøkte å bli pegga mot 3-5 dollar per unse. Ja, ja.

Det var en interessant, litt mer teknisk kapittel, synes jeg. Det var litt mye detaljer her. Det var det. Men det er jo også interessant hvis vi begynner å snakke om Keynesianere, og det han kaller propapirøkonomer, Rothbard kaller de det. De var jo sikre på at guld skulle forsvinne ut av systemet.

De var «papir er greia, det nye monetære idealet». Ja, det her har jeg også notert meg. Og det er ikke så rart på en måte at de tenkte det, fordi de tenkte vel at gull, det er jo... Altså hvis man bare sier at papir er penger, så er det jo papiret som har verdi. Gullet var bare en sånn medium. Det var en dum gul stein på en måte,

Så nå er det papirsmeler. Så de trodde jo virkelig at gullprisen kom til å kollapse, til kanskje den industrielle nytteverdien av å lage smykker eller noe sånt. Ja, som de sa var 10 dollar. Men du må huske på at dette her er jo da, dette er Keynesianere, kanskje montarister, som hadde gått den skolen. Østerrikerne var jo sjøvet ut i kullen, sagt med sikkerhet her. Ettersom årene gikk, så ble jo den østerriske skolen mer og mer obskur i deres øyne.

Dette har vi kontroll på makroekonomi, det var jo et nytt fag. Vi er eksperter, vi har studert dette, vi kan dette, vi trenger ikke gull lenger. Vi har kontroll. Nettopp, og sånn her er det jo i dag også. Helt riktig. Egentlig, når Robert Ness sier sånn «Bitcoin har ikke noe verdi», så har han et forklaringsproblem, for det frie markedet synes at «Bitcoin har verdi».

Men det samme problemet har han hvis han skal prøve å forklare gull. For av samme grunner burde han også synes at gull heller ikke har noe verdi, utover industriell nytteverdi. Men hva er det? 90 prosent av prisen på gull er monetært premium? Mesteparten kan ikke forklares med noe annet enn at folk bruker det som et verdieoppvaringsobjekt. På samme måte som bitcoin, egentlig.

Og hvis på en måte økonomiutdanningen ikke klarer å forklare et problem, eller klarer å forklare et fenomen som finnes i verden, så er det kanskje noe galt med utdanningen din, og ikke med teorien. Jeg er helt enig, du har avfeiert noe og ikke hatt et svar på hvorfor, eller forklaring på hvorfor du har avfeiert noe, det er jo...

Det har du tapt da. Toppen av er å si at verden stemmer ikke med teorien min, så da er verden feil. Ja, det er jo det de forsåvidt sier. Ikke at Østerrike ikke har tatt feil av ting, men en viss ydmykhet i møte med virkeligheten bør man kanskje ha. Jeg vet ikke om jeg har så mye mer til dette kapittelet. Jeg tror vi har vært inne på det viktigste, Håkon. Skal vi gå på fase 7, slutten på Bretton Woods.

Da går vi altså over igjen på fluktuerende fiat-volutter, og det var det i alle fall ikke så veldig lenge. Det var fra august til desember 1971. Det var jo den famøse talen til Nixon i 1971, 15. august 1971, hvor han beskyldte utlendingene for å drive spekulasjon mot dollaren, og sa at nå skal vi midlertidig ta dollaren av gull. Det der er jo alltid interessant, jeg tror vi har snakket om det før.

Alt statene sier som er midlertidig blir permanent. Det som skjedde den datoen er jo at vi gikk inn i det største finansielle eksperimentet i verdenshistorien, som vi fortsatt lever med i dag. Ja, og så det jeg ser at jeg har notert her, det er at for første gang i historien så er vi på en ren fiatstandard. Hele verden? Hele verden.

Jeg tror jeg nevnte i et tidligere kapittel at dette er en ren fiat-valuta, men på et eller annet vis var nok dette knyttet til gull tidligere. For her står det tydelig at dette er første gang at det ikke var noen tilknytning mot gull. Det har jo vært land tidligere som har hatt papirpenger, mens andre land har hatt backing av gull eller sølv. Men det er første gang at hele verden har vært uten backing av gull.

noen ting. Jeg har skrevet en hev med konsekvenser her, som Rothbard peker på. Frykt for valutabaserte handelsblokkader. Land konkurrerte om å devaluere valutene sine for å øke konkurransekraften. Det ble økonomisk krigføring mellom land, som sikkert går på mer enn bare devalueringer nå.

sammenbrudd i internasjonale handel og investeringer som kunne føre til en ny global depresjon. Det var på en måte slutten av denne perioden, dette forsøket på å frikople seg helt, august til desember 1971. Konsekvensene ble de tingene jeg nettopp sa, og igjen for å prøve å gjenopprette internasjonal orden, så tok USA initiativ til det som kalles da

Smithsonian Agreement. Det var i 71. Hvor målet var å komme tilbake på faste valutakurser, men da uten gull. Ja. Og så da sa Nixon, dette er den viktigste monetære avtalen i verdenshistorien. Store ord. Den avtalen, eller den perioden varte jo bare litt over et år, som du var inne på til å begynne med.

Ja, altså den viktigste avtalen i verdenshistorien, det var altså et internasjonalt monetært system som varte i litt over et år. Ja. Det har jeg også notert meg. Ja, det var en misslykket mellomløsning. Et forsøk på å vare faste valutakurser uten at det egentlig var noen reelle forankring i gul.

Så det man prøvde på var å etablere faste valutakurser. Med et svingingsbånd? Med et svingingsbånd. USA som vanlig devaluerte dollaren, og dermed innhentet de økonomiske realitetene dette systemet ganske raskt, og det kollapset i mars 1973. Dette markerte den endelige overgangen til systemet vi har i dag, med flytende valutakurser.

Hvor da valutene ikke lenger er bunnet til gull, eller har en fast kurs. Bare flytende kurs. Da er vi over på fas 9. Fra 1973 til... Og så står det et spørsmålstein bak. Dette systemet har vært en stund. Det har vært en stund. Det har vært alt for lenge. Det var det vi snakket om før vi begynte. Det sies i hvert fall at monetære system har en gjennomsnittlig levetid på typ 30-40 år, har jeg hørt. Vi er på overtid.

Man kan jo si at det med flytende valutakurser, det er i hvert fall en form for, det er litt friere marked enn når man skal prøve å manipulere i forhold til gullmengde og pengemengde og sånne ting. Nå er det egentlig bare den relative pengemengden mellom land som avgjør valutakurser. Alle land inflaterer jo, i hvert fall i Vesten, pengene tilnærmet likt.

Ja, i Vesten. De som inflaterer mer, ta Zimbabwe eller Argentina og sånn, de opplever sterk devaluering av sin valuta. Det knekker til slutt. Så man prøver å inflatere omtrent likt, sånn at kurset

kursene er omtrent like og så er det jo masse valutasksperter og det her er jeg fullt med på folk som prøver å forstå hva som gjør kronen sterkere og svakere har ikke peiling, de aner jo ikke de har kastet kortene opp nå han der Andresen, eller hva han heter hvilken da, Krølltoppen? ja, Krølltoppen, han er morsom han er morsom

Jeg har jobbet med dette i 35 år, jeg har ikke peiling på hva som skjer med den norske kronen. Det er et ærlig svar fra han. Ja, etter at jeg har prøvd å predikere noen ganger, så gikk han vel lei av å ta feil i retningen kronerkursen. Vi får komme oss, hva sier Rothbard om denne perioden?

Ja, ok. USA devaluerte jo da dollaren til 42 dollar per ounce. Og interessant nok, det er det samme som, jeg vet ikke om vi kommer til det etterpå, men det er det samme som gullet. Det gullet USA sier at de har, det er det samme kursen som det står vurdert til på balansen til USA i dag, 42 dollar.

Jeg følger deg ikke helt. Sier du at kursen til amerikanske dollar på 41... Nei, ok. Gullreservene til USA, de sier at de har 8100 tonn. Først så devaluerte de dollaren, eller de revolverte gullprisen i 1973 til 42 dollar per ounce. Den har stått seg nå fra 1973 til i dag. Altså den står bokført i balansen til...

til 42 dollar den dag i dag. Ja, det er interessant. Og det er jo det de snakker om nå, en revaluering av guldreservene til USA fra 42 dollar til et eller annet. Det er jo det de snakker om, og så er det noen som sier kanskje de revaluerer til dagens guldpris, eller kanskje de revaluerer enda høyere for å kunne kvitte seg med noe å gjelde seg i.

Jeg vet ikke helt om jeg forstår disse regnskapsprinsippene. Hvorfor skulle man ikke bare gå for det gullprisen er i dag? Det der er klart, nå tror jeg vi mister litt rom på det siste delen her, sånn vi kan komme tilbake kanskje. Det er noe som heter en gold revaluation account, og dette er kun bokføring, og jeg tror ikke jeg klarer å forklare det godt nok enda. Jeg tror ikke jeg har skjønt helt hvordan bokføringen foregår.

Men hvis nok er det ganske enkelt, de kan revålere guldprisen fra 42 til dagens pris. Det vil ha en effekt på balansen deres på typ 800 millioner dollar, og de har 36 billioner dollar i el. Det hjelper ingenting. Så det er derfor de ekspertene, som kan mye mer om dette enn, i hvert fall det som skjer i USA, kan mye mer enn meg, spekulerer om de kommer til å revålere guldprisen til...

30 000 dollar. Som er høyere enn det den er på markedet i dag. Ja, nå er den litt under 3 000 dollar. Da vil denne gold revaluation accounten, og dette er kun en bokføring, da vil den gi dem masse... Da vil de kunne få mye cash som gjør at de kan slette noe av gjeldet sin.

Og som sagt, jeg klarer ikke å forklare det, men jeg bare vet at det er sånn det fungerer, basically. Ja, det er interessant. Jeg skjønner ikke hvordan det kan fungere, fordi noen må gi dem cash. Nei, jo, det kan være Fed. Jeg er ikke helt sikker på dette her. Ja, det er jo ikke sånn det er ren pengeprinting. Men på Treasury sin balanse, så er det kun at de flytter på noen tal på begge sider av balansen.

Men da skjønner jeg det. Så man gir seg selv lov til å printe mer i den forstanden at man sier Fed, nå er dette gullet verdt det vi sier det er verdt, nå må dere kjøpe det, print penger for oss, og så kvitter det seg med gjelden. Men det er jo egentlig bare å printe ekstremt mye penger. Resultatet er jo en verdiløs dollar. Du devalverer dollaren. Revalvering av gullprisen er jo det samme som en devalvering av dollaren.

Så da er jo, hvis noen går og legger seg fredag og våkner mandag, og det skjer i løpet av helgen, så er pengene vært kanskje 10% av hva det var på mandag sammenlignet med fredag. Den dagen, hvis sånt skjer. Ja, blir vi...

Det er en mulig måte i hvert fall. Du vet hva, jeg foreslår at vi sparer denne samtalen her etter vi er ferdige med dette kapittelet. Fordi vi hadde egentlig en veldig interessant diskusjon før vi gikk på her som vi kanskje kunne komme litt tilbake til. Ja, kjør på. For å tease litteren litt da. Er vi på vei inn i en ny fase nå? Kommer pengesystemet vi har i dag til å falle? Jeg lar den henge der, og så kommer vi tilbake til den gangen.

denne diskusjonen. Ja, så vi er altså over på flykt og gjerne valutakurser. Alle fortsatte med inflasjonspolitikk, mens USA var egentlig en av de dårligste i klassen. De inflaterte mer enn andre, så de tapte verdi mot den tyske marken, den sveitsiske frangen og den japanske jennen. Ja, og dette er litt sånn der, Friedman heier på dette da.

og syntes at dette var bra, fordi hvis USA devaluerte, så styrket det eksportindustrien. Men det skapte en del problemer også. Fortsatt var Tyskland og Schweiz litt mer hard money, og de aksepterte ikke at valutaen deres ble sterkere og sterkere på bekostning av eksportbedriftene sine. Så inflasjonen i USA førte til høye priser på import,

og amerikanske forbrukere de led mens eksportindustrien de koster seg det er jo litt som egentlig i Norge nå også når kronekursen blir høy

Når utenlandsvaluta blir dyrt for oss, så trives jo eksportbedriftene, mens forbrukerne lider. Og så usikkerheten rundt disse fiat-valutene, ifølge Rothbard, så skapte det også økonomisk kaos. Og det ble tydelig da dollaren stupte i 1973, juni. Så dette leder egentlig litt opp til...

Ja, opp til noe som han ikke hadde sett før verdenshistorien. Det man opplevde her var den største inflasjonskrisen som verden noensinne har sett i fredstid. Og det her mener Rothbard, da gikk jeg til følge.

At systemet er laget sånn. Nå er du etter 1973, perioden etter. Ja, da ser man fremover. Så verden mistet tilliten til Fiat-systemet, men i stedet for å vende tilbake til guldstandarden, så forsøkte verdens levedre å sentralisere pengepolitikken enda mer. Det var liksom svaret på denne heftige inflasjonen.

Så man etablerte, ja, man hadde blant annet planer om en verdensvaluta av en slag. Det skjedde jo aldri. Nei, Special Drawing Rights, som det kalles, SDR. Ja, har du noe å si om det? Nei, ikke annet enn at det var noe som ble diskutert på 60-tallet, eller det var da det kom på banen, som skulle bli styrt av en verdensreservebank. Ja.

Og så etter hvert så kom det da euron, som representerer en sentralisering av valuta i Europa. Og så ble det en mye mer koordinering mellom de ulike sentralbankenes land, litt sånn sentralbanksamarbeid for å sørge for at man har inflatert omtrent likt.

Og det har jo egentlig ført til perioder med stabilitet og perioder med ustabilitet, og noen ganger klarer de det, og andre ganger ikke, frem til i dag. Det er vel kanskje ikke så mye mer å si om dette kapittlet, men til slutt så kommer Rothbard med noen spådommer, og de tenker jeg kan være verdt å reflektere rundt.

Så han skrev jo disse spådommene i 1963, var det det? Nei, da ble boka skrevet, og så må jo nødvendigvis i siste kapitlet være skrevet etter. Etterpå, men la oss si at det var på 70-tallet. Begynnelsen av 70-tallet, ja. Ja, at han skrev disse spådommene, skal vi se. Så han sier en ting, han skriver «Uten en retur til guldstandarden vil verden pendle mellom flytene og faste valutakurser».

begge systemene ville ha alvorlige problemer. Og det har han jo egentlig ikke fått rett i. Vi har ikke gått tilbake til faste valutakurser igjen. Det feilet jo spektakulært tidligere.

Jeg vet ikke hvor viktig det er, men jeg bare synes det er morsomt at han kom med noen spådommer, og den traff ikke. Det der kan man jo diskutere, det er jo en poddkast i seg selv. Nå har vi levd med økningen i pengemengden. Hvis du ser siden 1971, så har økningen i pengemengden i Norge vært 8,5-9% per år.

Ja, eller litt avhengig av når man begynner å måle fra. Fra 1971? Ja, det er mulig. 68 prosent, vet ikke. Jeg har regnet på det, jeg har gravt på det. Da tror jeg at du har bedre oversikt. Og så i 1980, så la du om KPI, den reelle inflasjonen er høyere enn den man ser, den lønnen justeresetter. Det er jo en reell tap av kjøpekraft her.

Hvorfor har folk gjeld? Jo, fordi man tar opp i kjøpekraft. Det er jo svaret. Så vi står jo ved et skille hvor dette gjeldskorthuset vi lever med nå, på et eller annet tidspunkt så må det jo rase. I Norge er det privatpersonene som har gjeldet, i andre land så er det jo statene som har gjeldet.

Jeg så en sammenligning mellom Norge og Sverige der, at der er det, ikke sant, staten har gjeldet, mens befolkningen har spart mye mer. I Sverige? Ja, i Sverige. Ja, så de har formuer på bok da. Og det virker som om det nesten er en sånn inversregel om at hvis staten har mer penger, så er befolkningen forgjeldet og omvendt.

det skal jeg prate med noen som kan mer om enn det jeg kan men det var det jeg tenkte da jeg leste det i hvert fall det var interessant da

Ja, altså det er ingen tvil. Da jeg forberedte meg til denne episoden, så sparret jeg litt med Chachy T.P. Også spurte jeg da om disse spådommene til Rothbard, hadde han rett i disse? Også spurte jeg litt sånn, mens misforstyrrelsen... Jeg husker ikke, i alle fall endte jeg opp med å spørre Chachy T.P. om USA kunne...

kunne betale tilbake gjelden her og sånn, og da sier han bare sånn, nei jo, det var i forbindelse med om USA nå skal betale tilbake eller Trump har jo sånn tvil om USA skal tilbakebetale all statsgjelden

Og så spurte jeg Chetitby litt om dette, og amerikansk statssel omtales jo som den risikofrie remten. Av alle du låner penger til, så er du sikkerst på at USA betaler. Men nå er jo ikke det helt sikkert lenger da.

på grunn av disse uttalesene til Trump og det vil ha enorme konsekvenser for hele valutasystemet vårt hvis de nå sier at de ikke skal gjøre det da

I den forbindelsen spurte jeg Chachitby om dette, og Chachitby sier ganske enkelt at USA aldri kommer til å betale tilbake uansett. Spørsmålet er om de klarer å omrullere og betjene rentene. Det synes jeg var interessant. Han får rett en dag Rothbard i spådommen om at

som jeg har notert meg her, at vi må gå tilbake til frie penger. Så har vi hatt en diskusjon om hvorvidt det er gull eller bitcoin, eller begge deler. Men vi må i hvert fall fjerne staten fra den monetære scene, skriver han. Og det er jeg så hjertens enige i. Det må skje, om det kommer til å skje, det kan man jo...

Det vet vi ikke. Ja, han sier altså at hvis man fortsetter med dagens system, så vil det føre til økonomisk sambrudd etter økonomisk sambrudd. Det vil føre til handelskriger og eventuelt hyperinflasjon. Og det får han nok kanskje rett til. Men jeg må jo si at det systemet vi har hatt siden 71, det har nok holdt lenger, tror jeg, enn Rothbard trodde. Definitivt. Ja.

For vi har ikke opplevd økonomisk sammenbrudd i den forstand. Vi har jo hatt finanskriser og sånn, men man har alltid klart å printe penger og baila ut og sørge for at dette her, at korthuset holder sammen da. Ja.

Handelskriger har det jo ikke vært så mye av, inntil nå. Potensielt, ja. Potensielt. Ja, det begynner å bli ganske sikkert, synes jeg nå, at vi kommer til å se tariffer og...

mer handelskrig fremover. Og så den eventuelle hyperinflasjonen har vi jo sett i noen land som har inflatert høyere mer enn andre, men ikke så mye i Vesten. Kanskje ikke noen eksempel jeg kommer på. Altså man har jo hatt noen land historisk som har gjort det, men det har ikke vært veldig fremtredende, i hvert fall ikke i min levetid. Nei. Det er jo noe med det der at det vi...

Jeg er sikker på at det kommer noe rundt neste sving. Det er noe der. Vi som har lest litt østerrisk økonomi, vi som skjønner pengesystemet, hvertfall kaller det godt nok da, skjønner jo at det kommer noe rundt en eller annen sving her. Problemet er bare at det er ikke så mange som gjør det. Det er ikke så mange som vil forstå det. Og det er jo det jeg ønsker å oppnå med det jeg driver med, at si til folk at selv om du ikke ser det, så betyr det ikke at det ikke er der. Det betyr ikke at det ikke kommer.

Hvis jeg skal reflektere hvorfor folk ikke synes dette er interessant, hvordan folk på Charlie Chaplin kunne diskutere pengepolitikk med Churchill,

Så er det fordi at alle disse duct tapingene av det internasjonale systemet vi har i dag har gjort systemet mer komplekst, som gjør at det å sette seg inn i det virker ekstremt vanskelig. Og det gir jo ingen motivasjon til å sette seg inn i det. Og det jeg merker på jobben er at alle sier at økonomi er så vanskelig.

Jeg er jo ikke økonom, så jeg skjønner egentlig ikke dette. Det er jo det de har klart å åpne, at de som kan økonomi, det er Andreasen, og de regner på det, og de står på TV, de har på dress eller kjørt, og de uttaler seg, og egentlig skjønner man ingenting, bortsett fra kanskje fasiten om at de tror renta skal opp 0,3-5 prosentpoeng for det de regner på.

De stoler på ekspertene da. Da blir det et ekspertvelde på en eller annen måte. Ja, og nødvendigvis må det jo bli det hvis man gjør systemet mer og mer komplekst. Nettopp. Men da har man også gjort sin egen befolkning dummere på en måte. Ja, helt enig. Det er ikke så komplisert. De aller fleste skjønner husholdningsbudsjettet. Det kommer penger inn, man har noen utgifter, og på slutt av måneden bør man helst gå i null eller overskudd på en måte.

Så enkelt virker det ikke på makronivå lenger. Jeg har også notert meg at Rothbard sier at tilliten til dollaren kan måles i verdien på guldprisen.

Det skriver han så. Han anser gull som penger. Ja, du er enig. Så det betyr at jo lavere gullprisen er, jo høyere er tilliten til dollar, og jo høyere gullprisen er, jo mindre er tilliten. Definitivt. Den er barometer på tilliten til dollar, definitivt. Det er jo ikke uten grunn at det har vært en sånn anti-gull-propagandakampanje nå i ...

I hvert fall 54 år og egentlig lenger enn det. De vil ha gull og sølv ut av folks bevissthet. Det er ikke noe, det betyr ikke noe, det er gammeldags, du kan ikke spise det. Mens realiteten er jo at det er jo ikke gullprisen som stiger, det er dollaren som taper seg, eller krona som taper seg relativt til gull. Det er jo den riktige måten vi må både snu verden tilbake på rett selv da. Sånn man skal se det. Ja.

Ja, sånn ser jo bitcoinere da også. De måler verden i bitcoin de siste 15-16 årene. Det er alt gratis. Mer eller mindre. Det er kanskje litt urettferdig å måle fra null, men det ser jo ganske bra ut om man bare måler de siste 10 årene også.

Ja, jeg tror det er noe i det. For bitcoiner som ikke følger med på gullprisen, nå er det gullprisen i all time high. Ikke etter i går og i dag, men omtrent. Ja, fordi akkurat nå til Lyttre har det vært sjokk i omtrent alle aktueva klasser etter

etter å bli klart at Trump kommer til å gå for tariffer opp i 25 prosent. Dette ser vi fra denne historien, dette advarer Rothbard mot. Sånne tariffer og sånne ting er ikke bra. Samtidig har det en intern logikk sett fra USAs synspunkt.

Det er et par ting som er viktige i krig. En av dem er industriell kapasitet. Siden krigen lenger har devaluert sin egen dollar og outsourcet det det har av industri, så handler det om hvor fort du klarer å produsere et krigsskip.

Da tenker jeg krigen med Kina. Hvis Kina kan produsere 50 for hvert du kan produsere ett av, da har du tapt den krigen. Det samme gjelder logistikk. Ekstremt viktig krig. Hvis du må reise 50 dager lenger fordi du ikke kan reise gjennom Panama-kanalen, så er slaget over innen du kommer fram. Det er sånne realpolitik- punkter som jeg ser...

Det er min analyse i USA nå. Nå må de...

Hvis de skal beholde sin makt i verden, så er det nødt til å ha industri. Da er det en slags logikk i å innføre tariffer, for da lønner det seg relativt å produsere internt i USA. De er jo komplette avhengige av Kina for å produsere sine militære våpen. Det har de jo sagt selv, den nye administrasjonen. Sånn kan de ikke ha det.

Nei, fra et sikkerhetsperspektiv. De kan ikke la fienden produsere våpenene. Kanskje ikke komponentene i hvert fall. Ja, da var vi egentlig gjennom denne boken.

Før vi går, jeg har lyst til å diskutere litt videre, litt andre ting da, men har du lyst til å si noe om denne boken avslutningsvis? Innledningsvis i denne episoden så sa du hvor mye denne boken betydde for deg, men har du noen avsluttende ord? Jeg har lyst til å oversette den til norsk. Jeg har vært i kontakt med Mises-instituttet, og de gitt meg til atelse til å oversette den til norsk. Ingen royalties, ingenting noen vei. For jeg mener boka er...

er viktig. Vi snakket jo om det, jeg husker ikke hvilken episode det er. Det handler jo om temaet, hva er penger, som dere bitcoiner har opptatt av. Hvis vi er mange nok som forstår det, så tror jeg vi kan, det er liksom det som sitter på min måte, det er det som kan redde oss, jo flere som forstår det. Det har jeg lyst til å gjøre. Jeg mener boka er viktig, den forandrer mitt liv, som jeg har sagt. Den er ikke så lang,

Den er jo spekket med poeng. Ludvig von Mises hadde jo hatt denne her til gjennomlesning og bare sa yes, you nailed it. Så jeg håper jo at det er... Ja, også må jeg si at den er også tilgjengelig på lydbok.

Hvor da? Jeg hører ikke på lydbøker, men hva heter disse? Audible for eksempel. Jeg tror det. Jeg så i hvert fall det på Mises side, der ligger det to eller tre sånne forskjellige lydbøk greier, hvor man kan betale en slik og en ting for å lese den. Kanskje til og med gratis, for alt jeg vet. Så ikke kjøp den av meg, hør den på lydbok.

Ja, podcastlyttere hører gjerne på lyd. Det er veldig bra. La oss komme tilbake til det vi snakket om før vi gikk på luften. Debatten for to dager siden var en hev med økonomer og finanseksperter som var kalt inn for å diskutere Trumps uttalser om at det er ikke sikkert USA kommer til å betale tilbake all gjeld. Kort fortalt, jeg var litt imponist da.

hele verdenssystemet, hele det økonomiske systemet hviler på en ting, og det er at USA betaler gjeld sin. Det er verdens viktigste aktiva klasse. Det er det. Og nå er det så tvil fra Trump om de skal betale tilbake gjelden. Og det finnes mange forskjellige scenarier på hvordan de

kan på en måte sno seg unna å betale den. Den mest sannsynlige som ble nevnt i debatten, det er at alle som har lån, de får nye lånepapirer, hvor de sier at de skal få det samme som de lånte til USA nominelt, men de får det gjennom 100 år. Da har de allerede inflatert vekk hele verdien, så det er en måte USA kan sno seg unna å betale tilbake.

Og så er spørsmålet sånn, fordi det her kommer jo, var det noe vi lærte av denne historien vi nettopp leste da, så er det at andre land kommer ikke til å godta det. Eller vi kommer i hvert fall til å være sinte på det. Det kan hende at vi må godta akkurat det, men det kommer til å oppstå et nytt globalt regime hva gjelder penger. Som i kjølvannet der, man stod ikke på USA lenger. USA tok stjal egentlig penger.

Hvordan står det til med tilliten til dollaren? Jeg vil lene meg litt på Loftbard. Han sier at en måte å måle den på er i gullpris, og jeg vil også argumentere for bitcoinpris. Både bitcoin og gull er fortsatt høy. Bitcoin har falt litt de siste dagene, og gull også. Bitcoin har på en måte gått parabolisk i 16 år.

og gull er også voldsomt på vei opp. Så ok, hvis det er et parameter på tillit til dollaren, så er det ikke tilliten så veldig høy. Et annet parameter som jeg vil trykke frem, det er forskjellen mellom det korte og de lange remtene i USA. Så de lange er da definert som 30 år, altså obligasjoner som har en 30 års løpetid, versus de korte, som kan være noen måneder til et år og sånn, tre år. Der har det blitt en

Der har det blitt en uoverensstemmelse. Så prisen på å låne langt for USA, det vil si, ja, det her blir jo komplisert. Rentene på lang statssel i USA er høyere enn kort statssel.

Og det indikerer at de som låner penger til USA på 30 år pluss løpetid, de vil ha bedre betalt enn de som låner kort. Og det er fordi de ser økt risiko. Så det er på en måte en parameter å holde øye med. Det skjedde veldig uvanlig at Fed satte ned rentene for litt siden, og det påvirket de korte rentene, men det påvirket ikke de lange rentene, fordi de rentene fastsettes i markedet.

Som betyr at for eksempel folk som har boliglån i USA, så har ikke noen reduksjon i rentene. For det er ofte lange renter. Så her er det flere faktorer som tyder på at tilliten til dollaren er på vikende front.

Har du lyst til å assosiere fritt? Ja, men det har den forlåtet vært ganske lenge. Kina har vel egentlig ikke kjøpt amerikanske statsobligasjoner siden 2014. De har til og med solgt unna noe. Ja, hvis de har gjort noe, eller de har solgt, og hva har de gjort med det? De har ikke egentlig kjøpt kull, de har solgt dollar. Japan har jo vært en av de to største lånmøtene

Giverne har sine interne problemer og må beskytte sin egen valutakurs. Så der har du en kjøper som er borte. De er jo på desperat jakt etter kjøpere til sin statsgjeld. Og Fed kan ikke monetisere all den gjelden. Hvor mye er det de eier i dag? 30-40 prosent av gjelden til den amerikanske staten er det jo Fed som har kjøpt.

Selvfølgelig kan du monetisere 100%, men det betyr jo bare at da er USA ut av den internasjonale lånearena. Hvis tilliten svekkes ytterligere, så vil jo flere enn disse landene selge amerikanske statsorganisasjoner, og da får du en voldsom renteoppgang i USA.

Og den vil jo smitte over på andre vestlige land, selvfølgelig. Det var det her som egentlig var gjenstand for debatt. Hva er det som skjer? Fordi Trump har da kommet med den uttalsen om at det er ikke sikkert at vi skal betale tilbake

er det reflektert i markedet for statsobligasjoner? Svaret på det er forbi nei. Nei, overhodet ikke. Rentene faller jo det faktisk nå. Ja, og det er, og jeg har hørt da på Tida penger med Pete Warren, og jeg har hørt han og Sverre diskutere dette her og sånn, og de har diskutert, han har jo vært gjennom noen finanskriser, og har på en måte vært på tradingdesker og rundt om under kriser da, hvor man i ettertid ikke helt, hvor mange ikke kan ha forstått at

hvorfor reagerte markedet så sent? Hvorfor tok det tre uker før den første bevegelsen kom etter nyheten og så videre? Og han peker på at man blir lammet da. Alle blir lammet, og så sier de sånn, nei, vi skal ikke være det første som selger.

vi ser hva de andre gjør. Og så gjør alle det, og dermed så kommer denne tregheten. Så vi får se da, det er på ingen måte gitt at det her går ned nærmere hjem nå, men som de sa på debatten, det er over null prosent sannsynlig. Ja. Og det er, ja. Men jeg har lyst til å si en ting til dette her, og det er at

Det skjer jo så utrolig mye der borte med denne administrasjonen, og hvor lenge har det vært? Litt over en måned har de holdt på. Det føles ut som et år. Ikke sant? Og det har jo skjedd så utrolig mye. Og plutselig, ikke minst, og det er poenget mitt her nå, i stedet for å diskutere en sak, tror jeg vi skal prøve å se ting litt mer i sammenheng. For hva har de også gjort der borte? Plutselig har gull fått et kjempefokus i USA. Ja.

LNBA i London, det flyter gull fra den råvarebørsen til Comex i New York, USA. Og det kan være snakk om nå på så kort tid, bare en måned, kan det være snakk om 2000 tonn gull. Er det mye lite? Ja, det er kjempemye, fordi årlig gullutvinning tilsvarer ca. 3500 tonn. Hvem er kjøperne?

Og så spekuleres det i, og dette vil jeg påstå er kvalifiserte spekulasjoner. Comix er jo en råvarebørs, egentlig en sånn, ja, en derivatbørs, hvor det settes en papirpris på gull. Det var aldri meningen at de kan kjøpe og selge futures, da.

Og det var aldri meningen at man skulle stå til levering på disse kontraktene, man skulle gå for cash settlement som det heter, det vil si at man enten selger før utløpsdato, eller ved utløpsdato så får man da cash tilbake. Ikke den fysiske varen. Det er noen som har prøvd dette på Comex før, å stå til levering. Hunt Brothers på 80-tallet, de kornet jo sølvmarkedet i USA, kjøpte jo nesten opp alt sølv som var. Da endret Comex reglene,

sånn at de fikk stoppet hele greia. Hvis det hadde vært en lignende aktør nå, som hadde stått til levering på Comex, så ville de ha endret reglene for å beskytte seg selv og markedet sitt. Men det gjør de ikke. Så spekulasjonene går ut på at her er det enten Fed, US Treasury eller en proxy, altså en, det kan være en boligbank, en boligbank er da en av de store bankene i USA som også driver med trading i eddermetaller, på vegne av Fed eller staten,

at en av disse tre aktørene står til levering. Og da kan ikke Comex endre reglene, de tør ikke, kan ikke endre reglene. Hva skjer? Hvorfor er det plutselig da fokus på gull i Vesten også? Nå har jo Østen kjøpt gull, det er Østlige sentralbankene som kjøpt gull med begge hender i 15, nei nå er det 16 år, og plutselig USA. Og det snakkes om audit av Fort Knox, Elon Musk snakker om det, Trump snakker om det,

Vi snakker om å gjøre live show som bare vil være for show. Det er jo ikke noe ordentlig. Hvis vi skal vite at gullet er der, så må det være en ordentlig åndighet som koster noen millioner dollar. Hvis gullet ikke var der i utgangspunktet, så er det en redningsaksjon på gang for å få gullet ditt før en åndighet. Og hvis det er det som skjer, så ...

tror jeg de har andre planer som går utover bare å snakke om gjeld av seg, men at de også vurderer å gjøre noe med gull. Jeg har jo ikke peiling. Dette er ting jeg plukket opp fra folk som kvalifiserte spekulasjoner. Men det skjer noe på gullfronten her også som er verdt å ta med seg, verdt å følge med på. Og det snakkes om en revalvering av gull. Igjen kvalifiserte spekulasjoner.

Finansministeren har vært ute og snakket om å monetisere US balance sheet, og så sa han etterpå da det ble spekulert i markedet om at oi, nå skal han revaluere gull. Og så måtte han gå ut etterpå og si at nei, det var ikke det jeg mente. Men det er jo egentlig ikke noe annet han kan monetisere på den balansen. De kan selge noen nasjonalparker, de kan selge noen bygg og sånn. Men det gir dem liksom også...

En milliard dollar, det månner ikke. Det eneste som månner er å gjøre noe med gull og gullprisen, og jeg tror poenget mitt er, husker jeg, jeg tror jeg drømte om det forrige uke, at tilliten til dollaren er så tynslig for å gjenopprette tilliten til dollaren. Dere er muligens uenige med meg, men jeg tror at jeg er nødt til å gjøre noe med gull for å gjenopprette tilliten til dollaren.

Om det er en gullstandard, eller om det er en gullbacket statsobligasjon med løpetid på 50 år, det vet jeg ikke. Men jeg tror det er det de må gjøre for å få plass ved det multipolare bordet. For de har jo innrømmet at de har skjønt at den unipolare hegemoniske verden er over. Mark Ruby har jo innrømmet det. Så nå gjelder det å få plass ved det store multipolare bordet. Det tror jeg er det som skjer.

Det er interessant. Jeg har hørt om at folk tar guld til levering. Det hørte jeg om for noen uker siden. Ja, dette har pågått i tre-fire uker. Ja, og da var det ikke helt klart hvem som var kjøperne. Det er fortsatt ikke klart. Nei.

Men det er en interessant spekulering da, at det kan være sentralbankene eller det kan være myndighetene som gjør det. Ja, for ellers ville KMX endret reglene altså. Men altså da har vi egentlig, da er det noen smartinger som skjønner hva som skjer i hvert fall. At her er det, her er på en måte det økonomiske systemet som vi kjenner i dag, det er på hell.

Og jeg tror, jeg mener at det gir mening da, at man kjøper en gull som sentralbank i USA. Jeg tror ikke, bitcoin er for smalt og for lite anerkjent i verden og så videre. Så selv om bitcoinere tenker at det er bitcoin, det må nok gå 10, 15, 20 og 30 år til før bitcoin er stort nok til å kunne betjene hele verden.

Jeg vet ikke om du fikk med deg det, men tjekkiske sentralbanksjefen har introdusert et forslag om at sentralbanken i Tjekka skal kunne kjøpe bitcoin for 5% av reservene sine. Jeg så det, og så ble det nedstemt. Ja, eller det ble introdusert et alternativt forslag, for det første forslaget var veldig sånn, ja, det skal vi gjøre. Det andre forslaget var å vurdere...

studere det det tror jeg mener jeg gikk gjennom så jeg tror han trakk seg på grunn av offentlig at det ble litt het for han jeg tror jeg så at det var en annen sentralbank også som sa det samme jeg husker ikke hvilken det burde jeg ha sett kanskje du har rett jeg vet ikke

Nei, men jeg tror det er ting i emningen. Og det er liksom med fare for dette har folk sagt i 30 år og sånn, men jeg synes jeg ser tegnet på at vi er på hel ved dagens system. Og jeg tror du har rett at hvis USA skal ha en plass rundt bordet etter egentlig å ha misbrukt alles tillit i alle år, så må de på en måte gjøre noe for å øke den tilliten. Ja, gullbacking et eller annet.

Jeg tror det er det eneste de kan gjøre. Og jeg tviler, dette blir jo ikke pent, en revolvering av guld til la oss si fra 3000 dollar til 30 000, det er umiddelbar hyperinflasjon. Jeg tror ikke de kan gjøre det på den måten, for da våkner man opp med nesten ikke noe kjøpekraft igjen dagen etterpå, eller helgen etterpå. Men det er mulig det er sånn det må gjøres, at de må bare gjennom en skikkelig krise. Vi også,

Vi blir jo påvirket. Krona er jo derivat av dollaren. Ja, for de som holder valuta. Jeg har snakket med økonomer som er himmel med øynene når jeg sier sånn bitcoin og har penger og sånn, fordi alle vet jo at valuta er jo ikke et sted man skal oppbevare verdier.

Det skal bare brukes og ha høyest mulig omløpshastighet, og alle som holder det er idioter. Men det er nå fortsatt ganske mange som holder verdier i valuta. Mange enheter, mange bedrifter og sånn, har ikke lov til å... Altså, de må ha cash-balanse. De kan bare investere opp til så og så mye i andre typer aktiver. For hvis ikke så... Det er jo noen reguleringer som sier at...

Hvis så og så mye verdiene er i andre aktiver, så blir det plutselig finansinstitusjoner. Så det er mye verdier som kommer til å forsvinne over natta. For moroskyld, helt på slutten, skal vi komme en spådom?

Skal vi prøve oss på hvor lang tid det tar før vi er over på et nytt regime? Jeg lar meg ikke lure, Håkon. Jeg har jobbet i finans i over 20 år, og jobbet sammen med spåmenn.

Andreasen, han krølltoppen, han er jo en spåmann. Jeg mener jo at den type folk burde løpt rundt med spådomshatt og spådomskappe. Og så skal vi se hvor alvorlig vi hadde tatt dem da. Nå tar vi det alvorlig fordi de løper rundt i dress og bruker fine ord. De gutta tar alltid feil.

Det er det ene ting jeg har lært etter å jobbe her i finansbransjen. Jeg kan være med på retningen, men jeg vil ikke være med oss på ... Ikke timingen? Nei, jeg kan være med i retningen på at vi går inn i noe. Det kommer til å være store omveltninger, tror jeg. Ser det ut som når du ser en farta ...

Det de holder på med i USA, både med Dodge, med det som skjer med gull, Fort Knox og Comex og amerikansk statihjel, det er jo en rasende fart. Det er mulig å følge, eller få med seg alt som skjer, og skjønne sammenhengene. Noe stort kommer til å skje, det tror jeg. Kanskje ikke i år, kanskje 2026. Der var jeg på spåd, men noe mer enn det vil jeg ikke strekke meg.

Da er det over til deg. Jeg skal prøve da. Jeg føler det er noe relativt umiddelbart som skjer, men når jeg tenker relativt umiddelbart, så tenker jeg sånn, inni ti neste årene. Det er så langt jeg vil strekke meg, for jeg er ikke noe god på å spå. Jeg er helt enig, retning er lettere, timing umulig. Man skal aldri undervurdere hvor motiverte folk er til å putte ny duct tape på systemet som er

helt til det ikke holder lenger helt til det må endre det det er et godt poeng her kommer ingenting, tror jeg, til å skje frivillig det skjer av nødvendighet ok, du, da er vi ferdig med bokserien vår tusen hjertelig takk for at du har stilt opp og brukt så mye tid på oss takk for meg, Håkon det har vært kjempehyggelig og nyttig for meg også

Da ønsker jeg deg lykke til med alle videre prosjekter med Mises institutt og oversetting av bok og guldsag og grafer på nett og blogg. Folk må gå og lese bloggen din eller der du publiserer artiklene. Hvor finner du deg? Det er på gullapenger.no. Jeg har ikke hatt tid til å skrive så mye egne artikler i det siste, men jeg legger ut andres artikler også som jeg mener er bra.

Da må det være en fortsatt god helg. Takk like mye. Ses vi. Hei da.