Du har valgt destinasjon: Sogndal. Du vil ankomme bestemmelsesstedet om 4 timer og 40 minutter. I forrige episode satte jeg meg i bilen og ventet kursen nordøst fra Bergen. Og så er det altså Sogndal, den idylliske, vestlandske saftbygda jakten har ledet meg til.
denne jakten min på å forstå hva som egentlig skjedde 8. mars 2021. I Sogndal skal jeg nemlig møte en som forhåpentlig kan hjelpe meg med å forstå enda mer av aksjonærbrevet til Røkke. Og kanskje kan han også hjelpe oss med å oppklare noe av denne oppstandelsen som vi har møtt på rundt strømbruken til bitcoins viktige
men kompliserte "proof of work" konsensusmekanisme. Bak rattet dukker det opp flere og flere tegn på at jeg er i ferd med å nærme meg Sogndal. For selv om jeg er spent på intervjuet som ligger foran meg, og blir sittende og tenker en del på spørsmålene jeg skal stille, så er det ikke mulig å overse hvordan det vestlandske landskapet endrer seg. Det er som om at fjordene åpner seg opp.
og at de omkringliggende fjellene på en måte lager en slags stille kulisse til hele det spektakulære landskapet. Og i tillegg så begynner det å dukke opp flere og flere epletrær langs veien. Jeg vurderer om jeg skal stoppe ved vannkanten for å ta inn utsikten og den beroligende atmosfæren. Men før jeg vet ordet av det, så ruver det plutselig et gedigent fotballstadion foran meg.
Stadionet med sine høye tribuner og flombelysning bryter fullstendig med det nasjonalromantiske landskapet rundt meg. Jeg har altså kommet inn til Sogndal.
Og nå gjenstår det kun en kort kjøretur på små snirklete bygdeveier før jeg kommer til en eplegård. Du har ankommet bestemmelsestedet. En sånn eplegård som mange kanskje ser for seg når de tenker på Sogndal. Og det er på denne gården at jeg skal snakke med en som jeg håper kan gi oss noen svar.
Jeg er tørst etter den lange turen min.
Men etter at forskeren har fått i meg et stort glass egenprodusert øppeljus fra gården sin, så kan jeg endelig begynne å spørre ham litt ut om hans reaksjon på Røkkes bitcoin-aksjonærbrev. Ja, det var jo mildt sagt overraskende for de fleste når den nyheten,
kom på 8. mars kvinnedagen og sier om det var tilfeldig eller noe. Han har laget noe mer bak, det er ikke godt å si, men det kom nok så mye bomber på de fleste. Fordi ingen hadde sett for seg at en av de kanskje mest kjente næringslivslidene i Norge, kan vi si han er mest kjent, og en av de mektigste også, skulle omfavne bitcoin så til deg gradet
I aksjonærbrevet var det de færre som hadde sett for seg. Det var definitivt en bullisj case for bitcoin. Det kan vi trygt si.
For egentlig var det jo bare et av de mest merke i innholdet i brevet ellers, altså beskrivelsen av både hvordan Røkke fikk sansen for bitcoin og synet på viareutvikling, og ikke minst argumentasjonen mot den enorme energibruken, så det er
så har det vært en heftig og er en heftig debatt. Det kan si da, i øyeblikket kan si da, folk først trekker frem når de skal, når de er i negativ tid i bitcoin, da. Det største problemet med bitcoin for mange er strømforbruket. Men da hadde jo ikke en grei oppsummering og argument laget
Det første argumentet var, jeg hadde en tripunktslista. Det første punktet var at hvis bitcoin-kursen går til null, slik nesten alle økonomer er enige om at den skal, altså vanlige økonomer, så er det vel ikke noe problem. Da vil litt av det løses selv. Problem solgt, rett og slett, uten å gjøre noe som helst.
Det andre argumentet er et scenario der bitcoin gradvis tjekker over for gull, og blir det digitale gullet, erstatter da en god del av gullet. Og utvinning av gull er jo...
Både energi krever vi an det, men også det er jo en miljøversting av dimensjoner. Det er virkelig noe av det verste vi driver med av gruvedrift, er utvinning av guld. Det er lite som forurenser meg, og her er det ikke mye snakk om fornybar energi. Så det er ganske ille.
Og det siste argumentet var hvis bitcoin lever opp til mange sin forventning og rett og slett blir det dominerende pengesystemet på et eller annet nivå, om det da er nasjonalt, men det kan være flere nivåer her da, uten at det kom klart. Så er det jo klart at da har bitcoin fått en så viktig posisjon at nytten langt overgår kostnaden med for eksempel energi.
Så, på den ene siden så kan det hende at bitcoin er en boble som vil sprekke og så forsvinne helt av seg selv. Eller, på den andre siden så kan det hende at bitcoin er verdt sin vekt i strøm og vel så det, enten som et digitalt og miljøvennlig gull, eller som en helt ny monetær infrastruktur.
Og uansett hvilket av narrativene som ender opp med å materialisere seg, så beroliger altså Røkke oss med at vi kan bare legge bekymringene våre til side og la bitcoin gjøre sin egen greie. Hvis Røkke og andre med ham hadde tatt feil om bitcoin, og strømbruken bare er sløseri, så ville problemet forsvinne helt av seg selv når boblen til slutt sprekker.
Har jeg kjørt hele denne lange veien til Sogndal på jaktene til svar, og så var det hele tiden så enkelt. For sikkerhetsskyld så la jeg opptakeren fortsette å gå, for det kan jo tenkes at det er enda mer til bitcoins strømforbruk enn som så.
Det kan argumenteres for at bitcoin kan være positivt for klima og ikke minst en pådriver for utbygging av fornybar energi.
Og det er fordi bitcoin-graving vil kunne subsidiere utbygging av ny fornybar energi. Fornybar energi i form av vind eller sol er alt nå den billigste tilgjengelige energien på jordkloden. Og bitcoin-graving søker alltid etter den billigste energien. Enormt hard konkurranse.
Du må ha låg strømpris for i hele tikk å være konkurransedyktig. Du vil alltid lete et billigst mulig energi. Så kan det også fungere som et slags batteri og rett og slett stabilisere elektrisitetsnettet. Det har mange ikke tenkt på når vi snakker om elektrisitet.
transformasjon til fornybar energi og mer bedrekraftig energisamfunn, det er jo at du skal ikke ha stor andel fornybar energi i form av sol og vind før problemet melder seg. Det er nok å ha 30-40% så begynner du å få problem, fordi det er jo ikke stabil energi vi snakker om her. De veksler solceller opplagt veldig
Jeg har jo et tak med solceller her, og akkurat nå produserer jeg ikke det mye, for nå er det kveld og det er mørkt, og da ser jeg seg selv. Men vindet er også ustabilt. Når det er vind stille, så er det null energi. Og da betyr det at et elektrisitetsnett med store mengder
fornybar energi med vind og sol må ha en ganske omfattende basiskjelde i form av gass. Vasskraft kan jo være der de har det, men ofte er det jo gass.
eller fossile brennstoff som blir den basiskjelden, eller atomkraft kan jo selvsagt overvære det. Selv i Texas har de kommet langt med å bruke bitcoin. En mening fabrikker lastbalanserende i nettverket. Da vil jeg si at de som driver aktiviteten, de inngår i en kontrakt med myndighetene,
at de skal gi fra seg strøm hvis det er stor etterspørsel ellers i samfunnet, ellers i Texas. For eksempel uventet kulde eller hetebølge, ting som skaper plutselig stor etterspørsel, da gir de fra seg, de slår av maskinen, gir fra seg strømmen. Proof of work er en metode som er slik at du kan
I motsettning til de meste andre kraftkrevende industrier, så kan den slås på på så kort tid. Og slås på uten at du har tapt noe annet enn muligheten for å vinne nye bitcoin. Men da får du jo kompensert delvis, eller fullt og helt gjennom avtalen med myndighetene. Så dermed er bitcoingraving i Texas en viktig lastbalanserende aktivitet.
Det heter demand response i fagspråket. Da kan vi nok også føre oss til andre plasser. Etter kort så vinn og sol teker en større og større del av energien. Nå synes jeg ting begynner å se ganske så lovende ut.
Ikke bare kan bitcoin være verdt sin vekt i strøm, men i tillegg så kan strømbruken i seg selv være både lastbalanserende og insentiverende om for utbygging av fornybar kraft. Og fornybar kraft er jo bokstavlig talt i vinden om dagen. Vi skal høre mer fra Svein snart. Men la oss først ta den korte turen tilbake til hovedstaden.
Og intervjuet jeg gjorde med Torbjørn Bull Jensen i K33. Jeg synes jo røktes oppsummering rundt de forskjellige scenariene. Enten blir det irrelevant, eller så blir det en ren store value, eller så blir det...
den dominante monetære infrastrukturen, det tar egentlig som internett, og til slutt tar over for alle informasjonsnettverk, og at kanskje bitcoin kan ta over for alle monetære nettverk, er ganske treffende og ganske spot on, det synes jeg selv egentlig har.
Jeg har jo mange ganger sagt at, og dette er mer på sånn journalister som spør om kursen, men at enten så er det ekstremt overvurdert på det nivået vi er nå, det skal til null, eller så skal vi vesentlig høyere. Det eneste jeg er sikker på er at vi skal ikke stanse akkurat der vi er nå, fordi de to optimistiske scenariene, altså da digitalt gull og eller monetær infrastruktur, man kan jo faktisk se for seg at et av de lykkes, eller begge, de er ikke gjensidig utlukkende,
vil kreve eller resultere i mye høyere verdi enn det man har i dag. Når man da ser dette opp mot mining, så er det jo mange myter rundt mining, og der synes jeg også aksjonærbrevet måtte være ganske viktig i å prøve å skape en forståelse om at det er ikke så enkelt at bitcoin koker kloden, og det er også verdiløst, for skal det til null, så blir det ikke noen mining.
Og så er det jo også disse elementene til hvordan du miner, har jo alt å si. Den kraften som er billigst er den som ikke har alternativ anvendelse. Den som er fanget bakpast skalser, og det er jo der reaksjonærbrevet starter med å peke på, i introen allerede hvis jeg ikke husker feil. Og den kraften er jo kraft som ellers går til å spille, og spesielt hvis den er fornybar, eller enda bedre, som man nå faktisk ser i større skala,
er for eksempel naturgass som tidligere ble ventilert av sammetan, men som nå brenner og blir mindre forurensende, så kan det faktisk være sånn at bitcoin mining reduserer klimaavtrykket. Effekten på samfunnet er helt avhengig av hvordan den industrien vokser fram i praksis, og ikke et sånn teoretisk argument om at hvis du bruker x antall kilowatt, så må det forurense. Det er en åpenbar sannhet, men som mange har vært motvillige til å lytte på,
Men jeg tror det var ganske mange som var villige til å sette seg ned og begynne å tenke når en så respektert industriell aktør som Røkke, da med backingen av Aker, gikk ut og sa disse tingene. Så det var ikke noe nytt eller revolusjonerende i argumentene, men stemmen som sa det fikk flere til å tenke. Jeg vet ikke med deg, men nå begynner jeg å bli ganske oppglødd her jeg sitter.
For gravingen kan altså gi insentiv og lastbalanse for vindkraft, men Torbjørn han drar inn enda en mulighet her, nemlig at gravingen kan bidra til at metangass som ville ha blitt sluppet rett ut i atmosfæren, i stedet ender sine dager som strøm til denne bitcoin-gravingen.
Vi må nesten stoppe opp litt her, fordi dette kan ha enda større implikasjoner enn hva det kanskje sånn umiddelbart høres ut til. Så for å forsøke å forstå dette med metangassen bedre, så vil jeg ta deg med på enda en liten reise her i historien vår. Og for at den reisen skal begynne, så trenger jeg at du forestiller deg en god gammeldags søppelfylling.
Se for deg dette levende mosaiket av forlatte skatter, uønskede gjenstander og råttnende søppel. Luften den er full av lukten av kompostering og forråttnelse, men også av et kor av måker som svever over det øde landskapet.
Hver dag fraktes det nye lass med søppel hit til søppelfyllingen vår. Og det er ikke bare måkene som har dette som sin lekeplass. Det har nemlig også en enorm armé av anaerobe bakterier. Og når disse bakteriene forsyner seg av søppelet vårt den ene veien, så kommer det ting ut den andre veien.
En av disse tingene som kommer ut, det er CH4. Eller metangass da. Og du begynner helt sikkert å bli vant til å høre mye om hvordan CO2 som når atmosfæren vår blir til et slags drivhus som forårsaker oppvarming av planeten. Men CH4 har du kanskje ikke hørt så mye om. Vel, CH4 som når atmosfæren vår, den blir etter hvert omgjort til CO2 der oppe.
Men før CH4 blir til CO2, så anslås den å ha en drivuseffekt som er rundt 200 ganger kraftigere enn CO2. Og med tanke på at CH4 etter hvert omdannes til CO2, så estimeres det at CH4-utslipp totalt sett gir en 80 ganger kraftigere drivuseffekt enn hva rene CO2-utslipp har.
Og dersom du kanskje ikke er så opptatt av hva som skjer oppe i atmosfæren vår, så kan det likevel være verdt å tenke litt videre på denne svært potente CH4-gassen.
På alt for mange søppelfyllinger rundt omkring i verden, så er det nemlig ikke bare måker og anaerobe bakterier som livnærer seg. Her er det nemlig også mennesker. Mennesker som av fattigdom ledes til søppelfyllingene, hvor de er på jakt etter ting og materialer som de kan selge for å livnære seg.
For disse menneskene innebærer CH4 respiratoriske sykdommer og infeksjoner. Nå som reisen vår til søppelfyllingen begynner å bli litt mørk, så begynner kanskje du å lure på: Hvorfor snakker vi i det hele tatt om søppelfyllinger egentlig? En grunn til det er at søppelfyllinger er en ganske stor kilde til metangass.
Faktisk så er søppelfyllinger etter jordbruket den nest største kilden til metangassutslipp i verden. En annen grunn er at metangassen er lettere enn luft, og hvis man ikke gjør noe med den, så stiger all den metangassen som hver dag produseres på søppelfyllinger rundt omkring i hele verden oppover og oppover.
Til den til slutt havner det stedet hvor Greta Thunberg ikke vil ha den. I Norge og i Europa for øvrig så har vi lover og reguleringer som bidrar til at metangassen samles og brennes, ofte i en prosess som kalles fakling. Men fakling det er en krevende prosess, og det anslås at selv med fakling så når 9% av metangassen atmosfæren.
I deler av verden som ikke ligger i Europa, hvor man ikke har lover som regulerer metanutslipp, så er man avhengig av at forbrenningen av metangassen ikke gir et stort økonomisk tap. Og da tenker du kanskje at det burde være enkelt å bare koble dampturbiner til forbrenningsanlegg, og vips, så har vi salgbar strøm. Men realiteten er ofte litt mer komplisert enn den enkle forklaringen vi ønsker.
Og her dukker det fort opp noen problemer. For det første så innebærer det å samle metangass og gjøre den om til strøm store investeringer. Og for det andre så må strømmen som skal selges nå dem som skal bruke den, gjennom et strømnett. Og disse problemene medfører altså, som vi allerede har vært inne på,
at metangass i så liten grad blir omgjort til strøm i dag at søppelfyllinger er den nest største utslippskilden av metangass. Men her har Bitcoin-graving en egenskap som kan vise seg å bli svært viktig. Som Thorbjørn nevner, så er Bitcoin-graving særlig egnet til å nyttiggjøre seg strandet energi, eller energi som er fanget bak flaskehalser.
Bitcoin-gravemaskinene har nemlig en viktig egenskap. De er veldig mobile. Du kan for eksempel fylle en konteiner med bitcoin-gravedatamaskiner, og så kan du flytte denne konteineren der hvor strømmen er. Og hvis strømmen forsvinner, eller hvis den er billigere et annet sted, så kan du flytte konteineren dit. Dermed kan du koble gravemaskinene dine på strømkilden, heller enn at strømmen må kobles på deg gjennom strømnett.
Og per 2023 så finnes det allerede tre søppelfyllinger som finansierer metanforbrenning gjennom bitcoingraving i USA. I USA alene så anslås det at rundt halvparten av søppelfyllingene slipper metangassen sin rett opp i atmosfæren, og på verdensbasis så anslås det at det slippes ut nok metangass til å drive hele bitcoin-nettverket
med sin nåværende strømbruk 1,5 ganger. Da vi la ut på turen vår mot Sogndal, så var det på en måte med en klump i magen knyttet til at bitcoingraving bruker voldsomme mengder med strøm. Hvem skulle trodd at vi ville havne her, hvor det kan se ut som at bitcoin potensielt kan bidra til å kjøle ned kloden? Nå som reisen vår til søppelfyllingen er unnagjort, så kan vi ta den korte voituren fra K33 i Vika
Over til Torkel Rogstad hos BareBitcoin for å høre litt om hva han tenker om bitcoin, strøm og strandet energi. Bitcoin forbruker til enhver tid den mengden strøm folk er villige til å betale for. Si hva du vil om å la et marked bestemme verdien til en gitt vare. Det finnes masse oppmål og mangler fra tid til han der, men det er noen gang den aller beste måten vi har til å vurdere pris og kostnad på noe.
Og så lenge folk er villige til å betale for bitcoin som blir minet, så er det åpenbart en eller annen form for verdi i de bitcoinene. Røkke skriver at enten så er bitcoin verdt ingenting, og da forsvinner strømforbruket, eller så er bitcoin noe, og da kommer bitcoin til å ha strømforbruk proporsjonalt med verdien folk tillegger bitcoin. Han er også inne på dette her, at ja, bitcoin bruker energi, men det er energi som til hvert tid kjøpes til de lokale markedsratene.
Så lenge Bitcoin ikke ber om gratis strøm fra noen, eller subsidiert strøm fra noen, så vil Bitcoin ikke under noen års denne å bruke mer strøm enn Bitcoins ferdi skulle tilsi. Noe som er interessant i dette, synes jeg, er å se, for Citi hadde jo store ambisjoner, at de skulle drive mining overalt, ikke overalt, men de skulle drive mining, og de skulle utnytte området på kloden med billig strøm.
Akkurat det der er noe Bitcoin-folk har snakket lenge om, at man skal mine på steder med innespæret energi. Og så ser man at hvor er det det mines aller mest Bitcoin nå? Det er i USA, det er spesielt i Texas. I Texas har det blitt en kjempe, kjempe Bitcoin-industri. Da skal man tenke at det er kanskje fordi i Texas har de masse olje og gass, der er det så mye strøm og så mye overflodet strøm. Men det er ikke derfor de miner så mye der. Grunnen til at de miner så mye der er fordi de har helt sinnssykke mengder vindmøller.
Det blåser mye i Texas, så det er sikkert et fint sted å ha vindmøller. Men grunnen til at alle disse vindmøllene her har blitt bygd ute i Vest-Texas, hvor det ikke bor en eneste person, er fordi staten har gitt ekstreme subsidier til å bygge disse vindmøllene her. Hvis du vil bygge vindmøller i Vest-Texas, så får du kjempebyr i lån, og du får investeringsmidler fra statlige og quasi-statlige aktører.
Så det har fått en sånn enorm overutbygging av strømproduksjon i Vest-Texas. Og det er det bitcoinminer utnytter ved å sette opp masse mining-justerer. Så hittil har ikke bitcoin utnyttet seg av, fra naturens side, steder med for mye strøm. Det har utnyttet seg av steder hvor det fra statens side er for mye strøm.
Akkurat det er det kulte med bitcoin, at bitcoin kan kanskje på noen fronter være med å prikke litt hull i slike bobler som skapes av statens unaturlige oppførsel. Men sånn sett er det ikke CITIs og Kjelling Røkkes visjon for bitcoin mining som har slått ut, selv om vi kan se noe i teksten som ligner litt på det Kjelling Røkke forutså. Røkke gjorde på en måte energispørsmålet ganske enkelt for oss. Enten så er bitcoin noe,
Eller så er bitcoin ikke noe. Men nå synes jeg på en måte at det begynner å bli litt komplisert igjen. For enten er jo bitcoin NOE. Eller så kan bitcoin være ikke noe som på en måte holdes kunstig i livet av statlige vindmøllinsentivordninger i Texas. Eller bitcoin kan være NOE som enda ikke har funnet fram til den strandede energien.
som befinner seg på søppelfullinger, i vulkaner og andre steder. Og rekker bitcoin i så fall å finne frem til denne energien før boblen sprekker? Og problemet bitcoin bare forsvinner? Er bitcoin da egentlig ikke noe? Som med Schrödingers katt så begynner jeg å bli redd for hva vi finner når vi får åpnet den boksen av potensiale bitcoin angivelig skal ha.
Kveles bitcoin sakte i denne boksen? Eller er det bare meg som nok en gang er i ferd med å gå meg vild her i alle disse spørsmålene mine? Jeg tror det kan være lurt å få konkretisert dette med strømforbruket enda mer.
Til nå har vi på en måte sluppet unna med å forklare bitcoin-graving som en prosess hvor datamaskiner gjette på tall for å gi sikkerhet og desentralitet til nettverket mot muligheten for å vinne en bitcoin-belønning. Kanskje vi kan sette den skarpe hjernen til torkel på denne saken, sånn at vi kan forstå dette med bitcoin-gravingen enda litt bedre.
Hva er egentlig bitcoin mining? Eller altså graving, enkelte. Svein Øllnes kaller det det på norsk. Det har alltid vært en liten jøkunge som mange har rett av mye kritikk mot, og kanskje enda færre har skjønt egentlig. Men det er i hvert fall en veldig energikrevende prosess. Så er det mange som stusser så fælt, hvorfor er det det krever så mye energi? Og litt sånn veldig forenklet og kort forklart, så...
setter man datamaskiner, sånn spesiallagret datamaskiner, som kun driver med bitcoin mining. Man setter disse datamaskinene til å gjette tall. Man setter det til å gjette tall, og de gjetter disse tallene til et forrykende tempo. Cirka hver tiende minutt i snitt, så lager bitcoinminerene, globalt alle bitcoinminerene ved hele verden, tilsammen, cirka hver tiende minutt, de lager det som kalles en bitcoinblokk. En bitcoinblokk, det er
en samling av ca. 2 000 bitcoin transaksjoner som på en måte er de neste gyllige bitcoin transaksjonene de bitcoin transaksjonene som har skjedd de siste 10 minutterne
Hvis en bitcoin transaksjon aldri blir inkludert i en blokk, så er ikke den bitcoin transaksjonen gyldig. Da finnes ikke den bitcoin transaksjonen. Så disse blokkene som minerne produserer, det er de som til syvende og sist bestemmer hva er det som er bitcoin transaksjoner vi alle sammen anerkjenner. Det finnes en masse andre regler for hva som er gyldig bitcoin transaksjoner, bare så det er sagt, men å bli inkludert i en mining blokk er en av de.
Så er det disse til strømforbruket, disse datamaskinene, hva er det de skal til for? For disse minerne her, det hele koker ned til at du har et problem. Du har et problem i at det sitter folk over hele kloden og prøver å finne bitcoin-blokker. Fordi hvis du finner en ny bitcoin-blokk, så blir du belønnet på masse, masse nye bitcoin. Så det er veldig lønnsomt å finne nye bitcoin-blokker. Så har du masse mennesker som sitter og jobber så hardt de kan for å finne nye bitcoin-blokker.
men du vil begrense hvor mange bitcoinblokk som finnes. Du vil begrense dem til å være kun en hvert tiende minutt i snitt. Det løser vi gjennom en sånn snedig algoritme, som sier at for å få lov til å produsere en bitcoinblokk, så må du gjette et tall. Du må gjette et helt tilfeldig tall, og det tallet må være lavt nok. Det tallet må være under et visst definert mål.
Du kan si at jeg har gjettet 7, jeg har gjettet 22, to veldig lave tall. Det er ikke fullt så enkelt. Du må gjette gjennom en omstendelig prosess som må være flere ulike steg. Du må gjette tall på en sånn måte at de blir helt tilfeldige. Og så sier jeg at du må klare å gjette tall som er under en million. Det er fryktelig vanskelig. Du må gjette helt sykt mange ganger for å klare å gjette det tallet som er under en million. Du må gjette mange, mange milliarder, milliarder, milliarder ganger.
Det er det datamaskinene gjør. De prøver å gjette rese tallene. Og hvis de gjetter riktige tall, så lager de en bitcoin-blokk og blir belønnet ut med helt ferske, rykende ferske, nye flotte, skinnende bitcoin. Og så er det denne algoritmen som styrer den produksjonen av bitcoin-blokker. Den er innrettet på en sånn måte at hvis det er flere folk som kommer til, eller flere datamaskiner som kommer til og prøver å gjette rese tallene,
så skrur den det til og gjør det enda vanskeligere, og beder om et enda lavere tall. Du må gjette enda flere ganger for å komme frem til et gyldigere, lavere nok tall. Men hvis det ikke er så mye interesse for å mine bitcoin, for eksempel hvis strømprisene øker eller bitcoin-kursen faller, så er algoritmen smart nok til å fange opp det og gjøre det lettere. Skrur tallet høyere. Det blir litt lettere å gjette et lavt nok tall.
Så dette her med å gjøre det vanskelig å finne det til riktige tallet, til høye strømforbruket, det er bitcoins måte å regulere en riktig flyt av nye bitcoinblokker. Hvis det ikke hadde vært det høye strømkravet, så hadde hvem som helst kunne produsere en ny bitcoinblokk til enhver tid. Da hadde vi blitt oversvømt av nye bitcoinblokker, og med det også oversvømt av nye bitcoin.
Du kan på mange måter se på det som kostnaden ved å ikke ha en sentralbank. Fordi i en sentralbank sitter det en person på toppen som sier at dette er reglene for å lage nye penger. Og hvis du ikke følger de reglene, så tar jeg fra deg bankkonsertsjonen din. Bitcoin har ikke det. Bitcoin har ikke en sentralbank. Bitcoin har ikke noen banker som lager nye penger. Så vi har byttet ut sentralbanksjefen med et relativt høyt strømforbruk.
Og så kan man lure på hvor mye strøm er det OK å bruke mot å bli kvitt Ida Voldenbakke? Ikke at jeg har noe personlig mot person Ida Voldenbakke, det er mer MB hun representerer, eller enda verre Jerome Powell i USA, amerikansk sentralbanksjefen. Jeg og ganske mange andre, vi mener at vi kan bruke veldig mye strøm
og samtidig helt fint rettferdiggjøre det strømforbruket, så lenge det innebærer at vi kan kvitte oss med jobbene til Ida Voldenbakke og Jerome Powell. Det er litt hardt å si. Ida Voldenbakke må kanskje, i worst case, gå rundt på dagpenger i noen uker, og tror jeg hun ikke kommer til å ha en problem med å skaffe seg en ny jobb. Rett og slett bytter vi Ida Voldenbakke med litt strømforbruk. Bitcoin mining kort oppsummert.
Med torkelsforklaring av bitcoin-gravingen ferskt i minnet, så blir jeg sittende igjen med en tanke. Og kanskje du vil bli med meg inn i enda en analogi rundt denne tanken jeg sitter med. For det kan nemlig hende at vi kan se for oss denne ganske så kompliserte bitcoin-gravingen på en litt mindre komplisert måte. Og den tanken jeg sitter med
den er at vi kan se på bitcoin-gravingen som en slags puslespill-konkurranse. Deltakerne i konkurransen, de konkurrerer om hvem som raskest kan sette sammen puslespill-brikkene, eller i overført betydning, de gyldige transaksjonene. Når puslespillet er ferdig puslet, så er det ekvivalenten til en bitcoin-blokk, og motivet som trer frem, det viser at puslespillet er riktig puslet,
Og det trengs derfor ingen dommere eller Ida Wallenbakker i konkurransen vår. Hvis det viser seg at det var noen uhyldige transaksjoner til stede, eller puslespillbiter som ikke passet inn i puslespillet, så blir jo de på en måte liggende igjen når puslespillet er ferdig og kan bare kastes. Den som puslet puslespillet først får en premie, og så blir puslespillet lagret og utstilt for ettertiden.
Og på den måten kan alle se at alt gikk rett for seg i denne konkurransen. Og nå kan neste puslespillkonkurranse med nye puslespillbrikker og nytt motiv begynne. Og denne til en hvert tid pågående puslespillkonkurransen. Den fører altså til at vi får bekreftet at puslespillbiter som er med i konkurransene er gyldige, og eventuelt så får vi få kastet ugyldige brikker.
Ingen kan komme og si at jeg foreslår at vi ikke skal ha med akkurat denne puslespillbrikken. For enten så passer den inn med de andre, eller så passer den ikke inn. Puslingen er en krevende prosess for puslerne. Litt på samme måte som at bitcoin-graving krever mye strøm.
Men det er også det som gjør oss sikre på at ingen bare har tatt med seg et ferdig puslet spill, eller et bilde av det endelige puslespill-motivet, eller eventuelt sine egne brikker. Et viktig poeng til slutt her, som Torkel også var inne på i sin forklaring, det er at puslespillkonkurransen vår er innrettet sånn at hvis det er mange deltaker i konkurransen, så blir puslespillet vanskeligere,
Og er det få deltakere, så blir puslespillet lettere. Det regulerer at puslespillkonkurransen tar ca. like lang tid hver gang. Er det mange i konkurransen, er det alltid en som er flaks, eller som er en så god pusler at vedkommende puslespiller på ca. 10 minutter, selv om det er fryktelig vanskelig. Og er det få med i konkurransen, så pusles det lette spillet også på ca. 10 minutter. Fordi det er den tiden det tar å legge brikkene sammen.
På denne måten sikres vi at det ikke blir nye vinnere hvert eneste sekund, eller omvendt at en konkurranse ender opp med å ta mange dager. I tillegg bidrar på en måte denne vanskelighetsgradsjusteringen til å regulere hvor mange som blir med i konkurransen.
Hvis det er få som er påmeldt, så vil det være flere som tar sjansen på å bli med og pusle det enkle spillet. Og omvendt, så vil jo ikke hele verdens befolkning møte opp i konkurransen. For det vil jo gi hver enkelt en mikroskopisk 8 milliardedels sjanse opp mot dette enormt vanskelige puslespillet. Og da er jo ikke sjansen og belønningen i konkurransen hvert tiden det tar å pusle.
Kun de pusslerne som anslår at deres vinnersjanse er hvert tiden konkurransen tar, vil stille opp og bruke av den verdifulle tiden sin på konkurransen. Og det er altså dem som enten har en god sjanse, eller mye tid. Akkurat dette siste poenget kan være verdt å tenke på når enkelte hevder at bitcoin ligger an til i fremtiden og trenger så mye strøm at det vil tilsvare mange ganger jordens strømproduksjon.
For på samme måte som at antallet mennesker som bruker tiden sin i pørstespillkonkurransen vår avhenger av hvor mye tid de har og hva de kan få ut av det, så bruker Bitcoin-graving til enhver tid den strømmen som noen er villige til å bruke på graving, i stedet for å bruke denne strømmen på noe annet. Og kanskje kan du på en måte relatere litt til dette her fra ditt eget liv.
I hvert fall er det sånn for min del at den tiden jeg bruker på å legge puslespill, det er tid som ikke er bedre anvendt til noe annet. Ok, la oss vende en rask tur tilbake til Sogndal, og til forskeren vår, Svein Ølnes, som kanskje kan hjelpe oss å sette gravingen i en enda bredere kontekst av sikkerhet og desentralitet. Her, 2023, så er jo...
Bitcoin vel ansvarlig for omtrent 100% av strømforbruket i kryptovaluta. For et par år siden brukte Ethereum samme metode, men gikk over til proof of stake, en annen konsensusmekanisme. Nå er jo Bitcoin så seg å leine. Men den er viktig for desentraliteten i Bitcoin som vi var inne på.
Jeg merket jo både under presentasjonen og når jeg underviser i dette at da å forklare denne delen av bitcoin er noe av det vanskeligste. Det er ikke lett når du kommer uten noe kunnskap om bitcoin å forstå dette her. Det virker ganske verkelig.
på de fleste og det er jo slik at skal du prøve å forstå bitcoin i hvert fall på et visst nivå så er du også person nødt til å gjøre en del proof of work du er nødt til å legge ned arbeid du og ikke på samme måte som bitcoin men det må legges inn i en arbeidsinnsats for å prøve å gjøre noe og forstå sammenhengene her
Proof of Work og konsensusmekanisme handler jo om sikkerhet. Det er sikkerheten i bitcoin-nettverket. Uten den, da måtte du ha en annen konsensusmekanisme. Da finnes det jo andre også. Men det er jo Proof of Work som gjør bitcoin både desentralt, men også ekstremt sikkert, slik som det har utviklet seg. Det er jo et kjent...
blokkjede trilemma, altså tre sentrale egenskaper som delvis står mot hverandre. Det er desentralitet, det er sikkerhet, og det er kapasitet eller hastighet. Her kan du bare optimalisere to av tre. Du får aldri, selv om noen poster at de har lyst, så stemmer ikke det. Du må offre en eller to
Og det er egenskapene for å få best mulig den tredje. Bitcoin offrer helt bevisst kapasitet. Bitcoin er et trekt system sammenlignet med det meste. Til fordel for maksimal desentralitet og sikkerhet.
Og så har det jo kommet løsninger etterpå for å bøte på og prøve å gjøre noe med kapasitetsutfordringer. Det er klart det er en stor utfordring i bitcoin, og flere forslag har vært oppe til diskusjon. Og det som har kommet seierende ut er jo at tankene om å flytte mesteparten av transaksjoner, i alle fall mindre transaksjoner, bort fra å hovede blokkjø. Og bruke blokkjø sitt avstemmingslag.
Omtrent på samme måte så er Norges bank sitt avstemmingssystem Mødlebankaden slik en gang i døgnet. Slik vil også bitcoin etter hvert sannsynligvis utvikle seg. Her var det en del å fordøye. I dette blokkjedetrilemmaet så offrer altså bitcoin kapasitet til fordel for sikkerhet og desentralitet. Og det etterlater oss med et stort problem.
For hvordan skal bitcoin da i møte komme den økende mengden av mennesker som hver dag strømmer til bitcoin-nettverket og vil ha sine transaksjoner inn i en av blokkene som blir gravd ca hvert tiende minutt? Når hver blokk i snitt inneholder ca 2000 transaksjoner, så gir det bitcoin-nettverket en kapasitet på opp mot 7 transaksjoner i sekunde.
Og hvis bitcoin skal bli en ny monetær infrastruktur, som Røkke foreslår, så er det ikke vanskelig å se for seg at syv transaksjoner per sekund, ja, det blir litt snaut.
Se for eksempel for deg Black Friday. Denne årlige dagen vi gitt til forbrukerfrotsing.
Der folk slåss om salgsvarene, og butikkene roper kjøp, kjøp, kjøp. Det estimeres at rundt 76 millioner amerikanere møter opp for å dra kortet denne dagen. Se nå for deg at i tillegg til den fysiske kampen om de rabatterte varene, så venter det en ny brudulje i kassen når det
når det skal avgjøres hvilke syv mennesker på verdensbasis som får lov til å betale for sine hardt tilkjempede tilbudsvarer. Hvis Black Friday allerede er en slagmark, så kan vi forestille oss hva som skjer om vi tilfører anabole steroider og klasevåpen. Det virker som om at vi står ovenfor et viktig problem her.
Og for de aller mest hardbarka cypherpunksene iblant oss, så kan det kanskje hende at det føles litt som å banne i kirken når Svein foreslår at vi skal se til Norges Banks avstemningssystem for å finne en løsning på problemet vårt. Jeg kan dessverre ikke noe om avstemningssystemet til Norges Bank, men på min telefon så har jeg en app.
Og igjen så blir nok disse cypherpunk-lytterne litt skuffet, fordi at denne appen er nemlig utviklet av nasjonens største bank DNB. Appen heter Vips, og på ett område så er denne appen ganske lik bitcoin, for den tillater meg nemlig å gjennomføre umiddelbare pengetransaksjoner. Men det er en tilleggsfunksjon som Vips har som vi skal se litt nærmere på nå.
For når Bitcoinsnakk-redaksjonen drar på hyttetur til Ål, så blir det ofte en del utlegg underveis på turen.
På forrige hyttetur la Jens Lito ut 4500 for mat på Kiwi på Gol. Selv betalte jeg 850 på Vinmonopolet. Fiat Fantastic måtte ut med 450 kroner for noen varer som jeg hadde glemt å handle inn på Kiwi. Og Høver legger ut 1800 for heiskort. I tillegg skal Jens Lito og Høver betale Fiat Fantastic for bensin og pompenger
Men det skal ikke jeg, for jeg har nemlig tatt toget. Og hadde det ikke vært for denne tilleggsfunksjonen i VIPS, så kunne det blitt en ganske omfattende jobb å drive og vipse hverandre hver gang noen la ut noe. Og i tillegg så ville det blitt en god del transaksjoner. Du har sikkert allerede forstått hvilken tilleggsfunksjon det er jeg sikter til. Den heter nemlig oppgjør, og den hjelper oss med en avregning. Samme alt på slutten av hytteturen.
så trenger vi kun å sende 3 enkle VIPPS transaksjoner fordelt på alle 4 i redaksjonen.
Gjennom å holde et separat fortløpende regnskap utover den mer omstendelige VIPs-avstemningen, så har noe sånt som 15 brutto transaksjoner blitt til 3 netto transaksjoner. Vi i Bitcoinsnakk redaksjonen har da spart en masse tid på avregning og VIPsing, og i tillegg så har også DNB spart et for oss ukjent beløp ved at transaksjonene reduseres.
Og dette er nok et beløp som de helt sikkert hadde funnet en måte å tjene inn igjen fra oss gjennom å ha oss som kunder eller brukere av tjenesten. Men det blir en litt annen sak igjen. På samme måte som at det er ressurskrevende å kringkaste alle potensielle VIPs-transaksjoner i stedet for å ha et fortløpende VIPs-oppgjør, er altså det å få en transaksjon skrevet inn i en bitcoin-blokk en ganske så omstemmelig prosess. Hva er en VIP-transaksjon?
Hvis vi nå vender tilbake til denne Black Friday-slagmarken vår, så kan vi altså se for oss at det ville blitt mer overkommelig dersom hele Black Friday på en måte hadde vært en stor hyttetur.
Altså at i stedet for at hver enkelt Black Friday shopper måtte vente til at de er en av syv som får sin transaksjon inn i en blokk, så kan deres Black Friday-handel heller være en del av et større oppgjør av transaksjoner frem og tilbake.
mellom den handlende, butikkene, andre Black Friday handlende, de som betaler lønnen til Black Friday handlerne, som gir energinefordringer hos butikkene, osv. Da kan vi se for oss at hele dette enorme oppgjøret bare trengs å avregnes en enkel gang i blokkkjeden når det er behov for det. For eksempel i det Black Friday salget er over. Og da kan det hende at over 76 millioner potensielle transaksjoner på blokkkjeden
i stedet bare blir til noen få tusen netto transaksjoner. Kanskje kan vi begynne å tenke at en transaksjon på blokkkjeden ikke skal være en transaksjon som når vi vipser noen eller drar kortet. Kanskje skal det heller anses som en avstemning eller et oppgjør av en hel batch av transaksjoner.
Dette er jo en kjempegod tanke, og det løser jo på mange måter problemet vårt. Men så begynner et spørsmål å melde seg. Tillater dette sikre og desentraliserte bitcoin-nettverket en slags oppgjørstilleggsfunksjon?
La oss vende tilbake til Svein her. Kapasitetsutfordringen har jo ført til flere forslag. Det første forslaget var jo den enkleste metoden, det var jo å øke blokkstørrelsen. Det er jo en kjempeenkel metode.
Endring i bitcoin-programvaren, men samtidig ville han hatt en del negative følger. Det har vært en kjempesvær diskusjon i flere år.
August 2017 og de som argumenterte for større blokker de tapte den diskusjonen den kampen og bitcoin behilte den fysiske grensen på en megabyte siden det ble gjort litt hack litt triks som gjorde at på en måte fikk fikk øka uten å øka hvis jeg kan si noe slikt da øka uten å øka den
reelle størrelsen i programkoden da. Når Svein snakker om å øke blokkstørrelsen, så innebærer dette altså enkelt og greit at hver blokk har mer plass, hvilket gir plass til flere transaksjoner. Det er på en måte en enkel endring av koden, og hvis den hadde fått konsensus blant alle som har en kopi av bitcoinblokkkjeden,
så kunne denne blitt implementert og økt hastigheten og kapasiteten til bitcoin-nettverket noe. Men det ville altså ha skjedd på bekostning av desentralitet og sikkerhet, og behovet for økt kapasitet og hastighet ville nok ha meldt seg ganske så raskt igjen. For de fleste som er i bitcoin-miljøet er det ganske åpenbart at det å endre på blokkstørrelsen er en farlig, for ikke å si meningsløs, vei å gå.
muligens litt som i uttrykket å pisse i buksa for å holde seg varm. Likevel har dette forslaget om å øke blokkstørrelsen, som Svein henviser til, vært et helt eget, brivende og splittende kapittel i bitcoins historie, som nå er kjent som blokkstørrelseskrigen. Det skal vi komme tilbake til i en annen historie i serien vår. Men så nevner Svein altså en annen ting.
Rundt den samme tiden som blokkstørrelseskrigen så ble det gjort det Svein kaller en liten hack som økte blokkstørrelsen uten å øke den. Og denne hacken, den var ikke et ondsinnet hackerangrep. Det var rett og slett en oppdatering av bitcoin-koden som oppnådde konsensus og ble implementert på legitimt vis.
Og hacken, den blir populært kalt for segregerte vittner, eller segwit. Segwit-oppdateringen, den har noen implikasjoner opp mot det vi for litt siden lurte på. Nemlig om bitcoin har mulighet for en oppgjørsfunksjon, som du kanskje skjønner, så begiver vi oss med segwit inn i noen ganske tekniske detaljer.
Dette med segvitt blir rett og slett ikke enkelt, uansett hvor hardt vi prøver å forklare og forenkle. Vi kan prøve å bruke en analogi hvor vi ser for oss at en bitcoin-transaksjon er som et brev med en melding, en mottaker og en avsender som signerer brevet, og at dette brevet ligger inne i en konfolutt.
Med segvitt så ble konfolutten på en måte endret, sånn at en del av brevet kan tas ut og plasseres ved siden av konfolutten, men likevel være knyttet til denne konfolutten. Det medfører at transaksjonene tar mindre plass,
Men det åpner også noen muligheter for at visse egenskaper ved transaksjonene er mer endrebare uten at selve transaksjonens indikator lar seg endre. Og nå har jeg på en måte valget mellom å fortsette ned dette seggvittkaninhullet, og da måtte jeg sikkert vite en hel episode til å forklare hvordan dette er til hjelp i å bygge politlige sikrelag på toppen av blokkkjeden.
Eller så kan vi på den andre siden bare konkludere med at det er sånn. Og i dette valget mitt så har jeg valgt å bare konkludere med at Segwit-oppdateringen fra 2017 er til stor hjelp for å bygge politlige og sikre lag på toppen av bitcoin-blokkjeden.
Ok, la oss gå videre. Et annet, mer langsiktig tiltak har jo vært å flytte transaksjoner bort fra hovedblokkiet, og da er det et system som heter Lightning Networks. Det ble forrestlig alt i 2014, hittet jeg, white paper, og så gradvis har det utviklet seg, og har jo hatt en, særlig de siste to, tre, fire årene, har det hatt en
egentlig en kjempesvær utvikling og fortet bedre og bedre å tykke en større og større del av bitcoin-transaksjonene. Men sikkerheten ligger fortsatt i bitcoin og proof of work, så lightning-nettverket kviler også på den sikkerheten.
Og så er det jo slik med at dilemmaer og at selv om lightning har økt kapasiteten enormt, så har han også måttet redusere på både sikkerhet og desentralitet.
ha en arkitektur som vil antakeligvis fremgjøre sentralisering og sikkerheten held ikke innen de lightning systemene held ikke den samme som vi ser i bitcoin systemet
Så enda er det uttrykk for at du kan ikke få adleret, du kan ikke øke kapasiteten uten at det går på bekostninger og enten desentralitet eller desikkerhet eventuelt begge deler. Hvis du på en måte savner en slags euforisk begeistering og overveldende entusiasme for dette lightning-nettverket hos Svein helt på tampene her, så kan det faktisk hende at du heller skal gå til selve aksjene i brevet til Røkke.
Røkke beskriver hvordan det ble et sjelsettende øyeblikk for ham da han i en samtale med en betydningsfull bitcoiner og lightning-entreprenør ved navn Jack Mallers innså hvordan bitcoin i fremtiden kan komme til å skalere lag på lag, slik at behovet for å gjøre opp transaksjoner på selve blokkkjeden til slutt vil utgjøre en nok så sjelden affære.
I så fall vil bitcoin ifølge Røkke kunne håndtere millioner av transaksjoner per sekund uten at dette vil kreve noe særlig med strøm, som med oppgjørsfunksjonen til Vips muliggjøres dette av at man lager et distribuert nettverk av bilaterale betalingskanaler, hvor hver betalingskanal er forankret til blokkjeden.
men at det kun er av og til at betalingene faktisk trenger å gjøres opp via blokkskjeden. Kanskje vi kan bruke en analogi her rundt rettssystemet vårt for å forstå dette litt bedre. Det avsies dom med domslutning. I Norge så tror jeg at de fleste føler seg ganske godt beskyttet dersom de skulle havne i en twist med noen andre. Tiltalte dømmes til døden.
Og selv om det på en måte er domstolen med høyeste rett som utgjør den ultimative arkitekturen for å løse tvister, så er det nok mindre enn en promille av alle tvister som ender der. Dette er mest av hva som er stående her. Du er ikke rett og slett til å kjøre bilen her utenfor.
Lyden du hører her. Den er for eksempel fra en nabokangel fra Arendal sommeren 2016.
Naboekranglingen blir løst ved at den ene naboen haler vekk bilen til den andre naboen med en traktor. Og dette er bare en av flere tusen måter vi nordmenn kan løse konflikter på før de havner i en domstol.
På samme måte ser altså Røkke for seg at vi som deltakere i fremtidens bitcoin-nettverk kun vil trenge å få bekreftet våre bitcoin-transaksjoner på blokkkjeden en sjelden gang. På samme måte som at høyesterett utgjør bærebjelken i min rettssikkerhet, uten at jeg trenger å forvente å noen gang ha noe som helst med høyesterett å gjøre,
Så kan altså skaleringsløsninger som Lightning-nettverket en gang i fremtiden bidra til at bitcoin-blokkkjeden utgjør bærebjelken i verdensøkonomien, og det uten at det går med noe som helst ekstra strøm til bitcoin-graving når vi skal betale for Black Friday-varene våre. Det er vanskelig å si hvor mye strøm bitcoin-graving vil bruke i et slik scenario.
Per i dag er den strømmengden som brukes til bitcoin-gravingen i verden litt over tre ganger den strømmengden som hele Norge bruker i løpet av et år. Og så kan man jo spørre seg da om det å ha et desentralisert og sikkert monetært nettverk som tilfører digital knapphet og usensurerbarhet til økonomien er det bare verdt en halv gang av Norges strømforbruk.
Eller kan det være verdt ti ganger Norges strømforbruk? Hundre ganger? Helt mot slutten så vender vi altså tilbake til det spørsmålet som Torkel reiste tidligere i episoden. Hvor mye strøm er det OK å bruke for å erstatte Jerome Powell og Ida Voldenbakke? Og i mangling på et svar på dette spørsmålet så må vi kanskje spørre oss selv om det kan være at det samme gjelder nå som det gjorde i 1615?
Da Miguel de Cervantes i Don Quixote skrev at beviset på puddingens kvalitet, det ligger i å spise den. Og kanskje gjenstår det da bare å se om vi som Don Quixote fremdeles må strides mot disse vindmøllene med lanse og til hest. Eller om vindmøllene nå 400 år senere endelig kan ha funnet sin lastbalanse gjennom bitcoin.
I denne historien dekker vi Kjell Inge Røkkes omfavnelse av bitcoin våren 2021, med opprettelsen av Citi, kjøpet av 1170 bitcoins og brevet til aksjonærene i Aker. Og kanskje synes du at det er litt rart at vi bruker så mye tid på å snakke om bitcoingraving, pusslespillkonkurranser og høyesterett?
Vi har riktig nok viklet oss inn i noen kompliserte spørsmål som vi trengte svar på underveis i historien vår. Men nå som reisen vår begynner å nærme seg slutten, så blir jeg ikke så veldig overrasket om du lurer på om vi skal komme enda tettere på personene og hendelsene knyttet til CT. Dessverre så kan jeg allerede nå avsløre at vi står ovenfor et lite problem der.
For de som faktisk var til stede under opprettelsen av CT, som vi har forsøkt å komme i kontakt med. De har alle sammen takket nei til å medvirke eller dele sine perspektiver med oss. Det har antakeligvis noe å gjøre med at disse er travle mennesker, som uansett hvor mye de gjerne skulle ha hjulpet oss med å få frem historien i lyset, så har de rett og slett ikke tid. Men kanskje kan det også være en litt annen årsak involvert her.
Hvis du er en av dem som fikk med seg nyheten om Røkkes bitcoinsatsing da den kom, og leste alt du kunne komme over rundt hendelsene i aviser og på Twitter med store nysgjerrige øyne, så kan det kanskje hende at du i ettertid har tenkt at det i grunn har vært ganske lite med nyheter om CT og Røkkes bitcoin-eventyr.
Og kanskje kan det være at grunnen til at det har vært lite nyheter, og at det ikke er noen av de involverte som har hatt lyst til å snakke med oss, kan ha med at det virker som at den storstilte bitcoinsatsningen som Røkke og Aker la ut på i 2021, fremdeles ser ut til å stå på stedet vil. Og her melder det seg et siste spørsmål.
For er det med si tid, sånn som det er med det tradisjonelle jordbruket, hvor det av og til er nødvendig å la jorden ligge brakk for å gjenopprette fruktbarheten, sånn at det senere kan spire og gro. Eller kan det være omvendt, som i det moderne jordbruket, hvor gårdsbruk i stor skala legges ned og fraflyttes. Hva er det som er viktigst for jordbruket?
Serien Bitcoinsnaks Norges Historie, den produseres av Bitcoinsnakk med hjelp fra BareBitcoin. I tillegg så har Oddne Sæverud hjulpet oss med lyden, og vi vil rette en takk til Agens som har lånt oss lydstudioet deres, til Frittord for økonomisk støtt til produksjonen, og til gjestene i episoden som har donert av tiden og stemmen sin.
I tillegg så vil vi rekke en helt særlig takk til en rekke av dere lyttere som har bidratt med sets via lightningdonasjoner. Det er jo rett og slett helt rått. Og setsene, de har gått uavkortet til å løfte serien. Hvis du vil sørge for at de neste episodene blir så bra som de kan få blitt, så kan du fortsatt donere sets til lightningadressen vår bitcoinsnakk.bb.no
Det var altså [email protected] og du finner den adressen i show notesen også. Den siste episoden i historien om C-10 den kommer om en uke. Så smør deg med litt tålmodighet. Og helt til slutt så kommer noen ord fra sponsoren vår BareBitcoin. Bitcoin er den viktigste kryptovalutaen som finnes og den eneste som har en real sjanse til å bli fremtidens penger.
Det synes vi i BareBitcoin er utrolig viktig, og derfor har vi laget en handelsplattform dedikert til bitcoin, helt fri fra distraksjoner. I BareBitcoin kan du kjøpe, selge og sende bitcoin med en opplevelse som er spesialdesignet for fremtidens valuta. Det mener vi øker sjansene for at bitcoin får fotvest i Norge, og i tillegg kan du forvente å få en av Norges billigste måter å kjøpe bitcoin på.
uansett om det er for 5 eller 5 millioner kroner. Sjekk det ut, og fortell oss gjerne hva du synes. Og BareBitcoin kan du altså teste ved å laste ned appen deres, eller ved å gå inn på nettsiden barebitcoin.no. Vi snakkes neste uke.