‹ Tilbake til podkaster ‹ Bitcoinsnakk

2/22/2025

Det Skatteetaten burde ha sagt med Erlend Ringstad fra Kryptosekken

Erlend Ringstad fra Kryptosekken diskuterer kryptobeskatning med Bitcoinsnakk. De dekker skattemeldingen, Kryptosekkens funksjonalitet, gavegiving av bitcoin, og Skatteetatens datainnsamling. Ringstad kommenterer Skatteetatens tilnærming til kryptobeskatning og det nye CARF-regelverket.

00:19

Erlend Ringstad diskuterer kryptovaluta og skatteutfordringer, samt hvordan CryptoSecond hjelper privatpersoner med skatterapportering.

08:17

Podcasten diskuterer komplikasjoner med å gi krypto-gaver og hvordan gavekortløsninger kan forenkle prosessen.

12:31

Skatteetaten har utfordringer med kryptovaluta, der 85% ikke rapporterer skatt, til tross for økt oppmerksomhet og kritikk.

17:13

Skattedaten bruker omfattende data for kontrolldekking, noe som kan skape usikkerhet for de berørte.

24:11

Taleren diskuterer personvern, GDPR-lovgivning og de utfordringene knyttet til databeskyttelse i EU og EØS.

Transkript

Nevnt i episoden

Kryptosekken

Et verktøy for å beregne gevinst og tap ved handel med kryptovaluta, nevnt av Erlend Ringstad som en løsning for skatterapportering.

Skatteetaten

Norsk myndighet ansvarlig for skatt, diskutert i sammenheng med kryptobeskatning og datainnsamling.

Erlend Ringstad

Co-founder av Kryptosekken, gjest i podcasten.

CryptoSecond

Selskapet Erlend Ringstad er co-founder av.

Torkel Rogstad

Co-founder av BareBitcoin, nevnt i kontekst av tidligere diskusjon om skatteetaten.

BareBitcoin

Nevnt i kontekst av tidligere diskusjon om skatteetaten.

Bitcoin

Kryptovaluta diskutert i kontekst av skatteregler, handel og bruk.

Ethereum

Kryptovaluta nevnt i kontekst av nordmenns kryptokjøp.

Firi

Norsk kryptobørs nevnt i kontekst av nordmenns kryptokjøp.

Coinbase

Nevnt som en stor kryptobørs.

Solana

Kryptovaluta nevnt i kontekst av testtransaksjoner og handel.

Trump

Kryptovaluta nevnt i kontekst av testtransaksjoner.

Wallet of Satoshi

Lightning-adresse nevnt for donasjoner.

Cointracking

Internasjonal aktør nevnt som inspirasjon for Kryptosekken.

Nordnet

Nevnt i kontekst av handel med kryptovaluta.

CARF

Regelverk for rapportering av kryptotransaksjoner mellom land, nevnt i kontekst av fremtidige endringer i kryptobeskatning.

OECD

Organisasjon nevnt i kontekst av CARF-regelverket.

CRS

Regelverk for rapportering av ikke-kryptotransaksjoner, nevnt i kontekst av USAs deltakelse.

Bitcoin-politisk institutt Norge (BPI)

Nylig opprettet organisasjon for å heve den offentlige samtalen om bitcoin.

GDPR

EU-forordning om personvern, nevnt i kontekst av Skatteetatens datainnsamling.

Matrix

Film nevnt i en anekdote om cookies.

Strike

Betalingstjeneste nevnt i forslag til forbedring av Kryptosekken.

CoinStats

Porteføljeoversiktsprodukt nevnt som inspirasjon for Kryptosekken.

Deltakere

Guest

Erlend Ringstad

Host

Bitcoinsnakk

Poeng

Hvis det er en skattemelding som er eldre enn fire år, kan du bruke skatteamnesti eller søknad om frivillig retting for å gå ti år tilbake i tid.

Viktig informasjon for de som ikke har rapportert krypto-skatt tidligere.

Det er en etterlevelsesgrad på 85% for kryptovaluta i skattemeldingen, altså 85% rapporterer ingenting.

Dette viser et stort problem med skatterapportering for kryptovaluta i Norge.

Skatteetaten har lovlig hjemmel til å innhente all informasjon om alle transaksjoner, men det er en diskusjon om hvorvidt dette er etisk forsvarlig.

Debatt om personvern og målrettet kontroll av skattemyndighetene.

GDPR er en forordning, og det var aldri noen mål med den å forhindre skatteetaten å lagre data.

Viktig kontekst for diskusjonen om Skatteetatens datainnsamling.

Det er ingen spesifikke regler for kryptovaluta i norsk lovverk.

Dette gjør det vanskelig å beregne skatt på kryptovaluta.

Det foreslås at hele frivilligretting-regimet skal bort, og at det i fremtiden vil bli pålagt tilleggsskatt for de som ikke har rapportert skatt.

Viktig for de som vurderer å rette opp tidligere feil i skattemeldingen.

CARF-regelverket skal innføres i Norge og EU fra 2026, og det vil kreve automatisk rapportering av kryptotransaksjoner.

Dette vil endre måten skatt på kryptovaluta rapporteres på.

Det finnes ingen fast metode for å beregne gevinst og tap på kryptovaluta i skattemeldingen.

Dette skaper usikkerhet og kompleksitet for skattebetalere.

Å kjøpe, holde og ikke selge bitcoin er den enkleste måten å minimere skatt på.

Enkel strategi for å unngå kompleksitet i skatterapportering.

Påstander

Skatteetaten har lovlig hjemmel til å innhente all informasjon om alle kryptotransaksjoner.

Basert på uttalelser fra gjestene i podcasten.

85% av de som har kryptovaluta rapporterer ingenting i skattemeldingen.

Basert på statistikk presentert i podcasten.

Det er ingen spesifikke regler for kryptovaluta i norsk lovverk.

Basert på gjestens uttalelser.

Frivillig retting og skatteamnesti vil mest sannsynlig bli fjernet eller endret i fremtiden.

Basert på diskusjonen i podcasten.

CARF-regelverket vil føre til automatisk rapportering av kryptotransaksjoner fra 2026.

Basert på gjestens forståelse av regelverket.

Det finnes ingen fast metode for å beregne gevinst og tap på kryptovaluta i skattemeldingen.

Basert på diskusjonen i podcasten.

Lignende

Laster

Hvis det er en skattemelding som er eldre enn fire år, så kan du bruke, eller hvis den er fire år, blir skattemeldingen 2020, den kan du klage på. Og hvis det er eldre enn det, så må du bruke noe som heter skatteamnestil eller søknad om frivillig retting. Og da kan du gå ti år tilbake i tid.

Du hører på Bitcoin Snakk. Høyst sannsynlig at du kommer. Velkommen, velkommen Erlend Ringstad, co-founder av CryptoSecond. Takk for det. Og du...

tok egentlig kontakt etter samtalen vi hadde med Skatteetaten. Du har noen innspill i denne debatten, så dette her blir en slags triologi. Det stemmer. Jeg synes jeg hørte på begge disse podcastene, den med Torkel og den med Skatteetaten, og jeg synes det er en interessant diskusjon, og så har jeg noen takes på dette her som jeg tror kan være spennende å...

Ta videre med. Hvis jeg skulle sette det på spissen, fra den telefonsamtalen vi hadde, så følte jeg at du sa sånn «Jeg kan presisere det skatteetaten burde ha sagt». Ja, jeg kan snakke friere om dette her enn det skatteetaten kan gjøre, tror jeg kanskje er...

Og si mer det jeg tror de egentlig mener, og tror de egentlig har lyst til å si. Ikke sant, men før vi går dit så må vi høre litt om kryptosekken. Jeg tror de fleste lyttere vet cirka, eller har brukt kryptosekken, eller vet i alle fall hva det er, men hva er det for noe? Kryptosekken er et verktøy for å kunne regne gevinst og ta på realisasjon av kryptovaluta.

Nettopp så når skattemeldingen kommer, og det står «Har du krypto?», og så står det en hevd med selger i skattemeldingen, alt står på null, og du vet at du har kjøpt og solgt litt krypto,

da sitter man som et spørsmålstein, eller i hvert fall 85% av befolkningen, lærte vi i episoden, sitter som et spørsmålstein og lurer på hvordan de skal føre kryptovalutaen. Da kan man eksportere data fra disse vekslingstjenestene, laste det opp i kryptoseken, trykke på en knapp, og så får du vite hvilke nummer som skal i hvilke celler. Det er riktig. Det er riktig, ikke sant? Ja, kort versjon. Hvor lenge har dere holdt på? Vi startet

for ganske nøyaktig sju år siden, så vi begynte i romhjulet 2017, og så lanserte vi tjenesten etter noen hektiske måneder i starten av april 2018. Nice, og forretningsmodellen, hvordan tjener dere penger da? Altså, opprinnelig så var forretningsmodellen det at vi, eller årsaken til at vi startet var at vi trengte en måte å beregne egen skatt på. Så hele kryptosekken startet som et Excel-ark.

Og så gikk det noen uker, og så skjønte vi at det var jo ikke en god løsning på problemet. Og hvem er vi egentlig? Det er meg, og så er det Lars som vi to har startet. Vi to driver det og eier det, og vi er ingen andre enn oss to. Så dere var egentlig da privatpersoner som tradet litt coins, og så trengte dere å bregne skatt? Riktig. Ja, nettopp.

På den tiden var det jo flere internasjonale aktører, så Cointracking er jo de som på en måte var vår mal, og så prøvde vi da å få inn de norske særreglene, eller altså de norske tolkningene av disse reglene, innsatt at det stemte riktig med det som skulle rapporteres. Og hvem er det dere tjener penger på da? Er det først og fremst privatpersoner, eller bedrifter, eller andre, eller?

Det er i hovedsak privatpersoner som er kunder hos oss, og så er det noen bedrifter som antageligvis bruker oss som vi ikke vet om, men vi har samme prismodell. Og utregningen er lik for både privatpersoner og bedrifter, men rapporteringen for bedrifter er annerledes. Vi fokuserer egentlig utelukkende på privatpersoner, men bedrifter er også velkomne hvis de vil. Ja, og da er det...

Husker jeg ikke om det er noe sånn at hvis du har under 400 transaksjoner så får du utregningen gratis, men hvis du har over så må du betale litt da? Standard er at det er 100 transaksjoner gratis hvert år, så det betales per skatteår du beregner. Så 100 transaksjoner er gratis, og for de norske børsene har vi økt den grensen til 1000 transaksjoner hvis du holder deg på norske aktører.

Nice! Du spørte om forretningsmodell, og vi hadde aldri noen stor plan om at dette skulle bli et skatteimperium der vi tok over verden og regnet ut for alle. Vi forholder oss til norske reglene, og i førsteårene var det jo drevet utelukkende idealisme at vi ønsket å gi noe tilbake som var nyttig til community. På et tidspunkt i 2001 ble det såpass mye å gjøre at vi

etter det så har vi drevet med full tid, så vi tjener jo også penger på dette. Ja, det tjener i hvert fall nok til å få private økonomien deres til å gå rundt, da. Det er godt å høre. Men da går det litt sånn without saying, kanskje, at det dere tjener på er at folk på tradere, egentlig, som trader mye inn og ut av masse transaksjoner, eller? Ja. Ja, ikke sant?

Da kan vi andre, vi som får dette gratis, vi kan jo takke da egentlig shitcoinerne. Det er vel de som trader mest, kanskje. Ja, det er jo der det ligger. Da vi startet opp så hadde vi ti transaksjoner gratis, og den største pakka vår var på tusen transaksjoner som det kunne være mulig å kjøpe. Det var...

I ettertid ser vi at det er ganske morsomt. Nå kan du ha tusen transaksjoner på en eller annen Solana-greie. Det kommer jo på et kvarter. Men er det så mye som skjer i det å beregne skatt, at dere må jobbe fulltid to personer? Dere må ha noen fremtidsplaner med kryptoseken? Det er veldig sesongbasert. Det er ikke så veldig mange som snakker og tenker på skatt i august.

eller oktober og september, eller i hvert fall ikke sommermåndene. Så vi har et trykk som starter litt i romhjulet, og så varer du ut april og en god del i mai, og så er det stort sett rolig. Så da bruker vi mye tid på support. Hvis du holder bitcoin eller bruker norske børser, så er det forholdsvis enkelt, men hvis du

Har vært innom 5-6 børser, kanskje du mangler historikk fra noen, kanskje en børs har gått kunk, så er det mer komplisert å finne fram til transaksjonshistorikk. Det er vi blitt ganske gode på, spotte hvor feil oppstår og hva du kan gjøre for å løse det. Du vet hva, nå kom jeg på et problem jeg potensielt sitter på, fordi det siste året har jeg begynt å gi mye bitcoin i gave til for eksempel

en jeg ble fadder for i bursdager og så videre og da er det jo sånn at jeg skal vel kanskje ikke skatte for den bitcoin jeg sender men de som mottar må vel kanskje skatte fra det tidspunktet jeg kjøpte den, eller hvordan fungerer det?

Da er det sånn at det er inngangsverdien, altså hva du betalte for den bitcoinen du gir bort, som videreføres til den som mottar gaven. Og hvis jeg førte mellom norske børser, følger den dataen med, sånn at hvis de laster opp i kryptosekken, vil de få riktig informasjon til skattemyndighetene da? Nei.

Det er leit. For den bitcoin du gir i gave, skattemessig, så er det ikke sikkert at det var den du akkurat kjøpte da du ga gaven. Men det kan være en bitcoin som du kjøpte i 2017. Og hva kjøpte du den for da? Og er det egentlig den inngangsverdien du har lyst til å gi bort? For den vil jo da være...

antageligvis har en høyere skatt enn du, eller høyere inngangsverdien enn du kjøpte akkurat nå. Gaver er jo skrekkelig komplisert, så vi liker den gavekortløsningen til bare bitcoin, er en

Lyttere som satte pris på å høre fra nå, gi gavekort på bitcoin. Ikke gi bitcoin direkte som gave. Det er vanskelig. Og grunnen til at det er bra med et sånt gavekort, er at da kjøper du et gavekort for 1000 kroner eller 500 kroner. Og det er en transaksjon i norske kroner, og alt du gjør med norske kroner, er det ikke noe skatt på. Du trenger ikke å beregne gevinst eller tap. Nei, top. Men du, 2017. Tidligere enn mange.

Men du oppdaget kanskje bitcoin før det, før du begynte å lage CryptoSec. Hva er din vei inn i bitcoin, og når var det du skjønte det? For sent. Jeg begynte å se på 2013, da hadde jeg en runde og studerte bitcoin og så på, og vurderte å starte med mining og sånn.

synes det var spennende, eller så spennende ut, og så trodde jeg ikke noe på det da. Og så var det litt for vanskelig. Det var ikke så mange enkle steder å kjøpe på som det er i dag, og så ble det liggende i skuffen til 2017. Men da...

Alle som leste nettavisen i 2017 fikk jo med seg reisen til Bitcoin det året. Jeg kjøpte også Bitcoin i 2017, men jeg ante jo ikke egentlig hva Bitcoin var. Jeg bare ble med alle andre. Men skjønte du det da? På en måte så du hvilken vei Bitcoin gikk og skjønte hvilke potensial det hadde? Nei.

I 2017 var det rent spekulativ investering for meg. Jeg kjøpte masse annet ræl enn bitcoin også, så det var ikke noe. Det er en tøff læringsgruppe flere må gjennom. Når skjønte du det da? Skjønte du det før 2020, bullrun? Ja, rundt der tenker jeg at det ble klart for meg at det var forskjell på kryptovaluta og bitcoin.

Ja, nettopp. Igjen så var jeg tregrønn der. Jeg tror ikke jeg skjønte det før for halvandet år siden. Ok, det er spennende. Men du nevnte at du har tradet i altcoins, og litt off-mic da, så sa du at du fortsatt eier litt altcoins? Jeg gjør det, og så er det litt sånn...

Den store jobben vi gjør med kryptosekken utenom hovedperioden nå på våren, det er jo å skrive importer fra ulike børser og tjenester. Og for å skrive importer så må vi ha transaksjoner, og for å få transaksjoner så må vi trene litt. Så det er litt sånn straff forhold til hva vi driver med. Jeg synes det er spennende å...

Altså jeg treide på Nordnet og jeg synes det er gøy å spekulere i kurs. For underholdning. Hva er det mest spekulative du eier? Eier du liksom fartcoin? Nei, men jeg eier Trump fordi vi trengte noen testtransaksjoner på Solana som vi nå driver og skriver en import for, og da

Da tenkte jeg at når jeg først skal ut på det her, så kan jeg like gjerne kjøpe Trump, som da var i vinden den dagen. Så da, du hodler den? Ja, der har jeg et godt skattefradrag som jeg kan hente ut til neste år. Aldri så gærent at det ikke er godt for noe. Du, vi sitter her egentlig og prater, fordi for de som ikke har fulgt meg da, så hadde jeg først en samtale med Torkel Rogstad, co-founder av BareBitcoin,

I lang, lang, lang samtale og en bittelite segment, syvminuterssegment, så langet han ut mot skatteetaten og hadde en del kritikker der. Og så hadde vi skatteetaten som kom på, om det var forrige episode eller episoden før, og forsvarte seg, fikk lov til å ha tilsvar på den kritikken selv, så syntes jeg at de svarte greit på en del av det. Og så var det noe, det var litt mer sånn,

Jeg skjønte ikke helt svaret, men det var ikke heller så mye tid til å pirke inn i det. Men nå har vi altså fått, la oss kalle det skatteetatens forsvarer. Ja, ja.

Jeg skal ikke forsvare Skatteetaten, men jeg skal jo litt det. Skatteetaten er jo litt sånn uskyldig gissel i hele greia, fordi at de har et oppdrag fra staten og skal gjøre en jobb. Og så har Skatteetaten få egne meninger om dette her, og så har de noen virkemidler.

Og så kom det jo frem i forrige episode at det er en etterlevelsesgrad på kryptovaluta. Av de som sitter og styrer skattemeldingen og ser alle nullene, så er det 85% som ikke gjør noen verdens ting. Altså det er 85% som ikke rapporterer skatten de skal betale eventuelt for å få foradrag for? Ja, det er ikke bare at de ikke rapporterer noe, men det er 85% som ikke rapporterer noe som helst.

til og med ikke formue. Og så har du disse 15 prosentene, der kanskje halvparten gjør det ganske riktig, og så har du den andre halvparten som antageligvis bare skriver inn formuesverdiene uten å legge inn kjøp og salg. Så i realiteten er det egentlig enda verre enn som ble regissert i episoden med skatteetaten? Jeg tenker at det er nok ganske ille hvis du ser på antall mennesker som gjør det

ikke gjør det de skal, eller gjør det litt dårligere enn det de skal. Og så har jeg en mistanke om at de som har store verdier, der er det nok en mye høyere grad av etterlevelse. Så i prosenttid, antall, dårlig, i verdier, kanskje ikke så halvgjent. Ja, ikke sant? Så hvis man bare har 5000 stående og har hatt det siden...

For eksempel 2020, da. Så har man kanskje glemt litt, og så rapporterer man ikke for man tenker at det er 5000. Det er sikkert ganske mange det gjelder. Den rapporten til K33-Arkane i fjor hadde jo noe med forhold til størrelser av beløp folk hadde i krypto-Bitcoin, og det var jo mange som hadde ganske ubetydelig beløp i det store bildet.

Nettopp. Vi får også nevne her at skatteetaten faktisk er kunda av kryptoseken. Det er det, og vi har jo et langt forhold til skatteetaten på kryptovaluta. Vi har jobbet mye med det både på tolkning og forståelse av regelverk, men også gitt inn spill på

hvordan du skal forstå en del transaksjoner og våre meninger og teorier om hvordan dette kan behandles skattemessig. Så vi er veldig fornøyde med Marius og Co, så vi har ikke noe å utsette på den jobben de gjør. Det er godt å høre. Da går vi til kritikkene. Den første handlet egentlig om innhenting av informasjon.

til målrettet kontroll. Ja. Og kritikken var jo at de tar inn all informasjon om alle grunner, og så var det litt sånn, er det lov da? Det sa skatteetaten at ja, det er det lovhjemmel til. Og hva er din kommentar til det? Jeg er helt enig. Vi begynte jo litt med disse 15 prosentene, dette med målretting av kontroll.

Det er ikke et verktøy for å gå inn og kontrollere noen, men det er et verktøy skatteetaten har når du har et område der du mistenker at det er skatteundragelse, noe som det åpenbart er på krypto, så kan de bruke målretting av kontroll for å hente ut et lass med data som de så bruker for å plukke ut personer de skal kontrollere hos deg.

De har hentet ut data på sikkert 400 000 mennesker jevnt over på norske børser, og så er det nok bare et fåtal av de som blir faktisk tatt ut i kontroll på bakgrunnen til dette. Men her var jo mitt spørsmål. Er det ikke bedre å gå omvendt? Er det ikke bedre å bestemme seg for hvem som skal kontrolleres først, og så be om alle data på de fra de respektive børsene? Men hvordan skulle de finne de personene?

Ja, ok, så de bruker dataene de henter til å velge hvem de skal sjekke ut for kontroll, er det det du sier da? Det vil jeg tro. Jeg er ikke jurist, jeg jobber ikke i skattedaten og har ikke fått noe inside info om hvordan de gjør det. De er ganske hemmelighetsfulle når det kommer til metodene de bruker. Men her er det så mye avvik forhold til hvordan det burde vært rapportert, og da er dette et virkemiddel som de kan bruke.

En del av kritikken fra Torkel var jo dette med at det er veldig mye data, og det er jeg enig i. Og om dette her er fornuftig at skattedaten sitter med all den dataen og sånn, det går det sikkert an å diskutere, men dette her er også noe som skattedaten gjør på veldig mange andre områder.

Det kan være for eksempel bruk av utenlandsk kreditkort, du har evolut som mange bruker for å betale daglig, der det også vil være enkelt å undre av skatt, eller det er vanskelig å gjøre det riktig.

Hvis du begynner å lese litt på regjeringen og ser på disse forarbeider og rapporter som er skrevet, så ser du at skattedaten har gått inn og bedt om alle kreditkortansaksjoner som er gjort med utenlandske kreditkort i et geografisk område. Og da kan du tenke at det er antageligvis...

et større omfang med data som de innehenter der enn det de har fått fra kryptobørsene. Ja, men det at man er verre på andre områder er jo ikke noe formillende. Hvis man skal måle det opp mot lovens bokstav, hvis spørsmålet er, er det lovlig eller ikke, så er jo svaret enten ja eller nei, enten det finnes noe verre case på det eller ikke. Ja, men...

Jeg skal ikke si at det er riktig eller galt, jeg sier bare at ja, de har lov, og ja, det er et fornuftig virkemiddel i denne type saker. Og de bruker det på andre områder, og jeg tror de bruker det ganske mye, uten at jeg vet det. Og så det jeg egentlig ville si noe om, det er jo dette her med om kunder skal informeres eller ikke.

Fordi at siden de henter inn så mye data, og sier kreditkorttransaksjoner, så vil det kanskje være 99,9% som ikke er interessant noe, at kanskje de bare er ute etter noen spesielle keiser. Hvis du da skulle varsle alle disse brukerne om at skattedaten innventet informasjon, så er det noe med at det skaper...

Det skaper en frykt og en utrygghet å tro at du er i en situasjon der du blir kontrollert av skattetaten. Vi snakker med mange som faktisk er tatt ut i kontroll, og folk blir veldig stresset, og det er korte frister, og du er utrygg på at kanskje jeg prøvde å gjøre det riktig, og så bomma på noen greier. Det er ikke noe kult å være i den situasjonen der du er kontrollert,

Ja, jeg er redd for et eller annet da. Og hvis de hadde gått ut og informert om dette her, så tror jeg det ville skremt mange, og det ville vært en unødvendig utrygghet de skaper. Men tror du ikke det hadde vært mulig å informere på en måte? Ikke sant? Nå er det jo kattet ut av sekken. Vi vet at, altså alle som hører på denne podcasten her, vet nå at skatteetaten sitter på data på dem. Så nå blir det forklart hvorfor da.

Og så er det litt slappere skuldre. Fordi det blir forklart hvordan ting henger sammen. Det går jo an å informere på en måte som gjør at folk ikke får panikk. Men jeg vet ikke, men jeg vil tippe at du og jeg sikkert er... Altså vi har fått utlevert opplysning på grunn av de norske børsene. Men jeg tipper at våre data blir tatt ut i kanskje tilfeldig målretting, kontroll på andre områder som vi ikke vet om. Kanskje det er...

fem caser da, de siste to årene som du og jeg har plukket ut i, som vi ikke vet har vært, ville du visst om det? Altså ønsker du å vite om alle disse tilfellene som går på andre ting enn kryptovaluta?

Nei, jeg ser poenget. Det hadde blitt stresset. Jeg ville vist det etterkant i hvert fall. Det hadde vært interessant bare. Hva man ble kontrollert for og sånn. Jeg vet ikke. Det er vanskelig å svare på, og det kan godt ta natt at det lar seg forsvare og på en måte ikke informere. Det skal jeg ikke egentlig mene om nå. Jeg må legge det litt til modning. Men jeg synes jo, hvis det er sånn at

Man regelmessig tas ut til kontroll på andre områder og lar seg at det skjer anmeldt år. Du har solgt en bolig eller et eller annet. Jeg vet ikke hva man blir kontrollert for. Ja, men er det ikke det som blir tatt ut til kontroll? Her er det bare det at du er en del av et stort datagrunnlag der de plukker ut noen til kontroll.

Her var det 400 000 nordmenn ish, så kan det være 200 på et annet område, eller 300 000 på noe. Og så er det få av de som faktisk blir kontrollert, for hvis du blir tatt ut til en konkret kontroll, da får du beskjed. Ok, men her lurer jeg på hvorfor kunne de ikke bare hatt en side på nettsiden hvor det står...

«Dette er av alle dataene vi henter inn, og så får du beskjed om det blir kontroll.» Men da vet dere det. Men da er det jo kanskje, nå kan jeg jo svare på det selv, for da er det kanskje en sånn «Ja, dere henter inn de datene, men denne sneaky nye teknologien her, her henter dere ikke inn data.» Så det er kanskje en sånn roadmap for kriminelle til å vite hvordan de kan undre penger.

Ja, jeg altså veldig mye av dette finner du jo hvis du leter, altså for eksempel hver gang du bruker et kreditkort i utlandet eller på netthandel, så er jo det transaksjoner som går inn i valutaregistret. Valutaregistret er det ikke veldig mange som har hørt om, men det er litt samme detaljeringsgrad som kryptotransaksjoner, altså sender du 10 000 euro ut til en kryptobørs, så står det i valutaregistret, og det har vært der i mange år. Så

Så skatteetaten har jo et mylder av kilder der de kan hente ut informasjon om deg og din aktivitet. Og så tenker jeg at det er litt sånn, ja, de kan kanskje, de kunne forklart målretting av kontroll på nettsiden, og når de bruker det, og hvilke case de bruker det, og hvor ofte de bruker det, kanskje. Men det at du skulle få en rapport om alle gangene de har hentet ut data om deg, det er...

Jeg tror ikke det er fornuftig da. Jeg tror det skaper mer frykt enn det gir nytte. Jeg hører hva du sier. Har du noe mer på det punktet du vil si? Vi er jo litt nede på dette med personvern og sånn som også var. Det var vel egentlig du som stilte skatteetaten spørsmål om de har sjekket med datatilsyn og om de har lov eller lovligheten av oss å...

Også med tanke på GDPR-lovgivning. Ja, og der tror jeg Marius svarte nei at de ikke har sjekket med datatilsynet. Og så er det jo sånn at nå er det veldig mye om strøm om dagen og direktiver og forordninger og sånn. Og så er det viktig å vite hvor GDPR kommer fra.

For GDPR ble innført i 2016, var det vel ble vedtatt også litt etter det. Men før vi hadde GDPR så hadde EU noe som heter, jeg tror det var DPR, som var da Data Protection Direktiv. Det er forskjell på direktiv og forordning innenfor EU-retten.

Et direktiv er et sett med regler som EU bestemmer. De sier at dere skal gjøre sånn og sånn og sånn og sånn. De skal ikke gjøre sånn og sånn og sånn. Pass på personverden. Og så er det opp til hvert land å innføre det i lokale lover. Landene selv bestemmer hvordan lovene skal utformes, og så er det noen målsetninger fra EU i direktivet for hva det skal inneholde. Dette har vært i EU siden midten av 90-tallet, da du hadde dette databeskyttelsesdirektivet.

Og så var det opp til hvert land hvordan de skulle innføre det. Og det ble et salig rot. For da hadde noen land noen regler, og noen andre hadde noen andre regler. Og så skulle du krysse av porteret og gjøre innsyn og alt mulig rart utvekslet data innen det i EU. Og så var det noen steder du ikke fikk lov og ikke fikk det til fordi at de hadde lokale regler. Så GDPR er egentlig et svar på...

som vi har i dag, det er en forordning, og da er det EU som på en måte har skrevet loven, og så må den bare oversettes til norsk og puttes inn i norsk lov. Men det betyr at vi har et felles regelverk som gjelder for alle land i EU og EVS, som har gitt oss disse cookie-meldingene, så det er flott.

Elsker de. Liten aside der, så Matrix her forrige uke, jeg vet ikke om du har lagt merke til det, du har sikkert det, men den scene hvor Neo besøker Oracle, så driver Oracle og lager cookies, og så på vei ut så aksepterer Neo en cookie fra Oracle. Jeg synes det var litt artig å se.

Det skjønte jeg ikke at det var liten og sånn. Nei, den scenen ble vel spilt inn lenge før disse cookie-greiene dukket av på oss. Tror du det er en tilfeldighet at han har akseptert en cookie på vei ut der? Jeg kan ikke tro det. Får vi google etterpå. Den er fra 1997-98, er det ikke? 99, tror jeg. Det er morsomt.

Men poenget er, for å gjøre det litt kort, GDPR er en forordning, den er lik for alle land, og hele hensikten med var at du skulle få en fornuftig flyt av data mellom stater, og så regulerer den også private bedrifter og personers rettigheter og forpliktelser med dette her. Men det var aldri noen mål med GDPR at det skulle forhindre skatteetaten å lagre data.

Så i artikkel 6 eller noe sånt i GDPR er det jo en hel haug med unntak som sier at hvis du har lokale lover og regler som er godt hjemla og konkrete, som skatteetaten har masse hjemlig for, så er de ikke unntatt GDPR, men de har en lovlig rett eller forpliktelse som gjør at de kan

Både innhente denne dataen og oppbevare den og forhindre deg også at du får innsyn i noe av det de har om deg. Og de kan også da kreve det utlevert fra vekslere og børser uten at det kommer i konflikt med børsens inneforpliktelser for alt til GDPR. Det er en klar og tydelig lovgjemmel på at det skal utleveres, at skattedaten kan kreve å få det utlevert.

Så det her sannsynliggjør egentlig svaret som Skatteetaten ga, som er ja, det er lovhjemmelig, ja, det er lovlig, men vi har ikke sjekket. Det har ikke vært en domstol som har dobbelt sjekket det, men det sannsynliggjør at den domstolen, hvis det endte opp i en rettssak, at domstolen hadde vært på Skatteetatens side da.

Jeg mener det er et klart unntak for det skatteetaten driver med i GDPR, og de har et rettmessig behov for å behandle og innhente den informasjonen. Det er nok mange jurister som ville anmodet deg om å ikke ta saken til retten, for den vil du tape.

Men hvis det mot formodning skulle være noen veldig smarte og uenige jurister der ute, så kan jeg si at jeg kan bli med på en, hva heter det når det går fra en trilogi til at det er fire episoder? Har det et eget navn? Du nevnte Matrix, der ble det jo en fiasko, ble det ikke det?

Ja, du gjorde det. Jeg vet ikke om det... Kan anbefale en tredjedel av filmen, og så skruer jeg etter det. Ja, men godt. Da er jo ingenting som er bedre enn at alt skjer i tråd med lov og orden. Jeg tror det også. Er det sikkert noen som kan justen bedre enn meg, og som kan ha andre meninger om det? Men jeg ser på en måte ikke noe.

Stort problem med det. Og så er det jo den siste punktet, som er... Nå har jo skattedaten hentet inn etterpå, nå er vi tilbake til målretting av kontroll, og datene de har fått tak i. Dette har de jo gjort før, så de sitter jo med ganske god historikk. Og så kommer det jo nå et nytt regelverk som heter CARF, som er en sånn OSD-greie, som er...

Noe Norge er medlem av, som blant annet utvikler dette med rapportering av skattedata mellom land for å forhindre hvitvasking og skatteunddragelse. Og der kommer det jo nå et regelverk for kryptovaluta. Som heter CARF. Som heter CARF. Og det skal innføres i Norge og EU fra 2026.

Så 2026 er det, i hvert fall sånn jeg har forstått det, det første året det skal rapporteres transaksjoner på krypto fra. Så det vil gjelde skatteåret 2026, og så vil den første overføringen av disse dataene, det skjer årlig og ikke løpende, men det vil da være i 2027. Så da må alle børser automatisk gi akkurat den informasjonen som de nå har gitt i denne målrettingen av kontrollen.

Bare at nå er det mellom alle EU-land. Mer enn bare EU-land, det er EU-land, og så er det de andre som er medlemmer av OECD. Om det er 40-50, altså dette er globalt. La oss teste da. USA, er det medlemmer av OECD?

Ja, men så har de ikke vært med på et annet regelverk som heter CRS, som er rapportering av ikke-kryptotransaksjoner. USA er ikke med på den biten, de har laget sitt eget opplegg på det. På CARF er det noen signaler om at de kanskje kan bli med på det, men ikke helt skråsikkert enda. Så det blir spennende å se hvem som blir med, men det er mange land.

Det er mange land. Grunnen til at jeg spør om USA spesifikt, er jo at en del av disse... Her er jeg kanskje litt på tynn is, men jeg tror i hvert fall Coinbase har vært i USA, hvis ikke de har flyttet til Salvador nå, men at det er noen av disse OG-børsene, hvor mange som kjøpte krypto for lenge siden, har kanskje krypto der fortsatt, har kanskje vært litt usikre på hvordan man skulle informere skatteetaten om det.

Så det høres ut som de må få litt fart på seg, å begynne å informere nå i løpet av året som kommer? Det er veldig lurt, hvis du ikke har gjort skatt på krypto riktig, så er det veldig lurt å begynne å rydde opp i det så fort som mulig. For det første har du denne rapporteringen som da kommer, som egentlig ikke kommer ordentlig før i 2027, men det er den ene biten, og det andre som er...

Kanskje enda viktigere er at i dag har du mulighet til å rette skattemeldinger tre år tilbake i tid. Det kan du gjøre helt selv, og det gjør du på skattetaten ennå, du bare sender inn skattemeldingen på nytt med nye tall. Hvis du skylder skattetaten penger, så får du noen rentekroner og sånn, og så må du betale det du opprinnelig skulle betalt. Hvis du skulle ha fått penger igjen, så får du penger igjen med renter også.

Hvis det er en skattemelding som er eldre enn fire år, så kan du bruke, eller hvis den er fire år, blir skattemeldingen 2020, den kan du klage på. Og hvis det er eldre enn det, så må du bruke noe som heter skatteamnesti eller søknad om frivillig retting. Og da kan du gå ti år tilbake i tid. Den muligheten er det nå høyst sannsynlig at blir borte. Frivillig retting var jo

Det går tilbake til 2. verdenskrig, har vi hatt den bestemmelsen, som er en mulighet for at folk som oppdager hermetegn, de som hadde masse penger på kontor i Schweiz, at de skulle rydde opp og komme clean.

Men på grunn av alle disse utleveringsavtalene og dataen som nå skattedaten får på andre måten, så sier man at nå bør alle skjønne at skattedaten får så mye data at du kommer til å bli tatt på et eller annet tidspunkt. Og litt av greia med frivillig retting er at utgangspunktet skal være at du selv på frivillig grunnlag tar kontakt og ønsker å rydde opp uten at skattedaten vet eller kunne visst at du...

sneket noe unna. Så forslaget nå er at hele frivilligrettingregime skal bort i den forstandsvarianten som vi har i dag med at du ikke får noe tilleggsskatt. Du kan fortsatt rette, men da blir det antageligvis 20 eller 40 eller 60 prosent tilleggsskatt på beløpet. Ja, og skatteamnesti forsvinner. Eller muligheten for å søke skatteamnesti. Ja, altså det blir jo ikke noe amnesti hvis du får straff.

I dag er det straffefritt å søke amnesti. Da må du bare betale skatten du skulle ha betalt, og renter, men du får ikke noe tilleggskatt, ekstra skatt, fordi du har vært regg. For noen av de bitcoinere er dette sikkert superrelevant. Det er relevant for veldig mange. De færreste bitcoinere

som begynner med krypto eller bitcoin, har jo stort fokus på skatt de første årene de holder på med. Ja, men det er kanskje beløpene så små også. Jeg tenker liksom sånn, ok, om man må betale 20% straffeskatt på de 5000 kroner man glemte i 2017, det er vel kanskje...

Men poenget her er at det er et vindu som lukker seg, og det er en generøs mulighet nå som man bør ta hvis man sitter på verdier som ikke er beskattet, og alternativet er verre senere hvis man tror at skatteetaten slår kloet av deg. Det høres for meg ut som at nå utveksles all data snart, og det skal vanskeliggjøres å sno seg unna.

Ja, jeg mener det. Nå er tidspunktet, og det kan være at denne skatteamnestigordningen allerede blir borte i år. Men hvis du starter prosessen med skatteetaten og sier at jeg vil søke om skatteamnestig og bruke frivillig retting, og du har gjort det før loven blir endret eventuelt, så er min forståelse at det da gjelder fortsatt det gamle regelverket. Nydelig, og så står det her også at det står også automatisk utfylling av skattemeldingen.

Og det står ved siden av Carfærs, og da antar jeg kanskje at fra og med et eller annet 2027, at vi kan forvente å få automatisk utfylt skattemeldinger på krypto. Det hadde jo vært fint hvis det gikk sånn, og så vet jeg at Skatteetaten og Marius ønsker seg at det skal være ferdig utfylt, og så er det...

Det er noen problemer med det. Det enkle er jo at vi har jo på aksjer så er det en sånn beregningsmetode der man bruker FIFO-prinsippet når du regner gevinst og tap på kryptovaluta, så er det ikke noen metode. Så du kan beregne med FIFO, men du kan beregne med en helt annen vilkårlig metode som du finner på selv. Litt av problemet i skatteetaten er jo at siden det ikke er noen metode, hvordan skal da skatteetaten velge metode for brukeren når du regner ut gevinst og tap i skattemeldingen?

Det er det ene problemet, og det andre er at denne rapporteringen via CARF, selv om den blir veldig omfattende og detaljert, det er at, hvis jeg har forstått det riktig, så er fristen for å levere tallene for 2026, altså der børsene skal levere til skatteetaten, og de skal sende videre skatteetaten til andre land, fristen for å levere, tror jeg, er på høsten 2027.

Så det er et halvt år etter leveringsfristen for skattemeldingen. Så kanskje 2028 er mer realistisk? Nei, problemet er at det er en tregheter som ikke harmonerer veldig bra med når leveringsfristen for skattemeldingen er. Så skattedaten vil ikke få de tallene fra alle de utenlandske børsene før leveringsfristen er gått ut og du har fått fastsatt skatten din.

Så kanskje vi aldri får det autøytfylt. Men du sa noe som jeg ikke helt forstod. Du sa at nå finnes det ingen måte å regne ut skatt på kryptovaluta. Du kan bare finne på din egen metode. Det er ikke noen sånne prinsipper for det. Hva mener du med det? Det skjønte jeg ikke. Si at du har kjøpt tre bitcoin da.

Den ene betalte du 100 kroner for, den andre 1000, og den siste kjøpte du nå for 100 000 dollar. Og så skal du selge en bitcoin. Og så selger du den siden at vi endelig får pushen opp at vi er på 150 000 snart, som hadde vært hyggelig. Så selger du en bitcoin på 150 000. Hvilken bitcoin solgte du?

Var det den som du betalte 100 for, den du betalte 1000 for, eller den du betalte 100 000 for? Ja, eller eventuelt et gjennomsnitt av kjøpspris kunne man jo ha tenkt seg. Jeg visste jo ingenting om det, men jeg antok at det bare alltid var gjennomsnitt av kjøpsprisen, men

Tydeligvis ikke. Det kan du også velge. Du kan si at når du da selger den ene bitcoin, så kan du si at skattemessig så selger du en tredjedel av hver av de tre du har kjøpt. Og så får du en inngangsverdi på, jeg skal ikke prøve å regne den i huet, men en forholdsvis lav inngangsverdi.

Eller du kan selge den dyreste, det er jo det som er mest taktisk å gjøre i forhold til skatten du skal betale. For da vil inngangsverdien, hvis du selger den siste du kjøpte til 100 000, da vil gevinsten din være 500 000 dollar skattemessig. Hvis du kjøper den første, så vil gevinsten være nesten 150 000 skattemessig gevinst. Nei, top. Så det her finnes det ingen regler på, det er interessant. Hvorfor gjør du ikke det?

Fordi at det er noen som har en sånn sak om at de sier at bitcoin har alltid vært der, men vi oppdaget bitcoin i 2009. Men at liksom prinsipp og agent av alle voldhetene er jo der ute. Det er bare å finne riktig private key.

Og så er det litt sånn med skattereglene også, at vi oppdaget bitcoin i 2009, men skattereglene som brukes for bitcoin i dag er jo eldre enn bitcoin. Så det er ingen spesialregler for kryptovaluta i det hele tatt. Hvis du søker på lovdata, søker på bitcoin eller virtuell valuta, så får du ingen treff i lover og forskrifter.

Selv ikke med disse, jeg føler jo at EU har kommet med noen reguleringer, det er ofte sånne fire bokstavs forkortelser som jeg ikke husker akkurat nå, men selv med greier fra EU så har vi ikke noe. Der du får treff er i hvitvaskingsloven og forskriften som gjelder disse kryptoverkslerne, der står det en del om kryptovaluta og...

Det er jo interessant. La oss gå videre. Nå er Bitcoin-politisk institutt Norge opprettet. Vi har vel bestemt i første omgang at målet for det er å heve den offentlige samtalen om bitcoin, men det er en medlemsorganisasjon som skal etter hvert representere

interessene til medlemmene. Og dette kunne jo vært et interessant punkt å merke seg, at her er det kanskje litt sånn uklart, regulatorisk, hvordan man skal regne ut denne skatten, eller ser du på denne fleksible, altså det er jo en veldig sånn fleksibilitet i det nåværende lovverket, i det at du kan velge selv hvordan du gjør det. Ser du på det som en styrke, eller tenker du at det burde bli en sånn uniform måte å gjøre det på? Det er et...

Spennende. For å få noe uniforme ... I dag er kryptovaluta et formuesobjekt i skattemessig forstand. Det betyr at det er sidestilt med veldig mye annet som ikke er innbo. Alt du har i huset ditt, det er det spesialregler for, men dette er på en måte et investeringsobjekt som er utenfor det som er innbo.

Hva annet kan være et formusobjekt? Kan en Rolex være det, for eksempel? Eller er det imbo? Det spørs hvorfor du kjøper Rolexen. Hvis du kjøper den for å flippe den og tjene penger på den, og du gjør dette ofte og mye, at du har 20 Rolexer, så vil jeg tippe at det blir ansett som et formusobjekt der du må skatte. Hvis du bare selger den Rolexen du har hatt i ti år,

Det er interessant. Jeg har vært innom, jeg har hatt noen sånne hobbyer hvor jeg har tjent litt penger, og så har jeg lurt på, er det skattemessig gevinst? Og da mener jeg at jeg så en, eller må jeg liksom skatte av gevinsten?

Da jeg sjekket det for mange år siden, så var det konkrete beløp. Da var det sånn, hvis du tjener over så mye, så må du skatte over det. Altså inntil så mange, la oss si du har 20 000 eller noe sånt, det kan du tjene på din egen hobby, og etter det så må du skatte. Men nå er det en mye rundere formulering som sier sånn, hvis det du driver med bærer preg av å være forretningsvirksomhet, så

Så det er ikke noe tall der. Så du kommer litt an på hvis man har Rolex flipping som hobby. Er ikke det helt klart dette her? Nei, jeg skal ikke være helt påståelig på hvordan reglene er der, eller dette med virksomhetsvurdering, om det er i eller uten fornæring, og hvilken skattesats du må bruke på det som er virksomhet. Det er...

Jeg skal spørre andre om det altså. Så bitcoin er et formuesobjekt, men hvilke andre formuesobjekter har vi da? For eksempel investeringsguld, altså hvis du kjøper fysisk guld. Hvis du kjøper guldmynter, så er det et samleobjekt, så det er noen andre regler som gjelder akkurat det, men hvis du kjøper guldbarer for å

Ja, for å spekulere i kurs så vil det nok være samme regler. Og der har du også litt sånn, ok, du kjøper tre guldbarer, de har en veldig konkret pris, altså når du har noe fysisk så er det jo mye lettere å skille de fra hverandre enn om du har tre bitcoin. Og da er det sånn, ok, så jeg selger den til venstre eller den til høyre, eller den med en liten ripe på. Som hadde en tilhørende kostnad da du kjøpte den, så regner du ikke minst å tappe.

Ok, men svaret på det er at du vet ikke. Burde vi ha uniformregler eller ikke? Det hadde vært mye enklere å forstå om det var FIFO som lå til grunn for beregning, sånn som vi har på aksjer. Da ville det vært mye lettere å regne ut skatt for deg å forstå hvordan det gjøres. Og det innebærer at du på en måte selger det siste du kjøpte?

Det første du kjøpte. Det første du kjøpte, ja. Først inn, først ut. Nettopp. Så de som da har holdt bitcoin i mange år av veldig lav inngangsverdi, de vil jo ikke like et sånn FIFO-prinsipp. Men det vil være lettere å forstå i hvert fall. Ja. Ok.

Ok, når vi var over på BPI da, så er det jo noen forslag som ble diskutert. Vi endte jo opp som sagt med at nå skal vi heve den offentlige samtalen og så på det som kanskje er det aller viktigste vi kan gjøre for bitcoin på kort sikt.

Men så ble det jo diskutert disse, ok, hva er disse interessene til medlemmene? Og da er det jo fort over på skatt og sånn. Nå vet vi at det er et eller annet europeisk land, sikkert flere, som er sånn, hvis du holder bitcoin over så og så mange år, så er det skattefritt å selge det. Og jeg kjenner jo ikke 100% bakgrunnen for at dette ble innført i disse landene, men jeg antar det har med å

gi insentiver til å spare lang sikte. Og så var det et annet forslag som gikk på skattefritak ved transaksjoner under for eksempel 5000 kroner, eller tilsvarende. Og der har du noen kommentarer. Jeg tror det ikke er noen land som har innført særregler for bitcoin at du holder det over et år, og så er det skattefritt. Det som har skjedd der ...

I de fleste tilfeller er det jo at det har vært et unntak for langvarige investeringer på andre velgeobjekter. For eksempel aksjer eller noe sånt nå. Og så har bitcoin da falt i samme kategori som disse eksisterende finansproduktene. Og så blir effekten at du får denne fordelen også på bitcoin.

Så hvis vi skulle fått den type regelverk i Norge, så ville det da også bety at vi skulle få tilsvarende på aksjer. Så det er som en særregel for bitcoin. Det tror jeg vi...

Jeg tror ikke det er der vi skal starte kampen. Nei, altså, med fare for å legge ord i munnen på deg, hvis den norske bitcoin-politiske institutt skal gå ut og mene dette, så kjemper vi så hardt i motbakke, og det er egentlig et ganske urimelig krav, på en måte.

At vi heller burde kjempe for litt mer lavtegnet frukt? Ja, det er en kjempe på bakken. Samlet storting ønsker jo å forby bitcoin mining. Først må vi på en måte få snudd det før vi kan begynne å snakke om andre ting. At man skal jobbe for en positiv forskjellsbehandling for bitcoinere, det tror jeg ikke er...

Det tror jeg sitter veldig langt inn å få med andre på. Og skal det da også bare gjelde bitcoin? Eller vil vi ha skattefritak på Solana Trades? Ja, det er ikke veldig lenge siden at skattesatsen på aksjer også gikk opp, og antagelig fikk flertallet i Stortinget for det. Det er ikke sikkert den enkleste saken å jobbe for. Og så min, hvis jeg skal legge til en kommentar også, er

Det er jo den faren, vi ønsker å bli oppfattet som en troverdig leverandør av informasjon om bitcoin og sånn, og jeg føler litt at det er en sånn, man står i et litt spenn hvis man både skal være det på den ene siden, og på den andre siden ønsker jeg veldig særfordeler for bitcoin skattemessig eller lovmessig og sånne ting. Så det er noe BPI må tenke seg...

om et år, og finne ut av hvordan man skal stå i spagat mellom disse to ensene. Og så er det en siste greie der, altså selv om du skulle få en sånn, altså et fritak på hold i et år, eller minimumsgrense på beløp, så forenkler ikke det, altså ja, det blir mindre skatt å betale i en del tilfeller, så kan det jo også tenkes at du egentlig hadde rett på et fradrag når du kjøpte en Playstation eller whatever-

for disse 5000 kroner, at du skulle fått skattemessig fradrag, så det vil jo gå begge veier, litt avhengig av hvordan kursen utvikler seg. Men uansett, med disse fritakene, hvis de skulle bli innført, så vil du fortsatt måtte beregne skatt på alle transaksjonene, gitt at du da har noen verdier du holder kortere enn et år, eller at du trader eller kjøper mer.

Så det blir ikke noe enklere å rapportere skatten, det blir bare at du slipper det på noen elementer. Jeg skjønner, og nå stiller jeg deg spørsmål som om du er super ekspert på alt, det er du ikke sikkert, men hadde det blitt enklere hvis vi på en måte kjempet for at bitcoin skulle regleres på samme måte som annen type valuta går fra...

formjøytsobjekt til valuta? Ikke i det hele tatt. Nei, det er det samme. Så det er nøyaktig det samme hvis du driver og trader FX, altså valutatrading, så er det en gevinst å ta opp. Ikke noe FIFO-prinsipp der heller. Så nei, dessverre, ikke noe enklere. Sånn er det.

Ok, da tusen takk for dine tanker om det. Da jeg fikk bekreftet intervjuet med deg, så gikk jeg ut på X og spurte mine følgere der om de hadde noen spørsmål til deg. Er du klar for en rapid fire? Det er spennende. Her er første spørsmål. Hvordan har veksten vært med tanke på antall brukere og totale verdier på kryptosekken?

Vi ser ikke veldig, altså verdiene til brukerne, vi har ikke noen statistikk på det, så vi tenker at det er tallene til brukerne, så hva de har det vet vi ikke. Men hvor mange brukere vi får, det ser vi jo er veldig drevet av kurs. Går kursen på bitcoin opp, så får vi flere brukere. Går den veldig mye opp, så får vi veldig mange nye brukere. Går den ned, så er det helt stille.

Så folk ønsker ikke skattefradrag? Helt riktig. Det er så mange som stikker huet i sanda når det har vært et bear market, og så går det litt opp igjen, og så kommer de tilbake, og så sender de endringsmøllinger. Men bear market er rolig tider for oss. Jeg skjønner. Har dere antall brukere, men har dere oversikt over...

Hvilke type coins? Bitcoin og Ethereum? Hva slags coins er det nordmenn kjøper? Alt mulig rart. De fleste kjøper jo det meste av det som Firi har å tilby, som er den største aktøren. Og så er det mange som er på de utenlandske børsene også, så det er god spredning. Det er...

Vi har ikke noe tall på hvilken valuta som kjøpes og holdes mest av VM. Som Marius har nevnt, antatt bitcoin. Her står det tips for minimering av skatt ved bruk av bitcoin. For å minimere skatt, eller for å minimere jobben med skatt? Begge deler. Vi prøver begge spørsmål.

Jobben med skatt blir jo enklere jo færre transaksjoner du har. Så det beste tipset som jeg går litt på å krysse litt med BPI og det du får til deg, det er jo å kjøpe bitcoin, holde bitcoin og ikke selge bitcoin. Da blir skatt fantastisk enkelt. Og du slipper å betale noe før du selger. Jeg skjønner, da tror jeg ikke det var det spørsmålet vi lurte på.

Ja, nei, så noen har for eksempel sagt at hvis jeg skal kjøpe en øl på byen, og det er konstant, jeg husker, det er kanskje urealistisk lavt ennå, 120, ikke sant? Og så vil jeg betale med bitcoin, fordi det er fett, ikke sant? Så da kunne jeg for eksempel kjøpt for 120, og så betalt med en gang etterpå. Må jeg da betale skatt når jeg kjøper den ølen?

Ikke hvis det er 120 kroner som først blir bitcoin og så blir solgt umiddelbart som du gir fra deg, da er det ikke noe skatt på den transaksjonen. Men så spørs det hvordan den kommer inn. Bruker du FIFO-prinsippet, så selv om du kjøper bitcoin, så er det ikke nødvendigvis den du kjøpte akkurat nå som ble solgt. Men det prinsippet jeg bruker, det er det prinsippet CryptoSec bruker. Så hva slags prinsipp er det CryptoSec bruker da? Vi gir deg muligheten til å velge.

Oi, og by default? Default er FIFO, så det er det. Ok, så for alle som ikke har sett at det går an å velge prinsipp, så kan du gjøre det på den måten. De som ikke har valgt prinsipp, de bør gå tilbake og så bør de prøve å beregne med HPFU i stedet og se om de kommer bedre unna med det.

Ikke sant? Hvis vi snakker om å minimere skatt, så blir det ikke noe mindre skatt av det over tid, men du styrer tidspunktet der du betaler skatten på. Så hvis du bruker HPFU i dag, så er det mindre skatt å betale i dag, så blir det en høyere regning nede i gata, og da kan du gjøre smarte ting med pengene dine eller verdiene dine. Ja, man ønsker jo å betale skatt senest mulig, for da akkumulerer jo...

Da har du mer verdier på en måte, som du kan betale skatt på senere. Jeg har et innspill på det. Dette er ikke helt i tråd med hvordan du skal gjøre det, men dette med bruk av bitcoin i det daglige, hvis vi kommer dit at det blir en reell mulighet til å bruke det skikkelig,

så vil det være tungt både for deg som bruker av bitcoin og for skatteetaten som skal kontrollere hvis 120 kroner for en øl er en skattetransaksjon som du må se på. Så en mellomting der er å si at du bruker Wallet of Satoshi som spending wallet. Og før du drar på byen, så overfører du

1000 kroner, 2000 kroner i bitcoin til den, si at du overfører det fra bare bitcoin, da er det mulighet for oss å markere den overføringen som forbruk. Når den importeres til oss da, så vil vi behandle den på den måten. Det du kan si da, det er at ok, jeg gidder ikke å føre alle disse pilsene jeg skal kjøpe i kveld, men jeg fører den hos. Da sier du at ok, de 2000 kroner i bitcoin jeg setter inn der, jeg anser det som forbruk.

Da har du på en måte gruppert dagens ølhandler til en transaksjon, og så kan det være at du blir sittende igjen med 200-800 kroner som er til overs på den kontoen når kvelden er over. Da er det spørsmålet, hva skal jeg gjøre med de? Skal jeg ta de inn igjen, for jeg har jo faktisk ikke brukt de, eller skal jeg bare la de stå? Hvis du da skal på byen igjen om to dager, eller neste uke, og skal bruke opp resten, så mener jeg at da kan du se på å

et sånn fornuftig gruppering av transaksjoner du sier ok greit jeg bruker hver måned så bruker jeg kanskje 3000 kroner som jeg betaler med i bitcoin ok da topper jeg opp den hos kontoen første bankdag eller første dato i hver måned og så sier jeg at ok nå overfører jeg 3000 kroner jeg anser de som brukt jeg kjenner jeg gruer meg skikkelig til den skattemeldingen fordi i år har jeg vært ordentlig aktiv på å

på å bruke bitcoin-transaksjonene. Det blir spennende å se hva jeg må skatte i år. Kanskje vi snakkes på support etterhvert. Det kan være. Men poenget er at du kan forenkle litt. Det blir ikke helt riktig skattemessig, men det må gå begge veier. Hvis du overfører hver mandag 1000 kroner, eller første måneden 4000 kroner,

Og så sier du at det er greit, kursen kan gå opp eller ned neste måned eller neste uke, men jeg gjør det fast på en fast dag, og jeg spekulerer ikke i kursen ved å gjøre det, jeg gjør det til en fast rutine. Da mener vi at det kan være en fornuftig tilpassning for å kunne bruke bitcoin uten å måtte jobbe seg gjerne med skatten. Jeg skjønner. Jeg får se om jeg får det inn i rutinen etter hvert.

Her er et annet spørsmål. Har kryptosekker noen løsning mot lightning? For meg er det ikke helt åpenbart hva det betyr, men kanskje dere har en løsning mot lightning? Ja og nei. Hvis du bruker bare bitcoin, og det blir mye snakk om det, men de er jo en av de få som støtter lightning. Bruker du de, så vil vi jo få inn lightning-transaksjoner der. Volatilisator er jo også noe vi har en CSV-import for.

Du er jo avhengig av at tjenestene som du bruker på Lightning har en transaksjonshistorikk å ta vare på på en fornuftig måte. Går du on-chain på Bitcoin så har du mulighet til å hente ut alle dataene der. Med Lightning så er det jo mer utilgjengelige data. Så bruk løsninger som gir deg det enkelt. Vi kan ikke integrere rett mot Lightning.

Har du noen diskusjoner med Skatteetaten for håndtering av skatt? Vi har vært litt inne på at dere har litt kontakt, men... Ja, det var vi jo forsåvidt inn på. Men vi har mye dialog med dem, både i forhold til tolkning av regler, men også vi har snakket med dem mye om selve skattemeldingen og hvilke felter som er der.

Du kommer inn i felt om forvaltningskostnader for eksempel, altså kostnader til kryptosekken eller andre investeringstjenester du bruker. Så vi har jobbet med dem for å få fram gode løsninger og formuleringer. Vi gir innspill, og av og til hører de på oss, og det liker vi. Det går begge veier. Dere har en side nytt av hverandre. Det har vi. Mario sa det, de har jo jobbet med bitcoin og kryptovaluta tidligere.

så det er jo smarte mennesker som jobber der. Hvordan sikrer dere dataene dere sitter på, kundenes data, og er den trygg fra å komme på avvei? Vi mener jo det da. Vi har gjort noen valg, så vi bruker ikke noen skytjenester-server ut av landet, så vi har fysiske serverer i Norge som vi drifter selv hele stacken.

Og vi er to stykker, og det er da begrenset til oss to som har tilganger. Vi er gamle røver i internettfaget, så vi har jobbet med sikkerhet og internett og IT siden midten av 90-tallet, så vi mener at vi har iverksatt de tiltakene som er fornuftige hos oss for at data skal forbli privat. Og så er det jo viktig å tenke på den dataen som ligger hos oss, for det er ganske mye data.

Vi har lagt opp tjenesten til at for å være kunde hos oss, så trenger du kun oppi e-postadresse. Vi har ikke noe imot at du bruker en proton-mail eller annen anonymiseringstjeneste. Vi trenger ikke å vite navnet ditt. Så det er kanskje det beste tipset, altså bytt til en e-postadresse som ikke er koblet til deg, så er det et langt større steg fra de datene som er hos oss til deg. Lurt.

Har kryptosekken måttet gi fra seg data under tvang? Nei. Nei. Vi har ikke blitt spurt, eller vi har fått et spørsmål fra politiet i en eller annen sak, men det var bare sånn de kastet rundt seg, og vi kunne jo ikke søke opp noen fødselsnummer hos oss, så det ble ikke noe av. Skatteetaten vurderte den gang i tiden, men slo det seg vel...

innså at det var veldig klønte å begynne å hente ut data fra kryptosekken der folk faktisk prøver å gjøre noe. Så jeg tror ikke de anser oss for å være en fornuftig kilde, og jeg tror ikke de har gjemmelt å hente ut noe heller. Og hvis de skulle gjøre det, da...

Da er i hvert fall forholdet vårt mot skatteetaten grovt endret, og da er det ikke sikkert at vi kommer til å gidde å drive videre hvis de begynner på den stien. Men det er vi ikke veldig bekymret for. Nei, det høres ut som dere har et godt samarbeid. Så er det en som spør, hva gjør du hvis du i din shitcoin-karriere har kålet det såpass til at du ikke engang kryptosekken klarer å nøste opp i rota? Det er en venn som lurer på dette her. Det er mange som har en sånn venn. Eh...

Du må bare starte et sted. Du vet hva du har i dag. Noen ganger er det ikke mulig å hente ut historikk. Børser er nedlagt. Kanskje de sletter historikket etter tre måneder. Så

Da må du finne ut hva du har i dag, og så må du få beholdningen i kryptosekken til å vise hva du har, og så må du egentlig bare jobbe deg bakover i tid, og så må du rett og slett registrere noen fiktive transaksjoner som gjør at beholdningen din endrer seg mye.

bakover i tid. Men jeg fikk liksom inntrykk av at skatteetaten var litt sånn samarbeidsmiddelig på det, så hvis du ringer og forklarer situasjonen og sånn, så skulle du være litt ja, se på ansiktsuttrykket ditt, at det inntrykket jeg sitter igjen med, det er kanskje ikke ditt inntrykk.

Jeg hører Skatteetaten si at du gjør det beste du kan, og selvfølgelig er det mye bedre å gjøre det enn å ikke gjøre noen ting. Vi har snakket med mange som er i en kontrollsituasjon, og vårt inntrykk er at Skatteetaten er ganske hare på at ting skal være riktig og at du må gjøre det.

Ja, men det tviler jeg ikke på. Når du først har tatt det til kontroll, og det viser seg at du ikke har tingene dine på stell, da blir det dette dyre. Det er mitt inntrykk.

Men hvis du ringer inn og prøver å ordne opp på bedre områd, hvordan skal dette gjøres, og så videre? Ja, det er veldig forskjell på hva de driver med på brukerinformasjon hos skatteetaten, og hva disse skarpe folkene som de kontrollerer faktisk ser på. Jeg tenker det er litt feil å si gjør det beste du kan, for det høres ut som ok, men da er det greit. Og så plutselig blir du tatt til en tilfeldig kontroll, da.

Og så har du gjort det beste du kan, og så viste det seg at kanskje du kunne gjort litt mer. Kanskje det kunne blitt enda litt riktere. Og så får du en sur tilleggsskatt på 20%, fordi det ikke var godt nok. Ja, og da er det 20% av totalen. La oss si at du måtte betale 20%, og så måtte du betale 40%.

Tilegskatten går på den skatten som du skulle ha betalt. Så hvis vi sier at du har gjort noe som gjør at du har betalt 10 000 for lite i skatt, da blir 20 prosent av det, så da må du betale 12 000 i stedet. Ja, ok. Litt bedre på en måte. Så den høyeste tilegskatten du kan få er 60 prosent. Ja, jeg skjønner. Så da er det sånn at hvis du har kålet det for mye til, så kan du rett og slett bare må betale 20 prosent mer i skatt da?

I verste fall. Men det er der problemet er, fordi hvordan skal skatteetaten vite at det er 10 000 du har betalt for lite?

for å finne ut til det tallet som du skulle ha betalt, så må de kunne se på transaksjoner. Så hvis du blir tatt ut i en kontroll og du ikke har gjort noe som helst, så er det første skatteetaten vil be deg om. Send oss rapporter fra de beværsende tjenestene du har brukt, eller du kan gjøre en jobb og prøve å regne ut selv. Skatteetaten skal kontrollere at det du har levert er riktig. For å kunne kontrollere det, så må de vite hva som er riktig.

Så det blir tatt ut i en kontroll. Det er egentlig det samme som du kan gjøre frivillig og sås i forkant. Bortsett fra at du har en myndig og streng person i andre enden av e-posten som sier at du har tre ukers vist på å levere dataene. Ja, pluss at hvis du gjør det på forhånd så ser det i hvert fall at du har prøvd. Også er det mye bedre å gjøre det på forhånd frivillig. Da kan du bruke tre måneder.

på dette her uten at noen peser deg det å gjøre det på tidspress igjen, som vi sa det er ikke gøy å være tatt ut i kontroll det føles ugynt 100% ikke hadde jeg noen gang vært tatt ut i kontroll men det kan hende i år blir sånn at man ber litt om det når man inviterer skattetaten på bitcoin-snakk det får vi se på

Siste spørsmål i denne kategorien er jo et tågentik spørsmål. Er det mulig å investere i kryptosekken med 15% etlevelse av skattereportering på krypto? Må det være noen norm oppsider? Nei, det er det ikke. Vi ønsker ikke å... Vi har ikke noen voldsomme vekstplaner. Vi skal være et lavterskel enkelt tilbud for nordmenn på levereskatt og

Får vi satse på at vi klarer å håndtere supporten der og der. Hvis du skal investere i CryptoSec, så må du ta 10% av aksjene for 90% av supporten. Du sier jo at det ikke er så voldsomme vekstplaner og sånn, men det er et par forslag fra lytterne til hvordan CryptoSec kunne se enda bedre ut.

Skal vi se om jeg klarer å lese det her da. Hva med en regnskapstjeneste som kan registrere kjøp med gevinst og tap av bitcoin på dagligvarikjøp, slik Strike har i samarbeid med en betalingstjeneste? Kanskje bare bitcoin for at man kan leve fullt ut på en bitcoinskannstandard?

Det vil jeg jo si at du har i dag på bare bitcoin, for da har du muligheten til å markere utgående overføringer som forbruk, som er da bruk. Jeg hører du sier det, jeg har sett det en gang også, men jeg må si at den må jeg se en nøyre etter. Jeg tror ikke det er tatt vekk, den ligger et eller annet sted under transaksjoner, og så bare klikker du og sier at... Ja, du må kanskje gå inn på transaksjonen etter den er fullført da, og markere. Ja, det undersøker jeg etterpå. Ja. Ja, så du kan si at du har det allerede.

Ja, det er en god løsning i dag, og så er denne litt sånn klønte løsningen som jeg prøvde å forklare i stedet med at du kan gruppere og forenkle det litt. Men ja, det store spørsmålet eller problemet i dag er jo at det ikke er så mange steder du får betalt. Jeg skjønner. Og så siste forslaget er da om dere kunne lage en sånn bra porteføljeoversikt, sånn som CoinStats har.

Og de har jo alle nødvendige data. Hvorfor ikke lage og selge et porteføljeoversiktsprodukt også, med diagrammer og utvikling de siste 7, 30 og 6 månedene og så videre? Vi ser på noen løsninger som gjør at du kan få litt mer historikk på denne beholdningen sin vår. Det siste vi har gjort nå er at nå...

Før jul ble den oppdatert en gang om dagen med gårsdagens kurser. Nå er det live-kurser, så nå oppdateres den hvert minutt pluss minus. Så kan det hende at det kommer noen grafer og sånn der etterhvert. Vi har jo en sånn hemmelig side, men en lite side som vi ikke snakker så mye om, og det er en side som heter lekmetall. Der gjør vi noen antakelser, og så ser vi at du har tatt inn så og så mye, du har så...

Dette er gevinsten din, dette er urealisert gevinst, eller ikke. Hvis du hadde solgt i dag, så hadde dette vært gevinsten din i norske kroner. Og der er det jo også en sånn lite easter egg, så hvis du er på en PC og trykker Ctrl-A helt nederst på den siden, så har vi også prøvd å gjøre en utregning av hva om du ikke hadde kjøpt shitcoins, men alle transaksjonene i stedet var i bitcoin.

Nice! Kontroll A på denne lekmetallsiden, nederst. Bakgrunnen er hvit og teksten er hvit, så dermed er den usynlig, men hvis du markerer all teksten på siden, så vil du se den helt nederst. Der står det tall som enten er pluss eller minus, i forhold til hvordan du har gjort det.

Om du bare hadde hatt inn styr igjen. Ja, det jeg vil nå da, mot slutten av episoden, til deg som hører på oss med at den skitt går inn i history, jeg vil at dere skal gå inn der og finne ut det tallet, og så kommentere i kommentarfeltet.

Ja, og for de fleste så er det trist. Vi kikker litt på det når vi hjelper kunder, og der ser vi at 90% hadde gjort det bedre om de bare hadde kjøpt bitcoin og ikke gjort alt det andre. Og det inkluderer også tredje bitcoin mot bitcoin på futures. Så det er over tid. Kjøp bitcoin. Hold bitcoin. Glem den.

Det her er... Og bruk bitcoin, sier han siden jeg er her med deg. Og bruk bitcoin også, ja. Akkurat det bruk bitcoin-greiene, det passer jo ikke helt inn i theme-en samtalen, men det er vel godt kjent blant lytterne våre at man skal kjøpe og holde bitcoin, så det er preaching to the choir der. Da er vi egentlig ved vei sende, men har du noen tanker eller ting du har lyst til å diskutere mot slutten her?

Nei, nå tror jeg vi har vært gjennom mye av det vi hadde på planen. Jeg vet ikke om jeg har noe mer egentlig. Men da takker jeg så mye. Jeg lærte masse. Tusen takk for tiden din. Tusen takk for at jeg fikk komme.