11/29/2025
Morten Søberg: Ein samtale om Bitcoin-reportasjane

00:00
Morten Søberg diskuterer sin nye bok om bitcoin som et kulturelt og finansielt fenomen, basert på globale reiser og observasjoner.
04:32
Bitcoin har fått økt oppmerksomhet det siste året, delvis på grunn av amerikansk politikk, og boka gir en lettfattelig introduksjon til fenomenet.
08:35
Podcasten diskuterer Iwakura-ekspedisjonens rapport og Bitcoin's tidlige anerkjennelse i Japan, samt viktigheten av knapphet for monetær verdi.
12:12
Penger i moderne økonomier er dynamiske og påvirkes av låneetterspørsel, renter og ulike samfunnsfaktorer som befolkningsvekst.
16:47
Bitcoin-mining står i kontrast til tradisjonelle gruvesamfunn, med tillit som en avgjørende faktor for penger.
Transkript

Har du likevel tenkt å kjøpe dippen? Bruk bare bitcoin. Bare bitcoin. Finn info i episodebeskrivelsen.

Du hører på Bitcoins. Velkommen, Morten Søberg, tidligere statssekretær i Finansdepartementet, tidligere i ledergruppa til Sparebank 1, stortingsoppnevnt representantskapsmedlem i Norges Bank, og nå generalsekretær i Bitcoin Politisk Institutt. Men nå...

som privatperson, aktuell med boka «Bitcoin-reportasjene». Tusen takk. Veldig hyggelig å være her. Dette her er en reiseskildring, en bok i ti kapitler, cirka 100 sider, litt mer. Kort og godt. Kort og godt, og du skriver den kronologisk. I korthet, hva handler boka om?

I veldig kort trekk så handler jo boka om fenomenet bitcoin, og med fenomenet bitcoin så tenker jeg ikke så mye på teknologien, må jeg innrømme. Jeg er ingen teknolog, men jeg prøver å forstå bitcoin som et kulturelt fenomen, selvsagt som et monetært fenomen, men også som et finansielt fenomen. All den tiden jeg også skriver litt om tradisjonell finans, og i og for seg nye former for banker,

Så jeg har simpelthen reist verden rundt, spesielt i 2024 og første halvår i år, og oppsøkt av ulike bitcoin-relevante miljøer, og skrivet om det saklig, men også tenkt litt, for min egen del, tenkt høyt.

Tidvis ser jeg på bitcoin med en tvissyn. Jeg er veldig understæret, forundret og fascinert. Men har tidligvis også en del egne tanker og selvstendige meninger. De kommer vi tilbake til.

Nå er det cirka en uke siden, nei, den ble lansert på torsdag. Nå er det søndag, det var forrige torsdag. Forrige torsdag, altså litt over en uke. Har du fått noen reaksjoner på boka så langt? Ja, det aller mest hyggelige på settet vis var jo at NRK tok kontakt, hadde funnet frem til denne publikasjonen.

på selvstendig vis. Så jeg var jo på helgemålen sist søndag. Nå er jeg hos deg, så det er stigning i programmet. Og så har du våre podcaster i regi av FinansNorge, har en del andre invitasjoner også. Og så tenker jeg, eller bank i bordet, så vil det sikkert komme skriftlige meldinger etter hvert.

Men for min egen del så må jeg jo også si at det har vært berikende, spennende på alle vis å jobbe med dette stoffet, men det er jo også slik at jeg håper det kan være til nytte og glede i bitcoinmiljøet og i det politiske miljøet særlig, kanskje. Det er uansett en original studie på norsk, vil jeg tenke av bitcoin.

Veldig fint, og det leder meg litt til motivasjonen. Du er jo nysgjerrig, og du har jo vært nysgjerrig på bitcoin og monetær politikk og pengepolitikk i lang tid.

Men hvem er det du primært har skrevet boka for? Eller har du tenkt på det i det hele tatt når du har skrevet den? Nei, det har jeg egentlig ikke gjort. Det er veldig senderorientert. Mer enn mottakerstyrt. Men det er klart det finnes jo etter hvert veldig mange bøker som har med bitcoin å gjøre. Likt også på norsk, selvsagt. Men jeg vil jo tenke og tro at folk som er interessert i

penger i kultur i store skifter som pågår, fordi vi skal ikke stikke under en stol at bitcoin er på en settvis et slags superbrand, et monetært og teknologisk superbrand. Veldig, veldig mange har hørt om bitcoin, kjennet til det på kanskje først og fremst overfladisk vis.

Men så er det jo særskilt det siste året vil jeg tenke og tro at bitcoin har kommet på alle slepper. Veldig mye på grunn av det storstilte politikkskiftet i USA. Så timinga er jo veldig god etter mitt skjønn. Så det er simpelt en til syvende og sist kanskje en bok for folk som har hørt om bitcoin, har lyst til å lære litt mer.

men kanskje ikke er veldig teknologisk interessert eller kompetent. Men her får man en lettlest introduksjon til ulike sider, kanskje en del originale sider ved fenomenet bitcoin. Vil jeg hevde det selv. Nydelig, og som sagt så er denne boka en reiseskildring. Du er i ti land.

Ja, ikke så mange land, men det er ti steder, ikke sant? Det er jo både i Surit Hjelma, det her nedlagte gruvesamfunnet i Nordland, og på Svalbard. Begge deler jo en del av Kongeriket. Det er sant, det er sant. Du er på ti ulike steder, delt inn i ti kapitler. Sånn jeg forstår det, så skriver du kronologisk, så det betyr at første kapittel er også stedet du har vært først, stemmer det? Det er Japan. Det er Japan.

Skal vi begynne i Japan da? Det er en tur fra 2018 hvor du er på besøk i den japanske sentralbanken.

Da er du på reise som representant for Norges Bank gjennom representantskapet. Ja, det var det vervet som jeg brukte for å få tilgang både til den norske ambassaden og ikke minst sentralbanken. Dette er et besøk som i og for seg ligger litt tilbake i tid, som du sa. Men det var egentlig den første gangen jeg hadde en saklig samtale om bitcoin. Det var veldig naturlig på en settvis at det skulle skje i Norge.

Japan. Satoshi Nakamoto er jo et erkejapansk navn. Et helt fabelaktig navn, egentlig. All den tid Satoshi, så vidt jeg vet, betyr klarsynt intelligent, mens Nakamoto, etter navnet, viser til et slags geografisk midtpunkt eller senter.

Så det er grunn til å tro at Satoshi i alle fall, det er ikke selvsagt opplagt at han var eller er japansk statsborger, men at han har vært fascinert av Japan. Det er ganske åpenbart. Og det har jeg lenge vært selv. Det skriver jeg ikke, eller jeg har bare en setning om det, men morfaren min var utrolig opptatt av Japan og Japan.

Jeg tok med seg møbler, leik og kunst fra Japan. Så heimen til mine besteforeldre på Singsaker i Trondheim, det hadde en slags japansk dimensjon. Og så har jeg jo selv vært opptatt av veldig mange CV i Japan, og det som jeg gjør et stort nummer ut av i boka, det er jo den såkalte Iwakura-ekspedisjonen, som var en storstilt delegasjon

med veldig framstående japanske menn, som forlot Japan høsten 1871, og var borte nesten to år. Reist først til USA, var der i ganske lang tid, 8-9 måneder, og så til Europa, Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Russland, Sverige, Danmark. Men der formålet var, eller et av formålene, var å samle kunnskap,

som kunne brukes til modernisering av det japanske samfunnet. Den var også opptatt av å funne med penger, besøkte selvtrykkeri, myntverk, banker, sentralbanker. Jeg gjør også et lite nummer ut av at den japanske sentralbanken, som vel ble etablert midt på 1880-tallet, det er en trukopi

Det er en sånn organisatorisk- av den belgiske sentralbanken. Så denne Iwakura- ekspresjonen dro på oppdagelsesferd, og det kom en fascinerende- offisiell rapport noen år etter at- de hadde kommet tilbake til Japan, som fortsatt er- eventyrlig sakprosa, men det er alt det skrevet- kronologisk, og der sjangekravet er- en slags sånn logbok- i og for seg, eller en sånn- logbokaktig skrift-

men også supplert med subjektive vurderinger, tanker og spørsmål, innsikter som reisende har avstedkommet. Så det er på en måte sjangekravet som gjør et stort nummer ut av i det første kapittlet her.

Ja, og resten av boka følger på en måte i det fotsporet. Absolutt. Når du sier at du var der i 2018, det var etter bitcoins første mainstream-bølge i 2017. Da husker jeg jeg var på byen, og det var ikke mulig å ikke høre ordet bitcoin i Norge. Men 2018 hadde det crashet.

Og det nysgjerrig på, hvem var det du snakket med om bitcoin der? Og på en måte, hvordan ble bitcoin sett på av de du snakket med? Nei, det var jo flere temaer som jeg ville snakke med den japanske sentralbanken om, men jeg hadde signalisert på forhånd via ambassadene at jeg var veldig interessert og simpelthen lær mer om bitcoin. Litt motivert faktisk av at opphavsmannen

For alt jeg vet, er en japaner. Men det er klart... Altså, Japan var jo veldig, veldig tidlig ute med å anerkjenne bitcoin som en slags betalingsmiddel. Jeg tror det skjedde allerede i 2017. Jeg lurer på om det ikke var 1. april. Kanskje litt uheldig dato. Og denne kryptobørsen, Mt. Gox, var jo også lokalisert i Japan. Men som sagt...

Bitcoin, og det vi snakket med var jo folk som da jobbet med fintech, med digitale sentralbankpeng, og det er jo slik i sentralbankverdenen at det er veldig mye samarbeid, og sosiale man møtte hadde jo hatt lange opphold i den europeiske sentralbanken i Frankfurt, og var veldig godt orientert om vestlige forhold. Men nei, altså læringspunktet et norsk nyår var vel at fenomenet Bitcoin er et slags ekko av

Tidløs monetær tenking. Det handler om at penger for å ha verdi over tid må være en slags mangelvare. Det må være skort på penger for at de skal fungere som penger. Det er helt grunnleggende.

Og det er jo overtydelig i sammenheng med bitcoin, med den ekstremt tydelige kvantitative begrensningen på hvor mange bitcoin som kan myntes. Men i moderne økonomier er det jo samtidig en litt fremmed måte å tenke monetært på, fordi pengemengden i moderne økonomier kommer til som et resultat av tilbud og etterspørsel,

og på en måte hvis det er etterspørselse drevet. Det ser du hos oss også. Markedsverdien av cellemynt her til lands er vel noe under 40 milliarder. Men det er ikke slik at Norges Bank aktivt prøver å få mengden av cellemynt oppover. Man forhelser etterspørselen som finnes etter cellemynt.

Slik er det langt på vei med kontopenger også. Det vil si penger som vanlige banker produserer når de yter lån. Det er også langt på vei et resultat av etterspørselen etter lån. Så pengemengder i moderne økonomier er et dynamisk, fleksibelt fenomen. Men også her er det selvsagt slik at det får hver måte på. Ikke sant?

Ja, altså hvis man ønsker å øke produksjonen av penger, så er det bare å sette renten til null, og så vil man se inflasjonen komme etter hvert. Ja, og her til land så har du jo både låg rente og høy, og delvis som følge av det, høy etterspørsel etter lån, særlig boliglån, og det er jo i og for seg i boligmarkedet at du har

har sett priseffekten av den enorme kvantiteten av penger som har blitt skapt de siste 20-30 år. Det er helt sant. Det har jeg tenkt på i andre sammenhengene, at det skulle være interessant å vite hvor stor andel av økningen i boligprisene som skyldes boligprisene,

som skyldes økt tilgang på lån og økt pengeproduksjon. For det er jo mange andre faktorer som også driver, hvis det kommer flere innvandrere. Helt åpenbart. Det er veldig mange faktorer. Det ene som du er inne på, det er jo befolkningsvekst. Og den har jo vært sterk her til lands de siste årene. Veldig mye på grunn av tilflytting av utlendinger. Og så har du selvsagt...

ulike former for preferanse. Det er klart at når såpass mange ønsker å bo i for eksempel Oslo, og det er avgrenset tilgang på nye tomter, det er tidkrevende reguleringsprosesser med videre, så får du det også indirekte effekt på prisnivå. Så det er et sammensatt bilde, helt åpenbart. Men jeg starter i alle fall denne teksten, denne

studiereiser i Japan, og det er også i Japan at jeg på en måte blir enig med meg selv hva slags type sjangekrav som skal gjelde for skrivingen, og så tar jeg det her opp noen år senere, når jeg da besøker Solid Hjelm i Nordland. Nettopp, og da har vi for så vidt vært innom det jeg har notert meg som hovedtema for kapittlet. Hva er egentlig penger, og hva...

og hva gir pengeverdi, og vi var innom knapphet som et stort takeaway. Altså skrevet tillit, men det kom vi også tilbake til. Tillit er det fundamentale ordet. Så da drar vi tilbake til Norge fra Japan, til et norsk gammelt gruvesamfunn. Vi undersøker fortsatt spørsmålet hva gir pengeverdi. Hva vil du si om dette norske gamle gruvesamfunnet?

Sølut Hjelma er jo en saga blått. Man drev jo storstilt kobberutvinning der i 100 år, ganske nøyaktig 100 år, frem til 1991. Gruveselskapet som bygde byen, som på en måte dominert alt, var jo Svenskade frem til tidlig 30-tall. Men det som gjorde meg oppmerksom på Sølut Hjelma i første omgang var jo nettopp

Den lokale pengehistoria der. Man holdt seg rett og slett med sitt eget myntvesen. Lokale myntene.

som sirkulert i lokalsamfunnet, som ble brukt som penger, og som da gruveselskapet sto bak. Det er også litt interessant i seg selv at det ikke alltid er slik at penger kommer til, eller blir myntet, eller blir utstøttet av sentralbanker og mindre sentrale banker. Det kan være andre aktører, og det er altså Sturlys et fascinerende, men langt på vei ukjent eksempel på.

Og så har det gått fra konvensjonelle fysiske mynter til digitale mynter, fordi da jeg var der så var det et tysk firma som drev med bitcoin-mynting, bitcoin-mining. Og jeg slumpet til da å få studere dette fenomenet inngående, fordi vi var inne i den der store hallen på det gamle industriområdet, der det var salig leven av datamaskiner og vifter, ikke sant? Og der

På den tiden har det vært produsert 4-5 bitcoin i måneden. Men du ser jo med en gang også den enorme kontrasten.

med tanke på samfunnseffekt, mens gruesamfunnet i si tid var et velfungerende samfunn og politisk utrolig viktig. Du hadde jo en stor streik i Sullys i 1907, som egentlig ble et slags tidervenne, et tidsskifte her til lands, fordi det bandt veien for fagorganisering på det som da var den nest største industri- og arbeidsplassen her til lands.

trolig viktig og har også blitt fullmentisert de siste årene. Og det var et samfunn som på en måte ble bygd rundt gruvedriften der. Bitcoin mining er jo noe helt annet. Det var ikke mange arbeidsplasser, for å si det forsiktig. Litt sånn uklare regnskapstall. Jeg fikk jo også intervjuet daglig leder i selskapet som bodde i Tyskland.

Men det fascinerende er rent monetært at du har et gammelt gruvsamfunn som også produsert penger. Nå er det en ny form for gruvedrift, selvsagt, som gir opphav til økologiske bitcoin. Man brukte fornybar kraft fra salten E-verk.

Men så er jeg der og snakker med ulike mennesker, men begynner også å tenke at alle kan lage penger. Utfordringen er jo å få dem akseptert. Og til syvende og sist er jo penger et sosialt fenomen, enten om noe er fysisk eller digital. Du har åpenbare nettverkseffekter. Altså penger kan fungere i veldig små samfunn, som pengeren.

Det er jo mynthistorien Sullys et veldig godt eksempel på. Bitcoin har jo større ambisjoner enn som så, men til slutt og sist utbredelse er jo en funksjon av at det blir brukt som betalingsmiddel. Så jeg skriver en del om det, men jeg tar også og

Jeg bor også litt i fenomenet tillit, fordi når alt kommer til alt, så fungerer penger som penger, dersom det er tillit, sosial tillit, utbredt tillit til at denne koden, eller denne mynten, det her papirstikket, faktisk har den kjøpekraften som den utgir seg for å ha.

Det er utrolig interessant. Sånn jeg forstod dette gruvesamfunnet, så var det egentlig pengemonopol. Det var gruveselskapet som utstedte. De hadde også butikker hvor du kunne bruke disse myntene. Jeg fikk noen inntrykk av i hvilken grad arbeiderne hadde tillit til disse pengene. Og hva er i så fall den tilliten bunnet i? Eller er det bare mangel på alternativer?

som gjorde at de ikke brukte andre ting som penger. Ja, nei, surret hjelm, og nå snakker vi, det her er jo over 100 år tilbake, men det var jo helt åpenbart en såkalt company town, og vi skal snakke litt om Svalbard senere, så det ligner litt på...

på Lange i byen, som sier en så på 80-tallet, men der gruveselskapet har på settvis ikke bare en slags monopol, men en helt hegemonisk, suveren posisjon i lokalsamfunnet. En slags stat i staten. Ja, jeg vil si det. Men det er klart, tilliten til penger kan jo være en funksjon av som mangt. Det kan være avledet av det metallet, eller det materialet som

som pengene er på en måte laget av. Det gjelder jo særskilt mynter da, før i tiden. Ja, så hvis en arbeider tjente kobbermynter, og verdien av de var omtrent lik vekten på mynten, som han kunne få solgt andre steder, så ville jeg gi tillit. Ja, altså, det har jo vært det her klassisk-historiske forholdet. Men jeg skriver jo i dette kapittlet også så vidt om Maltester-ordenen, Johan 90'ene.

som jo hadde Malta som len fra 1500-tallet til de ble kastet ut av Napoleon, jeg tror det var 1798. Det som var spesielt med myntproduksjonen på Malta, det var jo at man hadde ikke god tilgang til elmetall, sølv og gul særlig. Så man slo mynta, eller preget mynta, av nettopp kobber. Men da med eritmetall,

er innskrift på disse myntene på latin, som på norsk betyr ikke kåpar, men tillit. Det er en fantastisk innskripsjon, for den fanger egentlig bare med fire-fem ord essensen i penger, at til syvende og sist, eller både først og fremst, og til syvende og sist, så er det et spørsmål om tillit.

Da du har klart tilliten til bitcoin, vil jeg tenke og tro er avledet av tillit til den teknologien som ligger til grunn. I bitcoinmiljøet hører du ofte at det er kontrast mellom fiat-systemet og bitcoin. Men saklig sett er bitcoin en fiat-cryptovaluta. Det er en fiat-cryptovaluta.

Det er jo å snakke om tillit her også, men som i det bitcoinske tilfellet er avledet av tillit til den underliggende teknologien, og til fremtidig verdiutvikling, som også er bare ei tru, selvsagt. Jeg er enig i at tillit er til syvende og sist, og først og fremst det som er på plass. Men det jeg tenker på når jeg tenker på fiat, er jo at...

produksjonen av penger ikke er knyttet til det er ikke knyttet til noe arbeid bak, så det er lett å produsere mer av det. Mens i bitcoin så har du proof of work, som gjør at

Det ligger energi, noe ekte bak, vanskeligere å produsere. Og så har du denne, og det er jo tillit til de fleste som ikke er veldig teknisk kompetente, at det bare vil være 1,20 millioner, så du vet at du kjøper bitcoin, så kjøper du en viss andel av noe uforhandlet. Så det er mine betraktninger, det er det jeg vil si er forskjellen mellom bitcoin og fiat.

Men jeg tenker at det er bare den ene siden av mynten. Fordi samtidig er det jo unøyktelig slik at for å få tilgang til kjøpekraft, så er det fortsatt slik for de aller aller fleste, det har en del unntak, men for de aller fleste er det slik at for å få tilgang til kjøpekraft, så må du ha utført arbeid. Eller du må pansette så å si fremtidig arbeid. Et boliglån for eksempel, for å ta et veldig kjent norsk eksempel,

er jo penger som blir skapt med pant i fremtidig arbeid. Du skal jo

tilbakebetalte med renter og renterstente kanskje opp mot 25 år mens penger var kanskje i større grad før, før du fikk så mye eller før gjeld ble det et så stort og utbredt samfunnsfenomen, så var jo penger, det vil si kjøpekraft noe du fikk som et resultat av utført arbeid men den her, men sambandet mellom arbeid og tilgang til kjøpekraft det er jo en bortimot en

sosial jernlov. Og det er jo vel så viktig som på en måte kostnadene og arbeidet som går med til å produsere penger, som tross alt er en litt annen sak. Ja, det er klart. Forskjellen er vel at i bitcoins tilfelle så blir du tvunget til å arbeide før du mottar pengene, og så er det i fiat-systemet så kan du få penger i lovnad mot fremtidig arbeid. Men det innebærer jo en god del risiko.

Det er ikke alltid man leverer arbeidet

man lovet. Eksempelvis store bedrifter kan ta opp enorme lån basert på nåværende verdivurderinger, og så går det konkurs om fem år, eksempel. Noen må ta regninger for det. Jeg kommer egentlig litt tilbake til akkurat slike ting, saker og ting, i den teksten fra Svalbard. Så vi kan jo la det her være en slags preview. Det kan vi gjøre, og så da kan vi jo...

I bokas ånd da, går kronologisk tilverks. Fly fra det lille gruvesamfunnet i Norge til Tyskland, hvor du besøker gravstedet til den kjente pengeteoretikeren Georg Freidrich Knapp. Var det riktig uttale? Knapp er i alle fall lett å uttale.

Han kom over ved en tilfellighet, vil jeg si. Det er jo Norges Bank som for noen år tilbake, og Helge Syrstad der, som ga ut et omfattende skrift om Knapp og hans statlige pengeteori, som ble publisert i 1905, og som Keynes i Storbritannia medvirket til å komme i engelsk omsetning ca. 20 år senere.

og som ikke minst vekt stor oppmerksomhet i Skandaua kort tid etter at boka låg før på tysk også. Jeg sitter jo i bokmeldingen av den kjente svenske aknomen Knut Viksel, som faktisk har fått en slags renesanse, vil jeg si, etter finanskrisen særlig, for han var jo veldig tidlig ute med...

med å avkringkaste en sånn sann forståelse av hvordan penger blir produsert i moderne økonomier. At det ikke bare snakker om... Her får jeg en telefon inn fra et av mine barn. Det får vi vente. Nei, men det som er det sentrale hos Knapp, jeg oppsøker da grava, gravstedet hans i Darmstadt. Det er litt sør for...

Frankfurt am Main. Jeg bruker egentlig denne kirkegården som en sånn isensettelse av tenking rundt statens rolle når det gjelder penger, og det som er helt fundamentalt

Det er jo at denne her pengeenheten, eller jeg mener pengeenhet, er en viktig monetær egenskap som man kanskje tenker litt for lite over, men som i alle fall i regelen er statlig bestemt, eller lovgiver avgjør hva som skal være pengeenheten i et land. Det gjelder her, det gjelder i alle moderne økonomier. Det er et dypt politisk fenomen. Men så kommer da bitcoin inn i bildet, som

som noe statsløst og i hermetegn lovløst. For det som det går an å hevde er at bitcoin først og fremst er en mynteenhet, og selvfølgelig en veldig fin korna igjen. Mens den norske krona som kjente lik 100 øre, så er jo bitcoina via en sosial kombinasjon lik 100 millioner satoshi.

Og så skriver jeg med utgangspunkt i denne statlige pengeturien til Knapp, som i dag er helt konvensjonell, i den forstand at han var veldig opptatt av at det spiller ikke så stor rolle hva penger er laget av, og en slags motinnlegg til det du sa her i sted, og nemlig at om penger...

om myntet er laget av aluminium, sølv eller gull, til synes jeg ikke det er så farlig. Så lenge tilliten er på plass. Ja, og der kommer staten inn. Ikke bare med sin definisjonsmakte av hva slags penger som priser på varer og tjenester skal måles i, men også hva slags mynteinnheter

penger skal være måltid som blir krevd inn i skatteavgift. Og det er klart i moderne økonomier med stor offentlig sektor og ikke minst med omfattende skatteavgiftssystem så er denne definisjonsmakten til parlamentet i siste instans usett vanlig viktig. Så kommer bitcoin her inn fra siden egentlig og stiller jo på en settvis fundamentale spørsmål. Ikke sant?

Kan det tenkes at andre mynteenheter enn den offisielt vedtatte lovfester kan ha en funksjon? Ja, åpenbart. Og den kan selvfølgelig bli adoptert rent politisk. Og det er i Tyskland et fascinerende dømme, for jeg tror at Tyskland var det første landet i verden, helt tilbake i 2013, som da offisielt anerkjent bitcoin som en mynteenhet.

Og så kan en slik mynteenhet få enda større aksept ved at den blir anerkjent som et, ikke bare lovlig, men også tvunget betalingsmiddel selvfølgelig. Men det kan også skje via det jeg kaller skikk og bruk, at slike mynteenheter sprer seg.

for utbedelse som følger av frivillig desentralisert adferd. Og igjen er Tyskland, nå husker jeg ikke om jeg har skrevet så mye om det, men Tyskland er jo monetært veldig interessant på den måten at det kryr av lokale myntenheter der, og det fikk en veldig oppvekst og framvekst etter at D-marken forsvant.

og euro tok over som mynteende til hele eurozonen. Så sier du at de fortsatt er i bruk, disse lokale mynteendetene? Ja, og litt i motsetning til den tenkingen som er utført i bitcoinmiljøet, så er det enkelte av disse mynteene som har innebygd inflasjon, i den forstånden at verdien taper seg med noen prosent med faste,

mellomrom, eller på faste tidspunkt. Det handler om at det handler om at inflasjon på en måte mer virker til mer forbruk nå i stedet for i morgen, og skaper sånn sett større aktivitet i dagen enn fremover, og det er jo av og til.

Politisk ønskelig. Hvor i Tyskland kan man dra for å ikke bruke euro? Nei, det er særskilt Bayern som er hjemme til de mest kjente. Du har lokale penger i Bremen, du har dem i og for seg over hele Tyskland.

Men dette nevner jeg bare i forbifarten i denne teksten. Jeg synes at det å lese tesen til Knapp var interessant, og jeg har lyst til å teste et språklig bilde på det, og høre deg reflektere litt rundt det. Fordi det språklige bildet til penger som jeg vil trekke frem er språket.

Jeg ser på språket som noe nedenfra og opp i utgangspunktet. Folk snakker som de snakker, og språket endrer seg med hvordan folk snakker. Men så kan man på en måte se for seg en top-down approach også, hvor myndigheter skriver ordbøker og oppretter språkråd, og på en måte overfra ned sier «Dette er sånn norsk», for eksempel. «Skal det skrives og snakkes?» og så videre.

Og det er ingen tvil om at i utgangspunktet så må det ha vært en nedenfra opp greie, ikke sant? At måten man snakker på, hvis man utvikler måten man snakker på, så endrer språket seg.

Og så synes jeg, hvis man går 200 eller 100 år tilbake i tid og ser på hvordan norsk ble skrevet da, selv om det var toppdaneinstrumenter som skulle sikre korrekt grammatikk og rettskriving og sånn, så endrer jo myndighetene på indirekte da. De tilpasser seg hvordan språket snakkes. Og sånn ser jeg også på penger. Opprinnelig så var jo penger hva enn

som hadde verdi i samfunnet og som hadde noen monetære egenskaper som skapte den tilliten som er nødvendig for å bruke. Der har vi masse forskjellige eksempler fra ulike steder, om skjell og glassperler og alle disse klassiske eksemplene. Og så kommer det makt inn i bildet. Monopol. Monopoler. Stater. Og først da blir jo pengene først og fremst et juridisk og politisk fenomen.

Hva synes du om denne tanken? Nei, det er en fin fortelling og en god teori. Jeg er også enig i at det er en åpenbare parallelle mellom penger og språk, og da handler det igjennom mynteenhet. Fordi det at priser på vare og tjenester blir oppgitt

i samklang, i samhøve med en myntenett gjør det mye lettere å sammenligne priser selvfølgelig og

Et språk har jo først og fremst en funksjon, en nyttefunksjon, dersom det blir brukt av flere enn en. Jeg hører fra noen år tilbake at vi her til lands har hatt et fjerde samisk språk. Problemet med det var at det var egentlig til slutt bare to brødre som snakket det, men den var ikke på tallfot.

Språk har samme sosiale funksjon som mynt enhet, og så har du helt rett i at det kan oppstå desentralisert, organisk, endogent, men til syneses så blir det jo på en måte politikk i den forstand at lovgiver på et eller annet vis vedtar hva som skal være den rette grammatikken og ordforholdet.

Og norsk språkhistorie er et fascinerende eksempel på det, med noen vindskjeve paralleller til bitcoin, fordi du får da det nynorske alternativet, uavhengig av lov og forskrift, som blir utarbeidet av Ivar Åsnes realisert, som på en måte på basis av reisevirksomhet, samtaler, komponere en ny ordbok, en ny grammatikk, og så får du da til slutt i 1885 et stortingsfødtak,

som slår fast at dette da i praksis ikke eksisterende språket skal være likstilt med dansk-norsk. Og så blir det følt opp med lovverk som også på en måte anskjuler gjør prosesser for hvordan dette språket skal bli tatt i bruk i skolen særlig. Og der har du en veldig spennende og progressiv historie vil jeg tenke om, nemlig at du får...

endring av skoleloven som gjaldt på landsbygda i 1892, som også gjør folkeavstemmingen til selve mekanismen her. Og det er også de første valgene her til lands, der kvinner også får stemmerett. Så det starter som et privat desentralisert alternativ, blir adoptert politisk, og vipps så får det en helt annen utbildelse og status, ikke minst. Og sånn er det litt med penger også, det kan oppstå penger på desentralisert alternativ,

Men til syvende og sist, og her kommer knappen inn i bildet, så er det lov og lovgivning som sikrer at det blir etablert som en standard, som et språk, et monetært språk, og for utbredelse. Da reiser vi fra Tyskland til Hongkong, hvor du er på besøk på Asias største kjøkken.

bitcoin-konferanse i 2024. For de av lytterne våre, som jeg tror det er de fleste, som ikke har vært på en stor internasjonal bitcoin-konferanse, kan ikke du bare beskrive stemningen? Prøv å male et bilde for oss. Fra du møter opp der hvor konferansen er, til du går inn, og så den første halvtimen. Hvordan ser det ut?

Nei, jeg har prøvd å skildre det skriftlig, men du får en slags sirkus-assosiasjon, kanskje et eller annet karnevalsk også. Her var det mennesker i alle mulige utkledninger, vil jeg si.

og med masker og med hatter, og du får en sånn følelse av en slags festlig karnevalsfering, ja. Og selvsagt med et vel av paneldebatt og innlegg og foredrag, og du får en slags kultfølelse, vil jeg høvde. Men først og fremst,

karakterisert av en enorm entusiasme. Du har vært på andre større bitcoin-konferanser siden. Er det annerledes i Asia enn andre steder, eller er det omtrent like? Nei, det som var slående var jo hvor dominert det hele var av amerikanere, hvor amerikanskert det hele framstod, må jeg si. Alt fra innledere til deltakere? Ja.

Ja, veldig, veldig mange amerikanske deltaker, men først og fremst oppe på scenen. Så det var den første gangen jeg begynte å for alvor tenke over at bitcoin er en sånn

Ikke forstendig dominert, men det amerikanske innslaget var ekstremt tydelig. Den tiden som har gått siden den gang, og da tenker jeg særlig på presidentvalget i USA og på amerikansk politikk i år, viser jo med full ting hvor viktig

USA er ikke bare når det gjelder det militære, utenrikspolitikk i verden, men også bitcoin faktisk. I dette kapittlet er hovedtemaet, som jeg har notert det, ordinaler. Bitcoin-ordinaler. Det handler mye om det. Kan ikke du først fortelle hva en ordinal er for noe, for de som ikke vet det, og så...

har jeg fått med at du er ikke fremmed for å tenke at det er noe spennende. Kan ikke du fortelle oss også hva du synes er så tiltrekkende med det? Nei, jeg har jo forstått at det er litt som å banne kirka og være opptatt av bitcoin ordinalt. Jeg må jo si at jeg er djupt fascinert av det. Og da kommer vi tilbake til helt på tampen, tror jeg. Men for å si det eksempelvis folkelig, og jeg er helmet til det folkelige, så er jo en bitcoin lik en bitcoin.

Her kommer myntmetaforen virkelig til sin rett. Men samtidig som vi har vært inne på, så er jo en bitcoin også lik 100 millioner satoshi. Og den her ordinalprotokollen som da har vært laget og funnet opp av Casey Brodemore, en amerikaner,

bosatt i San Francisco-området, handler vel egentlig om å omgjøre en enkel satoshittende som i større grad ligner en seddel. Fordi det er jo slik at en tusenlapp er like en tusenlapp når det gjelder kjøpekraft. Og de kan brukes om hverandre i så måte, uten problem. Men hver seddel har like fullt et serienummer.

Så selv om en tusenløp er en tusenløp, så er to forskjellige tusenløp også distinkt forskjellige når alt kommer til alt. Og det denne ordinalprotokollen muliggjør er jo å kunne identifisere en enkelt satoshi, og ikke bare det, men til liks med en pengeseddel.

innskriven cell med bilder, tekst, i forskjellig lyd også. Som da i sin tur har gjort at enkelte slike ordinal med innskripsjoner av metadata eller ikkefinansielle data også blir behandlet som digital kunst. Og jeg skriver jo som snarest om det her at bitcoin ordinal med innskripsjoner

med inskripsjoner, bilder, tekst og så videre, har jo også blitt klassifisert som kunst av de to fremste auksjonshusene her i verden, Sadebys og Christis, og der blitt solgt til priser som langt, langt overstiger, skal vi si, markedsverdien til en enkelt satoshi. Så jeg skriver om det, og jeg skriver også om at jeg møter Rodimor som snarest. Vi har en samtale på svensk, han studerte i Lund i sitt tid.

Og jeg er også da på et eget ordinaltreff i Asien, eller i Hongkong. Der denne kunstdimensjonen ved bitcoin virkelig er satt under lupen på magisk sirkusaktivis. Og det var for meg veldig inspirerende, for det hører meg til så godt at jeg skrev en masteroppgave ved Frankfurt School of Finance.

omtrent samtidig, som handler om nettopp bitcoin-kunst. Det vil si ordinal som blir solgt på auksjoner hos Sotheby's og Christie's. Du får assosiasjon til gull, ikke sant? Under gullstanderen, hvis du tok en gullmynt og så formet den, smeltet navnet til et kunstverk på en måte, så...

Så kan du si at vekten av gull fortsatt er like vekten av gull hvis du selger den, men hvis det er en stor kunstner bak, så kan du få solgt den som kunst? Ja, altså det her bitcoin-narrativet, for å si det på pent, har jo endret seg veldig. Det skulle være et betalingsmiddel, det skulle være en digital mynt, det skulle være en mynt-enhet, først og fremst. Og så var det flere år der hovedfokuset var CO2-fokuset,

og miljøaspekten. Men i stadig større grad så er det jo denne parallellen til gull som rår grunnen, og da digitalt gull, men som du er inne på, så gull har jo andre funksjoner enn en slags spekulativ verdibeveringsfunksjon. Det blir jo brukt i sammenheng med utsmykking og som smykke. Det har en...

Det er en sånn kunstnerisk, estetisk bruksverdi. Og det har jo enkelte av disse inskripsjonene på Bitcoin-blokkskjeden også, helt åpenbart, men i langt mindre omfang i dag, som vi kommer tilbake til fremovers. Så kan det jo være at det er nye såkalte use cases, nye bruk av Bitcoin som kanskje skal til for å på en måte

gjør dette nettverket, dette fenomenet, sikkert og trygt også i fremtiden når utmyntingen av nye bitcoin etter hvert forsvinner, og andre økonomiske insettementer må til for at såkalte miners skal på en måte ta seg brye ved å gjøre den jobben som i dag blir gjort for å sikre teknologien, for å bidra til at verdien av bitcoin også blir

kan opprettholdes. Det er spennende. Jeg tror grunnen til at det er så kontroversielt i bitcoinmiljøet, særlig blant de maksene som mener at bitcoin bare skal brukes som penger, er jo at sånne ordinaler egentlig utfordrer en av

ikke funksjonene, men egenskapene. Man ser fortsatt gode penger man har, ikke sant? At nettopp en bitcoin er like en bitcoin, og at en satoshi er like en satoshi, og i det en satoshi kan være like noe annet enn en satoshi, så utfordres den egenskapen da.

noen refleksjoner rundt det? Ja, nei, som jeg skriver helt på tampen også, ikke sant? Det som er litt fascinerende er

ikke bare så rent lite heller, men det som er fascinerende med bitcoin er jo at det er jo ingen enkel person, selv ikke Satoshi, kunne på en måte ha nektet dette, eller silt seg i veien for det. Og Casey Rodemore har jo åpenbart bidratt til å skape et fenomen som det er etterspørsel etter. Og så

Og det er jo fritt fra meg. Han er jo selv en sånn maksimann, så vidt jeg forstår, og veldig, veldig skeptisk til alt som gjelder stater og lovgivning og politikk. Men han gir egentlig det her bitcoin-ethosen et ansikt i den forstand at du har en teknologi som på en måte utvikler seg,

i samsvar med tida og tilhøver. Og dersom det er etterspørsel etter nye use cases, så er det jo det. Men en annen ting som jeg vil si, for å gå litt tilbake til det virkelig strengt monetære, så er det jo et faktum, tenker jeg, at sedler, selv om de har spilt en slags andre fiorlinistrolle i forhold til mynt, rent historisk,

har noe til liks med mynta også, men i større grad, selvsagt, vist at penger har en symbolsk funksjon. Penger er innskrevet med konvensjonelle penger, sedler og mynt, men særlig sedler er innskrevet med bilder, med portretter, med tekst, som gjør at de både speiler samfunnet de sirkulerer i, men også på en måte formidler på sitt vis verden

verdier som samfunnet tror på, oppdater, vil skal forfektes også rent monetært. Og ordinalfenomenet, etter mitt skjønn, utvider jo denne monetære funksjonen til bitcoin på veldig, veldig tradisjonelt vis. Fordi penger er mer enn tall, er mer enn kjøpekraft, har også symbolske

Effektene som ikke minst blir overtidlige i sammenheng med minnemyntene, som vel også er innom så vidt her og der. Har du fått med deg den intern bitcoin-krig om blant annet disse ordinalene? Har du noen kommentarer til den? Nå er det på...

nodenivå så er det en slags krig om å prøve å suppresse disse transaksjonene har du noen tanker om det?

Nei, min inngang er egentlig bare at den symbolske funksjonen T-pengene rent historisk sett har vært overmått viktig. Det har kommet selvsagt i skyggen etter hvert som innslaget av statlige penger, selv om mynt i den brede pengemengden går ned. Fordi så kontopengene fra en vanlig bank har ikke denne her klassiske funksjonen selvfølgelig T-pengene. Men jeg tenker at ordinalfenomenet er et sånn dypt monetært fenomen.

Og det som er så fascinerende er at det skjer på desentralisert vis. Går det an å si at du tenker at bitcoin ligner enda mer på penger nå med ordinalen teknologien? Ja, det er jo en spissformulering, men jeg synes at den siste seddelserien til Norges Bank kanskje er den fineste. Det kan jo fort bli den siste også, dersom etterspørselen etter seddel og mynt går mot null.

Men det er jo en fantastisk spennende celleserie, i den forstand at der er jo den røde tråden havet, kysten, men man har jo her til lands hatt et veldig romantisk og kanskje overdrevet forhold til bondekulturen, det er jo ikke minst en kystenasjon, og her kommer jo både fyrtårn og båter og hav og fisk frem.

Og det er en veldig viktig monetær funksjon, men den er jo selvsagt sentralisert. Det er jo hovedstyret i sentralbanken som avgjør det grafiske uttrykket på både seddel og mynt. Mens innenfor bitcoinsystemet er det helt desentralisert og organisk endogent. Hver slags type symboler og bilder som skal på en måte prege den enkelt individuelle satoshi-funksjonen.

Men det som han der, det skriver jeg ikke om, men han der Casey Rutherford var også med på et interessant panel i Hong Kong, der temaet var om i hva grad Ethereum egentlig er en slags testlab for Bitcoin. I den forstånden at på Ethereum-blokkjeden, som jo er langt mer fleksibel, eller også skapt for å i og for seg skape andre tjenester enn rent monetære,

Det kan jo være at bitcoin over tid utvikler andre funksjoner, og at bitcoin original bare er starten, det får vi nå se om. Men

Den store forskjellen her mellom bitcoin og Ethereum er nå likevel den at Satoshi Nakamoto har på oppsidsvekkende vis trekt seg tilbake. Ikke bidratt til å på en måte forme en slags korrekt forståelse av hva bitcoin er og hvordan bitcoin-teknologien skal brukes og utvikles i motsetning til nettopp Ethereum. Men det gjør det jo også til i større grad til en sånn fri zone for private initiativ, nye initiativ, nye ideer, nye...

bruksmåten, så er det selvfølgelig veldig, veldig sterke og heftige ordskifte om det. Det synes jeg også er interessant. Og det er en del av grunnen til at jeg selv er fascinert over dette fenomenet. Og det er jo ikke til å unngå når det er desentralisert. Folk har ulike meninger, og de meningene må brytes. Jeg ser vi har veldig kort tid før flyet til El Salvador går. Er det noe du har lyst til å legge til på slutten når vi først er i Hong Kong?

Jeg skriver jo også litt om hvordan Hong Kong, som er et av de største finanssenterene i Asia, i tillegg til særlig Singapore, også har en helt annen politikk når det gjelder bitcoin enn fastlandskina. Jeg gjør ikke et sånn kjempestort nummer ut av det, men vi ser jo konturene av at tradisjonell finans, tradisjonell finansregulering, på en måte anerkjennende regulering,

åpne opp for større innslag av å selge bitcoin som en del av ordinære finansielle tjenester. Det synes jeg var interessant. Men Kina skulle egentlig være to system, et eller annet. Men det var så åpenbart det var i Hongkong at det er et voldsomt press på konformitet. Det handler vel litt om at dersom Hongkong lykkes i for stor grad,

så kan det være utfordrende å få maktmonopolet til kommunistpartiet. Så det var veldig, veldig lærerikt. Spennende å være der. Men som sagt, det var amerikanere i Hongkong som jeg festet meg mest ved, og jeg har jo en liten passasje helt på tampene, det er ikke virkelig om amerikansk politikk. Fordi for kort tid etter at jeg var i Hongkong, så var jeg også i USA.

Der hadde jeg da møte med staben til seg, med Nathor Lamis fra Wyoming, som på en måte i amerikansk sammenheng er en slags testlab, den staten også, og gikk da nøye-nøye gjennom det første lovutkastet som etter hvert ble gjort. Politisk virkelighet, nemlig opprettelse av et statlig eller føderalt bitcoin-fond. Veldig, veldig interessant. Jeg gjør et nummer ut av at

Ja, det ser ut for meg som om bitcoin er ganske USA-preget, men det skjer veldig, veldig mye spennende rent politisk når det gjelder amerikansk bitcoin-politikk som preger oss alle. Jeg ser at flyet er litt forsinket, så jeg er tilhørt med et oppfølgingsspørsmål.

Som jeg leser verden, så er USAs hegemoni i verden på hell, og vi går kanskje mot et multipolært verdensorden, hvor også dollarehegemoniet kan utfordres. I hvilken grad ser du på amerikanske myndigheters tilnærming til bitcoin som rasjonelt, i den forstand at

De er i ferd med å miste potensielt dollarhegemoniet. Og hva skulle eventuelt være alternativet? Og vil USA som land være best tjent med en nøytral valuta ingen andre land kan tulle med? Eller for eksempel, det blir vel yen, euro eller kinesisk valuta, renmanbi eller hva den heter, som er de mest aktuelle, store nok valuta.

Ja, det der er store og veldig spennende spørsmål. Punkt 1, det er overraskende, etter mitt skjønn, hvor sterk dollaren er som myntenhet i verden i dag. Ja,

og du ser det også helt konkret i ulike sentralbankers valutareserver hvor dominerende fortsatt aktiver nominert i US-dollar er, det vil snakke om 60%. Det er veldig vanskelig å se for seg en annen pengeenhet som først sagt og så plutselig skulle få en tilsvarende rolle.

USA da erstatter jo punn, og det som kjentegner både Storbritannia og USA er jo at dette er et demokratisk land med en enorm militærmakt. Og du skal ikke kjimse av hvor viktig militærmakt også er for å opprettholde den hegemoniske rollen for en pengeenhet. Men det er klart, det er i alle fall to tegnetider som ...

litt urovektende når det gjelder den fremtidige statusen til US-dålar. Og det ene er jo at det snakker om en pengeenhet som i stadig større grad blir politisert. At man fra amerikansk hold bruker økonomiske sanksjoner i større grad enn noensinne før, sannsynligvis. Og det på en måte underminerer denne nøytrale rollen tross alt som US-dålar har nyttgått av. Og det andre er jo også, tenker jeg,

politisk-økonomisk usikkerhet knyttet til den amerikanske statsstyringen. Det at man har engaloperende statsgjeld, det at man har et politisk system som er så dysfunksjonelt, at man simpelthen ikke er i stand til å veta statsbudsjett på

ordinært vis hadde vært helt utenkelig her til lands den amerikanske budsjett prosessen så det er skyer på himmelen og så ser du da at vel vel man prøver nå kanskje også å bli en stor spiller når det gjelder bitcoin man i og for seg politiserer den pengeren også vi har på en måte investert i statlige

ressurser i det gjør det her til en del av det økonomiske hegemoniet på sikt, kanskje muligens. Ja, muligheter for å forlenge og som vi var innom tidligere tillit er hver belkin til hver valuta og hvis man begynner å

Hvis det begynner å bli en bred tro om at USA aldri kommer til å betale tilbake, at de kommer til å for eksempel gjøre om statsobligasjoner til mye lengre løpetid, eller på andre måter devaluere de som har lånt dem sine penger, så vil vi jo kunne se et skifte i hvordan land oppbevarer pengene sine. Jeg mener at vi allerede ser det i Kina, hvor de i større grad kjøper gull på balansen, sentralbanken, og det er etter mitt kjønn

grunnen til det er jo at de ønsker å oppbevare verdier uten å ha motpartsrisiko. Det er åpenbart et innslag av det, kanskje litt mer overraskende i så måte at også den polske sentralbanken gjør likens. Polen er jo nær alliert. Men det vi også har sett i år, Håkon, er vel at denne amerikanske makten er oppsidsvekkende sterk i den forstand at man nå bruker handelspolitiske utspill og

vedtak som en sånn brekkstang til å øke investeringer i amerikansk økonomi. Det ene landet etter det andre får en slags tollreduksjon som motvittelse for løftet om storstilte investeringer. Og det er bare enda et tegnetida på at det amerikanske hegemoniet

er overveldende. Ja, det er ikke over. Men hvis man tenker femte til hundre års perspektiv, tror du du vil lykkes med å beholde hegemoni på den måten?

Nei, det er veldig, veldig vanskelig. Jeg ser også at flyet til Oslo... Flyet går nå. Vi får se. Vi får ta det på flyreisen. Nå tar vi altså fra Asia til Latinamerika. El Salvador, Bitcoin Beach og San Salvador. Ja.

Nei, det var en fabelaktig, fabelaktig reise. Og her er tida inne for å gi kudos, som det heter, til den norske utenrikstjenesten, fordi det var vi og ambassaden vår

I Meksiko, at jeg da fikk kontakt med vår konsul i El Salvador, som åpenbart har et vanvittig kontaktnett, og som la til rette for meg da, at jeg fikk ha møte med hele sentralbalkredelsen i El Salvador, og ikke minst det statlige bitcoinfondet der,

og jeg ble behandlet som en offisiell gjest høyt på strå, med egen sjåfør og bil og fantastiske middager og et utrolig lærerikt opphold, som også innebar en helg på Bitcoin Beach, der det hele startet, på en måte, sannsynligvis med en

donasjon fra USA, men et interessant monetært eksperiment der man rett og slett skulle prøve å skape en sånn sirkulær økonomi med bitcoin som både mynteenhet og betalingsmiddel. Det hører meg til så godt at Bitcoin Beach er jo først og fremst et slags surferparadis, vil jeg si. Du ser også veldig tydelig ellers at vi befinner oss i den tredje verden, og så ser du da spor etter

etter sånne bitcoin-entusiaster som har flyttet dit og skal både leve et fritt liv med mye surfing og mye fritid. Men det var der det startet, og så har jo da bitcoin blitt en del av etter mitt sønn PR-strategien til El Salvador. Husk, dette er et land med en djupt tragisk historie

forferdelig historie med både borgkrig og frem til det helt siste ekstrem kriminalitet et veldig, veldig voldelig og usikkert trist samfunn men samtidig et samfunn som har vært i lang styr av den

mange andre land, fullstendig avhengig av overføringen fra utlandet. Så der har jo faktisk bitcoin et opplagt use case. Det har det use case. Vi har jo tidligere hatt Bendicte Bull her, Latinamerika ekspert, for hun har også vært mye salvador. Dessverre er det ikke så mange som bruker bitcoin i overføringer.

Hva er det? Fra husken er det 25% av BNP'ene som er overføringer fra utlandet. Gjerne eks-Salvadorer som bor i USA eller andre land og sender penger hjem. Og der burde jo, du er helt inne på noe, der burde bitcoin helt klart blitt brukt. Men det som skjer i realiteten er enten at mellomledd

at det er litt for vanskelig å bruke det, at man ikke har hatt opplæring av det, så mellommenn tar mye penger, og så er det fortsatt overvekt av disse internasjonale, tradisjonelle pengeoverførerne, som gjerne tar 25% i også. Ja, altså, jeg skriver jo så vidt om bitcoin-loven, som ble vedtatt veldig, veldig fort. Det er et helt annet lovgivingsprosess i El Salvador enn her. Ja.

Mer på vondt enn på godt, vil jeg selv hevde. Men i samband med innføring av også bitcoin som offisiell valuta og tvunget betalingsmiddel, så ble det utviklet en sånn VIP-selignende app, Chivo, som betyr «yate» på spansk, og lokalspansk der, også «cool», så vidt jeg forstår.

Men, og jeg fikk inntrykk fra sentralbanken i alle fall, det samme som du nå sa, nemlig at en forsvinnende liten del av overføringen fra utlandet via den der Chivo-appen blir nominert i bitcoin. Og det er også sånn at det er jo US-dollar. Det har kanskje kommet litt sånn i skyggen, faktisk av det her bitcoin-fokuset på El Salvador. Det er jo ikke bare...

Bitcoin, som har vært lovlig valuta, eller det er også US-dålar. Så du har på en settvis en monetær situasjon uten monetær suverenitet i det hele tatt, egentlig. Og der man da bruker både den mest hegemoniske pengeenheten, som USA står bak, og på en settvis motsatsen, det mest desentraliserte og statsløse

Og bakteipet er jo at man for snart 25 år siden har kastet vrak på sin egen pengeendighet som heter Kolon. Man satt punktum for Kolon og har et pengeeksperiment gående nå som er dypt fascinerende, men som jeg tenker er veldig...

er veldig PR-dominert og utrolig personavhengig også. Selv sagt, man har jo et quasi-autoritært styresett. Og det er det viktigste som president Bukele har fått til, er simpelthen ro og orden, lov og orden. Og det var veldig, veldig sterkt å høre at vi gikk rundt i sentrum av San San Baudela, bare for noen år siden,

så fikk jeg høre at det hadde vært umulig å tusle rundt sånn som vi gjorde. Det hadde simpelthen vært for farlig. Så det at Rona har skjenket seg, at hun har satt 100 000 mann i fengsel, bestående av mer eller mindre skyldige mennesker, som har gjort at El Salvador har blitt et helt annet samfunn i løpet av et svært kort tid. Ja, det er fristende å gå inn i en diskusjon om...

versus utilitarisme og sånn, ikke sant? Hvor mye er ro, orden og lovfulle tilstander verdt versus...

prinsippet om at enkeltindivider skal få lov og dom og sånn? Det som jeg litt positivt synes du forstår, det er jo at man nå har innledet et veldig spennende samarbeid med italienske styresmakter, som jo har lang erfaring med, hadde jeg sagt, samme type kriminalitet, og der man nå får hjelp til å

arrangere sånne ankesaker på skikkelig vis. For det har man jo lang erfaring med i Italia særskilt. Men nei, det er et land som egentlig først og fremst kanskje utgjør et nytt kapittel i en spennende historie som handler om at i Karibia

så skjer det mye monetær innovasjon. Bahamas-sambandet, som er et på nynorsk, var jo det første landet i verden som innførte digitale sentralbankpenger. Der har jeg i og for seg også vært og lært mer om det fenomenet. Du har andre land også i Jamaika, og så det her østkaribiske sambandet har også innført digitale sentralbankpenger. Men det er klart, den monetære situasjonen er jo vidt forskjellig.

I Bahama hadde du store praktiske problemer med frakt av kontanter, for det er utrolig mange øysamfunn. Og tanken var jo at en digitalisering av pengevesenet, og her med statlig hjelp, skulle gjøre transaksjoner mye lettere og billigere.

Men hovedpengene er at i det området her så har du eksperimentering med både US-dollar som hjermetegn, egenvaluta, bitcoin, digital sentralpengene,

Men overføringsverdien til norske forhold, vil jeg jo tenke og tro er avgrenset, fordi du får bare stavfester på så mange vis at du er i den tredje verden, og det er helt andre utfordringer og helt andre samfunnsforhold. Ja, det er ikke noe problem å gjøre transaksjoner i Norge. Vi har velfungerende...

Det betalingssystemet her er jo på en måte... Gullstandarden. Bitcoinstandarden. Men det El Salvador har gjort, det er at de kjøper en bitcoin hver dag, og det har de gjort lenge. Nå så jeg også på Twitter at under denne dippen så kjøpte de for 100 millioner dollar. Men det er ikke IMF noe særlig glad i. IMF gir dem lån, sånn at de fortsatt skal kunne opprettholde staten, og de har nå...

sagt at dere skal få lån, men...

Men da må dere ta vekk bitcoin som tvungen betalingsmiddel. Så nå er vel ikke bitcoin en tvungen betalingsmiddel lenger? Nei, jeg har jo en fotnote i boka mi her. Og jeg viser da til en pressemelding som ble sendt fra IMF den 18. desember 2024, der det heter at IMF har fått gjennomslag for sine krav, langvarige krav, om at bitcoin ikke lenger skal være tvungen betalingsmiddel. Så det skal være en frivillig sak å bruke og akseptere bitcoin.

Og den var også skeptisk til oppbyggingen av denne bitcoin-reserven, altså det her daglige kjøpet av bitcoin. Som, det hører meg til så galt, jeg stilte spørsmål etter spørsmål, hvordan blir dette finansiert? Og da fikk jeg igjen veldig flytende svar, og det toppet seg med at sjefen for det statlige bitcoinfondet henledde oppmerksomheten min på Coca-Cola-oppskriften. Det er noe så hemmelig.

Akkurat. Da får det bare stafes igjen at det er et helt annet land vi her snakker om enn det norske samfunnet. Jeg skjønner. Hvorfor bryr IMF seg om hva som skal være tvungen betalingsmiddel i El Salvador? Hvorfor er det OK med US dollars og ikke med bitcoin? Nei, den offisielle argumentasjonen har jo vært frykt for den finansielle stabiliteten

Men man har egentlig hatt et slags korstog gående, og har jo et stykke på vei nå vunnet frem. Nei, det handler jo ikke det. Dette blir bare spekulasjoner fra min side, men bitcoin er jo et radikalt monetært alternativ. Og det har jo nettopp med det her stats- og hermetegn lovløse utgangspunktet.

Og gjør også kan jeg si at vel og vel det som har skjedd i El Salvador er jo det på en settvis knapp tilråd

som handler om at en stat står fritt og vet av hva slags myntehenhet som skal være utbredt, og står også fritt via lovgivning til å avgjøre hva slags myntehenhet som skal gjelde i sammenheng med innbetaling av skatteavgift. Så man har jo i El Salvador egentlig fulgt, altså boka, ført en lovlig pengepolitikk i djup forstand.

Men dette har vekt sterke reaksjoner i IMF. Men eksperimentet heller jo frem. Det er jo fortsatt en veldig aktiv bitcoin-politikk i El Salvador. Man gjør et stort nummer ut av det, særlig presidenten. Men det var også slik, og det sa jo sentralbanksjefen, at den utbredte myntenheten når det gjelder prising av varetjenester er jo US-tallet. Så dette er et tillegg.

Men som sagt, et fascinerende tillegg er at du har både den verdens mest hegemoniske pengenett, parallelt med en offisielt godkjent bitcoinbruk. Jeg prøver igjen på spørsmålet. IMF har sterke motforestillinger. Og så spør jeg hvorfor.

så får jeg litt inntrykk av at de har et sett med argumenter for det, som kanskje kunne vært noe sånn som det er mindre effektivt, at man har noen sånne type argumenter, men du mistenker at det ligger litt andre argumenter også bak. Vil du spekulere i hva de motivene kan være? Eller berett meg hvis jeg... Nei, altså, jeg har jo sett...

Jeg har sett hensynet til finansielle stabilitet blitt nevnt, men det som jeg synes er litt mer overraskende er jo faktisk, som vi var inne på her i stad, nemlig at nettopp i et land som El Salvador, som er så avhengig av overføringen fra utlandet, så snakker vi egentlig om et land der bitcoin har en sånn åpenbar use case. Så man burde jo egentlig ha forventet at man var litt mer positivt innstilt til det her.

eksperimentet. Og så kan du si at vel vel IMF-motstanden mot bitcoin-eksperimentet til Salvador toppet seg for snart et år siden. Det året som har gått siden handler jo i veldig stor grad om et politikkskifte av dimensjoner i USA som jo slessakt har stor makt i IMF. Så det kan jo godt tenkes at IMFs politikk på dette området vil endres i de årene som kommer.

Flyet går til Georgia. Er det noe du vil legge til på El Salvador-siden? Nei, jeg synes El Salvador og Bahamas-sambandet med videre er absolutt en studierese verdt. Det er utrolig interessant å ikke bare tenke utenfor

boksen, men samtalen utenfor boksen med representanter fra sentralbank, politiske styrelsemakter i land som fører en helt annen pengepolitikk enn det som blir oppfattet som vanlig, konvensjonell i vår kulturkrets. Så selv om overføringsverdien ved første øyekast er avgrensen, så vil jeg si at den turen til El Salvador og den teksten som jeg skrev

i etterkant av den, var veldig, veldig interessant, lærerikt, spennende. Og det er andre land også, ikke sant? Jeg var jo nylig i Singapore, da hadde jeg møtt med representanter fra en stor bank der som heter DBS. Da kom vi litt inn på Bhutan også.

jeg skriver jo som snarest om butan første gang jeg hørte om butan var jo på bitcoin beach det er et land med at du kommer i en helt annen setting du lærere, du plukker opp ting men sentralbanken i butan lærte jeg i Singapore har da en egen mining-sjef den har jeg sjekket på nett etterpå den ser ikke ut som om det er åpenbart men det skjer veldig mye utenfor denne vestlige kulturkretsen som ikke utenvidere er kjemperelevant men som er veldig spennende interessant

Og det handler i stort om alt det som skjer på dette pengepolitiske området, og som egentlig ble startet, innledet med bitcoin. Du får nye former for penger, du får nye former for pengepolitikk, samtidig er det tidløse egenskaper ved pengevesen som på en måte blir reaktualisert, og over det hele en vanvittig teknologisk innovasjon.

som litt sånn ironisk snakk mange sentralbanker leder an i det er jo å snakke om veldig konservative institusjoner rent historisk som nå på en måte eksperimenterer med både blokksekt, teknologi, nye former for penger og der også så vi lever i monetære tider spennende tider i Georgia så er konkurransen mellom ulike pengeenheter tema

Hva gjorde du i Georgia? Nei, den vanlige forståelsen er jo at fenomenet mynt oppstår i det som nå er Tyrkia, men også Georgia gjør jo krav på å være en slags monetær vogge, i den forstand at man har slått mynt, preget mynt, gjennom tusenvis av år, og det har å gjøre med en veldig, veldig gammel statsdannelse. Man ga jo

i Georgia ut en minnemynd for noen år tilbake som ble markert 3000 år med statsdannelsen eller stats virksomhet og jeg oppsøkte jo da det her monetære museet til den georgiske sentralbanken som ligger helt på grensa helt i øst mot Russland for å se da mynta som var

Mange, mange tusen år gamle. Og det jeg skriver om der er jo at mynten er jo en slags monetær urkategori. Pengesteller er jo et moderne fenomen. Selv sagt, her i Europa så var jo Sverige først ut med statlige pengesteller, og det var jo på 1660-tallet. Så det er altså mynten som er på en måte urkategorien. Og bitcoin, navnet bitcoin,

i hvert slags monetært-språklig ekko av det. Så jeg har studert fenomenet mynt i Georgia. Og så er det et land som til likst med mange såkalt framvoksende økonomier opererer med forskjellige pengeenheter i konkurranse med hverandre. Dollar og euro er veldig, veldig utbredt.

I bøkene til vanlige banker er innskudd og utlån nominert i US-dollar og euro. Så har man sin egen valuta, lari, som man prøver å gjøre mer attraktiv, bli i større grad adoptert. Så du har en slags pengepolitisk konkurranse.

Og jeg skriver jo som snarvest om Hayek, som etter at han fikk den såkalte Nobelprisen i økonomi midt på 70-tallet, skrev flere bøker vel, som handlet om viktigheten av punkt 1, at penger eller mynteenheter skal være et privat fenomen. Og i tillegg så han for seg en sånn monetær konkurranse, der såkalte...

inflasjonsresistente penger vil vinne fram. Og det ser du kanskje konturen av i Georgia, så er det jo slik at det ikke er opplagt å ta i kaderett. Det er jo andre egenskaper enn stabil kjøpkraft som også

avgjør hvor attraktiv en mynteenhet er. Det har helt åpenbart nettverkseffekter. En type valuta vil jo ha større bruksverdi jo flere som faktisk bruker den. Et norsk perspektiv er jo at opptatthet av lav inflasjon i en så forgjeldet økonomi

kan det fort vise seg å være en sånn mindretalsposisjon. Det er jo mange som har stor personlig nytte av, i alle fall IT, høyprisvekst, gitt at lønna følger med, som gjør at realverdiene av gjeld selvfølgelig forsvinner. Så jeg har noen tanker rundt det der også. Kanskje litt kjettersk. Ja, men jeg holdt på å si, all den tid, altså du har jo rett, alle som har bolig vil jo tjene på dette.

Men jeg synes jeg ser konturer av et samfunn hvor samfunnskontrakten mellom de unge og de gamle ryker. Fordi så lenge vi ikke øker muligheten for de yngre generasjonene til å ta opp mye mer lån, så vil det være vanskelig å komme inn på boligmarkedet. Samtidig så må det skattes i el for å ta unna eldrebølgen. Så de har ingen steder å bo, de må jobbe mye mer.

Spørsmålet er om de synes den samfunnskontrakten er god på sikt? Bare et sidespor her, ikke sant? Fordi vi er jo vant til å høre om både den skandinaviske modellen og den norske modellen. Framfagmodellen er jo en hjørnestein i så måte når det gjelder lønnstandelse. Men det som er slående er jo hvor...

dynamisk, eller hvor radikalt denne norske modellen faktisk endret seg over tid. Ta et forhold som gjelder pensjoner, ikke sant? Du skal ikke så mange tider tilbake før også LO mente at folketrygget var

det sentrale, og at man var skeptisk til tjenestepensjonen i tillegg til folketygda for det. Folketygda skulle være god nok, og skulle være på en måte hele historien. Det har blitt radikalt endret, og den såkalte pensjonsreformen som vi startet for alvor for 20 år siden, er jo en av de største innsparingsprosessene

Reformene hele etterkrigstida, vil jeg tenke og tro. Og det handler jo om at stadig større ansvar for alderdom egentlig blir overført til den enkelte. For å si det litt tabloid. Og ser du på boligmarkedet også, så har jo det endret seg i den forslag at det vi ser konturerne av nå er jo på en måte tilbakekomsten av

klansamfunnene, eller storfamiliene, at mens du på 70-tallet og 80-tallet kunne gå til å synes det er lett og billig, også på grunn av høy inflasjon, tilpasse deg på egen hånd i boligmarkedet, så er det nå familien som gjør en slags comeback som økonomisk enhet.

Så denne norske modellen uttrykker tilsløre store, store samfunnsendringer som gjelder særlig pensjon og i og for seg boligmarkedet. Og der oppsummeringen egentlig er at timing betyr alt. Timing betyr alt, men de som skal finansiere alt det vi har bygget opp de neste 50 årene, de får ingenting.

Mens de er over, de fikk alt, og min spådom er at det kommer ikke det unge til å godta. Nei, det kan godt være at det blir stadig større konflikter mellom generasjoner, og så tror jeg også at kjennelsen av at denne norske modellen kanskje toppet seg på 70-tallet. Det var nok det gyldne tiåret

Både når det gjelder pensjon og bolig. Men når det er sagt, så er det jo også slik at mens bensin kanskje er den hellige kua i USA, og bilkjøring, så er egenbolig, og det å være boligeier, muligens en av de fremste særtrekkene ved norsk kultur, og det er ekko av farende tider der sjøleiende bønder var det dominerende i samfunnet.

Og det er jo også slik at selv om boligpriser har skutt i været, så er jo andelen som faktisk eier egen bolig, selv om den for de aller fleste er veldig, veldig lånefinansiert, er jo skyhøy. Skyhøy og gjennomsnittsalderen for førstegangskjøp går jo sakte med sikkert ned. Vi har en helt annen kultur enn for eksempel både i Danmark og ikke minst i Tyskland og Schweiz, der andelen som eier bolig selv er helt nede på 50%.

Nettopp. I stor grad hjulpet av foreldregenerasjonen, så det er en viss overførsel. Det er bare at den overførselen skjer mellom

heldige foreldre og barna til de heldige foreldrene, mens de som ikke ble født med foreldre med borgerlån. Så det er noe dypt urettferdig i dette, synes noe jeg, men vi var jo egentlig i Georgia, og jeg synes kanskje vi har vært inne på de sentrale tingene fra Georgia-kapittlet, men har du noe å legge til? Nei, hovedpoenget med den teksten, det er nok...

fenomenet mynt som en sånn monetær urkategori. Og selv om jeg ikke skriver så mye om det, så er det jo slik at mens jeg fortsatt husker en oppvekst kjennetegnet av kontanter og mynta, så ligner jo mynt i dag mer og mer på du og unga. Vi vet at de finnes, men vi ser dem aldri.

Og fremover så vil jeg tenke at i et samfunn som vårt, der pengestelle egentlig har blitt helt digitalisert, så vil jeg tenke og tro at sakte men sikkert, og så plutselig så endres folk oppfatning av penger seg også. For det er aller fleste i dag som heller ikke oppsøker banker fysisk.

så er jo penger først og fremst, altså penger overrasker, som det heter på nynorsk, som digitale siffernummer tall på ymsed display. Bitcoin på sitt vis er jo en slags konkret påminning om mynten som urkategorien.

Og det får jeg jo da virkelig innsikt i når du drar til deler av verden der mynt oppstod. Og med det så drar vi til sydspissen av Spana, til Sibraltar. Der har jeg selv vært. Jeg har blitt overfalt av aper. Rane til aper, ja. De slang seg inn i bilen og stjal...

Det vi skulle mate dem med. Ja, det tror jeg. Det heter seg at Gibraltar vil få bli brittisk så lenge apene finnes der. Så...

Det er vi sikkert opptatt av å legge på godt rette for AP-katterne. Ja, du beskriver Gibraltar nå som en kryptøy, en finanssentrum på et vis, hvor det skjer mye forskjellig, litt sånn et skatteparadis kanskje? Åja, definitivt. Sapo Bank, Ex-Sapo Bank, der var du på verdens første uttalte bitcoin-bank. Er det her blant annet?

Nei, jeg synes jo Shibraltar, jeg snakket med min morfar tidligere i dag, da vi snakket om Japan, det var jo alltid et bilde av han i en stue, jeg husker jo, der han er i Shibraltar, står der i bare overkropp, så jeg alltid hadde lyst til å dra til Shibraltar.

Men det som er spesielt med Gibraltar er jo at den har jo først og fremst hatt en utrolig viktig militær funksjon, og det var jo et gjennommilitarisert samfunn helt fram til slutten av 80-tallet. Da ga Thatcher, som da var statsminister, beskjed om at «Nei, nå er det nye tider, dere må finne smått om seg en nye ben å stå på». Og så hadde man jo satt seg i stor stil og skala på finans,

Jeg tror at 25% av BNP nå har mer i finanssektoren å gjøre, eller har opphav i finans. Og så har du sats på gambling på Veddemål.

Jeg tror gambling-industrien også er uansett like stor. Men man har da lagt til rette for at verdens eldste, så vidt jeg forstår, bitcoin-bank, er både regulert og lokalisert i Gibraltar. Det som var så slående var jo at en del av de her tradisjonelle banktjenestene som på en måte har forsvunnet, nemlig bankeboksen,

er jo selve forretnings-ID-en til Sapo Bank. Sikker lagring av kodeord, passord, private keys, var på en måte forretningsmodellen i utgangspunktet.

Og så har det nå blitt utviden til å innebære kredit, sånn lombarutlån egentlig, med pant i nettopp bitcoin. Og det er en... Så jeg dro på synfaring der, og det som var på en måte oppsummeringen, er jo at, ja, bitcoin er en ny form for penger, en ny form for aktivum, men som da utløser tradisjonelle banktjenester.

men med bitcoin som omdreningspunkt og som på en måte rød tråd. Så det var fascinerende. Jeg ble på så vanlig vis tatt veldig imot, og det er jo en bank som ikke er for menig mann, må det være lov å si. Det gjelder jo veldig mange finansielle tjenester som har med bitcoin å gjøre.

Og så var det også den lokale sparebanken, som virkelig var en klassisk sparebank, offentlig aid, jeg tror den ble skippet på 1880-tallet, men som da er en klassisk sparebank i den forstand at den banken tilbyr bare sikker lagring av verdier, driver ikke med lånevirksomhet.

I motsetning til alle norske sparbanker. Nei, og det her var vi jo gjennom. For de som husker at vi hadde en bokklubb, What has government done to our money? av Rothbard, så beskriver Rothbard banker som egentlig varehus hvor gull lagres, og hvor det er sikkerhet til stede som hindrer ran. Du skisser jo egentlig en tilbakegang til den type banker da.

Ja, og det her med altså bankene nyter jo generelt sett veldig høy tillit.

Jeg tror at det som skjedde under den siste finanskrisen med all denne vilvest-bankvirksomheten i USA og i forskjell på Island, endrer ikke det fundamentale faktumet at vanlige banker, spesielt et land som vårt, er kjentegnet av både ekstremt omfattende regulering, stert forbrukerværn,

men også på en måte det er tillit i form av at det her er institusjoner som på en måte formidler penger, skaper penger, oppvarer penger på et utrolig tilfredsstillende vis. Og så ser du da at i sammenheng med bitcoin så oppstår det finansielle tjenester, banker som på en måte spiller nettopp på den historien, men som da viderefører det på veldig innovativt vis.

Ja, nettopp ja. Og det er kanskje videreføringen som er interessant, og en historie som skrives. Ja, og så er jeg bare så vidt innom det, men et sånn ankerpunkt mot fenomenet bitcoin er jo at det her fenomenet på papiret, sånn i utgangspunktet, ikke har noen sånn kredittskapende funksjon. Ja.

og det er jo her altså banker kommer inn i bildet som institusjoner som klarer å på en måte omforme bitcoin til enda mer kjøpekraft ikke sant det ser du konturerne i Gibraltar men i enda større grad i land som Schweiz og jeg har tenkt etterstid hvorfor jeg ikke skriver mer om Schweiz for det er jo der jeg virkelig har reist og lært det blir bok nummer to ja

Ja, du avslutter dette kapittlet med å reflektere litt rundt om denne type banktjenester kommer til å bli mer og mer normal, særlig sett i lys av reguleringene i USA og så videre. Men jeg kan jo legge til at også den norske kryptobørsen K33 har jo sånne oppbevaringstjenester. Absolutt. Sånn sett, den er vel ikke regulert som en bank, men den har en originalsbanksfunksjon, potensielt.

Ja, da er vi litt tilbake til det vi snakket om i sted, at vi lever i monetære tider med veldig mye innovasjon, både teknologisk, monetært, men også institusjonelt. At det kommer nye firma til som på en måte utvider vår forståelse av finanssektoren, slett og slett. Og fra lengst syd i Europa til lengst nord, til Svabar. Mining og proof of work har jeg skrevet.

Det er jo min paradegrein egentlig i Svalbard. Det var jo der jeg først oppdaget bitcoin, eller begynte å tenke over fenomenet bitcoin. Og det har jo å gjøre med den fascinerende lokale pengehistoria på Svalbard, som i veldig, veldig kortetrekk handler om, apropos Ullit Hjelma, gruveselskap som da utstede egne pengesedler, og i de sovjetiske områdene også mynt, slått på myntverk i Leningrad, rett etter krigen faktisk.

Men det som er spennende med dette kapittlet, tenker jeg, er at jeg fokuserer på den svenske pengestorien på Svalbard. Det var altså svenske selskap i flertall som drev med gruvedrift i særskilt Sveagruva, helt fram til sommeren 1925. Og det tidspunktet er også en sånn symbolsk gunstig, for hva skjer den høsten? Jo, da kommer Svalbard-samfunnet inn i

lovlige former, hadde han sagt. Da tar Svalbard-sataten til å gjelde, som gir Norge suverenitet over hele øygruppen. Lov om Svalbard tar også til å gjelde, og der står det eksplosivt at norske regler om mål og vekt og tid, men også mynt, skal gjelde på Svalbard.

Men før den tiden så er den svenske pengestorien en slags analog historie, eller analog versjon av bitcoin. Det snakker om penger som har et entydig forhold til gruvedrift og fysisk arbeid, real mining og proper proof of work. Og dette foregår i et område bortenfor staten, bortenfor lovgivning, bortenfor finansregulering.

Så det er en form for analoge bitcoin. Og det er ikke minst penger da som du får tilgang til, som er direkte følge av arbeid, mens tidsdimensjonen til pengemengder i moderne økonomier i dag handler mer om, som vi var inne på tidligere, fremtidig arbeid. Og her kommer jo det her kjente Vinje-sitatet inn, at sylvdalaren er storken av mannesvettet, kjøpekraft i form av penger og noe du får som et resultat av arbeid.

Det er ferdig med å endre seg litt. Men jeg stiller også spørsmålet om bitcoin kanskje er en form for statusgode. Veblindgode. Det er jo et uttrykk som kunne være Rolex-klokker eller sånne ting. Ja, altså Veblind er jo en av de mest kjente amerikanske økonomene, men

men vokser jo opp med norske foreldre, snakker norsk, og er jo kjent for det uttrykket prangende forbruk, og i og for seg fritid, nemlig at overklassen viser sin sosiale status gjennom forbruk av luksusartikler, men også i større grad enn andre et arbeidsfritt liv,

Svesis i klokker, dyre biler, fine hus, er liksom fremmefra dømme på Veblengode, som også er kjentegnet av at etterspørselen øker med pris, fordi jo dyrer det her produktet, denne her artiklen, jo mer kraftfullt blir forbruket av det, som uttrykk for økonomisk makt og status.

Du kan kanskje se noen tilsvarende tendenser når det gjelder bitcoin. Man hører om bitcoin-miljonærer og bitcoin-milliardærer. Det kommer jeg tilbake til i denne teksten fra England. Så det blir kanskje et uttrykk for mer sus og dus enn storkne mannesvetten.

Ja, jeg får to assosiasjoner. Det ene er uttrykket Ven Lambo, som jeg vet ikke om du har fått med deg det på Twitter, men det er en måte å spørre om når er det bitcoin eller andre kryptovalutaer skal eksplodere opp i verdi, fordi da kan man kjøpe Lambo, som er et weblingode. Men her tenker du høyt på om bitcoin i seg selv er et weblingode? Altså, jeg har jo...

før, i fjor først og fremst associert denne bitcoin-kunsten

med Veblingode. Så kan jeg si at et åpenbart motargument er jo at kjøperne ofte er anonyme, men denne signaleffekten når det gjelder Veblingode trenger ikke å være en massefenomen. Også en sånn Svesis-klokke for eksempel, som det eventuelt har brukt mange hundre tusen kroner på, er jo ting som først og fremst nære mennesker ser og legger merke til. Ja, det er det jeg tenker er det vitsende.

viktige poeng her. Det er jo stort sett å signalisere til de omgangskretsene. Og i så måte så er jo man kan jo si at bitcoin at disse ordinalene at man kan vise frem privat kunstsamling og sånne ting, men

Men bitcoin og seg selv kan... Den assosiasjonen jeg fikk er jo at bitcoinere er veldig opptatt av å ikke egentlig si at de har bitcoin, fordi da gjør det seg selv til... Sårbare. Nei, jeg bare skriver om det i litt sånn forbifarten her, men jeg begynte for alvor å tenke på det i samme måte med NFT-bølgen for noen år tilbake. Ikke sant? Der...

der folk på for eksempel Twitter gjorde kjent at man hadde kjøpt en sånn Bored Ape til 100 000 av dollar. Det var et sånt typisk eksempel på et digitalt veblengode. Det kan jo tenkes at enkelte sånne bitcoin-ordinaler, spesielt dersom de har fått det her godkjentstempelet fra for eksempel Sotheby's, også har samme egenskaper, og

Og den fundamentale forskjellen mellom Bitcoin ordinal, selvsagt, og sånne NFT-er på andre blokkjeder er jo at i Bitcoins sammenheng så er jo alle ikke-finansielle data faktisk innskrevet på seg ved blokkjeden, eller i blokkjeden. Men det vi har sett nå er jo at det er mange som har

har kjøpt sånne bore-apes for fantastiske fabelaktige summene. Men det er noe bildet ikke lenger er tilgjengelig, fordi det ikke er lagret på seg over blokkjetten. Så du sitter igjen med et eierskap til noe som ikke lenger kan være synlig eller vises frem. Da snakker vi om katta i sekken. Det er apene i sekken. Apene i sekken. Noe mer du vil trekke frem fra Svalbard? Nei.

Pengehistorie på Svalbard har jeg i og for seg jobbet mye med tidligere, og så skriver jeg bok om den. Jeg tenker at igjen, apropos alt fra El Salvador til Suleyth Hjelma, det finnes mange alternative pengehistorier i tid og rom. Noen ligner på fenomenet bitcoin. Det vi har i alle fall, det er fellestrekket at med bitcoin

for seg bitcoin også, at det er monetære fenomen, historier, episoder, som intellektuelt er dypt fascinerende. For de setter i gang, reaktualiserer tenking rundt hva penger er selvsagt, hvordan penger skifter med tid og teknologi, ulike monetære egenskaper. Vi er jo så vant her til lands med at det norske krona både er myntenhet, betalingsmiddel,

verdier oppevarer mens ulike andre pengestorer inkludert bitcoin aktualiserer tenkingen rundt at ulike penger kan på en måte være spesialisert på forskjellige monetære funksjoner

Og i og for seg er bitcoin og ordinal en del av den saga, apropos den symboliske effekten ved mange penger. Så nei, igjen, det er gull verdt, eller bitcoin verdt, eller kull verdt, kanskje, å reise rundt, studere, må måtte døvinkler, gå litt under radaren, oppsøke det som i utgangspunktet kan virke veldig, veldig perifert, men som kan vise seg å være ekstremt sentralt.

Ok, da drar vi til England, nærmere bestemt Bedford. Her møter vi Peter McCormack, som bør være kjent for de fleste av lytterne våre, tidligere programleder i «What Bitcoin Did».

Han er leder, eller kanskje ikke manager, men i hvert fall eier av klubben Real Bedford, og du er på fotballkamp i det som omtales som Bitcoinernes fotballdag. Hvordan var det? Nei, det var artig. Jeg er jo egentlig ganske interessert i engelsk fotball. Det er jo Sheffield som er på en måte Arneste. Det var der fotballen oppstod i orden og former.

Jeg har jo vært en del på fotballkampene i England, der jeg bodde i London og studerte der. Men dette var noe helt annet. Du har jo den samme entusiasmen blant tilgjengere, og så har du denne Satoshi-kulten veldig lett synlig. Jeg har jo selv t-skjorte fra det laget, med tallet 21 på ryggen og spillernamnet Satoshi.

Så jeg var jo godt kledd. Nei, og igjen litt sånn apropos Hongkong. Du drar på en konferanse. Det er stor entusiasme. Forholdsvis mansdominert. Men det tror jeg gjelder veldig mye som har med teknologi å gjøre egentlig.

Og finans. Ja, av en eller annen grunn. Men det var igjen en sånn opplevelse av et fenomen, et djupt alternativt, men igjen da med det amerikanske innslaget. Fordi det her vinkelvåsbrødrene...

var jo til stede. Ja, for vi har ikke kommet til det, for du er på denne fotballkampen i forbindelse med Bitcoin-konferansen Cheat Code, som var sikkert dagen etter, eller senere på dagen, er det noe sånn da? Ja, det gikk jo over i hverandre. Konferansen var vel dagen før. I showeteksen så hoppet jeg litt mellom ulike former for kronologi.

Men en konferanse som jeg egentlig hadde veldig stort utbytte av, det var jo tre amerikanske filosofer som snakket om boka si, Bitcoin Resistance Money, som jeg senere har både kjøpt og lest, med stort utbytte. Det var veldig mange trivelige mennesker fra ulike land, god del nordmenn, blant annet styrelederen i BPI,

Det var veldig hyggelig, lærerikt, men så får du også den følelsen av et eller annet rannzone-aktig. Den mest prominente gjesten var jo tidligere statsminister Truss, som vel er den som har suttet kortest og virkelig skapt problemer for Storbritannia med sin økonomiske politikk.

Så du får en sånn følelse av et sånn rannzone-fenomen, må jeg si. Men igjen, med innslag av filosofi, skikkelig grunnarbeid, og det her, igjen da, det her artige med å være på fotballkamp, og smil og godt humør og latter. Så for meg samlet seg et godt minne

men også tankevekkende i den forstand at du får en understrekking av at dette ikke er mainstream. Jeg har skrevet John Rawls-penger. For de som ikke vet hvem John Rawls er, så er han en meget innflytelsesrik filosof, og i alle fall innenfor politisk filosofi.

Han er kjent for dette sløret av vitenhet. Skal vi gått gjennom det? Jeg kan jo komme med konklusjonen først. Konklusjonen er at bitcoin er Johns Rolls penger.

Nei, ikke helt korrekt faktisk. Det er ikke John Rawls de her tre forfatterne skriver om, så er det et annet slør av folkene. Men jeg personlig fikk assosiasjoner til John Rawls som jeg har studert inngående i min tid som filosofistudent. Akkurat, der får man smekk på fingrene for å ha brukt AE til å forberede seg. Hahaha

Ok, så det var dine assosiasjoner til John Rawls. Vil du kort forklare hva John Rawls er kjent for i dette tankeeksperimentet? Ja, nei, det kan jeg si. Rawls var jo Harvard-filosof, ga ut storverket Theory of Justice tidlig på 70-tallet, 71 eller 72,

Og han ser for seg en slags konstitusjonell situasjon, der man samles for å vedta grunnprinsipper for samfunnet, bak et slør av uvitenhet, et slør av fåkunde, som det heter på nynorsk. Og der det sentrale er at man vet rett og slett ikke hva slags land, hva slags tid man vil vise,

vokse opp i, man må da enes om noen sånne grunnprinsipper og under forhold til stor usikkerhet man har tilgang til en del sånne basale innsikter men skal da i en sånn situasjon bli enig om en

En grunnlov egentlig, i vi forstand. Og uten at man kjenner sin etnisitet, som du sier, tiden man vokser opp i, og alder, og hvilken klass og potensial man blir født inn i, eller går ut av dette uvitenhetsløret og befinner seg i. Og i en sånn situasjon så argumenterer Rawls for at man lett og fort vil bli enig om en del fundamentale menneskeretter.

og man vil også med tanke på fordeling av økonomiske ressurser bli enige om det såkalte Maximin-prinsippet det vil si at

Man skal organisere et samfunn på en måte som maksimerer kjøpekraft og livsmulighetene til dem som viser seg å bli dårligst stilt. Så det har jo blitt politisk tolket som en slags filosofisk argument for igjen den skandinaviske modellen. Men de her tre forfatterne... Kan jeg bare, før vi går dit, bare understreke, ikke sant? Det er...

Og Rawls tenker at det er logisk at man blir enige om disse prinsippene, rett og slett fordi man ikke vet hvor man selv ender opp i disse hierarkiene. Så derfor vil man bestemme seg for at om jeg skulle være født i Afrika på 1800-tallet, eller om jeg skulle bli født som minoritet i Kina,

Man vil på en måte minimere nedsiden ved å gå ut igjen. Logisk sett vil man, gitt at man ikke vet hvor i samfunnet man kommer ut, så vil man bli enig om dette prinsippet.

Og argumentasjonen som ble introdusert for i Bedford på konferansen ligner litt i den forstand at man ser for seg en situasjon der man ikke vet igjen hva slags kjønn du skal ende opp med, hva slags land du skal vokse opp i og leve i. Og da blir spørsmålet, vil det i en sånn situasjon være rasjonelt og også legge til rette for at bitcoin skal finnes?

Og da handler det igjennom særlig muligheten til å ha penger som på en måte ligner litt på kontanter, som kan muliggjøre en viss anonymitet og en av større grad kanskje autonomi.

som borger, og de kaller jo bitcoin for resistance money, altså en slags sånn et alternativ til det bestående som har en del kvaliteter som penger bør kunne ha i et verdt samfunn. Det er en konsistent argumentasjon, det er en fascinerende en, og det handler om at

at igjen at bitcoin avstedkjem argumentasjon tankerekker som er åpenbart interessant og relevant men som du aldri hører eller i veldig liten grad hører om i samtale om ordinære pengestill du har litt av det faktisk her til landslås når det gjelder kontanter faktisk at de har andre egenskaper enn kontopeng og i og for seg overføring av via vips og så videre

Så jeg synes det var lærerikt og inspirerende. Andre ting du trekker frem fra boka?

Apropos sånne rålske øyeblikk, en emne i forbifarten, det er også lært om i England, nemlig den pågående kampanjen i Schweiz for å samle inn underskrifter for å få i folkeavstemming med sikte på å endre grunnloven på et vis som skal pålegge den sveiseske sentralbanken og ikke bare eie gull, men også bitcoin. Det som skjønner meg med Schweiz er at igjen og igjen og igjen

på organisk vis, nedenfra opp, så har du å gjøre med en form for statsstyring, der ideer kan oppstå, og der du arbeider for å utbrede dem, og i og for seg gjøre dem til politisk virkelighet.

Sveits, eller sveitsisk statsstyring, er på en måte en serie med sånne råske øyeblikk i samtid. Der man på nytt og på nytt tar opp fundamentale spørsmål, men der det ikke kommer omfra ned, men der det er et folkelig engasjement, og det blir veldig spennende å følge det som skjer i Sveits, fordi fristen for å samle inn 100 000 underskrifter, og jeg tror kravet har vært 100 000 over veldig, veldig lang tid, og i

Takket med folkevekst blir det stadig mindre terskel for å få slike saker opp og frem til behandling og til avgjørelse. Jeg tror at det vil være det skal gå til å gjøre sikkert for å få et flertall for en slik idé, men om så skjer, så vil det jo være et nytt tidsskifte som handler om at bitcoin blir en del av offisiell politikk, av offisiell sentralbankvirksomhet. Det blir normalisert, stadig bedre kjent.

Så ja, igjen, det er spennende tider. Veldig spennende. Fra Bedford i England til Orkenøyene i Skottland. Det var ikke så lang flytør denne gang.

Det var først en båttur fra Aberdeen. Det skattske Stavanger. Ja, jeg var der nylig, faktisk. Jeg har hørt om energiomstillingen som skjer i byen. Det er jo, som du sier, Stavanger, men 30 år frem i tid, kanskje. Det har gått tom forhold, det, og man må omstille seg. Jeg håper at Stavanger ikke ender opp som Aberdeen, for å si det sånn. Jeg hadde forventet å se en by i dårligere forfatning, faktisk. Men

Hadde du det, ja. Jeg hadde forventet å se tydeligere spor etter rikdom og velstand. Ja, nettopp. For det har jo vært oljesenter i Storbritannia i over 50 år. Jeg var også inne om en pub der på Hobodgata, Union Street, som var den siste puben i Storbritannia forbeholdt, men den ble stormet av feminister i 1974. Ja.

Og så begynte en ny tid. Veldig spennende. Orknøyene altså. Her har jeg skrevet et par stikkord. Det er altså...

som noe mer enn bare verdiskaper, verdilager, også som skrift og ytring. Ja, da er vi tilbake til det utskilte ordinalfenomenet. Altså, Orkenøyene var jo norsk territorium. Det ble pansatt i 1468 vel av kong Kristian I.,

Og aldri løst inn igjen. Men dette var jo norske utposter. Jeg reiste da til Kirkwall, den såkalte hovedstaden, den største byen. Men veldig liten, jeg tror det bor bare 10 000 mennesker der. Men det som er så fascinerende med Kirkwall er jo Magnus-katedralen. En fabelaktig katedral som har vært påbegynt

1137 tror jeg. Det tok mange hundre år å få ferdigstilt, men dette var da kirket som skulle bygges og reises til minne om Magnus Jarl, Magnus den Hellige, som for øvrig lå under jorda i 21 år før han ble gravd opp og gravlagt i Magnus katedralen. Dette er en katedral som ligner veldig på Nidarosdomen, og var faktisk det nest største byggeverket reist av nordmenn i middelalderen.

Det som var interessant for meg da, det var jo denne grafittihistorien til Magnus-skaledralen. For gjennom hundreves av år så har da ulike mennesker rispet inn meldinger, ytringer, symboler,

Også tall, som tilsammen summeres etter 21. Det er det du først begynner å se etter tall. Og sånne magiske tall, så ser du dem overalt på Høylystdag. Men hovedpenge er at jeg har lest en veldig interessant rapport, som handler om at man har kartlagt bruken av katedralen til ytringer som bokstavlig talt var skrevet i stein. Så kan du si at...

Det leder tankene hen til fenomenet ytringsfrihet, som er en fundamental menneskerett, og som tema i USA, der ytringsfriheten saklig sett står sterkere som verdi som fenomenen

i det norske samfunnet også er på en måte trua og der sosiale medium og det vil si amerikanske enorme teknologiselskap egentlig i stadig større grad påvirker det faktiske ytringsfrihetsrommet. Og så begynner jeg å bare tenke høyt om bitcoin-blokkjeden som en form for teknologi som alltid har vært, hatt en sånn skriftkulturell betydning altså Satoshi selv

I den første blokka skrev vi jo inn et sitat fra et oppslag i The Times samme dag, og det har jo blitt følt opp av inskripsjoner gjennom hele levetiden, men så har det da på en måte blitt lettere tilgjengelig. Terskelen er redusert i og med ordinalprotokollen, og så blir spørsmålet, kan også bitcoin tenkes å være et slags sånn

graffiti-prosjekt. En sånn trygg haven for ytringer, til og med ulovlige. Det er jo selvsagt problematisk. Men en form for teknologi som ikke bare fungerer som en mulig trygg haven for oppbevaring av verdi, men også som kan anta en funksjon i form av en slags digitalt speakerscore. En teknologi, et fenomen der det er fritt frem for å ytre seg

for å meddele seg både i samtiden og apropos den der religiøse grafitin også for ettertiden jeg bare stiller spørsmålene som det heter men jeg synes det var fascinerende å gå fra det dypt religiøse katedralen til å tenke høyt i skrift rundt ytringsfrihet og rundt alternative bruksområde for bitcoin-teknologien

Og så har jeg noen andre betraktninger, nemlig at det å reise, det å bygge en sånn katedral, det å få på plass en religiøs infrastruktur, kommer ikke av seg selv. Det koster energi, koster penger, koster arbeidskraft.

Og der er det også en sånn vindsjev parallell over til fenomenet bitcoin, som også er en teknologi, et fenomen som ikke er gratis, ikke kanskje bør være gratis, men som på en måte krever ufattelig mye energi, ufattelig mye kapital, men som da...

kanskje akkurat som en religiøs infrastruktur er et fellesskode kanskje også i dette tilfellet egentlig gir opphav til en ny form for fellesskode som kan tenkes å brukes på forskjellig vis fremover. Det skriver jeg ikke om her, men av og til så tenker man jo på år 2940, hva som da skal skje. Fordi

Fordi bitcoin-nettverket hviler jo på elementær økonomisk innsikt, apropos en sånn Rawls-situasjon. Hva er det vi vet? Jo, vi vet at homo sapiens vil ha penger, vil ha stadig mer penger, blir motivert av økonomiske incitament. Bitcoin er et fantastisk eksempel på det. Det er jo ingen som på en måte miner av

Idealistiske årsaker? Nei, det kan jo tenkes at det skal skje, og Satoshi selv var jo inne på skikkelig tanker, men til syvende og sist så er det økonomi som er fundamentet her. Og hva skjer når alle bitcoin er myntet? Da må det være andre økonomiske innsettement, kanskje i form av bare transaksjons...

Men det kan også tenkes at andre tjenester eller bruksområder kommer til som bidrar til å opprettholde sikkerheten og gjøre at dette lever videre. Det får vi kanskje aldri vite, Håkon. Nei, ikke vi. Vi får se da. Det er noen forskere som mener at vi skal leve ganske lenge.

Ja, da går vi inn for landing, tilbake i Norge. Jeg har gjort meg, i løpet av denne samtalen, så har jeg gjort meg en liten refleksjon om, for nå har vi gått igjennom ganske mange forskjellige pengehistorier, og hva er det som på en måte er nytt med bitcoin? Jeg har inntrykk av at de aller fleste penger har oppstått lokalt, eller i hvert fall geografisk avgrenset, mens bitcoin på en måte oppstod...

Globalt er det kanskje det nye. På Svalbard var disse Svalbard-pengene i stor grad begrenset til et område, mens bitcoin har på en måte simultant fått større og større utbredelse globalt, men det gjør også at nettverkseffekten blir ikke til like fort. Ja.

Nei, og du har heller ikke noen statlige demokratiske myndigheter som på en måte sikrer utbredelsen. I alle fall ikke ennå. Men så ser du på...

Ser du på pengehistorien, globalt under ett, så er det jo to ting som er slående, som jeg i og for seg ikke skriver om, men som er lett å tenke på. Det ene er jo at utviklingen, når vi ser borti fra det som skjedde etter at Sovjetunionen falt, men ser du på Europa, så har utviklingen gått gjentydig i en retning i form av stadig færre myntenheter.

Selv på Nord-Italia i middelalderen, da fenomenet bank og finans tok av, så var det jo 60-70 forskjellige pengeenheter. Så går det til lire, og så går det til euro, og så stadig færre pengeenheter. Bitcoin, over seg virkevare av andre kryptovalutaer,

Shitcoin, som det da heter i miljøet. Det peker jo i motsatt lei, ikke sant? Og det gjelder i og for seg de her lokale penger i Tyskland også. Så det er et eller annet alternativt der. Men det andre som kjentegner pengeteknologi over tid, det er stadig mer sofistikerte forsøk på å unngå forfalskning.

Rett og slett. Og der er jo også bitcoin helt i front. Det er snakk om en teknologi som har vist seg umulig å hekke, med vasthet, og som kanskje representerer en slags gullstandard, faktisk, som har kommet til på organisk vis. Og det er helt fabelaktig. Og da er vi tilbake til det jeg avslutter med, nemlig

at alt jeg har lest om Magnus Jarl gjør at han har blitt en slags ny, ikke ledestjerne, men en figur som er veldig lett å bli imponert av og over. Det samme kan jo sies med Satoshi Nakamoto, som uansett er

er en helt unik figur i vår tid i den forstand at han er jo på papiret en av verdens rikeste menn han kunne også ha solt seg i glansen av et vanvittig teknologisk gjennombrud men han har altså valgt en totale anonymitet i motsetning til alle fra Musk til Trump til andre Bill Gates, you name them ikke sant? Merkelig skruer han

underlig mann, eller dem, eller noe annet, eller gruppe, ja. Men jeg tenker også at det at han har sjekket ut, eller logget av, gjør jo også at frihetsgradene til å lese inn i bitcoin, tolke bitcoin sånn som du vil, øker.

Og det er også djupt fascinerende å gjøre nok bitcoin til syvende og sist, tror jeg. Det er et mer fascinerende fenomen enn for eksempel Ethereum av den enkle grunnen. At du ikke har en sånn profet eller en sånn administrerende direktør. Martin Sørberg, tusen takk for at du stilte opp i podcasten. Hvis folk har lyst til å kjøpe boka, hvor går det da? Det aller letteste i vår digitale tid er kanskje å søke opp fond av forlag på internett.

Fanna Forlag. Det inkluderer link i episodebeskrivelsen for de som skulle være interessert. Har du noen avsluttende betraktninger før vi gir oss? Ikke på stående fot. Annerledes enn at jeg tror at denne boka og aktiviteten til BPI bidrar til å på sitt forsiktige vis da, å

gjør bitcoin til et fascinerende fenomen. Det er veldig mye... Dersom du begynner å interessere deg for bitcoin, les, skriv, så tror jeg du har... så tror jeg du kan forvente innsikt og...

og intellektuell vekst på et vis som er viktig og nyttig og gledelig. Alle som avslutter studielånet sitt får et ikke personlig, men personlig brev fra lånekassaen, der det står at vi håper at utdanningen din har vært til nytte og glede. Og det tror jeg også bitcoin kan være, og da gjelder det å lese og skrive og følge med i

i tiden. Og med de ordene avslutter vi. Tusen takk igjen, Morten Søberg. Takk.
Lignende

11/15/2023
Bitcoinsnakk
Bitcoin vs. tradisjonelle systemer - et foredrag på Studentersamfundet i Trondhjem

Jens Lito ble invitert til Samfundet for å snakke om Bitcoin. Jens er marked- og kommunikasjonssjef på dagtid, og bruker kveldene til å utforske sin interesse for Bitcoin. Han har to podcaster om emnet, hvorav den ene var den mest populære økonomipodkasten sommeren 2022 og den andre har blitt tildelt støtte fra Fritt Ord. I disse podcastene har han et variert utvalg gjester, som økonomiprofessorer, anonyme bitcoinlegender, og direktør for finansiell stabilitet i Norges Bank. Asp har også skrevet om bitcoin i flere aviser. I Aftenposten skrev han kronikken: Bistands-Norge må ta bitcoin på alvor.
Se mer
10/21/2024
Bitcoinsnakk
Rett fra levra om pengepolitikk med Rune Østgård

Rune Østgård, forfatter av Fraudcoin - 1000 år med inflasjon som politikk, er på besøk. En slags "reaction"-podcast på den tidligere podcast-episoden hvor Haakon gjorde et intervju med SSB om pengemengdestatistikken. Rune Østgård Rune kan følges på X - @enur72 Informasjon om bøkene og foredragene hans finner du på undoqo.com
Se mer
4/27/2025
Bitcoinsnakk
Det korte bilde med Vetle Lunde, Head of Research, K33 (1/2)

Vi får et gjensyn med Vetle Lunde, Head of Research ved K33.I denne episoden får vi- et innblikk i jobben til Vetle. Hvordan jobber han med datainnsamling og analyse av Bitcoinmarkedet i det korte bildet?- En oppsummering om hvordan derivatmarkedet har utviklet seg de siste par årene.- Vi diskuterer hva mainstream økonomer ikke har forstått om Bitcoin.- Har Bitcoinere like mye hybris som mainstream-økonomer?- Hva tror Vetle om prisutviklingen på Bitcoin på lengere sikt?Følg Vetle Lunde på sosiale medierLinkedinX (Twitter)Donér til programleder: ⁠⁠https://buymeacoffee.com/hakonibitcoinsnakk⁠⁠Last ned Bare Bitcoin: ⁠⁠https://barebitcoin.no/invitert/bitcoinsnakk⁠Følg programleder på X: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠@StuderBitcoin⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠En stor takk til Kai Kjartan Høgberg som har redigert episoden.Kai hjelper folk til å få det bedre i kroppen sin gjennom digitale kurs, online coaching og 1-1 behandling. Besøk ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠hjemmesiden⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ hans for å lese mer. Du finne han på X under ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠@kai_movement
Se mer
1/16/2024
Bitcoinsnakk
Morten Søberg fra Sparebank1 -Sentralbanksafari og Satoshi Nakamoto

Gjesten i dagens episode er Morten Søberg, en skikkelse som skiller seg ut i bankverdenen med sin unike blanding av kreativ tenkning og solid akademisk bakgrunn, inkludert en doktorgrad i samfunnsøkonomi. Morten, tidligere senterparti-politiker og statssekretær i Finansdepartementet, er nå medlem av Norges banks representantskap og direktør for samfunnskontakt for SpareBank1. Morten har tidligere uttrykt at Bitcoin har en "kultstatus" som minner ham om punk og hanekam, noe som gir en spennende vinkling til vår samtale i dag. Selv om studioet vårt mangler punkens estetikk, er spenningen og innovasjonen rundt Bitcoin absolutt til stede. Et av de mest interessante prosjektene Morten har vært involvert i, er SvalbardMoney, en innovativ ide han selv står bak. Dette leder oss til spørsmålet om modernitet og pengekreasjon: Er det en nødvendighet at stater står bak valuta, eller er vi vitne til en ny æra der penger kan skapes fra ingenting? Videre utforsker vi motstanden mot Bitcoin innenfor Norges bank representantskap og det bredere bankvesenet. Med tanke på de enorme forandringene i bankvesenet siden 1971, spør vi Morten om hans syn på fremtidens bankvesen. Vil det ligne på modellene vi ser i land som Sveits og Liechtenstein? Til sist diskuterer vi en nylig overskrift fra Morgenbladet: "Pengestellet vårt er kanskje i støpeskjeen på nytt." Dette bringer oss til det essensielle poenget om usikkerhet og forandring i finansverdenen. Var det viktig for Morten å understreke "kanskje"-elementet i denne sammenhengen, og hva betyr det for fremtiden til vår økonomi og pengebruk?
Se mer
1/24/2024
Bitcoinsnakk
Hyttetur med en "Normie" og 3 bitcoinere (beklager dårlig lyd i en mikk)

Hyttetur med "Normie Darnell". Dessverre skjedde de noe med en av mikrofonene som førte til at JensLito fikk veldig lav lyd. Beklager dette og håper det ikke ødelegger for mye av episoden for deg.
Se mer
6/21/2025
Bitcoinsnakk
Jeg fant ikke Bitcoin, Bitcoinere fant meg - Rune Østgård

Vi snakker om boka Arrow of truth."Hvilken bok er best for å introdusere fenomenet Bitcoin? Jeg leste nettopp ferdig boken til Rune Østgård og Mattis Storhaug. Måten de trekker inn historiske fortellinger – fra Jesus til trønderne og vikingene – og setter dem i et nytt pengepolitisk perspektiv, er utrolig fascinerende. Designet er midt i blinken for ødelagte hjerner formet av raske videoer. Mot slutten når boka sitt høydepunkt når vi får lese brev fra ekte bitcoinere – en del som kunne fungert som en egen bok."Boka kan kjøpes på: https://undoqo.com
Se mer
10/13/2024
Bitcoinsnakk
Fornyet i troen

Gutta samles, denne gangen Håkon, Nico64 og JensLito. Vi kommer til å samles fast hver 2. søndag i måneden fra nå av, så fremt noen fra redaksjonen kan, så det blir mer kontinuitet fremover håper vi. I episoden snakker vi om løst og fast og Bitcoin som religion dukker stadig opp. Vi skulle legge noe i episodebeskrivelsen, emn det har jeg glemt i farten, så minn meg gjerne på det. Og tusen takk for alle sats som har blitt donert! Jo, Denne Morten Søberg episoden kan du høre her: https://open.spotify.com/episode/6NkcjxoAyVDqEXGUMnO39u?si=1ce47eefd0e244af
Se mer
5/10/2025
Bitcoinsnakk
Alexander Ellefsen: Norges største Bitcoin substacker

Vi blir kjent med Alexander Ellefsen, mannen bak Norges mest populære nyhetsbrev om Bitcoin.Vi snakker om hvordan han startet, hva som motiverer ham, og hvilke temaer han dekker. Du får høre om utviklingen i antall følgere, hva han liker best å skrive om – og hvordan det er å være bitcoin-skribent i Norge.Vi tar også temperaturen på Bitcoin-markedet i 2025: Shitcoins vs Bitcoin, "decoupling", prisprediksjoner, og refleksjoner rundt fireårs-sykluser. Alexander deler sine tanker om hvorfor noen økonomer fortsatt tror Bitcoin skal til null – og hva de misforstår, dollarens fall, Jaffalump og mer.Til slutt snakker vi om lanseringen av BPI Norge og hvilke kamper som blir viktige fremover.Abonner på nyhetsbrevet her. YouTube: Analyse av global M2-pengemendge.Donér til programleder: ⁠⁠⁠⁠https://buymeacoffee.com/hakonibitcoinsnakk⁠⁠⁠⁠Baselayer: bc1qld4yrxgz4cdhnkmg9dwg8vesu8sz0r2zvkdx78Lightning: [email protected] ned Bare Bitcoin: ⁠⁠⁠⁠https://barebitcoin.no/invitert/bitcoinsnakk⁠⁠⁠Følg programleder på X: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠@StuderBitcoin⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠En stor takk til Kai Kjartan Høgberg som har redigert episoden.Kai hjelper folk til å få det bedre i kroppen sin gjennom digitale kurs, online coaching og 1-1 behandling. Besøk ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠hjemmesiden⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠ hans for å lese mer. Du finne han på X under ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠@kai_movement
Se mer
Laster