Haugen med en hemmelighet - Harald Hardråde og pengefriheten (1/4)
Denne episoden av Bitcoinsnakk Norgeshistorie handler om Harald Hardråde og pengefrihet. Programlederen besøker Tinghaugen på Frosta for å snakke med Rune Østgård om bitcoin og dens potensial til å gjenopprette pengefrihet. De diskuterer Frostatingsloven, vikingtiden og hvordan monopol på pengeproduksjon kan misbrukes.
00:00
Bitcoin gir frihet til å velge penger, fri fra inflasjonens kontroll og monopol.
11:09
Talen diskuterer hvordan skjult kunnskap om pengeproduksjon og Norges tidlige økonomi ikke undervises i skolen eller media.
24:03
Motstandsretten i Trøndelag sikret frihet og påvirket makten, særlig under Harald Sigurdssons kongedømme etter kristningen av Norge.
Transkript
Nevnt i episoden
Bitcoin
Bitcoin presenteres som en løsning for å gjenopprette pengefrihet, og dens historie blir sammenlignet med Haralds Hardrådes tid.
Harald Hardråde
Vikingkongen Harald Hardråde blir brukt som et historisk eksempel i diskusjonen om pengefrihet og makt.
Rune Østgård
Forfatter og ekspert på inflasjon og bitcoin. Han har invitert programlederen til Frosta for å diskutere temaet.
Inflasjon
Inflasjon blir presentert som et negativt aspekt av monopol på pengeproduksjon.
Pengefrihet
Et sentralt tema i episoden, presentert som en viktig frihet som bitcoin kan gjenopprette.
Monopol på pengeproduksjon
Presentert som et farlig politisk våpen som kan brukes til å kontrollere ressurser og undertrykke folk.
Frostatingsloven
En historisk lov som sikret pengefrihet i Trøndelag, og som blir diskutert i sammenheng med bitcoin.
Frosta
Stedet hvor programlederen møter Rune Østgård for å diskutere bitcoin og pengefrihet.
Tinghaugen
Et monument på Frosta som er relevant for diskusjonen om Frostatingsloven og pengefrihet.
Byzantinske riket
Harald Hardråde tjenestegjorde i væringgarden i Miklagar (Istanbul), og det påvirket hans syn på økonomi og makt.
Trøndelag
Region i Norge hvor Frosta ligger, og hvor Frostatingsloven var gjeldende.
Norge
Landet hvor historien utspiller seg, og hvor pengefrihet og maktstrukturer blir diskutert.
Vikingtiden
Historisk periode som er relevant for diskusjonen om pengefrihet og makt.
BareBitcoin
Sponsor for podcasten, en app for å kjøpe bitcoin uten distraksjoner.
Undoco-forlag
Forlaget som gir ut Rune Østgårds bøker.
«Fraudcoin. Tusen år med inflasjon som politikk»
En bok av Rune Østgård som diskuteres i episoden.
Olav Trygvason
Norsk konge som forsøkte å innføre myntproduksjon.
Olav den Hellige
Norsk konge som forsøkte å innføre myntproduksjon og ble drept på Stiklestad.
Stiklestad
Sted hvor Olav den Hellige ble drept.
Holmgar
Sted i dagens Russland hvor Harald Hardråde oppholdt seg.
Miklagar (Istanbul)
Sted hvor Harald Hardråde tjenestegjorde i væringgarden.
Væringgarden
Keiserens personlige livvakt i det bysantinske riket.
Jaroslav
Storfyrste som tok imot Harald Hardråde i Holmgar.
Thor
Norrøn gud.
Odin
Norrøn gud.
Håkon den Gode
Norsk konge som forsøkte å kristne trønderne.
Halvdan Svarte
Norsk høvding som forente regionen i øst.
Håkon Grjotgardsson
Mektig høvding i vest.
Heimskringla
Historisk saga.
Snorre Sturlason
Forfatter av Heimskringla.
Deltakere
Host
Nicolai
Guest
Rune Østgård
Sponsorer
BareBitcoin
Undoco-forlag
Poeng
Ingen frihet er viktigere enn pengefriheten.
Rune Østgaards påstand om pengefrihetens betydning.
Monopol på å lage penger er det absolutt farligste politiske våpnet.
En analyse av makten bak pengeproduksjon.
Året 1050 er et viktig år i Norges historie.
Et vendepunkt i norsk historie.
Trøndernes motstandsrett sikret pengefrihet i Trøndelag.
En unik rett i norsk historie.
Påstander
Bitcoin kan gi oss pengefriheten tilbake.
Rune Østgaards syn på bitcoins potensial.
Harald Hårfagre sentraliserte makten i Norge.
En historisk begivenhet.
Olav den Hellige forsøkte å innføre kongelige mynter, men mislyktes.
En historisk begivenhet.
Frostatingsloven inneholdt en unik motstandsrett mot kongens makt.
En analyse av Frostatingsloven.
Lignende
Laster
Bitcoinsnaks Norges Historie, den produseres i samarbeid med BareBitcoin. Det eneste CD jeg selv bruker til å kjøpe bitcoin, og det er fordi at i appen til BareBitcoin så er det nettopp, ja, bare bitcoin. Den er nemlig helt fri for distraksjoner. Kjenn litt på det. Ingen distraksjoner. Når opplevde du det sist, egentlig? Ja.
Uansett, last ned bare Bitcoin-appen og bruk vervekoden vår, Bitcoinsnack, så får du en unik vervebonus. Du har valgt destinasjon Logtun. Du ankommer bestemmelsestedet om 1 time og 13 minutter. Når du hører dette, så er det neste kapittelet i Bitcoinsnacks Norges historie ute. Eller, ja, i alle fall første episode da. For det er nemlig den jeg holder på å lage nå.
Og jeg skal si at denne Norges-historien tar meg rundt omkring i dette langstrakte og furete landet vårt. Som du hører så er jeg akkurat nå ute på veien, og akkurat nå så kjører jeg rundt i trøndelag på små svingete bygdeveier og over gamle gårdstuen. Jeg kjører rundt her fordi jeg skal møte en fyr som har noe spesielt å vise meg.
Og ja, det er kanskje så mye jeg kan si akkurat nå, for det er nemlig så mye jeg selv vet. Så ja, hva med heller skru på radioen her i bilen, for vi har enda et stykke igjen av bilturen. Denne uken har stått i inflasjonens tegn. I land etter land har tallet for juni tikket inn, mens inflasjonen i Norge var 6,4. Røde til prisstilsen er det tidobbelte av i dag. Biler i mellomklassen til rundt 700.000. Dette er perspektivet frem til århundreskiftet.
Med den tristigningen vi har i dag, fjarrer vi i natten av fjorden. Da Gro Harlem Brundtland ble statsminister, uttalte hun at inflasjonen er en tilfeldig og brutal måte å omfordele inntekt på fra de svake til de sterke. I lovkongressen oppfordret LO-formannen Thor Halvorsen til den alvorlige krampen med inflasjoner. For å overleve denne krisen, printet regjeringen bare mer penger, og da den løfte, kostet det mer og mer å betale penger,
Du har ankommet bestemmelsestedet.
Fremme ved destinasjonen sitter jeg i en leiebil et sted mellom Trondheim og Steinkjær. Foran meg ser jeg ut på en haug, og den er dekket av et lett rimlag som fanger det bleke novemberlyset. Klokka er litt over ti, og solen kaster myke skygger over det frostkledde landskapet. På toppen av haugen er det et monument.
En høy steinsøyle, omgitt av tolv mindre søyler, bundet sammen med kjettinger som glittrer svagt i kullen. Hauen den ligger stille, som om den har stått uberørt av tid og vær i århundrer, voktene på en gammel hemmelighet. Og i bilen sammen med meg, så sitter det nå en som gjerne vil fortelle meg om denne hemmeligheten.
Det er han som har invitert meg ut hit til Logtun, nærmere bestemt Tinghaugen på Frosta. Hei, mitt navn er Rune Østgaard. Den 15. oktober 2022 slapper jeg boka som heter «Fraudcoin. Tusen år med inflasjon som politikk». Hei Rune. Hei. Nå står det Tinghaugen på skiltet foran oss, og hvis vi snur oss litt til venstre her, så ser vi rett på et stort monument.
Ja. En steinsøyle. Det står, med lov skal landet bygges, og ei med ulov ødes. Og det var altså her frostet ting holdt til. Kanskje du kan si litt om hvorfor du har invitert meg ut hit? Ja, grunnen til at vi er her nå i dag, det har jo faktisk med bitcoin...
å gjøre, og hva er det bitcoin skal på en måte løse. Og i mine øver så er det sånn at bitcoin inneholder et løfte om at den kan gi oss pengefriheten tilbake. Altså retten til å bruke hvilke penger som man ønsker selv å bruke. Og det er...
Sånn som jeg har lært å kjenne i løpet av de årene her med lesing av både historisk litteratur og økonomi og samfunnsfag og politikk og sånn, så har jeg konkludert med at det er ingen frihet som er viktigere enn pengefriheten. Ingen frihet er viktigere enn pengefriheten? Ja, det skal ikke være ukomplisert å dokumentere bitcoin-historie. Og nok en gang så har historien ledet oss ut på tokt.
Og kanskje du har fått med deg noen av de ledetrådene som har pekt mot denne gangen, så er det snakk om vikingtokt. For å komme til bunns i dette med pengefriheten som Rune forteller om, så kan jeg nemlig allerede nå røpe at denne historien kommer til å handle om to ting som mange kanskje ikke forbinder nevneverdig med hverandre. Nemlig vikingkongen Harald Haråde og bitcoin. Ja, kanskje beminner du allerede har lest boken til Rune da? Ja.
Ja, Frostating, det hadde jo med Frostatingsloven å gjøre, og det var en av de fire lageområdene i Norge. I tillegg så hadde du Eidsiva-ting, Borgarting og Gula-ting. Så Frostating, det var på en måte både folkeforsamling...
der bønderne og stormenn i hele Trøndelag møttes for å ta avgjørelser i politiske saker. I tillegg var det pådømmelse når det var rettslige tvister, eller når det var straffesaker når noen har forbrutt seg mot loven. Man kan si det sånn at Frosta, som vi er på nå, det er i Halløy ute i Trondheimsfjord, som ligger rett
nordfør Trondheim, tidligere Nidaros. Og det tingstedet her som var der man har for seg disse sakene, det ble etterkort flyttet til Nidaros en gang før 1050 antageligvis, som er et sånn viktig årstal som vi kjente oss og kom tilbake til. Nå i dag så er det jo kjempefine forhold her med blå himmel og lav vintersol og det er rim i trærne og på åkeren og sånn så er det virkelig flott.
Pengefriheten som vi hadde i Norge da, frem til i 1050, den ble nettopp sikret gjennom Frostatingsloven og det retts-
og tradisjonene som var ut på her, og den kulturen som var i Trøndelag. Så de tradisjonene der, og den loven, altså den kodifiseringen av det som de trodde på, det som var historien deres, den sikret pengefrihet faktisk i hele Norge, lenger sannsynligvis enn noen annen vestlig sivilisasjon. Motstykket til den pengefriheten som de hadde her,
Det er det vi kaller inflasjonspolitikk. Så inflasjon som politikk, altså der du øker da pengemengden bevisst for å oppnå noe som hersker. Et annet uttrykk for det kan være det å ha monopol på å lage penger. Altså å tvinge da folket til å akseptere herskernes penger eller penger.
Folketingets penger, eller kan det noe som styrer over et område eller et land. Og
Akkurat som pengefriheten er den absolutt viktigste friheten som et sivilisert samfunn kan ha, så er monopol på å lage penger det absolutt farligste politiske våpnet eller virkemiddelet som kan eksistere. Hvorfor er det sånn at monopol på å lage penger er så farlig?
Og det er enkelt og greit at hvis du har da innenfor et område som for eksempel Norge da monopol på å lage penger, så kan du lage de pengene og tvinge alle andre til å jobbe for å skaffe seg de pengene, eller til å låne de pengene som de da trenger for å gjøre opp for seg, typisk da med at man må betale skatter og avgifter med de landets penger da.
Og da kan den som kontrollerer monopolet gjennom å lage penger,
kjøpe alt man ønsker og trenger av fast eiendom, av produksjonskapital, av arbeidskraft, av energi, kontrollere energikildene og sånn, gjennom at man da lager penger som alle andre må akseptere, og så skaffer man seg alle ressursene. Over tid da, så kan du i prinsippet da
legge et helt land under deg med å eie seg alt hvis du da ønsker det som hersker. Det er ingen annen politiske virkemiddel som kan gi et sånt resultat. Du kan
La oss si at du ga folket pengefrihet, men du på en måte skulle få samme kontroll over landets og folkets ressurser. Da måtte du i prinsippet sette ut dine menn over alt det det burde mennesker i landet, og kontrollere at en del av deres produksjon har vært hele tiden avgitt til deg, at du måtte sørge for å bringe de menneskene
den kveita, eller den skogen, eller det fesken da, liksom inn til herskeren, ikke sant? Det har krevd et voldsomt apparat da, og så ha en sånn fysisk, sånn våpenkontrollert omfordelingsmetode da. Så det er et utrolig effektivt politisk virkemiddel, og alt det her som vi snakket om til nå da, pengefrihet,
Og monopol på oss å skape penger, det er sånn som vi ikke lærer noen ting om på skolen. Vi lærer ikke om det i grunnskolen, vi lærer ikke om det på videregående. Vi får ikke høre om det i media, som skal være en del av dannelsa vår egentlig. Vi får ikke vite om det i religionene, hvis vi hører til et religiøst samfunn som for eksempel
Du får ikke noen informasjon om det i Bibelen. Hvis du er muslim, så finner du ingen informasjon om det i Koranen. Så det som vi snakker om her i dag, det er skjult kunnskap som man gjennomfører. Rett og slett å oppsøke, stille seg spørsmål om selv og finne frem til kildene selv.
Noen sier meg at vi med Runes hjelp er i rute til å finne ut av dette her selv. Men Rune han sier også at år 1050 det skal vise seg å bli et viktig år i denne historien vår. Så det er kanskje på tide at vi legger ut på denne historiske reisen vår. For før vi kommer oss til 1050 så er det nemlig en god del ting som jeg tror vi trenger å se litt nærmere på først.
Så la oss begynne ved begynnelsen. Og i vår historie så er det nærmere bestemt rett før vikingtiden, nemlig i år 750. I år 750 så er Norge et land uten noen tydelig sentralisert makt. Det vil si det skal faktisk enda gå litt over 100 år før vi i det hele tatt kan snakke om Norge som et land.
Men de menneskene som lever i det som senere skal bli til Norge, de lever på midten av 1700-tallet i små samfunn som er organisert rundt små gårder og høvdingedømmer. Her kan vi se for oss at handelen gjerne foregår i form av bytte av varer og tjenester, men at sølv også så smått hadde begynt å gjøres i ditt inntog som et mer fleksibelt betalingsmiddel. Men særlig utrett, det var det nok ikke.
Der sølle er i bruk, så blir det gjerne veiet og delt i små biter etter behov, eller så blir det kanskje brukt utenlandske mynter, som enten blir tatt i direkte bruk, eller som blir smeltet om til smykker eller ringer for lokal bruk. Vi befinner oss i overgangen fra jernalder til middelalder, og Skandinavia begynner å oppleve økende kontakt med Europa. Det finnes så klart ingen nasjonal valuta all den tiden Norge ikke enda eksisterer,
Og økonomien har nok på mange måter vært fri fra småkongenes og høvdingenes kontroll. Så i år 793 så skjer det noe som har fått store konsekvenser for norsk, jeg mener, ikke enda norsk økonomi. For en gruppe med nordrønne sjøfarere anker opp ved klosterøya Lindisfarene.
og plundrer klostret for verdifulle skatter som gull og sølv. De dreper og bortfører munker. Skal vi se... Der! Og der. Ja, alle gode ting er tre. La oss ta ham der også, for sikkerhet. De nordønne sjøfarerne ødela religiøse relikvyr, sånn som den, og den, og den, og den.
Angrepet på lindisvarene markerte starten på vikingtoktene som skulle prege Europa de neste 250 årene. Og for økonomien i ikke helt enda Norge så hadde nok dette stor betydning. Vikingtoktene de åpnet opp for en ny type inntektsstrøm, både gjennom plundring, men også gjennom handel.
Rikdommer som ble hentet hjem fra tokt i utlandet, de økte velstanden i samfunnet og styrket de lokale høvdingenes makt. Samtidig førte kontakt med nye markeder til økt handel og utveksling av varer, noe som la grunnlaget for en utvikling mot et mer komplekst økonomisk system i ikke-no-Norge.
Rikdommen og kompleksiteten medførte at enkelte av småkongene kunne utvide innflytelsen sin over stadig større områder, både gjennom at rikdommene ga militær makt, men også innflytelse gjennom handel,
Vi begynner kanskje å ane konturene av at det som nå ikke er så langt unna å bli kjent som Norge, gjennom økt velstand, er i ferd med å få litt mer sentraliserte maktstrukturer. Men folkene, de gjør fremdeles sine handler i naturalia, i sølv og i utenlandske mynter, og pengefriheten, den virker i all hovedsak til å være i en takt.
Og før vi begir oss inn på 800-tallet, så kan dette kanskje være et godt tidspunkt å vende tilbake til leibilen på Frosta og til samtalen min med Rune.
Det var jo en sånn elitistisk struktur, kan du si, der du hadde noen stormenn som antageligvis rådde over mye ressurser og eiendommer, og sånn, og så hadde du frie bønder. Og så hadde du i tillegg treller og sånne liveegne, som er en sånn mellomteng mellom frie menn og treller eller slaver. Det var liksom den samfunnsstrukturen. Religion som var...
med Thor og Odin og mange andre guder, så det var helt desentralisert, kan du si, også innenfor religionsdyrkinga. Både at det var mange forskjellige guder, at folk dyrka forskjellige guder i de forskjellige områdene, og at gudedyrkinga foregikk i religionsutøvelser, foregikk i veldig stor grad rundt omkring på gårdene, ikke sentralisert i en kirke eller en katedral eller noe sånt. Det var ingen som var en representant for religion,
I Norge Ingen enkelt representant For religion i Norge Jeg tror vi er klare til å bevege oss inn På 800-tallet Som vi allerede har vært inne på Så forestiller jeg meg at rikdommen fra vikingtoktene Ja, de har skyldet innover Norge Kanskje litt som da oljen dukket opp På 60-tallet Og man jobbet Kanskje vi kan si offshore Så kunne man nok tjene gode penger i vikingtiden
Men på samme måte som det er staten Norge som har tjent seg aller rikest på oljen ved å styre og koordinere produksjonen, så var det nok også i vikingtiden aller mest penger å tjene på å være den som koordinerte og styrte over vikingtoktene. Og gjennom 800-tallet så ser vi nettopp hvordan Norge går fra å være splittet i mange små kongedømmer,
til at noen av kongene sentraliserte mer makt over større områder. I vest så blir Håkon Gruttgarsson en mektig høvding.
I øst er det Halvdan Svarte som forener regionen, før han uluksalig går gjennom isen i fjord. Men der Halvdan Svarte tok seg vann over hodet, bokstavlig talt, så formår sønnen hans å leve opp til familiens noe håretemål. For i år 872 kan sønnen Harald Hårfagre endelig få klippe håret sitt,
Og vi trenger ikke lenger å gå rundt grøtene i historien vår. Vi kan kalle landet for Norge. Og når Norge samles under en konge, så begynner også den gamle, desentraliserte, nordrønne troen å ligge tynt av. Håkon den Goe prøver som første mann ut å overtale trøndebøndene til dåp. Men han ender med å selv måtte bøye seg for to roer. Ja, nå har vi forresten kommet over til 900-tallet,
og kongene som følger etter Håkon den Goe, de skal vise seg litt mindre diplomatiske. Og så begynte herre kristninga, og det var jo fordi at den utviklet seg jo utover i resten av Europa, og startet mye tidligere i Europa med romerike og sånn, og det bredde jo om seg det her romerike. Og så så kongene seg kjent da med å etter hvert prøve å så kristne landet, og der igjennom bruke religion som kristne,
Så Olav Trygvason, han holdt på med det, og han er jo den første som prøvde å innføre myntproduksjon i Norge, sannsynligvis for å innføre det her monopolet på å lage penger. Men han lyktes ikke med det, og de tvilte på at det ble produsert noe særlig med penger, mens han regjerte mellom 995 og 1000. Og så kom etterkvarten Olav Haraldsson, kjent som Olav den Hellige,
Han regjerte frem til 1028. Han prøvde å innføre sine mynter her i Norge, men da fikk han ikke noe greien på det. Han bor veldig hardt frem. Han var en tyrann. Det er helt merkelig at han skal ha blitt kanonisert og en helgen i dag, for han var en skikkelig tyrann som drepte, røva og kidnappet.
med veldig hard hånd og ble til slutt jagdet ut fra Norge av trønderne, ansluttet av danske kongen i 1028. Så trønderne, de jagde rett og slett kongen ut av landet. Og to år senere, i år 1030, da de brukte det slaget på Stiklestad, så felte trønderbøndene selveste Olav den Hellige.
Skal du sikkert skjønne, så nærmer vi oss nå år 1050 med stormskritt. Året hvor Rune har fortalt oss at noe avgjørende skal komme til å skje. 1050 som er et sånn viktig årstal som vi kjente oss å komme tilbake til. Men før vi kommer til 1050, så er det på tide å vende tilbake til hemmeligheten som skjuler seg i haugen. Selve grunnen til at Rune har tatt meg med hit til Frosta.
en hemmelighet som kanskje kan forklare hvordan en herr av trønderske bønder klarte å beseire en mektig konge. Her er vi på en måte i noe av kjernen da, det at Frostatingsloven hadde noe som det andre områdelovene i Norden ikke hadde, og det var den trønderske motstandsretten. Den var nedfelt i
lovbestemmel som sa noe sånt som at hvis noen kongen eller noen annen tar andres eiendom med vold, og det her unger altså utøver vold mot noen annen også da, men spesielt det med å beslaglegge andres eller berøve andres eiendom så er det straffbart
Da er det sånn at hvis det er kongen som gjør det, så er det en hvert rønders plikt å forsøke å ta livet av kongen. Altså man har plikt til å drepe kongen, og klarer man ikke, så skal han drive den ut av landet, og kongen skal aldri komme tilbake. Så du kan si at straffa for en sånn forbrytelse, å stjele eller røve noen annens eiendom, var mye hardere for kongen enn det var for en vanlig kong.
person i Trøndelag. Mye, mye har jeg. Det var rett og slett dødsstraff. Og i tillegg så var det sånn at hver trønder har plikt til å sende videre det man kalt herpila. Og herpila, det var at det ble rett og slett laget i pil. Det var der det var en innskåring, en innskripsjon, der det sto at du må møte opp typisk på tingplassen, der vi skal bestemme oss for hva vi skal gjøre med denne kongen som har vært i å røve. Og
Da var den pila der, når du har lest den inskripsjonen og fått den beskjeden, så skulle du sende den med en gang videre til naboen din. Og sånn så har man da et effektivt trekk her i Trøndelag, med at dette herpila gikk rundt fort som svinnt, og man salet opp og rei og jakta ned kongen før fot.
Og dette var på en måte hele forutsetningen for at folk i Trøndelag skulle ha friheten sin. Men det var motstandsretten som var da, på den tiden i hvert fall, spesiell for Trøndelag, som gjorde at vi hadde muligheten til å ha sånn frihet tilbake i den tiden, herunder pengefrihet. Motstandsretten var forankret i lov og tradisjon via Frostatinget og herpila som kunne samle bønnene til kamp.
Vi forlot runet i år 1030 etter slag på Stiklestad. Bitcoin ligger fortsatt et drøyt årtusen frem i tid, men til gjengjeld er vi nå svært nær år 1050. Året hvor noe viktig skal komme til å skje. Og selv om dette er en Norygges historie, så må vi nok en tur utenlands her.
Olav Haraldsson er død, men den 15 år gamle halvbroren Harald Sigurdsson overlever. Hardt skadet med flere stikk. Mot all odds så overlever han og kommer seg over grensen til Sverige. Kanskje blir han bare i Sverige akkurat lenge nok til at sårene får grodd. For ifølge heimskringlet av morken sinne så reiser Harald videre til Holmgar i dagens Russland, hvor han blir tatt imot av storfyrste Jaroslav.
Harald blir væren i Holmgar i omlag fire år, og på den tiden rekker Harald opp til stor respekt og opposisjon hos Jaroslav. Men likevel reiser Harald også videre. Rundt år 1035 kommer han til Miklagar, også kjent som det bysantinske riket i dagens Istanbul. Her tjener Harald i væringarden, keiserens personlige livvakt.
Snørre beskriver hvordan Harald samlet store rikdommer i Byzant, og at disse ble sendt til oppbevaring hos Jaroslav i Holmgar. Men kanskje var det noe Harald tok med seg fra reisen til Miklagar som ikke umiddelbart totte seg måle i gull, en form for kunnskap, ikke bare med krigføring og maktspill, men med noe langt mer subtilt, hvordan økonomien med noen enkle knep kan brukes til å konsolidere makt i det skjulte,
Uten sverd, uten blod, bare penger som skifter hender. Harald Haråde, altså når han kom tilbake i 1046, og han ble medkonge med sønnen til den Olav den Hellige i 1046, så var jo kristninga gjennomført med vold her, og kongen var da øverste deljøse leder i landet. Han var på en måte nesten sånn Guds representant i Norge da.
Og det må ha gjort noe med de forestillingene som folk hadde om seg selv og i forhold til herskeren. Hvis man da skulle bruke motstandsretten da, i en gitt situasjon, så var jo sånn at man tok livet av Guds representant i Norge. Og da ville nok folk tenkt seg to ganger om før de gjorde det, ikke sant? For det at kristendommen har jo bredd
om seg i Europa, og hvis man da tar livet av kongen, som er gudsrepresentant her i Norge, da vil kanskje mange andre da flomme inn over fra resten av Europa og så ta hevn av kanskje hva gjør de med oss trenderene hvis vi dreper kongen nå. Så Harald Harald, han ble enekonge i 1047. År 1047. Harald Sigurdsson sitter nå alene som konge.
Den desentraliserte nordrønne religionen har måttet vike for kvite Krist, og med ham så følger et nytt verdensbilde, der det tidligere var en selvfølge at høvding og kongemakt kunne stilles til ansvar og straffes enda hardere enn folk flest. Så åpnes det nå opp for at makten kan være Guds egen representant på jord, over loven og unrørlig.
Før Harald kom til makten, så hadde både Olav Trygvason og Olav Haraldsson forsøkt å innføre kongelige mynter for å erstatte både utenlandske betalingsmidler og det gamle vektsølsystemet. De så konturene av en ny tid, men det var Harald som hadde sett den med egne øyne. Han hadde jo som vi tidligere så i historien vår tjent i Byzant.
I keiserens egen livvakt. Der må han ha sett hvordan keiser Mikael den fjerde, gjennom sin gyllene besamt, ikke bare hadde monopol på å prege penger, men også på å definere dens verdi. Nå sitter Harald selv med kongemakt og krigsære, og ser mot fremtiden. Det er bare tre år til vi teller år 1050. Kan du merke det? Som om en storm reiser seg i horisonten.
Bitcoinsnaks Norges historie og dette kapittelet om Harald Haråde og pengefriheten er produsert av Bitcoinsnakk. I tillegg så har BareBitcoin hjulpet oss med produksjonen, blant annet ved å sponse den økonomisk. BareBitcoin er det eneste CD jeg selv bruker til å kjøpe bitcoin, og det er rett og slett fordi de lever opp til navnet sitt. De la meg kjøpe bitcoin helt uten noen andre distrasjoner.
Dette er selvfølgelig ikke noe finansielt råd, men hvis du vil teste dem ut, så anbefaler jeg at du bruker verbekoden vår: "Bitcoinsnack" som du finner i form av en lenke i episodebeskrivelsen. Da får du da en spesiell Bitcoinsnack-verbebonus.
Til slutt vil jeg rette en stor takk til Rune Østgaard som har stilt tiden og historien sin til disposisjon for denne serien. Sjekk ut Undoco-forlag, det er et sted hvor du kan kjøpe Fraudcoin, Arrow of Truth og alle de andre bøkene som Rune Østgaard har gitt ut. Og hvis du bruker rabattkoden BITCOINSNAKK så får du 10% rabatt på alle bøker. I tillegg så får du gratis frakt hvis du kjøper to eller flere bøker med koden.
sjekk lenken i episodebeskrivelsen. Og helt til slutt så vil jeg rette en ekstra stor takk til alle dere lyttere som tidligere har donert sats til serien. Uten disse donasjonene så ville faktisk ikke denne episoden du nettopp har hørt nå vært mulig å lage.
Så hvis du vil støtte oss i arbeidet med å lage og distribuere serien, så kan du sende oss sats via Lightning til norgeshistorien alfakrøllbb.no Det er altså Norgeshistorien i et ord, alfakrøllbb.no som i Norge. Og du finner denne Lightning-adressen i episodebeskrivelsen, bare for å være sikker på at alt blir helt rett.
Satsene som sendes til denne lightningadressen går selvfølgelig uavkortet til serien. Neste episode kommer om en uke. Ja, det var alt for nå. Følg med videre og hold deg ydmyk.