‹ Tilbake til podkaster ‹ Bitcoinsnakk

3/8/2025

Lydbok spesial: Argumentet for Bitcoin

Denne episoden av Bitcoinsnakk diskuterer Vijay Boyapatis artikkel "The Bullish Case for Bitcoin" fra 2018. Den utforsker Bitcoins egenskaper som monetær vare, dens historie, og sammenligner den med gull og fiat-valuta. Podcasten drøfter også risikoer og muligheter knyttet til Bitcoin, inkludert dens volatilitet og potensial for hyperbitcoinisering.

00:00

Bitcoin har vist seg å være en varig og verdsatt eiendel, med økende tillit og muligheter for investorer.

03:33

Bitcoin klassifiseres som en monetær vare, hvis verdi styres av spillteori og menneskelig etterspørsel etter sjeldne objekter fra fortiden.

07:13

Optimalisering av verdilagere har betydning for handel og samfunnsutvikling, styrker økonomisk vekst og øker kjøpekraften.

12:19

Verdilager som gull og bitcoin vurderes ut fra sensurmotstand, holdbarhet, bærbarhet og utbyttbarhet i en moderne kontekst.

19:04

Bitcoin skiller seg ut med sin faste mengde på 21 millioner, mens fiat og gull kan oppleve økt tilbud.

Transkript

Nevnt i episoden

Bitcoin

Kryptovaluta, hovedtema for podcasten. Diskutert for sine egenskaper som penger og verdilager.

Vijay Boyapati

Forfatter av artikkelen "The Bullish Case for Bitcoin", som er hovedfokus for episoden.

Gull

Sammenlignet med Bitcoin som monetær vare og verdilager, med fokus på likheter og forskjeller.

Fiat-valuta

Sammenlignet med Bitcoin, kritisert for inflasjon og avhengighet av statlig kontroll.

Satoshi Nakamoto

Oppfinner av Bitcoin, nevnt for sin rolle i å skape et nytt monetært system.

Lindy-effekten

Teori som antyder at jo lenger noe eksisterer, jo lenger vil det fortsette å eksistere.

Nick Szabo

Nevnt for sitt arbeid med pengenes opprinnelse

Homo neanderthalensis

Nevnt i kontekst av menneskets evolusjonære fordel i å samle objekter

Gullstandarden

Historisk monetært system basert på gull, sammenlignet med Bitcoins potensial

Mt. Gox

Japansk kryptovalutabørs som kollapset, brukes som eksempel på risiko i kryptomarkedet.

Gartner Hype-syklus

Modell for teknologiadopsjon, brukt til å beskrive Bitcoins prisutvikling.

Bitcoin Cash

En fork av Bitcoin-nettverket

Lightning Network

Et andre lag nettverk for Bitcoin transaksjoner

Roger Ver

Libertarianer som evangeliserte for bitcoin

Charles de Gaulle

Fransk president, nevnt i kontekst av kritikk av Bretton Woods-systemet

Bretton Woods-avtalen

Historisk avtale som etablerte et internasjonalt monetært system

Kina

Nevnt i kontekst av Bitcoins regulering og mining

Russland

Nevnt i kontekst av Bitcoins regulering og geopolitiske implikasjoner

USA

Nevnt i kontekst av Bitcoins regulering og geopolitiske implikasjoner

Nord-Korea

Nevnt som et eksempel på et diktatur som kan adoptere Bitcoin raskt

Silicon Valley

Nevnt i kontekst av innovasjon og teknologiens rolle i Bitcoin

Federal Reserve

Amerikansk sentralbank, nevnt i kontekst av Bitcoins trussel mot pengepolitikken

Wall Street Journal

Nevnt for å ha publisert en kommentar om Bitcoins trussel mot amerikansk pengepolitikk

Hal Finney

Tidlig Bitcoin-bruker og kryptograf

Mike Hearn

Tidlig Bitcoin-utvikler

Binance

Kryptovalutabørs

LocalBitcoins

Desentralisert markedsplass for Bitcoin

Deltakere

Host

Andreas Schjønhaug

Guest

Ukjent

Poeng

Bitcoin er ikke støttet av noen fysisk vare, og det er heller ikke garantert av noen regjering eller selskap.

Dette reiser spørsmålet om hvorfor Bitcoin har verdi.

Bitcoin faller inn i en helt annen kategori av vare, kjent som monetær vare, hvis verdi er satt spilteoretisk.

Verdien avhenger av hva markedsdeltakere tror andre vil verdsette det til.

Jo lenger bitcoin eksisterer, desto større er samfunnets tillit til at det vil fortsette å eksistere lenge inn i fremtiden (Lindy-effekten).

Økt tillit over tid.

Den religiøse gløden til deltakere i bitcoinmarkedet kan observeres i ulike nettfora der eiere aktivt fremmer fordelene med bitcoin og rikdommen som kan oppnås ved å investere i den.

Enkelte investorer fremstår som aktive evangelister for teknologien.

Penger har alltid utviklet seg i etapper med verdilagerroller foran byttemiddelroller.

Historisk perspektiv på pengeutvikling.

Påstander

Bitcoin vil bli en global reservevaluta.

Dette er et sentralt argument for Bitcoin-tilhengere.

Nasjonalstater vil konkurrere om å akkumulere Bitcoin som en del av sine valutareserver.

Konkurransen kan bli dominert av diktaturer.

Bitcoin er undervurdert i forhold til gullets markedsverdi.

Basert på sammenligning av egenskaper og potensiell adopsjon.

Bitcoin vil tvinge nasjonalstater til å endre sin primære finansieringsmekanisme fra inflasjon til direkte beskatning.

Dette vil ha store geopolitiske implikasjoner.

Om 50 år vil den monetære basen være bitcoin.

En dristig påstand om Bitcoins fremtidige dominans.

Lignende

Laster

Bitcoin, til tross for sin korte eksistens, har gjennomgått nok forsøk i markedet til at det er stor sannsynlighet for at det ikke vil forsvinne som en verdsatt egen del med det første.

Videre antyder Lindieffekten at jo lenger bitcoin eksisterer, desto større er samfunnet sin tillit til at det fortsetter å eksistere lenge inn i fremtiden. Argumentet for bitcoin av Vijay Boyapati 2. mars 2018

Med prisen på en bitcoin som stiger til nye høgde i 2017, kan det positive tilfelle for investorer virke så åpenbart at det ikke er nødvendig å utproverere. Alternativt kan det virke dumt å investere i en digital eiendel som ikke støttes av noen råvare eller regjering, og hvis prisstigning har fått noen til å sammenligne det med tuliphanmanin eller dotcombobler. Ingen av delene er sanne.

Argumentet for bitcoin er overbevisende, men langt fra åpenbart. Det er betydelig risiko ved å investere i bitcoin, men som jeg vil hevde er det fortsatt en enorm mulighet. Genesis Aldri i verdenshistoria hadde det vært mulig å overføre verdier mellom fjernefolk uten å stole på en betrudd mellommann, for eksempel en bank eller regjering. I 2008 publiserte Satoshi Nakamoto, hvis identitet fortsatt er utkjent,

En nysiders løsning på et langvarig problem innen informatikk kjent som den mysantinske generalers problem. Nakamoto's løsning og systemene han bygde fra den, bitcoin,

Tillod for første gang noensinne, verdier og overfører seg raskt på stor avstand på en fullstendig tidsløs måte. Konsekvensene av etableringen av bitcoin er så dype for både økonomi og informatikk at Nakamoto med rette burde være den første personen som kvalifiserer seg både til en Nobelpris i økonomi og Turingprisen. For investor er det fremtreende faktumet ved oppfinnelsen av bitcoin etableringen av et nytt knappt digitalt gode bitcoin.

Bitcoin er overførbare digitale token som lagres på Bitcoin-nettverket i en prosess kjent som mining. Bitcoin mining er omtrent analogt med gul gruvedrift, bortsett fra at produksjonen følger en designet forutsigbar tidsplan.

Ifølge designet vil bare 21 millioner bitcoin nok en gang bli utvunnet, og det fleste av disse har allerede blitt utvunnet. Omtrent 16,8 millioner bitcoin har blitt utvunnet i skrivende stund. Hvert fjerde år vil antallet bitcoin produsert av mining halveres, og produksjonen av nye bitcoin avsluttes fullstendig innen år 2140.

Bitcoin er ikke støttet av noen fysisk vare, og det er heller ikke garantert av noen regjering eller selskap. Noe som reiser åpenbare spørsmålet for en ny bitcoin-investor. Hvorfor har det noen verdier helt tatt? I motsetning til aksjer, obligasjoner, egendom eller til og med råvarer som olje og vete, kan bitcoin ikke verdsettes ved å bruke standarddiskontert kontantstrømanalyse eller etterspørsel etter bruk i produksjon av varer.

Bitcoin fell inn i en helt annen kategori av vare, kjent som monetær vare, hvis verdi er satt spilteoretisk. Det vil si at hver markedsdeltager verdsetter varer basert på deres vurdering av om og hvor mye andre aktører vil verdsette det. For å forstå den spilteoretiske naturen til monetær vare må vi utforske pengene sin opprinnelse. Opprinnelsen til penger.

I det tidligste menneskelige samfunnet skjedde handel mellom grupper av mennesker gjennom byttehandel. Den utrolig ineffektiviteten som ligger i byttehandel begrenser drastisk omfanget og den geografiske utspredelsen hvor handel kunne finnes der. En stor ulempe med byttebasert handel er det problemet med dobbelt sammentreff av mennesker.

En epledyrker kan for eksempel ønske handel med en fisker, men hvis fisken ikke ønsker eppel i samme øyeblikk, vil handelen ikke finnes der. Over tid utvikler mennesket et ønske om å holde visse samle objekt for deres sjeldenhet og symbolverdi. Eksempel inkluderer skjell, dyre tennene og flint. Faktisk, som Nick Sabo argumenterer i sin strålende essay om pengene sine opprinnelse, ga mennesket sitt ønske om samle objekt

En tydelig evolusjonær fordel for det tidlige mennesket framfor hans nærmeste biologiske konkurrenter, homo neanderthalensis. Den primære og ultimate evolusjonære funksjonen til samlobjekt var som et medium for lagring og overføring av rikdom. Samlobjekt fungerte som en slags protopenge ved å gjøre handel mulig mellom ellers antagonistiske stammer

og ved å la rikdom overføres mellom generasjoner. Handel og overføring av samme objekt var ganske sjeldent i paleolittiske samfunn, og disse varene kjente mer som et verdilager i stedet for byttemiddelroller som vi i stor grad anerkjenner moderne penger å spille. Sabo forklarer, «Samlingene med moderne penger hadde primitive penger en veldig lav hastighet,

De kan overføres bare en håndfull ganger i løpet av et gjennomsnittlig individs levetid. Ikke desto mindre kan et holdbart samme objekt, det vi i dag kaller et arbeidsstykke, vare i mange generasjoner og tilføre betydelig verdi ved hver overføring. Ofte gjør overføringer mulig i det hele tatt.

Det tidlige mennesket sto overfor et viktig spilteoretisk dilemma da det bestemte seg for hva slags samlobjekt som skulle samles eller lages. Hva slags gjenstander ville andre mennesker ønske seg? Ved korrekt å forutså hva slags gjenstander som kunne kreves for deres samleverdi ble en enorm fordel gitt eieren i deres evne til å fullføre handel og skaffe seg rikdom. Noen indianer stammer som Naragansett

spesialisert seg på produksjon av ellers ubrukelige sammeobjekt bare for deres verdi i handelen. Det er verdt å merke seg at jo tidligere man forventer framtidighet til spørsel etter et sammeobjekt, desto større er fordelen til eieren. Den kan anskaffes billigere enn når den er mye etterspurt, og dens handelsverdi øker etter hvert som befolkningen som etterspør den utvides. Videre fremskynder og anskaffer vare i håp om at den vil bli etterspurt som framtidig verdilager,

at den blir tatt i bruk for nettopp dette formålet. Denne tilsynelatende sirkulariteten er faktisk en tilbakemeldingsløyfe som driver samfunn til å raskt konvertere om ett enkelt verdilager. I spilteoretiske termer er det kjent som en narsk likevekt.

Å oppnå en narselike vekt for et verdilager er en stor velsignelse for et kvarts samfunn, sier det i stor grad lett av handel og arbeidstilling og banavei for sivilisasjonens framvekst. I løpet av året tusen et kvarts som menneskelig samfunn vokste og handelser utviklet seg, kom verdilagere som hadde dukket opp i individuelle samfunn til å konkurrere mot hverandre.

Kjøpmenn og handelsmenn ville stå over for et valg om de skulle lagre inntektene fra handelen i verdilagere til deres eget samfunn, eller verdilagere til samfunnet de handler med. Eller en balanse mellom begge. Fordelen med å opprettholde sparing i et utenlandske verdilager var den forbedret evner til å fullføre handel i det tilhørende utenlandske samfunnet.

Kjøpmenn som helst sparer penger i et utengangskjøpemennsverdilager har da også et insentiv til å oppmuntre til å ta i bruk det i sitt eget samfunn, da dette vil øke kjøpekraften til sparepengene der. Fordelene ved et importert verdilager tilfaller ikke bare kjøpmennene som importerte, men også samfunnet selv. To samfunn som konvergerer på ett enkelt verdilager vil se en betydelig reduksjon i kostnadene ved å fullføre handelen med hverandre,

og en medfølgende økning i handelsbasert formue. Faktisk var 1800-tallet den første gangen da mesteparten av verden konvergerte på et enkelt verdilager, gull, og denne perioden så den største eksplosjonen av handel i verdenshistoria. Om denne gyldne epoken skrev Lord Keynes, «For en ekstraordinær epoke i menneskets økonomiske framgang denne tida var, for en kvar med kapasitet eller karakter litt over gjennomsnittet,

Inni middel- og overklassen går livet tilbudet til lav kostnad og minimal anstrengelse, bekvemmelighet, komfort og gode langt utover hva de rikeste og mektigste monarkene fra tidligere tider kunne drømme om. Et innbygger i London kunne, mens han nippet til morgentenen sin i senga, bestille via telefon de ulike produktene fra hele verden, i den mengden han ønsket, og med rimelig forventning om at de snart ville bli levert rett til døra. Sittatslottet.

Egenskapene til et godt verdilager. Når verdilagere konkurrerer mot hverandre, er det de spesifikke egenskapene som gjør et godt verdilager, som gjør at et kan utkonkurrere et annet ved margin og øke etterspørselen over tid. Mens mange varer har blitt brukt som verdilager eller protopenger, dukker det opp visse egenskaper som var spesielt etterspurt og til å vare med disse egenskapene og utkonkurrere andre.

Et ideelt verdilager vil være holdbart. Varene må ikke være lett bedervelige eller enkelt ødeleggende. Derfor vet jeg ikke et ideelt verdilager. Bærebart. Varene skal være enkle å transportere og oppbevare slik at de kan sikres mot tap eller tjuveri, og at de kan lette handel over lengre avstander. En ku er dermed mindre ideell enn et gull armbånd. Fungibelt.

En enhet av varer bør være ombyttbar med en annen av lik mengde. Uten fungibilitet blir problemet med dobbelt behov for tilfeldighet uløst. Derfor er gullbedre enn diamanter som er uregelmessige i form og kvalitet. Verifiserbart. Varene må være lett å raskt identifisere og verifisere som autentiske.

Enkel verifisering øker mottakernes tillit til handel og øker sannsynligheten for at en handel vil bli fullført. Delbart Vare må være lett å dele opp. Mens denne egenskapen var mindre viktig i tidlig samfunn da handel var sjelden, blir den viktigere ettersom handelen blomstrer og mengdene som blir utvekslet blir mindre og mer precise. Som Nick Sabo kalte det, må en monetær vare ha uforfallsbar kostbarhet.

Varene må med andre ikke finnes i rikelig mengder eller være lett å enten få tak i eller produsere i kvantitet. Knappheit er kanskje den viktigste egenskapen til et verdilager, da det griper inn i det medfødte menneskelig ønske om å samle det som er sjeldent. Det er kildet til den opprinnelige verdien av verdilagere. Etablert historie

Jo lenger varene oppfattes og har vært verdifulle av samfunnet, jo større appell som verdilager. Et lenge etablert verdilager vil være vanskelig å fortrenge av en ny oppkomning, bortsett fra ved erobringskraft eller hvis den ankomne er utstyrt med en betydelig fordel, blant de andre egenskapene som er oppført overfor. Sensurmotsannsdyktighet

En ny egenskap som har blitt stadig viktigere i vårt moderne, digitale samfunn med gjennomgripende overvåkning er sensurmotstand. Det vil si hvor vanskelig er det for en ekstern part som et aksjeselskap eller en stat å hindre eierne av varer i å beholde og bruke dem. Varer som er motstandsdyktige mot sensur er ideelle for de som lever under regimen som prøver å håndheve kapitalkontroll eller forbi ulike former for fredelig handel.

Holdbarhet. Gull er den ubestritte kongen av holdbarhet. Det store flertallet av gull som noen gang har blitt utvunnet eller preget, inkludert faroverne sitt gull, finnes fremdeles i dag og vil sannsynligvis eksistere om tusen år. Gullmynta som ble brukt som penger i antikken er fortsatt betydelig verdi i dag. Fiatvaluta og bitcoin er fundamentalt sett digital informasjon som kan ha fysisk form som papirsedler.

Det er altså ikke der det er fysiske manifestasjon hvis holdbarhet bør vurderes, siden fylle til dollarseddel kan byttes ut med en ny, men holdbarheten til institusjonen som utsteder deg. Når det gjelder fiatvaluta har mange regjeringer kommet og gått gjennom årene, og der valuta forsvant med deg. Veimar-republikken sine papirmark, rentemark og reiksmark har ikke lenger verdi fordi institusjonen som utstetter deg ikke lenger eksisterer.

Hvis historien er en guide, vil det være dumt å vurdere fiatvaluta som varier på lang sikt. Amerikanske dollar og britiske pund er relative anomalier i denne forbindelse. Bitcoin, som ikke er noen utstederende myndighet, kan ansjås som holdbare så lenge nettverket som sikrer deg får bli på plass. Gitt at bitcoin fortsatt er i sin spede i begynnelse, er det for tidlig å trekke sterke konklusjoner om holdbarheten.

Det er i midlertid oppmuntrende tegn på at til tross for fremtredende tilfeller av nasjonalsdata som forsøker å regulere bitcoin, og år med angrep fra hackere, er nettverket fortsatt å fungere, og viser en bemerkelsesverdig grad av antikjørhet og bærbarhet.

Bitcoin er det mest portable verdilagere som noen gang er brukt av mennesket. Private nøkler som representerer hundrevis av millioner av dollar kan lagres på en liten USB-enhet og enkelt fraktes hvordan enst. Videre kan like verdifulle summer overføres mellom mennesker på motsatte ender av jorda nesten umiddelbart.

Fiat-valuta, som i utgangspunktet er digitale, er også svært portable. Offentlige reguleringer og kapitalkontroll gir i midlertid at store verdioverføringer vanligvis tar dager eller kanskje ikke er mulig i det hele tatt. Kontanter kan brukes for å unngå kapitalkontroll, men da blir risikoen for lagring og transportkostnader betydelig. Gull, som er fysisk i form og har en utrolig tetthet, er det desidert minst bærbare.

Det er ikke rart at størstedelen av bulljonene aldri blir transportert. Når bulljonene overføres mellom kjøpere og selger, er det vanligvis bare eierskapet til gullet som overføres, ikke den fysiske bulljonen i seg selv. Å overføre fysisk gull over store avstander er kostbart, risikabelt og tidkrevende. Utbyttbarhet. Gull gir standarden for utbyttbarhet. Når det smeltes ned, er en unse gull i hovedsak umulig å skille fra noen annen unse,

Og gull har alltid handlet på denne måten på markedet. Fiat-valuta derimot er bare så utbyttbare som utstederne i institusjoner tillater deg. Selv om det kan være tilfelle at en Fiat-seddel vanligvis behandles som alle andre av selgere som godtar deg, er det tilfelle at sedler med store valører har blitt behandlet annerledes enn små. For eksempel, Indias regjering i et forsøk på utrydde valuta

Indias ubeskattet gråmarked ugyldiggjorde derfor 500 000 rupee-sedler fullstendig. Ugyldiggjeringen førte til at 500 000 rupee-sedler ble handlet med rabatt i forhold til pånydende, noe som gjorde det ikke lenger virkelig utbyttbare med andre sedler med lavere valuer. Bitcoin er utbyttbare på nettverksnivå, noe som betyr at hver bitcoin når den overføres behandles på samme måte av bitcoin-nettverket.

Men fordi bitcoin kan spores på blokkjeden, kan en bestemt bitcoin bli forurenset av bruk i lovlig handel, og handelsmenn eller børser kan bli tvunget til å nekte å akseptere slike forurenser av bitcoin. Uten forbedringer i personvern og anonymitet i bitcoins nettverksprotokoll, kan ikke bitcoin anses som like fungibelt som gull. Verifiserbarhet

For de fleste hensikter og formål er både fiatvaluta og gull ganske enkle å verifisere for autentisitet. Til tross for at de har funksjoner på sedlene for å forhindre forfalskning, står nasjonalstater og deres innbyggere fortsatt overfor potensialet for å bli lurt av falske sedler.

Gull er heller ikke en mulig måte å bli forfalska. Sofistikerte kriminelle har brukt gullbelagt voldfram som en måte å lure gullinvestorer til å betale for falsk gull. Bitcoin derimot kan verifiseres med matematisk sikkerhet. Ved å bruke kryptografiske signaturer kan eierne av en bitcoin offentlig bevise at de eier bitcoiner hos seg og gjør. Delbarhet

Bitcoin kan deles ned til en hundremiljon til del av en bitcoin og overføres til så uendelig små beløp. Nettverksavgifter kan i midlertid gjøre overføring av små mengder uøkonomiske. Fiat-valuta er vanligvis delbare ned til lommepenger som er liten kjøpekraft, noe som er fiat-delig nok i praksis. Selv om guld er fysisk delig, blir det vanskelig å bruke når du deles inn i små nok mengder til at det kan være nyttig for daglig handel med lavere verdi.

Knappheit. Attributten som tydeligst skiller bitcoin fra fiat-valuta og gull er den forhåndsbestemte knappheit. Det er designet slik at det på det meste kan lages 21 millioner bitcoin noensinne. Dette gir eierne av bitcoin en kjent prosentmåndel av den totale mulige forsyningen. For eksempel vil en eier av 10 bitcoin vite at det på det meste kan være 2,1 millioner mennesker på jorda,

mindre enn 0,03 av verdens befolkning med like mange bitcoin som de har. Gull, selv om det forblir ganske knappt gjennom historien, er ikke immunt mot økninger på tilbudssiden. Hvis det noen gang var tilfelle at en ny metode for gruvdrift, eller å skaffe gull ble økonomisk, kunne tilgangen på gull stige dramatisk. Eksempler inkluderer havbunds- eller asteroidegruvdrift.

Til slutt har fiat-valuta, selv om de bare er en relativt nyopfinnesk historisk sett, vist seg å være utsatt for konstante økninger på tilbudssiden.

Nasjonalstater har vist en vedvarende tilbøyelighet for å øke pengemengden for å løse kortsiktige politiske problemer. Inflasjonstendensene til regjeringer over hele verden etterlater eierne av en fiat-valuta, med sannsynligheten for å spare pengene deres vil avta i verdi over tid. Etablert historie Ingen monetærvare har en historie så lang som guld, som har vært satt så lenge menneskelig sivilisasjon har eksistert.

Mynta preget i antikkens fjerne dager opprettholder fortsatt betydelig verdi i dag. Det samme kan ikke sies om fiatvaluta, som er en relativt ny anomali i historien. Fra starten har fiatvaluta hatt en nesten universell tendens til eventuell verdilevesheit. Bruken av inflasjon som et snikende middel for usynlig skattlegging av en borger har vært en fristelse som få stater i historien har vært i stand til å motstå.

Hvis det 20. århundre, der fiatpenger kom til å dominere den globale pengeordren, etablerte noen økonomisk sannhet, er det at fiatpenger ikke kan stolas på for å oppretthalde verdien på lang eller til og med mellomlang sikt. Bitcoin, til tross for sin korte eksistens, har gjennomgått nok forsøk i markedet til at det er stor sannsynlighet for at det ikke vil forsvinne som en verdsatt egen del med det første.

Videre antyder Lindy-effekten at jo lenger bitcoin eksisterer, desto større er samfunnet sin tillit til at den vil fortsette å eksistere lenge inn i fremtiden. Med andre ord er den samfunnsmessige tilliten til en ny monetær vare asymptotisk av natur, som illustrert i grafen nedenfor.

Hvis bitcoin eksisterer i 20 år, vil det være nær universell tillit til at det vil være tilgjengelig for alltid. På samme måte som folk ser på internett som en permanent del av den moderne verden. Sensurmotstand.

En av de viktigste kildene til tidlighet til spørsmålet etter bitcoin var bruken av det i ulovlig narkotikahandel. Mange antok senere forlaktig at den primære etter spørsmålet etter bitcoin skyldes deres tilsynelatende anonymitet. Bitcoin er i midlertid langt fra en anonym valuta. Hver transaksjon som overføres på bitcoin-nettverket blir for alltid registrert på en offentlig blokkjede.

Den historiske registreringen av transaksjoner tilrettet senere kriminalteknisk analyse for å identifisere kilder til en pengestrøm. Det var en slik analyse som førte til pågripelsen av en gjerningsmann for det brygte mann Goxerane. Selv om det er sant at en tilstrekkelig, forsiktig og flyttig person kan skjule identiteten sin når han bruker bitcoin, er det ikke derfor bitcoin var så populært for handel med narkotika.

Nøkkelattributten som gir bitcoin verdifull for forbudte aktiviteter er at denne tillates sløs på nettverksnivå. Når bitcoin overføres på bitcoin-nettverket er det ingen menneskelig intervensjon som avgjør om transaksjonen skal tillates. Som et distribuert peer-to-peer-nettverk er bitcoin i sin natur designet for å være motstandsdyktig mot sensur.

Dette står i sterk kontrast til fiatbankssystemet, der statene regulerer banker og der andre portvaktene får pengerføring for å rapportere og forhindre ulovlig bruk av monetære varer. Et klassisk eksempel på regulert pengerføring er kapitalkontroll. En velstående millionær for eksempel kan finne det svært vanskelig å overføre formua til et nytt bosted hvis de ønsker å flykte fra et undertrykkende regime.

Selv om guld ikke utstredes av staten, gjør dets fysiske natur det vanskelige å overføre over store avstander. Noe som gjør det langt mer utsatt for statlig regulering enn bitcoin. Indias Gold Control Act er et eksempel på slik regulering. Bitcoin utmerker seg på tvers av de fleste egenskaperne som er oppført overfor. Den utkonkurrerer moderne og eldgamle monetære varer på marginen og gir et sterkt insentiv for økende bruk.

Spesielt har den kraftige kombinasjonen av sensurmotstand og absolutt knapphet vært en kraftig motivator for velstående investorer til å allokere en del av formua til den begynnende aktive klassen. Utviklingen av penger Det er en besettelse i moderne monetære økonomi med pengene sin rolle som byttemiddel. På 1900-tallet har Stata monopolisert utstedelsen av penger og kontinuerlig undergrav bruken av dem som verdilager.

og skapte en falsk tro på at penger først og fremst er definert som et byttemiddel. Mange har kritisert bitcoin som en uegne penge fordi prisen har vært forflyktig til å være egne som byttemiddel. Dette setter imidlertid vågner foran hesten. Penger har alltid utviklet seg i etappe med verdilagerroller foran byttemiddelroller.

En av fedrene til marginalistisk tilnærmingsmåte til økonomisk analyse, William Stanley Jevons, forklarte at Historisk sett ser det ut til at gull er tjent for det første som er vare som er verdifull for dekorative formål, for det andre som lagring av formue, for det tredje som et byttemiddel og til slutt som et verdimål.

Ved å bruke moderne terminologi utvikler penger alltid seg i følgende fire stadier. 1. Samleobjekt I den aller første fasen av sin evolusjon vil penger bli etterspurt utelukkende basert på sine særegne egenskaper, ofte som et innfall for sine eier. Skjell, perl og gull var alle samleobjekt før de senere gikk over til de her kjente rollene som penger.

2. Verdilager. Når det er etter spurt av nok menneske for sine særegenheter, vil penger bli anerkjent som et middel til å beholde og lagre verdi over tid. Etter hvert som en vare blir mer anerkjent som et passende verdilager, vil kjøpekraften øke etter hvert som flere etter spør den for dette formålet.

Kjøpekraften til et verdilager vil til slutt nå et plateau når den er utbredt og tilstrømming av nye mennesker som ønsker den som et verdilager minker. Nummer tre. Byttemiddel. Når penger er fullt etablert som et verdilager vil kjøpekraften stabilisere seg. Etter å ha stabilisert seg i kjøpekraft vil alternativkostnaden ved å bruke penger til å fullføre handler reduseres til et nivå

hvor det er egne forbruk som byttemiddel. I de tidligste dagene med bitcoin var det mange som ikke satte pris på de enorme alternativkostnaderne ved å bruke bitcoin som et byttemiddel, snarere enn som et begynnerende verdilager. Den berømte historien om en mann som handlet 10 000 bitcoin, verdt omfrent 94 millioner dollar, på tidspunktet da denne artikkelen ble skrevet, for to pizza, illustrerer denne forvirringen. Nummer fire. Regneenhet.

Når penger er mye brukt som bytteformel vil varer bli prisa i forhold til det. Det vil si at bytteforholdet mot penger vil være tilgjengelig for de fleste varer. Det er en vanlig misforståelse at bitcoinpriser er tilgjengelige for mange varer i dag. For eksempel, mens en kopp kaffe kan være tilgjengelig for å kjøpe bitcoin, er ikke prisen som er oppført en ekte bitcoinpris.

Snarere er det dollarprisen ønsket av selgeren oversatt til bitcoinvilkår med gjeldende USD-BTC-markedskurs. Hvis prisen på bitcoin skulle falle i dollar, ville antallet bitcoin som selgeren ba om øke tilsvarende. Bare når kjøperen er villig til å akseptere bitcoin for betaling uten hensyn til bitcoinkursen mot fiat-valuta, kan vi virkelig tenke på bitcoin som er regneenhet.

Monetære varer som enda ikke er en regneenhet kan betraktes som delvis monetiserte. I dag fyller gull en slik rolle. Det er et verdilager, men har blitt fratatt byttemiddel og regneenhetsrollene ved statlige inngriper. Det er også mulig at et gode fyller byttemiddelrollene til penger, mens et annet gode fyller de andre rollene. Dette gjelder vanligvis i land med dysfunksjonelle stater som Argentina eller Zimbabwe.

Easybook Digital Gold skriver Nathaniel Popper. I Amerika tjener dollaren sømløst pengene sine tre funksjoner og tilbyr et byttemiddel, en enhet for å måle varekostnadene og en egen del hvor verdi kan lagres. I Argentina, mens pesoen ble brukt som et byttemiddel for daglig kjøp, var det ingen som brukte den som et verdilager. Å beholde sparepengene i peso-

tilsvarte å kaste penger. Så folk vekslet alle peso de ønsket å spare til dollar, noe som heldt verdien bedre enn pesoen. Fordi pesoen var så flyktig husket folk vanligvis priserne i dollar, noe som ga en mer politlig månedenhet over tid.

Bitcoin går for øyeblikket fra den første fasen av monetisering til den andre fasen. Det vil sannsynligvis ta flere år før bitcoin går over fra å være et begynnende verdilager til å være et ekte byttemiddel. Og veien det tar for å komme dit er fortsatt full av risiko og usikkerhet. Det er slående å merke seg at den samme overgangen tok mange år under for gull. Ingen i livet har sett monetisering i samtid av å være slik som skjer med bitcoin.

Så det finnes svært liten erfaring angående veien denne monetiseringen vil ta. Stig avhengighet. I prosessen med å bli monetisert vil en monetær vare øke i kjøpekraft. Mange har kommentert at økning av kjøpekraften til bitcoin ser ut som en boble. Selv om dette begrepet ofte brukes nedsettende for å antyde at bitcoin er grovt overvurdert, er det utilsiktet passende.

Et kjengeltegn som er felles for alle monetære varer er at deres kjøpekraft er høyere enn det som kan forsvares av bruksverdien alene. Faktisk hadde mange historiske penger ingen bruksverdi i det hele tatt. Forskjellen mellom kjøpekraften til en monetær vare og bytteverdien den kan oppnå for sin iboende nytteverdi kan betraktes som en monetær premie.

Når et pengegode går gjennom stadiene av monetisering, vil den monetære premien øke. Premien beveger seg imidlertid ikke i rett forutsigbar linje. En vare X som er i ferd med å bli monetisert, kan bli utkonkurrert av en annen vare Y som er mer egnet som penger. Og den monetære premien til X kan dermed reduseres eller forsvinne helt.

Der monetære premien til sølv forsvant nesten helt på slutten av 1800-tallet, da regjeringen over hele verden i stor grad forlot det som penger til fordel for guld. Selv i fravær av ytre faktorer som statlig intervensjon eller konkurranse fra andre monetære varer, vil ikke den monetære premien for nye penger følge ei forutsigbar bane. Økonomen Larry White observerte at «Når

Problemet med boblehistorien er selvfølgelig at den stemmer overens med en kvar prisbane, og gir derfor ingen forklaring på en bestemt prisbane. Prosessen med monetisering er spilteoretisk. Kvarmarkedstiltaker forsøker å forutså den samlete spørselen fra andre deltagere, og dermed den fremtidige monetære premien.

Fordi den monetære premien ikke er forankret i noen iboende nytteverdi, er markedsdeltagere en tendens til å misliholde tidligere priser når de bestemmer om en monetær vare er billig eller dyr, og om de skal kjøpe eller selge den. Forbindelsen mellom nåværende etterspørsel og tidligere priser er kjent som stigavhengighet, og er kanskje den største kilden til forvirring når det gjelder å forstå prisbevegelsene til en monetær vare.

Når kjøpekraften til en monetærvare øker med økende bruk, endres markedets forventninger til hva som er billig og dyrt tilsvarende. På samme måte når prisen på en monetærvare krasjer, kan forventningene bytte til en generell tro på at tidligere priser var irrasjonelle eller for høye. Pengenes stiavhengighet er illustrert av ordet til den kjente Wall Street-fondsforvalteren Josh Brown. Sittat.

Jeg kjøpte bitcoin til rundt 2300 dollar og fikk umiddelbart en dobling. Deretter begynte jeg å si, jeg kan ikke kjøpe mer av det etter hvert som prisen steg. Selv om det var en forankret mening basert på ingenting annet enn prisen jeg opprinnelig kjøpte til. Så da prisen falt i løpet av den siste veka på grunn av et kinesisk

aksjon mot børsene, begynte jeg å si til meg selv «Åh, bra! Jeg håper den kollapser så jeg kan kjøpe mer». Sannheten er at forestillingene om billig og dyr i hovedsak er meningsløse når det gjelder monetærvare. Prisen på en monetærvare er ikke en refleksjon av denes kontantstrøm eller nytteverdi, men snarere et mål på hvor bredt den har blitt adoptert for pengenes ulike funksjoner.

Mer kompliserende for en sti av enge naturen til penger er det faktum at markedsdeltagere ikke bare opptrer som lidenskapelige observatører som prøver å kjøpe eller selge i påvente av fremtidige bevegelser av den monetære premien, men også fungerer som aktive evangelister. Siden det ikke er noen objektivt korrekte monetære premie, emisjonering,

av de overlegne egenskapene til en monetær vare mer effektivt enn for vanlig vare, hvis verdi til syvende og sist er forankret til konstantstrøm eller bruksettespørsel. Den religiøse gløden til deltakere i bitcoinmarkedet kan observeres i ulike nettfora der eier aktivt frammer fordelene med bitcoin og rikdomen som kan oppnås ved å investere i den.

I observasjon av bitcoinmarkedet kommenterer Lydrogan, Du kjenner igjen dette som en religion, en historie vi alle forteller hverandre og er enige om.

Religion er adoptionskurven vi burde tenke på. Den er nesten perfekt. Så snart noen kommer inn, forteller dere til alle og går ut og evangeliserer. Så kommer vennerne der, og så begynner de å evangelisere.

Selv om sammenligningen med religion kan gi bitcoin en aura av irrasjonelt tru, er det helt rasjonelt for en enkelt eier å evangelisere for en overordnet monetærvare.

og for samfunnet som helhet å standardisere på det. Penger fungerer som grunnlag for all handel og sparing, så vedtak av en overlegen form for penger har enorme multiplikative fordeler for verdiskapning for alle medlemmer av et samfunn. Formen på monetisering

Selv om det ikke er noen a priori regler for veien en monetær vare vil ta ettersom det blir monetisert, har det dukket opp et merkelig mønster i løpet av den relativt korte historien til bitcoins monetisering. Bitcoins pris ser ut til å følge et fraktalt mønster og økende omfang, der hver iterasjon av fraktaler matcher den klassiske formen til en Gartner-Hype-syklus.

I sin artikkel om den spekulative bitcoin-adopsjon-pristeori hevner Michael Casey at de ekspanderende Gartner Hype-syklusene representerer faser av en standard S-kurve for adopsjon som blir fulgt av mange transformative teknologier etter hvert som de blir vanlig brukt i samfunnet. Hver Gartner Hype-syklus begynner med et utbrudd av entusiasme for den nye teknologien

og prisen byser opp av markedsdeltagere som er tilgjengelige i denne interasjonen. De tidligste kjøperne i en Gartner Hype-syklus har vanligvis en sterk overbevisning om den transformative naturen til teknologien de investerer i. Til slutt når markedet et kresjendo av entusiasme, ettersom tilgangen på nye deltaker som kan nås i syklusen tek slutt,

Kjøp blir dominert av spekulanter som er mer interessert i rask fortjeneste enn den underliggende teknologien. Etter toppen av en hype-syklus fell priserne raskt, og den spekulative gløden blir erstatt av fortvilelse, offentlig hånd og en følelse av at teknologien ikke var transformativ i det hele tatt.

Etter kort fell prisen og dannet et plateau der de opprinnelige investorerne som hadde sterk overbevisning på selskap av en ny gruppe som var i stand til å motstå smerten fra krakke og som satte pris på viktigheten av teknologien. Plateauet vedvarede i en lengre periode og dannet, som Casey kaller det, et stabilt kjedelig lavt nivå.

Under plateaufasen vil offentlig interesse for teknologien avta, men den vil fortsette å utvikle seg, og samling av sterke truende vil sakte, men sikkert vokse. En ny base blir deretter satt for neste iterasjon av halvsyklusen, ettersom eksterne observatører innser at teknologien ikke forsvinner, og at det å investere i den utvikler.

kanskje ikke er så risikabelt som det så ut til under crashfasen av syklusen. Den neste iterationen av hype-syklusen vil bringe inn et mye større sett med brukere og være langt større i omfang. Svært få personer som deltar i en gjentagelse av en Gartner hype-syklus vil riktig forutså hvor høye priserne vil gå i den syklusen.

Priserne når vanligvis nivå som vil virke absurde for de fleste investorer i de tidligste stadier av syklusen. Når syklusen ender, tilskrives krasje vanligvis en populær årsak av media. Selv om den oppgitt årsaken som en svikt hos en børs kan være en utløsende hendelse, er det ikke den grunnleggende årsaken til at syklusen slutter.

Gartners hype-syklus avsluttes på grunn av en utmattelse av markedsdeltagere som kan nås i syklusen. Det er talende at Gull fulgte det klassiske mønstret til en Gartner hype-syklus fra slutten av 1970-tallet til begynnelsen av 2000-tallet. Man kan spekulere i at hype-syklusen er en iboende sosial dynamikk i prosess med monetisering.

Gartner-kohorter. Siden starten av den første børshandlerprisen i 2010, i bitcoinmarkedet ble det vittnet til fire store Gartner-hype-sykluser. Med etterpå klokskap kan vi nøyaktig identifisere prisklassene til tidlige hype-sykluser i bitcoinmarkedet. Vi kan også kvalitativt identifisere gruppe av investorer som var assosiert med kvaritrasjon av tidligere sykluser.

0 dollar til 1 dollar. 2009 til mars 2011. Den første hype-syklusen i bitcoin-markedet ble dominert av kryptografer, informatikere og cypherpunks som allerede var forberedt på å forstå viktigheten av Satoshi Nakamoto sin vanebrytende finnelse, og som var pionerer i å fastslå at bitcoin-protokollen var fri for tekniske feil. 1 dollar til 30 dollar. Mars 2011 til juli 2011.

Den andre syklusen tiltrakk seg både tidligere brukere av ny teknologi og en jevn strøm av ideologisk motiverte investorer som ble blendet av potensialet til statslevesepenger. Libertarianere som Roger Weir ble tiltrukket av bitcoin for anti-etablissemangsaktiviteterne som ville bli mulig hvis den begynnende teknologien ble tatt i bruk.

Wencast Casse Series, en strålende og godt forbundet seriøsgrunn der, var også en del av den andre bitcoin-hypes-utlysen, og er kjent for å ha evangelisert bitcoin til noen av de mest fremtredende teknologene og investorerne i Silicon Valley. 250 dollar til 1100 dollar. April 2013 til desember 2013.

Den tredje hypesyklusen så inngangen til tidlige detalj og institusjonelle investorer som var villige til å trosse de fryktelig kompliserte og risikable likviditetskanalene som bitcoin kunne kjøpes fra. Den primære kilden til likviditet i markedet i denne perioden var den japanbaserte mankoksbørsen som ble drevet av den notorisk inkompetente og ondsinne Mark Karpeles.

som senere så fengselsdraff for skirolle i børsens kollaps. Det er verdt å observere at økninger i bitcoinspris under de nevnte hypesyklusene i stor grad var korrelert med økning i likviditet og hvor enkelt investorer kunne kjøpe bitcoin. I den første hypesyklusen var det ingen handelsplattform tilgjengelig, og anskaffelse av bitcoin var primært gjennom mining eller ved direkte utveksling med noen som allerede hadde utvunnet bitcoin.

I den andre hypesyklusen ble rudimentære børser tilgjengelig, men å skaffe og sikre bitcoin fra disse børsene ble for komplisert for alle, bortsett fra de mest teknologisk kjøndige investorerne. Selv i den tredje hypesyklusen gjenstod det betydelige hindringer for investorer som overførte penger til Mt. Gox for å skaffe bitcoin.

Bankene var motvillige til å samarbeide med børsen og tredjepartsleverandører som til rette la overføringen var ofte inkompetente, kriminelle eller begge dele. Videre, mange som klarte å overføre penger til Mt. Gox tappte til slutt midler da børsen ble hekket og senere stengt.

Det var først etter sammenbrudd av mankoksbørsen og en toårspause i markedsprisen på bitcoin at modene og dype likviditetskilde ble utviklet. Eksempler inkluderer regulerte børser som GDAX og OTC-meldere som Cumberland Mining. Da den fjerde hypesyklisen begynte i 2016 var det relativt enkelt for private investorer å kjøpe bitcoin og sikre det.

1100 dollar til 19.600 dollar fra 2014. I skrivende stund gjennomgår bitcoinmarkedet sin fjerde store hype-syklus. Deltakelse i den nåværende hype-syklusen har vært dominert av det Michael Casey beskrev som det tidlige flertallet av private og institusjonelle investorer.

Ettersom likviditetskildene har blitt djupere og modere, har store institusjonelle investorer nå muligheter til å delta gjennom regulerte futures-marked. Tilgjengelighet til et regulert futures-marked baner vei for etablering av en bitcoin-ETF, som deretter vil innlede seien majoritet og etterslep i påfølgende hype-syklus.

Selv om det er umulig å forutseie den nøyaktige størrelsen på den nåværende hypesyklusen, vil det være rimelig å anta at syklusen når sitt høyepunkt i området fra 20 000 til 50 000 dollar. Mye høyere enn dette området, og bitcoin vil ha en betydelig brøkdel av hele gullets markedsverdi. Gull og bitcoin vil ha tilsvarende markedsverdier til en bitcoinpris på omtrent 380 000 dollar i skrivende stund.

En betydelig andel av guldets markedsfari stammer fra etterspørselen fra sentralbanker, og det er usannsynlig at sentralbanker eller nasjonalstater vil delta i denne spesifikke hype-syklusen. Nasjonalstaterne sin inngang Bitcoin sin siste gartner-hype-syklus vil begynne når nasjonalstater begynner å samle den som en del av deres utenlandske valutareserver.

Markedsverdien til bitcoin er for øyeblikket for liten til at den kan anses som et levedyktig tillegg til reservene for de fleste land. Men etter hvert som privatsektors interesse øker og kapitaliseringen av bitcoin nærmer seg 1 billion dollar, vil den bli likvid nok til at de fleste stater kan komme inn på markedet. Inngangen til den første staten som offisielt legger bitcoin til sine reserver vil sannsynligvis utløse et kapløp for andre å gjøre.

Staterne som er de tidligste til å ta i bruk bitcoin vil se den største gevinsten hvis bitcoin til slutt blir en global reservvaluta. Dessverre vil det sannsynligvis være staterne med de sterkeste utøvende maktene. Diktatur som Nordkorea som vil bevege seg raskest med å akkumulere bitcoin.

Uviljen til å se slike stater forbedre sin økonomiske stilling og de iboende svake utøvende greiene til de vestlige demokratiene vil få dem til å komme bakpå når det gjelder å akkumulere bitcoin for sine reserver. En stor ironi er at USA for tida er en av de mest åpne nasjonene i sin regulatorisk posisjon overfor bitcoin, mens Kina og Russland er de mest fientlige.

USA risikerer den største ulempen med sin geopolitiske posisjon hvis bitcoin skulle erstatte dollaren som verdens reservebolutter. På 1960-tallet testerte Charles de Gaulle det overdrevne privilegiet som USA nødt godt av gjennom den internasjonale monetære ordren de hadde skapt med Bretton Woods-avtalen fra 1944.

De russiske og kinesiske myndighetene har enda ikke våknet til den geostrategiske fordelen med bitcoin som en reservvaluta, og er for tida opptatt av effektene den kan ha på deres innre marked. I likhet med The Gold på 1960-tallet som truer med å gjenopprette den klassiske guldstandarden som svarer på USAs overdrevne privilegium,

Vil kineserne og russerne med tida komme til å se fordelene med en stor reservposisjon i et ikke-suverent verdilager, med den største konsentrasjonen av bitcoin-miningkraft lokalisert i Kina, med den største konsentrasjonen av bitcoin-miningkraft lokalisert i Kina, har den kinesiske staten allerede en klar fordel når det gjelder muligheter til å legge bitcoin til sine reserver.

USA er stolt av å være en nasjon av innovatører, med Silicon Valley som en kronjuvel i den amerikanske økonomien. Så langt er Silicon Valley i stor grad dominert samtalen mot regulatorer om posisjonen de bør ta over for bitcoin.

I midlertid har bankindustrien og den amerikanske sentralbanken endelig fått sin første anelse om den eksistensielle trusselen bitcoin utgjør for amerikansk pengepolitikk, dersom den skulle bli en global reservevaluta. Wall Street Journal, kjent for å være talerør for Federal Reserve, publiserte en kommentar om trusselen bitcoin utgjør for amerikansk pengepolitikk. Sittat.

Det er en annen fare, kanskje enda mer alvorlig fra sentralbanken og regulatorene sine synspunkt. Bitcoin vil kanskje ikke krasje. Hvis den spekulative gløden i kryptovalutaen bare er forløperen til at den blir mye brukt som et alternativ til dollaren, vil det true sentralbankene sitt monopol på penger.

I de kommende årene vil det oppstå en stor kamp mellom entreprenører og innovatører i Silicon Valley som vil forsøke å holde bitcoin utenfor statlig kontroll. Og banknæringer samt sentralbankene som vil gjøre alt i sin makt for å regulere bitcoin og forhindre at deres industri og pengerutstyrelsesmyndighet blir forstyrret. Overgangen til et byttemiddel

En monetær vare kan ikke gå over til å være et generelt akseptert byttemiddel, den standardøkonomiske definisjonen av penger, før det er verdtsatt bredt av den tautologiske grunn at en vare som ikke er verdtsatt ikke vil bli akseptert i bytte. I prosessen med å bli mye verdtsatt og dermed et verdilager vil en monetær vare øke i kjøpekraft.

Å skape en alternativ kostnad for å gi den fra seg for bruk i bytte. Først når alternativ kostnaden ved å gi fra seg et verdilaget synk til et passende lavt nivå, kan det gå over til å bli et allment akseptert byttemiddel.

Mer presist vil en monetærvare bare være egnet som byttemiddel når summen av alternativkostnaden og transaksjonskostnaden ved å bruke den i bytte fell under kostnaden for å fullføre en handel uten den. I et samfunn basert på byttehandel kan overgangen fra et verdilager til et byttemiddel skje selv når den monetære varen øker kjøpkraft, fordi transaksjonskostnadene ved byttehandel er ekstremt høye.

I en utviklet økonomi hvor transaksjonskostnaderne er lave, er det mulig for et begynnende og rast voksende verdilager som bitcoin å bli brukt som et byttemiddel om en i et svært begrenset omfang. Et eksempel er det illegale narkotikamarkedet hvor kjøpere er villige til å offre muligheter til å halde bitcoin for å minimere den betydelige risikoen ved å kjøpe stoffer ved bruk av fiatvaluta.

Det er i midlertid store institusjonelle barriere for at et begynnerende verdilager kan bli et generelt akseptert byttemiddel i et utviklet samfunn.

Stater bruker skatt som et kraftig middel for å beskytte sine suverene penger fra å bli fortrengt av konkurrerende monetære varer. Ikke bare nyter suverene penger fordelen av en konstant kildetet spørsel ved at skatter kun kan betales til deg, men konkurrerende monetære varer beskattes når de byttes til en verdsatt verdi. Den sistnevnte typen beskattning skaper betydelig friksjon ved å

Hvis trua går tapt på suverene penger, kan verdien kollapse i en prosess kjent som hyperinflasjon.

Når en suveren penger hyperinflaterer, kollapser verdien først mot de mest likvide varene i samfunnet. For eksempel gull er det uten ganske penger som amerikanske dollar, hvis det er tilgjengelig. Når ingen likvide vare er tilgjengelig eller forsyninger er begrenset, kollapser hyperinflaterte penger mot ekte vare som egedom og råvare.

Det arketypiske bildet av en hyperinflasjon er en dagligvarerbutikk som er tømt for alle sine produkter når forbrukerne flykter fra den rastminkende verdien av landets penger. Til slutt, når trua er fullstendig tapt under en hyperinflasjon, vil en suverent penge ikke lenger bli akseptert av noen. Samfunnet vil enten gå over til byttehandel, eller den monetære enheten vil bli fullstendig erstattet som et byttemiddel.

Et eksempel på denne prosessen var erstatning av sympatiske dollar med amerikanske dollar. Erstatning av en suveren penge med en utenlandsk blir vanskeligere av knappheiter på utenlandske penger og fravere av utenlandske bankinstitusjoner til å skaffe likviditet.

Evner til enkelt overfører bitcoin på tvers av landegrense og fraver av behov for et banksystem, er bitcoin til en ideell monetærvare å anskaffe for deg som er ramme av hyperinflasjon. I de kommende årene, ettersom fiatpenger fortsetter å følge sin historiske trend mot eventuell verdilevshet, vil bitcoin bli et stadig mer populært valg for global sparepenger å flykte til.

Når renasjonspenger blir forlatt og erstatt av bitcoin, vil bitcoin ha gått over fra å være et verdilager i det samfunnet til et generelt akseptert byttemiddel. Daniel Kravitz lager begrepet hyperbitcoinisering for å beskrive denne prosessen. Vanlige misforståelser. Mye av denne artiklen er fokusert på den monetære naturen til bitcoin.

Med dette grunnlaget kan vi nå adressere noen av de mest vanlige misoppfatningene om bitcoin. Bitcoin er boble. Bitcoin som alle markedsbaserte monetære varer har en monetær premie. Den monetære premien er det som gir opphav til den vanlige kritikken om at bitcoin er boble. I midlertid har alle monetære varer en monetær premie. Det er faktisk denne premien, overskuddet over bruk etter spørselsprisen,

som er den definerende egenskapen til alle penger. Med andre ord, penger er alltid og overalt en boble. Paradoxalt nok er en monetær vare både en boble og kan være undervurdert hvis den er i de tidlige stadiene av bruken som penger. Bitcoin er for volatilt. Bitcoins prisvolatilitet er en konsekvens av dets unge alder.

I de første årene av sin eksistens oppførte bitcoin seg som en pennyaksje, og en kvar storkjøper som vinkel hos tvillingene kunne forårsake en stor økning i prisen. Ettersom adopsjon og likviditet har økt gjennom årene, har bitcoins volatilitet redusert tilsvarende. Når bitcoin oppnår markedsfordringen til gull, vil den vise et lignende volatilitetsnivå.

Ettersom bitcoin overgår markedsverdien til gull, vil volatiliteten reduseres til et nivå som vil gjøre egna som et mye brukt byttemiddel. Som tidligere nevnt, skjer monetisering av bitcoin i en serie med Gartner Hype-sykluser. Volatiliteten er lavest under plateaufasen av Hype-syklusen, mens den er høyest under topp- og crashfasene av syklusen.

Hver hypesyklus har lavere volatilitet enn de forrige fordi likviditeten i markedet er økt. Transaksjonsgebyrene er for høye. En ny kritikk av Bitcoin-nettverket er at økninger i gebyr

For å overføre bitcoin gir det uegne som betalingssystem. Veksten i gebyr er i midlertiden sunn og forventet. Transaksjonsgebyrene er kostnaden som kreves for å betale bitcoinminere for å sikre nettverket ved å validere transaksjoner. Minere kan enten betales med transaksjonsgebyr eller blokkbelønninger, som er et inflasjonstilskudd som bedres av noverende bitcoin-egere.

Gitt bitcoins sin faste forsyningsplan, en pengepolitikk som gjør den ideell som et verdilager, vil blokkbelønningen til slutt avta til null, og nettverket må til slutt sikres med transvasjonsgebyr. Et nettverk med lave gebyr er et nettverk med lite sikkerhet og sårbart for ekstrem sensur. De som fremhever de lave gebyrene til bitcoin-alternativer beskriver uvitende svakhetene ved disse såkalte altcoins.

Den merkelige roten til kritikken av bitcoins høye transaksjonsgebyr er trua på at bitcoin først skal være et betalingssystem og senere et verdilager. Så vi har sett med pengene sine opprinnelse, sett denne trua vognen foran hesten. Først når bitcoin har blitt et djupt etablert verdilager vil det bli egne som byttemiddel.

Videre, når alternativkostnaden ved å halde bitcoin er på et nivå der det er egne som byttemiddel, vil det fleste handla ikke skje på selve bitcoin-nettverket, men på andre lags nettverk med mye lavere avgifter. Andre lags nettverk, som Lightning-nettverket, fungerer som den moderne ekvivalenten til gjeldsbrev som ble brukt for å overføre eierskap til guld på 1800-tallet.

Gjeldsbrev ble benyttet av banker fordi det var langt mer kostbart å overføre det underliggende edermetallet enn å overføre sjølve gjeldsbrevet som representerte egerskap til gullet. I motsetning til gjeldsbrev vil i midlertid Lightning-netverket muligere overføring av bitcoin til lave kostnader, samtidig som det krever lite eller ingen tillit til tredje parter som banker.

Utviklingen av Lightning-nettverket er en djuptgripende teknisk innovasjon i Bitcoins historie, og dens verdi vil bli stadig tydeligere etter hvert som den videreutvikles og tas i bruk i årene som kommer. Konkurranse Som en åpent kildekode programvareprotokoll er det alltid mulig å kopiere Bitcoins programvare og etterliggende nettverke.

Gjennom årene har mange imitatorer blitt opprettet, alt fra snarlikhet som Litecoin til komplekse varianter som Ethereum, som lover å tillate vilkårlig komplekste kontraktsmessige ordninger ved bruk av et distribuert beregningssystem.

En vanlig investeringskritikk av bitcoin er at den ikke kan opprettholde sin verdi når det enkelt kan lages konkurrenter som er i stand til å inkorporere de siste innovasjonene og programvarefunksjonene. Feilen i dette argumentet er at bitcoin-konkurrenter som har blitt opprettet gjennom årene mangler nettverkseffekten til den første og dominerende teknologien i området.

En nettverkseffekt, den økte verdien av å bruke bitcoin ganske enkelt fordi det allerede er det dominerende nettverket, er en funksjon i seg selv. For en kvar teknologi som har en nettverkseffekt er det den desidert viktigste funksjonen. Nettverkseffekten for bitcoin omfatter likviditeten til markere, antall personer som eier det, og fellesskapet av utviklere som vil likeholde og forbedre programvare og varemerke.

Store investorer, inkludert nasjonalstater, vil søke det mest likvide markere, slik at de rast kan komme inn og ut av markere uten å påvirke prisen. Utviklere vil strømme til det dominerende utviklingsfellesskapet som er talentet av høyeste kaliber, og dermed forsterke styrken til det fellesskapet. Og markervarebevissthet er selvforsterkende, ettersom fremtidige konkurrenter til bitcoin alltid nevnes i sammenheng med bitcoin selv.

Et veiskille. En trend som ble populær i 2017 var ikke bare å imitere Bitcoins programvare, men å kopiere hele historien til tidligere transaksjoner, kjent som blokkjeden. Ved å kopiere Bitcoins blokkjede opp til et visst punkt og deretter dele opp i et nytt nettverk i en prosess kjent som forking, var konkurrenter til Bitcoin i stand til å løse problemet med å distribuere tokene sine til en stor brukerbase.

Den viktigste forken av denne typen skjedde 1. august 2017, da et nytt nettverk kjent som Bitcoin Cash ble opprettet. En eier av en bitcoin før 1. august 2017 ville da eie både en bitcoin og en Bcash token.

De lille men høglutte fellesskapene av Bcash-tilhengerne har utrettelig forsøkt å ekspropriere Bitcoins nivåmarkedvarieentjenning, både gjennom navnivninger av deres nye nettverk, og en kampanje for å bevise nye brukere i Bitcoin-markedet om at Bcash er den ekte Bitcoin. Disse forsøkene har stort sett misslykkes, og denne feilen gjenspeiles de markedsverdiene til de to nettverkene.

For nye investorer er det i midlertid fortsatt en tilsynelatende risiko for at en konkurrent kan klone bitcoin og dennes blokkjede og lykkes med å overta den i markedsverdi. Og dermed blir den de facto bitcoin. En viktig regel kan hentes fra de store forkantene som er skjedd med både bitcoin og Ethereum-nettverket.

Største delen av markedsverdien vil befinne seg i nettverket som behelder det høyeste kaliberet og det mest aktive utviklet fellesskapet. For selv om bitcoin kan se på som en penge i sin spedebegynnelse, er det også et datanettverk bygd på programvare som må velikeholdes og forbedres.

Å kjøpe token på et nettverk som har lite eller uerfarende utviklerstøtte vil være beslektet med å kjøpe en klone av Microsoft Windows som ikke ble støttet av Microsofts beste utviklere. Det er tydelig fra historien om de forkene som skjedde i 2017 at de beste og mest erfarne informatikere og kryptografer er forpliktet til å utvikle den opprinnelige bitcoin, og ikke noen av de stadig veksende herskarene av imitasjoner som er blitt skapt fra den.

Reelle risikoer. Selv om den vanlige kritikken om bitcoin som finnes i media og økonomifaget er malplassert og basert på en mangelfull forståelse av penger, er det reelle og betydelige risikoer ved å investere i bitcoin. Det vil være forsvarlig for en potensiell bitcoin-investor å forstå og vege disse risikoene før de vurderer en investering i bitcoin. Protokollrisiko.

Bitcoin-protokollen og de kryptografiske primitiver som den er bygget på kan vise seg å ha en designfeil eller kan gjøres usikker med utviklingen av kvantdatavandring. Hvis det blir funnet en feil i protokollen eller noen nye beregningsmåter gjør det mulig å bryte kryptografien som ligger til grunn for bitcoin. Kan trua på bitcoin bli alvorlig kompromittert. Protokollrisikoen var høyest i de første årene av bitcoins utvikling.

Da det fortsatt var uklart, selv for erfarne kryptografer, at Satoshi Nakamoto faktisk hadde funnet en løsning på det bysantiske generalers problem. Bekymringene om alvorlige feil i bitcoin-protokollen er forsvunnet i løpet av årene, men gitt dens teknologiske natur vil protokollrisiko alltid få bli for bitcoin, om så bare som en ekstrem risiko.

Handelsplattformen. Ved å være desentralisert i design, er bitcoin vist en merkesesverdig grad av motsannsdyktighet i møte med en rekke forsøk fra forskjellige myndigheter på å regulere den eller stenge den. I midlertid er handelsplattformene der bitcoin omsettes for fiat-valuta svært sentraliserte og utsatt for regulering og stenging.

Uten disse handelsplattformene og banksystemets vilje til å gjøre forretning med deg, vil prosessen med monetisering av bitcoin bli alvorlig forkreppet, om ikke fullstendig stoppet.

Selv om det finnes alternative kilder til likviditet for bitcoin, for eksempel OTC-meglere og desentraliserte marker for kjøp og salg av bitcoin, som localbitcoins.com, skjer den kritiske prosessen med prisoppdragelse på de mest likvide børsene, som alle er sentraliserte. Å redusere risikoen for børstans er juridiksjonel arbitrasje.

Binance, en fremtredende børs som startet i Kina, flyttet til Japan etter at den kinesiske regjeringen stoppet sin virksomhet i Kina. Nasjonale myndigheter er også på vakt mot å kvele en gryende industri som kan vise seg å være like viktig som internett, og dermed gi et enormt konkurransefortrynn til andre nasjoner. Bare med en koordinert global nedleggelse av bitcoinbørsene vil prosessen med monetiseringen bli stoppet fullstendig.

Kappløpet er i gang for at bitcoin skal bli så utbredt at en fullstendig nedleggelse blir like politisk umulig som en fullstendig nedleggelse av internett. Muligheter for en slik nedleggelse er i midlertid fortsatt reelle, og må tas med i risikoen ved å investere i bitcoin. Som det ble diskutert i forrige avsnitt om nasjonalstaternes inntreden,

Våkner nasjonale regjeringer endelig til trusselen som en ikke-suveren, sensurbestandig digital valuta utgjør for deres pengepolitikk? Det er et åpent spørsmål om de vil handle mot denne trusselen før bitcoin blir så forankret at politisk handling mot den viser seg å være ineffektiv.

Fungibilitet. Den åpne og gjennomsiktige karakteren til bitcoin-blockkjeden gir det mulig for stater å markere visse bitcoins som forurenset av deres bruk i ulovlige aktiviteter. Selv om bitcoins sensurmotstand på protokollnivå gir at disse bitcoiner kan overføres, hvis det skulle dukke opp forskrifter som forbudde bruk av slike forurenset bitcoiner børs eller kjøpmenn,

kan det stort sett bli verdilevse. Bitcoin vil da miste en av de kritiske egenskapene til de monetære varer, fungibilitet. For å forbedre Bitcoins fungibilitet må forbedringer gjøres på protokollnivå for å forbedre personvernet til transaksjonene. Selv om det er nye utviklinger på dette området med digitale valuta som Monero og Zcash i spissen,

innebærer disse store teknologiske avveiningene mellom bitcoins effektivitet, kompleksitet og personvern. Det er fortsatt et åpent spørsmål om personvernforbedrende funksjoner kan legges til bitcoin på en måte som ikke kompromitterer nytten som penger på andre måter. Konklusjon. Bitcoin er en penge i sin spedebegynnelse som går over fra samlestadet for monetisering

til å bli et verdilager. Som en ikke-suveren monetær vare er det mulig at bitcoin på et tidspunkt i fremtiden vil bli en global penge omtrent som gull under den klassiske gullstandarden på 1800-tallet. Adopsjonen av bitcoin som globale penger er nettopp hovedargumentet for bitcoin. Og ble artikulert av Satoshi Nakamoto så tidlig som i 2010 i en e-postutveksling med Mike Hearn. Sittat.

Hvis du ser for deg at bitcoin brukes til en andel av verdenshandelen, vil det fortsatt bare finnes 21 millioner mynter for hele verden. Noe som vil gjøre hver enhet betydelig mer verdifull. Denne saken ble gjort enda tydeligere av den briljante kryptografen Hal Finney, mottakeren av de første bitcoina sent av Nakamoto, kort tid etter kroneringen. Sittat

Jeg forestiller meg at bitcoin er vellykka og blir det dominerende betalingssystemet i bruk over hele verden. Da bør den totale verdien av valutaen være lik den totale verdien av alle rikdommen i verden. Noverende estimat av totalverdensomspennende formue som jeg har funnet varierer fra 100 billioner dollar til 300 billioner dollar. Med 20 millioner mynta gir det hver mynt en verdi på rundt 10 millioner dollar.

Selv om bitcoin ikke skulle bli en fullstendig global penge og ganske enkelt skulle konkurrere med guld som et ikke-suverent verdilager, er den for tida enormt undervurdert. Kartlegging av markedsverdien til den eksisterende guldforsyningen over bakken, omtrent 8 billioner dollar, til en maksimal bitcoinforsyning på 21 millioner mynta, gir en verdi på omtrent 380 000 dollar per bitcoin.

Som vi har sett i tidligere avsnitt, får egenskapene som gir en monetærvare egna som verdilager, i bitcoin overlegen gull langs hver akse bortsett fra etablert historie. Ettersom tida går og lindieffekten tar tak, vil etablert historie ikke lenger være et konkurransefortøy for gull. Dermed er det ikke urimelig å forvente at bitcoin vil nærme seg og kanskje overgå gull sine markedsverdi i løpet av de neste ti årene.

Et forbehold til denne oppgaven er at en stor del av guldets kapitalisering kommer fra sentralbanker som heldes som verdilager. For at bitcoin skal oppnå eller overgå guldets kapitalisering vil noen deltaker fra nasjonalstater være nødvendige. Hvorvidt de vestlige demokratiene vil delta i egerskap til bitcoin er uklart.

Det er mer sannsynlig og uheldig at diktatur og kleptokrati vil være de første nasjonene som kommer inn på bitcoinmarkedet. Hvis ingen nasjonalstater deltar i bitcoinmarkedet, er det fortsatt et godt argument for bitcoin. Som et ikke-suverent verdilager som kun brukes av private og institusjonelle investorer, er bitcoin fortsatt tidlig i sin adoptionskurve, det såkalte tidlige flertallet.

som kommer nå inn på markedet, mens den senere majoriteten og etternølerne fortsatt er årene å komme inn i markedet. Med bredere deltakelse fra private og spesielt institusjonelle investorer er et prisnivå på mellom 100 og 200 000 dollar mulig. Å eie bitcoin er et av få asymmetriske verdemål som folk over hele verden kan delta i.

På samme måte som en kjøpsopsjon er en investor sin ulempe begrenset til 1x, mens deres potensielle oppside fortsatt er 100x eller mer. Bitcoin er den første virkelig globale bobla, hvis størrelseomfang kun begrensast av verdens innbyggere sitt ønske om å beskytte sparepengene sine fra uforutsigbarheter med økonomisk vannstyre fra myndighetene.

Faktisk steg Bitcoin som en fønyks fra Aska etter den globale finanskatastrofa i 2008. En katastrofe som ble utløst av politikken til sentralbanker som Federal Reserve. Utover det finansielle argumentet for Bitcoin vil oppgangen som et ikke-suverent verdilager ha dype geopolitiske konsekvenser.

En global, ikke-inflasjonær reservevaluta vil tvinge nasjonalstater til å endre sin primære finansieringsmekanisme fra inflasjon til direkte beskattning, som er langt mindre politisk velsmakende. Stater vil krympe i størrelse i forhold til den politiske smerten ved å gå over til beskattning som blir eksklusive finansieringsmiddel.

Videre vil global handel bli avgjort på en måte som tilfredsstiller Charles de Gaulle sin ambisjon om at ingen nasjon skal ha privilegier utover noen andre. Vi anser det som nødvendig at internasjonal handel etableres slik det var tilfelle før verdens store ulykke. Et ubestridelig monetært grunnlag. Et som ikke bærer preg av noen bestemte navn.

Om 50 år vil den monetære basen være bitcoin.