Mitt navn er Magnus Granat. For de fleste bitcoinere er nok jeg bedre kjent som Hodlonaut. Den 29. mars 2019 fikk jeg en direkte melding på Twitter-kontoen min, som skulle vise seg å påvirke livet mitt veldig mye i flere år fremover. Hva er det du har gjort for å få til å bli en ny bitcoin?
Du vet hvordan verden kan se veldig ulik ut når den ses fra to ulike perspektiver? Ta eventyret om Askeladden som kappet opp med trollet, som eksempel. Vil du som jeg, så kan vi kappe et. For trollet, så er jo verden preget av trusler og frykt. Mens for Askeladden, så representerer den samme verden en utfordring fylt med mot og med håp.
Og kanskje er det disse ulikhetene i verdensbildet som til slutt fører til at når eventyret når sin snute, så er det askeladden som kan gå hjem med integriteten sin i behold og alt sølle og gulle som i berget fantes.
Mens trollet, ja, han ender dessverre med å spjære opp seg selv i sin egen grådighet. Gjør du som jeg, skjær hull på magen, så eter du så mye du vil. Og nettopp ordet troll kan vise seg å få en betydningsfull rolle i denne historien vår. For i det moderne Norge så er det nemlig ting som tyder på at de trollene som før har vært isolert til fjell, skoger og broer her til lands, ja, de har nok lagt ut på vandring.
For i disse dager finner vi dem plutselig på internett og til og med i rettsvesenet. Du lytter til Bitcoinsnaks Norges Historie, og i denne andre historien i serien skal vi skru tilbake tiden til 2022. Vi er i september, og hovedstaden vår har akkurat begynt å ikle seg sin fargerike, oransje- og bruntonede høstdrakt. Og selv om gradstokken er på vei nedover, og det blir flere regnværstager ute,
så er det en plass i historien vår hvor det fremdeles er tørt og varmt. Og det stedet, det er rettssal nummer 250 i Oslo Tingrett. Men la meg bare først få advare deg om at historien som vi nå legger ut på, den er av det noe innviklede formatet. Så det kan være lurt at du finner frem jakke og skjerf
For før vi til slutt kommer oss inn i Oslo Tingrett, hvor vi forhåpentlig kan finne varmen, så er det en hel del ting vi må se litt nærmere på og forstå litt bedre, slik at også rettssaken som utspiller seg der inne blir mer forståelig for oss. Og det første vi skal gjøre, det er å bli enda litt bedre kjent med denne personen som fikk livet sitt snudd på hodet av en twittermelding.
Jeg oppdaget bitcoin først i 2019. Nei, i 2013, beklager. I 2019 skjedde det noe helt annet. Tidlig i 2013 så leste jeg tilfeldigvis en artikkel i et teknologimagasin på nettet. Jeg husker ikke hvilken publikasjon det var. Og bitcoin var nevnt, og jeg hadde ikke hørt om det før. Men...
ble nysgjerrig og søkte litt rundt, og hva var dette her, en valuta, en digital valuta, og fant whitepaperet med en gang, og leste whitepaperet den første kvelden. Og da var jeg egentlig allerede litt ned i kaninhullet, fordi det var en del som gikk opp for meg. Jeg visste jo ikke da om bitcoin kom til å
å fungere, om dette prosjektet faktisk ville virke over tid, men det som ble skissert, og dette med en maks 21 millioner coins, ingen tredjepart, peer-to-peer, det var veldig fascinerende for meg. Så jeg sluttet egentlig aldri etter den første kvelden med å lese om bitcoin, og lære om bitcoin, og har vært veldig interessert siden den gangen.
Jeg var jo, etter å ha oppdaget bitcoin i 2013, så var jeg jo bare som en svamp på søken etter bitcoin-innhold og suget til meg. Man følte jo hele tiden at man hadde rundet internett når det gjelder bitcoin-innhold tilbake i 2013 og 2014. Det var ikke så mye innhold, det var mye mindre space enn det er i dag.
Så til å begynne med så var jeg veldig mye på Bitcoin Talk, er det vel det heter, dette diskusjonsforumet som Satoshi en gang også var på. Så begynte jeg å være mye på Reddit, på rbitcoin på Reddit, før jeg oppdaget at det var et bitcoinmiljø på Twitter, som jeg begynte å snakke litt med. Da hadde jeg en Twitterkonto som var knyttet til min identitet, og da tenkte jeg egentlig ganske raskt at
Bitcoin og anonymitet, det er en ganske god kombinasjon, og av flere grunner, blant annet en fremtid hvor bitcoin blir mye verdt potensielt. Jeg har aldri hatt noe lyst eller behov for å være en publik person, så jeg tenkte da lager jeg meg en ny konto som bare er dedikert til bitcoinprat da.
Så satte jeg meg ned, ok, name på denne kontoen, hva skal den hete? Og da kom det bare til meg, det var ikke sånn en lang prosess, det var bare å sette sammen denne memen hodl med astronaut, for vi skal jo til månen. Det ble da hodlonaut, som jeg kalte denne kontoen. Hodl, og vi skal jo til månen.
Husker du i den forrige historien vår om CT, hvor vi både var inne om laserøyne og cypherpunks, og så hvor rikholdig, men også hvor eksentrisk og utilgjengelig bitcoin-kulturen kan være? Hvis du ikke har hørt den forrige historien i serien, så kan dette være et godt tidspunkt å trykke på pause og heller gå tilbake og høre igjennom den først. Fordi nok en gang så ser vi hvor komplisert og forvirrende bitcoin-terminologien kan være.
Og denne mannen med Twitterkontoen, han gjør det heller ikke særlig enkelt for oss når han kombinerer to av disse særegne bitcoin-uttrykkene til et kalde navn. La oss begynne med begrepet hodl, og da skal vi helt tilbake til 18. desember 2013 og et av stedene hvor bitcoindiskursen foregikk på den tiden, nemlig diskusjonsforumet Bitcoin Talk.
En bruker ved navn GameCuby hadde nok gjort en god del dårlige handelsavgjørelser før i det volatile bitcoin-markedet. Og når han kunne se at bitcoin var på vei nedover fra sin daværende all-time high på 1242 dollar, så la han ut et innlegg på forumet som både var preget av hans indignasjon
men også av det som han innrymmet var en viss alkoholpromille i blodet. For der hvor titlen i innlegget skulle beskrive at han aktet å holde på sine bitcoins og ikke selge dem uansett om kursen raste nedover.
så ble titlen i stedet preget av skrivefeilen "I am hodling". Og det er altså denne feilstavelsen som har levd videre. Og den dag i dag er hodl et av de aller mest brukte særegne bitcoin-begrepene.
HODL har til og med fått akronymet Hold On for Dear Life, og brukes som en anbefaling til andre om at det å bare holde på bitcoin stort sett har vist seg å være lurere enn å kjøpe og selge i et forsøk på å taime markedet.
Og nå som den første delen av kallnavnet er oppklart, så kan vi ganske snart gå videre. For dette med månen, det er nemlig litt enklere å oppklare. Vi skal til månen, det henviser ganske enkelt til spådommen om at bitcoinprisen kommer til å fortsette å stige til nivåer som er ut av denne verden, og at prisen dermed til slutt vil nå månen. La oss vende tilbake til mannen med twitterkontoen.
Vi er kommet til 2017, og den første transaksjonen på Lightning-nettverket har akkurat blitt gjennomført. Det var Lightning-protokollen. Det er en Layer 2-protokoll som muliggjør mye flere transaksjoner, som et lag oppå Bitcoin, som samtidig varetar desentraliseringen og sikkerheten til Bitcoin-nettverket i veldig stor grad.
Det var en protokoll som begynte vel, det ble vel spekka ganske tidlig, 2015 eller 2016, noe sånt, og ble forholdsvis ferdigstilt vel i 2017. Det ble jo den spebegynnelsen på dette nettverket som heter Lightning Network. I 2018 begynte det virkelig å skje ting, da var det
Altså entusiastene begynte å sette opp sine egne noder og åpne kanaler med hverandre. Jeg synes dette var veldig spennende, bygde min egen lille Raspberry Pi-node, hadde en annen node på desktop-PC-en min, og satt i command-line og synes det var veldig spennende å eksperimentere med denne nye teknologien.
Såpass spennende at jeg hadde lyst til å bruke det og få andre interessert også. Så jeg brukte denne lille Twitter-kontoen min til å prøve å promotere Lightning Network. På det tidspunktet hadde jeg vel 3000 følgere eller noe sånt. Og en dag så hadde jeg bare plutselig datt en idé inn i hodet mitt. For jeg har alltid vært fascinert av dette med tillit også. Bitcoin er hele mantra til Bitcoin at man ikke skal stole på noen, men verifisere selv.
Men samtidig så merker jeg at det er så mange fine folk i Bitcoin, som jeg personlig faktisk stoler på. Jeg gir de ikke privatnøkkelene mine, men det er mye tillit. Det er mye connections, litt sånn som nodene i Bitcoin-nettverket, mange veldig verdifulle kanaler mellom folk. Så jeg tenkte, hva hvis jeg sender en sum med Satoshis over Lightning Network, og så ber jeg den personen, stoler på den personen til å sende det videre, etter å ha lagt til noen Satoshis.
Og så kan vi kanskje se hvor lenge det kommer til å gå før noen bare stjerner setsene og det stopper av seg selv. Satoshis, sets og noder. Av og til kan man nesten lure litt på om bitcoin er et eget oppdiktet språk, a la Esperanto. Og hvis du ikke snakker bitcoinsk, så skal jeg prøve å få oversatt litt for deg underveis.
Så, på samme måte som at en norsk krone er delt opp i 100 øre, så er bitcoin delt opp i 100 millioner satoshis, eller sats. En node, det er ganske enkelt en deltakende kopi av nettverksprotokollen som bidrar til å validere transaksjoner. Vel, ganske enkelt var kanskje å ta litt i der, men du skal nok forhåpentlig bli litt klokere på dette med noder litt senere i serien vår.
Ok, tilbake til historien. Så jeg lagde en tweet, det var i januar i 2019, hvor jeg skrev, den første jeg stoler på som sender meg en lightning invoice, sender jeg 100 000 satoshi til. Og jeg vil at den personen skal legge til 10 000 satoshi og sende det videre til en person han stoler på, eller hun stoler på.
Jeg hadde jo en liten konto, så det var ikke en overveldende respons. Men kjapt så fikk jeg noen invoicer. Den første som sendte meg en invoice, det var en karakter som kaller seg for fartface2000 på Twitter, som jeg kjente litt til. Hadde hatt noen diskusjoner om å virke som en trivelig fyr, så jeg sendte han disse 100 000 satte år siden.
Og der begynte da denne lightning torch, eller denne stafettpinnen, som det ble kjent som. Jeg kalte det egentlig for hashtag LN, altså lightning network, trust chain, så lightning network, tillitskjede. Men den ble etter hvert bare kjent som det lightning torch, for denne stafettpinnen fortsatte jo å gå, og det ble veldig raskt, veldig mye bøss rundt det, veldig mye oppmerksomhet,
I løpet av et par uker var det den største tingen på Bitcoin Twitter. Alle ville ha denne stafettpinnen. Veldig store navn ble raskt innovert. Selveste Jack Dorsey tok den ganske raskt. Andreas Antonopoulos. Etter hvert noen store institusjonelle aktører. Alle shitcoinerne ville etter hvert ha den for oppmerksomhet.
Ja, jeg lovet jo å forsøke å fortløpende få oversatt fra bitcoinsk her i historien vår. Så, når en bitcoiner kaller noen for en shitcoiner, så antyder de vanligvis at personen er en tilhenger av en kryptovaluta som bitcoineren anser som ubrukelig, altså en shitcoin. Dette er selvfølgelig i motsetning til bitcoin, som de ser på som den ledende og mest verdifulle kryptovalutaen.
Det var en helt surrealistisk tid. Plutselig så fulgte Jack Dorsey meg på Twitter og fortalte at han satt opp en lightning-node, og det var bare en veldig artig tid. Dette var jo også dypt i et bear market, så det var en veldig entusiastisk og fin stemning. Og denne torsjen, ja, den ble etter hvert... Plutselig så satt jeg på podcast med...
Max Keiser, og det sto om denne lightning torsjen i et par mainstream publikasjoner, og det var ikke måte på hvor stort det ble. Nå skal det sies at det var, jeg tror det var ganske tidlig, så var det en som valgte å stjele setsene. Jeg tenkte at ja, da var eksperimentet over, det var gøy så lenge det var til. Men
den personen som hadde sendt disse satoshene til den personen som stjal, på det tidspunktet var vel summen oppi, jeg vet ikke, kanskje 300 000 satosh, eller noe rundt der. Det var ikke store summer, det var kanskje snakk om en, jeg lurer på om kronesummen på det tyveriet kan ha vært noe sånt som 500 kroner, eller noe sånt. Men den personen som sendte, syntes i hvert fall det var så kjipt, at han valgte å sende den på nytt, altså en ny, så det ble en slags, så han tok det fra sin egen lomme,
Jeg ba han ikke å gjøre det, men så han redda på en måte torsen da. Shoutout til Klaus, tror jeg han heter, han som gjorde det. Veldig kult. Så den fortsatte å gå, og den gangen så hadde Lightning Network en kapasitet på 4,2 millioner satoshi. Det var liksom makssummen du kunne sende.
Det betyr at når du da legger til 10 000 satoshi per gang, så blir det ganske mange passes da, før du når 4,2 millioner. Så det var jo hundrevis av folk som har holdt denne lightning torsjen, og vi lagde noen animasjonsvideoer som viste da hvordan den fløy frem og tilbake mellom land over hele verden, dreit i sanksjoner og...
eventuelle krangler i fiat-verdenen, for dette her var bitcoin-venner som sendte den frem og tilbake. For meg var det veldig sånn, det var vakkert å se hvordan bitcoin-miljøet transenderte, hva skal jeg si, det inntrykk man har av konflikt og fiendskap mellom folk. Så det var veldig kult å se, og det var
Den yngste som hadde torsjen var tidlig i tenårene, mens den eldste var vel 87 år gammel dame. Alle verdensdeler, jeg husker ikke nøyaktig hvor mange land det endte med, men jeg er ganske sikker på at det var godt over 100 forskjellige land. Så et veldig kult eksperiment. Jeg fikk jo også en del oppmerksomhet, eller Hodlonaut fikk en del oppmerksomhet, for jeg
I kulissene var jeg hele tiden med for å være en jeter, kan du si. Fordi dette var veldig tidlig i Lightning Network, og det var veldig mange som ikke visste hvordan det funket. Så jeg jobbet vel nesten natt og dag i flere måneder med å gi teknisk support behind the scenes for å forklare folk hvordan dette her fungerer.
Så det var nesten en stress-test på Lightning Network faktisk etter hvert. Og hvis man ser på hvor mange kanaler og mye kapasitet Lightning Network har, så vokste det eksponensielt i den perioden fra januar til april i 2019. Så ja, det var veldig gøy, men det var jo da også...
Vi skulle vise seg å bli også det som ga meg en type oppmerksomhet, som gjorde at jeg ble et mål for de rettsprosessene som skulle komme senere. Mål for de rettsprosessene som skulle komme senere? Selv om vi nå for alvor begynner å kunne se lysene til den varme tingretten der borte i det fjerne, så er det nok enda noen ting vi må forsøke å forstå her ute i høstkullen.
Det er nemlig på tide å stifte bekjennskap med den andre personen i historien vår. Ja, første gang jeg hørte om denne mannen, det var han ble dratt inn som gjest på et panel på en Bitcoin-konferanse i, jeg tror det var 2015.
Det er mange sersjepikker.
Det var en kvinne som var, hva heter det, konferansier, eller altså var ansvarlig for å hente inn folk, som etterpå viste seg å være en...
Det var ikke tilfeldig at Craig Wright plutselig satt på scenen på den konferansen sammen med ingen ringere enn Nick Sabo. Ok, mitt navn er Nick Sabo, og jeg var involvert i å komme opp med ideene om smarte kontrakter, blokkjener og kryptokurrenser i midt-1990-tallet. Og selvfølgelig da Bitcoin kom ut i 2009 så jeg det i 2019.
Hvorfor?
Ingen hadde hørt om denne Craig Wright. Det var veldig rar stemning i det panelet, for det var alle liksom, hvem er denne Craig Wright-fyren? Han ble vel brakt inn på en telefon, var der ikke fysisk, så vidt jeg husker. Han begynte jo umiddelbart å mene at han forstod bitcoin bedre enn selveste Nick Sabo, og la seg med en gang ut på en sånn rant om bitcoins Turing completeness.
Det er bare en gang det tar tid for folk å forstå det.
- Siden du har nevnt Nick, vil jeg få han til å svare på det. - Jeg har aldri hørt denne opinionen før. Jeg har aldri hørt noen kalle bitcoin-skriptet Turing Komplet, og jeg tror ikke det er akkurat.
Han sa bare at du var feil. Det er en forskjell på skriptet selv. Det fremstod bare veldig sært og rart for meg, og jeg fikk med en gang litt sånn, hva var det her? Hvem var han fyren her? Han var ikke veldig tillitsvekkende for meg ved første møte, sånn sett. Men allerede senere samme år så skjedde jo dette med at Craig fikk problemer med skattemyndigheten i Australia.
og flyktet fra Australia. Ganske samtidig som det ble påstått at det ble lekket noen dokumenter til Wired og Gizmodo, som da skulle avslørte denne Craig Wright som Satoshi Nakamoto. Her er vi altså igjen. Nok en gang så vender vi tilbake til dette forsvinningsnumret til Satoshi Nakamoto,
og til spørsmålet rundt hvem denne anonyme nettkontoen som skapte bitcoin egentlig var. I forrige episode så vi hvordan svaret på dette spørsmålet kan gripe rett inn i den desentraliserte kjernen til bitcoin. Og spørsmålet om hvem Satoshi var, det har dukket opp med jevne mellomrom gjennom historien. Ulike mistenkte har blitt sjekket inn og ut av saken,
Og det har etter hvert dannet seg en konsensus rundt at dersom den ekte Satoshi står frem, så finnes det noen konkrete måter man kan bruke for å verifisere at vedkommende faktisk er Satoshi. Og det ultimative beviset er både komplisert, men også enkelt på samme tid. Nemlig med såkalt kryptografisk bevis. Det finnes nemlig bitcoins som vi med sikkerhet kan knytte til Satoshi Nakamoto,
Og hvis noen med tilgang til det som kalles for private nøklene til disse bitcoinene signerer en melding eller overfører en transaksjon med dem, så vil det være et bevis på identitet som de aller fleste i bitcoinsamfunnet vil anerkjenne. Og her i historien vår så kommer det altså begge de to anerkjente teknologimagasinene Wired og Gizmodo med et nytt bud på en person som de mener kan bevise at han er Satoshi.
Det ble publisert og skapte jo stor oppstandelsestorm i krypto- og bitcoinmiljøene. Vantro og liksom, hva er dette for noe? Veldig raskt i løpet av en dag eller to, så ble det jo tydelig at disse lekkede bevisene var veldig lite verdt. Det var manipulerte bloggposter, og både Wired og Gizmodo gikk jo raskt ut med dementier, eller at det var noe rart her.
Og da var jo han, denne Craig Wright, veldig raskt stemplet og forstått som å ikke være Satoshi Nakamoto. Og så ballet det bare på seg i årene som fulgte. Den store neste tingen var jo 2016, da denne Gavin Andresen og John Metonis, som er to kjente navn i bitcoin...
Ok, la meg bare smette inn kjapt her. For hvis du er ny i bitcoin, så begynner det kanskje å bli en lang liste med navn i denne episoden som er ganske ukjente for deg. John Metonis, Hal Finney, Andreas Antonopoulos og Gavin Andresen. Som du sikkert har forstått, så er dette mennesker som på ulike vis har vært innflytelsesrike innenfor utviklingen av og utbredelsen til bitcoin, og som siden har forsvunnet mer eller mindre ut i kullen.
Eller som i Halfinis tilfelle, avgått med døden. Og vi trenger nok ikke gå så mye mer inn på disse personene, bortsett fra akkurat denne Gavin Andresen da. For han spiller nemlig en viktig rolle i historien vår. Og for å forstå hans rolle, så skal vi helt tilbake til 12. desember 2010, og til dagen da Satoshi Nakamoto publiserte sin siste offentlige melding.
Gavin Andresen var på den tiden en av de mest prominente utviklerne i det speie bitcoinsamfunnet. Og selv om bitcoinkoden er desentralisert og ikke har noen leder, så skjedde det et slags symbolsk vaktskifte i april 2011, hvor Andresen fikk overført kontrollen til bitcoin.org-domene fra selveste Satoshi Nakamoto.
Bitcoin.org fungerte som en sentral kilde for informasjon, nedlastning av bitcoin-programvare og samfunnsressurser for alle som er interessert i bitcoin. Og dermed ble bitcoin.org ansett som en slags stafettpinne hvor Andresen ble utpekt til å fortsette noe av det arbeidet som Satoshi hadde gjort. Når Andresen nå blir en del av historien vår, så var han altså på ingen måte noen hvem som helst på den tiden.
Ok, nok en gang tilbake til Holdenaut. Gavin Andreessen og John Metonis hadde flyttet inn til London for å møte Craig. Og Craig hadde da gjort det de kaller en privat signering. Noe som i seg selv er veldig rart for å bevise at han da kontrollerte nøklene til Satoshi. Hvorfor det skulle gjøres privat, det kan jo hver og en spekulere i. Kanskje...
visse ganske åpenbare forklaringer. Men i hvert fall Gavin Andreessen og John Metonis, de gikk jo da ut og sa at Craig Wright hadde signert for dem med Satoshis nøkkel,
Og at de var overbeviste om at han var Satoshi Nakamoto. Og her har vi Gavin Andresen i et intervju med BBC fra 2016. Jeg tror at Craig er Satoshi. Jeg møtte ham i London. Han er en slags person som jeg interagerte med i 2010. Og han har tatt på seg noen kryptografiske sannsynligheter med å bruke en privat kjøp fra den første bitcoin-blokken.
Det skapte jo nok en stor oppstandelse. Men disse signeringene Craig etter skigene hadde gjort, de ble jo også igjen veldig raskt plukket fra hverandre og
Det rakna vel egentlig veldig der og endte etter kort tid med at Craig annonserte at nå trakk han seg tilbake, han skulle aldri mer foran et kamera. Han hadde ikke mote som skulle til for å stå frem som Satoshi. Det raknet etter kort tid for Craig altså. La oss høre litt fra et intervju hvor magasinet GQ hadde planlagt å gå gjennom bevisene for at Craig Wright var Satoshi Nakamoto.
I intervjuet så har de med seg kryptografieksperten Nicolas Courtois, det er mannen du kan høre med en litt fransk aksang. Og de har med Craig Wright selv, som du kan høre med den australske aksangen og en litt brysk framferd. Hva vil du gjøre? Er kryptografi for deg?
- I don't bullshit, show me now or fucking walk! - From single transactions.
Så det var på en måte
De første to årene av hans forsøk på å bli etablert som Satoshi, og for meg så var det jo allerede i 2016 veldig, veldig åpenbart at han ikke var Satoshi. Og det var det jo mange andre som var enige. Både Vitalik Buterin, skaperen av Ethereum, Charlie Lee, Litecoin-skaperen, var jo ute og
og sa sin mening da. De mente jo da at Craig var en fraud. I klippet her så kan vi høre Vitalik Buterin stille et spørsmål fra salen på en konferanse ved navn Deconomy i 2018.
etter at han har hørt Craig Wright på Zim.
Og her kan vi høre mer konkret hva Vitalik tenker om Craig Wrights påstand om å være Satoshi på en konferanse ved navn Konsensus i 2016. Med til konteksten så hører det at Gavin Andresen, som sitter rett ved siden av Vitalik i en paneldebatt på scenen, han har akkurat proklamert at han fastholder sin overbevisning om at Craig Wright er Satoshi.
Jeg vil forklare hvorfor jeg tror han kanskje ikke er Satoshi. Først og fremst, en veldig enkel signaling-teori. Han hadde muligheten til å ta to ulike veier på å prøve at han var han. En vei hadde vært å gjøre den samme prøven, å gjøre en signaling fra den første Big One-blokken, å ta signalingen ut i offentlighet, å gjøre en veldig enkel ten-linen-blokkpost, så at alle, inkluderende kryptografere som Dan Bonand, Ben Kaminsky og så videre, kan verifisere at det er han.
og bare poste det ut der og la kryptografisk kommunitet gjøre det. I stedet har han tatt denne veien hvor han har skrevet denne store bloggen med 200 ord, det er sånn fornøyd at ikke bare Dan Kaminsky sa at det var fornøyd, og prøvde å bare vise signaturet til noen selskapte mennesker, og vi er nødt til å tro på dem. Så generelt sier signaling-teori at hvis du har en god måte å prøve noe, og en brusk måte å prøve noe, og du velger den bruske måten, så er det kanskje fordi du ikke kunne gjøre det i det første stedet.
Charlie Lee la jo også ut en Twitter-post, jeg husker godt, hvor han signerte med sine, siden han er skaperen av Litecoin. Det er veldig lett å signere, Craig. Her er min signering som beviser at jeg skapte Litecoin. Kan ikke du gjøre det samme? Det har jo Craig aldri gjort. Hva er det du gjør?
Historien vår har på en måte en askeladd eller protagonist, nemlig mannen med Twitterkontoen. Og nå som antagonisten vår også er i ferd med å tre frem, så lurer du kanskje på om ikke det snart er på tide at vi forlater de høstkalle Oslogatene og trekker inn i den varmen som jeg lovet at vi tidsnok skulle finne i rettssal 250 i Oslo Tingrett.
Men du må nok heller surre skjerfet ditt enda en gang rundt halsen og bite tennene sammen litt til. For det er nemlig enda et par ting vi trenger å forstå først. Og en av de tingene, det er at på denne tiden hvor Hodlonaut setter i gang lightningstafetten, og Craig Wright hevder at det er han som er Satoshi, så er det også noe annet som ulmer i bakgrunnen.
På denne tiden er det som om man kan høre en fjern lav trommemarsj, og disse trommene har akkurat begynt å spille opp til krig. Etter en gang spiller denne Gavin Andresen en sentral rolle i det som for ettertiden har blitt kjent som blokkstørrelseskrigen.
Du husker kanskje fra den forrige historien at vi så vidt var innom størrelsen på de blokkene av nyverifiserte transaksjoner som bitcoingraverne produserer ca. hvert tiende minutt. Blokkene har helt konkret et tak på 1 megabyte, og det har de hatt helt siden Satoshi Nakamoto gravde frem den første blokken som aktiverte bitcoin-nettverket den 3. januar 2009.
En megabyte høres kanskje veldig lite ut i disse dager, hvor du sannsynligvis har en telefon i lommen din som kan lagre mer enn 130 000 ganger den mengden. Men det er viktig å være klar over at en bitcoin-blokk skal lagres for all ettertid. Og når det legges ca. 6 megabyte med data til nettverket hver eneste time, så er det sånn at disse små bekkene kan bli til en ganske stor råd.
Og dette er viktig opp mot desentraliteten til bitcoin-koden. For dersom blokkene bare skulle vært laget i et datacenter i Silicon Valley, med massevis av serverplass, så ville det ikke vært noe problem å øke blokkstørrelsen for på den måten å øke både kapasitet og hastighet. Men sånn er det ikke med bitcoin.
Det som gjør bitcoin skikkelig desentralisert, er at hvem som helst kan laste ned sin kopi av hele blokkkjeden med alle blokkene, og på den måten verifisere at alt går rett for seg. Per i dag tar en sånn kopi, eller en fullnode som den også kalles, den tar cirka den plassen som en helt vanlig ekstern harddisk som du kan kjøpe i butikken har.
Men når vi nå spoler fremover fra denne første blokken som Satoshi Nakamoto gravde ut i 2009 og frem mot 2015, så begynner det å dukke opp enkelte stemmer som tør til ordet for at 1 megabyte er for lavt et tak å ha på blokkene. På den tiden var man som nå opptatt av hvordan bitcoin skulle klare å skalere fra sin grense på 7 transaksjoner i sekundet.
Men denne gangen var dette et spørsmål som handlet om hvordan bitcoin skulle klare å være i direkte konkurranse med andre betalingsnettverk, sånn som Visa. Og i tillegg så var det en faktor at det å øke blokkstørrelsen, det var ganske attraktivt for de større aktørene innenfor bitcoin-gravingen, som på den tiden var kinesiske. Sett i etterpåklokskapens lys, så kan det se ut som...
at enkelte av de ledende stemmene fra den tiden var villige til å gjøre Bitcoin-nettverket mindre sikkert og desentralisert, mot å gjøre Bitcoin til et mer attraktivt case opp mot aktører og spørsmål som i dag ikke er så betydelige for Bitcoin. En av disse ledende stemmene, denne Gavin Andresen, han la i mai 2015 frem et forslag til endring av Bitcoin-koden, som ville ha økt blokkstørrelsen til 8 megabyte.
Og fra dette forslaget verserte krigen om blokkstørrelsene frem og tilbake i over to år, med ulike forslag til hvordan blokkstørrelsene kunne økes, frem til 2017, hvor krigen på en måte fikk sin D-dag. I mai 2017 ble et forslag ved navn Segwit 2X som skulle doble blokkstørrelsen lagt frem.
Dette skjedde sammen med det mindre kontroversielle endringsforslaget Segwit, som vi så vidt var inne på i den forrige historien vår. Og i november 2017 så ble det klart at Segwit 2X, til forskjell fra Segwit, ikke hadde blitt lastet ned av tilstrekkelig av de såkalte fullnodene til at dette forslaget oppnådde konsensus.
Småblokkerne, med blant annet Adam Back, Gregory Maxwell og Eric Lomboso, som ville beholde blokkstørrelsen på 1 megabyte. De hadde på en måte med dette beseiret storblokkerne, med blant annet Craig Wright, Roger Ver og Jihan Wu, som på sin side var talspersoner for å øke blokkstørrelsen. Og det er nå det skjer en ting som er ganske så sentral for historien vår videre.
For de slagende storblokkerne tar nemlig med seg en kopi av den åpne og lisensfrie bitcoin-koden, og så setter de ut i livet sin versjon av bitcoin med økt blokkstørrelse. Og med det så lager de på en måte sin helt egne lille gren på bitcoin-nettverkstreet. En såkalt hard fork-kode.
De kaller denne grenen for Bitcoin Cash, og antakeligvis så håper de at denne grenen skal vise seg å bli en så populær og robust gren, at det til slutt er den man vil se på som selve stammen i Bitcoin 3. Craig Wright, han blir en naturlig del av Bitcoin Cash i 2017, hvor han også har mange anses som den rettmessige Satoshi.
Men etter flere uenigheter innad i bitcoin-cash-miljøet i 2018, så går Wright sammen med en person som skal bli viktig i historien vår, nemlig nettgambling-milliardæren Calvin Ayer. De to lager enda en ny grem fra bitcoin-cash-gremen, og med det så har Craig Wright sin helt egen versjon av bitcoin.
Og den kaller han naturligvis for Bitcoin Satoshis Visjon, eller BSV. Jeg forstår det godt om du synes det har blitt litt vanskelig å henge med i historien. For i denne krigen vi rapporterer fra nå...
så er det mange tekniske detaljer som det kan være vanskelig å forstå om man ikke har en viss forhåndskunnskap eller teknisk innsikt i Bitcoin. Men så er det ofte i kompliserte kriger at sterke karakterer har det med å tre frem, og der Satoshi i Bitcoins spebegynnelse gikkleder rollen som en samlende og retningsgivende skikkelse,
så virker det nå i historien vår til at Satoshi har etterlatt et tomrom som gir groben for krig og splittlyse. Og det er altså i kuleregnet av denne krigen at vår antagonist for alvor trer frem. Og at denne mannen med twitterkontoen ser ut til å havne i kryssilling. Og selv om vi enda ikke har kommet inn i varmen i rettssal 250 i Oslo Tingrett,
Så begynner vi som i Askeladden som kapåt med trollet og aner konturene av to helt ulike verdensbilder. Og to ulike syn på om bitcoin har en leder eller ikke. Vi har vært ute og trasket i de høstkalle Oslogatene en god stund nå.
Og selv om vi begynner å bli klokere på blokkstørrelseskrig, kryptografiske bevis og hvem vi skal møte på i den varme og tørre rettssal 250 i Oslo Tingrett, så har vi ennå et stykke igjen før vi slipper inn i varmen der. Jeg vet ikke med deg, men jeg tror det er på tide at vi får opp farten litt. Og da er det fint at selv om hovedstaden vår er stor, så er det meste likevel bare en kort voitur unna.
Serien Bitcoinsnaks Norges Historie, den produseres av Bitcoinsnakk med hjelp fra BareBitcoin. I tillegg så har Oddne Sæverud hjulpet oss med lyden, og vi vil rette en takk til Agents som har lånt oss lydstudioet deres.
til fritt ord for økonomisk støtte til produksjonen, og til gjestene i episoden som har donert av tiden og stemmen sin. I tillegg så vil vi rekke en helt særlig takk til en rekke av dere lyttere som har bidratt med sets via lightning-donasjoner. Det er jo rett og slett helt rått. Og setsene, de har gått uavkortet til å løfte serien.
Hvis du vil sørge for at de neste episodene blir så bra som de kan få blitt, så kan du fortsatt donere sats til lightningadressen vår bitcoinsnakk at bb.no Det var altså bitcoinsnakk alfakrøll bb.no og du finner den adressen i show notesen også.
Neste episode i historien, den kommer om en uke. Så du får bare ta og smøre deg med litt tålmodighet. Og helt til slutt så kommer noen ord fra sponsoren vår, bare Bitcoin. Bitcoin er den viktigste kryptovalutaen som finnes, og den eneste som har en real sjanse til å bli fremtidens penger.
Det synes vi i BareBitcoin er utrolig viktig, og derfor har vi laget en handelsplattform dedikert til bitcoin. Helt fri fra distraksjoner. I BareBitcoin kan du kjøpe, selge og sende bitcoin med en opplevelse som er spesialdesignet for fremtidens valuta.
Det mener vi øker sjansene for at bitcoin får fotvest i Norge, og i tillegg kan du forvente å få en av Norges billigste måter å kjøpe bitcoin på, uansett om det er for 5 eller 5 millioner kroner. Sjekk det ut, og fortell oss gjerne hva du synes. Og bare bitcoin kan du altså teste ved å laste ned appen deres, eller ved å gå inn på nettsiden barebitcoin.no. Vi snakkes neste uke.