Hei kjære litter, og tusen takk for at du hører på Henrik Beckheim podcast. Denne podden er folkefinansiert, og om du har lyst til å støtte arbeidet med denne podden videre, så kan du vipse et valgfritt beløp til vipsnummer 823278. Jeg setter stor pris på enhver støtte du har lyst til å gi. Tusen takk.
Kristin, velkommen til studio og velkommen til meg. Tusen takk, det er jo nære å bli invitert. Så hyggelig å ha deg her. Spennende karriere du har hatt allerede, du er ganske ung, men du har gjort masse allerede, synes jeg. Ja, karrieren min i bystyret har jo ikke vært mer enn et halvt år, så du kan vel si at det er veldig kort, ja.
Fortell litt om deg. Jeg har hørt fra mange at de er veldig interessert i å skjære på hvem du er. Du har gjort deg bemerket spesielt nå i det siste med Israel-tematikken. Fortell litt hvor du er fra, og hvor du har vokst opp. Nå sitter jeg i bystyret i Stavanger, men jeg tror alle som hører på meg snakker forstår at jeg ikke er fra Stavanger, for jeg har jo ikke Stavanger-dialekt.
Så jeg er født og oppvokst på Varhaug. Det er jo en liderbygd på Gjeren. Og så flyttet jeg til Sandnes noen år senere, når jeg var 19, for å begynne å studere på UiS. Så jeg studerer jo av JUS. Jeg tror de fleste kanskje har fått med seg det, men det er på en måte det jeg egentlig ville holde på med.
Startengangen min i politikken var jo på videregående når jeg var 16. Da var det en debatt i samfunnet generelt om vi skulle senke aldersgrenser på stemmerett til 16 år.
Og da ble jeg litt sånn, ok, hva hadde jeg da stemt på en måte? Så det er jo litt sånn spesielt, for nå har jeg blitt veldig profilert og kjent som en sånn israelforskjemper, men jeg gikk jo ikke inn i politikken på grunn av det. Det har bare blitt en sånn interesse og en sag som jeg tok meg interesse av nå i it-tid. Men grunnlaget for at jeg meldte meg inn var jo for det at jeg har mye...
samfunnsmessige meninger og tanker, og det var mye på grunn av samfunnsøkonomi primært. Jeg er veldig samfunnsøkonomisk liberalist. Og når jeg da på ungdomsskolen var jeg sluttet av ungdomsskolen, og så startet jeg videregående. Når jeg da undersøkte litt dette med ideologi, samfunnshistorie,
Og disse tingene her som er litt sånn elementære for å forstå hvordan det politiske systemet i Norge fungerer, så fant jeg på en måte veien min inn til FRP. Og så meldte jeg meg inn, og så gitt det hver, så ballte det på. Så jeg har jo på en måte hatt en politisk karriere i partiet med tillitssvar i både ungdomsorganisasjonen og i FRP, før jeg da ble innvalgt i både bystyret og i fylkestinget nå for et halvt år siden. Så det er jeg...
flyttet til Stavanger, og når jeg ble valgt inn, så det var litt sånn surrealistisk for selv, men jeg var innstilt ganske høyt på listene, så var det, det er mye som kan skje, sant? Det er ikke sikkert at du kommer inn. Og når alle stemmene endelig var talt opp, og jeg var liksom fast representant begge plassene, så ble jeg litt sånn
Oi, nå har jeg mye ansvar. Kanskje en av de mektigste 22-åringene i Norge, for det er ikke så veldig mange på min alder som får den muligheten og den makten. Og jeg ble kanskje litt tom av, for jeg var sånn, hva skal jeg på en måte gjøre nå som skal gjøre at jeg følger opp denne tilliten? Altså, du blir veldig i tvil når du aldri har gjort dette før, og jeg drever med...
ungdomspolitikk og sånn, og det er noe helt annet enn lokalpolitikk. Og spesielt i Stavanger, så følte jeg meg litt malplasserte. For der sitter du i et bystyre, de fleste er født og oppvokst i Stavanger, de er et tett nettverk med lokalbefolkningen. Jeg hadde flyttet til Stavanger i april i fjor, så når valget kom, så hadde jeg bodd i Stavanger i et halvt år.
Så at jeg skulle inn der først og fremst som en av de yngste, men for det andre også som en person som ikke er født og oppvokst i Stavanger, så ble jeg litt sånn, ok, hvordan skal jeg på en måte klare å posisjonere meg her? Men så skjedde det nesten rett etter at jeg ble valgt inn i september. Så starten av oktober skjedde dette terrorangrepet.
Og det var med terrorangrepet at jeg begynte å engasjere meg for Israel. Og det er jo mange som ikke vet dette her, for når jeg snakker om Israel, så snakker jeg om Israel i en veldig faktabasert og litt mer overordnet nivå. Og dette er litt for oss, det er sånn jeg egentlig argumenterer i alle politiske saker. Jeg gjør det minst mulig følelsmessig og personlig, og prøver ikke å være en sånn...
patosdebattant. Jeg er litt mer logisk, sant? Og derfor så er det sikkert mange som ikke vet at jeg har en bakgrunn med Israel. Men jeg har jo vært i Israel mange ganger. Første gang jeg var i Israel var jeg åtte år, og etter det så var jeg i Hegbord og Israel fem ganger. Siste gang jeg var der, da var jeg 16. Så nå er det litt stund siden jeg var der. Men jeg har på en måte fått en annen innfallsvinkel til hvordan
hvordan Israel fungerer, hvilke folk som er der, og hvordan samfunnet fungerer der nede. For det inntrykket og bildet du får i norske medier er stikk motsatt av det du bare ser når du er der. Du trenger ikke kjenne til noen eller snakke med noen, du kan bare se. Og du ser noe helt annet enn det som blir presset på i media.
Så bare på grunn av det så har jeg jo på en måte allerede en annen oppfatning enn kanskje majoriteten i Norge som aldri har vært i Israel har. Og det gjorde jo at jeg spesielt tok litt fatt i denne saken. Og så, ettersom jeg ikke var der en god del ganger og har en mor av som er veldig
engasjert i Israel og alltid har vært det, så jeg har jo et nettverk i Israel så jeg får jo oppdateringer fra familien i Israel og jeg har venner som jeg har vært hjemme og når vi fikk oppdateringer nå er det faktisk et familiemedlem av den og den som har blitt tatt til fang av Hamas de har sine egne tilknytninger og du føler deg litt sånn personlig tilknyttet til dem når du kjenner disse som kjenner de andre igjen
Så det gjorde jo kanskje at når terrorangrepet skjedde, og jeg på en måte hadde den bakgrunnen jeg hadde, og heldigvis er jo jeg et parti som er det mest israelvennlige i hele det norske politiske aspektet, så ble det litt naturlig for meg at da sto jeg opp for Israel. Og spesielt da, siden i Stavanger bystyret ble det veldig mye sak som var negativt rettet mot Israel, veldig ensidig retorikk og veldig negativt mot Israel.
Og jeg sier jo alltid dette her, og jeg kommer fortsatt til å si det, at dette her er ikke en sag som i utgangspunktet burde vært i Stavanger bystyre. Det er en sag som hører til på Stortinget i Utenrikskomiteen.
det skal ikke blandes inn i lokalpolitikken på en måte, så jeg kommer aldri personlig til å løfte en sag eller en interpellasjon som jeg kaller det for, om Israel i bystyret. For da er jo egentlig jeg en hykler som sier at dere gjør feil, og så gjør jeg det samme selv. Men altså...
maktfordelingsprinsipper, altså alle disse tingene her må vi faktisk ta hensyn til, og ut ifra bare disse overordnede prinsippene så skal ikke disse sakene være stavanget på justyret. Men når de først kom der, og retorikken var som den var, så må jeg på en måte stå opp med en mening som er
På den andre siden, for å på en måte avbalansere debatten, og vise av Stavangers befolkning at i bystyret, så er det ikke sånn at hele bystyret mener det disse sier nå, bare hvis noen ikke hadde sagt imot. Det skal faktisk være noen som sier imot, og vise at det er på en måte forskjellige meninger, og at den jødiske minoriteten i Stavanger, de som står og kjemper for Israel og står på vår sida, de skal vede at det er noen som faktisk ser deres realitet av. Så det var liksom det som startet dette her, og så er det...
baller litt på seg. Jeg har jo skrevet og gjort litt i media, og så fortsetter jo disse sagene å komme, sant? De teger jo ikke slutt. Så nå er siste bystyremøte som vi skal ha på mandag, da er det NT-interpellasjon. Da er forslaget ifra interpellanten at vi skal, Stavanger kommune skal gi bistand til Palestina.
Og så er det jo den rettrykken de bruker når de sender ut disse interpellasjonene, du kunne jo bare sagt det veldig kort, si noe negativt om Israel, men de gjør alltid det. Så du ser det veldig ensidig og fraksjonert, og da må jeg gjøre det litt mer balansert. Men det er bra. Jeg tenkte på, hvorfor reiste du så ofte til Israel gjennom oppveksten? Hadde du familie der, relasjoner der? Hva er det som gjorde at du dro dit flere ganger?
Det er mor, eller egentlig begge foreldrene mine. Mor var en, det er alltid på en måte, så lenge jeg kan huske av vår Israel-venn, hun startet jo når jeg var veldig liten i en nettbutikk og importerte dødehavsprodukter, kremer og skjønnhetsprodukter fra Israel og solgte de via en norsk nettbutikk til norske folk.
Og så opprettet hun en del kontakter, og kjenner en del litt hvert, og hun var jo i Israel, og jeg var med hun første gang hun var i Israel, og reiste med til Eilat, den veldig typiske ferieplass. Og hun er både flere ganger mye mer flere enn meg, men jeg var med hun på første turen. Så da reiste meg, mor og en veninne av mor, ned til Israel. Og etter det så er det på en måte bare... Altså hun har jo en...
et nettverk der nede, så hun kjenner jo folk mye bedre enn meg igjen, og hun har nok en veldig stark kjærlighet for Israel, og det har jeg også, men for meg er det jo litt politisk, for hun har det vært litt av andre grunner, men hun har på en måte også et
engasjement for å støtte opp under den jødiske befolkningen og vise på en måte norske kristne, hvordan samhandlingen er og litt sånne ting. Hun har utgitt noen bøger, hun tok med seg en fotograf ned til Israel, tok masse bilder og utgitt den bare i bildebok, bare for å vise den flotte naturen og knytte opp litt sånn
bibelske tekster til de forskjellige områdene for det er jo det som er veldig spesielt med Israel at det er jo så mange områder som er liksom nevnt i Bibelen
Så det er jo for mange kristne en veldig viktig land, og jeg gikk jo på kristen friskole i seks år, både på ungdomsskolen og på videregående, så jeg har jo på en måte gjennom det også hatt en generell positivitet mot Israel, bare i kraft av at det er et viktig land for de kristne landene.
Så det er i hovedsak på grunn av mor og far sin interesse, altså min familiære interesse for Israel, at jeg har på en måte hatt en tilknytning til det. Og det er jo begge mine søsken, så det er jo på en måte hele familien. Så i stedet for at vi reiste til Spania og andre plass i syden, så reiste vi til Israel. Men har du blitt kjent med mye folk der også? Fått litt kontaktnettverk? Ja, ikke sant?
Hver eneste gang, jeg har jo flere som jeg snakker med på Facebook og sånn, men hver gang vi bor i Israel så har vi jo alltid besøkt noen. Så jeg har god kontakt, og jeg snakker med på Instagram også, som gjør meg oppdateringer for hva som skjer der nede, i hvert fall hvordan han opplever det.
Så det er litt sånn, du har jo kontakter og i Israel så er jo på en måte miljøet også sammenknyttet at alle kjenner alle. Så derfor så har jo alle en relasjon til noen som er blitt såret eller
eller hatt et dødsfall eller blitt tatt til gissel så det er jo sånn at jeg på en måte får litt den der følelsmessige tilknytningen men absolutt jeg kjenner jo Israel som et land som jeg reiser til ikke bare for å på en måte være der på ferie det er som regel vi er der for å besøke forskjellige og vi har jo hatt noen på besøk av sjokker
sjokk i Norge. Så vi går an litt begge veiene. Men da du vokste opp, var du på en måte den eneste i klassen som hadde et positivt forhold til Israel, som var oppsatt av Israel, eller var det mange andre også i ditt nærmiljø? Var det en sånn type stemning blant folk der hvor du vokste opp? Først og fremst, så har jeg kanskje ikke alltid vært sånn at jeg er veldig... I ung alder var jeg ikke så veldig opps på dette med Israel en gang. Altså...
Generelt er det ikke noe som folk snakker sånn altfor mye om. Jeg tror kanskje spesielt vi som er veldig inne i denne saken nå, og det minner jeg på en måte andre på av hele tiden, at majoriteten er nok kanskje ikke så veldig opptatt av konflikten i Israel og disse tingene her. Majoriteten har mye med sitt eget, sant? Så du blir på en måte satt litt i et sånt Diego-bobla. Utenfor den bobla så er det nok ikke helt sånn som du er inne i bobla.
Men jeg gikk jo, som jeg sa, seks år på kristen friskule. Så det var både ungdomsskolen og videregående. Og de arrangerte faktisk tura til Israel. Så derfor var
var det ikke på en måte noen negativiteter. Og jeg har ikke vært en sånn person som alltid har snakket om Israel. Det har vært det sånn, ja, jeg har vært i Israel på en måte, men ikke så mye mer enn det. Og det var på en måte ikke helt før 7. oktober og når jeg ble litt eldre at jeg faktisk begynte å interessere meg veldig politisk for Israel. Tidligere hadde det bare vært en plass jeg ikke var på ferie. Det forholdet folk har til Spania, for eksempel. Det var mitt forhold til Israel i mange år før jeg begynte å på en måte...
ta dette politisk. Men jeg er jo vokst opp i en familie som på en måte er veldig opptatt av hvordan er det medier snakker om Israel og sånne ting, så jeg har jo hørt kommentarer og sånn gjennom hele oppveksten, men jeg har på en måte ikke internalisert det selv før
Jeg ble politiker og begynte å ta ting mer politisk. Jeg merker en veldig stor forskjell på hvor i Norge man vokser opp i forhold til Israel. På skolene her i nærområdet hvor vi bor, så er det bare hvis du går inn på skolene der, så henger det jo...
I resepsjonen der så henger det sånn boykalt i Israel og masse palestinaflagg, ikke sant? Og da kan jeg tenke meg, hvis la oss si du hadde vokst opp der da, så hadde jo bare det at du hadde vært i Israel på ferie, hadde jo vært sånn, ikke sant? Det hadde blitt utrolig dårlig stemning bare av det. Så jeg tror det er mye å si hvor i Norge du vokser opp i forhold til den tematikken der. Ja, og det kan jeg nok være enig i, at jeg er sikkert ganske heldig på den måten, og jeg visste jo ikke heller sånn da jeg var veldig mye yngre at dette nødvendigvis var kontroversielt, ikke sant?
jeg har aldri sittet på det som kontroversielt før jeg begynte liksom å grave litt dypere i det, sant men sånn som nå når jeg er student på UiS
De er jo det universitetet som har lagt ned de hardeste boykottene mot israelske universitet og sånne ting. Og der er det jo, når jeg så det på lesesalen nå i eksamensperioden, der er plakater med boykott i Israel og disse her demonstrasjonene som skal skje og hele pakken. Hvordan forholder du deg til det når du er student der og blir sånn at du har lyst til å
dra i gang noe et eller annet i forhold til det jeg utfordrer deg med? Jeg går på universitetet med David Sterner. Ja, du gjør det. Modig, da. Ja, men på lesesal, i undervisning, overalt. Jeg har ikke et behov for på en måte...
lager det samme, eller drar i gang det samme opprøret som de driver på med. For jeg synes egentlig at det de driver på med er kun skadelig. Så det som jeg har vært med på, det er fredelige markeringer som ikke er satt på på en måte random dager, det er satt på dager på en måte for å minnes. Altså første gangen jeg var med, da var det 100 dager siden gisselene ble tatt til fange. Altså 100 dager i fangenskap. Den andre gangen, Israels nasjonaldag. Men disse demonstrasjonene og den...
ekstreme måten å forholde seg til dette her på den andre siden de har jo på en måte disse demonstrasjonene som andre hver dag virker det nesten som jeg bor i Stavanger sentrum og midt i sentrum så jeg får jo med meg mye som skjer og det der at jeg skal ha et behov for å heise flagg og liksom alle disse tingene her jeg har ikke nødvendigvis et behov for det
Det som er viktig for meg er jo på en måte å møte opp når det er noe som føregår, ha disse meningene som jeg har i bystyret, og så er det jo på en måte å sette meg ned og snakke med de som vil snakke. Det er på en måte det
Det er litt mer ruddig tilnærming til dette her. Hvordan forholder folk seg når du går rundt med davistjernen sin? Får du noen kommentarer, bemerkninger eller reaksjoner? Jeg fikk en kommentar, og det er den mest konkrete kommentaren jeg noen ganger har fått, og det var fra en som ikke visste hva davistjernen var.
Hun bare sa smykket mitt var veldig fint Men jeg kunne se på måten hun sa det til meg på At hun forstod ikke hva en symboliserer På en måte Jeg tror mange kanskje er jo Litt sånn at de vet ikke helt hva det symboliserer Men jeg har jo sagt det At jeg går med davestjerner på grunn av Alle de som føler at de ikke kan gå med en Derfor går jeg med en Og jeg ser jo det når jeg møter davestjerner I politiske møter og sånne ting Så jeg får den andre siden som sitter ofte rett ved Hvorfor som er venstre siden Så er det litt sånn
stygge blikk på en måte liksom men sier de noe også eller er det mest med blikkene de nei de er veldig stilletjerne og det er litt sånn jeg opplever jo det at jeg er veldig åpen til å snakke start ikke engang samtale jeg setter meg ned med hvem som helst så lenge du er interessert i å ha en konstruktiv samtale og ikke bare liksom ignorere det jeg sier for å spi ut et eller annet som ikke altså du kommer deg ingen beider på en måte altså du må være villig til å høre på meg og så må jeg være villig til å høre på deg men
Men det er det veldig få som faktisk er interessert i. Så i bystyret kan man ha ganske opphetet debatter, men jeg blir jo alltid på en måte møtt med veldig ukritisk debattteknikk. Jeg blir alltid på en måte hengt ut, og det står jeg fint i.
Jeg har ikke vært i mange ekstreme politiske situasjoner som ungdomspolitiker. Jeg så de skulderdebatterne og jeg vil si at skulderdebatterne er mye verre enn det jeg opplever større av bystyret. Så jeg står fint i det, det er ingen problem. Men de driter seg selv litt ut med det også. Jeg mener jo at av disse demonstrasjonene når de er så ekstreme
de på en måte delegitimerer sin egen kamp på en måte med å holde på sånn som de holder på så for min del så må de bare fortsette men jeg tror de fleste som ikke engang har hatt noen mening om dette her eller kanskje har stått på den siden som de er på begynner å være litt sånn oi, kanskje jeg skulle ha distansert meg litt for dette blir litt ekstremt men det som jeg opplever generelt er jo et svært få faktisk vil snakke med meg om dette her
fordi at jeg, og en gang jeg på en måte begynner å snakke om det, så ser jeg at mange bare, ok, trekker meg litt under, liksom. Fordi jeg tror de fleste ikke er helt klare over hvor mye
kunnskap jeg har om dette her. Hvis jeg møter dem med et eller annet fakta, og de kanskje har aldri hørt om det, så blir det litt sånn, ai shit, nå trekker jeg meg litt unna. Men jeg har opplevd at den beste taktikken er å bare stille spørsmål. Stille de spørsmålene som du vet at de ikke har svar på. For det er at du
Da begynner de å reflektere litt selv da. Da merker de altså hvor lite de kan. De har liksom ikke blekket. Israel opprettet 1947, og så skjønner de ikke at det er noen historie bak der. De tror liksom det er starten av fortellingen. Jeg pleier å si, det spørsmålet som jeg liker best å stille av, det er hvorfor åpner ikke jeg opp grensene? Ja, hva svarer du da? Ja, men det er ingen et svar på. Nei. Sant?
Og jeg har sagt at den som kan gi meg et veldig godt svar på det, så...
Da skal jeg begynne å revurdere her. Hvis du har et veldig godt svar på det, så skal jeg begynne å revurdere. Da er du inne på noe, liksom. Men det er jo absolutt ingen...
som har et svar på sånne ting og det er jo litt sånn når du snakker om Gaza og at det er på en måte freedom of movement de har ikke noe det er den menneskerettigheten de ikke har liksom at Israel er liksom stengt inn i Gaza men ja Israel har noen sperregrenser men de åpner jo opp for at folk skal reise ut og inn for å jobbe i Israel altså de er veldig sånn veldig svage for det er til deinerstid
egentlig skal begrense er jo at det ikke kommer inn våpen alt annet sender de jo inn og ut, sant? Ingen problem men så er det hvem andre som blokkerer Gaza? Hvem andre som stenger inn i Gaza? Og hvem er det som er den strengeste barrikaden? Det er Egypt Den er kjempestreng, mye, mye strengere enn den fra Israel og det er sånn folk liksom, altså du kan se på kartet og se at Gaza grenser Egypt og ingen tenker på det
Så det er bare så mange ting, og dette er bare ett eksempel, men det er så mange ting som de bare hopper bok over. Altså, det er et helhetsbilde. Det er jo ikke sammenhengende i det hele tatt.
Og det kunne du jo se nå etter frigjøringen av de fire gislene, og det var liksom hver gang de hentet ut noen nye gisler, så sa jeg alltid disse her pro-palestinerne at «Ja, gislene har jo blitt behandlet bra. They were well fed. Men dagen før så de også så at det var matmangel for alle palestinerne, palestinerne sulte.»
Det er jo selvmotsigende. Jeg forstår ikke hvordan det er mulig at de klarer å på en måte først si at det er dagen før og dagen etterpå, kanskje samme dager. Åja, de israelske gislene, de hadde god mattilgang. Men allikevel så er det matmangel. Hvordan får du det til å gå opp på en måte? Så det er litt... Men jeg hadde en samtale med en herre en dag jeg møtte faktisk ute på byen. Og...
Når jeg var ferdig med samtalen med han, så så han bare og tenkte. Jeg så at han bare så ut og var veldig betenkt. Og da hadde jeg stilt noen av disse spørsmålene. Så det er jo hvis jeg kan på en måte bidra til at folk ikke nødvendigvis trenger å komme på samme linjer som meg, men bare reflekter litt mer over dette her liksom.
Jeg tror det er det som er nøkkelen, at de må begynne å tenke selv. For det er ingen som egentlig ønsker å bli overbevist av noen andre om at du selv tar feil. Det er veldig sånn menneskelig. Men hvis du kan få dem til å tenke selv og komme til den konklusjonen selv, at det var jeg som kom til den konklusjonen. Det er så ego, liksom. Og det er mitt triks, og det har alltid vært mitt triks i politikken, og dette var noe jeg lærte ifra når jeg drev med salg. Jeg jobbet i butikk i fem år,
Og jeg var en veldig god selger. Sånn, objektivt sett så var jeg, altså jeg er jo litt inhabilig å si det, men jeg ble etter hvert en ganske god selger. Og det jeg lærte der var jo det at hvis du på en måte gir kunden frihet til å komme til sine konklusjoner, så er de ofte veldig mye mer fornøyd med varen sin. Ja, den stoltheten da, ikke sant? Ja. Det er du selv som har valgt det. Det er alltid det jeg har gjort med mine venner og sånn, for så fort jeg ble engasjert i politikk og
så fort folk fant ut av at jeg var FRP-politiker, så hadde de mange spørsmål, og jeg svarte spørsmålet uten å for noen måte gi en formaning inn i FRP på noen måte, sant? Jeg satte det litt åpent, og så sa jeg bare at jeg snakket på litt overordnet nivå, veldig enkelt, altså det må du ofte gjøre, for politikken er alt for kompleks.
og de fleste er ikke interessert i å høre komplekse, lange monologer. Det er hvor flere ting er sant samtidig. Ja, sant. Så det var liksom å gi folk holdepunkter til å komme frem til konklusjonene selv. Og da går de inn i stemmelokalene, og så stemmer de med stolthet, i stedet for at de stemmer bare fordi noen sa de skulle stemme. De stemmer på grunn av
på grunnlag av at de tok et valg selv. Og det er veldig viktig for demokrati i Norge også, tenker jeg, at folk begynner å tenke selv. Ikke bare blir det overbevist av enkle argumenter, men at vi får en opplyst velgermasse som faktisk tenker selv.
Det er ekstremt viktig, og jeg vet jo blant i min krets og i den generasjonen som jeg er en del av, det er veldig mange som bare stemmer det samme som vennene sine. De kan bare gå bort og spørre noen, ja, hva stemmer du liksom? Så sier de, ja, nei, jeg stemmer sånn og sånn. Ja, ok, da stemmer jeg også det. Altså, ikke en tanke ekstra på det, eller stemmer du sammen som foreldrene stemte? Og da blir jo på en måte ikke demokrati et uttrykk for folkeviljen. Det blir jo på en måte et uttrykk for...
litt sånn tilfeldige valg på en måte, uten at folk har satt seg helt inn i det. Det er noe jeg snakker om ganske mye, men jeg mener det er litt politikerne sitt ansvar, for det er egentlig politikerne som formidler politikken på en vanskelig måte.
Og så er det journalistikken. Den gjør det jo veldig prikært. Det setter ting veldig på spissen, for det er det som får klikk. Og plutselig får du et veldig feilaktig bilde av hvordan ting egentlig fungerer, hvis du bare...
prøve å finne ut av hva du skal stemme på VG liksom det er derfor når jeg skulle velge hvor jeg ville innhenne jeg gikk i media og leste det må du aldri gå og lese hvis du skal velge en parti du kan gjerne gå der for å fylle med på den politiske situasjonen etter du på en måte har satt deg inn i fundamentet men ikke gå der for å finne ut hva du skal stemme så derfor jeg så på disse der overordnede tingene som handler om samfunnshistorie samfunnsøkonomi ideologi jeg mener jo av og til jeg ser det på samfunnshistorie
så kan du finne ut av hvilke ideologier som fungerer og hvilke som ikke fungerer. Kommunisme fungerer ikke så bra. Det har de prøvd mange ganger. Det har de prøvd mange ganger, og i hver eneste gang de har satt det inn i et system, så har det feilet. Kommunismen er en ting, men så er det jo alle disse greiene for kommunismen. Og det er det som er litt problem, for jeg tror de fleste i Norge er veldig enige at kommunisme ikke er bra. Hvertfall noen enkelte som liker solbryllene.
Bortsett fra noen enkelte, men det er det som er problemet, for de klarer på en måte å pakke dette inn i noe som ser ut som noe annet. Og det er da på en måte det blir et problem, for det er at folk som tenker at kommunisme ikke er bra, kan tenke at alligevel, ja vel, men sosialismen er på en måte eller den veldig ekstreme sosialismen det er på en måte langt ifra kommunismen. Men alt er litt sånn samme greie også. På en
på en måte, og så skal jeg ikke si at det er på en måte i noen parti i Norge som nødvendigvis er helt sånn regnspikket kommunisme på en måte jeg tror alle bygger på liberale prinsipp, men kanskje unntak av et parti som er vår spørsmål i det siste men det er liksom vi
Hvis du ser på samfunnshistorie, så kan du allerede se for deg hvordan ting fungerer i Norge basert på hva du stemmer. Du kan allerede predikte utviklingen. Så jeg er jo ikke litt sjokkert en gang over dagens regjering. At ting har skjedd sånn som det har skjedd.
For hvis du forstår hva slags ideologi de kommer ifra, hvis du forstår hvordan ting har blitt påvirket i tidligere tid, og hvordan ting har utfallet seg, så forstår du veldig godt hva som skjer nå. Man må skjønne historien for å forstå nåtiden. Ja, og det er veldig viktig. Så det er det jeg sier, at jeg tror ikke de fleste på min alder kommer til å gjøre så mye lesing og undersøkelser som jeg har gjort.
og det forventer jeg heller ikke jeg er kanskje litt sånn overgjennomsnitt interessert i det og du må kanskje være der for å på en måte gitte å gjøre det men
Å ha et lite øyeblikk og gjøre litt undersøkelse, eller spørre noen, som på en måte har litt mer innsikt og har gatt av å lese litt mer på det, det er viktig. Men det viktigste av absolutt alt, det er jo at ungdommen ser verdien av det. Av å gå og stemme på noe de faktisk mener. For jeg tror nok det er det som er fundamentet til at mange bare, ah, jeg stemmer ikke du, jeg stemmer det samme. De ser ikke verdien av sin egen stemme. Og derfor bruker de ikke så mye tid på
Men i vennigjengen din, føler du at det er mange på din alder som er opplyst og sånt, om dette er som kan mye historie og sånt, eller føler du at du på en måte skiller deg litt ut fra din vennigjeng med hvor mye du kan om historie og politikk og
Er det sånn at de liksom vegrer seg for å tørre å gå i en debatt med deg? At det er liksom, nei, jeg kan ikke debattere, Kristin, for du bare overkjører det med kunnskap. På jæren så er det ingen som vegrer seg for noe som helst. Men jeg er oppvokst liksom i et sånt miljø hvor, og det er jo, jeg hedrer på en måte den plassen jeg kommer ifra for at jeg er den personen jeg er i dag. Ja.
For der blir du hedret hvis du har en mening. Det oppfordres på en måte til å faktisk si ting. Jeg merker jo mange ganger hvor minnes det var en helt annen kultur. I fattere og fattere uker når jeg var på universitetet og i et akademi så var det
innså jeg veldig fort at jeg kunne ikke dra de samme vitsene på en måte og det der å snakke om politikk er alltid bare litt sånn i noen miljøer så er det litt som å snakke om penger å snakke om politikk er litt som å snakke om lønn veldig tabubelagt, ikke snakke om det på en måte men på jæren i min vennekrets
Der hadde jeg ikke hatt en tilnærming, det var veldig åpent. Jeg har ikke noen venner fra barndommen av, og de venner jeg hadde før jeg kom inn i politikken, og jeg har mye politiske venner, for jeg har ikke vært i politikken i god stund. Men disse andre vennene mine som ikke er i politikken, de er ikke sånn kjempeinteressert i politikk. Men veldig mange av dem kjerker jeg.
Og det er jo det jeg mener er det viktigste. Hvis du er nysgjerrig, så er du allerede et godt steg på vei til å ta gode valg. For nysgjerrig er det det som starter det. Jeg tror de fleste bryr seg egentlig om samfunnet vårt, hvordan vi skal ha det. Hvis de tenker etter. Folk tar det så for gitt, tror jeg. At det er som Norge, vi har det så bra, og her er det trygt og godt. Da tenker de at de ikke behøver gjøre så mye. Ja, spesielt det med frihet. Folk tenker det er veldig for gitt, for vi husker ikke andre verdenskrig. Nei.
for vi levde ikke da så alle disse tingene her er jo det er derfor historier som blir enda viktigere for folk igjen men jeg tror nok det du sier med at alle er jo egentlig interessert i politikk men det er ikke alle som forstår hva politikk egentlig ikke er men du lever i et system påvirket og bestemt av politikken ifra du våkner om morgenen til du legger deg om kvelden
Så det som er en av mine viktigste oppgaver som politiker, det er jo på en måte å vise hvordan politikken faktisk fungerer, og hvordan den egentlig direkte påvirker diverse ting som skjer i hverdagen, for å gjøre det litt mer tydelig. Anfast og konkret, liksom. Dette her er på grunn av den politikken som styrer. Og det er jo det som gjør meg, for nå er jo jeg i megopartigrupper på Fylke, og i...
Stavanger er den yngste, så det er på en måte jeg som får ansvaret for disse her ungdomssagene. Og det er jo ekstremt mange saker som kun alene påvirker ungdommen. Og da tenker jeg at det er unge som på en måte har en formening om det, og har noen tanker om det. Det er jo egentlig deg som bør bestemme de tingene som går faktisk kun utover deg. Altså videregående opplæring.
det omhandler kun på en måte de unge sant, så derfor så er det litt sånn at du må på en måte prøve å vise litt sånn den praktiske siden av politikken og ikke bare sånn et spindelvev av lover og paragrafer og litt sånne ting, sant for det er jo mange som tenker at
jeg er her i politikken, det er noe langt unna meg. Politikken er veldig nær for absolutt alle. Og det er litt sånn å innse det som jeg tror kan sparka denne nysgjerrigheten. Hva er det som gjorde at FRP var det partiet som tiltrakte deg på en måte? Stod det for deg liksom før du hadde valgt et parti mellom ulike partier, eller var det åpenbart FRP med en gang? Hva er det som gjorde at du ville til FRP? Jeg gikk inn med et veldig åpent sinn. Jeg hadde ingen tanker. Når jeg sa at
Jeg leste at de begynte å debattere dette med stemmerett og sånne ting om det skulle senkes til 16 år.
Og da hadde ikke jeg tenkt noe over, jeg visste egentlig ingenting om politikk, så jeg hadde ikke tenkt noe over hvilken parti jeg stod i. Jeg hadde mye for meninger om forskjellige ting, men politiske aspekter hadde jeg ikke satt meg så veldig inn i. Og det er derfor jeg begynte litt med dette her med ideologi og sånn, for det er litt sånn fundamentet for absolutt alt. Alle partier er basert på en eller annen type ideologi, og jeg fant jo da jeg først på en måte så litt på det ideologiske alene, at dette med liberalismen var...
Noe som jeg bare fikk til å gi, altså de gitt veldig mye mer mening i mitt hoved enn den andre siden, som er litt sånn mer den sosialistiske og kommunistiske og hele den der delen der. Og dette her er jo på en måte, det skiller seg jo i prinsippet mellom positiv og negativ frihet. Så den negative friheten er jo fra hver av statlig inngreb, at du skal da ha frihet.
hva med fraværet av staten. Positiv frihet er jo at staten skal på en måte legge til rette for at du skal kunne gjøre ting. For eksempel med skole. Staten finansierer skolen slik at du har friheten til å gå på skolen. Så den negative friheten var mye viktigere for meg, for det handler litt om at staten ja, har noen viktige funksjoner, at den kan gi deg noen visse tilbud og sånne ting, men staten kan jo gjøre fryktelig mye skade.
i en persons integritet og frihet med å gripe inn eller gjøre ting på en viss måte så jeg, altså FAP er jo ikke regnspikkerliberalister langt derifra, vi er jo egentlig sosialister skal du sette deg inn i på en måte den rene ideologiske linja, for vi er jo fortsatt for en velferdsstat, vi er fortsatt for statlig finansiering av sykehus, altså diverse velferdstjenester som er helt elementære sosialiberalisme, kan vi kalle det det?
Ja, jeg vet ikke. Du kan kanskje sette deg i den kategorien, men jeg er jo kanskje enda litt mer liberalist igjen. Hadde det vært opp til meg alene, så hadde jeg jo veldig stor fan av det frie markedet. Og jeg mener jo at mye som er statlig finansiert i dag hadde faktisk vært bedre hvis det bare frie markedet hadde fått tatt på en måte kontroll og styrt det. For det er en ting som er et stort problem med at staten finansierer ting. Det er jo på en måte det svinne som går i forvaltningen av dette her. Det er større
ekstremt stort svinn. Altså, administrasjonen og liksom alle stinger har det er så mye penger som går i bare på en måte den rene organiseringen av tilbudet. Ikke til selve tilbudet, men bare organisere det. Også er det dette her at staten mangler en funksjon, og det er det å kunne beregne. Der er jeg på en måte, der er jeg kun to folk
eller to ting som kan beregne eksakt ut hva som vil være det rette tilbudet i forhold til etterspørselen til enhver tid. Det er Gud, og det er det frie markedet. Staten kan ikke beregne disse tingene her, og det er derfor du gang på gang på gang ser sykehus som det er bygd, og allerede når det er blitt bygd, så er det pasienter på gangen. For kapasiteten når seg opp til det som er den reelle etterspørselen.
Og det er et stort problem, og det er det som skaper mye av de politiske problemer, som på en måte ikke kanskje burde vært politisk, hvis ikke det i utgangspunktet bare hadde vært en politisk sag, som lager bare sånn stor spindel ved hvordan vi skal løse et problem som egentlig vi har skapt. Og så blir det problem på problem på problem. Så jeg, i mitt hoved, og jo fordi...
kalkulasjonene jeg har gjort og de beviser jeg har funnet og de tingene som jeg på en måte leser meg opp på så hadde jo en god del ting vært veldig mye bedre hvis staten bare hadde holdt fingrene av fadet vi hadde hatt gode tjenester og det vi i dag får gratis altså skattefinansiert det hadde vi på en måte betalt for selv med de pengene som de ikke tar ifra oss ja ja
Og da hadde vi faktisk fått det billigere, for da går det ikke gjennom det der forvaltningsvinnet. Ja, det tenker du også. Det er egentlig litt mer sånn klassisk liberalisme, dette her. Ja, men så er jeg på noen andre områder, så er jeg kanskje litt konservativ igjen. Og så kommer det verdispørsmål og sånn, så er jeg litt konservativ, sant? Men det er jo på grunn av de liberale og demokratiske verdiene mine, at jeg er veldig fan av Israel. Og litt etter hvert nå, som jeg på en måte får mye anklagelser, eller på en måte...
forskjellige anførsler om ting som skjer i Israel, altså mye av det er jo bare rein løgn men jeg må jo da finne ut av hva som er sant og det er på så veldig mange forskjellige nivåer, så dette med lovverk og dette med apartheid det er jo sånne spesielle ting som bare ikke i det hele tatt har noe bond i sannhet
whatsoever altså bare er du i Israel så ser du jo arabere og israelere jobber jo i lag altså det er arabiske lærere som underviser jødiske barn og motsatt det er jødiske leger som behandler arabiske barn, arabiske pasienter altså det er jo det jeg kommer inn på nå for du har undersøkt det jo på en måte det systemet, altså hvordan Israel er organisert politisk og juridisk og sånne ting og de er jo veldig like Norge
De har ikke et monarki. Det er på en måte det som er kanskje den største hovedforskjellen. Men de er organisert på en veldig lik måte. Sånn at Knesset er på en måte Israels svar på Stortinget som er i Norge. Og der er det jo partier som er arabiske. Arabiske parti. De er til og med et eget arbeiderparti i Israel. Og på en måte sammen koalisjonen og sammenstillingen dette her er veldig likt som i Norge. Og det som har de offisielle språkene i Knesset, jødisk og arabisk.
Likestilt. Og dette her er sånne ting du kan finne ut av på Wikipedia. Du kan finne ut av det uansett hvor du leser, men det er en objektiv fakta. Men folk finner ikke ut av det en gang. De bare kommer med anklagelser om forskjellige typer ting, uten at de på en måte har undersøkt hva som er realiteten. Men det er jo også problemer med propaganda som det er i denne saken. De ser det i vilse, og de ønsker ikke noe annet.
annen informasjon enn det narrativet som de ønsker å beholde det er jo en vilje som ligger under det, det er jo ikke en vilje om sannhet og en sannhetssøken det er mer sånn at når jeg skal ha dette narrativet så må jeg cherrypicke det som passer sånn at jeg kan beholde dette narrativet her, det er det som gjør at jeg tenker på dette som skjer i Norge nå som et uttrykk for en
underliggende, latente antisemitisme, fordi det er så utrolig skjevt, det er så utrolig påfallende og tydelig hvordan media fungerer, hvordan NRK vinkler saker, hva de velger å utelate av informasjonen, hva de tar med av informasjonen. Det er bare sånn, hvis det hadde vært en gangstilfell, en gang iblant, at de bommer og det er skjevet, så er det liksom, det er menneskelig å gjøre feil, men det er bare sånn,
det er så gjennomført, det er så systematisk og det gjelder alle de store massemediene, VG og NRK og det er så tydelig og påfallende. Det er litt sånn at du går på jakt i informasjonen som du vil finne, skal jeg til å si. Men det som er vår minsteste...
misteste problem med de norske mediene det er jo at de rapporterer jo på disse, altså det de har for å liksom hate på Israel er på en måte disse tallene dødstaller, sant? og det som er vårt miste problem er jo at ingen klarer, altså om de vil eller ikke klarer å se dette at palestinske helsemyndigheter som de hele tiden refererer til er Hamas, for det er at myndighetene i Gaza folkevalgt
er en terrororganisasjon som til og med Norge har vært ute og sagt det tog jo norske asserter fem dager men liksom han har faktisk sagt at Hamas er en terrororganisasjon men likevel så klarer ingen å knytte den veldig korte parallellen det skal ikke veldig mye til for å koble den altså at dette er tall som kommer fra en terrororganisasjon øhm
Og jeg tenker, hvis du klarer å debunkere dette her, så har du egentlig debunkert mestparten av argumentet deres. På en måte i denne konflikten. For de sitter jo heilig å snakke om disse 50 000 som er drept. Det er jo det som er problemet. Noen plasser er det 30 000, noen plasser er det 45 000, noen plasser er det 50 000. Det er forskjellige tal overalt. Og det gjør jo på en måte første indikasjonen på at det er noe uklare i mosen. Men nå har jeg sett...
i det siste, at de begynte å skrive at tall kommer indirekt ifra Hamas, og at det palestinske helsemyndighetet skiller ikke mellom striderne og siviler. For det står en sånn disclaimer, og det har de begynt å gjøre nå, til og med i VG-
Og det tenker jeg, det burde de gjort i forstarten av. Men fortsatt så på en måte, ja, de har disklamer, men de bruker fortsatt tallet i rapportasjen som om det skulle være god fisk. Jeg tenker bare, det er ikke så mye skade de tallene har gjort i det norske samfunnet. Bare hvor polarisert vårt samfunn har blitt på grunn av at man bare ukritisk bruker de tallene.
at de har liksom, jeg føler det har sviktet samfunnsoppdraget sitt så mye fordi de har forledet oss, ført oss bak lyset, og det er jo de tallene som folk er så opptatt av og når de tallene ikke medfører riktighet, og bare en sånn sidegreie til det, FN kom jo med for noen uker siden at faktisk de estimatene må halveres for hva vi kan anse som sivile tapstad, det er de ikke så opptatt av å rapportere om. I hvert fall de som er kvinner og barn det var egentlig der det gikk mest ut på da men
Jeg skrev en liten leseranlegg i Aftenposten. Jeg var imponert over at det kom på trykk. Men jeg har lest en rapport som kom lenge fra FN sin. Men det er noen analytikere som har analysert taler som kommer fra Hamas eller palestinske helsemyndigheter. Og de har sagt at det er helt umulig hvordan den kurven er så statisk. For
for det er med naturlige tall så fluktuerer det veldig mye du får på en måte ikke statisk betyr jo bare rett opp det beveger seg ikke det er bare en linær funksjon som går rett opp
Til vanlige naturlige tall, som de har veldig god statistikk på fra andre kriger, de har jo mye data på dette her, så er det jo veldig fluktuerende. Så de har jo sagt at statistisk sett er det umulig de talene vi får. Og det er bare med å se på tallene, for vi får ikke så mye kontekst til disse talene, vi får bare tall. Men bare med å se på tallene, så er det noe rart. Og da skrev jeg
et lydleseranlegg, eller en artikkel på at jeg henviste til på en måte at det var essensen av den langere gjørelsen. Og så var det litt kritikk mot mediene, at er det ingen som har tenkt å stille seg spørsmål to ganger om dette er noe vi faktisk bør rapportere på, for den makten de sitter med, og den makten de har i å rapportere på disse tallene, den må anvendes med omhøyde.
Og så er det jo dette her med anklagelser om folkemord, og det er jeg også dritlei å høre noe av, fordi når du studerer, jeg studerer jo just, jeg er i bakgrunnen min for just, og jeg kan nettopp ha et eksamen i menneskerettigheter, men i siden, den internasjonale menneskerettighetsdomstolen er den eneste domstolen som kan bedømme noen for å ha begått et folkemord, eller en start og form er eksakt, sant?
Så å si at Israel begår et folkemord før det var en rettslig prosess, og domstolen som er i kraft satt å ta den avgjørelsen, har tatt den avgjørelsen, så kan du ikke si det. Det blir å si som at noen har drept noen før de faktisk er dømt for drab. The presumption of innocence, du er uskyldig til du er dømt skyldig, sant?
så der ble jeg så lei av å høre og så er det jo en totalt freltagelse å på en måte si at å, Israel begår et folkemord fordi de har drept så og så mange
Det er ingenting å gjøre om folkemord. Folkemord går ikke på tall. Da hadde det vært folkemord, den invasjonen som de allierte maktene gjorde under 2. verdenskrig for å avslutte krigen, det hadde vært folkemord da. Hvis det var på tall, da hadde de møye flere sivile enn det de har gjort i denne krigen her. Det handler om intensjonen bak et drab. Hvis de er direkte og spesvikt ute, kun etter sivile, så er det folkemord.
Men Israel er jo åpenbart ikke det, og det kan du faktisk bevise kun med å bruke taler som er disse her inflasjonstaler fra pro-palestinerne. Altså du kan si, ok, der er drept 45.000. Jeg har skissert opp dette for flere. Si der er drept 45.000. Vi vet at 14.000 av dem er uansett, altså minst 14.000 av dem er Hamas-tarusta, sant?
Det du får da når du legger disse sammen, forholdstallet, det er jo at det dør ca. 3 sivile per terrorist. Det er liksom de forholdstallet du får medbruket, de tallene som egentlig er kanskje veldig ukorrekte. Det som er den vanlige forholdstallet i borgerkriger og bykriger og sånne ting, er fra FN. 1-9. Altså 9 sivile per stridende. I Israel
eller i Gaza i denne konflikten 1-3 og det hvis du bruker tal som på en måte er stor inflasjon i så det viser jo at Israel har drevet denne forsvarskampen med forbehold og med forsiktighet om å på en måte ta minst mulig sivile og så er det noen som kommer med noen ekstreme påstander de slipper ned 70.000 tonn bombe i Gaza
Hvis det er sant, så dør ikke en person engang for hver tonn bombe. Altså, gas er jo av det mest populerte tettområdet du finner, og Israel har jo på en måte av Iron Dome. Så hvis Israel virkelig ville ha bombeallet i Gaza, så hadde jo denne krigen vært slutt på dag to, og Gaza hadde ikke måret der lenger.
Så det er liksom så mange sånne rene pilarer og faktelement som på en måte hver eneste gang teger disse argumentene som de kommer med. Hvorfor har vi det sånn i Norge, tror du? Fordi Norge skiller seg jo veldig ut. Vi ble jo kåret av nettstedet Ynet, tidsskriftet i Israel, som den mest israelfientlige landet i Europa.
Hva tror du er din teori? Hvorfor skiller Norge seg ut fra resten av Europa med denne anti-israelske stemningen? Vet du hva? Jeg har ikke spekulert på det lenge. Og jeg husker jo den første MIFF-konferansen jeg var på, så fortalte de at LO hadde bra kontakt med liknande LO-organisasjoner i både Sverige og Danmark. Og både Sverige og Danmark hadde liksom sagt det at det
vi forstår ikke hva som skjer med Norge nå er jo ikke heller Sverige for eksempel veldig israelvennlig men selv de synes at det er noe rart med det som foregår i Norge vi forstår egentlig ikke helt hvorfor dere er så veldig israelfientlige og hvorfor dere alltid skal være i det angrepet der men det er jo ikke alltid våre stående i Norge du skal ikke kjempe mange år tilbake før Norge var de som ga Israel tungtvannet
til atombombe, sant? Altså, der har jo våre, for en tid tilbake igjen, så har jo Aude Sære på venstre, sier våre gode venner med Israel,
Så jeg vet ikke om det er kanskje en litt sånn veldig uheldig modern utvikling. Jeg vet ikke hva det kan være spesikt på grunn av. Men jeg er veldig interessert i den gangen jeg blir statsråd og kan gjøre en undersøkelse, så skal jeg ta en undersøkelse på det i samfunnet, hva som har skjedd. For det er veldig interessant å lese den rapporten på hva som kan være utfallet for det at jeg...
Jeg er veldig usikker på hvorfor det er sånn det er. Hva tenker du om konsekvensene dette har ført til i Norge, sånn nivå av antisemitisme, og hva vi ser folk gå rundt i gaten, og roper ingen sionister i våre gater, og hvordan det jødiske samfunnet prater om, hvordan det er å være jødisk i dag, og hva tenker du om disse konsekvensene her av antisemitisme? Altså, det er jo så ekstremt forferdelig, og jeg sa det første gangen jeg var oppe og snakket om Israel i bystyret,
i hvilken verdenssituasjon straffer du de som ble angrepet og ikke de som angrep for det er jo det som skjer nå, altså Israel ble angrepet av et terrorangrep og det ligger vel de som nå på en måte må leve under trussel for å bli hatet på altså
Jeg får på en måte ikke ting til å gå helt opp her. Det burde jo være de vi har omsorg for, ekstra omsorg for, fordi de har blitt utsatt for noe som er helt utenkelig feil. Og så er det jo sånn med ukrainerne. Ukrainerne lovpriser mye, og vi setter pris på det de holder på med, og vi er så glade for at de kom til Norge og
De opplever ingenting i nærheten av det som nå jøderne og israelerne opplever. Så jeg forstår liksom ikke hvordan et angreb på jøderne har ført til så sterkt jødehat. Og det er jo en av de tingene jeg synes er verst med å være innbyggere i Norge. Jeg pleier å si at det er flaut å være norsk i disse tidene her. Og det er jo derfor jeg også
gitte å på en måte hver gang gå opp og si noe om Israel for eksempel i bystyret for at den politiske talen er noe av det jeg mener det og det mener jeg ikke burde være kontrasielt å si men den politiske talen legger opp til dette her sånn politikere driver på og sånn politikere er ikke bare avgjørelsen i tegget men sånn de snakker om Israel Espen Bartheide
Han tror kanskje at... Jeg forstår jo ikke at... Enten forstår han det, eller så forstår han det ikke skulle til å si. Men han legger opp til at disse holdningene blir skapt med måten han snakker på. Jeg hører på Dagsnytt 18 og Poliskvarteret hver dag. Og de gangene han er på å snakke om Israel, jeg blir forpauset. Og...
Han tror kanskje at han er veldig sånn neutral i holdningen, han prøver liksom, men det gjennomskuer du så lett, og den fintligheten som er underliggende i absolutt alt, mye av politikerne som styrer i dag sier at
Det legger jo åpenbart opp til at befolkningen har fintlige holdninger, tenker jeg da. Selv om politikere hver gang vil ha et seg frabett og ha noe med antisemitisme å gjøre, så tenker jeg at du må faktisk begynne å tenke litt lengre. Og det er ikke sånn at jeg sitter her og nødvendigvis beskylder deg for noe, jeg bare sier deg å være oppmerksom på makten ordene dine har.
Espen Bartheide beskyller jeg. Det kan jeg offentliggjøre. Jeg beskyller han, for han har jo veldig mye med ansvar som statsråd og underriksminister. Men mange politikere tror jeg nok gjør det litt sånn
Uten å helt se kompleksiteten i det Og jeg mener jo det at hver gang Jeg går på en talerstol og sier noe offentlig Som har blitt streamet Altså nå har jeg aldri gått på talerstolen i Stortinget Så jeg har ikke hatt så stor talerstol Men uansett hvor jeg går opp igjen Så velger jeg ordene mine Veldig forsiktig Jeg skriver ting ned i forkant Jeg på en måte går gjennom dette her Og så får jeg tenke om Hva som faktisk er greit å si Og der føler jeg at det er veldig mange Som kanskje ikke
Og derfor så får du uttalelser som legger opp til at befolkningen føler at de kan fylle samme sporet. Og oftest gjør jo befolkningen det mye mer ekstremt, og selvfølgelig. Men det er litt kosme å velge å omtale Israel. Det skaper et inntrykk, og det skaper jo på en måte en liten aksept for deg i forkant. At det er greit å holde på sånn som du holder på. Hva tenker du om det at Norge...
instruerte kongen å ikke kondolere med Israel? Ja, altså når Irans minister ble drept i denne fly-helikopter-kollisjonen, så skulle de kondolere. Jeg mener jo det at dette her er først og fremst veldig, veldig trist for demokrati i Norge.
Det er jo egentlig det som er min største bekymring. Jeg har sagt det nå før valget i 2025, at jeg bryr meg mindre om dette her med skatteavgifter. Jeg føler det er kanskje det største insentivet for folk å stemme i valget. Nå har jeg hatt fire år med Jonas Garstøre, og det har bare gått dårligere og dårligere for økonomien til folk. Og det har på en måte vært litt min inngangsvinkel. Men nå har jeg sagt det.
Jeg er faktisk mer bekymret for hva som skjer med de vestlige demokratiske verdiene. Om det som vi nå holder på med i forhold til Israel og Iran og hele situasjonen her får utfordre seg. Hele fundamentet som vi lovpriser at Norge er bygd på kommer til å falle.
Hvis vi på en måte ikke teger dette på alvor, og derfor jeg sier det at dette blir det viktigste. Hvis vi vinner valg og kommer i regjering, så blir dette det viktigste.
Altså, Israel er det eneste demokratiet i Midtøsten hvor homofile ikke blir forfulgt og straffet og drept, hvor kvinner har de samme rettighetene som menn, hvor det er full religionsfrihet, ytringsfrihet, deltakelse i demokrati, altså,
Alle disse her verdiene som er så viktige, som du ikke finner i noen av nabolandene. Hvis du finner et snev av dem, det er ingen som kan måle seg med de verdiene som Israel har og er bygd på. Og den toleransen de har. Så jeg mener at når valget kommer, og hvis vi kommer i regjering, vi må ta noen ekstreme oppgjør med den holdningen vi har til Israel. Og vi må begynne å tenke og være vanskelig.
veldig mye på offensiven på dette her med at hvem velger å snakke med i verdenssamfunnet? Altså skal vi virkelig ha en så vennlig kontakt med Iran? Skal vi på en måte sitte og snakke med selv om det er moderate makt i Palestina? Skal vi virkelig holde på sånn som dette her? For jeg føler det som skjer i dag er veldig mye på grunn av naivitet. Men altså
Jeg tenker jo at det er veldig vanskelig å forstå, eller å tenke meg til at det er så mange i den øverste toppen av styringen vår i Norge som bare er naive.
Jeg begynner å lure om det kanskje er noen fientlige holdninger også. Så jeg synes det er veldig mye skremmende, og det er kanskje det mest skremmende som på en måte blir bare vist gjennom at de nekter kongen og kondolerer Israel, men de går fint ut og kondolerer Irans leder.
Da begynner jeg å løpe på hvor er egentlig lojaliteten til Norge? Er vi mer lojale mot Iran enn mot det eneste demokratiet i Midtøsten som er Israel? Hvorfor er vi det? Hvorfor er Bartheide så opptatt av det? Og da begynner jeg å ha en teori om at
Min teori er at Bart Eido og Støre vet at deres parti kommer til å krasje og brenne i neste valg, og han begynner å sikre seg. Han tenker på, hva skal karrieren min være etterpå? Kanskje jeg skal kjøre en Stoltenberg og sikte på noen internasjonale jobber, kanskje i FN? Og hvem er det som styrer FN? Jo, det er de islamske statene. De har mye påvirkning der, og hvis de ser at jeg for eksempel anerkjente Palestina,
var veldig vennlig mot Iran at han får høye stjerner der så kanskje han kan sikre seg en toppjobb i FN etter at dette partiet er over. Ja, det er en veldig legitim tanke, og den tanken har definitivt jeg har hatt og jeg har tenkt dette lenge før det gikk dårlig for altså nå i denne tiden hvor de vet at de kommer mest sannsynlig til å ta på valget men jeg føler jo at Jonas Gahr Støre
har aldri brutt seg like mye om Norge som han har brutt seg om verdenssamfunnet. Han er jo, som jeg kaller det for, en diplomatisk internasjonalist.
Altså veldig mye mer opptatt av hva som skjer utenfor Norge enn det som skjer inni Norge. Og det har jeg kritisert helt til på starten av, for jeg oppdaget det jeg får starten av, spesielt med disse strømkablene. Vi skal forsyne Europa med billig strøm, som er vårt overskudd, som har jo nå ført til at vi heter dyre strømpriser, og sånn.
Altså, det er ingenting der som heller gir mening uten at du vil på en måte plise de andre landene rundt deg for å på en måte få eventuelt noen maktposisjoner når du er ferdig på en måte i Norge. Men hele grunnen til at politikere sitter i de posisjonene de sitter i, det er på grunn av det norske folk. Det er ingen fra noen andre land som ikke er på en måte statsborger i Norge som stemmer på politiske kandidater som har fått posisjoner i Norge. Ja.
Jonas Garstøre ble stemt frem av det norske folk. Da bør hans 100% oppmerksomhet være på det norske folk. Og når du da møter på internasjonale interesser og sager, så bør du tenke, hva er det jeg kan gjøre nå som tjener mitt folk mest? Sånn bør du tenke, og jeg føler jo det at Fremskrittspartiet er det eneste partiet som enda står i den kongen sa, Norge først. Uten å sende urettmessig kritikk mot andre partier, men jeg...
få mer og mer den opplevelsen at vi følger opp det som var kongens løfte nå ikke først vi har gjort noen feil med det og nå skal jeg være helt ærlig og si at vi stemte jo for noen av disse strømkablene med det og stemte for den første ikke den andre men det har jo vi sagt nå med eneste partier som kan si i ettertid at det var ikke lurt
og jeg tenker jo også det at hvis noen politikere gjør ting som ikke var riktig, og du i retrospekt sier at det er feil, så må du bare si det var feil i stedet for å finne på alle slags unnskyldninger og forklaringer, folk er smartere enn som så de ser rett gjennom det så det er liksom denne ærligheten denne tror jeg at jo mer du klarer å være ærlig som politiker, og jeg mener jo av det at jeg pleier, de pleier ofte å spørre meg du spurte meg ikke om det, men mange som intervjuer meg eller medier som de spør meg hva kan jeg ikke spørre om
Du kan spørre om alt. Jeg mener jo at spesielt politikere har en plikt til å svare mest mulig ærlig på flest mulig spørsmål. For du har på en måte...
tog på deg det ansvaret når du stiller til valg som er et aktivt valg. Hvis du ikke vil svare ærlig på alle spørsmål og være åpen med de som er velgerne dine, så kan du ikke være politiker. Du skal representere folket. Ja, og de avgjørelserne som du tenker på og disse tingene som er egentlig kanskje personlige for deg, det er ikke det lenger.
For du tar avgjørelser på vegne av veldig mange andre, og ting som jeg er med og vedtar, det er ting som faktisk påvirker folk sin hverdag direkte. Så da tenker jeg at da har du en plikt til å faktisk være ærlig om det, og snakke om disse tingene hvis noen spør.
Det er det jeg tenker også. Jeg savner ærlige politikere, akkurat det som du prater om nå. Tenk om vi hadde politikere som i etterkant av at en feil er blitt gjort, som sier «Oi, sorry, unnskyld til det norske folket, jeg mente ikke det. Vi skal tenke på nytt». I stedet for å alltid bare prøve, og det er sånn som en all-riversling. Og jeg forstår ikke det der greiene der. Jeg forstår ikke hvorfor folk igjen og igjen tenker at det er en bedre måte å gjøre det på. Nei, absolutt ikke. Altså...
Du driter deg bare ut med å gjøre det, for når du virkelig begått et feil, så kommer du deg ikke ut av det med å drive på med denne ro-rote fiskeskjær. Da må du rett og slett bare si at det var feil, det var ikke bra. Det er litt sånn som når FAP gikk ut av regjering før regjeringsperioden var over. Det var en seiersdag for meg, jeg fulgte meg på dette, for da hadde vi svelgt så mange kameler, og da var det nok liksom.
Så at vi kan være litt den der stemmen som sier ja, det var ikke lurt, eller bare ta disse avgjørelserne basert på hva som egentlig vi har lovd velgerne våre. Det tenker jeg er veldig viktig. Jeg fikk ut spørsmål av en avis som spurte meg for eksempel om jeg kunne stoppe din støtte til Israel.
Du kan jo si om det kanskje er litt kritikkverdig, for det er ingen som spør hvor de står på de støtte til Ukraina. Men uansett så forstår jeg spørsmålet. Men jeg sier jo det at hvis Israel gjør noe som bryter med de prinsipper som er viktigast for meg, altså demokrati, liberalisme, frihet, alles ting og her, så kommer jeg til å være den første som kommenterer det.
For det er at du må på en måte, hvis du skal, jeg kan kritisere Israel på samme nivå som jeg kritiserer staten Norge, staten i England, staten i Frankrike, altså det er på en måte likegyldig med alle andre land. Men du på en måte
kanskje forvente at du skal hver eneste gang for det du støtter en sag, at du alltid på en måte skal bare tale av sagen. Og det er også et problem. Mange politikere, hvis du har gått inn for noe, så glemmer de litt at de kan faktisk kritisere noe av i samme retning. Så
Den dagen Israel gjør noe som ikke er bra, så klart jeg skal kommentere det. Men akkurat nå er det den overordnede bilden av konflikten. Det er kanskje enkeltavgjørelser her og der som ikke var det smarteste, og det kan godt være jeg hadde gjort det på en annen måte. Men det er jo sånn, uansett hva du holder på med. Og jeg tenker jo, når jeg sier dette her, at det er
hvis for eksempel, jeg sa det til start nå, hvis Sverige hadde gjort det samme med Norge, tror du ikke Norge hadde bomba Sverige til søndag? Selvfølgelig. Altså, vi hadde ikke hatt tålmodighet en gang til å vente de tre vegene. Så jeg mener jo at hadde dette skjedd med noen andre land, i noen andre land, så
Det hadde vært veldig mye mer katastrofale konsekvenser, men ingen hadde snakket om det på den måten de er nå. Det er utrolig. Folk burde begynne å tenke mer sånn. Jeg la ut en video her om dagen hvor jeg pratet om hva hvis Norge hadde hatt fire gissler som hadde vært holdt i 245 dager, og så hadde Norge klart etter en helt utrolig kompleks og avansert...
redningsoperasjon med antiterrorenheter jeg klarte å hente dem ut og liksom, wow, vi klarte det og så skulle hele verdenssamfunnet fordømme Norge for at ikke vi sa ifra til gisseltakerne først, og ga dem en sjanse til å stippe unna ja, men det er jo som vi på en måte har etablert her at det er så mange ting som bare ikke gir mening på en måte i argumentasjonen ifra de andre
Det er sikkert akkurat derfor jeg aldri får noen som vil ha en samtale med meg, for de vet aldri at det går deres vei. Da kan jeg være veldig sånn: "Ja, jeg hører hva du sier, og jeg kommer til å høre på hva de sier også." Men det er bare spørsmål du aldri får noen gode svar på. Selvmotsigelse etter selvmotsigelse etter selvmotsigelse, jo mer du beveger deg ut i denne debatten.
Og så føler jeg at den eneste rikspolitikeren jeg føler har vært veldig tydelig i hva hun mener, og er tydelig i Støttentissel i Norge i dag, er jo Sylvie Lister, kjefen i partiet ditt. Hun har jo vært en skikkelig ledestjerne som tør å stå i de kampene og er så tydelig på hva hun mener. Hva tenker du om hennes jobb i Norge?
litt i denne bildet selvfølgelig, men hva du tenker om hvor betydelig den er. Nei, altså jeg kan være litt oppiktig når det kommer til Sylvie, at jeg var jo, jeg var med i partiet såpass lenge at Sylvie var ikke alltid partileder, vi hadde jo SIFUS, sånn. Så jeg var jo, av den oppfatningen at Sylvie alltid var en veldig sånn brutale politiker. Hun har jo på en måte
blitt stilt mistilliten over statsrådet og liksom, altså veldig kontroversiell politiker, og ikke bare når du tenker på dette her, men hun har alltid på en måte kanskje ikke alltid gjort de smarteste tingene, for som jeg sa litt sånn innledningsvis at jeg liker ikke å bli satt i en posisjon hvor jeg
Jeg kan ikke si ting jeg mener, men jeg velger ordet med omhud. Det er ikke alt jeg vil si som er det lureste å si det akkurat på. Jeg vil fortsatt få en mening, men da velger jeg rette ord. Det kan være at hun ikke alltid har gjort det på beste måte.
Og det tror jeg hun har vel vært helt ærlig på seg selv, at det er nok flere ganger jeg kunne sagt ting på en annen måte. Og det kan til og med jeg si om min egen politiske karriere, vi kan alltid ha sagt ting på en annen måte når vi sier ting i retrospekt. Men hun har alltid vært veldig, veldig ærlig. Det er ikke...
øvelagt noe til to the imagination of hva hun mener på en måte, altså det blir det jo med veldig mange andre politikere, altså på den måten så heter jeg jo, og det er jo det på en måte jeg ser litt opp til selv da, når jeg snakker om dette med ærlighet og politikere, at det spør meg om alt jeg vil svare mest mulig ærlig på mest mulig spørsmål, og det har hun virkelig levd opp til.
Og så kommer det, så hun former seg mye bedre nå når hun har blitt partileder. Hun er ikke lenger den der ekstrem sylvi med mye meninger, eller hun får så mye meninger, men at hun på en måte har begynt nå å ordlegge seg på en litt annen måte, som er helt genial. Hun er veldig flinke når det kommer til Israel, og det var
etter 7. oktober og alt dette her med Israel busset opp at jeg ble 100% sikker på at nå er jeg i rektig parti. Det er jo alltid en liten sånn tankebordet kanskje både der eller der, men da ble jeg veldig, veldig, veldig trygg på at jeg er i rett parti. Har FRP alltid hatt denne holdningen i forhold til å støtte Israel, eller er det noen som du tenker at
som ble avgjort og valgt nå etter syvende tiden at nå skal FRP være veldig tydelig. Vi har det programfesta. Støttet til Israel er programfesta i partiprogrammet, og det var det jo lenge før 7. oktober. Og det har vært en støtte til Israel lenge. Der er flere i partiet, Stortingsrepresentanter, som har snakket om Israel, og det har vært ture i FRP's regi til Israel. Siv Jensen har vært i Israel flere ganger. Sylvie Heim, mener jeg, har vært i Israel før 7. oktober. Altså,
Det er vanligvis en gjennomgående støtte, men det blir jo på en måte spesielt prekært når det skjer sånne ting som dette her.
så jeg har jo ikke alltid vært så veldig oppmerksom på hva egentlig FAP mener om Israel jeg har visst at de var positive men jeg har ikke gravd dypere enn det så når alt dette kom frem og det er nok litt å si med partilederne hvor ekstrem og stor støtten kommer til å være jeg tror kanskje Sylvia er enda mer støttende enn kanskje det Siv var i hvert fall sånn uttrykkelig i måten hun formulerer seg i media og sånn
Men jeg har alltid visst at FAP har vært positiv til Israel, hvis ikke tror jeg ikke hadde meldt meg inn i utgangspunktet. Men det er jo veldig mange nå som begynner å se at FAP står veldig alene blant de andre partiene og har en tydelig støtte. Og jeg er jo veldig skuffet over for eksempel KrF. Jeg skulle veldig gjerne ønske at KrF gjorde mer. Hvorfor har ikke de turt å...
Som er tydelig i sin støtte, tror du? Hva er din tanke? Jeg tror det er litt sånn som med alle andre politikere. Spesielt avsyns- og høyre, for eksempel. De er jo perfekte eksempler på det der at du vil ikke si for mye om deg enn eller andre, for da ender du plutselig opp i den leiren eller den leiren. Sitter rolig i båten, liksom. Ja, når du sitter på...
balansere midt på midten så mister du på en måte ikke velgere tenker de da, jeg mener at det er akkurat det du mister velgere mister du alle, tenker jeg hvis du er en venn av a friend to all is a friend to none som det heter på engelsk og det er jeg for at jeg har sagt det nå kommer det en liten kritikk mot Høyre, men jeg må bare si det men jeg mener at Høyre er partien du velger ned hvis du har lyst til å være i politikken men ikke har noen politiske meninger
Du har lyst til å være med, men du har absolutt ingen sterke politiske meninger. Det er sånn diplomatiepartiet. Det eneste tingene jeg mener de har som kampsag, det er at de vil inn i EU. Men der er ingen. Ingen bør ha det som kampsag. Altså om du har for eller mot EU, det bør være en sak som kommer under, og det er noe annet. Men hun har sitt KrF...
Jeg opplever jo at det er litt samme greie der, at de er litt redde for å på en måte stille seg for mye til støtte for Israel, og jeg opplever jo der spesielt i Stavanger, så er de veldig sånn ja, vi vil støtte opp under jøderne, vi vil liksom legge et rette for at de skal være trygge, men vi snakker ikke så mye om hva som skjer i Israel, liksom. Og der er vi litt sånn kritiske til hva Israel holder på med, og litt av denne propagandaen som media spyrer ut kommer nok kanskje litt inn på de da, sant? Og så er det...
og stå imot alt det du blir møtt med, sant? Og det er jo det som er spesielt vanskelig i denne situasjonen, og det er det som gjør at jeg på en måte skal ikke klandre noen nødvendigvis for å ikke si noe i denne saken, fordi at du må møte, du møter på veldig mye hets. Jeg får kjempe masse av det,
Ja, fortell om det. Hva er det du opplever da? Jeg får veldig mye meldinger i sosiale medier. De som gjemmer seg bak skjermen, sånn typisk greie, sant? Og jeg har jo lagt ut en del videoer på TikTok. Jeg er på TikTok også, og det er jo fordi at dette er jo den plattformen unge er mest på, og så skal du på en måte nå ut med et budskap, så er jeg på en måte TikTok-plassen å være på. Jeg skriver jo veldig mye i tradisjonelle medier og sånne ting, og jeg er på Facebook for de som er litt eldre enn min generasjon. Så jeg prøver å nå mest mulig plass, sant? Så jeg er på TikTok også, og der er det liksom kommentarfeltet
og algoritmene der er sikkert de verste av alle kommentarfelt som finnes hva er det de typisk kan si til deg? da er det altså folkemord supporter du bidrager til mord på barn hvordan er sympatien din? du er et følelsesløst menneske altså du kan ingenting les deg opp i historien det er jo veldig spesielt å si det for åpenbart så er det jo motsatt greie her det er ikke faktisk sånn at du liksom
referert historie og sånne ting, og så leste jeg opp på det. Men da er det åpenbart forskjellige historier vi har lest. Men det går veldig mye samer, det er ingenting... Det er veldig sjeldent jeg får noe konstruktivt. Altså, liksom...
tilbakemelding som det faktisk går an å svare på, for det er veldig mye bare sånn anklages og beskyldninger som er liksom bare tatt ut ifra, det virker som de har sånn en bok på hva de kan skrive til folk som støtter Israel, altså samme hele tiden, så i starten så var det litt sånn, vel manne, jeg kjente jo litt på det at, oi, dette var, for jeg har ikke uttalt meg i mange kontroversielle saker jeg har alltid stått i bresjen for kanskje de tingene som er mest upopulært å si, så
Så jeg har virkelig på en måte kjent de andre sagene, men denne saken, og det jeg opplevde,
ulik alt annet. Så jeg følte jo i forkant at jeg er veldig herta, så dette her kommer nok ikke til å være så veldig mye verre enn det jeg allerede på en måte sammenlagt har vært gjennom. Men det var helt ekstremt, og
Det tok meg litt tid før jeg begynte å la det prelle av. Hver gang jeg så noe, la det prelle av. Når jeg har en sånn travel hver dag som jeg har, så er jeg jo i flere perioder sleden. Når jeg kommer hjem, så er jeg sleden. Da vil jeg sove og håpe jeg er skikkelig utslet. Og da er det jo spesielt
sånne kommentarer går litt inn på deg for det at det da fungerer ikke helt den normale tankeprosessen som du er vant med så, men nå etter hvert nå så når jeg på en måte har gjort dette her i stedet der er ingenting som går inn på meg og spesielt da og nå når jeg har den kunnskapen
Jeg leser mye israelske media, jeg ser på satellittbilder. Når du har det omfanget av forskjellige informasjonsskilte og den kunnskapen, så er jeg så veldig, veldig mye mer trygg i den posisjonen jeg har. Og jo mer trygg jeg blir i posisjonen, jo mindre bryr det deg om det ser ut.
idiotiske kommentarene som er på en måte på et så veldig mye lågere nivå har du opplevd trusler også, liksom konkret mot deg? nei, jeg skulle til å si at jeg venter enda på det men jeg håper jo ikke det kommer altså men det er jo den gangen at da kan jeg jo faktisk melde det til politiet men nå har ikke jeg heller tid til å gå gjennom alle meldingene så jeg vet ikke helt sånn spesifikt, det kan være det er bare noen, men jeg klarer ikke å lese alt
Altså jeg får jo tilsendt både masse kommentarer på TikTok, da kan det fort bli kommentarfelt på sånn 300 kommentarer, jeg har ikke sjans til å komme meg gjennom det. Er det mye sånn kvinnehaterfølger, går mye på deg som kvinne og sånn personlig ting? Jeg går ikke utenfor det på grunn av at jeg er kvinne, men de prøver ikke på noen sånn personangrep.
Og det er jo noen som Blond og dum Sånn typiske greier Ja, blond, dum, ung Kvinne eller jente Som ikke vet hva hun snakker om Litt sånne type ting Og jeg vet jo Det er ikke et problem Men en sånn ting jeg ikke møtte gjennom hele min politiske karriere I hvert fall når jeg ble en del av bystyret Og fylkestinget Jeg vet jo at jeg
ser ikke ut som den tradisjonelle politikeren. Jeg er både ung og jeg er kvinne. Altså, til vanlig så er det jo i hvert fall tradisjonelt sett våre menn, eldre menn, som har styrt politikken. Så jeg er på en måte stikk motsatt av det igjen. Så jeg vet jo på en måte at jeg ikke ser nødvendigvis ut som den skarpeste kniven i skuffa når jeg kommer inn der på en måte med vesker på snei og liksom skal drive av politikk. Så det er jo liksom litt sånn at du må...
kjemper litt hardere enn kanskje de fleste andre for å få den respekten eller på en måte at folk skal gidde å høre på deg så du er på en måte litt mer beviset enn de fleste andre, og det er jo noe jeg er kjent på når jeg kom inn i politikken og det kan være at det
Det er litt det samme som går igjen her, men jeg merker jo at det er veldig mye mer, uansett, veldig mye mer ekstremt. Jeg har fått de kommentarene i andre politiske sager, og at ja, blånde jenter, eller lider jenter, hva kan du om dette her på en måte? Men
Sånn generelt sett så er det liksom kommentarene i denne saken er veldig mye anklagelser for at jeg hvordan kan du støtte folkemord og disse greiene her. Folkemord er en sånn ting som går igjen og igjen og igjen og det er derfor jeg som jeg tidligere sa blir så irritert for de kan ikke si det så lenge det ikke har vært den riktige rettsprosessen og den domstolen som har kraft til å si det har sagt det og har dømt det. Hva da?
og derfor jeg tenker også NRK svikter sitt samfunnsoppdrag fordi de er jo tross alt statlig altså hva er det vi skal med en statlig kanal hvis ikke de skal opplyse folk om det som er ekte basert på sannhet vi skal ikke ha en statlig kanal, det var tull synes jeg altså vi betaler, tvangsbetaler et abonnement, det er jo basically det vi gjør gjennom skatte og avgifter og sånne ting
så vi må ikke ha en statskanal for det er det som blir problemet med en statskanal er ikke bare at vi må betale for den uten å egentlig ha sagt at vi ja til å betale for den men det er jo at de driver utenom konkurranse de trenger ikke å drive sin virksomhet basert på det som er folket sin tilbakemelding og etterspørsel fordi de er så avhengige at vi faktisk aktivt blir abonnenter for å på en måte drive sin virksomhet de får uansett tilskudd
Alle andre, mediehus og sånn, de må drive en konkurranse basert på hva som er folks nyttig spørsel, og basert på det som er folks kritikk. NRK kan drite i alt det, for de får jo ansikt til statlige tilskudder gjennom statsbudsjettet, sant?
Så det er det største problemet, mener jeg. Men hvis vi først har den, så burde de jo i det aller minste meddele oss bare objektiv fakta, og ikke skrive sånne saker som de hadde her om dagen med syv ting du kan gjøre for å støtte palestin. Ja, den var syke! Åh! Nei, åh, det er...
Det er liksom sånn, hvis jeg vil bli sint, så går jeg inn i norske medier, men akkurat den der, den var bare pilaren i det som er galt med den mediedekningen av den situasjonen i norske medier.
Nei, det må de avpublisere og beklage kraftig for om de skal klare å redeame seg selv der. Og jeg leser jo alltid disse her store mediehus, og jeg skulle ønske jeg bare ikke kunne, gadde å lese av dem, men jeg leser dem for å veta hva er de andre som for noe måtte stå på en andre side og møte meg med argument, hvor de får informasjonen sin ifra, og hva de ser. Og hva det norske folk blir eksponert for. Ja, for da er det litt lettere å innrette hva jeg skal si, men jeg må jo lese av det der, eller bør lese av det der med noen ekstra tjoke briller på, fordi at det der er en del ting du må
å se litt ekstra gjennom her altså. Men de gjennomskuer, igjen, de gjennomskuer seksualt. Når de publiserer sånne ting, jeg tror de fleste, ikke bare meg, men de fleste andre av oss som har litt mer et objektivt blikk på dette her, ser at dette her er ikke en objektiv mediedekning som i det hele tatt er innenfor forsvarlighetens grense. Jeg har blitt en aktivist
kanal, ikke sant? De har valgt et standpunkt, og så skal alle mene det. Ja, men de har jo vist det igjen og igjen. De hadde jo, for ikke så lang tid tilbake igjen, så hadde de en sånn serie, en kort serie, der de viste sånn positive mediesaga.
Og da satte de inn det de mente var positivt. For eksempel en Pride-sag eller noe sånt. Og dette mente NRK positivt. Så det betyr jo basically at statskanalen, staten i Norge, velger ut hvilken mediesage som er positiv og ikke positiv.
altså hvem hadde den ideen altså nå skal jeg ikke si at det var nødvendigvis en negativ positiv nyhet med en sånn pride-sag men det var det folk hengte seg opp i da men at de laget en sånn spalt eller side, positive nyheter
og så skal de kjøre ut, hva som er det amazes meg det er et problem med maktfordelingsprinsippet der altså, fordi staten er jo NRK, og NRK er jo en del av den utøvende makten og da skal de i tillegg bestemme hva folk skal mene og tenke spesielt i den store gruppen folk som kanskje ikke leser mer enn overskriften og ikke har tid til å sette seg inn i mer enn det, og så stoler de blindt på NRK, for NRK de må jo
de samfunnsoppdraget deres, jeg jo forteller sannheten selvfølgelig, så da soler jeg vel på det jeg scroller og leser da. Men etter hvert nå så har jo folk blitt mer og mer kritisk til staten da. Det er i hvert fall min oppfattelse da. Altså veldig kritiske til statsministerene, og de har jo på en måte lagt opp til dette selv, for det har jo skjedd så mange skandaler nå. Altså den regjeringen vi har hatt med juks og med...
masteroppgaver? Ja, altså det har vært så mye at de har på en måte lagt opp det til det selv at folk har mindre tillit til politikere men det går ut over sånne som meg og på en måte uansett for at jeg er i samme bransje men derfor så føler jeg at det er litt mer kritikk mot på en måte det som blir drevet av de som driver staten og det som blir drevet av staten gjennom de da men jeg tenker jo det at NRK
Det har alltid vært problematisk i denne saken, og etter 7. oktober, når de på en måte skulle snakke om 7. oktober, så tok de jo inn han der Mats Gilbart, som begynte å fortelle at dette her var jo en legitim frigjøringskamp. Dette er det NRK på en måte bruker i sine rapportasjer, og da
folk må begynne å tenke litt selv, tenker jeg. Og det er det som er hele poenget med den ideologien jeg har, er jo at jeg mener folk tenker best selv. Staten tenker ikke bedre enn det vi klarer å tenke selv for vårt eget liv. Og det er nettopp den makten du har med å tenke selv du må ta i bruk i disse sagene her.
Det tenker jeg er viktig vi skal begynne å runde oss snart, for vi skal på et event ute på israelsk ambassaden faktisk. Men jeg vil bare si at det skal vi ha mer av på skolene i Norge, at det er et eget fag som heter kritisk tenking, at vi bruker mer tid på å lære opp barn til å ikke blindt høre på hva lærerne sier og deres meninger. Så læreren skal si at dere må ikke høre på hva jeg sier. Men la oss si at vi praktisk kunne vært her, her har vi forskjellige standpunkter.
som er rundt omkring i samfunnet i Norge. Prøve å ha litt sånn debattsport og argumentere for og imot, og prøve å tenke selv og komme frem til selv, uten at læreren sier hva som er riktige svar, liksom. Men at man stimulerer å bygge opp utenfor
oppbundet mer kritisk tenking på individnivå i Norge. Det tror jeg er en god idé, og det ble lagt frem en rapport i går som viser at ungdommens største mediekilde og nyhetskilde er Snapchat og TikTok.
Da er det kanskje nesten bare at de går på NRK, tenker jeg. Ja, eller man leser kinesiske medier som er... Ja, men TikTok er jo største bidragsytteren til antisemitisme. Ingen tvil. I USA fant jeg jo lese en rapport på det. En av fem tror ikke at holocaust skjedde en gang. Det er helt sykt. Og nå har du begynt å si at nei, syvende tiden skjedde ikke. Det var bare israelsk propaganda. Ja.
Noen mener jo at det er Israel som oppretter Hamas og så mye rart. Noen mener jo det er flate. Jeg tror det er stort overlapp mellom de grupperne. Hahaha
Men nei, apropos vi skal på et event med ambassaden, hva synes du om forresten at Avi Nierfeltlein har måttet dra hjem på konsultasjon til Israel og ikke kan være i Norge lenger? Han kan jo være i Norge utenfor myndighetene, men jeg synes det er dritbra at Israel viser det, at det diplomatiet som Norge er helt avhengig av, det henger i en tunne tråd nå som dere gjør som dere gjør. Dere må vite at det er et havsprester med den avgjørelsen dere gjør
Så jeg skulle ønske at Arvi var i Norge, men jeg mener jo at det kunne ikke bli på en annen måte enn at han reiste til Israel. Ikke når de gjør som de gjør. Det må få noen konsekvenser, og det er ingen som er villige til å rette konsekvenser mot de enn
Israel selv på en måte, så noen må gi konsekvenser for å få dette valget til å fremstilles som noe mer seriøst enn det de kanskje antar at det er. Men jeg har sagt at jeg håper vi kan finne en måte når vi begynner valget på å reversere denne anerkjennelsen av en stat som ikke eksisterer, det kan jo ikke være så vanskelig, og så må vi ønske vår ambassadør hjertelig velkommen tilbake igjen.
Så hopper vi på et godt valg når det en tid skjer, og at Sylvi blir statsminister her i Norge. Det er det som er målet. Det er da vi får de reelle endringene, for å si det sånn. Men du, Kristin, tusen takk for at du var med her i dag. Veldig hyggelig å prate med deg. Jeg kjører gjerne flere episoder med deg fremover. Ja, takk for invitasjonen. Det var veldig kjekt. Håper at dette har tilfredsstilt de som var litt nysgjerrige på meg og hva jeg holder på med og hvem jeg er. Jeg tror det gjør. Tusen takk, og tusen takk til alle dere som har sett på og har lyttet i dag.
Kjæreste?