Hei kjære litter, og tusen takk for at du hører på Henrik Beckheim podcast. Denne podden er folkefinansiert, og om du har lyst til å støtte arbeidet med denne podden videre, så kan du vipse et valgfritt beløp til vipsnummer 823278. Jeg setter stor pris på enhver støtte du har lyst til å gi. Tusen takk.
Herje, så hyggelig at du kommer hit til podcasten min. Ja, det er jo en stor ære selvfølgelig. Det er veldig moro å få lov til å snakke om det man brenner for. Så det er ikke så veldig vanskelig å be sånn. Så hyggelig. Men det er et nøkkelord, det er det du brenner for. Hva er det du brenner for, og hvorfor? Ja, det er et godt spørsmål. Jeg har, helt siden jeg var gutteunge, vært veldig nysgjerrig.
Jeg fikk jo ofte kjeft av naturfaglæreren fordi jeg stilte for mange spørsmål. Men jeg har alltid vært veldig nysgjerrig på hvordan ting er og hvordan det funker. Etter hvert som jeg ble eldre så ble jeg selvfølgelig mer nysgjerrig på mer type eksistensielle spørsmål. Altså hva er det som driver i naturen? Jeg sluttet ganske tidlig å tro på det jeg hadde lært på ...
Søndagsskolen, selv om det er mye bra i de bøkene der, så er det konseptuelle, det skjønte jeg at det var jo en fabrikert verden av mennesker for å prøve å lave et regelsett som var fornuftig. Det er stort sett sånn religion har funket, at det er liksom en...
en måte å kontrollere, eller i hvert fall å prøve å disiplinere de store massene på. Det var jo spesielt viktig hvis du spoler tilbake til den tiden da religion ble utviklet. Vokste du opp med religion i kristent... Nei, ikke sånn spesielt egentlig, men jeg gikk jo selvfølgelig i kirka på julaften, ellers så ble jeg jo sendt på søndagsskolen da vi var yngre. Nei, altså jeg har alltid som nevnt vært veldig nysgjerrig, og
Jeg kom tidlig bort i dette med UFO-fenomenet, fordi min far var også veldig nysgjerrig av natur, og han allerede i 1953 eller 1954 så kjøpte han den boka til Desmond Leslie og George Adamski, som kom faktisk i norsk utgave, Flyvende tallerkener har landet. Hei.
Den boka ble jo skrevet i kjølvannet av den store UFO-boomen som var spesielt i USA etter 2. verdenskrig. Faren min var sivilingeniør og jobbet på Lista flyplass på den tiden vi bodde der, for de skulle bygge om den flyplassen etter krigen som tyskerne hadde laget.
Det var da en episode der i 1952, hvor det kom en flyvende tallerken, for å si det sånn, inn over den flyplassen en søndagsmorgen, mens det sto militærpersonell oppstilt på plassen der, og seilende inn fra havet, og helt lydløst, 12-15 meter i diameter, og over flyplassen, og de så den i tårnet på radar og så videre, og fulgte den på radar oppover, og tårnet på...
på Lista flyplass ringte til Kjevik og sa nå må dere følge med for nå kommer det noe rart her. Og de tok inn på radaren på Kjevik flyplass og så forsvant den da oppover kysten. Og dette ble jo en sveisnakis selvfølgelig på flyplassen der som
Da var resultatet at min far ble veldig hekta på dette. Så da jeg var 8-9 år, så begynte jeg å lese disse bøkene som han hadde skaffet, og etter det så har jeg vært veldig
veldig interessert også i det temaet da. Så det gikk i arv nesten da, interessen at du ble inspirert da? Ja, på en måte. Så hadde jo mange spennende diskusjoner med fatteren da, om dette her når jeg vokste opp, ikke sant? Ble det tatt noen bilder eller noe av den infoen der? Nei du, det vet jeg ikke, fordi det var på en søndag, og da var ikke min far på jobb, men han kom på jobben på mandag morgen, så var det jo stor ståhei. Det var det, ja.
Men jeg vet ikke noe særlig om hvordan det ble dokumentert, og i så fall hvis det militære dokumenterte det, så forble nok det i de militære arkivene. Har det vært snakket om i andre kilder, bortsett fra den boken også senere? Er det andre som har tatt opp den saken der? Snakket om akkurat den hendelsen? Nei, det vet jeg ikke. Men...
Kanskje kunne spørre Otto Jespersen, for en av de som jobbet sammen med faren min var faren til Otto Jespersen. Å, var det det? Så han var også der da, når det der skjedde. Så han var kanskje på jobb og var der? Det er mulig. Han var i forsvaret da. Hva sa faren din om det da? Hva tenkte han rundt det? Nei, han var jo helt oppbegist om at dette var noe utenomjordisk, fordi...
Teknologien var helt uovertroffen, at noe så stort kunne komme helt lydløst og sveve til synlighetene uten vinger, uten noe lyd, uten noe...
Det var veldig stille, det nesten sto helt stille over flyplassen, sånn som han forklarte det. Så det var jo en form for antigravitasjon, tolket han det til. Det må ha vært en teknologi som kunne beherske gravitasjon. Gjorde det noe, eller bare sto den der og reiste igjen, eller landet den? Nei, den landet ikke, det vet jeg ikke. Den fløy over flyplassen, så det var mange som sov, så jeg ble veldig sjokket av det.
- Hvordan ble samtalen? Husker du det? Var det en gjensidig nysgjerrighet og interesse? - Etter hvert som jeg ble større, jeg var født i 50, så jeg var ikke mer enn tre år gammel da dette skjedde. Jeg oppdaget disse bøkene noen år etterpå. Men jeg hørte ganske tidlig om episoden oppe i Morsjøen.
med disse to søstrene som møtte en sånn
Ja, en ufonaut, hvis man skal kalle det det, mens de var på blåbartur sammen med sin onkel. Det var jo veldig 53 det også. Det ble jo en veldig stor snakkes da. Ja, fortell meg om det, jeg har ikke hørt så mye om det. Nei, altså det var to søstre, nå husker jeg ikke navnet, men dette her kan du bare google, for det ligger jo masse ut om det. Men de var på blåbartur oppe i fjellet der sammen med sin onkel, og de var begge i frelsesarmenen.
Så de var veldig stille, beskjedende, pyntlige damer. Og så drev de å plukke av bær, og så kom de litt bort fra onkeren. Og så plutselig kom det en mann,
gående moti som hadde på seg en sånn merkelig, som de beskrev det etterpå, en merkelig sånn sølglinsende, glinsende overhold nærmest. Så som en slags flyver, men den var veldig sånn tettsittende.
og kom mot de, han hadde langt hår, og begynte å snakke med de, eller til de på et språk som de ikke skjønte noen ting av. Og så, han virket veldig vennlig, så de ble ikke noe redde, men han var veldig annerledes enn alt det de hadde sett, bortsett fra at han så ut som et menneske. Og så, med noen håndbevegelser så inviterte han de til å gå over bakketoppen sammen med han,
På den andre siden sto et sånt fartøy som hadde landet. De fortalte ikke så mye detaljer, men i hvert fall gikk han inn i det fartøyet og det tok av som en stor snurrbass og forsvant.
Og de var jo helt fjetteret, ikke sant? Og kom ned til, de traff jo igjen onkelen, han hadde ikke sett eller hørt noen ting, men de kom ned til bygda, og ja, de fortalte jo dette til sine nærmeste, så ganske fort så se den historien ut da. Og
Sånn at det ble jo skrevet om de i lokalavisen og så videre, og de ble jo veldig plaget i ettertid. De ble jo mobba fordi at folk begynte å tro at de hadde sett syner, at de var sprø, at de var religiøse, kanskje de trodde det var engler. Det var mye sånn, ikke sant? Så de angret jo veldig på at de hadde snakket om dette her. Og det ble til og med skrevet en nidvise om de.
Og da jeg var 15 år gammel så var jeg oppe i det området fordi jeg hadde sånn jobb som stikkningshjelp. Og da traff jeg en eldre kar som fortalte meg også den historien. Og han lærte meg den nidvisa. Så den kan jeg godt synge for deg hvis du har lyst. Gjerne. Det eneste som er feil med den visa er at der bruker man ordet tyttebærtur mens de da egentlig var på blåbærtur. Men det får passere. Ja, ja.
Det var to damer fra Morsjøen som var på tytte bærtur, og plutselig hørte de fra oven en forunderlig lur. For over åskammen kom det flyvende en tallerken ut av porselen, og de trodde det var tegn fra himmelen, for de var i frelsesarmen.
Gjennom skogbrynet kom der en mannsperson som så ut som en blanding av Donald Duck og Kaptein Bomm. Og halleluja, og halleluja for en tytte bært tur. Og halleluja, og halleluja for en tytte bært tur.
Skål! Men det er sånn eksempel på, og sånn er det nesten fortsatt, synes jeg, eller det har blitt litt bedre med tiden, hvis man snakker om dette med UFO-fenomenet, og spesielt kanskje egne opplevelser og sånn, at det er den reaksjonen man på en måte alltid har fått, og blitt liksom skammet ut av samfunnet, og skjelt ut, og gjort narra. Altså det er jo, latterliggjøring er jo veldig beheftet, eller veldig koblet til dette fenomenet, fordi
alt som egentlig ikke kan forklares med, skal vi si, naturlig syndfornuft, det må jo da bortforklares. Og hvis du ikke kan bortforklare det med naturlig syndfornuft, så er det veldig lett å latteliggjøre det. Og det er jo en av grunnene til at folk som har sånne opplevelser, eller lignende opplevelser,
er veldig reservert, de vil helst ikke snakke om det. Nei, de vil ikke bli stemplet og dyttet ut av samfunnet og det gode selskapet. Og jeg var jo for, det var i 2008, mens vi holdt på å lage en film om Hestalsfenomenet,
Så husket jeg at det var en dame, og det var også skrevet om i avisen, i 1981, oppe ikke så langt fra Størdal, altså oppe ved Lonke, som hadde sett en farkost som landet på jordet bak huset hennes, og at det kom en mann ut av den. Det hadde jeg bak i hodet, for det leste jeg da i avisen på tidlig 80-tallet, og så var vi oppe i det der da ti år etterpå,
Nei, unnskyld, det ble jo nesten 30 år etterpå for å lage denne filmen om Hestalsfenomenet. Vi kan jo komme inn på det fenomenet etterpå. Og da kom jeg i kontakt med en journalist som hadde vært veldig aktiv i
rundt 80-tallet for å utforske det t-stallsfenomenet, og han husker navnet på denne damen. Kult. Og jeg klarte da å spore opp henne og fikk ringt henne, og hun viste at hun levde fremdeles under et gjørdis hokstad.
Hun var da blitt 86 år, og spurte om hun kunne tenke seg å fortelle den på, at jeg kunne få laget intervju med henne. Nei, det var hun overhodet ikke interessert i, fordi dette hadde bare for henne vært veldig ubehagelig. Hun hadde fortalt om det da det skjedde, og stått frem,
Men etter det så hadde hun bestemt seg for at nei, det vil hun ikke snakke mer om, for det var bare latterliggjøring. Jeg skjønner det, det er det som er så trist at når folk opplever veldig spesielle ting som de ikke kan forklare, i stedet for at de møter nysgjerrighet og interesse, så møter de bare stempling og gjerne sykeliggjøring og sier at du må være gal og sprø. Det er liksom alle mulige andre forklaringer enn at
noe interesse, noe genuin oppriktig interesse. Men jeg ga meg ikke. Så Ragnhild og jeg vi fant ut hvor hun bodde og så kjørte vi dit
og banket på, og sa at hallo, vi har kommet hele veien fra Oslo, kan vi få lov til å komme inn og bare snakke med deg litt? Ja, ja, ja, siden vi hadde kommet så langt fra da, så fikk vi lov til det. Og så etter en stund at vi hadde liksom pratet oss litt varme, så gikk hun med på at jeg kunne filme den historien. Så bra. Så den har jeg på videotape, hvor hun forteller om dette her. Ja. Og det var også ganske heftig, og altså...
Jeg har ingen som helst grunn til å tro at dette var noe fabulering. Hun fortalte at hun satt på kjøkkenbordet klokka halv åtte om morgenen. Det var jo på sommerstid. Jeg husker ikke alle detaljene med henne. Men hvilken dag det var, men det var midt på sommeren. Og så plutselig så ser hun det som hun trodde var naboen, som gikk på den andre siden av hovedveien. Liksom opp i et sånt skogholdt.
Men han hadde på seg en rar ryggsekk, og så hadde han på seg en helt annen kjeldress enn det han pleide, så hun syntes det var litt merkelig. Så hun fikk tak i kikkerten sin og tittet ut, og så gikk hun ut av huset og stod og kikket, som hun sa. Og da fikk hun se en farkost som hadde landet på jordet der, og så var det en mann i brun kjeldress,
som var cirka en 1,20 høy, som gikk rundt og tok noen jordprøver. Han hadde på seg en svær...
ryggsektet, så spurte jeg hvordan kan du beskrive han? Ja, han så akkurat ut som de som var på månen, sa hun. For hun hadde sittet og sett på TV på de som var på månen, når det var under månenlandingen. Så han så akkurat sånn ut. Men han hadde brun kjelde, så hadde han en sånn hjelm og en ryggsekk, og så hadde han noe utstyr. Riktig. Og han gikk og spaserte rundt den der farkosten, og så etter en stund
Så gikk han inn i farkosten, og så gikk den opp som en korktrekker, uten lyd, men den begynte å spinne rundt og rundt. Og den var ikke så stor, var kanskje bare en 5-6 meter bred. Så den spant rundt og rundt, og så forteller hun, og så kom en rett over huset her, rett over campingvogna, for hun hadde en campingvogn stående bak. Og så kjørte den da over huset til naboen, så den er lenger nede, og han så den også, for han stod og hogde ved.
Men kona hans så den ikke da. Og så plutselig så forteller hun, så plutselig så bare så forsvant den som et stjerneskudd rett opp i himmelen. Og når du hører sånne historier, unnskyld, når du hører sånne historier av mennesker som i utgangspunktet ikke vil fortelle det, men som da har med masse sånne rare små detaljer, ikke sant? Så skjønner du at dette er ikke noe de gjør for å
å skape oppmerksomhet. Det er litt det, ikke sant? Det er et kluet det der, at det er ikke de selv som driver og oppsøker medier eller hva som helst, og liksom hører min historie, gir meg oppmerksomhet, som er liksom en enkel måte å prøve å feire dem på, som folk sier at ja, de er bare ute etter oppmerksomhet. Ja, men vet du litt, de vil ikke ha oppmerksomhet, de nekter å fortelle om dette, fordi de vet at de blir latteliggjort, og jeg tenker det er bare å styrke kredibiliteten. Ja, i høyeste grad.
Og når vi var oppe i Hestalen etterpå, så traff vi jo flere av de lokale der oppe, som også hadde veldig tungt for å snakke om hva de hadde sett. Men alle som bor der oppe, det er jo et hundretals mennesker i hvert fall var det da, de hadde jo alle sine historier da. Ja, hva var typiske historier der da? Nei, altså det er sånn som han er enig som et bjarne som bor akkurat ved inngangen til dalen der,
Han sa det at han satt jo ofte på verandaen da, og han var pensjonist og så på dette her, og han hadde ført loggbok, så han hadde 48 loggførte observasjoner, og når jeg spurte hva det var, så sa han at
«Det ser ut som store fly, men uten venga og uten vindu, som går helt lydløst, veldig sakte, og ofte nedenfor skogkanten, mellom fjellene der.» Men han sa det som et sånt passasjerfly, som bråten fly, uten vinger og uten vinduer. Ja.
Hadde han også sett menneskelignende skikkelser? Han hadde ikke sett menneskelignende skikkelser, ingen landinger, men han hadde sett disse her, fordi på en periode på tidlig 80-tallet så gikk det jo nesten som, det virket nesten som det var en slags transporterute med sånne gjenstander som kom opp og ned Hestalen. Noen av de forsvant nede i en innsjø der. Ja.
Og kom tilbake igjen, altså opp tidlig på ettermiddagen, og så kom de tilbake to-tre timer etterpå, ikke sant? Så det var jo veldig mye skriveri om det. NRK var jo der oppe og filmet det. Forsvaret var jo der oppe for å undersøke det. Forsvaret har jo støttet selve undersøkelsen, så økonomisk. Jeg hadde jo Erling Strand her og pratet med Stalen. Han fortalte jo om det at
Det var litt for meg. Jeg visste ikke at det norske forsvaret offisielt har gått inn med penger der for å undersøke det. Alt dette bidrar til kredibiliteten og sånne ting. Jeg er veldig åpensinnig rundt det, men jeg prøver å understreke disse tingene for de som kanskje hører på, eller de som jeg snakker med som bare avfeirer det kategorisk, at det der kan aldri finnes sted. Da er det litt sånne argumenter at ...
La oss si at det norske forsvaret offisielt har gått inn og støttet dette med midler og penger. Det sier jo noe, det blir liksom ikke bare vandrehistorier. Det er på en måte reelt at, altså UFO i seg selv er jo reelt i form av hva det egentlig betyr, uidentifisert flyvende objekt. Det er mange ting som er der ute, som vi vet er der, men som vi ikke vet hva er. Og det var litt interessant det som har skjedd de siste i USA, at man har gått fra
at ufo-fenomenet er en ukjent ukjent, til å bli en kjent ukjent i hvert fall. At man har gått fra å liksom avfeide som ballonger og si at det ikke eksisterer, til å nå si at, nei, men vet du hva, dette her eksisterer, vi vet fortsatt ikke nøyaktig hva det er, men vi vet at
det er noe. Så det tror jeg er viktig at folk vet at dette er ikke bare sånn svada som noen tror på og andre ikke tror på. Det er et helt reelt fenomen, for man har masse data på det etter hvert. Radar og observasjoner, og det snakket Erling om også at de tok med seg veldig mye måleutstyr og de har observasjoner og data på dette. Og det føler jeg er viktig for å få denne her
inn i samfunnsdebattene og gjøre det litt mer sånn at folk ikke blir stemplet av å snakke om det. Jeg tror det er veien videre for å kunne komme noen vei med å forstå dette her. At det må bli sånn at man får lov til å prate om dette temaet. Altså det har jo vært opp i samfunnsdebatten i 70-80 år. Jeg har jo masse avisutklipp fra tidlig 50-tallet hvor det sto veldig mye om ufor i avisene, for det var så mye observasjoner her i Norge. Ja.
Så det var jo titt og ofte i avisen der, altså, den gangen. Men så døde det på en måte litt bort. Hvorfor tror du det døde bort? Hva var det som gjorde det? Var det stigma? Nei, altså, det var stigma, fordi at...
Jeg må bare si at jeg har brukt en stor del av mitt liv til å forske på dette her som privatmann. Vi lagde jo en film
som ble lansert i 2010, som heter The Day Before Disclosure, altså dagen før avsløringen, om det globale UFO-fenomenet, hvor vi var rundt hele verden egentlig, og intervjuet folk som både hadde forsket på det, og som hadde opplevd ting. Min interesse for dette våknet da jeg var guttunge, og jeg har alltid vært veldig interessert i det, jeg har alltid fulgt med på det som har vært skrevet om det, og jeg har...
en hel bok, mange hyllemeter med litteratur hjemme. Hva er det som har grepet deg med det? Det er den fascinasjonen av at det er masse liv i universet, og det er til og med mange fra andre solsystemer som driver og studerer oss.
Det er helt opplagt, bevismengden er så massiv at det går ikke an å avfeide hvis du gidder å begynne å se på bevisene. Og dette er jo egentlig... Altså, de fleste nasjonale myndigheter har prøvd å unngå dette temaet, fordi at det faktum at vi blir besøkt av noen utenfra, det å kunne...
Å vedkjenne seg det da, for en nasjonal myndighet, det er så utrolig vanskelig, fordi implikasjonene er så enorme. Og det er jo ingen politiker som tør risikere sitt gode navn og rykte ved å si at man er åpen for at dette er en mulighet, ikke sant? Og
Det er veldig mye som tyder på at mange av de, altså det er mange sånne fartøy som har krasja, spesielt på 50-60-tallet, så var en del av de som gikk i bakken, og som det finnes veldig god dokumentasjon på, men de ble så fort som mulig da hentet og brakt i trygghet på hemmelige steder innenfor sånne militære baser.
Det er jo stor sannsynlighet for at det også var en sånn hendelse på Svalbard rett etter krigen, i 6-7 og før.
og den ble også enda hentet av amerikanske myndigheter, og det har vært flere i USA, og det har vært flere i Brasil, som jeg har snakket med. Dette har skjedd mange steder, og hva som har skjedd i Østen, det vet vi jo ikke så veldig mye om. Jeg har snakket med en del russiske forskere, som forteller om ting som har skjedd i Russland. Så dette er et fenomen som har pågått veldig, veldig lenge, og det tok seg veldig opp etter 2. verdenskrig, fordi da var vi kommet til en situasjon
Hvor vi hadde altså utslettet 1100 byer på denne jorda i løpet av fem år, og tatt liv av Gud vet hvor mange millioner mennesker. I tillegg så hadde vi utviklet en bombe som kunne utslette hele menneskeheten, og vi hadde også da utviklet muligheter til å sende sånne ting ut i verdensrommet.
Så de tingene til sammen gjorde at den der crazy, gale sivilisasjonen her på jorda må ha vært et usædvanlig interessant antropologisk studie. Altså
et objekt som sikkert fanget veldig manges interesse da, ute i rommet, ikke sant? Jeg skjønner. Nesten som en dyrepark å gå og titte på de forskjellige dyrene. Her har vi menneskene, la oss zoome inn på dem og se hva er det de holder på med der. Og det har pågått veldig lenge, og vi driver jo med temmelig mye galskap av denne kloden her. Bare alle de krigene vi holder på med, ikke sant? Vi har jo en liten familie som bor på en bittelite sandkone-universet, og så driver vi og prøver å
slå hverandre ihjel, ikke sant? Fordi vi skal ha litt mer av naboens hage, liksom. Det er merkelige folk. Det er helt utrolig crazy, liksom. Og vi skjønner jo ikke egentlig hva vi er en del av, ikke sant? Nei.
Det er også ting som jeg gjerne kommer inn på litt senere, men i hvert fall, dette har pågått lenge, og det er utrolig mye dokumentasjon på det, men likevel er det ingen nasjonale myndigheter som har tørt å si at ja, vi vet at dette foregår. For i det øyeblikket de gjør det, så trekker de ut proppen på en flom av informasjon som de ikke aner. Det blir verre enn
uvære hans, det kan jeg love deg. Det vil jeg tro. Jeg spoler litt tilbake til å prøve å grave litt i din hva er det som gjør at jeg grepet deg på en måte i så store deler av livet, og du har viet mye av tiden din, sikkert mye av fritiden og profesjonell tid til dette. Jeg prøver å zoome inn på fascinasjonen din ved det. Er det det at ...
At det er et mysterie på en måte? Hva er det som er der ute? Hva er det vi er? Hva er livet? Hva er de store, grunnleggende tingene for deg, personlig? De fleste mennesker er jo opptatt av mysterier. Gåter er jo fascinerende. Det er jo veldig mye av de mange bøker som skriver det handler jo om gåter og mysterier. Så det fascinerte meg veldig, og tanken på at
at det kunne lande en UFO bak i hagen og at jeg kunne møte sånne vesener det har jo alltid liksom ligget og kriblet veldig ikke sant så jeg har jo gått mange fotur på i fjellet alene og sagt at nå er jeg her det er ingen andre her så nå kan dere komme og vise dere frem jeg er liksom kjempe nysgjerrig på å se hvem det er ikke sant men det har dessverre aldri skjedd jeg har sett jeg har sett det oppe i Hestalen ved en anledning hva så du for noe der? nei det var også bare et lysfenomen da mm
Da satt vi en gruppe studenter, for det var i forbindelse med disse forsknings- eller disse oppleggene til Erlingsstrand, hvor de tok med seg ungdomsskoleelever og en del studenter fra universitetet i Østfold for å ha en sånn
De kallet det for en science camp. Og det var egentlig en fin måte å stimulere interessen for realfag hos ungdomsskoleelever. At de kunne være med oppe og studere mystiske fenomener oppi der. Så jeg satt oppe på en fjelltopp sammen med 7-8 ungdomsskoleelever, og de hadde sine kikkheter og greier, og jeg satt med to stillskameraer og to videokameraer.
og så snødde det ganske tett, og så plutselig klokka var ett om natta, så forsvant, så klarnet himmelen. Og mens vi sitter og prater om alle mulige ting i forbindelse med disse fenomenene, så plutselig er det akkurat som noen fyrer en svær elektronblitz rett over hodet på oss, og det flasher opp hele området. Vi satt opp på en sånn kolle, da.
Så jeg trodde først det var noen som stod og tok bilder av, men det var ikke det. Så ser jeg opp, og så ser jeg to utrolig sterke lysende kuler, akkurat som to tusenvattere, som noen har montert hundre meter opp i lufta, som da driver sakte parallelt bortover,
Jeg kunne se at det var ikke noen forbindelse, men for jeg kunne se stjernehimmelen imellom dem og rundt dem, men de to kulene, de to lysekasterne, for å si det sånn, de drev bortover med en intens lys. Og det varte vel i 20 sekunder, og så plutselig så bare skjøt det rett ut i himmelen og liksom bare ble mindre og mindre og mindre og mindre og ble borte. Med en vanvittig fart.
Og jeg kan jo ikke si om det var 100 meter over hodepås, eller en kilometer, eller 10 kilometer, men det var, altså mot den sorte stjernehimmelen da, så var det jo utrolig sterke lys. Og jeg var helt fjettet, og jeg fikk jo ikke summe meg til å trykke på en eneste utløser. Jeg hadde som sagt fire kameraer, så jeg bare ble sittende helt sånn paralysert, og liksom, what the fuck, huleste var det, ikke sant?
Så, nei, det var stert. Og det var nesten, jeg opplevde det, altså det var min egen tolkning, som det var på en måte bare en sånn bekreftelse på at, hallo, vi er her, men vi har ikke tenkt å vise oss frem. Vi bare sier at vi er her. Var det mange andre av de som så det også, eller? Ja, ja, altså alle de studentene så det jo, ikke sant? Og de tok jo det også inn på, de hadde jo infrarøde kameraer og sånt, så det ble jo registrert. Det ble fanget opp, ja. Nei, så det var heftig. Ja.
det var i hvert fall ikke noe, hverken fly eller sånn som mange prøver å si at oppe i hestene så ser de refleksene fra lyset på rødrasbanen. Det var det definitivt ikke. Det er mange kreative løsninger de har prøvd å forklare det med, og liksom skal dra det ned på jorda og si at det er ikke noe forklarlig. Dette her er grunnstoffer i jorda som da reagerer, og så blir det noe kulelyn, og så blir det noe... Det er veldig mange sånne kreative løsninger
Men altså når du snakker med folkene der oppe, en ting er disse lysflasjene som de ser, men vi var jo snakket med en dame der, Ruth Marie Aspås,
Og hun fortalte jo at hun hadde kjørt oppover der en kveld, og så plutselig så kom det da en sånn gjenstand rett over bilen henne, som lyste opp hele dalen. Det var en sen mørk vinterkveld. Så hun sa at det så ut som en stor herrehatt, sa hun. En stor herrehatt som hang over bilen min, og som lyste opp hele dalen, så hun kunne se hele dalen bli opplyst med et enormt heftig lys. Og hun hadde også da ved en annen anledning sittet på en...
nede i dalen der og ventet på mannen sin som det er med tømmerhokst. Så hun satt da på en sånn stabel med tømmerstokker og hadde fyrt opp en røyk og satt og ventet på at han skulle komme klokka fem. Og så plutselig sier hun så kommer det da et noe som så ut som et 40 meter langt kneipbrød med lys i begge ender som kom svevende nede over dalen helt lydløst.
Men hun sa det så ut som et stort kneiprød, brunt, stort kneiprød, 40 meter cirka. Og han andre som jeg nevnte, han hadde jo som sagt sett et, han loggførte altså 48 ganger og snakket med flere der oppe som har sett altså gjenstander. Og som hun sier også, hun rutte meg, at det er først når du ser gjenstander,
at du skjønner at det må være noe som kommer utenifra. Ja, for man skjønner at dette her kan ikke fly, i hvert fall i forhold til vår teknologi. Du kan jo ikke få en sånn svart kneiprøt til å fly, det er ikke noen vinger, det er ikke noen fart, det bare står der. Ikke sant. Altså det funker ikke i forhold til hvor langt vi er kommet i hvert fall med teknologien vår. Nei, så det er jo
Det er jo helt opplagt at den intelligensen som står bak dette har jo knukket en del koder i fysikken som ikke vi er i nærheten av enda.
blant annet dette med å kontrollere gravitasjon. Nå er det jo mange som hevder at det er rett rundt hjørnet. Vi kan også snakke litt om det etterpå, for det er også en av mine store interesseområder akkurat dette her. Men i det øyeblikket vi også da får anledning til å kunne kontrollere gravitasjon, så kan vi også begynne å lage fartøyer som beveger seg lydløst, og som ikke krever annet drivstoff enn det du kan ta rett ut av vakuum, ikke sant?
- Ja, det er spennende. - Det er veldig spennende, så det er liksom et tema i seg selv da. - Jeg har husket å si noe. Jeg tenkte bare å holde oss litt på hestdalen. Alt dette ufo-tematikken er så svær å vi at vi kan liksom
gå ti tusen forskjellige retninger fordi alt er interessant og alt er koblet sammen så prøver å ha fokus jo Hestalen i seg selv har man teorier om hvorfor det blir observert akkurat i det området så mye, altså hvorfor er det i så fall der hvis det er utenom jordisk intelligens, hvorfor akkurat Hestalen? Altså det nærmeste jeg kom da, for jeg har jo stilt meg selv det samme spørsmålet
Det er at Hestalen er det stedet i Norge hvor det er størst forekomst av en del forskjellige mineraler. Det er jo en gren av den store gruva i Røros, ikke sant?
med kobber, og en gren av den forkastningen som da frembrakte disse mineralene i røresområdet går også opp gjennom Hestalen. I tillegg så har det vært mye jernmalden der, hvor det er gamle gruver helt tilbake til vikingetiden, eller i hvert fall sånne utgravninger, hvor de gravde etter jern, og det er også store forekomster av svovel
Også visst nok en del andre mineraler, sånn at det er et av de mest mineralrike områdene i Sør-Norge, er akkurat inni den der lille dalen der. Så da har du ikke startet noe profesjonell gruvedrift her enda, men det man lurer på da,
er om disse fartøyene rett og slett bruker det som en ladestasjon. Fordi det er så mye mineraler der. Det er slik som vi har elbiler og stopper inn hurtigladere på vei til destinasjonen. Så det er en teori at det er en måte for de å lade, eller å hente ut energi på.
Jorda dukker opp i GPS-systemet der som en galaktisk hurtigladestasjon. Stopper det innom. Stikker videre. Vi er jo dessverre nødt til å forklare sånne ting med begreper som passer inn i vår tid og vår teknologi. Det kan gå til at det er noe helt annet. Vi vet ikke. Vi kalte jo denne filmen vår for portalen. Fordi det er jo også teorier om at
Det finnes flere dimensjoner av virkelighet, ikke sant? Og kanskje det er noen steder på jorda hvor det finnes punkter hvor man kan krysse inn i andre dimensjoner hvis man har den rette teknologien. Og det er også veldig mye som tyder på at, fordi det er mange historier om at sånne farter bare plutselig dukker opp av det store inntet. Det er sånn puffs er det der, og så puffs er de borte igjen.
Og det kan du si akkurat det med flere universer, det er blitt ganske mainstream at man tenker at det er multivers og at det er en måte man kan forklare universet på. Og da er det egentlig ikke så langt å strekke den videre til at hvis det er flere universer så kan man tenke seg at du kan reise mellom dem også. Og dette med å kunne reise gjennom sånne ormehull, så er det jo denne teorien med å kunne folde universet rundt seg selv. Hvis du har en serviett eller et ark foran deg, så kan du brette
det, og så tar en blyant tvers igjennom, og så har du på en måte et ormhull gjennom tid og rom, hvor du på en måte tar en snarvei fra et sted i universet til et annet, og det er det man tenker seg med gravitasjonen, å bøye tid og rom. Men nå kom vi inn på den spennende delen av fysikken. Men
Men det har jeg lyst til å ta litt etterpå, hvis vi kan det. Fordi akkurat det der med dimensjoner og tid og rom, og at vi lever i en tid- og rombobble som kanskje er bare veldig lokal rundt i vår galaks eller i vårt solsystem. Vi vet jo egentlig veldig lite om det forløpig. Men det åpner i hvert fall for enormt mange muligheter. Sånn at et sted som Hestalen kan være en slags portal hvor man...
hvor disse fartøyene kan gå inn og ut på grunn av noen spesielle geologiske eller atmosfæriske forhold, Gud vet. Men det har i hvert fall vært sett veldig mye i det området. Ja.
Og som sagt, det tiltrakk jo da både NRK og forsvaret. Ja, og du kan si til skeptikere som hører på, at alt dette kan forklares. Jo, men nå har de studert dette veldig lenge, og forsvaret har vært inn i bildet, og vitenskapsfolk, og fortsatt er det ingen som klarer å komme med en forklaring. Vi klarer jo å forklare det meste annet av vanlige fenomener,
Hvorfor? Hvis dette er så rasjonelt og ordinært og ingenting å si her, hvorfor klarer man ikke å si hva det er? De forstår ikke hva det er for noen fenomener. Nei, du har snakket med Erling. Han har jo brukt 40 år av liv på å finne ut dette her, og han er jo veldig forsiktig med å bruke ordet UFO. Fordi han er forsker. Nå er han riktig nok pensjonert, så det er mulig han åpner opp litt mer nå. Jeg kjenner jo Erling godt privat, så jeg vet jo at han har mye på lager.
som han ikke har snakket så mye om før. Men det er noe så. Men i hvert fall, det er...
altså det er en slags portal til en annen type virkelighet og det tror jeg det finnes mange sånne steder på jorda, for det er flere steder hvor det er mye sånne konsentrasjoner av sånne fenomener ja, for i Norge så er vel det det området som er mest kjent, eller vet du om flere områder i Norge som er liksom tilsvarende det har vært en del nede på i Arndalsområdet Arndalsuke ja, ikke sant, og det har vært en del altså i Rogaland og
Og jeg snakket jo med, jeg var en gang og holdt foredrag om UFO-fenomenet i pensjonistforeningen til Bråten Safe, flyselskapet vi hadde for en stund tilbake.
Og der, etter at jeg var ferdig med foredraget, ingen ville stille noen spørsmål eller komme med noen historier i offentlighet, for det var mange mennesker samlet. Men da var det flere av disse eldre flyverne som kom bort til meg og sa at du Toftnes, jeg kan fortelle en del ting, men da må du bli med rundt hjørnet. Og da kom det historier om at han hadde flyttet en...
en sånn 737 opp til Tromsø, og plutselig så hadde han måttet kalle hele kruet inn i kokpitt, fordi at rett foran nesa på flyet så var det tre lysende kuler som hadde fulgt, som fulgte flyet helt parallelt og hadde gjort det da i mange minutter.
Og de drev liksom å svire rundt, akkurat som du ser sånne delfiner som kjører foran Nesa på store båter. Så han oppførte de der kulene seg foran Nesa på flyet. Det var heldigvis ingen av passasjerene som kunne se det, men han måtte kalle inn kru for å se, og de var veldig redde, men det påvirket ikke flyet på noen måte, og plutselig så bare så forsvant de.
Og han hadde da hørt om flere sånne tilfeller av sånne kuler som hadde fulgt etter, eller passasjerfly da på opp og ned langs Helgelandskysten da, oppover i Nord-Norge, ikke sant? Fortalte han om han hadde rapportert det videre til ledelsen? Han sa det er, vi skjønte tidlig at det var ikke noe poeng å rapportere sånne ting, fordi...
Som flyver er det utrolig viktig at du har en særdeles stabil syke. Og hvis du begynner å fortelle sånne historier, så blir det en så stor ripe i laken at du kan risikere å bli grounda. Ja, ja. Det er det som er så synd at det kan være at det er så mange historier der ute, og folk som har opplevd ting, som kunne vært med å belyse bilder av dette her. Men folk sitter med det, for de
man har en sånn fryktkultur rundt det, som gjør at det blir så mye stigma, og da sitter bare alle sammen på hver sin tue med all den informasjonen og kunnskapen og erfaringen som man har gjort seg. Hva tror du vi kan gjøre som samfunn for å prøve å motvirke det, sånn at folk tør å åpne seg og fortelle om det de opplever, uten å bli stemplet? Det er klart, når vi opplever at den amerikanske kongressen fatter en seriøs interesse for dette her,
så går det an å snakke om det uten å bli latteliggjort. - Opplever du en forskjell nå fra tidligere? - I stor grad. Hvis du spoler 20 år tilbake, jeg satt jo og pratet ofte om dette her på jobben, for jeg var så interessert i det. Og ble spesielt partiet av mine kollegaer, de sier "ja, Terje, han er jo litt sånn..." - Ja, ja. - "Kuk, kuk, kuk, kuk!" - Det var sånn.
Men nå skjer ikke det, for det første så har det vært veldig mye, vi hadde jo X-Files på slutten av 80-90-tallet, som belyste veldig mange av disse tingene, riktig nok som en sånn science-fiction-serie, en fiksjon, men de hadde jo hentet veldig mye av stoffet fra disse som har forsket på dette her, så det var veldig virkelighetsnært egentlig, selv om det var en fiksjonsfilm, ikke sant?
Og det bidrar jo til at, hvis du spør unge mennesker i dag, det har jeg gjort noen ganger, tror du på ufor? Ja, det har jeg hørt så mye om det, men liksom, so what? Ja, for de har ikke vokst opp med det samme stigma som de tidligere generasjonene har. Så det er ikke så mye latteliggjøring. Det er stort sett av eldre mennesker, og spesielt da jeg har jo hatt diskusjoner med
norske astronomer som bare rister på hodet og mener at dette er bare tull for de har aldri sett de sine teleskoper, ikke sant? Og dermed så kan det jo ikke eksistere. Og det er jo det som er litt typisk med vår naturvitenskap, at alt som ikke kan veies, måles eller telles, det eksisterer per definisjon ikke, ikke sant? Så derfor så kan man utelukke paranormale fenomener og andre typer virkelighets, altså paranormale opplevelser som folk har nesten på daglig basis.
det er liksom bare rene tilfeldigheter eller feiltholdninger, ikke sant? Det blir veldig sånn snever tankegang, for da er du ikke åpen for ny kunnskap i det hele tatt. Det er som å se på verden gjennom et sugerør, og så ser du at dette her er det som er eksistensen. Og så er det egentlig ekstremt mye mer der, men fordi du har bestemt deg for å se verden veldig snevert innenfor boksen din, så vil det aldri bli tilgjengelig for deg. Men det er jo litt av vitenskapens natur, at den skal kunne...
seg sakte fremover, og at alt det den oppdager, det skal kunne reproduceres, ikke sant, i repeterbare forsøk. Og det er jo en veldig fordel på en måte, fordi når først noe blir vitenskapelig kartlagt, så er det liksom, det er det
da er det noe vi kan bruke til noe, det er noe vi kan stole på, det er sånn at... Det er etterprøvbart. Det er etterprøvbart, ikke sant? Og det er jo ekstremt viktig når du skal utforske verden og naturen. Det er kjempeviktig, men det forudrer jo også at man har den interessen for å utforske ting. Og hvis man da har låst seg ned i forkant og sier at nei, dette her har ikke noe med vitenskap å gjøre, vitenskapen skal ikke inn i dette feltet, da kommer man ingen vei, for da stopper det ved døra. Så det finnes jo veldig mange sånne vitenskapelige dogmer
skal vi si, grunnlaget for hva vitenskapen skal jobbe ut fra. For eksempel det dogme at menneskeheten, altså arkeologene, sier at menneskeheten oppstod i Afrika for cirka 300 000 år siden. Fordi de har funnet noen kjevebein og noen knokler, ikke sant? Og
en del ganske ja, de har konklusjonene er ganske heftige basert på veldig små funn men det er liksom så godt sementert da. Så når for eksempel en forsker som Michael Cremo som er en også arkeolog, men
med litt andre metoder, henviser til at i jordlag funnet i Belgia, som er 20 millioner år gamle, er det funnet menneskeliggende knokler. Så blir han lattelgjort, ikke sant? For det passer ikke inn i systemet. Nei, narrativet. Det er det som er etablert, og så ingen skal utfordre det, for det er verdisystemet vårt. Og det skjer innenfor, altså, det er noe med
Hvis du har tenkt å bli vitenskapsmann, så drives du i utgangspunktet av en ideell type nysgjerrighet. Men etter hvert, når du passer til 40-50 og opp 60-årene, så har du etablert et såpass stort...
Altså du har fått en katalog med ting som du har jobbet med hele livet, og den porteføljen din da, som har da gitt deg posisjon og aktelse, og du har blitt professor på universitetet og det ene med det andre, og så kommer det plutselig da en gyppling på 25 år og sier at alt det som du har holdt på med er helt feil.
Ikke sant? Men en ekte vitenskapsmann da vil si, vet du hva, så bra, kast alt det jeg har gjort, din nye kunnskap er det som er viktig for vitenskapen. Men sånn er ikke mennesker. Nei, det er det. Veldig få i hvert fall. Det er sånn, egoet kommer fort i veien for ny vitenskap.
Egentlig burde man legge til et per nå på alle vitenskapelige beviser eller ting vi har som vet at det er sannheter nå. Gravitasjon og sånn. Per nå er dette her det vi vet. Arkeologi som du nevner med mennesker for 30 000 år siden. Eller 300 000 år siden. Per nå er det det vi vet. Men det burde være...
vitenskapen, moderne vitenskap, skal jo være interesseløs. Den skal ikke ha sin egen agenda i at dette her skal være beviset for alltid. Det skal være det vi vet akkurat nå med de bevisene som er. Hvis det kommer noe annet, så kaster vi det ut av vinduet og ser på nye beviser. Det er sånn det burde være, ikke sant? Men igjen, så beveger du deg ut i et terreng som er litt vanskeligere å kontrollere, ikke sant? Og det er det som...
På en måte så forstår jeg veldig godt vitenskapen, og det er veldig nødvendig den metodikken som har vært brukt. På en annen måte så gjør det også at verden går veldig sakte fremover. Nok alt for sakte. Og vi har jo i dag en ganske kjent vitenskapsmann som er såkalt autodidakt.
Han er selvlært. Han klarte for ti år siden å beregne protonets radius med nøyaktighet som var 4% mer nøyaktig enn det noen hadde klart før. Og grunnen til at han kunne si at det var sånn, var fordi det ble bekreftet ved et forsøk i CERN, bare noen måneder etterpå. Men Nassim Haramein, som er...
Det eneste utdannelsen han har er at han er profesjonell skilærer, eller slagomkjører. Han har lest seg til fysikk, og etablerte et forskningssenter på Hawaii, flyttet senere til Kalifornia, og har kommet med en rekke teorier som er ganske banebrytende innenfor kvantefysikken.
og han har nå ganske nylig flyttet hele dette forskningsprosjektet sitt, som nå involverer 20-tallsforskere, til Geneve, med et svært laboratorium rett over grensa til Frankrike, og han sier at i løpet av ti år skal de klare å knekke koden med
gravitasjon, og i slutten av september i år så skal de legge fram et papir som for første gang i historien klarer å forene kvantifysikk med kosmologien. Noe som hverken Einstein eller Stephen Hawking klarte i hele sin levetid, og som alle andre har
prøvde å få til. Han sier at nå har vi funnet ut ligningene, og vi vet hvordan dette fungerer, og nå vet vi hvordan vi kan begynne å bruke disse tingene til å lage ting med, ikke sant? For tidligere så har kvantifysikk stort sett vært
veldig sånn teoretisk. Det har vært lite anvendelig når det gjelder å kunne lage kommersielle produkter. Selv nanopartikler og atombomber er på en måte likevel gammelfysikk. Mens først nå, sier han, nå er vi kommet dit at vi kan begynne å bruke dette til å lage helt ny type produkter, og spesielt da når det gjelder innenfor energiforsyning. Så han sier at
Vindmøller og vannkratverk, og ikke minst fossilt brensel, vil fases ut ganske snart. Han blir vel selvfølgelig rett og slett og stemplet og fryst ut. Uansett hva du skriver om han på Wikipedia, så blir det slettet to minutter etterpå. Så Wikipedia har på en måte banlyst han, kaller han for en amatør-
pseudo-fysiker, mens han er sannsynligvis en av de som ligger aller lengst fremst. Det samme med Einstein, han ble jo latterliggjort i mange, mange, mange år før han endelig kom med gjennombruddet. Selv når han kom med
sin kjente ligning i den spesielle relativitetstaurien, altså elekt MCNA-en, så tok det lang tid før det ble anerkjent. Ja, ikke sant? Det er alltid sånn med de som går i bresjen og har banebrytende ting. Men hvordan klarte han å bli selvlært som en geni, da? Han bare leste seg opp på dette her? Han sa det at når han var skilærer, så bodde han i en bobil, og det var veldig ensomt, så han brukte kveldene og nettene til å lese fysikk.
og har tatt det derfra liksom. Det må være så irriterende for vitenskapsmiljøet at en fyr som bare har lest det selv klarer å finne ut av protonets radius. Men det er nettopp folk som er autodidakte som da har en helt annen innfallsvinkel de kan ofte da oppdage ting fordi de er ikke bunnet av gammel visdom. De har ikke skylappene på på samme måte.
De må nødvendigvis se ting på en kreativ måte. Så hvis du studerer teoretisk fysikk på NTNU, så må du først lære deg alt det som de gamle fysikerne har utviklet, og så må du sitte med hele den bagasjen mens du skal prøve å finne nye ting. Så du kan si det er jo verdi det også, å ikke måtte finne opp hjulet på nytt alltid, og liksom stå på skuldrene av de som har gått før deg. Men alt har jo fordeler og ulemper. Så fordelen er at du slipper å gjøre alt det der på nytt, men ulempen er at, ok...
Da aksepterer jeg alt som vet at det er sannheter, så går jeg ikke og graver opp det igjen. Ikke sant. Så da har du allerede et litt snevere utgangspunkt enn det er en som skal finne opp alt. Men hvis du skal starte helt fra skjert, så må du jo være en viss type geni for å få det til. Han er helt opplagt til det. Men tilbake til det vi egentlig snakker om. Ja.
Jeg liker samtaler som hopper og spretter, jeg bare håper at de som hører på dette her ikke blir helt... Men, all right. Vi lagde da en film i 2010, hvor vi, altså kona mi Ragnhild og jeg og min sønn Troll,
Vi reiste rundt omkring, spesielt Ragnhild og jeg, i USA, i England, Tyskland. Vi snakket med folk i Japan, russere, tyrkere, brasilere, og prøvde å samle et slags bilde av hele dette UFO-fenomenet. Jeg tenkte at ...
På det tidspunktet var jeg akkurat rundt av 50 år.
da jeg begynte på det, eller vent noe litt, da jeg var jo kanskje midt i 50-årene da. Og da tenkte jeg at alt det jeg har lært før, for jeg har drevet hele livet med å lage informasjonsfilmer for næringslivet, jeg har jobbet 25 år for Norske Veritas med å dokumentere og lage filmer om alt mellom himmel og jord, av teknologier og skipsbygging og bla bla bla. Så jeg hadde liksom, pluss hadde jeg jobbet for Telenor og Statoil og ESO og ja,
veldig mange av de store norske bedriftene som jeg har laget informasjonsfilmer om hva de driver med og hvordan ting fungerer, ikke sant? Så jeg hadde liksom opparbeidet meg da en skal vi si en evne til å kunne samle mye stoff og koke det ned til noe som kunne kommuniseres ved hjelp av film, ikke sant? Det var liksom min skill da, eller min passion. Jeg synes alltid det har vært veldig gøy. Unnskyld.
Og jeg må jo være såpass ubeskjeden som å si at jeg elsker å prate om ting som jeg synes er spennende. Det er et godt utgangspunkt. Til min kone står jeg i fortvil så ofte. Men det er noe så. Men...
Det første vi gjorde var at vi traff han Edgar Mitchell, som tidligere NASA-astronaut, den sjette mannen til å gå på månen. Han var tilfeldigvis her i Oslo, for han var invitert av en bekjent, og holdt et foredrag på blinderen om kosmologi og om denne romfartsopplevelsen hans. Og så etter foredraget så gikk jeg ned til han og sa det at
presenterte meg og sa at jeg er filmskaper og har tenkt å lage en dokumentarfilm om det globale UFO-fenomenet. For jeg visste at han også var der. Og lurte på om det var mulig å intervjue han. Så han sa at han kunne ikke gjort noe, men hvis jeg traff han på et senere tidspunkt i USA, så selvfølgelig skulle vi få til det. Men han sa det at du må huske på en ting. Han sa det at
Hvis du begynner å åpne det feltet der, så sa han, be aware because you are stepping into a minefield. Han sa det er så mye desinformasjon, det er så mye
skal vi si bogus, altså mange som fabulerer, det er veldig mange sånne wannabes, det er veldig mange mennesker som har forstått at hvis de kan fortelle at de har hatt en heftig UFO-opplevelse, så får de masse tilhørere, og de blir invitert til å holde foredrag. Sånn at du skal være veldig flink til å skille klinten fra veten. Og det skjønte jo vi ganske fort, for når vi dro av gårde og begynte å intervjue folk,
Vi gikk først på de mest kjente UFO-forskerne, som han... Ja, nå står jeg stille i hupen her. Men vi snakket jo med Mitchell selvfølgelig. Vi snakket med flere av disse store som har skrevet bøker. Mange av de er i podcasten min. Og...
Vi snakket da med veldig mange såkalte experiencers, som også da er en del av min podcast. Det var jo selvfølgelig veldig morsomt å snakke med David Jacobs, professor på Universitetet i Philadelphia, som er faktisk den eneste i verden som har hatt ufologi som et tema. Å, kjort.
Han er egentlig professor i nyere amerikansk historie. Han sa at i nyere amerikansk historie så er du nødt til å være idiot hvis du ikke forstår at dette er en del av vår historie. Og vår kultur. Så han ble jo veldig fascinert av det og lagde et eget...
egen studieretning på det men han sa det at min kollega liker det ikke ledelsen på universitetet de bare gleder seg til jeg skal bli pensjonert og jeg blir aldri forfremmet og naboen vil ikke snakke med meg over hekken og ungene mine blir mobba og kona mi holder helt kjeft på jobben men det er verdt det men det er verdt det
Ja, men det er jo sånn det er da. Hvis man skal snakke om temaer som er på grensen av det vi klarer å forstå. Men David Jacobs har jo brukt livet på å forske på nettopp dette med UFO-bortføringen, sammen med Bud Hopkins, og også John Mack, som var professor på universitetet i Cambridge oppe i Boston. Jeg tror for alle de tre...
så vi begynte der gikk rett på de store og så snakket vi da med forskjellige mennesker som hadde opplevd ting og det ble jo da til en film på nesten to timer ja
Er det den som heter Disclosure? The Day Before Disclosure. Riktig. Jeg skal legge linker på YouTube og Spotify. Den ble jo kåret til å være en av de topp tre UFO-filmer lenge, og vi har høstet masse priser i USA og Japan. Så vi gjorde en ganske grunnig jobb. Vi var så heldige at en av mine profesjonelle kunder på næringssiden var så...
interessert i disse tingene at han hjalp oss med noen flybilletter. Så fint. Det var også da på to påfølgende filmer om andre temaer som handlet inn for det, skal vi si, mer alternative da. Så vi fikk litt finansiell støtte. For ellers så måtte du finansiere alt selv privat. Jeg drev et firma, et mediefirma, og mye av de pengene vi tjente da som
Vi kunne av seg gikk jo til å lage disse dokumentarsfilmene. Riktig. Så jeg må jo si at det har jo aldri vært noe spesielt innbringende. Jeg har brukt mye, mye mer penger enn jeg noensinne har tjent, men det har vært utrolig gøy. Ja, ja. Og utrolig, altså en utrolig spennende reise for vi som var involvert i det. Jeg tenker meg også.
Det er en fantastisk mulighet å kunne gjøre det på siden som en hobby å reise rundt og skape ting. Vi lagde jo en film et par år etterpå om bevissthetsforskning.
The Creative Play of Consciousness, som vi også kan snakke litt om, tror du til USA da? Da var vi også og gjorde en 50-talsintervjuer. Men altså på begge disse prosjektene så var det en del av de intervjuene som vi måtte la hvile på harddisken. Som vi skjønte at her er det, dette er litt kanskje psykotisk, fabulering kanskje,
Altså du merker de der, hvis du skal få tak i intervjuobjekter til sånne prosjekter, så er det mest effektivt å gå på konferanser hvor disse menneskene kommer, ikke sant? Riktig. Så årlig i USA så er det en sånn stor internasjonal UFO-konferanse. Hvis du går der, så er det bare å plukke intervjuobjekter. Så vi rigget jo opp et sånt lite studio på hotellrommet, med grønnskjerm og mikrofoner og hele pakka, og liksom bare hentet opp igjen og igjen, ikke sant? Det var veldig effektivt.
Men du merker jo det at plutselig så er det noen som kommer og sier at «Jeg kan gjerne stille til intervju, for jeg har en veldig spennende historie». Og da, etter hvert skjønner vi at de menneskene der, de må vi være litt forsiktige med. Ja, for jeg tenkte å komme inn på det. Hvordan i din erfaring som har jobbet med dette her så lenge, hvordan klarer du å skille Clinton fra veten? Hva er det du ser etter da? Hvordan merker du at dette her er noen humbyrger og folk som finner på ting, og dette her er det noe essens av sannhet her? Ja.
Jeg har jo mange ganger tenkt at jeg burde egentlig studert psykologi før jeg ga meg ut på disse tingene, men jeg har skjønt en del ting.
Du merker veldig ofte på kroppsspråket og måten folk snakker på om det er ting som hentes opp fra glemselens minne, eller om det er noe de finner på. De som forteller sannheten har ofte med veldig mange uvesentlige detaljer som ikke egentlig betyr noe, men som de må fortelle.
liksom at vi kjørte bortover, og det var en bil, altså det var jo en gammel Toyota, og vi hadde en sånn veldig skræm, fordi vi hadde så mye bagasje, eller at, altså de finner på, de forteller om masse sånne ting som ikke betyr noe i det hele tatt. Og de som fabulerer, de går bare rett på det som er spennende, ikke sant? Så,
Det er mange sånne ting som du legger merke til etter hvert. Jeg hørte også at de som forteller en sann historie, de kan fortelle den samme historien på mange forskjellige måter, fordi de har en kjerne av sannhet der, det er den de beskriver, mens de som finner på noe som en helt opplagt løgn, de har liksom et manus som de leser opp i hodet sitt, hvor de har den samme historien hver eneste gang. Og så er det... Pluss at de som forteller sannheten, de er ofte mye mer beskjedende. De...
Det er ofte sånn at du må stille flere spørsmål, må dra det litt ut av deg, mens de som bare prater og prater, som du ikke får stoppet nesten, de er litt annerledes. Så det er klart, jeg merker jo selv, hvis jeg skal fortelle deg noe som jeg har opplevd, så blir det en litt annen form for intensitet ofte.
Enn om jeg skal sitere et foredrag som jeg hørte, eller om jeg skal sitere noe som jeg har lest i en bok. Jeg skal prøve å huske et manus som jeg har skrevet fordi jeg skal prøve å lage en fake historie. Du får en sånn magefølelse da.
Riktig, skal jeg ta en kaffepause? Koke litt mer kaffe og vann og sånn. Hei kjære lytter, og tusen takk for at du lytter til Henrik Beckheim podcast. Du kan nå bli medlem av denne podcasten, og fremover nå så vil alle de som er medlemmer få tilgang til de nyeste episodene først. Det koster 49 kroner om måneden, samme som en kaffe omtrent, og du bidrar da også til å støtte arbeidet med denne podcasten. Så trykk på lenken under her i beskrivelsen og bli medlem i dag. Jeg setter stor pris på det. Tusen takk.
Denne filmen da, som vi lagde i 2010, The Day Before Disclosure, eller på norsk, Dagen Før Avsløringen. En av de første som vi snakket med var jo også Stephen Greer. Og han er jo på en måte en slags nestor når det gjelder forskning på dette fenomenet.
Han har jo skrevet flere bøker, han har laget flere dokumentarfilmer, han har jo holdt på i 30 år, og han har også vært veldig flink til å prøve å påvirke myndighetene, til å åpne opp, og han hadde også med, jeg nevnte tidligere, Edgar Mitchell, den NASA-astronauten, som for øvrig også laget et svært forskningssenter når han sluttet i NASA, som heter NASA.
The Institute of Noetic Sciences, som forsker på bevissthet. Så han er en veldig seriøs fyr, og han sammen med Stephen Greer, de prøvde jo da å få innpass i Pentagon for å brife folk der på det de visste.
Og i og med at Mitchell var en veldig respektert NASA-mann, så håpet de at det kunne på en måte åpne opp. Og dette var et initiativ som de tok sammen da på, jeg tror det var 6 eller 7 og 90. Og de brifet en høytstående general i det amerikanske forsvaret, som etter sigene deres var veldig interessert, og som skulle ta dette videre.
Han var veldig åpen og viste en ekte interesse for dette. Men som de sa, etter at de hadde forlatt huset der, så skjedde det aldri noe mer. Så enten så ble han stoppet, eller så stoppet han det selv.
Men Greer lagde jo dette såkalt Disclosure Project i 2001, hvor han hadde en stor høring, eller ikke en høring, men en pressekonferanse,
I Washington DC, rett ved siden av det hvite huset, har de et eget pressehus med diverse konferanser om auditorer og så videre, hvor politikerne holder sine presskonferanser. Så han hadde leid det, og holdt en svær konferanse, hvor han da hadde fått tak i et uttal av vittner fra USA,
Og det var ikke privatpersoner, det var forskjellige folk som hadde jobbet innfor militæret, det var flygeledere fra flyplasser, det var jagerflyvere, det var folk som hadde vært sjefer for baser hvor de oppbevarte strategiske atomvåpen, altså raketter med atomstridshoder.
Og det var forskere, altså det var mange, veldig mange, og jeg har jo også opptak fra hele denne konferansen der, hvor den ene etter den andre står frem og forteller hva de har opplevd.
Og dette er altså folk som er høyt oppe i gradene. De fleste av de da var jo pensjonister, fordi de kan ikke fortelle om dette mens de er i full jobb, ikke sant? Men det de fortalte var altså bare helt hinsides. Og blant annet en som heter Bob Dean, som hadde en veldig høy klassifisering, han...
Jobbet da i Bryssel rett etter 2. verdenskrig, og ble fortalt at fordi han hadde så høy gradering, så fikk han da tilgang til et dokument,
en slags protokoll som viste hva du skulle gjøre når du fikk inn UFO-observasjoner. Og han fortalte at i de dokumentene, som var veldig hemmelig stemplet, så dette fortalte han etter at han var pensjonert, så kunne de vise til at
at de hadde kartlagt 15 forskjellige raser som besøkte jorden jævnlig. Og han fortalte også om, så dette var liksom kjent da, dette lå i, på det, skal vi si, den militærbasen hvor han var, så lå dette tilgjengelig da i arkivene der, ikke sant? Så dette var standardprosedyret, de ble briefet på det når de liksom var kommet opp på et sånt clearance-nivå, ikke sant?
Så da visste de at når de fikk inn rapporter fra ulike kilder i systemet, så måtte de behandles på den og den måten. Dette her, som han forteller, har du lagt ut dette på YouTube, eller er det en av filmene? Det er i den filmen. I den filmen, The Sclosure. Han fortalte også at...
Det bekreftet også flere av disse flygelederne at hvis de så noe mistenkelig eller uvanlig som kunne tyde på at det var type UFO, så måtte de for å rapportere det, så måtte de fylle ut et skjema som bestod av 20 sider,
hvor de også måtte legge ved helsetest, ikke bare til seg selv, men til foreldrene for å vise at det ikke var noe sinnssykdom. Det er smart å skille Clinton fra veten. De fleste, alle de som så ting, de ville ikke røre de papirene. Hvis du først gjorde det, så var du også da...
mistenkelig gjort for at det kunne være et eller annet rart med det. Så det var en veldig effektiv brems da, på å komme med sånne rapporter. Vi hadde jo en sånn svær hendelse i Chicago i 2006 var det vel, hvor det var en sånn svær disk som hang over flyplassen,
i 20 minutter, og det som var sprøtt var at det var overskyet, ganske tett skydekke, men plutselig så åpnet det seg da som en stor sirkel rett over flyplassen, og der kunne du se at det hang en sånn svær gjenstand. Og dette ble sett av flyvere som satt inne i flyet, som parkerte fly. Det ble sett av de som jobbet ute på Tarnakken, altså på rullebanen.
Men det ble ikke sett av så mange passasjerer som var inne, for det var rett over taket på selve ankommen, eller halen der. Men det var flere som rapporterte, som fortalte om dette i ettertid til media,
Men likevel, og den hang der i 20 minutter, og så forsvant den og tettet av skyndet seg til. Så den var ekstremt godt dokumentert. Det finnes masse tegninger av det, og det er også tatt masse bilder av det, men det kom aldri videre. Og det er det som skjer med veldig mange av disse tingene. Det oppstår en situasjon, folk ser noe, mange ser det samtidig. Du har utallige historier hvor flere hundre mennesker har sett ting samtidig. Så blir det noen skriverier i pressen, og så
dører bort, ikke sant? Det er så rart, for hver annen type hendelse som ikke hadde vært relatert til UFO eller sånne ting, og hundre mennesker sier at de ser det samme, så er det jo som hundre mennesker sier at de ser et banktyveri med en typ som løper den veien. Hvorfor skal man tvile på at et hundre mennesker forteller en samme historie som ikke kjenner hverandre, som ikke har noen kontakt med hverandre? Altså, er ikke det, er ikke vittneskildringen viktig? Men altså, det er så rart fordi at
mediene våre er også veldig selektive, og det er klart at UFO-fenomenet er ikke så spennende som for eksempel at en eller annen filmstjerne har operert puppene sine. Det er mye viktigere å vite. Det er litt sånn menneskelig, for det nærmer oss selv, så vi kan relatere til det. Dette blir så fjernt at... Og som Stephen Gray sa, han svir inne. Hun er... Hun jobber da i et svært avis i...
Jeg husker ikke navnet på avisen, men i Minneapolis. Hun sitter på desken og sorterer nyhetsstoff, og godkjenner hva de forskjellige journalistene skal få lov til å skrive og ikke skrive. Han har jo diskutert dette med henne. Han sier at hun fortalte rett ut at selv om du kommer og legger en alien
kropp på desken min, så vil jeg aldri skrive om det avisen sin. Nei, nei, nei. Vi vil aldri tro deg, liksom, når den ligger der. Det kan være fake. Ikke sant? Så det har vært, altså, disse forskerne vi snakket med, de sa at det var en sånn truth embargo. Ja. Altså, rett og slett en kampanje for å undertrykke sannheten. Ja.
Og jeg spurte selvfølgelig, hvorfor skjer dette? Altså når det er så utrolig mange bevis, og så mange mennesker som har sett det, og altså da, som denne pressekonferansen til Stephen Greer, hvor altså høyt klassifisert personell, som er fornuftige, høyt graderte mennesker, står frem og forteller ganske heftige ting, og så vekker det liksom, det skjer aldri noe. Hvorfor holdes dette? Hvorfor undertrykkes dette? Og da...
Det kommer jo forklaringer som at for det første så representerer det en mulig trussel, men fordi vi ikke vet hva det er, eller hvor det kommer fra, eller hva som er deres agenda, så er det umulig for oss å gå ut og informere om at det er en mulig trussel.
som vi ikke kan kontrollere. Da vil vi med en gang få et krav om at det amerikanske forsvaret må da få pokker klare å skyte ned disse her, ikke sant? Og hvis ikke amerikanske forsvaret, da får vi velge en ny regjering, liksom. Folk vil bli veldig redde, og vi forlanger at det tas aksjon
Og som de sier at vi kan ikke, vi kan ikke prøve å skyte ned disse her. Det går ikke. Og vi kan ikke fortelle folk at det ikke går. Og han sier at, tenkte jeg da at for eksempel amerikanske presidenten skulle stå frem på TV og si det at
«Good evening, folks. I just want to tell you something that's happening right now.» At det er noen som overvåker oss fra det yttre rommet. Vi vet ikke hvem de er, vi vet ikke hva de vil, vi vet ikke hva slags teknologi de har. Det eneste vi vet er at de er her. De har en teknologi som ligger millioner av år foran oss.
Men de er her, og vi kan ikke gjøre noe med det. Bare til deres informasjon, liksom. Good night and God bless you. Det blir litt sånn, hva skal de med informasjonen? Jobb i morgen, gå bak til hverdagen. Det er et utrolig dilemma for myndigheter å gå ut med den type informasjon, fordi de vet ikke konsekvensen av det. Økonomiske konsekvenser, religiøse konsekvenser, alle de som er religiøse, hva skal de gjøre med religiøsen?
Hva skal du gjøre med religionen? Hva skal vitenskapen, hvordan skal de møte dette? Hvordan skal for eksempel hele oljeindustrien, altså hele vår energi, industri på hele jorda er jo den største industrien i verden,
plutselig så kommer det noen som behersker gravitasjon, ikke sant? Ja, annen energikilde. Ja, altså alle som har interesser i å likeholde ting som de er, de vil kjempe med nebb og klør mot at dette ikke skal komme ut. Jeg har også hørt en annen idé om at, eller en tanke rundt det,
la oss si at dette er gitt at dette er ekte, at det er intelligens utenifra, og at man vet om det, at man ikke vil fortelle om det fra amerikansk side, fordi da vil man også ta på ansikt militært, fordi da kjenner man at det er noe i luftrommet vårt, men som vi ikke kan kontrollere, og USA vil jo gjerne fremstå som en total supermakt som har full kontroll, og da må de innrømme at vi har ikke full kontroll, det er noe som er sterkere eller mer avansert enn oss.
Men så er det jo da mange historier om at disse tingene er i forvaring, altså at det er flere av disse fartøyene som er enten falt ned eller skutt ned, og som er i forvaring i militære hemmelige anlegg.
Og det var jo påfallende da dette første kjente krasje kom i juli i 1947, altså det kjente Roswell-krasje, som også er veldig godt dokumentert. Og han Edgar Mitchell, som jeg nevnte, fortalte jo at han bodde tilfeldigvis i Roswell, han var vokst opp der, og faren hans var vel med han som drev begravelsesbyrået.
Så etter at dette krasjet var et faktum, og det sto svært oppslag i avisen, jeg har kopiet den avisen hjemme. Oi, den originale avisen? Nei, altså det er en kopi av den. Men det står at Flying Saucer krasjet.
Ikke sant? Og så sto det en svær artikkel på forsida, og dagen etterpå så kom det en demantering at det var en værballong der, som militæret hadde tatt vare på. Men han sa det at det som var pussy var at rett etter dette krasjet så kom det bestilling fra militæret på å lage fire kister som skulle være på størrelse til barn, altså skulle...
vedkommende skulle ligge oppe der, det var 1.20 cirka. Så, og denne bonden som oppdaget dette først, han hadde jo, han fortalte jo ting, ikke sant? Så han sa at det var jo alle som bodde i Roswell visste jo at dette var et ufokrash. Og så kan du si at, ok, hvis amerikanerne eller sikkert også kanskje russerne eller kineserne eller andre
besitter da sånne fartøyer, så besitter de altså muligheten til å drive med såkalt backengineering, altså hvor du prøver å finne ut hva slags teknologi det er, og så reproduserer det. Og det er klart at du vil jo ikke fortelle det åpent ut, fordi da kan du i beste fall få en fantastisk teknologisk fordel, som gjør at USA plutselig liksom er 100
100 000 år foran alle andre stormakter, eller i hvert fall det var jo en del av det etter krigen. Så hvis de kunne knekke den koden ved at de kunne drive med sånn reversert ingeniering på sånne, så ville de jo ikke fortelle om det, ikke sant? Så jeg har også hørt apropos det, at det er noen sånne konkurranselover, jeg har kaffet til deg der, det er noen sånne konkurranselover som da også kan ha blitt brutt i USA, ved at de amerikanske myndighetene har gitt dette her til
enkelte private aktører, Lockheed Martin eller Boeing og sånn, uten å gå inn om noen vanlige anbudsrunder og offentliggjøre dette her, sånn at det private næringslivet kan konkurrere om å gjøre dette her, mens de har bare gitt det direkte til noen og latt dem få utvikle teknologi basert på dette her. Og hvis de da innrømmer det, så blir det masse søksmål og ting i fall til det. Jeg var så heldig å treffe en fyr som hadde vært...
utvekslingsstudent hos familien til han som var CEO i Bell Laboratories.
Han fortalte at han var en ung gutt den gangen, men da hadde far i huset, som da var sjef for et svært elektrolaboratorium, som da var de som jobbet med å prøve å utvikle halvleder teknologi. Dette var i 1907 eller 1948.
så hadde de rundt middagsbordet høre da av faren som fortalte at de hadde fått inn et materiale som de aldri hadde sett før, som de noen dere var jobbet på for å finne ut hva var. Og tre måneder
Etter at det krasjet var et faktum, så kom Bell Laboratoriet opp med den første transistoren, halvlederen. For da hadde de funnet en legering, blant annet som inneholdt brom, fortalte han, som gjorde at de kunne lage den første effektive halvlederen. Så
Så man mener at en del teknologi som vi så dagens lys på slutten av 40-tallet til i 50-tallet, stammet fra disse her, blant annet halvdeler teknologi og også fiberoptikk,
Blant annet. For dette her leder oss til nåtiden i 2023, hvor det har skjedd en hel utrolig mange ting på UFO-fronten. Blant annet en som heter David Grush, som er den tidligere etterretningsagent i USA, som har kommet frem som en slags whistleblower i USA nå, og forteller om
ting som myndighetene i USA vet om, men som ikke er offentlig for allmenheten. Og han vil da fortelle om dette, fordi han mener at det er riktig å informere folk og publikum om det, i stedet for å holde det hemmelig. Så han har vært på en høring i kongressen, og fortalt om dette her til kongressen, og så virker det som en slags maktkamp.
i USA mellom kongressen og Pentagon, det amerikanske forsvarsdepartementet, hvor kongressen sier da at vi vil gjerne ha all informasjon om dette her, venligst være transparante og gi oss informasjonen, og Pentagon sier nei, dere har ikke klargjøring til å få vite om dette her. Så sier kongressen, jeg vet litt, dere jobber for oss. Det er som om
og norske forsvaret skulle vært uenige, og så sier Stortinget til forsvaret, hei, gi oss all informasjon om disse sakene som er skjedd, og så skulle liksom norske forsvaret si, nei, det er ikke klarering til å få se dette her. Altså det er helt sånn absurd maktspill som foregår. Ja, det er jo det det er, ikke sant? Og det er altså, jeg snakket jo med en politiker i USA, som,
Også en tidligere veldig høyt rangert offiser som sa det at folkevalgte politikere sitter bare i fire år. De kan ikke gis alle informasjon fordi at de plapperer. De er som løsekanoner.
Så vi kan ikke, det har vært en sånn standardpolicy at det er en del hemmeligheter som blant annet i forbindelse med det fenomenet her, som vi ikke kan gå ut med, fordi at folkevalgte politikere er ikke, altså de kan ikke holde på hemmeligheter, ikke sant? Så selv presidenter, altså da Jimmy Carter, han ble jo president da på 70-tallet eller 60-tallet, ja.
Jeg husker ikke akkurat årstall, men han hadde jo selv en ufopplevelse. Han sa jo det at med en gang han ble president, at dette her skulle han få avdekket, finnet ut av. Og så fortalte han at han var da i et møte med Pentagon i øverste der, og ville ha greie på hva de visste. Og det ble fortalt at da Carter gikk ut av det møtet, så gråt han.
fordi han skjønte at han hadde møtt en murvegg. Han fikk ikke tilgang til den informasjonen han ville, og han skjønte plutselig at han selv som president ikke hadde makt nok til å bryte gjennom den tausetsbarrieren.
Det er så absurd. Man skulle tro at presidenten har juridisk tilgang til alt, og så at de allikevel sier nei, stopp, og så kan de bare komme unna med det og ikke informere om det. Så det er det man mener har foregått. Det er spesielt av disse
militær-industrielle kompleksene som produserer både våpen og jagefly og det mest avanserte i USA, de sitter og holder på denne teknologien tett inn til brystet, og de vil ikke legge kortene på bordet, fordi de har så mange både økonomiske og
maktpolitiske interesser som gjør at dette vil de holde på for seg selv. Og fordi det sannsynligvis har vært så mye regelbryting og snusk opp gjennom historien, at de vil i hvert fall ikke komme frem med det, for det blir mange som blir ansvarlige og blir satt i fengsel, eller hva vet du. Og det er også da dette som du er inne på nå, at hvis de plutselig skulle komme opp og si at dette har vi visst om i 70-80 år, altså,
hvor mange hoder vil ikke da rulle, fordi at de ikke har fortalt noe, og at de har tilbakeholdt så viktig informasjon. Så de har på en måte malt seg inn i et hjørne, og de kan ikke plutselig si at ja, dette vet vi. Og hva gjør en person som er malt inn i et hjørne? Blånekter. Det beste forsvaret er nei, bare alt er feil. Alt nei. Men nå virker det jo som du veldig riktig påpeker nå, at dette er i feil med å løsne litt. Det vil ta tid.
Men nå som det er brakt inn foran kongressen, og den gruppen som sitter på dette her, nå det er fire-fem stykker, altså både noen republikanske og også en demokratisk politiker, så vidt jeg vet, som nå presser veldig på for å få dette på bordet.
De har jo selvfølgelig en egen vinning i å kunne gjøre dette. De vil gå over i historien om de som klarte å bryte den murveggen. Så de har jo nok propellkraft ganske lenge. De gir seg ikke på tørremøkka, ikke sant? Men det tar tid da likevel. Men nå er det en utrolig interessant prosess på gang. Ja, og det som er nytt nå, kan du si, i forhold til tidligere tider, er at du har kommet med denne nye lovgivningen som gjør at du har en slags...
whistleblower-tilgang ved at man har, alle de som har jobbet i etterretningene og forsvaret og sånt i USA og har hatt top secret gradering har jo skrevet under på masse avtaler om tausetsplikt overfor det som de har blitt informert om. Men nå har de laget, jeg lurer på om det er Biden som gjorde det, som signerte på det den lovgivningen at man skal ha en sånn whistleblower-act som gjør at de som har informasjon eller vet om ting tilknyttet UAP eller UFO-fenomenet
og har inngått avtalen til avsiktsplikt rundt det, likevel skal kunne få lov til å fortelle om dette uten å bli straffet for folk. Og da kan komme frem med dette, riktig nok ikke til offentligheten nødvendigvis, men til andre instanser som undersøker dette her i myndighetene i USA. Så det er jo et helt nytt fenomen som ikke har eksistert før, og kanskje grunnen til at vi ser dette her nå, med høringer og kongressen og alt sammen.
Men det er klart det som overrasker meg litt da, som relativt gammel i dette gamet med å undersøke disse tingene, er at nå fremstilles det også da i norske medier som dette her med UFO er noe helt nytt. Ja, ja. Ikke sant? Ja, ja. Wow! Altså, dette har pågått så lenge, og det har vært altså så mange konferanser verden rundt om disse tingene, men plutselig nå har det liksom fanget medienes interesse, fordi det er blitt litt mer sturent, fordi at
Du kan bruke det ordet i kongressen, i overskriften, og det hjelper veldig litt. Men likevel synes jeg det har vært forsvinnende lite i norske medier i forhold til hva som egentlig har skjedd. Det er jo historisk at dette har blitt tatt opp allerede to ganger nå i kongressen, to forskjellige høringer. Den første var en høring, jeg husker ikke hvem det var som pratet der, men i hvert fall nå den seneste så var det jo tre forskjellige vitt.
Du hadde David Grush, tidligere etterretningsagent. Så hadde du Ryan Graves, som er en tidligere amerikansk jageflypilot. Og så hadde du Commander David Fravor, som også er en amerikansk jageflypilot. Som alle fortalte om sine erfaringer. Veldig nøye og grunnig. Jeg anbefaler alle som hører på dette her, nå gå inn på YouTube og søk på
Congress og så UFO hearing og så hører jeg tror det er to-tre timer bare gå gjennom hele den der hvis du vil lytte enda mer interessert i det hvor nøye og offisielt og ordentlig dypdykt de tar i denne materien der så skjønner du at dette her det er ordentlig saker det er mye der som vi ikke vet om
Men det er jo også tilbake til det vi snakket om tidligere, dette med hva slags agenda disse besøkene da eventuelt har. Hvorfor er de her? Altså jeg tror jo, og dette blir jo bare ren spekulasjon, men det ene er jo rett og slett at, og det sier Stephen Greer da, at
En atombombeeksplosjon, den påvirker ikke bare jorda vår og vår atmosfære, men den sender elektromagnetiske sjokkbølger langt, langt ut i galaksen. Og det er jo flere av de, i hvert fall som jeg har snakket med, som hevder har vært i kontakt med disse, og som sier at de har blitt gjort, altså de forteller jo at de følger veldig nøye med på
av miljøet på jorda. De sier at det finnes en slags regel, eller en
En lov, i hvert fall i vårt univers, som sier at alle sivilisasjoner, alle forskjellige planeter skal få lov til å utvikle seg fritt, fordi det er en del av hele konseptet, det universelle konseptet, at alle livsformer har rett til fri utfoldelse innenfor sin boble. Sånn at de vil aldri gripe inn og prøve å
styre vår utvikling. Men det er en ting som de vil gjøre, som de vil forhindre, og det er hvis vi gjør noe som vil påvirke dem i negativ retning, og det er å blåse opp. Altså en atomkrig, det vil de ikke tilate. Og det har jo vært mange historier
om hvordan atomstridsoder har blitt desarmert. Det var en svær, igjen, Stephen Greer hadde jo en svær, altså en sånn svær pressekonferanse for 2016, tror jeg det var, hvor det var flere pensjonerte ledere for baser hvor de oppbevarte
raketter, med sånne missiler da, med atomstridsoder som kunne fortelle at plutselig så kom det en glødende orange kule og svevet over disse siloene, hvor de hadde disse sånne underjordiske siloer. Og så kunne vi se da på displayet i kontrollrommet, hvordan den ene etter den andre ble desarmert, hvordan de ødela de stridsodene. Og vi kunne ikke gjøre noen ting med det. Sitter en
tidligere sjef og forteller, ikke sant? Det er jo i seg selv en helt sinnssyk greie. Det samme skjedde jo i altså i på denne basen i Suffolk i England i Romjorda i 1980 hvor det en UFO da landet rett ved siden av der hvor amerikanerne oppbevarte atomvåpen på engelsk jord. Riktig nok litt i strid med
Den engelske regjeringens offisielle uttalte, skal vi si, hva de hadde gitt amerikanerne lov til, men de oppbevarte atomstridsoder der. Og da ble de besøkt tre netter på rad av en utenomjordisk svarkost som svevde over disse bunkerne.
Og det ble jo da sett av masse militærpersonell. Det ble filmet på 35 millimeter film av militærpersonell. To engelske politifolk var der og tok bilder. Og masse av disse vernepliktige så jo dette. Så det var jo en svær sak, så det ble jo blåst opp i mediene, engelske medier, etterpå. Og jeg har også en egen podcast om episode om det der. Men det igjen, altså det var...
Og da kom det jo til og med to sånne ufonauter, for å si det sånn, ut av den ene, som hadde da kontakt med en av disse lederne der. Og dette ble også filmet og fotografert, ikke sant?
Men igjen, interessen for atomvåpen, ifølge Stephen Guell og disse andre forskerne, er sannsynligvis noe av det som har gjort at det har vært en veldig mye større hyppighet av dette, spesielt da i de første ti årene etter at vi begynte med atomvåpen. Ja, for det virker sånn at alle fortellingene og historiene og sånn, at det er en veldig stor opp,
blusning av det rett etter at vi fikk atomvåpen at da fikk de en veldig stor interesse for å komme hit plutselig og det er jo jeg har jo også snakket med 20-talls mennesker som hevder har vært ufobortført spesielt kvinner som har vært brukt som surrogatmor for sånne hybrider og jeg har jo den siste podcastepisoden som jeg nevnte nå på Paradigmepodden en som forteller ganske inngående om det
og jeg har også flere andre som jeg skal komme ut med ganske snart. Men det er også et program hvor de forteller at
Det er veldig mange som forteller den samme historien, hvordan de har vært med på å bli studert av en type forsker ombord i disse fartøyene, hvor de sitter rundt et bord, og så blir de vist bilder på skjermer, eller sånne holografiske bilder som popper opp i lufta.
og mens de ser disse bildene som kan være veldig skremmende, mens andre kan vekke følelser av kjærlighet og compassion, så har de på seg masse instrumenter hvor de skal måle de emosjonelle reaksjonene til disse menneskene. Og
Så hun mener, og hun har vært med på dette mange ganger, sier hun, ofte så er det noen 10-12 personer av mennesker av gangen. De fleste av dem er sånn relativt bedøvet, så de kan ikke stikke av liksom. Men hun har vært med på det så mange ganger at hun sier at på en skala fra 1 til 10, en
Når det gjelder tilstedeværelse, sånn rent mentalt, så ligger jeg nå kanskje på 6-7, mens de første gangene, de første årene jeg var med, så lå jeg på 1-2. Da kunne jeg nesten ikke bevege armen og beina. Men nå er det sånn at jeg kan til og med stille spørsmål. Hun sier at det de forsker på, det er at de prøver å kartlegge det emosjonelle spektret i menneskekonstruksjonen. De er utrolig interessert i våre emosjoner, fordi at det har de ikke selv.
Hun sier at menneskerasen er sannsynligvis ganske unik i vår del av universet, fordi vi er så ekstremt emosjonelle. Altså den menneskelige sjelen, eller personligheten, er... I spirituelle kretser sier man jo at emosjonene er sjelens kompass. Vi har følelser, det er en ting, men emosjoner som er svaret på følelsen,
det er veldig unikt da i vår konstruksjon og hvis du skal gå litt inn i sånn spirituell tenkning da
så er det jo for jeg har jo vært veldig opptatt av dette hva pokker er konseptet liksom hvorfor er vi her altså hvorfor skal vi oppleve så jævla mye dritt for å si det sånn samtidig som vi kan oppleve de mest fantastiske altså det er stor avstand fra å være forelsket til å bli torturert men det foregår liksom på samme kloden veldig stort spenn veldig stort spenn så har du alle de nyansene mellom to sånne ytterligheter
det er tydeligvis en del av det menneskelige konseptet. Men hvorfor er vi konstruert sånn? Kan det være, hvis du ser dette i et utvidet perspektiv, at det er at vi rett og slett er på en slags skole, hvor vi er her for en kort periode for å utforske et sånt spekter. Og da er disse kroppene våre konstruert sånn at vi har så sterke emosjoner at nesten hva som helst vil trigge de emosjonene på en eller annen måte.
Og det er en veldig effektiv måte å lære på da, fra et sjelig perspektiv. Det er veldig mange som mener det. Det kan jo selvfølgelig ikke bevises, men indisiene er ganske massive. Sånn at det hun sier er at disse som hun møter ombord i disse fartøyene, som er litt forskjellige typer, jeg kan beskrive det etterpå, de har ikke noe særlig mimikk. De virker veldig følelsesløse.
Du merker veldig lite uttrykk for noe som helst emosjonelt i det hele tatt. De aller minste av de, de små grå da, som er 1,20, de er, som hun sier, de er biologiske roboter. De er bare en slags arbeidsmaur, alt jeg må si, som har i oppgave å gjøre masse sånne praktiske ting, og det er alltid de som henter folk som skal bortføres. De er alltid tre stykker sammen, som henter ut de som skal hentes opp da.
Så det er de som gjør fotarbeidet, og så har du da en større, altså en sånn type mer vitenskapelig utgave, som er 1,80 høy, men også har samme kroppsformen som disse grå, med disse store mandeløgne, stort hode, veldig tynn hals, tre fingre og en tommel. De er tydeligvis da sånne vitenskapsfolk,
Også har du de som er pilotene ombord i disse fartøyene som ofte er mer reptilaktige, men skjellaktige, veldig kraftige, veldig muskuløse, men har en slags reptilaktig hud, men har likevel to bein og to armer.
Og så har du da noen andre som ser veldig menneskelignende ut. De som heter The Nordics? De kalles ofte for The Nordics. De har veldig lyst hår, blå øyne, litt lengre øreflipper, ofte ganske høye, og de er mer vennlige, liksom de...
Og så har du de som driver av disse, som vi mener er en slags psykologer, som driver med disse forsøkene på mennesker for å kartlegge de emosjonene. Det er det som de er insektoider. Altså du kaller dem for prey mantis, det vi kaller for knelere, en slags form for gressoppe.
Jeg forsøker å forøve den eneste gresshoppen som kan bevege hodet i alle retninger. Både forover og bakover og sidelengs. Hvis du ser i insektsverden, så er disse knelerne veldig annerledes enn alle de andre sånne
gressoppe-lignende arter. Liten digresjon på det. Kan man kanskje tenke seg at det har vært en sånn utvikling der hvor, ikke på vår planet, men en annen sted eller en annen dimensjon, at de som knelerne har hatt en utvikling, evolusjon, og så har de blitt intelligente og smarte akkurat som vi har kommet fra på en måte fisker over til aper og sånn, og så har vi blitt oss. Og så har de bare blitt dem på et eller annet sted. Det er jo flere som jeg har snakket med som sier at
Alle artene på jorda, altså jorda er i prinsipp en genbank for biologiske livsformer, som er en veldig viktig del av denne delen i galaksen. Noahs ark. Ja, nesten som Noahs ark, sånn at veldig mange av de skapningene vi finner igjen på vår planet, både insekter og
amfibier og så videre, det finner du andre steder, men da med mye større intelligens. Det er jo en nordmann som har gjort et utrolig grunnig arbeid med å prøve å kartlegge alle disse her. Oi, hvem er dette? Han heter Håkon Bunes. Han jobber i reklambyrå og er illustratør. Han er veldig flink med airbrush og sånne type Photoshop-ting.
Så han har gitt ut en bok som jeg absolutt vil anbefale. Jeg hadde en podcast med han rett før jul. Håkon Bunes, jeg husker ikke nettadressen hans, men
Den boka heter Off World Influencers, hvor han har tegnet 70 forskjellige raser og forteller hvor de kommer fra i galaksen. Det er en slags vittneskildring om hva folk sier, og gjennomsnittet av det, hva han opplever at folk sier generelt over hele verden. Jeg har kjent Håkon i...
25 år, og han er ganske langt over gjennomsnittet interessert i dette fenomenet. Ja, det kan jeg tenke meg. Men det er jo så spennende ut den boka der, da. Så han er en av de som vet mest om dette i Norge, rett og slett. Men da virker det som at, hvis man skal ta utgangspunkt i, hva heter hun som var på podcasten, hun har fortalt om disse bortføringene, som opplevde å være på det skipet,
som du nevnte i sted. Ja, Nadine Lalic. Jeg har en med henne, og så har jeg også en andre dame som heter Miriam Delicado. Riktig. Jeg bare tenkte på at det virker som at hvis det er forskjellige arter på disse skipene, at det er en del samarbeid mellom disse arterne. Det ikke er som en fiendskap og kriger mellom dem. Eller er det noen skildringer om det, og at de egentlig konkurrerer om jorda? Når det gjelder akkurat det her hyb...
De som blir hentet opp av ufor, da er det veldig ofte de samme. Det de mener er jo at det er fem-seks forskjellige typer raser ombord i samme skipet, og de samarbeider. De har forskjellige oppgaver, og som hun sier, den eneste som hun har opplevd som har vist noe form for empati, er
det er altså denne knelaren, den insektoiden som er nesten to meter høy, men som er utrolig intelligent, og som da står for alle disse undersøkelsene hvor de prøver å kartlegge følelses- eller reaksjonsmønster og emosjonelle spekter hos mennesker.
Så hun sa at hun har, det er spesielt en som hun har truffet igjen veldig mange ganger, og hun forteller jo at en periode så var hun oppe en til to ganger i uka. Dette er en dame som har hele tiden jobbet innenfor JUS, og innenfor et sånt lovavokatfirma. Utrolig seriøs dame, veldig konservativ. Hun sa at det er ved siste menneske på jorda som ville vært interessert i ufor, men
Men hun ble hentet opp 15. juni 1991, hvor hun var på en campingtur med en venninde utenfor Sedona i Sydsøstaten. Midt på natta, for de lå og sov inne i en Toyota pick-up van,
Eller en sånn Toyota-venn, sånn Hi-S-type venn. Og så plutselig gikk bakdøra opp, og så kom det en grå arm inn med tre fingre og en tommel, og tok henne ut mens hun var helt paralysert.
Og så startet da den historien henne, så dette var den første av en lang, lang serie med bortføring som har pågått i over 30 år. Så hun vet veldig mye, og hun har skrevet et par bøker om dette her i ettertid. Hun er veldig modig av henne da, hun står frem hvis hun jobber et veldig konservativt yrke. Hun sa det tok 13 år før jeg tørte å fortelle dette noen.
Fortalte du hvordan responsen har vært på dette? Om hun forsøker å bli stemplet og hun er gjerningen og at det er sånn på en måte rundt henne? Da jeg traff henne, da var hun i slutten av 50-årene.
Og hun sa at det var veldig, veldig tomt for henne å komme frem med dette, men hun samarbeidet med Barbara Lamb, som er en av de mest kjente UFO-forskerne i USA. Veldig jordet dame, som jeg har kjent og gått fra før, som også har truffet i England mange ganger i forbindelse med disse kornstyrkel-fenomenene. Men Barbara hadde da skrevet, eller hjulpet henne med å skrive denne boken hennes da.
hvor hun forteller sin historie, og hvor også de har en del parallelle historier. Så hun får en del støtte, det er det som gjør at hun føler seg sterk nok til å komme frem med det da. Men hvordan har det vært for henne i Norge på en måte, å fortsette i yrket sitt? Ja, altså hun er ikke norsk, hun er amerikansk. Ja, amerikansk, ja. Riktig, riktig. Men hun forteller jo at etter at hun kom frem med dette, så måtte hun jo da...
begynne å leve et helt annet type liv. Så det forteller hun ikke om i podcasten der, men det var første gang hun noensinne fortalte åpent om dette spesielle forskningsprosjektet som hun hadde da vært en del av. Hun fortalte ikke om det i den boken heller, skjønner du? Nei, riktig. Så hun sa jo det, altså helt på sluttene kan du høre på den podcasten hvor hun sier at «Åh, dette er første gangen jeg har, og det er så godt å få fortelle om det, det er første gangen jeg har fått fortalt om det», ikke sant?
Nå har du noen ideer om hvorfor henne, liksom? Hvorfor var det at hun henne? Jeg vet ikke. Hun var, så vidt jeg vet, hun er barnløs, men hun har jo da møtt en av sine hybridbarn. En datter som hun møtte først da hun var cirka 20 år. Altså, datteren var 20 år. For hun, altså, det de...
Jeg har snakket med mange som har opplevd akkurat det samme. Og det som er så puss, når det gjelder dette hybridprosjektet, og det som er så rart er at de forteller veldig mye den samme historien. Hvis dette hadde vært ren fabulering, så hadde det vært veldig mange forskjellige varianter. Men når du treffer folk både her i Norge og i USA, og
i Tyskland og i England, som forteller om noe som de tror at de er de eneste som har opplevd. Jeg traff en fyr her i Norge for en del år siden, jeg kan ikke si hva han heter, men han tok kontakt med meg fordi han visste at jeg hadde laget en film om ufor, og så fortalte han om noe som var helt utrolig speisa som han og hele hans familie hadde opplevd, både begge brødrene hans og faren.
Og han ville gjerne snakke med meg om hva jeg trodde dette var. Og så sitter han og forteller akkurat den samme historien som jeg har hørt 15-20 ganger før av andre i andre steder. Men han ante ikke noe om det. Han trodde han var den eneste på planeten som hadde opplevd dette her. Og da når du hører det sånn, og det var veldig likt, ikke sant?
En av disse forskerne sier at vi har en del kontrollspørsmål når folk kommer og forteller at de har vært bortført av UFO. Vi spør blant annet
Hvordan det så ut inni der. Han sa at hvis de forteller oss at det er firkant av vegger, eller hjørner som er 90 grader, så vet vi at de fabulerer. Fordi 99,9% av alle de som har opplevd dette forteller at det finnes ikke en eneste redd vinkel. Det er runde hjørner overalt. Så spør vi hva de fikk å spise.
hvis noen forteller at de har fått noe å spise og drikke, så vet vi at det er fabulering. Fordi at 99,9% forteller at de får aldri noe å spise og drikke. Ikke så gjestfri, da. Så de som forsker på dette har en del sånne checkpoints. Og så er det vel også et fenomen av det som heter missing time, at du på en måte blir tatt...
enten at du blir tatt klokka 12 om kvelden, og så er du tilbake et minutt senere, og så har du opplevd at det gikk flere dager, eller motsatt, at det har gått kjempelang tid på jorda, og så har du vært...
eller at du ikke husker at du ble tatt, at det plutselig var kveld, og så plutselig er det morgen igjen, så hvor ble da tiden? De vil høre på en bok nå av han Whitley Strieber, med Communion, hvor han, det er jo en av klassikerne innenfor ufofaget, hvor han forteller sine skildringer av hva han har opplevd hele livet sitt, og hvordan han ikke ble trodd av noen, men at han forteller sånn som han har opplevd det da, i boka si, og hvordan han ble tatt,
hva han så der, og da snakket han nettopp om disse knelerne, praying mantis som det heter på engelsk. Har du lest den boka også, eller? Av han? Jeg har den, men jeg husker det er som vi har lest så mange. Ja, den er fra 80-tallet, vel? Ja.
Men det er, som du sier, veldig interessant hvordan det er mange fellestrekk som går igjen hele veien. Og de som har, de som hevder å ha sett disse skipene også, han David Grush, som vi har nevnt i stad, han sier jo også i kongressen, til kongressen, fordi de spør direkte, er det sånn at USA har
fartøyer som har crashlandet på jorda, har vi det i vår besittelse? Så ja, det har vi. Jeg kan gi deg en liste over steder hvor de er lokalisert. Så det er veldig konkret hvor de er. Og de som sier at de har sett de seg her, de sier jo nettopp det du forteller her, at de er helt sømløse inni, at alt går liksom i ett, at det er ikke noen hjørner og kanter, at det er veldig utrolig å se på, for vi kunne ikke laget noe sånt selv.
Jeg har jo selv vært så heldig at jeg har fått lov til å ta på et materiale som er fra en av de der. Så jeg traff en forsker som fortalte at i Arizona, eller altså i New Mexico, i nærheten av Roswell, så var det ikke bare en, men det var tre sånne som gikk ned i den perioden.
Han hadde da fått tak i noe materiale fra en av disse, som han viste meg når jeg intervjuet han. Jeg var sammen med sønnen min og intervjuet han, da vi var på en UFO-konferanse i Arizona. Og det var altså noe som, når vi tok på det, så det så ut som aluminiumsfolie. Men det var altså så hardt at det var mulig å bøye det med fingeren, men det var like tynt da.
Så han sa det at dette materialet har jo også vært undersøkt på laboratorier, og man skjønner ikke egentlig, altså de prøver å finne ut hvordan. Han sa at det som er sannsynlig, og som han da har hørt av flere, er at når de bygger disse skipene, så utvikler de materialet ved at de gror det, som om det var et biologisk materiale.
Det er strukturer i det materialet som er en sånn form som du bare kan få til hvis noe gros biologisk
For det jeg hørte om at det er noen som sier at disse skipene her, disse fartøyene er levende på en måte. At det er biologisk nesten organisk. Og måten de styrer det på er at de i hvert fall flere av de som har vært inni som forteller det samme at de har et slags kontrollpanel hvor du har noe som ser ut som et avtrykk av hender hvor du skal da legge fingrene dine på litt avhengig av hvor mange fingre du har veldig mange av disse har jo bare tre pluss en tommel
Og da overfører du direkte tankekraft til maskineriet, slik at du bare styrer ved at du rett og slett tenker hva maskinen skal gjøre. Så det er en teknologi som er helt hinsides forut for vår, og all form for kommunikasjon foregår telepatisk.
Aldri noen verbal kommunikasjon. David Jacobs, som professoren nevnte i sted, han fortalte at han kjenner nå flere som har kommet til han og fortalt at de har vært mentorer, eller altså faddere for sånne hybrider, hvor oppgaven deres er å lære dem å leve her. Han fortalte en historie blant annet, hvor en dame hadde fått den oppgaven
og hadde med seg en ung, mannlig hybrid, som skulle ta med i shoppingcenter og lære å handle. Så kom de inn i shoppingcenter, og så sier hun at du må gå og hente en handlevagn. Så bare snur han seg, og så kommer det tilfelligvis en dame rett bak ham, som har vært og hentet en handlevagn. Så bare snur han seg, ser på henne, og så blir hun helt sløv i blikket, og så kommer hun og leverer den vognet til han.
Og så sier hun mentoren, nei, nei, nei, det er ikke sånn du må gjøre. Så han hadde da den mentale, han kunne da bare telepatisk fortelle henne at den skal jeg ha. Så du må gå og hente det selv. Altså, han fortalte masse om det der da. Helt sprøtt å sitte og høre på. Men han sier at det han frykter da, for han har skrevet en bok som heter Threat, altså Trussel, den siste boka han skrev,
hvor han sier at han tror det er at de vil prøve å blande seg inn i vår kultur for muligens å komme til et nivå hvor de kan påvirke vår ...
Det at vi ikke skal ødelegge mangfoldet på denne jorda, at det er en av oppgavene deres. De mener jo at dette skjer med en spesiell gruppe utenom judiske, fordi de i 1953-54 inngikk en avtale med blant annet president Eisenhower, hvor de skulle få tilgang til å drive med forskning på mennesker under forutsetning at
Både, altså to ting. De skulle ikke huske hva de hadde vært med på, og de skulle ikke fysisk skades eller mentalt skades på noen som helst måte. Og i butte mot det så skulle amerikanerne få tilgang på teknologi. Det det også da sies er at tilgangen på teknologi var nok mye mindre enn det amerikanerne hadde forventet, men hybridprosjektet har eskalert til et nivå som var mye større enn det amerikanerne forventet.
Riktig, for det har jeg hørt flere kilder si ganske høyt oppe, og det er det som er så utrolig å høre. Du har jo den tidligere israelske forsvars- etterretningssjefen Haim Eshed, som kom ut med dette her for et par år siden, hvor det ble stor oppstandelse i verden at en som har 20-30 år fartstid i israelske etterretningsdepartementet
eller avdelinger, eller hva det var. Men i hvert fall veldig tung bakgrunn, kommer ut og sier dette, at jeg vil at verden skal vite at vi er en del av et intergalaktisk fellesskap, og sånn. Hele sånne ekstreme ting, sier dette her. Og så har du tidligere forsvarsministeren i Kanada, Paul Hellyer, som også finner på YouTube, hvor han snakker om dette her. Også veldig solid bakgrunn, tung bakgrunn. Jeg har intervjuet han selv. Har du pratet med han? Ja, ja. Hvordan var det å prate?
med han. Nei, han var jo, da var han riktig nok en godt pensjonert, men han sa jo da helt tydelig at dette er jo en realitet. Det finnes så mye god dokumentasjon på dette at nå er det på tide at du kommer ut, sier han. Vi kan ikke lenger holde folk i offentligheten for når dette er nødt til å komme ut. Så han oppfordret jo da amerikanske myndigheter til å
å åpne opp på dette. Og jeg har intervjuet han, det var vel i 2009, tror jeg. Er dette også en del av filmene dine? Nei, vent noe litt. Han er ikke med i filmen, fordi det intervjuet ble gjort rett etter. Det var sannsynligvis i 2011 vi traff han. Er du ute på YouTube eller sånt? Nei, jeg har ikke lagt ut. Det burde du gjøre da. Det tror jeg har vært bra
Det kommer som en episode i Paradigmepodden ganske snart. Det er gøy, for det er så viktig med folk som har tung bakgrunn, at hvis de er villige til å stå frem og si det, så må dette komme ut. Men husker du om han sa noe sånn at han ble truet til å ikke si noe mer? Nei, han hadde ikke det. Og jeg har ofte snakket med sekretæren til Werner von Braun, Carol Rosen,
som, altså Werner von Branden var jo han som utviklet disse tyske rakettene under krigen, ikke sant? Han ble jo hentet inn av amerikanerne etterpå som krigsbytte, og fikk ansvaret for å utvikle hele den amerikanske måneder, altså
måneprogrammet da. Og han var jo også helt overbevist om at vi var en del av en større galaktisk familie. Og hun Carol Rosin, hun sier at det siste ønsket til Wernher von Braun, det var at vi aldri noensinne måtte plassere atomvåpen i, altså
eller å lage et space-program hvor vi skulle bruke atomvåpen for å forsvare oss mot noe ute. Så han oppfordret myndighetene på det sterkeste til å aldri finne på å bringe det ut i vår yttre atmosfære.
Og så er det en annen ting som jeg kommer på nå, mens jeg husker det, er at det kommer veldig mye frem nå, veldig mange som står frem, veldig mange som prater om dette her offentlig til kongressen, det kommer nye ting hele tiden, og så er det noen som snakker om at jo, dette her kommer frem fordi
Det er en del av at de har funnet ut at de må informere folk om dette, fordi det er et årstall som ender 2027, at det er mulig at det vil skje noe da, og det er viktig at folk nå blir informert om det. Da har de liksom fått hastverk på seg, at de hadde egentlig ikke tenkt å fortelle om det, men myndighetene skjønner at nå må folk bli informert, fordi det er noe stort som vil skje da. Ja. Altså, Bill Clinton ble jo briefet av, og Hillary, ble jo briefet av Greer. Mm.
Hun har til og med et bilde hvor hun går rundt med den boka til Stephen Gray. Så de hadde også da tenkt å bringe dette frem, men det skjedde jo heller ikke, antagelig på grunn av indre press. Men det som jeg har lyst til å, altså dette her kan vi snakke om til i morgen tidlig, og jeg har massevis av historier, men det som jeg har lyst til å si er at
Jeg tror det er veldig viktig å prøve å se dette i et mye større perspektiv. Fordi det som vi sitter og snakker om nå, det er omtrent som om vi skulle sitte i Amazonas for å
500 år siden, og fortelle om at vi har sett en stor kano med store seil på, som kom da fra over horisonten. Og hva i all verden er det? Det må være noe utenomjordisk. Det er der vi er. Vi har ikke noe annet enn vittneskildringer. Sånn at vi sitter og snakker om noe som...
som er en del av en utvidet virkelighet, og vi vet ikke, altså vi lever i en sånn bitteliten osteklokke, for å si det sånn, her på denne planeten, og vår vitenskap har kommet langt på mange områder, men har likevel i et mer, skal vi si, universelt perspektiv, utrolig kort, altså vi er
Altså, vi fikk internett og smarttelefoner for bare noen omtrent i forgårs, ikke sant? Ja, ja, ja. Jeg tenker hvis de er en million år foran oss. Ja, det er akkurat det. Sånn at...
Det som jeg synes er så utrolig spennende, det er å prøve å se hva er egentlig den utvidede virkeligheten, og hva er egentlig bevissthet? Vi vet jo, og dette med forskning på bevissthet, det er det som kanskje interesserer meg mest for tiden,
Jeg har nettopp også skrevet en artikkel om det som ligger på kaluna.no. Og jeg har nettopp vært med på en svær konferanse i parapsykologi, en stor internasjonal konferanse som var her i Oslo nå i sommer. Hva heter den på den? Det er en stor internasjonal gruppe som heter Association of Parapsychology, som er med forskere fra alle verdens land.
De kom hit til Oslo og hadde sin årlige konferanse her, og det ble annonsert gjennom en norsk NPS, altså en norsk parapsykologisk selskap som har drevet med...
med parapsykologi i 100 år. Og på den konferansen så kom det da et, de var vel nesten 50-60 forskere fra hele verden,
Og så kom det liksom 19 publikummere fra Norge. Det var en åpen konferanse hvor alle kunne komme og delta, ikke sant? Så det sier litt om... Og ikke noe media overhovedet. Men de foredragene der er jo sånn mind-blowing, ikke sant? Så jeg var jo der og filmet foredragene på oppdrag fra de som jeg holder og sitter og redigerer. Men...
Når du vet at bevissthet er det som kalles for the hard problem in science, altså alle vet at vi har bevissthet, men ingen vitenskapsfolk kan fortelle oss hva det er, hvor det oppstår, når eventuelt i fosterutviklingen at vi blir bevisste. Vi vet nesten ingenting om det, så det er et element som er helt grunnleggende i vår
biologisk skapning, eller skal vi si, i vårt vesen. Og samtidig så, kanskje det viktigste vi har, er jo denne bevisstheten, men det er ingen som kan fortelle oss hva det er, ikke sant? Så dette forskes du jo nå på av mange sånne uavhengige laboratorier, for det er nesten umulig å få forskningsmidler på det, fordi at du kan ikke frembringe noen kommersielle produkter av det, ikke sant?
Men det er mange som forsker på det, blant annet Institutt of Noetic Sciences, som jeg nevnte i sted, med grunnlaget av den NASA-astronauten.
Indisk-vedisk visdomstradisjon har jo fortalt hva dette er. Hva sier de om det? Nei, de sier at bevissthet er alt som er, kort og godt. All form for materie, det er egentlig en slags form for frossen bevissthet. Sånn at, og det som er så spennende nå, som er grunnen til at jeg også skrev til en artikkel om det, er at
Den aller nyeste cutting edge forskningen innenfor kvantepfysikk er nå i ferd med å bekrefte nettopp dette. At det er et underleggende felt i vakuum. Altså vi tror jo at utenfor vår atmosfære så er det per definisjon, bortsett fra at det er stjerner og galakser og planeter, så er alt det som er imellom der er ingenting. Det er vakuum.
Riktig nok har astronomene oppdaget noe som de kaller for energi og mørk materie, fordi det er en del uforklarlige fenomener som ikke kan forklares på annen måte. Det må være noe der ute som vi ikke vet hva er, men for å få ligningene til å gå opp, forklare hvordan galakser, hvorfor de spinner, hvorfor universet utvider seg tydeligvis raskere og raskere, så må det være noen krefter her som vi ikke aner hva er.
Den nyeste cutting edge kvantifysikken sier at helt nede på det minst, altså det nivået som er det minst tenkelige definerbare nivået som kalles for klanknivå, som er altså 10 opphøyd i minus 35 meter, det er så lite at du kan ikke fatte det, der er det en uendelig mengde med energi.
Jeg hørte på podcasten din rett før vi spillet dette her, og da hørte jeg det med han gjesten, hva heter han, Andreas Bjervia, pratet om at planknivå er som hvis du tar et proton, og så blåser du opp det til størrelsen med sola, så vil det likevel planknivå være som et sandkorn i forhold til det. Men på det nivået der, så sier fysikken nå at dette,
der er det en uendelig energi. For å bildet gjøre det, hvis du tenker deg et rom på størrelse med en sukkerbit, så inneholder det nok energi til å drive hele jordas energiforsyning i
tusenvis av år. Så det å kunne tappe inn i den energien, altså det kalles på fagspråket for zero point energy, nullpongsenergi, det er liksom den store greia innenfor den mest avanserte fysikken nå, det er å finne
til å kunne tappe inn i den energien. Og i det øyeblikket du klarer det, så åpner det seg en helt ny verden for oss. For det første så kan vi kontrollere gravitasjon, men det betyr også at vi har uendelig tilgang til energi, som gjør at vi kan slutte med fossilbrensel, vi kan slutte med vindmøller, vi kan slutte med alle disse energiformene som egentlig er bare å gå en omvei for å komme frem til kilden, ikke sant? Altså...
Vannkraft er en omvei. Fossilbrensel er en omvei. Vinnmøller er... Vannkraftverk er en omvei. Vi bare utnytter den energien som egentlig har skapt alle disse andre energiformene. Så energi er jo noe som vi egentlig...
har veldig vanskelig for å forklare hva det er. Vi vet hva det kan gjøre, vi vet hvordan energi kan transformere fra en form til en annen. Vi kan bruke vann til å lage elektrisitet, vi kan bruke olje til å drive en forbrenningsmotor, til å lage bevegelsesenergi, men vi vet ikke hva energi egentlig er og hvor det kommer fra. Hvor starter det? Hvor starter det?
Der har fysikken bare måttet melde pass. Men det er det som åpnes nå, blant annet gjennom den forskningen til Nassim Haramein, som sier at nå har vi funnet koden. Den skal presenteres nå i slutten av september. Det kommer til å endre mye. Det er kjempeinteressant. Og så får vi jo se om han klarer å holde ord. Men
Men det gjør også at denne nullpunktsenergien da, egentlig består av to elementer. Det ene er, skal vi si, energi, og det andre er informasjon. Fordi det som forskerne ser, ned på det nivået der, er at energi opptrer som en slags fluktuasjon, eller en slags spinn.
Og dette spinnet har da en merkelig evne til å organisere seg slik at du kan bygge subatomære partikler, som igjen bygger atomer, som igjen bygger molekyler, som igjen da bygger de forskjellige grunnstoffene. Vi har jo 115 eller 120 forskjellige grunnstoffer i den periodiske tabellen, ikke sant? Så det er altså energispinn som da på en merkelig måte organiserer seg, sånn at denne energien er da styrt av en informasjon.
sånn at den kan bygge forskjellige typer atomer, ikke sant? Og så er jo spørsmålet hva slags, det må jo være en eller annen intelligens da. Fordi at hvis dette bare hadde vært ren tilfeldigheter, så ville det sannsynlig vært fullstendig kaos. Men det at disse energiformene kan strukturere seg sånn at det kan bygge noe så avansert som et menneske, betyr at det må være en form for
en form for design, og hvor kommer den fra, ikke sant? Det er en intensjon der om at ting skal i en viss retning. Så det er en retning på evolusjonen, og det er ikke bare fordi at den beste utgaven er en tilfeldig mutasjon og overlever.
og forplanter seg, så hvis du begynner å regne på det rent matematisk, så vil du jo aldri, altså avstand fra en encellet organisme som en amoebe eller en bakterie fram til et menneske som inneholder altså 50 000 milliarder celler og 60 000 milliarder mikroorganismer som da
samarbeider hele tiden i et system som er selvregulerende og selvreparerende. Ikke sant? Det er altså en utrolig kompleks, avansert, biologisk skapning som har innebygget alt det den trenger for å velikeholde seg selv.
Det kan ikke oppstå av ren tilfeldighet, selv om du har millioner av år. Ja, at det er for kort tid til at dette skulle oppstå av tilfeldighet. Det er ikke nok tid til at det skulle skje. Man snakker jo om såkalt ikke-reduserbar kompleksitet. Hvis du ser på klokka di som inneholder 20 forskjellige små tannhjul, hvis du tar ut et tannhjul så stopper hele uvekken.
Men for at en klokke skal kunne fungere, så må du utvikle alle de tannhjulene parallelt, og så sette de sammen, og så plutselig er det en klokke. Hvordan skulle øyet ditt kunne utvikles? Øyet ditt inneholder tusen forskjellige små, bittesmå komponenter og funksjoner. Alle de må utvikles parallelt, og så settes sammen til plutselig så blir det et øye som funker. Og dette skal da skje på grunn av tilfeldige mutasjoner, hvor vi vet at i 99,99 prosent av tilfellene så er alltid en
Genetisk mutasjon er en degenerering av funksjonen, ikke en forbedring. Sånn at, det er altså, Darwins teori, ja, den funket veldig bra for 150 år siden, eller 170 år siden den ble lansert, men moderne vitenskap plukker den fra hverandre og sier at det er helt fullstendig ulogisk. Det er forklaringen på hvordan livet utvikler seg.
Så, men det er jo nå, nå var vi langt inn i et annet kapittel her, men... Og energi, for jeg husker vi må prate om gravitasjon nå. Ja. Det var et interessefelt, og der i det siste, det er flere av fasetter av dette her, jeg har hørt at noen har prøvd å beskrive blant annet disse fartøyene, som har vært observert, og sier at dette her er drevet av en måte å kunne klare å manipulere
manipulere og styre gravitasjon, at det ikke er drevet av sånn som vi flyr våre fly, hvor man skyver fremover med jetstrømmer, hvor du varmer opp luften og dytter deg selv fremover, men at dette er i stedet drevet av en analogi av hvis du har en bowlingkule og legger den på en madrass, og denne bowlingkuleens vekt dytter
madrassen ned, og det som da er rett utenfor denne ned synkningen ned i madrassen, det vil da bli dratt fremover mot dette hullet i madrassen. Det kan du se for deg at det er det man gjør. Man manipulerer gravitasjonen rett foran fartøyet, sånn at man blir dratt inn i denne gravitasjonen.
Det er Einsteins relativitetsteori som kommer med den forklaringen, ikke sant? Det som Nasse Mara kom med er en litt annen forklaring. Jeg skal ikke gå inn i den her nå, for den er litt mer kompleks, men den
Det er jo fire såkalt, altså fysikken har definert fire krefter i universet, som er elektromagnetisme, som er liksom hovedkraften, og den koden klarte vi å knekke for 150 år siden. Maxwell og Faraday og disse her, ikke sant? Alt det vi har i dag i vår moderne teknologi er basert på at vi klarte å knekke koden med elektromagnetisme, helt fantastisk.
så har vi gravitasjon som er en ikke veldig sterk kraft, men den er der den har vi ikke klart å skjønne og så har vi den sterke og den svake kjernekraften som gjør at som skaper dette spinnet inn i atomer og vi skjønner heller ikke helt hvor det kommer fra men det bare er der sånn at det er mye som fysikken ikke har klart å avdekke men man mener nå at det kommer ting da men i hvert fall
Tilbake til dette energispinnet som organiserer seg, så sier man at det er energi og informasjon som samarbeider, og hvis du legger de to tingene sammen, så er svaret bevissthet.
Sånn at det er bevissthet som egentlig er grunnsubstansen i hele den materielle verden. Noen kaller det frossenbevissthet når du ser på en stein, dynamisk bevissthet når du ser på et levende vesen som beveger seg. Alle tanker, alle følelser, alle emosjoner er jo uttrykk for bevissthet. Alle forskjellige livsformer, alle, skal vi si, ting,
Alt som rører seg i naturen er bare bevissthetens forskjellige ansikter. Og som den indiske Vedanta sier, det finnes ikke noe annet enn bevissthet. Du kan ikke komme ut av det, så du kan ikke se det utenifra. For vi er også da...
altså materialisert bevissthet, men individualisert, slik at vi kan gjøre våre egne personlige erfaringer som små elementer, akkurat som en liten bølge er en del av et stort hav, så er du og jeg små bølger i bevissthetens hav. Vi har en egen design, en egen karakter, en unik personlighet, men vi er allikevel en del av denne totale bevisstheten.
Og hele ideen og konseptet er at vi, de erfaringene du og jeg gjør, gjennom dette korte livet hvor vi er materialisert inn i denne osterklokka som heter jorda, de erfaringene er med på å vokse denne bevisstheten. Så hele poenget er at denne bevisstheten er som en stor gjerdeg som hele tiden vokser på basis av alle de erfaringene som bringes tilbake til helheten hele tiden, ikke sant?
Og akkurat som en celle i vår kroppe som en del av organismen, men det er også et isolert lite maskineri i seg selv. Sånn at vi alle, og det som er det interessante med det, er at når du begynner å se på livet på den måten, at du er en celle i en stor bevissthetskropp,
Sånn at alle de valgene du tar, alle de tankene du tenker, det påvirker alt rundt deg. Det er jo kausalt, ikke sant? Og dermed så tenker du at, ok, hvis jeg oppfører meg som en drittsekk, så påvirker det helheten. Hvis jeg oppfører meg som et varmt, empatisk menneske som har omsorg for andre, så påvirker også det helheten, men på to forskjellige måter, ikke sant? Altså i forhold til motstykket. Sånn at
Da betyr det at hvis du tenker at du er her både for å lære og utvikle deg selv og din egen sjel som en del av denne store gruppebevisstheten, og samtidig med alt det du gjør påvirker alt rundt deg, så får livet faktisk en mening. Mens vitenskapen sier at den eneste meningen med livet er at du skal...
spise og vokse og reprodusere. Ikke sant? Du skal holde deg i livet så lenge at du klarer å reprodusere, da er det game over. Det er liksom vitenskapen, den naturvitenskapens forklaringsmodell på hva som er meningen med livet, mens denne bevissthetsmodellen gir livet en helt annen mening, ikke sant? Sånn at da har det faktisk et poeng å prøve å leve
deg selv ut fra den beste versjonen av deg selv, og bruke dine potensialer, fordi du er født med noen, altså alle mennesker er født med ulike potensialer, og forfølger du de, får du muligheten til det, så gjør du sannsynligvis den erfaringen som ligger nærmest ditt sjelelige ønske, ikke sant? Og
Altså hvis du følte fra du var ung at det var veldig spennende å drive med foto, og ok, du er blitt fotograf, men hvis faren din har sagt nei, du skal inn i bedriften min, så du skal gå på BEI og lære deg om økonomi og markedsføring, gutten min, og så vil du hele tiden stritte imot, fordi at hver gang du så et foto på ratt, så kjente du kjærligheten der, ikke sant? Hvis man klarer å følge sin skitskjerm,
sjelig potensiale, sjelig design, så blir også livet ditt mye mer meningsfullt. Dette er spiritualitet, kalles det, men det er egentlig gammelindisk visdom. Det er noe som har liksom fulgt menneskeheten hele tiden. Men i vår teknologiske moderne tid, så har det liksom blitt pakket veldig ned da. Og sånn som vi lever nå, så er jo liksom mest poenget er å skaffe seg en
god utdannelse, fin jobb, familie, tre unger, Tesla, bikke, engelsksetter, hytte på fjellet. Likevel har jeg selvmordsstatistikken ganske høy, og folk blir sykere og sykere av kroniske sykdommer, og jeg er egentlig ikke så veldig fornøyd, selv om de har alt, ikke sant? Fordi de mangler den der dimensjonen og hva som er egentlig meningen bak det hele. Hvordan har du funnet meningen i ditt liv? Nei, jeg, altså...
Jeg føler jo at jeg har funnet den meningen. Den er vanskelig å etterleve. Når du står i hverdagens kjas og mas, så glemmer du at det menneske som du får lyst til å gi fingeren til, kanskje er bare en annen utgave av deg selv. Eller når kona di gir deg skikkelig bakoversveis, fordi at du har glemt et eller annet som du skulle ha husket på, så er det ikke så lett å tenke at jo...
Du må prøve å se helheten, hun er også en del av det. Vi er så assosiert til dette livet vi lever, og det er kanskje også meningen. Vi skal oppleve dette som en ferskvare. Vi skal ikke huske at vi har vært der tusen ganger før på den jorda. Det er klart det er ikke så spennende å reise tilbake til syden til samme sted hver eneste gang, for da sammenligner vi med hvordan det var før. Når vi går inn i denne menneskekroppen, så går vi på en måte gjennom glemselens slør. Vi husker ikke hvem vi er.
Men i det øyeblikket vi dør, så plutselig så er vi tilbake der vi egentlig er, som er kanskje hjemme, som er i en annen dimensjon eller en annen type virkelighet. Så det gjør også at frykten for døden, den forsvant hos meg fullstendig når jeg begynte å oppdage disse tingene og begynte å føle at dette var en del av virkeligheten.
Hvordan var det? For du var jo selv syk i en periode, og fikk kanskje føle på den frykten. Hvordan hadde du det i forhold til det, og hvordan gikk det egentlig sykdommen din? Nå er du blitt helt frisk. Ja, så jeg er helt frisk. Jeg hadde en såkalt uheldbredelig kreftsykdom for syv år siden. Jeg skulle i følgestatistikken vært under torva for fem år siden. Så at jeg sitter her nå, det er jo fordi jeg tørte å gjøre
en litt andre valg enn det jeg ble rådet til av Radiumhospitalet, så jeg brukte veldig mye såkalt komplementærmedisin. Hva slags medisin var det da? Nei, jeg fikk rensa kroppen min. Jeg tenkte at jeg kan ikke bare prøve å kverke symptomet som er krevcellen, jeg må gå etter årsaken hvorfor har kroppen min begynt å produsere, eller hvorfor konverterer
Enkeltamineceller til kreftceller, det må være en årsak til det. I følge sykehuset var årsaken uflaks.
Jeg tenkte at når de sier det, så er det fordi at de ikke vet hva det er. Så jeg tenkte at jeg må lete et annet sted og prøve å finne hvorfor har min kropp utviklet dette? Og hvis jeg finner svaret på det, så kan jeg også klare å reversere det. Hva slags type kreftform var det? Det var en type lymfekreft, en veldig spesiell type lymfekreft, noen Hodgkins-lymfekreft, som gjorde at jeg fikk noen svære svulster i huden. Det var sånn du oppdaget det? Ja, jeg hadde hatt ekseme og psoriasis i mange år,
og prøvde å behandle det hos utlegere, det hjalp jo aldri. Plutselig en dag så begynte det å vokse noen svære klumper på rumpa og lårene og sånt, som så ut som sopp. Det gikk veldig fort. Og det største av dem var som sånn 150 grams hamburger. Det var svære stygge greier. Så det så ikke bra ut. Men jeg hadde en sånn merkelig følelse at det...
faen, der skal du fikse. Så sier det på godt norsk. Og det høres kanskje litt sånn arrogant ut nesten. Naivt kanskje, men jeg klarte det. Jeg fikk kontakt med en biopat,
som gjorde en analyse av kroppen min på en helt annen måte enn de gjør på sykehuset, og som fant ut hva som var årsaken. Kort fortalt, kroppen min var full av giftstoffer og lavgradbetennelser, som hadde ligget der i mange år, og som gjorde at cellemiljøet, spesielt i huden min, var så dårlig at cellene konverterte til kreftceller. Fordi at en kreftceller endrer metabolismen, altså den ...
Kreftceller kan ikke puste med oksygen lenger, så de er nødt til å fermentere sukker for å klare å overleve, og da mister de kontakten med det systemet som kontrollerer cellene. Så de mister rett og slett kommunikasjon med kroppens systemer og begynner å leve på egenhånd, og da begynner det å bli farlig, ikke sant?
Men jeg klarte å få reversert det ved at jeg fikk renset kroppen. Hvordan renset du det da? Du må rense leveren først, i mitt tilfelle, for den var full av slagstoffer. Så jeg måtte vannfaste i ti dager, og så spiste jeg bare grønnsakssuppe i fire måneder for å rense ut hele systemet, samtidig som jeg fikk masse kosttilskudd, og naturmedisiner, og urtekurer, og jeg hadde en sånn
I tillegg til vanlig selvgift og sånne ting? Nei, jeg brukte ikke selvgift. Jeg utsatte det hele tiden. De ville først kjøre meg på strålebehandling, og så immunterapi, og så selvgift.
Jeg sa nei, jeg vil prøve noe annet først. Nei til alle tingene? Og så prøvde du dette? Og så funket det veldig bra. Det funket så bra at etter fire måneder var jeg helt sikker på at jeg ville bli frisk. Og da begynte jeg å spise karbohydrater igjen, for jeg gikk jo på en ketose. Jeg spiste bare grønnsaker som vokste på bakken, minimalt med karbohydrater, veldig mye fett. Jeg prøvde å stå på med mer ismør og olivenolje og avokado for å få nok fett.
Så kroppen lever primært av fett, og ikke karbohydrater, og da hemmer du kreftcellene, for kreftcellene er helt avhengig av karbo. De kan ikke bruke noe annet. Og da gikk du til sykehuset og nymalinger og sånt? Ja, og da sa de, jøss, dette var jo flott, du har jo flaks, men dette kommer helt sikkert tilbake, for alle som har hatt denne sykdommen, de...
har veldig dårlig prognose. Så når jeg da etter fire måneder var nesten kvitt i det der greiene, så begynte jeg å tenke, nå tar jeg, nå har jeg levd på grønnsakshuppet så lenge at jeg, ja, jeg sprakk da. Jeg tok et par glass vin i en bursdagselskap og et stykke bløttkake, det var jo sånn himmelen. Og så plutselig så jeg at disse her greiene begynte å vokse igjen, ikke sant?
Jeg tenkte ok, da gikk jeg til sykehuset og sa jeg vil gjerne ha litt fortgang i den tilfristningen, så da fikk jeg strålebehandling på noen av de største svulsene.
Og i løpet av tre-fire uker etter det, så var alt borte. Og det har vært borte siden. Så det at jeg renset kroppen, det tok egentlig, altså det dempet hele kreftutviklingen og reparerte alle hudene. Jeg hadde masse eksem og psoriasis overalt, ikke sant? Det som jeg hadde slitt med i mange år. Alt det ble borte. Eksemen ble borte, psoriasis ble borte, og kreften ble borte, fordi at jeg klarte å finne årsaken
Og når sykehuset da var helt uinteressert i å vite hva jeg hadde gjort, så tenkte jeg, ok, da får jeg lage en film om det. Jeg kan ikke holde kjeft for det er andre som har samme sykdom som dør av det, ikke sant? Ingen hadde blitt frisk av det noen gang, ifølge Rademoss. Det er jo rart at ikke sykehuset er interessert. Nei, de sa at vi har mer enn nok med å forske på de som blir syke, vi har ikke tid til å forske på de som blir friske, sa de. Det er en merkelig innstilling. Ja, jeg skjønner det, fordi at det der...
Hvis Radio Hospitalet skulle gå ut i pressen og si at vi nå driver og forsker på alternativ medisin. Nei, det går ikke. Så der er igjen disse videnskapelige dogmene. Sånne ting rører det ikke.
Jeg legger inn en disclaimer til de som hører på og eventuelt er syke, så er det ikke sånn at vi anbefaler dere direkte å gå over til å spise grønnsakshypp og ikke gå til legen. Selvfølgelig hvert tilfelle er unikt, så du må jo gå til legen din og høre her, men det er interessant å høre hva du sier, hva din opplevelse er. Også vil jeg gjerne høre, så du har vært helt frisk siden da, ikke noe tilbakefall helt, men gjorde du også noe spirituelt eller måten du var i forhold til livet på?
roet ned, ikke stress. Ja, altså jeg hadde jo levd veldig...
med å lage film, og ha det veldig... Altså det å drive med media profesjonelt, det betyr at du alltid har veldig trange budsjetter, og alt for korte tidsfrister, og veldig store forventninger til hva du skal produsere. Det betyr stress, stress, stress. Det er ikke bra. Så jeg hadde våknet litt for mange ganger på kontoret med avtrykk av datatastatur i panna klokka fem om morgenen,
foran en eller annen stor konferanse hvor jeg skulle levere masse filmer og greier, ikke sant? Og da kan du ikke ringe og si, nei, jeg tror jeg må gjennomføre, jeg føler meg litt stresset, altså dere får utsette konferansen et par dager. Det går liksom ikke. Nei, nå er jeg litt fornåsete. Men poenget mitt er at kreft er en måte som kroppen reagerer på når systemene kommer i ubalanse.
Og forløpig så er den tradisjonelle ortodoxe metoden å behandle det på, er å prøve å fjerne eller å drepe symptomet som er kreftcellen. Og det er blitt veldig effektivt etter hvert, stor suksess med det, men de kan aldri garantere at det ikke dukker opp igjen, for de har ikke tatt årsaken til at det kom i utgangspunktet.
Så det å gjøre begge deler, altså jeg brukte jo først komplementærmedisin, og så brukte jeg litt skolemedisin, og på meg så var det oppskriften til at jeg ble helt frisk og har vært til siden. Men også det å legge om livet ditt da, og roe ned. Å legge om livet, stresse mindre. Jeg var også gjennom en skilsmisse da jeg hadde rundt 50. Det var ganske emosjonelt, og alt det som går forut for en skilsmisse er som regel også ganske emosjonelt.
Sånn at det var mye som hadde hopet seg opp i min kropp da. Den var full av mye gør på.
Og når jeg fikk renset ut det, så falt ting tilbake på plass. - Fikk du et annet bilde på livet også? Du kan jo si at du har vært døden nær med det der, fordi det er jo kjempefarlig, og hvis det er veldig lav overlevelsesrate, følte du på at nå står jeg med en fot i graven liksom, og føler du at du har fått livet i gave på nytt, at du får leve mer enn du egentlig skulle nesten?
Jeg tror nesten jeg må svare nei på det spørsmålet, for jeg var hele tiden, hadde en sånn litt naiv tro på at dette her skal jeg fikse. Så jeg hadde aldri dødsangst. Men det var veldig ubehagelig selvfølgelig. Kona mi synes det var, hun var jo veldig redd, ikke sant? Ja.
så for henne var det nok nesten verre enn for meg. Men det er klart det at jeg ikke i prinsippet
prinsipp er redd for å dø. Jeg vet, i hvert fall helt privat, så har jeg en veldig klar oppbevisning om at døden bare er en transformasjon. At du går videre inn i en annen tilstand. Og jeg har jo snakket med masse mennesker som har hatt såkalt nærdøden opplevelser som forklarer hvordan det oppleves. Hvordan de møter sine slektinger og
Livet passerer i revy, og de møter en utrolig kjærlighet på den andre siden og det ene med det andre. Alle de som kan fortelle om dette får selvfølgelig beskjed om at vi er nødt til å sende det tilbake i kroppen, for din tid er ikke kommet enda. Men de kan fortelle veldig i detalj hvordan det oppleves. Og igjen, alle disse historiene er også veldig parallelle. Det er skrevet hundrevis av bøker om det, men de forteller stort sett veldig mye samme historien.
sannsynligheten for at det er en del av virkeligheten er ganske stor. Men igjen, altså for meg da, så jeg var ikke egentlig redd for å dø, men det er klart grunnen til at du ikke har lyst til å dø, er at du vil gjerne se hvordan det går med dine barn og barnebarn. Selvfølgelig. Det er veldig mye som du har kjært, du vil gjerne at kona di ikke skal oppleve å bli enke når hun er 50 liksom. Det er det som holder deg tilbake. Men hadde jeg liksom levd helt alene da, og ikke hatt noe
andre mennesker å forholde meg til, så kunne jeg liksom... Da vil jeg jo si at, ja, det øyeblikket du egentlig føler deg lykkelig, at du har gjort det du skal gjøre, så hvorfor ikke bare...
- Kjøpe ... - Enveisbilletten? - En enveisbillett, ja. Det er stygt å si, men det er mange mennesker som gjør det. Stort sett mer på grunn av fortvilse enn fordi de er fornøyde. - Men er du en annen person i dag enn før sykdommen, eller er du akkurat lik? - Personligheten er veldig sementert i enhver kropp. Etter at du er seks år, er de fleste systemer på plass.
da er det egentlig bare polering av nyanser når det gjelder grunnleggende personlighet. Så jeg er nok den samme som jeg har vært hele tiden, men selvfølgelig du akkumulerer jo en mengde kunnskap og livsvisdom, og jeg oppfører meg selvfølgelig på mange måter veldig annerledes i dag enn jeg gjorde når jeg var 25, ikke sant?
Jeg drikker meg ikke dritings hver fredag, liksom. Men du lever et sundere liv nå etter sykdommen fortsatt. Ja, det er det. Du tenker på kostholdet sikkert, og mindre stress, og mer ro. Ja, og også fordi at nå er jeg på papirepansjonist. Nå jobber jeg så mye jeg gidder, ikke så mye som jeg må. Før så måtte jeg jobbe så mye jeg måtte. Og jeg har jo tid til å gjøre andre ting enn bare å jobbe. Har du mer fokus på de viktige tingene i livet?
Jeg mener det. Det er ikke alltid at de som er rundt meg mener det samme, men jeg mener noe av det i hvert fall. Jeg tror nok mange av de som er rundt meg mener at jeg har litt for mye fokus på de tingene som jeg synes er veldig spennende. Men ja, jeg har en del sånne passions som jeg synes er utrolig spennende. Og dette med kvantifysikk og bevissthet, jeg elsker å drive og grave i det der. Ja.
og jeg elsker jo å snakke om det men de som kjenner meg godt de har hørt meg snakke om det så mange ganger at de begynner å bli temmelig lei da er det fint å kunne komme hit og snakke om det og på podden din men jeg vil gjerne lage en oppfølgingsepisode med deg senere jeg tror vi har 120 timer til å prate om forskjellige ting og temaer og materiale så jeg lager gjerne flere episoder med deg men det var veldig hyggelig å ha deg her i dag veldig hyggelig at du kom til podcasten min
Ja, jeg må bare si tusen takk. Alle som gir meg et mikrofonstativ, sier jeg tusen, tusen takk til. Jeg synes det er utrolig spennende å prate om det som jeg brenner for, som sagt. Og jeg mener jo at verden er så... Virkeligheten er så mye større enn det vi aner. Og det er så utrolig mye spennende, og det er så fantastisk mange utrolig fascinerende muligheter som ligger foran oss. At det å prøve å...
Forske i det, selv som privatmann, synes jeg er kjempegøy. Altså det...
Sånn sett skulle jeg gjerne ønske jeg ble 200 år gammel, for jeg har veldig lyst til å se hvordan dette utvikler seg videre, men jeg får heller komme tilbake i en litt annen fasong da, kanskje. Når kommer boka di ut? Du burde skrive en bok om dette. Jeg har jo skrevet en bok om kreft da. Fri fra kreft, samme titel som filmen. Og jeg har jo absolutt tenkt å skrive en bok om dette, men temaet er så svært og komplekst at hvis jeg skal skrive en bok som har noe særlig fornuft, så må jeg nok...
drive litt mer research det å skrive en bok om forskning innenfor kvantifysikk og bevissthet det må gjøres på en ordentlig måte du kan ikke ha en bok som er full av spekulasjoner og anekdoter og sånt så det tar tid også men jeg har veldig lyst til å gjøre det hvis jeg får muligheten det hadde vært gøy tusen takk for i dag og tusen takk til alle dere som har sett på og lyttet takk for tålmodigheten vil jeg si
-