‹ Tilbake til podkaster ‹ Henrik Beckheim Podcast

Jødiske Stemmer 2:12 – Amiram Eini, Fra Bislett til Israel som Norsk-Israeler, og livet etter 7.10.

00:00

Amiram, en norsk-israelsk artist, vokste opp i Norge før han dro ut i verden og endte opp som modell i åtte år.

04:36

Faren min var israelsk og ble drept i en ulykke i Israel mens han jobbet som frivillig for alternativ medisin.

09:54

Storprotester i Israel skaper splittelse, men landet enes under konflikt med sterke fellesskapsfølelser og personlige utfordringer.

18:37

Mange forsvant fra israelsk sivilsamfunn under krigen, men en fantastisk dugnadsånd og solidaritet oppstod samtidig i samfunnet.

27:59

Forskyndelsene mellom venstre og høyre politisk side har skapt dilemmaer og kompleksiteter i en konfliktfull region.

Transkript

Denne programserien heter Jødiske stemmer, og jeg har blitt til med støtte fra Fritt ord. Jeg har lyst til å si tusen takk til dem for å støtte dette prosjektet. Hvordan sier man annet? Amiram? Amiram. Amiram. Trykk på i. Ja. Amiram. Eller... Det er litt forskjellig det. Amiram. Amiram. Amiram. Skal det være det? Skal det være det? Amiram. Velkommen, Amiram. Ja, takk for det. Så hyggelig. Ja, veldig hyggelig å være her. Sier du norsk-israelsk, eller sier du... Norsk-israelsk. Norsk-israelsk. Norsk-israelsk-norsk. Det er spørsmålet hva som kommer først, ja. Fordi, la oss ta det med en gang, fordi du har vokst opp i Norge frem til du var 15-16, var det det? Ja, eller utenom et par år som femåring. Og så begynte jeg å reise til Israel på egenhånd med sommerferie, sånn tre måneder fra jeg var 16-17 år. Og så hadde jeg bestemt meg for at jeg skulle ut og reise i verden, og første stopp var liksom Israel, altså der sov jeg på sofaen hos bestemor, der var jeg 21 da. Jeg var i kunstskole før det, så det var liksom lange sommerferier da. Åh. Så som 21-åring så sover jeg cirka et halvt år på sofaen til bestemor. Oi, var det en god sofa? Ja, det var veldig sånn. Huset var bygd opp før... Israel, var i Israel da. Så det var ikke veldig luksuriøst, men også sånn tresofa, og våkner opp med bestemor som ser på disse såpeoperaene fra Sør-Amerika, og sånn på spansk. Du ble godt kjent med de. Ja da. Så, men, også hadde jeg planer om å gå i militæret, og Men så fikk jeg en kontrakt, en sånn modelljobbkontrakt. Så jeg skulle være borte i to måneder, og de to månedene ble åtte år da. Så det var syv år i Paris, New York, Milano, Tokyo. Kult det. Ja, men det var alltid den der at jeg skulle tilbake en dag til Israel da. Men hvor i Norge vokste du opp? I Oslo? I Oslo. Litt fredrikse, men Oslo. Hvilke skoler gikk du på? Hvor i byen var det? Jeg gikk på en del skoler. Det var litt sånn problembarn ting. Så jeg var alt fra Steiner skolen til Rusta, som ikke var så langt herfra. Ja, der var jeg bor. Så var jeg i... Faren min bodde på Majorstøy i mange år, så det var Marienlyst. Og så siste sånn offisiell var jeg jo på Vesterakerskole som var sånn problemvannskole. Så jeg var i snøhuset, så jeg var der. Og så kom jeg derifra til Elvebakken tegning, Elisenberg videregående tegning. Og så var det Oslo Tegnemalskolen som var kunnskolen. Hvilken måte var du problembarn? Hvordan artet det seg? Nei, jeg var vel ikke så veldig flink til å... Jeg har liksom alltid hatt litt det der problemet med autoritet da. Og så skal jeg helst gjøre ting på mine egne premisser. Og så er skole utrolig kjedelig, sånn som det er bygget opp. Det skal jo bli fabrikarbeidere. Så jeg tror, jeg ser jo det at man har skjønt det. At man kan streamline barn, at man tar barn med masse energi og så sitter her i ti timer om dagen. Så det var det da. Så for meg var det veldig det at jeg bare kunne ikke sitte liksom, og Og argumentativ. Veldig argumentativ. Det er jo ikke bra egenskaper, jeg synes at skolen heller burde sette pris på de egenskapene der, og dyrke dem og bygge opp under den, når man ser elever som er på en måte selvstendige og tenker selv og vil noe selv, at man heller begynner å tenke at det er så bra, her har vi en elev med drivkraft, la oss dyrke det, la oss bygge opp under det. Ja, men det... Sånn har det ikke blitt bygget opp til, det var jo... Det har forandret seg nå, vet jeg, i Skandinavia. Så det er jo mindre klasser og mer sånn at man jobber i team. Og det er jo veldig viktig i dag å kunne jobbe som en sånn små team og Men det var det ikke da. Så moren din norsk og faren din israelsk? Faren min er israelsk, var israelsk. Det var det, han hadde død. Når døde han da? Han døde 8. november 2023. Så han kom... Kondolerer. Takk. Han kom til Israel for å være frivillig og ha sendt det for alternativ medisin. i Norge og jobbet en del med mennesker med trauma og sånne ting, så han ville jo være en del som veldig mange israelere være en del av det som skjedde og være en del av den frivillighets arbeidet som skjedde der så han kom ned for å gjøre det og Han rakk å treffe folk. Han skulle begynne å behandle folk på den Havatronit, som var et sted som disse Nova-festival-offrene kom og begynte å få yoga og terapi og meditasjon. Men så ble han drept i en ulykke. Han ble truffet av en buss, helt out of the blue. Trorlig trist. Ja, så det var... Da ble liksom den der... nasjonale sjokke og nasjonale tragedien ble plutselig veldig personlig da. Så ja, det forandret hele hele narrativet, eller hele historien på min del da. Det ble veldig mye for det, liksom først kom den 7. oktober og så En måned etterpå dør faren din i tillegg. Det må ha blitt veldig mye. Ja, det var på 7. oktober. Du kan tenke på at 7. oktober var på en måte at man trekker av et slags realitetsfilter. Jeg tror det er veldig mange som bare «Wow, dette kan kunne skje». Og så da får du på den at det ble noe som ble mitt eget. For du ser det var så utrolig mange historier, utrolig mange skjebner, utrolig mye tristhet og sjokk og sånn. Og så ble det også noe som var sitt eget da. Så det var jo, ja, men på en måte så kom han jo til Israel og han ble begravd i Israel, det fikk jeg vite etterpå, at det var en ting han hadde snakket om da, at hvis det skulle skje noe så ville han bli begravd i Israel. Og så fikk vi holdt en skiva i jødisk tradisjon, så når noen dør så er det syv dager etter begravelsen hvor folk kommer og kondolerer. Og vi har jo familie som er også blitt tatt til gissel. Så det er han, ja. Som fortsatt er gissel? Som fortsatt er gissel. Så hvilken del av familien er det? Det er fetteren til min far, da. Så det er tremenningen min. Det er hans sønn, da. Men han døde for et år siden, så onkeren... til Gisle. Han kommer bankene på døra første dagen i skivan med en svær boks med frukt fra rundt Gaza. Og så kommer han og skal trøste meg etter at familiemedlemmer var bedrept og blitt kidnappet. På en måte ble den følelsen av hvor man... hvor mye man kom sammen i Israel da, rundt disse tragediene som skjedde. Og det var jo mye av det som oss og pappa ville være en del av. Du kan jo tenke deg sånn, du har Israel før 7. oktober, og så har du Israel etter 7. oktober, og før 7. oktober så var det jo, vi var jo på randen av borgerkrig, på en måte. Fortell litt om det, til de som ikke kjenner Israel, på hvilken måte var det på randen av borgerkrig? Nei, det ble jo valgt inn den... regjeringen som var en veldig høyere, det var en sånn høyere to the max regjering da. Og så noe av det første jeg gjorde var å komme med masse sånne juridiske reformer. Jeg skal ikke komme inn i om det var riktig eller ikke riktig, men i alle tilfeller så var disse reformene, de ble liksom trykket ned over halsen på folket. Det ble gjort på en veldig dårlig måte, sammen med om du liker reformen eller ikke liker reformen, så ble det gjort på en veldig dårlig måte. Og det at høyeste rett ikke skal kunne overprøve hva regjeringen bestemmer, kontra? Ja, det var en del sånne ting som ville gi mer frie til regjeringen. Og da begynte disse kjempeprotestene, så var det flere hundre tusen mennesker i gatene hver lørdag. På en måte var det også veldig fint å se, jeg går ikke inn i om reformene var gode eller dårlige, men at folket på en måte var veldig viktig, demokratiet og det de så som demokrati var veldig viktig for dem da. Men det ble en veldig splittelse i landet om de som støttet og de som ikke støttet. Typiskvis om de som er på høyresiden og venstresiden. Ja, og det er jo veldig typisk av det som skjer nå om dagen da, med sosiale medier og ting blir blåst opp, ikke sant også disse reformene, jeg føler jo det at man kunne satt fem smarte mennesker i et rom og så kunne de løst det her, ikke sant på en ordentlig måte, men så det er jo politikk og det er jo populisme og så videre og så videre Men det gikk veldig langt, og det var jo flere ministerer som snakket om at man ikke skulle komme i Miloim, der reservetjenester, at man skulle nekte det, og Joav Galland, som er forsvarsminister, kom ut og sa at vi må være forsiktige her, for fiendene våre ser hva som skjer. Vi må forandre retning. Han ble jo sparket for det, og så det ble enda mer så ble han tatt tilbake. Så det så veldig dårlig ut. Jeg husker jeg hadde disse diskusjonene med pappa. På en måte, du kan tenke Israel, hvis du tenker Fox News og CNN, MSNBC, så hadde Israel kanal 14, og så er det kanal 12, 13, og så videre. Så han så jo veldig mye på Kanal 14, og jeg så på Kanal 12. Selv om jeg egentlig ikke var så interessert i hele den diskusjonen, men vi hadde veldig mange diskusjoner og krangler om disse reformene, og han elsket jo å krangle, elsker å diskutere. Du setter to jøder i et rom, så har du tre meninger, og de kan krangle om alle tre, da. Og det var veldig det der diskusjonene rundt hverandre og om hverandre. Og så kommer 7. oktober, og alt forandrer seg. Alle disse som man trodde ikke ville møte opp og tjene, de bare boom, du hadde 130% med frivillige som kom for reservetjeneste, og du... Det er bare kjempesjokk, og landet bare kommer sammen. Da blir det Israel som man har vokst opp av historiene til. Det er fint å se at det ligger under der, selv om det er masse uenigheter i politikken, så har man et felles grunnlag allikevel. Ja. Det var jo det. I alt... det jævlige som skjedde og det var ja, det var som sagt, det var sånn filter-skift det var virkeligheten i går dette er virkeligheten i dag Folk glemmer jo, når de ser på nyhetene nå, og ser på Gaza, de glemmer jo at man løper til bomberom flere ganger om dagen i Tel Aviv. Så kan jeg tenke meg fra Gaza, Ashkelon er stådd, hele veien ned, så blir folk terrorisert. Det var jo... 30, 40, 50 ganger om dagen hvis du bodde i Arstad, ikke sant? Så den første delen av den krigen, pluss at du ikke vet om Hezbollah kommer inn, du vet ikke om israelske araberne er en del av dette her, sånn som de var i den forrige runden. Du vet ikke hva som kommer til å skje på Vestbreden eller fra Syria, ikke sant? Det var jo tanken var jo at dette her kom til å skje fra alle kanter. Men Men landet kommer da virkelig sammen, og det var jo det pappa ville være en del av. Jeg tror også det var på en måte å være i det er en ting som ikke er så lett, men jeg tror det var faktisk mye verre å være utenfor og se det. Vi er jo der, vi kjenner på det, vi må liksom reagere til de daglige tingene, men så være utenfor og se det fra uten å ikke kunne gjøre noe, og bare se etter nyhetsoppdateringer og sånne ting, jeg tror det nesten er verre, på en måte. Jeg snakket med folk som sier at Israel er på en måte det eneste landet du reiser til når det er krig og ikke fra, en veldig sterk solidaritetsfellesskapsfølelse, at folk vil beskytte landet sitt. Ja, så jeg husker det vi var jo Så dette skjer på lørdag. På onsdag melder Norwegian at alle norske statsborgere kan komme på nød og fly ut av landet. Moren min var på besøk, og jeg bestemte for at kona og barna skulle dra. Vi visste jo fortsatt ikke hva som kunne skje i nord med isboll og sånne ting. Og jeg merket jo at jeg kunne ikke reise. Jeg kunne ikke forlate det stedet. Og noe av det som skjedde to dager etter 7. oktober, så får jeg en telefon. Alt er jo stengt, ikke sant? Ingenting som fungerer, vi vet ikke hva som skjer. Jeg får en telefon fra en... Jeg er jo underviser i kampsport og har private timer og Jeg ringer en lege meg, som jeg har trent i et par år, og så sier jeg at jeg har vært nå på Basilei, det er sykehuset som mottok alle disse sårene. Jeg skal hjem til kona og barn. Jeg kan ikke komme hjem til de sånn som jeg er nå. kan du treffe meg så vi treffer hverandre i en park jeg har disse padsene og vi begynner å trene vanligvis så blir han sliten etter en halvtime 40 minutter god form, men ikke sånn kjempegod Vi holder på, og han slår, og så forteller han meg en eller annen sånn horror story med lastebiler med lik som kommer inn, og så slår han litt mer, og så forteller han en eller annen sånn operasjon de måtte gjøre på en av de såede, og så forteller han meg mer, men det er sånn, han ser meg ikke i øynene på en måte, han forteller, men han forteller verden da. Etter et halvtid, en time, et kvarter, som han bare har fått ut alt, så plutselig er øynene tilbake. Plutselig roer ansiktet seg ned. Han ser på meg og så ... Jeg tror: "OK, nå kan jeg gå." Han var helt våt, ikke bare svettet. Jeg tenkte: "Jeg kan ikke få en sånn telefon." å ikke være der jeg kan ikke få en sånn telefon av noen som trenger et eller annet fra meg og så er jeg et annet sted, det kan jeg ikke og fredagen etterpå så får vi beskjed om vi kan åpne stedet men kun ha ni mennesker i det for det var jo fortsatt å løpe til bomberom flere ganger om dagen så da alle de andre trenerne, det var en del som var innkalt det var en del som hadde dratt nordover med barn, bababa Så jeg åpner treningsstudiet vårt, setter opp en sånn bag-training, som folk kan bare komme og slå fra seg, basically. Åpner en time, boom, det er full i løpet av ti minutter. Åpner en time, boom, full i løpet av ti minutter. Åpner en time, boom, så bare fortsetter sånn, og det var en fredag. Siste, så bare sånn, ok, satte jeg opp åtte, og så sparte jeg en plass til meg selv, og sånn. Og da, du så det, mange av de som elevene våre, de var jo, det er jo folk som driver med MMA og Thai-boksing og kravmagasjen, så de ble jo innkalt. Så det var veldig mange som plutselig bare forsvant. Og en del av dem har jeg sett to ganger siden 7. oktober. Har du vært i DF selv også? Nei, de to månedene som jeg skulle være borte og så komme tilbake, så ble jeg Åtte år kom jeg tilbake, da var jeg for gammel. Ellers hadde du sikkert blitt innkalt også nå. Ja, og det er også en sånn morsom følelse å ha at du så jo folk i 60-70 årene som plutselig tok på seg uniformen og meldte seg. Det var en sånn utrolig trang til å gjøre noe. Folk sto i kø for å pakke klær for å gi til disse som var flyktninger fra Gaza-områdene og satte dem opp i hoteller. Regjeringen fungerte ikke, men sivilsamfunnet ble helt fantastisk. Disse organisasjonene som hadde organisert disse demonstrasjonene før, de hadde jo et kjempenettverk, og de bare forandret retning og ble velledighets. Ok, vi trenger noen som skal kjøre medisiner fra Jerusalem til Ashdod. Er det noen som kjører den veien? Kan dere ta med det til en halvkassevei her? Eller vi har en familie som ikke har mat. Blablabla, kan noen ta en boks? Og så de bare organiserte disse... tingene på sånn utrolig skala man ble litt litt varm og litt stolt over å være israeler på grunn av det da men samtidig så er det jo denne utrolig fuck upen med 7. oktober da Så det blir jo sittende med veldig dualitet, da. Og jeg tror det er veldig israelsk, på en måte. Ja, ja. Men den fuck-upen var vel mer fra... Vil du si at det var mer fra myndighetenes hold, at det er på den måten, og at folk viste etter 7. oktober at de er veldig mer solidariske enn kanskje myndighetene, eller? Ja. Man kan liksom si, på en måte så er det... Regjeringen, myndighetene, militæret, alle de som skulle ha sittet på vakta, de feilet jo. Men jeg tror, når du snakker om dette virkelighetsfiltret, så jeg tror man ønsket seg en situasjon så sterkt at man trodde den var sånn. Ja. Så jeg har også hørt at Israel ble også manipulert på en måte av Hamas, fordi de sendte jo signaler med vilje for å liksom uttrykke at nei, nå er vi mer interessert i fred, og nå er vi ikke så interessert i krig med Israel lenger, og jeg har hørt at de på en måte har over lang tid sendt sånne falske signaler, sånn at Israel skulle senke garden og tenke at ja, nå er det safe, og de vil bare ha fred, vi er ferdige med den der tiden som vi har levd i før, liksom. Ja, de har vært utrolig utspekulert det er det man må si det er sånn en ting man ikke kan si det er sånn Annette Wilf kjenner du til hun er en skriver forfatter og aktivist hun var en av de første som snakket om UNRWA som en organisasjon som holder konflikten i gang det Hva var det jeg skulle si for noe? Om det er utspekulert. Nei, jeg mistet helt. Det jeg skulle si, at de var så flinke, ja, det var det jeg skulle si, at Man snakker veldig om disse stakkars palestinerne, at de ikke har noen ressurser, det var det jeg skulle si. Men når man ser den planleggingen som gikk inn i 7. oktober, og man ser den tålmodigheten de hadde, så og alle disse ressursene, milliarder av penger, dollar som bare sank inn i disse tunnellene, så kan man ikke si at palestinerne ikke er ressurssterke. Og nå sier palestinerne med vilje, altså ikke ha den der skillen mellom palestinerne og Hamas, sier palestinerne som et folk da, er utrolig ressurssterke, Stade, som var det, og den der tålmodigheten, den langtenktingen, på en måte er jo liksom, skulle man satt seg utenfor og si, ok, de tok oss. Der tok de oss. Men, det som er så utrolig trist, er jo hvor disse ressursene blir fokusert, da, ikke sant? Fordi, Det de har gjort var disse øvelsene på Gjerde. Det begynte med en march of return, som var disse kjempedemonstrasjonene hvor de kom på Gjerde og det ble brant masse dekk og sendte, ikke raketter, men ballonger som tente fyr på områder. Det var litt sånn første skritt. Og så underveis har det kommet folk helt opp i ære og lagt litt sånn sprengting og kutteting og over disse to siste årene så har det vært disse øvelsene de har gjort at de kommer opp i ære og så gjør de disse øvelsene og så er det rykker folk til og så er det falsk alarm og så kommer de tilbake igjen så det har vært sånn jeg tror det er 25 ganger hvis jeg ikke tar feil som de har gjort ja Og så har det jo vært det siste, en av tingene som veldig pro-palestinske aktivister sier, ja, men se på alle disse på Vestbredden som har blitt drept, og det er jo ikke Hamas på Vestbredden. Og det som er viktig å skjønne er at Hamas er ikke styret på Vestbredden. Men de er på Vestbrennen, de eksisterer på Vestbrennen, men du har ikke bare Hamas, du har jo disse Leinsten, som var en terrororganisasjon, du har jo en del av disse Fatah-folkene som er også i den der pro-terror islamske jihad, så det har jo vært hver dag terrorangrep som kom fra Vestbrennen så mesteparten av fokuset var på Vestbrennen og mesteparten av militæret var på Vestbrennen det var nesten ikke noe militær igjen i sør fordi vi var overbevist ble lurt og det er også en av de tingene som gjør at at Israel nå er så veldig klare på at en verden hvor Hamas fortsatt styrer Gaza, kommer kun til å lede til flere 7. oktober. For hvis du tenker på den uka før, så ble det åpnet større fiskerifarvann, så de hadde større fiskeriområde. Det var flere arbeidere som kunne komme inn fra Gaza, det var mer penger som skulle komme inn fra Qatar. Så det var liksom det her, vi skal bygge opp en eller annen økonomi på Gaza, vi skal prøve å, fordi man trodde på... Man hadde lyst til å tro. Man hadde veldig lyst til å tro. Og jeg tror den er litt sånn den naive, naive tingen som skjer i Israel, som jeg har vært en del av, og som jeg tror veldig mange har vært en del av, Hvor du vil så gjerne tro. Du vil jo så gjerne ha den der, du vil ha Oslo, du vil tro at hvis du trekker deg ut av Gaza, så blir det en sånn liten Singapore. Du vil tro at hvis du trekker deg ut av Sør-Lebanon, så blir det fred med våre liv og norske naboer. Man vil så gjerne tro det beste om mennesker, ikke sant? Man vil ha den innstillingen. Men det har jeg bare, som sagt, det er virkelighetsfiltret som ble trukket av, da. For det har jeg hørt også fra andre som var veldig sånn, jeg ser langt ut på venstre siden og tenkte, har veldig fokus på fred mellom Palestina og Israel, og har den tanken, men at det er mange som er på den siden nå som bare har sluttet helt og så gått over mye mer på høyre siden og tenkte at det der går aldri. Har liksom byttet helt virkelighetsforståelse av hva som kan skje. Jeg tror en del av det som har skjedd med venstre og høyre er jo at det har for det første blitt mikset helt. Regjeringen får veldig mye hets nå fordi krigen ikke har vært definitiv nok. Jeg misunner ikke de som skal ta valg her. De blir jo upopulært uansett. Du begynte dårlig og det blir bare verre. Ikke det at de ikke fortjener det, de fortjener all den hetsen de kan få etter 7. oktober, må jeg si. Men på en måte så kunne RAF vært gjort i mars, ikke sant? Du kunne vært ferdig allerede med det du er. Det vi har nå da, uten disse ekstra månedene hvor Israel har blitt sånn uthengt som de har det bare skulle vært mer effektivt å ta alt med en gang og bli ferdig men på denne siden så vet vi jo ikke hva som har vært pressene fra USA man vet ikke hva som har vært hvordan ting ser ut bak kulissene men nå nå er det jo på en måte så har jo Rafa har jo vært en det blir jo veldig kontroversielt en suksess story da Man har jo lært veldig mye av denne krigen på den militære fronten. Tenk på hvordan det begynte med Gaza City, hvordan krigen ble håndtert på Gaza City, og hvordan det ble håndtert Khan Yunis og Rafah, og nå Jabali som det har kommet tilbake til. Så ser du jo plutselig så er i stedet for å være et sånn primært luftvåpensstrategi, så har det vært mer infanteri da. At folk går fra hus til hus, og de skjønner hvordan de skal gjøre det her. Så du ser jo den der utviklingen som IDF har gått igjennom tidligere. Og det er mulig at han måtte ta den tiden det har tatt. Jeg vet ikke. Så må det være så vanskelig å vite hvem som er venn og hvem som er fiende på en måte. Fordi jeg har jo skjønt at det er jo ikke noe hardt skille mellom Hamas og palestinere. Altså det var jo på 7. oktober så var det veldig mange vanlige sivile palestinere som var med og slaktet og drepte og var veldig ivrige og glad for å være med. Ja, absolutt. Hvor setter man det skille liksom? Nei, du har jo på en måte så har du jo du har de sivile altså en sivil som veiver et flagg og er glad for det som skjedde på 7. oktober, han er fortsatt sivil. Samme hvor mye du vil skyte han. Samme hvor mye du føler han fortjener, så er han fortsatt sivil. Og jeg tror den la oss ta kontrast av de tingene som ble sagt fordi man var etter 7. oktober og vi skal ta det og mye av det som har vært tatt ut av kontekst av de setningene som ble sagt av lederskapet, og så er en del av de lederskapet som har bare sagt utrolig dumme ting, men militæret i seg selv da har jo veldig klare regler på hva som er sivil og hva som ikke er og det sitter jo advokater for å bekrefte disse luft-airstrikesene og sånne ting. Og så klart skjer det jo som i enhver krig, det skjer jo masse feil. Det er jo en sånn situasjon som hele tiden ruller. Men jeg tror en av statistikkene man så, var at i enhver krigssituasjon, så er det nesten 20% av tapene, nå snakker vi om vestlige militære, det er friendly fire. Da kan man tenke på hvor kaotisk hele den situasjonen er. Så man har jo klart dette med, de fikk jo beskjed fra USA når de skulle få sivile befolkninger ut av Rafah, at dette kommer til å ta fire måneder. Men de gjorde det på ti dager eller noe sånt, så fikk de en million mennesker ut av Rafah. Så man har jo lært veldig mye i denne krigen. Og det er ikke det samme som gikk inn i krigen som det som er nå. Og det er mulig at det kommer vi til å trenge, for nå kommer vi til å Ja, nå tror jeg det kommer til å skje i nord da. Med Hisbollah og sånne ting. Men hvordan er oppfattelsen blant israelere i Israel om hvordan man tenker på palestiner? Har det endret seg? For da tenker jeg nettopp på grunn av det man så de scenene hvor sivilen når de kom tilbake med lastebilen med henne, jenta som lå over lastebilen, hvor alle feiret og slo henne og Har det endret bildet som israelere generelt har av palestinere, at de var med på det? Jeg tror at for det første, det vi snakket om venstre og høyre, fredsaktivister, ikke fredsaktivister, man har skjønt at vi kan ikke, det er ikke noe sånn der good faith lenger, det er en hel generasjon som har vokst opp 17 år med Hamas-propaganda, ikke sant? Vi er pigs and apes, og vi er roten til alt ondt. Israeler og jøder er roten til alt ondt. Og alt som kan bli gjort mot oss, på en måte, er legitimt og bra. Så De største fredsaktivistene har jo skjønt det her nå at det er ikke noe valg. Denne generasjonen av palestinere på Gaza, og det at du også ser meningsmålning fra Vestbreden at, jeg tror det var 80% som støtte 7. oktober. Du skjønner at denne generasjonen ikke... Det er ikke noen fredspartner. Så... Og det er ikke noe man kan stole på. Så man må ha denne bøffer, militære bøffer-sonen. Jeg har jo det problemet at jeg er en sånn eternal optimist. Så jeg tror jo i sånne situasjoner at det er muligheter. Men mulighetene er jo med det at man må vinne. For det første, man må bli kvitt Hamas. Ja. Og at det er disse, hva skal man si, arabiske landene som kan som fortsatt holder samarbeidet med Israel og vil holde samarbeidet med Israel og at de faktisk kunne kommet inn da la oss si Saudi-Arabia som har gjort en sånn deradikaliseringskampanje i sitt eget land og er muslimer det er ingen som kan si at Saudi-Arabia ikke er et muslims land at de kunne kommet inn og gjort den samme type deradikaliseringen av sin befolkning Så jeg tror nok, jeg tror at det er en anledning her, at Men så stoler jeg ikke helt på meg selv heller, fordi jeg er en sånn eternal optimist. High bias. Optimist bias. Nei, jeg faller tilbake til denne 6. oktober med at jeg vil så gjerne tro. Men jeg tror jeg har jo det der norske kan vi ikke bare være venner type ting. Det sitter i meg. Men jeg tror israelere flest Har ikke det. Reality check. Så jeg tror nok Israelere flest ikke føler at det er noen på den andre siden å prate med. Men det er jo snakk om det å få en slags revised palestinsk styre med autokrater og byråkrater og det er mulig det kan fungere, men det kommer jo aldri til å fungere før Hamas er ute av bildet. Kjenner du palestinere som bor i Israel, som egentlig er fra Palestina, men som har flyttet til Israel? De jeg kjenner er, de definerer seg selv som israelske arabere. Men hvis de er opprinnelige fra Palestina liksom? Eller fra Gaza eller fra de områdene? Nei. Dere har ikke kjent noen som er derfra? Jeg har kjent de før, men ikke i Israel da. Sånn utenfor når jeg var ute og reiste. Det hadde vært så interessant å vite hva de tenker nå, om det er folk som er derfra som tar avstand fra Israel. dette her som Hamas gjorde, eller om de ikke gjør det, eller liksom hva de tenker. Der er det jo på sosiale medier så ser man jo, det er jo en del sånne palestinske aktivister, og det jeg vil kalle de liksom de ekte pro-palestinske aktivistene, der hvor de snakker om at man må for det første også bli kvitt Hamas, og at å skjønne det at det lederskapet som har vært nå har vært så antipalestinsk at de bare har ledet Palestina ned i grøften det er liksom På en måte så ser man igjen en anledning for det første gang jeg har sett så mange israelske arabere som har kommet ut offentlig og vært en del av Israel. Ok, vi er israelere først. Jeg tror det var han Naz Daily som var forandret. Han var palestinsk israeler og sa fra meg i dag så er jeg israelsk palestiner. Det var ganske tidlig da. og så klart så blir det jo veldig mye press på de da etter hvert som krigen går og så ser man alle disse bildene fra Gaza så det blir veldig mye press for det så er en del av det som har trukket seg tilbake igjen da men det er veldig mange som har holdt denne fronten at vi er israelere muslimske israelere, kristne israelere jødiske israelere, men vi er israelere og Hamas hadde jo ikke noe distinsjon på det de hadde kidnappet jo beduiner, muslimske beduiner og taiarbeidere, det er jo fortsatt åtte taiarbeidere som er der, ikke sant? Ja, men jeg synes også det hadde vært interessant å prate med noen som... Ja, vite hva de mener, hvor de står, hvor er lojaliteten, hva synes de, hvordan... Kjente du noen som ble direkte berørt av angrepet på Nova-musikkfestivalen og i kibbutzområdet? Kjente du noen av de menneskene? Ja, sånn gamle trommisen min da. Amir Amink var jo i Kvara. Han bodde jo der, oppvokst der. Så det var jo en utrolig historie også. Han var jo i den der Kitetkonenot, det er disse første forsvaret. Og han får jo beskjed 6. om morgenen eller halv 7 om morgenen, ok, kom til weapons depot da. løper ut der, får på seg våpenet, får på seg knebeskyttet, får på seg alt, og i det de kommer ut så begynner angrepet og det han fortalte til meg han ble jo hardt såret det var som et videospill han sa det var de var overalt, det var du skyter en så kommer du to, du skyter to, du kommer tre Og de var 14 da, mot hundrevis, ikke sant? Men han sa at de var på dette, jeg husker ikke hva det dopet heter, som det er også ISIS gikk på. Så han sa det var en helt absurd scene, folk kastet granater inn i huset og danset til neste hus. Det var det som og de har denne firefighten som de har og han prøver å få en telefon fra kona og kona med to barn nå er de i huset så han trekker seg tilbake setter seg inn i bilen, kjører til huset og kommer frem til der hvor huset er og der er det hundrevis det er bare utenfor huset Han kommer seg ut av byen og begynner å skyte på dem for å trekke dem til seg. Da forteller jeg en at han hadde selvmordsvest. Skyter på ham, eksploderer, bom, tar med seg en titstykker. Det var et skikkelig film. De skyter på ham, skyter på ham, skyter på ham, skyter på dem. Plutselig merker han at han ikke merker venstreheimen. Han blir skutt i venstreheimen, nesten får skuttet seg i venstreheimen. Han blir truffet i lungene. og klarer ikke å skyte lenger, så han setter seg i bilen, rygger et par hundre meter, og gjemmer seg i en busk, sender en location, har sitt ene personlige våpen, er sikker på at de skal komme. Og de kom halvannen time etterpå, og da var han sikker på at kona og barna var over. Halvannen time etterpå kom Franachal, de kommer og redder han, setter han i ambulansen, han blir lagt i koma i noen dager da. Og Og det siste tanken var liksom om kona og barna. Og kona hadde bestemt seg for at hun ikke skulle være i bomberommet. Så de hadde gjemt seg i et eller annet sånn lite skap. Og disse Hamas-folk hadde kommet inn og satt seg og begynte å spise. Jeg snakker om ting som har vært liksom ni timer. Og i det de går så setter de fyr på huset. Hun med to små barn prøver å løpe ut, ser at de er fortsatt der, løper ut i bakhånden, og så gjemmer seg et skur, og der i det skuret var de timesvis før de ble redda. Så når han da våkner noen dager etterpå, så sitter hun og holder han i hånden. Først unnskyld, så er det som barnet er ok. så det var sånn her gåsehud av historien så det her så jeg det var i en lokalavis som jeg fikk tilsendt fra folk som visste at det var trommelsen min så var jeg og besøkte han så ja men han begynte å tromme igjen med en hånd og Jeg drev masse rehab. Det er en historie. - Det er englevakt, det. - Skikkelig englevakt. - Da har du fått liv i gave liksom? - Ja, helt utrolig. - Hvor gamle var de barna? - De var små. - Hvordan klarte hun moren å holde dem stille for eksempel så lenge? - Jeg husker ikke alderen på det. 1929 da, så litt større. Men de var stille. Og så du har jo familien fra Niroz, det var jo Tzachidan, og der ble det var jo gjent i bomrom, og det her, det så det ble jo livestreamet, hvor de skjøt inn i en bomrom, og så drepte de Mayan, som er eldst av de tre barna. Og så Jeg vet ikke om du har sett det, men du ser familien sitte på gulvet, og barna er litt sånn sånn, er meg han ok, nei hun er død. Og så, og Tzachida som er tremenningen min, han sitter på gulvet og er liksom i sted helt, og kona bare tar over helt, og er superkall, superpass på barna når det er rakettangrep, og det er sånn Og Tzahi blir da kidnappet med et av disse barna. Et av guttebarn som var på besøk hos dem. Han blir kidnappet, og han er da fortsatt barnet. Han har blitt sluppet i den første dealen. Men han er der fortsatt? Han er der fortsatt. Hvor gammel er han da? Han er 50 nå. Du kjente han godt? Nei, det var en side av familien jeg ikke var i kontakt med, men etter 7. oktober så ble det plutselig så får man mer kontakt da. Har man hørt noen livstegn fra han? Vet man om han lever eller ingenting? Ingenting. Det har vært ingenting. Det er så... Og han som kom til meg med denne baksen med frukt, han bodde jo i nord. Så han er en av de som har blitt evakuert derifra. De bodde jo i et hotell ved Ginesaret sjøen en stund, men nå har han flyttet til Tel Aviv. Så vi traff jo de på disse demonstrasjonene Du har jo den plassen hvor giselfamiliene utenfor Tel Aviv-museumet, de har satt opp sånne telt da. Her er det Nakhaloz, her er det Kvaz, her er det Nioz. Så der er de hver lørdag siden. Ganske mange lørdager siden. Hva tenker du om det med at gislene ikke er fri til noe? For jeg vet jo at det er mye demonstrasjoner og folk er misfornøyd med regjeringen at ikke de gjør mer for å Jeg vet ikke, for å bytte sikkert palestinske fengslede til motkistler. Hva tenker du rundt det der? Burde man ha gjort mer for å få dem løs, eller er det en umulig situasjon å få dem fri? For det første så er det en umulig situasjon. Jeg tenker på hvis du... Gilad-Selit tok det jo fem år for en person. Jeg forteller om han for de som ikke vet om det. Så i 2005 så trekker Israel seg jo helt ut av Gaza. Det er inkludert døde, det er inkludert jøder som er gravlagt. blir dratt opp, og Gaza nå blir gitt til den palestinske styret. Her, vær så god, styr. I 2006 er det første tunnelangrepet, hvor de da dreper to soldater og kidnapper en, og dette er Gilad Shalita, som starter da den første Gaza-Israel-krigen. Men det fikk ikke så mye oppmerksomhet, fordi samtidig så startet Hisbollah den andre Libanon-krigen. Den var veldig brutal. Der var det også to som ble kidnappet, seks som ble drept, to som ble kidnappet. Krigen varer i 34 dager, og etter det er det da Gilad Shalit som sitter i fangenskap i Gaza. Det tok fem år med masse... av samtaler og negotiations og til slutt så hvis jeg ikke tar feil så var det Bibi som velger å slippe mer enn tusen palestinske veldig mange av de terrorister veldig mange av de med blod på hendene en av de var Yihye Sinwa jeg synes det er morsomt når du sier Yihye Sinwa Yihye Og han er en av arkitektene bak 7.10. angrepet? Ja, han er jo en av disse hovedlederne av arkitektene av 7. oktober. Men jeg tror de fleste israelerne støttet dette her, støttet denne dealen. Utvekslingen. Det sier noe om hvor mye man verdsetter et liv. Ja. tusen personer i foreningen. Jeg tror i dag hadde du sagt ta, nå vet jeg ikke, jeg husker ikke hvor mange det er palestinske, nå snakker jeg ikke om disse som har blitt tatt i varetak under krigen, bla bla bla, men av disse palestinske fangene da, en del av de sånn heavy med blod på hendene, som har flere livsdomstoler på seg, og det sier ta alle, sende dem til Gaza, gi oss Island tilbake. Jeg tror alle israelerne vil skrive henne på det. så å si. Det er mulig å ta feil, det er mulig det er noen som ikke, men jeg tror veldig, veldig stor prosent av israelere vil si ok, vi tar det. Ok? Ja, eller til og med gi oss en garanti for at dere ikke tar dem. Men send dem til Gaza. Her, dere er fri. Gi oss våre gisler tilbake. Problemet er Ikke det. Problemet er at Sinoir bryr seg egentlig ikke om disse fangene. Det han vil ha er en slutt på krigen. Og en slutt på krigen betyr jo at Hamas er da fortsatt i makten. Og der sitter du med et veldig stort dilemma. Og som sagt, jeg er ikke, jeg misunner ikke disse som sitter og skal bestemme det her, for du har jo disse, la oss si, hundre nå hundre mennesker som av de regner med at i hvert fall 30-40 er allerede døde. I bytte mot at Hamas kan avslutte krigen og fortsatt være i livet som det vil si at da vant de denne krigen, ikke sant? Hvis at de da kan utføre flere angrep som syvende i tiden? Ja, ikke bare det. det man glemmer når man sitter her i Norge eller sitter utenfor det er nabolaget vi sitter i en av grunnene til at Saudi-Arabi ikke har kommet hardere ut mot Israel eller andre land som sitter og har utrolig press på seg folket er jo veldig pro-palestinsk de ser jo Al Jazeera og Al Jazeera er jo bare sånn der occupation, apartheid, genocide massacre, det er det eneste du ser på Al Jazeera om dagen Så de har jo et enormt press, og grunnen til at de ikke har gått hardere ut mot Israel er jo fordi at de skjønner hva det vil si hvis Hamas kan komme ut og veive flagget og si at vi vant. Da har du en sånn gruppe islamister, og de er overalt i Midtjøsten, som kan komme ut og si vi vant, vi slo. De... de udødelige sionistene måtte gi seg på grunn av vår styrke, det vil si at Allah er med oss, ikke sant? Og da sitter du med Hezbollah som plutselig sier, ja, vent da, det funket jo. Terror fungerer. Det de gjorde, det fungerte, da gjør vi mer av det. I Saudi-Arabia så var det sånn, ok, men alle disse her som vi har prøvd å deradikalisere, de vil si, nei, men det er den taktikken som fungerer. Da gjør vi mer av det, ikke sant? Hamas, som sagt, de trenger ikke gjøre noe mer. De har gjort det de skal gjøre. Det var alle disse kjedereaksjonene i Midtøsten som kommer til å skje. Alle disse små cellene. Du kan jo bare tenke deg den boblingen. Så da må du liksom veie opp disse hundre menneskene mot kanskje tusenvis av mennesker. som kommer til å bli drept. For å tenke på, for Giladjelita, av disse tusen menneskene som kom ut, det har jo blitt drept tittals med mennesker, av disse menneskene som ble sluppet ut igjen. Så som sagt, Det er ikke en enkel situasjon. Det er ikke en enkel situasjon. Jeg trodde jo, og jeg var nesten sikker på, på grunn av brutaliteten og på grunn av at når disse gislene ble tatt i Gaza, så var det sånn, ok, it's done. De er døde. Det er så godt som. Heldigvis så fikk vi jo denne seks uker, eller noen ukers med våpenhvile, hvor halvparten kom ut Men nei, det er en veldig intens situasjon for familiene. Så jeg skulle ha sagt at de gir jo alt. De brenner jo hele verden for å få sin familie tilbake. Det er ingen som kan si noe på det. De må jo demonstrere, og de må jo lage så mye bråk de kan, fordi de har jo en interesse, det er å få sin familie tilbake, sin kjær tilbake. Men når du sitter da og skal bestemme, ok, skal vi avslutte krigen nå og la Hamas få den seieren? Det er ikke et valg jeg ville ha kunnet tatt. For de må jo se på disse familiemedlene i ansiktet og si at, vet du hva, dette er faktisk for farlig. Det vi gjør nå er for viktig. Så... Ja, en utrolig komplisert, farlig, vanskelig situasjon. De fleste i Israel har du inntrykk av at de fleste støtter krigen mot Hamas. Hvor stor, hvis du vil bare anslå selv, føler du at de aller fleste støtter det? Jeg tror de fleste støtter nok fortsatt å bli kvitt Hamas. Men du sitter med et veldig dilemma om Vi mistet jo en del momentum når i mars ting stoppet. Jeg tror veldig mange plutselig fikk den tanken at vi kan kanskje ikke vinne. Og der er nyhetene også, den media, veldig på en måte veldig negative da jeg synes jeg skruer jo på denne kanalen 14 av og til bare for å få den der jeg ser så sterke vi er, jeg ser så datene bare for å få den der patriotiske vinn i seg og bli litt mer sånn få tilbake den optimisten for media negativitet selger da Og det er jo en forferdelig situasjon, så det er veldig mye negativt. Og så er det jo mye aktivisme i det. Det er veldig mye anti-Netanyahu, veldig mye anti den regjeringen som er nå. Og jeg skjønner det. Og så er det hele tiden på den vektskålen gisslende av sluttkrigen. Så Du kan jo også si at ja, vi må vinne, vi må slå Hamas, men vi må også få gisselen tilbake. Du får den der dualiteten, det er jo på en måte det jeg snakker om med ressurser fra palestinerens side, eller fra Hamas side her, det var jo nøyaktig det de ville. Ikke sant? Så der føler jeg at nå må lederskapet ha så mye is i magen, og virkelig gjøre det de føler er riktig, og ikke liksom, ikke høre på presseverket fra amerikanerne, eller fra den israelske De må bare ha en klar skinn av det de føler er riktig, og jeg vet ikke hva som er riktig. Jeg tenker, hvem enn som hadde vært statsminister nå i Israel, hadde jo vært upopulær uansett hvem det var. Absolutt. Uansett hva du gjør eller sier nå, så vil noen være enige og uenige. Det er jo en helt umulig situasjon for dem å velge gisler og familieliv versus... Altså ta vare på liv nå, versus ta vare på liv om et år, eller ti år, eller ti ganger flere, hundre ganger flere, tusen ganger flere. Det er jo kjempevanskelig avveining. Jeg, som sagt, jeg kommer til å si det mange ganger, men jeg missunder ikke hvem det er. Men en annen ting er altså den her følelsen, eller er jo det, særlig på den antiregeringssiden, er jo det at det er Netanyahu som sitter i lederskapet. Fordi at han er mistenkt for å gjøre ting for sin politiske velverd, for å kunne overleve, for å ikke gå i fengsel. Men man glemmer jo at dette kabinettet er jo, det har jo ganske større eisenkåt som sitter i dette kabinettet, som er på den andre siden av det her. Du har fem mennesker, for eksempel Smotrich og Benvir, som er disse, å, de kommer til å tople regjeringen. De er ikke i dette kabinettet. Så kabinettet er på en måte en slags refleksjon av det israelske lederskapet. Men Så det er ikke Netanyahu alene som sitter der og velger, ikke sant? Heldigvis. For hadde det vært det, så hadde ikke de gått inn i regjeringen, så tror jeg vi hadde hatt det veldig mye vanskeligere med både intern opinion og særlig verdens opinion. Hva tenker du om det? Fordi der føler jeg at det var jo også... Hamas sitt mål, tenker jeg, at Israel skulle bli demonisert i verdensopinjonen. Fordi de visste jo at hvordan Israel måtte reagere etter syvende ting, og ikke sitte og se på det. Og da visste de også at det kom til å gå med sivile liv på Gaza. Det ønsker de jo. Det gjemmer seg jo innimellom de sivile med vilje. De vil jo at de skal det, for det er jo så god PR for dem at det dør sivile. Hva tenker du om hvordan Israel blir demonisert av i medie, spesielt Norge da. Men kan du komme inn på det også, hvordan vi holder på her? Det er sånn tanken på hvor diabolsk du kan være, at for dem så er jo Gaza, det er jo martyrer, ikke sant? Vi er martyrer for å skape den store islamiske revival som skal begynne her med Palestina. Hamas er jo ikke nasjonalistiske på det settet. De er en sånn pan-islamsk bevegelse. Det begynner med Palestina, men det er fordi jødene er sett på som det svakeste av den vestlige imperialismen, den vestlige ateistiske imperialismen, ikke sant? Så det de har gjort er jo å sette opp lag på lag på lag av sivile mellom seg selv og den herren som skal komme og ta det i dag, ikke sant? Og som satte i gang et angrep som var så intens at du ikke hadde noe valg enn å gå inn og da måtte gå gjennom disse sivilene for å komme til lederskapet eller til herrene. Så det er grunnlaget for det som har begynt. Og så har du da denne enorme propagandamaskinen og det er en enorm propagandemaskin og dessverre så er Norge og NRK det er jo en del av det Al Jazeera er en del av det UNRRA er en del av det Amnesty i Gaza, jeg ser ikke at Amnesty generelt er det, men Amnesty i Gaza er en del av det. Så jeg tror første gang jeg var i Haaretz, så sa de at dette er første gang det er en algoritmikkrig. Det er jo krig på... mediefronten som er kanskje en av de viktigste frontene i den krigen du har sosialmedia hvilke algoritmer som kommer opp Kina har jo nå er det liksom Russland, Kina, Iran på en side så er det USA så sier Europa på den andre siden med Israel, Saudi-Arabia verden blir jo delt opp på en måte av dette her Og Ukraina er en del av det, ikke sant? Og så det er jo utrolig makter som driver og drar i hva du skal mene, ikke sant? Og dessverre så synes jeg norske medier har på en måte ikke vært flinke nok til å skjønne det. Jeg sitter jo og ser på nyhetene her, og det er jo på en måte en sånn Al Jazeera light, da. Det er så rart hvordan de bare har latt seg forføre av denne manipuleringen og liksom tar det som god fisk alt det som, altså de bruker jo Hamas som kilde, ikke sant? Hamas sier hvordan, og så bruker NRK det som kilde. For jeg skjønner ikke hvor det har blitt av alt kildekritikk og å veie ulike kilder opp mot hverandre. Det er litt sånn at if it bleeds, it leads på en måte. Jeg føler For det første så er det jo det er krigszonen da, the battleground er jo Gaza. Og som sagt så har jo disse lagene med sivile, de har jo venner som har vært i Gaza, det ser du går inn i et verthus, så er det våpen, det er tunnelinganger, annen verthus har du sånne booby traps, det er feller med vire og sånne ting, og så det er liksom dette, når jeg snakker om en sånn et fort sivila enten frivillige eller ufrivillige så det er jo veldig utspekulert og så kan man jeg må si, nå skal jeg være litt sånn djevelens advokat for norske og andre medier som ikke er så involvert i det her Når du ser disse videoene av fyren som har barn med et hode kuttet av, som paraderer det her, så har du ill i bakgrunnen. Det er jo en fantastisk overskritt. Det er jo en sånn headline du bare får presentert. Vær så god, dette er det verste som har skjedd. Og så har du de onde mot de gode, stakkars palestinerne, disse gode palestinerne som bare vil ha sitt eget land og bare vil ha frihet, mot disse forferdelige sionistene som er så sterke for det første, og de burde visst bedre, og de gjør sikkert det her med vilje. Du får den veldig enkle... formidlingen, det blir så enkelt å gjøre noe som bare skaper overskrifter og skaper en bølge og skaper sinne og så har du da Henrik som sitter i Norge og sier ja, men de skjøt ikke i humanitærelsen de var en kilometer unna det er ingen som bryr seg det er ingen som bryr seg det er så veldig mye mindre interessant enn det bilde av den illen og dette barnet og Hamas vet jo dette her veldig godt det er jo opplært på denne KGB propaganda fra 60-tallet det er jo det som var det er 1964 med The Rise of the PLO og så videre det er jo denne sovjetpropagandaen som er utviklet seg og blitt til noe som er så mye mer Sånn sett så tror jeg vi kommer nok til å alltid ha det dilemma, fordi at ja, du kommer ikke unna det at kampsonen er gasa. Offrene, uansett hva du vil si om 7. oktober, uansett om jeg personlig tenker om 1200 drepte israelere barn, kvinner voldtekst som også har blitt plutselig kontroversielt det var ikke noe voldtekst og så plutselig blir Israel beskyldt for masse voldtrykk på Shifa sykehus en historie som var på Al Jazeera nok til å skape mye så ble det trukket tilbake ikke sant masse henrettelser av israelske soldater også en stor som plutselig dukker opp så blir trukket tilbake så du skjønner jo disse enorme kreftene som står på hver sin side av dette saken det er jo Kina mot USA det er Russland mot USA det er Iran mot USA og så er vi i midten av det her vi er liksom midt i smørøyet midt i denne her det er Så jeg kan forstå det. Etter at du blir den der ordet jeg leter etter, fornedrelsen av at hvorfor hører de ikke på min side? Den er ikke interessant. Du er ikke interessant. Han Daniel Hagari som står og forklarer med sine han er ikke interessant han kan ikke konkurrere med disse døde barna som du ser det er mer primitivt det appellerer til følelsene våre og det er jo så feil det er jo så feil at barn skal bli drept det er ingen som kan se på disse bildene og si i det du begynner å prøve å forklare det så sitter det noe i magen din som sier «Vent da, det er jo så feil! Det skulle jo ikke være sånn! Barn skal jo ikke bli offret på den måten!» Så jeg kan absolutt forstå det. Det er hvor det blir feil her, at de tillegger Israel, at Israel gjør det med vilje, med intensjon, og det er jo ikke med intensjon. Det er jo... Ingen som ønsker at barn skal dø. Nei, og så er det så vanskelig å forklare, og så er det som sagt, det er jo det der med at du må grave Du må være spesielt interessert for å få nyhetene. Hvis du vil ha sannheten, så må du grave. Og det er det som er tingen, at folk flest har ikke tid til å grave. De har ikke interessert i å grave. De får servert det de får servert. Så jeg må jo si at denne runden, jeg har jo sett sånne runder i 30 år. Jeg flyttet jo Jeg bodde jo i Israel under Oslo-avtalen. Det var jo da jeg var hos bestemor. Og da var det jo begynnelsen på disse bussbombene, ikke sant? Og det var jo da Israel trakk seg ut av disse vestbredde byene. Og det var så mye håp om at, vent da, det er Palestina, ja, det blir tostadsløsning, og så kan vi, hvis det blir vår Sverige, da kan vi shoppe billig på Iramalla, ikke sant? Det var liksom den tanken, vi skal dra på ferie i Gaza City. Fordi israelere, selv om 80% er jo mixt og midtøsten og sånn, vi har jo den der litt vestlige tingen, ikke sant? La oss være i fred og kjøpe et hus og barn og... Ja, sånn kart og bombe i loven, liksom. Vær grei og snill, for øvrig, kan gjøre hva du vil. Ja, så... Men så sprengte disse bussene da, ikke sant? Og så, jeg husker jeg var jo, jeg var på vei til gitar-teamet, når den der buss nummer fem sprenger på Disney Golf. Og da hadde jeg valgt å ta buss 25, i stedet for nummer fem, for den gikk en annen vei. Så det er ikke sikkert at den samme buss, men da hadde jeg vært på en av bussene før, senere, eller den bussen da, og de liksom converger på samme sted. Så jeg ser jo Dissingoff med kaos og glass og alt. Den bussen som hadde blitt sprengt, det hadde allerede vært sperring, så kunne vi se det fra langt borte. Og det står meg med en gitar i hånda, og der var det 22 mennesker som ble drept, 80 som ble såret. Og da hadde de kalkulert det sånn at det skulle ha to busser som kjørte forbi hverandre, og så «boom». Og da sa jo Rabin det der berømte «We will pursue negotiations as if there is no terror, and we will fight terror as if there is no negotiations». Og dette blusset jo opp fordi det så ut som det skulle bli en fredsavtale. Og så går du fast forward til 2000, hvor nå er vi nære, nå har du Ehud Barak, som har trekk seg ut av Libanon, Sør-Libanon. Du kan liksom ikke påstå at denne mannen ikke er villig til å gjøre ting for fred. Han tilbyr, da har du Aldis og Camp David, bla bla bla, eller Clinton... Og så virker det som vi er så nære, vi er så nære, vi er så nære. Boom! André Intifada starter. Og til dags dato, så er det ingen forklaring på hvorfor André Intifada starter. Du har 140 selvmordsbomber på en kort tid. Det er et over tusen israeler som blir drept. Og og vi skjønner ikke hvorfor det er sånn herrefre det er sånn 97% av Vestbreden med land swap korridor detaljene er vi løser det her og da får du jo disse andre og det var jo første gang du så det der kjempe massaker, genin 500 mennesker drept, mest kvinner og barn ikke sant Og så ser du når vinden har gått ned, og så var det 127 som ble drept, mest av de som var fighters, pluss at det var noen 20 israelske soldater som ble også drept. Det var da første gangen du virkelig skjønte at propaganda-maskinen holdt på, som jeg så det, som jeg merket det på meg selv da. Da bodde jeg i Paris. Så jeg så nyhetene der. Mesteparten av vennene mine var muslimer. Jeg var i kampsport, og det var de marokkanske gangstre som drev den kampsportstedet som jeg unnviste. Det ble også den skille, Og så har det jo vært sånn med at propagandakrigen har gått og vokst med Gaza, man trekker seg ut av Gaza, man tror ok, her har dere en sånn statelet, og det tar to år før Hamas kaster disse fatah-menneskene av tak og tar over og skaper en sånn Taliban-stat. Hvor hver gang de trenger penger så starter det en rakettkrig mot Israel. Israel responderer ved å ha en sånn kort greie, så får de masse aid. Det er sånn offerkultur. Så man har sett en sånn cycle, cycle, cycle. Forskjellen nå ser jeg virkelig at jeg ser folk som dere, som sitter utenfor, er veldig interessert og som støtter Israel og Ikke nødvendigvis en gang støtter Israel, men er veldig vare på at man blir manipulert og ser etter sannhet. Jeg tror det er en bølge som er ny for meg. Når jeg kom i januar, da det var jeg som skulle ha minnestuden for pappa, ta mange ting der, og så... Hadde jeg forventet, Norge hadde jo allerede fått den der minst israelvennlig sted i Europa, stempelet Israel. Bra gjort. Og nyhetene var jo veldig, veldig anti, men når jeg snakket med folk, så var det mye mer en skjerrighet, det var mye mindre den der automatiske anti-israelske greiene som jeg husker i 2006 under den andre Libanon-krigen, så kom jeg jo, og da orket jeg ikke å være her. fordi at man kunne ikke prate med folk. Det var bare sånn en hel maske. Og forskjellen fra Norge og Danmark da, da dro jeg med kjæresten min til Danmark, flyttet til Danmark. Og i Danmark så kunne man være kritisk, men det var den der åpenheten til en dialog. Mens i Norge så var det bare sånn, nei, Israel bad, Palestina good. Og den føler jeg har forandret seg. Jeg vet ikke om det er på grunn av 7. oktober eller... Men jeg føler at det er noe annet til NRK som er negativ, men folk har mer kilder. Kanskje folk er lei av at NRK er så primitive og bare ser ting i svart-hvit, at det irriterer folk, at de har lyst til å se flere nyanser. Ja, det er mulig. Jeg så... Når jeg sier det, så er det jo også det jeg ser på en del av gamle kunstskolevenner, Som eneste de gjør nå, eneste de har gjort i åtte måneder på sosiale medier, er bare sånne her, allies on rafa, de sprer alt av konspirasjonsteorier om Israel, og det er det som bare, det er femtene ganger om dagen, det er sånn gaza. Hvorfor blir det sånn, tror du? Hvorfor blir folk sånn på den måten? Det er en, der føler jeg man nesten må bli litt mystisk. Jeg tror at det er noe som griper folk veldig dypt. At det blir så tribal, at du er på det laget eller det laget. Og du blir bare sånn 100%. Jeg føler jo, som sagt, i en verden som krise, så er det jo anledninger. En av de tingene jeg føler stert i denne krisen, er denne anledningen med at for eksempel disse arabiske landene, ikke har kommet så stert ut som de vanligvis gjør mot Israel jeg føler at det er denne bølgen av folk som støtter og ser ut til en sannhet eller er villige til å sette hodet sitt ut for det er ikke lett hvis du har plutselig en jobb og så har du en eller annen sjef som er du risikerer jo mye Men jeg føler at det er en ny bølge av folk som skjønner at de ikke vil ha dette da, som er Hamas, eller Iran, eller ikke sant, Hezbollah, og er villige til å grave litt. Jeg er jo ikke på noen måte anti-palestiner. Hadde den visjonen av Gaza som som Israel hadde håpet skulle bli da, vært, så hadde jo den første som har tjent på det her, er palestinerne. Hvis du tenker på uka til 6. oktober, som jeg snakket om, mer fiskeri, mer arbeidere som kommer inn, mer penger fra Qatar. Tenk hvor det leder hvis du ikke har 7. oktober og ikke har Hamas det leder jo til at med mer åpenhet det leder jo til at man kanskje plutselig finner ut at det er veldig billig å starte et high tech firma i Gaza City og så plutselig får man en exchange av folk fra Gaza som begynner å jobbe i Tel Aviv og så plutselig har du en sånn tech hub som som skjer i et av de vakreste beachfront områdene i Midtøsten. Ta den litt lenger ut, og så har du en sånn type Dubai 2.0. Så det er jo ikke umulig. Og man trenger jo ikke mer land for at dette skulle skje. Man trenger ikke på Vestbreden å ha disse 3-5 prosentene mer eller mindre, 10 prosent mer eller mindre av land for at dette skulle skje, for at folk i Palestina skulle ha et verdig liv. Og som sagt, jeg synes jo noe av de mest ressurssterke menneskene som finnes er jo palestinerne. stade som var det, det er jo skikkelig ryggrad, men det er bare blitt så, retningen er så gæren, og hadde man kunne startet disse samarbeidet, så kunne det jo vært sånn, om det er to statsløsning, eller om det er noe sånn kattfederasjon type ting, eller om de blir en del av jorda, ikke sant? Løsningen kan finnes så fort det er en eller annen sånn der vilje til det. Jeg føler mangler virker det sånn for meg at alle snakker om vi må få fred og tostadsløsning. Ja, men hva hvis den ene parten ikke vil ha fred? Hva hvis det de ønsker er å ha en enstatsløsning hvor alt er palestina og hvis de ønsker å gjenta sånn angrep igjen og igjen og igjen hva hvis det er egentlig antisemitisme som ligger rundt dette her og ønsker å utrydde jøder altså man blir for naiv da og blåøyd hvis man tror at den andre parten har de samme hensiktene og intensjonen som seg selv bare fordi man kjenner andre på seg selv liksom ja Jeg tenker, hvor mye av dette som skjedde, tenker du, handler om det som, for eksempel her i Norge, som vi liker å se på det som at «Nei, dette her handler om at palestinerne har et undertrykt folk, og de mistet retten til å bo i landet sitt, og derfor er de så undertrykt og sinte nå». prøver å gjøre rettferdig gjennom 7. oktober med å si at ja, ja, det er det som skjer, vet du, hvis et folk blir undertrykt lenge nok, og da får du sånne angrep, liksom, de prøver å ha det narrativet på deg, hvor mye føler du av det, og hvor mye føler du av bare rent sånn jødehat, antisemitisme, og den der pan-islamismen som du snakket om? Ja. Ja til alt. Ja til alt. På en måte så er det jo ja, det er dette som skjer når folk blir undertrykt. Og de blir fortalt en historie om at de blir undertrykt, som er unik fra alle andre undertrykte folk. Jeg føler at historien som palestinene forteller seg selv, er er på en måte roten til at de fortsatt lider. Selvoppfyllende profeter. Selvoppfyllende profeter, ja. Og så er det, som sagt, disse store kreftene som fungerer rundt. Hvis du tenker på at Israel var jo et av midtpunktene i den kalle krigen, ikke sant? Så det hadde sovjetpropaganda som trakk ting til den blokken, og så har du USA-propaganda som trekker ting til denne blokken, og så Israel var jo frem til 1967, frem til seksdagenskrigen, så var de jo ikke under noen av disse paraplyene. Det var jo først når de vant den seksdagenskrigen at de ble klart satt på USA sin side og etter 73 så var jo plutselig Egypt på den siden men før det så var jo Egypt i sovjetkampen så Syria var jo en total del av den russiske stedet eller sovjet så de narrativene som har blitt skapt på en måte er å blusset opp under er sterkere enn den faktiske historien faktiske historien det var en borgerkrig mellom jøder og arabere jødene sånn som de forteller var jo kolonialister Og hvis de er kolonialister, så kan vi bli kvitt dem. Som du ser, sånn som de gjorde i Algeri, der var det jo kjempeterrorangrep som gjorde at det franske militæret gjorde forferdelige ting, fikk masse negativ presse, og så trakte det seg ut. Men problemet er at Israel, jødene, var jo flyktninger. De har ikke noe sted å dra. Så den taktikken funker ikke, men historien om at denne taktikken skal fungere er jo noe av det som gjør at de fortsetter å prøve å gjøre noe forferdelig mot israelere, få israelere til å reagere, og så få verdensopinion mot dem, så til slutt vil de da reise opp og dra. Så jeg tror det er mer... disse maktene som ønsker å fortsette denne historien, enn historien selv da. Hvis det er på en måte at når du sitter med som sagt disse ressurssterke kanskje best lærde grupperne i Midtøsten som er palestinerne, ikke sant? Det er masse universiteter på Vestbredden, mer enn veldig mange andre steder i Midtøsten utenom kanskje disse emiratestedene som sender barna sin til å studere utenfor så de er jo ikke interessert de vil jo bare ha de vil ha djære og hus og kjøpe seg det er jo ikke interessert men det holder ikke at de er ikke interessert når du har la oss si 10% som virkelig bare blusser opp under denne historien Og så hjelper det jo ikke at du har da det korrupte palestinske autoriteten. Jeg var på en sånn, jeg vet ikke hva, maksom watch her. Nei, har du ikke noe? Under andre intervallet så var det jo disse checkpointene, maksomim. Og der... hadde du ofte, hvis det var et eller annet terrorangrepp, så ble checkpointene stengt. Du hadde køer av palestinske som skulle på sykehus, eller du skulle hva som helst, og så har du disse 18-årige soldatene som står der og skal stoppe det her, og de blir spyttet på. De fryker ut og gjør et eller annet på videoer. Da var det en gruppe med israelske mødre, som bestemte seg for der var det jo, det ble jo overgrep som bestemte seg at hvis de er der på disse checkpointene så reduserer det friksjonen med ganske mye prosent så en veldig venstre orientert organisasjon som kom og bare dukket opp på disse checkpointene snakket bra med soldatene gjerne ofte med noen som også kunne ha arbeidsutvikling og roet det ned om det var mest for å unngå overgrep fra den israelske siden mot de palestinske befolkningene igjen, du kan forstå det du skal dit det er ti minutter å gå og nå kan du ikke komme der man må på en måte også sette seg inn i den Men Maxom Watch, det var denne organisasjonen i 2000 og... Når var det jeg var der? 2011 eller 12 eller 13 eller noe sånt. Så var jo mesteparten av disse checkpointene borte. Ikke sant? Men de hadde jo en sånn tour da av Vestbredden. Og jeg var jo med på denne turen og fikk se hvordan det er på Vestbredden. Ja. Da har jeg disse fine villene, og så har jeg disse byene. Det er jo en midtøsten sted som du er vant til å se. Veldig mange fine viller, og jeg fikk pratet med en del av disse palestinerne som utenom Toren, Og det man nesten hørte mest var jo det at de hadde drittleier, det palestinske styret. For det var så krupt, det var mafia-tilstander. Du kommer og skal åpne en butikk, dagen etterpå så er det en eller annen fetter, nervø, tremending til Mahmoud Abbas som kommer og sier ja, 50% av dette treet skal jeg ha. Det skulle vært synd om noe skjedde med butikken, om den skulle brenne eller noe sånt. Ja, det var synd. Så det er også de interne problemene, og det igjen skaper en generasjon som er sinte, og da kan du dirigere det sinne mot hva du vil, liksom. Jeg vet ikke om jeg svarte på svært smålitt. Jeg tenkte på også, for det virker som det er mange forskjellige motivasjoner i dette her blant palestinere, fordi sånn som du sier, noen palestinere vil bare leve sånn, ha livet sitt, familien sin, huset sitt, hagen sin, bry seg ikke om politikken, og så har du Og så har du dette her med at noen føler seg sånn undertrykt, eller forteller seg selv denne historien kontinuerlig om at vi er så undertrykt folk, og det eneste vi kan gjøre er å krige mot israelerne sånn at de blir borte, sånn at vi får landet vårt. Og så virker det som at Hamas er en helt annen greie med at Det virker som sånn, hajbar, hajbar, jahod, og vi kan ikke ha dommedag før hver jøde gjemmer seg bak hvert tre og hver stein. At det er egentlig veldig mye antisemitisme, at de vil drepe jøder i seg selv, i egenskap for at de er jøder. Stemmer det, tror du? Er det antisemitisme i seg selv også? Ja, nå er det på en måte... jeg hater å snakke om antisemitisme, for jeg føler at der har liksom vår side, den israeliske siden, på en måte overdrevet. Jeg liker ikke å snakke om hverken antisemitisme eller holocaust, for det er så lett å overdrive. Men når det gjelder, når du snakker med arabiske arabiske venner av meg som har vokst opp i Midtøsten, så er antisemitisme en del, integral del av det du vokser opp med. Ja, så klart jøder er sleipe, så klart jøder er, du kan stole på det, ja, en dag skal vi kutte oss med de jødene, ikke sant? Det er liksom, det er en del, de har liksom ikke hatt den der med at hverken rasisme er noe gærent med, ikke sant? Hvis du tenker på før 2. verdenskrig, så var det jo ikke noe galt med rasisme. Rasisme var jo en del av sånn tenkte folk, og det var jo normalt det. Du har jo disse jødene er sånn, og de mørke er sånn, og kinesere er sånn, og alt dette med sånne stereotyper, det var jo på en måte en del av den vestlige kulturen. Det er vel første gang i menneskehetens historie, disse siste 80 årene, hvor det ble sett på i noe som helst kultur som noe gærent. I Midtøsten så har ikke det her skjedd. I Asia så har ikke det her skjedd. Japanere er super rasistiske mot kinesere, kinesere er super rasistiske mot koreanere, og så videre. Alle er rasistiske mot de hvite. Så det er liksom på en måte den der underliggende antisemitismen som er i Midtøsten, og som også har blitt blusset opp av det at for eksempel Mein Kampf er en bestseller i Syria, ikke sant? Det er jo en del av det vi ser, ikke sant? Det er en del av landskapet. Er det hoveddelen av landskapet? Det vet jeg ikke. Men I de palestinske områdene, på grunn av at det er den der krigen, situasjonen, undertrykkelse, sinne, så kommer det opp. Jeg tror det skulle du hatt en slags ny holocaust. Jeg tror ikke noen av de som hadde syntes det var noe galt med det. For det virker jo som for meg at 7. tiende var et forsøk på et nytt holocaust. Jeg tror det blir veldig vanskelig for meg å si det, fordi at Holocaust var noe såpass unikt. Det er mer sånn, hvis vi skal snakke om sånn genocide, eller sånn genocidal intent. Ja, absolutt. Hadde jeg kunnet, hadde jeg hatt kraften til det, så ja, absolutt. Men jeg tror man må være litt forsiktig med språk. Sånn som det man snakker om nå, at Israel er stillt for retten for folkemord. Man må være veldig forsiktig med språk. Jeg synes folk er litt for løse med hvordan de beskriver ting. Igjen, den der sensasjonalismen. Ja, ja. den er så attraktiv man må være veldig forsiktig med det så ja det var absolutt noe av det mest forferdelige som har skjedd med jøder på en enkel dag siden holocaust det er en ok beskrivelse det synes jeg er en riktig beskrivelse at det var en sånn drapslyst som var både antisemitisme, anti-israelisme, bare blodtørst. Ja. Kunne det ha skjedd uten den historien som de forteller seg selv, uten den indodoktrineringen som skjer? Jeg tror ikke det. Man må ha den der... Du ser disse... barnevideoene om hvordan de ble opplært til å drepe jøder. Du har den telefonsamtalen til han ene som ringer foreldrene og sier «Jeg drepte ti jøder med mine egne hender». At det blir den der dehumaniseringen. Og det er der jeg også tror at man må se på den der «the end game». At man må komme inn hvis man skal ta over Gaza. Man må komme inn og forandre på lærebøkene, man må forandre på den der roten av historien. Og det er ikke noe mot det der nakpa at palestinerne har en... Man kan diskutere om den er... Hva skal jeg si? Hva ordet heter det? Authentic? Ja, om det er ekte eller autentisk. Ja. Men den er blitt til. Og den er blitt til noe unikt også. At man har en palestinsk kultur som kanskje ikke var der som en egen kultur før 1948. Men den har blitt det, og da må man respektere det på en måte. Men at man fortsatt kan forandre den historien som de forteller seg selv. Ja. Og jeg tror, som sagt, jeg er jo håpløs optimist, så jeg tror jo dette er mulig. Det var jo en del, en av disse ideene man hadde til slutten av krigen, i Gaza, var jo at disse klanene, for det arabiske samfunnet er jo klan- bestemt da så du har jo disse hodene på klanene som på en måte kan skape disse emiratene da emiratene for eksempel Saudi-Arabia det er jo en klanhode som styrer et land og på en måte på en homogen måte og ikke demokratisk som det viser men det fungerer da de landene som i Midtøsten som fungerer Dårligere er de som prøver å bli heterogene, det er de som blandinger, for da får jo disse konfliktene skia Sunni, Abbat, Alawite, Hashemite, det er jo klaner. så en av ideene var jo at det skulle gi disse klanene maktene ha forskjellige klaner som styrte forskjellige områder i Gaza under et sånt der israelsk paraply men Hamas skjønte jo det her så de gikk jo og drepte disse lederne for disse klanene og pluss sønnen deres og det var sånn, nei nei vi kan ikke vi er ikke med på det her men Men det var jo en idé, og så fort du får et eller annet styre, så må man umiddelbart begynne å forandre historien. Man må begynne å forandre lærebøkene, man må begynne å forandre den generasjonen som kommer til å vokse opp nå. Ja, for det er der roten ligger da. Føler jeg det. Hva tror du kan bli en løsning på dette? Er det en tostadsløsning? Tror du på det? Eller hva tenker du? Jeg tror at vi må til slutt få en separasjon fra palestinene. Helst skulle jeg ønske at en tostadsløsning hadde vært i horisonten på en måte. Jeg tror noe lignende en tostadsløsning blir nok til slutt det som er mest logisk. Men igjen, det er mulighet til å feile her. Det er noen som snakker om enstatsløsning. Hva man snakker om det. Ja. Men tenk på den veldig høyre israelske siden av seg, at man snakker om en slags at man skal anneksere Vestbrennen, og da gi palestinerne fullt full voting rights, demokratiske rettigheter, Men også de som snakker om her i Norge, from the river to the sea, Palestine will be free, det er jo en enstatsløsning. Jeg tror ikke de skjønner det selv, at det er det de sier når man går rundt med en sånn plakat. Igjen, man har ikke gravd dypt nok. Man har ikke skjønt, eller det er jo det, man ser det gjennom den linsen man skulle ønske det var. At hvis du har en enstatsløsning hvor alle kan stemme, Så hvorfor skulle jødene være nervøse for det? Det er jo ingen som vil drepe jødene hvis palestinerne får frihet. Det er sånn blind idealisme, men jeg forstår den, men man må se verden som den er, ikke bare som man ønsker at den skal være. Jeg støttet jo, jeg er jo den der typiske liberale israelske venstre fra før 7. oktober. Så jeg støttet jo Oslo, jeg støttet å trekke meg ut av Libana, jeg støttet å trekke meg ut av Gaza, til og med støttet til Olmert når han kom med sin fredsplan som Og det sitter i meg da. Jeg vil reise til Ramallah og handle frukt, fordi det er mulig, og det blir som å reise til Sverige for oss, eller polske arbeidere kommer hit og jobber fordi de tjener mer penger, sånn som svensk, og så sender de igjen matet. jeg er liksom ikke den der konfrontasjonelle personen så er den underviser hjemme med meg det er en morsom kontrast egentlig, for du driver med kampsport og samtidig så vil du helst ha mest mulig samarbeid og fri flyt og mennesker og varer og litt sånn jeg er jo på en måte sånn vestlig kapitalist, liberal pro alt som var den der liberalismen og free speech og hele den greia der Men jeg skjønner jo hvor, ikke sant, du kan bare være naiv så mange ganger, og få den der smelt i trøyene så mange ganger, før du skjønner at, hmm. Nei, det må noe annet til. I fooled me once, shame on you. Fooled me twice, shame on me. Fool me ten times, shame on me. Men det er det som var, ikke sant? Hvis du tenker på Oslo, så trakte de seg jo ut av disse Vestbredden-byene, ga det palestinske styret våpen, og det du fikk tilbake var jo intifada. Eller andre intifada. Så første intifada som ledde til Osloavtalen, Den på en måte var den snille inntil fadene. Det var noen terrorangrep, men det var veldig mange barn som kastet steiner på soldater. Det var en slags nøyaktig det jeg tror disse studentene mener når de skriker inntil fadene at det er en shaking off. Det var på en måte ... wake up call for israeler hvor det bare er sånn, det liker ikke å bli styrt av oss nei, vi må finne en løsning på det her det er den der selvregulerende greia som jeg synes igjen, jeg synes det er veldig bra i Israel at man på en måte ok, vi løser, vi løser, vi løser vi løser, vi løser, veldig sånn pragmatisk, åh, må vi bygge en vei her men det er en vei der bygger vi en vei her, vi finner en måte å gjøre det på Og så plutselig får man den der «Å, vent da, nei, dette var feil, ok, men da justerer vi da», ikke sant? Så det var det første intervallene på en måte var, ok, da er det folk her da. De har en egen identitet. Ja, ok, men da løser vi det da. Tostadsløsning. Det ble jo ikke en full stat, men det var en slags autonomi da. Så bygget man en svære mul, fysisk. Det skjedde senere. Det skjedde senere, ja. Det skjedde senere. Så la oss si, hvis man tenker på førstiden til fada, under førstiden til fada så kunne du kjøre fra Tel Aviv til Rafah, og så krysse grensen fra Rafah til Egypt, ikke sant? Ja. Fra, la oss si, 1979 ble jo Egypt, Sinai tilbake til Egypt. Før det så var jo hele veien ned til Shemashir. Det kunne vi kjørt. Uten noen særlig checkpoints? Ingen checkpoints. Ikke sant? Det var jo et stort område. Og så har du da Osloavtalen. Du får den der grensen til Egypt på Rafah. Men du kan fortsatt kjøre til Rafah, ikke sant? Tenk Gaza City, Jabalia, Kvaliunus. Alt det her var jo, du hadde jo disse bostedene, israelske bosteder, 8000 bostedere som bodde der. Men det var ikke den der, folk fra Gaza kom jo og handlet i Israel, og vi kom og handlet i Asdi, og det var jo en slags freedom of movement. Hadde det ikke vært for Oslo og Interfadan så er det mulig at du hadde fått den der enstatsløsningen for du tenker på jeg tror det var 1967 så var det jo ikke mer enn 300 og noen tusen innbyggere i Gaza worst genocide in the world fra 300.000 til 2,3 millioner så jeg husker jo det som barn eller som ungdom at du kunne kjøre til disse områdene og kunne kjøre til Ramallah. Og så kommer det Oslo hvor du får en separasjon hvor det da begynner å bli litt farligere å kjøre. Og så begynner denne andre interfaden og da er det livsfarlig. Det var da du hadde disse to soldatene som kjørte seg feil inn til Ramallah Og så ble lynsja, de ble tatt inn til politistasjonen, og så kom mobben og brød seg inn i politistasjonen, og så bare rev det disse to soldatene i filler, mens de ringte til kona og fortalte «Nå dreper vi mannen din». Sånn som det der da, at det er bare det enkelte tilfellet der. Hvor kommer alt det der sinnet fra, det hatet? Er det fortellingen som de forteller seg selv at dette er våre undertrykker, vi må ta av dem liksom? Eller hva er det der? Er det det liksom? Jeg tror det. Det er en del av... Ja, ja, nei. Fordi hvis du tenker på sånn massakre, de liker jo veldig sånn... Palestinske aktivister liker jo veldig godt å snakke om sånn Deryazin og Tantura og sånt massaker som skjedde fra den israeliske siden litt lenger ned men hvis du tenker på i 1929 da så har du jo den Hebron massakren i jeg husker ikke året men det er 80 år siden i Irak så har du jo Farhod ikke sant så du har jo disse pogromene ja mot de jødiske innbyggerne der, og det er jo også mye av det samme hatet. Så det kan jo si, liksom Farahud og Hebron, der var det jo bygget på at jødene vil ta laksa. Ja, det er viktig for dem selvfølgelig. Men det var jo ikke på plan. De hadde hverken makt eller mulighet, eller jeg tror ikke heller ikke vilje. Det var jo bare en av disse mytene som har blitt fortalt, ikke sant? Og så kommer det og så dreper de 60 jøder i 1929. Det var jo ikke noe okkupasjon, det var ikke noe sånt. Så Så prøv å rasjonalisere det at de går inn og river disse stakkars folka i filler. Det er bildet som du ser den røde hånden. For israelere, når de ser disse røde håndene, så er det jo dette. Det er han som kommer ut av vinduet med hendene sånn, blodige hendene, for da har han revet disse soldatene i filler. Og da var det liksom, det her var jo sånn andre inn til fadene, hvor selvmordsbomber ble den store tingen, 140 store selvmordsbomber, hvor, ikke sant, dolfinariumangrepet, hvor det var bare ungdommer som gikk, det var 21 mennesker som ble drept, Netanyahu også var det med Pessach det var i Haifa hvor den der barnet var drevet av både arabere og jøder og det er bare disse store og det var da i 2003 tror jeg hvor Ariel Sharon kom med ok, da bygger vi en mur. Det går ikke mer, da må vi ha en fysisk barriere. Men da var det jo Hommat Magin som var den store kampen som var som hvor du sa det var geninmassakeren og så videre men da bygget de den muren og da gikk jo disse selvmordsangrepene ned med noen av 90% eller noe sånt og da fikk du et slags skille og så midt oppi det her så kommer Sharan og sier ok vi skal trekke oss ut fra Gaza 100% og og gjorde det og hadde veldig støtte fra det israeliske folket om man trekker seg ut fra gasset støttet folket også den muren? var det populært også? man skjønte at man måtte ha det etter masse selvmordsangrep og Ja, så tror jeg det er et veldig ønske om skyldsmisse, rett og slett. Det er ferdig på en måte, det går ikke. Nei, jeg tror ikke det er noe ønske. Og igjen, hvis vi bare trekker oss ut, så får de styre seg selv, og da får vi fred. Det er ikke det det handler om. Hvis vi er ok, så vil de være ok mot oss. Og det er igjen veldig den der vestlige tanken, som er veldig naiv. Men tror du også det handler om at, hvis man zoomer ut, da ser du Israel, og så ser du masse arabestater rundt der, og alle er muslimske. Tror du det er liksom at de er irritert over at det er en jødiskt stat, og de vil at det også skal bli muslimsk? Så klart. At det liksom, det passer ikke inn. Så klart. Og derfor må vi bli kvitten, og det må bli muslimskt. Det er jo det, la oss tenke på sånn, Iran. Iran, Hezbollah, Hamas. Men Iran, la oss ta Iran. Du har Israel, og så har du de palestinske kamerane. Du har Jordan, du har Irak, og så har du Iran. What the fuck? Hvorfor er dere så obsessive med oss? Det hadde aldri vært noe som helst friksjon mellom Iran og Israel hvis det ikke var for at vi symboliserer alt som er svagt med islam. For dem da. Fordi det islamske verdensbildet fra islamistenes side. Og det er veldig viktig å ha en sånn distinsjon mellom den islamistiske side og muslimer generelt. Liberale muslimer? Ikke engang liberale muslimer, men den hvor islam er en viktig del av deres kulturelle identitet og religion. Men Jeg tar et annet eksempel snart. Jeg skal bare ta det poenget her. Iran har no beef territorielt, eller geopolitisk med Israel. Men vi symboliserer det at islam er svekket på en måte. at denne flekken, det er en sånn sår i øyet, den flekken, denne øya med jøder, at de er sterke nok til å holde det her, det beviser at vi ikke er troende nok, eller vi ikke er sterke nok, eller vi har ikke støtte fra Allah, fordi at der er denne flekken. Du kan tenke deg at når... Når jødene begynte å komme inn i Palestina, 1880-tallet, som det ble store oppreisninger, så var det veldig mye støtte for det her, for det ble jo mer industri, landbruk, teknologi, litt mer som vestlige folk begynte å lese. Så det var stor immigrasjon samtidig fra den arabiske verden. Men det var disse... Det var jo når disse fatwane kom da. Muslimer, dere går og sover. Dere lar disse svakeste av den vestlige verden, svakeste av ateistene og kjetterne, komme og sette seg ned på deres land. På en måte, hvis det er en fantastisk journalist som heter Gor Haviv Ritting, Han har en av de som jeg har oppdaget etter 7. oktober, som er bare en fantastisk perspektiv på det her, også en trolig historisk perspektiv fra den muslimske og palestinske siden, om hvordan han forklarer hvordan de ser på israelere, Og hvorfor de ikke er dumme når de ser på oss på den måten. Fordi, la oss tenke sånn, under den tiden så var de jo under ottomanene. Og så kommer det da til 1920, det er jo det britene har jo tatt over hele dette landet, ikke sant? Etter 2. verdenskrig. Og det å være på en måte under britene, det gjør vondt. Det er ikke bra, det føles ikke godt. Men britene er det største stormakten i verden da. Så det kan vi forstå. men å tape land til de svakeste. Vi er liksom avfallet av den vestlige verdenen. Vi er de som ingen vil ha fra den vestlige verdenen, og til og med vi kan komme og overta, sammen om det skulle vært en kvadratmeter av muslims, tidligere muslims land. Det er jo en såpass... Ja, hva skal man kalle det? Vanskelig for stoltheten på en måte. Ja, en nedverdigelse av oss stolte, den stolte islam. Og spesielt i en æreskultur, hvor det er veldig viktig med ære. Ja, nettopp. Og der kommer jo dette inn med denne historien som du forteller om at vi er, da kan vi ikke bare være oss. Da er vi en britisk koloni, ikke sant? Før det så var vi en russisk koloni. Det er vel lettere å forholde seg til. Og så var vi en fransk koloni, for det var franskmennene som støttet oss frem til 1967. Og nå er vi en amerikansk imperialistisk koloni. Det er lettere for stoltheten at det finnes jødere. Ja, så det er jo den der helhetlige bildet. Riktig tenkt, ja. Vi er jo den lille satan, ikke sant? Ja, ja, ja. Hvorfor ser de på jødene som det verste av det verste? Hvor kommer det fra at det er avfallet av Vesten? Hvor er det bildet av jødene fra? Det er jo en del av det at ingen ville ha jødene. De har blitt kastet ut av fra Andalus til Spania i 1492-1492. programmene ble kastet ut av Russland. Igjen, da han går av Haviv Retting, han har en utrolig to sånne konferanser på universitetet. Skal jeg sende til deg? Det er helt fantastisk. Skriver han aviser og podcaster? Ja, han er journalist for Times of Israel. Times of Israel, ja. Veldig, veldig, veldig fin hvordan hvordan palestinerne ser oss. Og så sier det, her er jeg en israeler som skal forklare dere hvordan palestinere tenker. Og utrolig arrogant, sier han selv da. Og så har han den andre delen av israelerne, av hvem er israelerne. Og da forklarer han på en måte også skillet mellom israelere og amerikanske jøder for eksempel. hvordan historien til de to forskjellige har lært oss helt forskjellige leksjoner. Så utrolig, utrolig interessant om hvordan i USA så var det det at det var et liberalt land, ikke sant? Liberalt med fri presse, freedom of speech, merit-based, ikke sant? Og det er derfor for eksempel jøder i USA alltid har vært på fronten av liberale saker, ikke sant? Den der borgerrettighetene på 60-tallet. Veldig ofte demokrater, veldig ofte de som stemte på Obama, ikke sant? Første svarte presidenten. Mens Fordi det å ha et liberalt land var første gang jøde var likeverdige. Mens i Israel har vi lært en annen leksjon, en mye hardere leksjon om at vi må være sterke, vi må kunne støtte oss selv, vi må kunne stå på egne bein, vi må være sta. Verden kommer til å være imot oss, uansett. Han forklarer det på en mye mer artikulert måte, og han kommer til det. Jeg absolutt anbefaler det. Så poenget er at vi er på en måte, du har Dar al-Islam og Dar al-Harb, som er verden under islam og verden under krig. Og som sagt, igjen, man må skille mellom islamistene og muslimer generelt som er, ikke sant, de lever. Ja, for i Israel er det masse muslimer i Israel, du har sikkert muslimske venner. Absolutt, absolutt. Hvordan får du en inntrykk av hva de sier om denne situasjonen? Det er folk som jeg kjenner som i hver konfrontasjon som har vært tidligere, har vært veldig propalestinske. veldig sånn anti-israelske. Og denne gangen så ser jeg noe annet. Jeg tror det er den brutaliteten som var på 7. oktober. Folk var veldig kvikke til å si at det er ikke oss. Ikke alle, så klart. Og veldig mange som etterpå da når krigen gikk over til Gaza, kan trakk tilbake igjen. Men denne første initiale vi er jo israelere Hamas for oss de er jo palestinere fra 48 og de trodde det var en slags immunitet men når Hamas kom inn og du ser disse beduinerne som er palestinere fra 48 bli drept ikke sant ikke får noe sånn spesiell greie blir tatt som gisler og når faren til en av disse beduine konfronterer noen fra det palestinske styret fra PA i FN og bare sier liksom min sønn er muslim min sønn er araber min sønn er muslim gi meg min sønn tilbake og han fra PA sier ikke fall inn i sionistisk propaganda jeg husker ikke helt hva han sa så ble de veldig sånn at "ok, de bryr seg ikke om oss". Også det at Hamas drepte jo også de mest fredselskende, de som bodde i kibbutzene, som prøvde alltid kun å få fred mellom palestinere og Israel, og liksom de drepte dem også. Det bryr seg ikke noe om det, alt det der er jo et bevis for at det handlet egentlig ikke om det, det handlet om noe helt annet da. Men jeg synes du har verden før, og så har du verden etter. Og absolutt i den arabiske verden også. Og det er derfor jeg tror det var så veldig viktig for Hamas. De første månedene så var det jo Hamas-ISIS. At du sammenlignet med... På grunn av at det de gjorde var jo sammenlignet med ISIS. Og det var veldig viktig for dem, selv om det var de som filmet at de plutselig, nei det var det skjedde ikke, ikke sant og så husker du det med de holdsogde barna, ikke sant, de babyene 40 holdsogde babyer, det var ingen offisiell israelisk kilde som sa det det var en nyhetsrapport som sa at det var 40 drepte barn og noen av dem var holdsogde og det var jo noen som var holdsogde Nå vet ikke jeg hvor mange var og så videre. Jeg har sluttet å se på disse horrorbildene og horrorfilmerne etter hvert. Og samme med voldtektene. Vi voldtok jo ingen Det ble viktig for dem fordi det ødela propagandaen. Det ble for mye, folk begynte å ta avstand. Og det var derfor det er så viktig for dem å kunne skape disse "Israel driver og voldtar" eller Israel, de rønner etter Israel halssugge babyer det er sånn typisk projisering liksom, du bare blamer the victim for alt det du selv har gjort, hvis jeg sier at de andre gjorde det, det er bare så det er så primitivt, men jeg lurer på hvor tror du den brutaliteten, den ekstreme brutaliteten, hvorfor Fordi en ting er jo liksom å krige soldat mot soldat og på en måte gå inn i et annet land og du er misfornøyd med dem og føler deg undertrykt og sånn, og så kriger du. Men var ikke det dette var? Var det den ekstreme brutaliteten? Hvorfor måtte de være så brutale? Hva var det for noe? Var det bevisst strategi for å få mest mulig oppmerksomhet? Sånn tror du? Eller hva var den brutaliteten? Ja. Du så jo, husker du når ISIS kom på bildet, så var det jo, de hadde jo disse videoene hvor de halsøgde folk med sånn god produksjon, kamera, lys, og de hadde, og det var jo det at de brant folk, og det var liksom sånn forferdelige videoer, og hele Vesten var jo sånn, hva er det her for noe? Det var rekrutteringsvideoer, og jeg tror på en måte at det var noe av det samme tankegangen. Nå vet jeg ikke, men det er en slags teori jeg har, at på en måte var det rekrutteringsmateriale på en side. På en annen side så var det, når vi snakket om algeri og franskmennene, gjøre noe som er så ille at kolonialistene stikker av, og de som ikke stikker av kommer til å reagere så stert at de kommer til å få så negativ tilbakemelding at igjen det undergraver denne sionistiske prosjektet da Så jeg tror nok det var planlagt. Jeg tror det dope de tok før de kom inn, var en del av den der desensitizing-prosessen for at de skulle kunne gjennomføre disse tingene. Du har jo noen historier av... enkeltindivider som reddet gisler, låt dem stikke av, ikke sant? Blant de Hamas-krigerne. Blant Hamas-krigerne, eller som så et barn for eksempel, og så bare gjem det, liksom. Det er bra. Det gir jo håp for menneskeheten. Ja, ja. Du har noen sånne, det hadde du jo blant nazistene også, ikke sant? Jeg tror du har det i enhver sånn situasjon, at Men det var absolutt planlagt til å være et sjokk. Og så var det det også, særlig med de seksuelle overgrepene som skjedde, at igjen, jeg er veldig forsiktig, fordi jeg vil at den informasjonen jeg gir skal være så nøyaktig som mulig, og bygget på så veldig ... så faktabasert som det kan være. Når det gjelder de seksuelle overgrepene, så har man øynevitne, og så har man noe forensic, og så har man noen bilder. Og så har man veldig mye informasjon som ikke er delt med publikum. Jeg kan si det fra det jeg tror jeg vet. Det var en desekrering av kvinner, på en utrolig brutal og systematisk måte. Hvis du tenker på denne æreskulturen, så er det utholdelig. Du kan ikke la være å reagere. En av de tingene som samles om hvor vestlige israelere tror de er, eller vil være, så er vi... Hvertfall halvparten av oss arabere. Og vi er en del, veldig mange har vokst opp med den æreskulturen. Så dette overgrep, når du hører den retorikken som kom i første delen etter 7. oktober, så var det den der, ok, de prøvde å nedverdige oss, æreskrenke oss. Det var det som var målet, en del av målene med dette her. Og det var jo for oss å skape den store reaksjonen som kom, og måtte komme. Så mennesker er jo veldig brutale du ser det igjen hvis vi skal snakke om bare programmene hvis man leser litt om programmene i tidligere det var jo før det var Sovjetunionen det var jo under de sarene og sånne ting det er utrolig hva mennesker vil gjøre når de tror de kan komme unna med det så jeg vet ikke om det var en forklaring men jeg føler at det er liksom en en del av de tankene jeg har om det. Ondskapene er kreative. Men du skal jo ta en liten pause. Det kan jeg gjøre. Så har vi en liten matbit før vi fortsetter. Hei kjære litter, og tusen takk for at du hører på Henrik Beckheim podcast. Om du har lyst til å støtte arbeidet med denne podden videre, så kan du vipse et valgfritt beløp til vipsnummer 823278. Jeg setter stor pris på enhver støtte du har lyst til å gi. Tusen takk. Det er sånn, på en måte så er det du sier sånn, hasbara, det er jo liksom et skjeldsord på det. Ja, hva betyr det? Det er forklaring. Forklaring, ja. Vi skal forklare da, ikke sant? For det er jo det som skjer, du har jo disse propaganda bilder, ikke sant? Ja. Og det er jo en propagandakrig mer enn... Ja, det er en krig i det fysiske på bakken og en helt annen i media. Ja, og så skjønte de at de måtte forklare hva som skjer da og da ble det sånn her, Hasbara ble liksom ordet propaganda men det er det jo ikke, det er jo forklaring så at man faktisk må ha et forklaringsbyrå da, det er liksom utrolig, fordi at den propagandakrigen er så er så intens da Man blir angrepet fra alle sider med alle muligheter. Fra ting som skjedde, ting som faktisk skjedde og var forferdelige, til ting som er helt fantastiske fantasieting. Også er det et annet begrep i Israel som heter chutzpah. Hva betyr det, og hvor viktig er det å ha det? Chutzpah er frekkhet. Det er å være frekk, på en måte. At man tør å være frekk. Det er ikke... Det er hotspafrekke. Det er liksom... Det er ikke vestoversen. Det er litt sånn teft, at man har litt sånn instinkt, at man får det til, at man er litt sånn... Er det et positivt slaget begrep? Ja, man er liksom uredd på en måte uredd for hva folk tenker om en og man kan gå og sneke litt i køen og man kan ikke sant, man er man kommer seg frem, man gjør det man må fordi man har hotspann til å gjøre det da har du hotspann? Jeg tror det. Jeg har blitt kaldt at jeg har skjutsen. Hvordan er det å leve i det israelske samfunnet hvis man ser bort fra 7. tider og alt det forferdelige som har skjedd nå? Man tenker i fredstid man kan oppnå i Israel, men det positive siden av Israel, hva slags samfunn er det å leve i? Jeg må si det sånn at når det var hele den der debatten eller de demonstrasjonene og sånn på en måte, det juridiske så skrudde jeg av nyhetene ganske mye. Da var det bare sånn, nei, jeg gidder ikke. Jeg gidder ikke være en del av den debatten. Og da ble det... Da ble verden veldig mye bedre. Fordi jeg synes jo... Det er jo en grunn til at jeg bor der. Du er jo først og fremst i Middelhavet. Du er jo midt på Tel Aviv. Tel Aviv er en av verdens beste byer. Superliberal. Det blir jo på en måte en blanding av provinsielt og veldig... metropol da da hadde jeg jo bodd i New York, Paris, Milano Tokyo, jeg hadde bodd i store byene men Tel Aviv har alltid hatt det sånn at det har alltid følt seg som om det var et slags hjemme så du har den der chill strandkultur type ting hvor folk surfer og sånne ting og så har du det veldig high tech Så jeg underviser jo ofte på high-tech firmaer, både kampsport og yoga. Og Det er veldig forskjellige verdener som kommer sammen. Jeg forteller om kampsport, og er spesielt interessert i sånt som Krav Maga, for det er jo israelsk. Hva var historien bak det? Hvorfor fant man opp Krav Maga? Krav Maga er den offisielle kampsporten i dag for det israele militæret. Det var oppfunnet i Østeuropa. Den som fant opp var Emil Lichtenfeldt, og han var... Han var en bokser og en bryter. Og når disse antisemitismer, det er en av de gangene man faktisk kan bruke antisemitismen, for det var jo ikke noe annet. Opptøyene begynte å skje i Østeuropa. Så satt han sammen grupper av jødiske unge menn og kvinner til å kunne forsvare samboende, eller landsbydelene da. Også før det ble ghettoer, men de hadde jo sine egne bydeler da, ikke sant? Det hadde hett Stettels. Stettels, for eksempel. Og han flyttet til Israel og begynte å undervise militær, eller hagana da, før det var IDF, i hand-to-hand combat, og skjønte jo at boksing og bryting var en veldig god godt grunnlag, men det var ikke nok. Så Krav Maga er en hybrid kampsport. Og det er, du har den der militære delen som du skal ta noen som er helt fersk, aldri slåss i sitt liv, og få det til å bli dødelig da, på veldig kort tid tre måneder og sånn så hvis du tenker på sånn kapsport og sånn hvor man studerer i 10-20 år så er det veldig kort tid Og som alle andre kampsporter, hvis du ser på 80-tallskravmagavideer og sånne ting, så er det veldig inspirert av østens kampsporter. Så det var liksom influense fra karate, det var influense fra jiu-jitsu, japansk jiu-jitsu, noe judo. Mens med den eksplosjonen som har skjedd av MMA, så har man jo skjønt at man har fått revet ned veldig mange av disse mytene av tradisjonelle kampsporter. Og der er jeg egentlig veldig glad for å se at Krav Maga har fulgt etter. At man har integrert brasiliansk jiu-jitsu, at man må kunne noe bryting, at man har integrert noe av det som skjer med Thai-boksing, knær, albuer, man har også lagt til med Letway som har headbutts så du har en veldig komplett du har en komplett kampsport eller man kan ikke kalle det en kampsport, men en kampmåte. Kampteknikk. Så jeg kom bort i Krav Maga, da var jeg allerede flere år med MMA, og jeg hadde konkurrert, og jeg hadde truffet verdensmestre, og trent med verdensmestre, og De tøffeste menneskene i verden i forskjellige grener. Så jeg var litt sånn, nei, Krav Maga, det hadde jeg litt i hodet, de tradisjonelle videoene man har sett, og jeg hadde truffet en del tidligere Krav Maga utøvere, og var ikke så veldig imponert over de. Så jeg var litt arrogant, men så begynner den, hva vi kalte det, knivinterfadan i 2014, hvor vi hadde daglig terrorangrep, folk som tok en kniv, brød kniv, gjerne tenåringer som kommer løpende over gata og så bare stikker ned uansett hvem vi skal treffe. Det skjedde da flere ganger daglig, og i klubben vår bestemte vi oss for å få inn folk fra sikkerhetsstyrkene til å ha sånne seminarer, selvforsvarsseminarer, åpen for publikum. Det var da jeg trente, og vi ser da folk som i mine øyne hadde det høyeste nivået av kampsport som jeg noen gang har sett. Og med samtalen vi har hatt så har det vært sånn all mye sikkerhetsting som har vært i de siste 20 årene. Det har enten vært der, eller jeg har trent de som har vært der. De holdt disse seminariene, og da var det alt fra tenåringer, kvinner, bestemødre som kom tre timer seminar, hvor du virkelig fikk se teknikker som var utrolig enkle å formidle, utrolig effektive. Jeg hadde jo hatt en del knivselforsvarskurs før, og hadde aldri sett noe jeg følte ga meg ... noen selvsikkerhet for at jeg kunne håndtere en situasjon hvor det var en kniv i. For eksempel i Frankrike så hadde vi det drevet med Wing Chun og da hadde vi sånn Jeet Kondo seminarer og sånne ting. På slutten av seminarer setter du på en hjelm, en plastikk hjelm, du har en hvit t-skjorte og så har du en tusj som du trekker ut den fargedelen av. Og det er kniven din. Og så gjerne noen av jentene i seminaret mot gutta da. og du 99% av gangene som du skulle prøve å desarmere denne jenta så hadde du kutt her, du hadde kutt her du var død, gjerne 3-4 ganger på en sånn 15-20 sekund session og 99% av disse som gjorde det her hadde dødelig kutt du så at teknikken ikke fungerte men mens nå har jeg kjørt eksperimentet ganske mange ganger siden med disse teknikkene, gram- og gav-teknikkene, og det var sånn, ok, ja, du må regne med å bli kuttet hvis du er en knife fight, you don't exit a knife fight the way you entered a knife fight, men at det er kontrollert, du vet hvor du har kuttet, det kan være steder som ikke er kritiske, og så videre. Og en annen ting jeg likte veldig godt var hvor enkelt det var Du så disse folkene som aldri slått et slag i sitt liv, og i løpet av en tre timers seminar så kunne du se at de plutselig skjønte noe av både kroppsfunksjonen og særlig det som skjedde med selvtilliten. Når du kommer ut der så ser disse beste mødrene som plutselig går med litt ryggen litt strakere og sånne ting. Retter seg opp fra rullatorene. Også er det veldig mye studie fra real life situasjoner. Veldig mye filmstudie av sikkerhetskamera, hvor ting har skjedd. Det er smart å ta utgangspunkt i hva som faktisk skjer. Det er en sånn utviklende kampsform. Så Siden 7. oktober så har jeg jo undervist veldig mye selvforsvar. Mange organisasjoner som inviterer en til å komme og holde seminarer. Gjorde veldig mange sånne gratis og alle meldte seg frivillig til alt man ville bare hjelpe å gjøre og gi hvis man kunne forbedre selvtilliten til noen så gjør man det Hva er den teknikken som fungerer faktisk best i praksis av alle mulige kampsporter og teknikker? Jeg tror det er et godt utgangspunkt og det er nesten litt som alt du spørs veldig på hvem læreren din er fordi hvis læreren din er åpen for det at de antageligvis ikke kan alt ... og at de får midler så ærlig som mulig det de vet funker for dem og virkelig er åpne til å ta inn andre influenser så ja, for det er det for meg så er det kram og ga du kan liksom ikke definere det bruselig, hva er din måte? det er sånn, nei jeg har ingen måte There's no way. Be like Walter. Det er det klassiske. Men at man det er noen ting som ser så et eksempel det var en religiøs mann som ble angrepet i Jerusalem. Han ble stukket i ryggen en gang og tar tak i hatten legger seg på ryggen og bare har beina. Hatten og beina sparker opp mot hans gjerningsmann og han prøver å stikke han og klarer ikke, han blir sparket han stikker hatten og tenker jeg tar et enklere mål og så går, så han overlevde var det klart mange ganger kunne han noen teknikk? nei, men for meg så er det, han overlevde så da fungerer det det er målet, å overleve i seg selv så vi har liksom prøvd å replikere det igjen og så sier jeg, ja jeg vet da Hvis jeg ikke kan noe som helst annet, så gjør jeg det. Sette et eller annet mellom meg, så jeg bruker beina. Og så at man er åpen for at det ikke alltid ser så sexy ut. Du gjør det som funker. Er det sånn for deg? Jeg tenker meg at det er frustrerende for deg å se hendelser, sånn som det var en hendelse nå i Tyskland i Mannheim, hvor det var politimann som ble drept av en gæren terrorist. knivstakk folk og sånn er det sånn, når du ser på det så ser du at, ah, hadde han kunne gjort det der så hadde han overlevd, liksom at du ser sånne teknikker han kunne brukt på en måte, og han kunne ha gjort ja og nei det blir en av de tingene du skjønner er hvor fort ting skjer på en måte, la oss si det Du kan bare tenke at du sitter og drikker en kaffe i gata innen du har skjønt at noen løper ned en gata og stikker ned folk, så har de antageligvis løpt videre. Det er det som er. Folk er veldig i sin egen verden, og det er noe av det vi underviser også, er å ha en øretelefon på hver opps på det som skjer rundt deg. kroppsspråk? ja, i hvis vi snakker om kriminelle situasjoner så er kroppsspråk veldig viktig ja, for jeg tenker sånn, hvis du er ute la oss si i en gata, så er du redd for at det skal skje noe terrorangrep, altså hvis man speider og ser på personene hva slags intensjon har folk dette er en person som kan finne på noe sånn, ja, for eksempel hvis vi snakker om det, hvis du er i en sånn mørk alleyway og det kommer fem folk hva gjør du? du fucker opp fem skritt bak det er sånn der en mørk alleyway det er ikke noen grunn til å gå den der gå rundt liksom for enkelte sånne ting hvis folk kommer og krysser gata og ser på deg så kryss gata andre veien for eksempel unngå disse konfrontasjonene det beste er å unngå det absolutt absolutt absolutt for de særlig for la oss si kvinner nå kjenner jeg ganske tøffe kvinner vil antageligvis gi den average man run for their money. Men likevel vil jeg foreslå at de unngår konfrontasjon, fordi at det er Du har et sånt par på styrke, aggressivitet, og det vil ikke si at kvinner ikke kan slåss, for det kan de, det ser du på disse MMA-fighterne, de er helt rå. Men generelt så har du en styrkefaktor og en aggressivitetsfaktor som er annerledes. Men ikke bare kvinner, for menn også. Jeg kan tro at jeg kan forsvare meg mot en kniv. Hvis jeg tar feil i et brøkdel av et sekund, så er det nok. For det er et lite stikk på et sted som det ikke er. Så er det verdt det for å bevise at du kan? Det tror jeg ikke. Så sånn sett, hvis du ... du lærer å slåss så godt som mulig for å kunne unngå å slåss det er sånn det blir jo veldig sånn der alle disse klesjene for karatekitt det er jo poenget å unngå å dø, å unngå situasjonen ja Det er veldig forskjell på Kram og Gav for eksempel, og MMA. Du kan være brutal i MMA, veldig brutal i MMA, men det er sånn, til og med hvis jeg sitter i en bar, og så er det en ring eller noe sånt, og noen sier «Hei, vil du gå opp i ringen og slåss?» Ja, så setter jeg munnprotektsjon eller ikke, setter på meg handsker eller ikke, og jeg går, hvis det er håndhilser og det er en dommer, og nå slåss vi ikke, da. Den situasjonen er, sammen med at jeg har tre måneder til å forberede meg på, eller tre minutter til å forberede meg på, det er et valg jeg har tatt. Jeg har satt meg selv i den situasjonen. Jeg er nå klar til en konfrontasjon, og det er samme hva reglene er, så er det noen slags regler i denne situasjonen. Mens hvis du kommer i disse situasjonene som vi snakker om, så er det ikke noen forberedelse. Det kan være én person, det kan være fem personer, Det kan være våpeninvolvert, det kan være det at du tar og deler den fyren i bakken, du står over og slår han, så kan man kompensere han som en flaske og slår deg i hodet. Og alle disse faktorene Og det er liksom ingen som du kan gråte til og si «Hei, dette er ulovlig». Og det er ingen som blåser av kampen hvis det går for langt. Og risikoen blir så høy, og særlig i dag hvor det er så mye kniver, og jeg vet ikke hvordan det er i Norge nå, men det er mye kniver. vi hører jo nesten daglig om skyting og knivstikking og sånn hele tiden det er unge det husker det sånn fra 15 til 25 alt er ego og testosteron så det blir liksom ikke verdt det men når man da må og ikke har noen valg så er det godt å vite at man har de verktøyene man har Så jeg tror det er også en veldig viktig forskjell med Krav Maga å skjønne den der forskjellen på innstilling og mindset som du må ha mellom de forskjellige disiplinene. Er det sant at nesten alle i Israel kan det, fordi både kvinner og menn er jo IDF i stort sett, og der lærer de vel sikkert mye basic klammergang når de går der, eller? Ja, jeg må si at jeg er ikke imponert over det meste av det. Jeg trener jo opp en del av folk som kommer fra forskjellige grupper, De er veldig flinke til det de gjør, men sånn rent kampsport, eller kamp, så blir det, du har en limit på hvor mye tid du kan bruke på det. Det er mye mer skytvåpen, mye mer... bruk av ditt eget våpen i samme situasjon, selv om det ikke er å skyte med, men bruke det som en forsvarsvåpen, sånne ting da. Du lærer jo, du har jo en basic, du har en tre måneders basics på deg, men jeg synes jo alle som politimenn særlig, burde ha hvertfall tre ganger i uka opplæring av en eller annen form for kampsport. og faktisk vil jeg si at jeg vil nesten anbefale å ha i hvert fall brasiliansk jiu-jitsu en eller annen type brasiliansk jiu-jitsu i dette her fordi det havner så ofte på bakken ikke bare det, jeg tror det er en sånn voldsskala Hvis du tenker på, hvis jeg for å vinne et slags mål mellom oss to, må slå deg ned, brekke nesa di, brekke kjeven, gi deg en eller annen form for hva er det, concussion? Hjernerutse. Så er jeg veldig begrenset i voldsskala som jeg har å velge av, da. Så hvis jeg vet at hvis du skulle begynne å være aggressiv, at jeg kan gi deg en klem. Legge deg ned på bakken og få deg til å sove. Ikke sant? Uten at du har noe varig skade på deg. Absolutt mye mer effektivt. Og så er det særlig i sivil sammenheng, så er det mye mer praktisk. Og jeg sier ikke det, du må kunne slå å sparke og kunne påføre vold veldig effektiv og kort absolutt men du må også ha det andre giret at det går ikke fra null til noe i kill du må gjerne ha et sånt skala å velge mellom der synes jeg brøsselig angst og skytser gir deg et veldig bredt ikke dødelig valg da. Det blir som å bruke i en våpenmetafor, det blir som å bruke sånn taser i stedet for å skyte våpen. At du bare liksom får dem til å sovne, liksom. Ja, for eksempel. Hvis alt jeg har er våpen som jeg kan skyte med og drepe deg med, så er jeg veldig begrenset. Det er veldig binært, liksom. Ja, så... Så jeg synes absolutt det, for alle som er sånn law enforcement, burde kunne brasiliansk regissøy. Alle som jobber med mental helse burde kunne det. Det er veldig elegant når du ser en mester som gjør det, at du bare liksom gjør sånn og sånn, og så plutselig ligger personen på bakken, og så har du full kontroll på om personen kan reise seg opp eller ikke. Ja. Og så er det ja, den trenger ikke nødvendigvis som sagt det at det er effektivt det er ofte vil heller ikke være elegant det vil være nære fort nære kan få den på bakken ja Nå er det faktisk en eller annen undersøkelse som snakker om at folk som driver med grappling, alle disse sportene som jiu-jitsu, som du har en risiko for å bli kveldt med, de har utvidet oksygen... i hjernen det er faktisk noe positivt med det i følge disse undersøkene så må vi ikke gå og bli kvert ikke gå og prøve å bli kvert men man har snakket om at man trodde det var skadelig ja sammenlignet med å få hjernerøst som man får i boxing eller kickboxing men at det faktisk viser at det kanskje kanskje det er ennå ikke klart, men at det kanskje er faktisk det motsatte, at man utvikler på en måte et slags forsvarsmekanisme der, altså jeg merker det, jeg kan jo holde igjen mye lengre hvis jeg blir kvert enn noen som ikke har trent, bare med å bruke disse musklene, uten å ha trent det på en sånn kognitiv måte, så klart så kommer det en mester å klare seg. Ja, ja. Men du, vi skal altså tappe ut nå, vi har holdt på en stund. Ja, det ble en lang tur det her. Det var veldig hyggelig å ha deg i studio. Ja, takk for som sagt, så er ikke jeg hverken journalist eller skribent eller forfatter eller noe sånt, men det her er jo ting jeg har studert veldig lenge. Så det har vært morsomt å kunne prate om det og hvis det er folk som ser det her og har lyst til å skrive litt og fortelle meg hvor jeg tar feil og sånne ting så må de jo bare kanskje ikke skulle invitere deg jeg sender deg de jeg snakket om med en Haviv, det er to sånne konferanser kanskje jeg kan legge det inn i kommentarfeltet jeg legger ned linker veldig fint, tusen takk for i dag, veldig hyggelig å ha deg med og tusen takk til alle dere som har sett på og lyttet til episoden takk for i dag

Lignende

Henrik Beckheim Podcast

Michaela Butel – Å være jøde i Norge, Å flytte til Israel, og Antisemittisme. Ep. 59

Michaela Butel er jødisk og norsk-israelsk, og har vokst opp på Lillestrøm. Hun studerer statsvitenskap, og føler seg mer hjemme i Israel enn hun gjør i Norge. Derfor har hun flyttet til...

Se mer

Henrik Beckheim Podcast

Hanne Skartveit: Om Magdi i Karpe, Støre, UD, Kongen, VG, Antisemittisme i Norge og 7.10. Ep. 57.

Hanne Skartveit er journalist og redaktør. Hun var politisk redaktør i VG fra 2009 til 2023, hvor hun nå er kommentator og fristilt redaktør. Skartveit har studert juss, og har en mastergrad...

Se mer

Wolfgang Wee Uncut

Ole Asbjørn Ness | Israel v Palestina, ME-bråk

Wolfgang Wee Uncut #448: Ole Asbjørn Ness er forfatter, komiker og strategisk rådgiver. 0:00 Sosiale medier 3:40 Ertet på seg ME-bevegelsen 9:54 Sannhet 16:00 Israel vs. Palestina 33:22...

Se mer

Henrik Beckheim Podcast

Kristin Lode – Om å kjempe mot antisemittisme, stå opp for Israel, om Støre og Barth Eide

Kristin Lode er politiker for FrP, og er en stigende stjerne i partiet. Det er muligheter for at hun blir valgt inn på Stortinget i 2025. Lode studerer for tiden også juss. ► BLI MEDLEM...

Se mer

Laster