Hallo og velkommen skal du være tilbake til en splitter ny episode av Skamløs med meg, Synøve. Og i dagens episode har jeg med meg Frida Seemann, influencer, og vi snakker ut om blant annet selvfølgelig skam, men vi snakker også om russetid og skammen rundt det å kanskje være på en vandrergruppe. Og så snakker vi til slutt om skjevhet og det å skamme seg litt rundt det å være skjev.
Velkommen skal du være hit, Frida. Tusen takk. Utrolig hyggelig at du kan komme. Det er veldig hyggelig å få komme. Det første jeg lurer på, det er jo hva slags forhold du har til skam. Oi, altså sånn...
Skam er jo på en måte de tingene som man kanskje ikke tør å snakke om, som er flaut, og at man kan unngå å si til og med nærme, bare fordi det er så ukomfortabelt og vondt. Man vil ikke tenke på det, man vil ikke føle på det, man vil ikke pushe it away. Ja.
Ja, så ditt forhold til skam, føler du at du har, har du hatt noe spesielt problemer med skam? Føler du at du har mye skam, eller har du kanskje ikke så mye skam? Kanskje litt. Det er jo litt sånn...
Ja. Ja? Ja, noen ganger. Jeg føler jo at du er i en alder også, for du er vel 19, er du ikke det? Jo. Så du er akkurat ferdig med russetiden din. Jeg føler jo at du er i en alder hvor det er vanlig å kanskje skamme seg litt. Jeg føler jo kanskje videregående er en sånn periode, altså noe jeg i hvert fall har merkt til når jeg var ferdig på videregående, var jo hvor mye folk endret seg med en gang de kom.
Var ferdig med videregående Hvor mye jeg plutselig kunne møte Den superkekset bussfyren Og så plutselig ser han på løkka og har blitt super old Jeg tror jo at mange kanskje Skammer seg nok mer enn de tror Men vi har så lett for å undertrykke det Så det er kanskje ikke noe man er helt bevisst over hele tiden Nei, 100% Men det er jo gjerne alt vi liksom
stopper å selge fra å gjøre, for eksempel. Hvis du har lyst til å gjøre noe, så bare dritro i det. Jeg tør ikke å sende den meldingen, jeg tør ikke å dra på down-daten, jeg tør ikke å gjøre disse tingene. Frykten for å bli avvist, eller frykten for å bli feil, eller frykten for å se dum ut, eller være cringe, eller føle på skam. Men føler du at du har følt noe på de tingene jeg nevnte nå? Frykt for å feile, for eksempel. Ja, ja. Ja, den har du. 100%. Det er jo... Altså, sånn...
Jeg føler man må være ganske sikker på seg selv hvis man skal gjøre det i så fall. Hvis ikke så er det sånn, jeg er ikke helt sikker, så da dropper jeg det i stedet for. Jeg er ikke god nok, og sånne type ting. Og du nevnte jo nå, rett før vi skulle begynne å spille inn,
At du hadde en sånn greie som du sleit med Hvor du kan lett liksom Skamme deg selv for ting som du aldri ville skamme Vennene dine for for eksempel At du kan lett banke deg selv oppover Og ikke få til noe med en gang Eller sånne type ting Hva føler du om det på en måte? Hvordan påvirker det deg? Jeg har egentlig alltid I oppveksten har det bare vært sånn
hatt vanskelighet med å tro på at jeg er bra nok på flere punkter i livet men da er det veldig enkelt å straffe seg selv for å ikke få til egentlig ganske helt vanlige ting bare sånn omg hvorfor gjorde jeg ikke det eller sånn
Jeg klarte ikke det bra nok. Det er fordi jeg gjør da, da, da. Ja, fordi jeg suger, typisk. Ja, jeg har hatt litt perioder hvor jeg liksom, eller det går veldig opp og ned da, men sånn, hvis det er en bad periode, så skal det liksom veldig lite til. For at det er sånn, det der. Jeg er verdens verste menneske. Jeg må grave meg selv når det er svilt, typisk. Ja, det gir opp litt lett da. Bare fordi det var sånn,
Skal de lite til for at det renner over glasset på en måte? Ja, det blir en sånn prokrastinering som skjer fordi det er ikke perfekt. Vil du si at du er en perfeksjonist da, i noen fall?
Jeg har egentlig ikke tenkt på det sånn Men jeg vil jo kanskje tro det For en måte Fordi hvis det er for mye som skjer Eller jeg skal gjøre noe Så på en måte, jeg venter med å gjøre det Jeg er veldig flink på prokrastinering Og så ender det opp med at Hvis det da går dårlig, så er det sånn Herregud, er det mulig å være så dust? Og så baker jeg meg selv opp På grunn av det
Jeg skjønner det. Men du er akkurat ferdig med rustetiden. Ja, for en dag i kjølet. Hvordan var det? Det var veldig gøy. Jeg var jo ikke på buss eller noen sånne ting. Jeg var på konseptgruppe, eller vandregruppe. Åja, var du det? Jeg så for meg at du var en bussjente. Åja, nei, nei. Ikke det hele tatt. Så jeg rullet kanskje tre ganger i løpet av hele rustetiden. Ja.
Var ikke så mye ut, egentlig. Men kjente du noe skam på det, da? Å liksom ikke være en del av buss og sånn? Jeg føler at det er ganske mye busspress i Oslo.
Det er faktisk... Der er det mye å si. For å si det sånn. Share. Vi var ikke så mange jenter. Vi var 13 jenter. Og bare sånn nærmeste venninngjengen. Og så hadde vi ikke lyst til å ha buss eller noe sånt der. Men vi hadde lyst til å gjøre noe ut av det. Og vi ville ha russegensere og ha et navn og sånt. Bare fordi vi syntes det var gøy. Og det er jo sånn... Allerede det blir jo sett...
Veldig nedpå av Liksom russekulturen generelt Det er jo liksom sånn, hvis ikke du er på buss Hva gjør du her liksom Da drar jeg hjem Så når vi på en måte Gikk litt fullt ut da Noen av de som var på gruppa Har jo litt offentlig fjes på en måte Så den gruppa endte jo opp med Å gå ganske bra Og ble litt lagt merke til Eller ja, ben også på en måte Så
Da fikk vi jo hvertfall høre det på en måte Siden det er sånn Hvem faen tror dere at dere er Som kommer her og liksom Tror dere er noen når dere ikke er bussinger Har egen sang og sånt For dere har jo laget noen hjemmesnekker Ja, vi lagde jo hjemmesnekker Og den gikk jo kjempebra Nå må jeg ta 50, let's go Og den var jo også på feeden min ganske ofte Det var helt sykt hvor mange som Engasjerte seg på det Men samtidig så er det sånn
Uansett hva folk valgte å si om det, så til syvende og sist, så er det sånn, hvis det har hjulpet til at de kulene som kommer nå, ikke føler det presset, at jeg må være på buss, fordi alle vennene mine er på buss, og hvis ikke jeg er en taper og alt det der, så er det sånn, hvis det kan hjelpe med at folk er sånn, vet du hva?
Det er dritfett å bare være på gruppe, og man trenger ikke bruke 100 000 for å ha en fin rustning. Nei, nei, og det er jeg helt enig i. Jeg tenker at det setter jo på en måte en standard nå, for dere er jo ganske kjente på sosiale medier, og det å da kunne være liksom sånn, vise til at sånn,
Vi er på vandregruppetyp liksom Det gjør jo at veldig mange andre Synes det er mindre flaut å gjøre det Ja, jeg håper jo det da Det er i hvert fall målet mitt Når vi stod gjennom det folk sa Og det er sånn, ja
Jeg tar ikke veldig nær meg Det er jo litt sånn Vi kom jo videre på årets hjemmesnack For eksempel Så vi stod og spilte sangen på sentrumscenen Og vi ble Buet ned av hele salen Fordi Det har aldri vært en konseptgruppe På årets hjemmesnack før Det er for bussene Så jævla harde Ja, det var helt jævlig Æsj
Jeg feirer ikke russetiden engang Nei, ikke sant? Vi bare sto bak på Rett før vi skulle gå på Så står de folka og introduserer oss Og vi hører bare Og vi står der og er sånn Vi skal ut her nå Det var interessant Men det gikk jo fint da
Jeg synes det var jævlig funnig, for jeg så en TikTok-kist der, hvor det var en fyr som skrev sånn der, alle dere som var på bussa, hva skjer nå? Er dere NATO-sekretærer? Eller pika du på VGS? Men det er jo den der ideen om at liksom, ja, det er den der ideen om status der, som kommer med den forbannede bussen, og det er så teit, og det er sånn jeg tenkte over det, for jeg sto på Skøyen for noen uker siden, tror jeg, og ventet på bussen, og der var det sånn buss-meet-up,
Så det var jo bare kryddio av rus Spesielt gutter
Og jeg bare så på det og tenkte sånn, jeg var livredd for dere på videregående. Jeg var terrified. For meg så var liksom de her oppe, og når jeg ser på de nå, så er det liksom sånn, det er liksom sånn, ikke sånn for å gjøre narra de på en måte, men det er liksom bare sånn. Det er så sykt hvordan den statusen virker så alt oppslukende på VGS. Sånn, det er jo morsomt hvordan tables turn, for nå så er det jo sånn,
Ja, hva skal dere som er på buss gjøre nå på en måte? Og så er det liksom, hvordan hadde de så mye status? Men nå er folk sånn, ja, lettis liksom. Hva skal de gjøre nå? Nå må dere få ny personlighet liksom. Ja, det er det. Nå må dere ha et eller annet annet som sentrerer livet deres rundt liksom. Og det er, jeg skjønner at det er kult der og da liksom, men når du kommer ut av det, så er det jo bare sånn der, ja.
Og det er sånn, jeg har jo møtt flere av gutter som jeg på en måte vokste opp med som var bussgutter da, for jeg er jo fra mye mindre bys der var det liksom bare en guttebuss typ og en jentebuss Ja, samme der jeg er fra Ja, og mange av de gutta der er sånn, hvis jeg nevner at de var på bussgang, så blir de sånn, hold kjeft
Ja, det er sånn jeg vil ikke snakke om noen gang. Fordi du synes det er flaut. Fordi hvis du kommer inn i det der alternative miljøet, la oss si om du finner ut da, du kommer til Oslo og så finner du ut som, nå snakker vi om gutter da, men jenter også sikkert, men også finner du at du plutselig er en sånn jævlig alt guy, og du er jævlig kim på mot og sånn, så er det kleint å komme inn i det der alternative miljøet med alle raringene, og så si...
Ja, jeg var på buss. Det er noe med den der, fordi de generelt folka der er ikke på buss. Nei, det matcher ikke helt opp. Egentlig ikke da, men nå har de begynt å blande seg med årene, men jeg bare synes det der er så sykt funny. Ja, det er morsomt.
Men bare for å sirkulere litt tilbake til det med denne buinga, fordi jeg har litt flere spørsmål rundt akkurat det, for det er jo en syk greie egentlig. Hvordan håndterte dere det som gruppe etterpå, og hvordan var opplevelsen, hvordan snakket dere om det på en måte?
Altså sånn, in the moment, så var vi alle, altså jeg tror alle bare hadde så mye adrenalin at det var liksom sånn, vi bare, ja det var lettest liksom, det går fint. Men jeg husker selv at liksom dagen etterpå, så var jeg så...
Jeg bare, det gikk, jeg vet ikke hvorfor, men jeg bare følte meg så jævlig liksom. Ja, du ble litt sånn, du ble litt sånn, det var nesten cringe. Ja, eller jeg ble litt sånn, det var skikkelig ukomfortabelt, og jeg synes det var så vondt å liksom, føle på at så mange mennesker virkelig er,
ikke likt oss. Sånn, man fikk veldig sånn, det var ikke en hatkommentar på nettet, det var slaget trynet, liksom. Det var sånn, oi shit, folk har virkelig så mye mot oss, fordi vi har det gøy. Og så er det jo noe helt annet, som du sa, det er jo noe helt annet å liksom lese en stygg kommentar, for du er en offentlig figur, så er du vant til å liksom få litt sikkert en stygg kommentar her og der og sånn, men det er jo noe helt annet når du står på en fucking scene. Altså, jeg vet ikke hvor mange, det var sikkert sånn 2000 mennesker der. Nei! Eller,
Hvor mange er det da plass på sentrumsene? Jeg vet ikke, men det er mange i så fall. Ja, ja. Jeg kan se for meg at det er ganske mange sentrum. Det var stappet liksom, det var utsalgt, det var...
Jeg tror jeg hadde følt på det samme hadde jeg vært i den situasjonen der. Det er jo sånn mer og sterkere skamming skal man jo se lenger etter. Ja, jeg følte det var sånn, ja, det var definisjonen på å være litt skammet. Ja, ja, ja, men faktisk. Men hadde dere noen sånne andre opplevelser med noe lignende i forhold til det her? Ja.
Ja, altså, folk visste litt hvem vi var rundt i russet. Som jeg husker den ene gangen jeg var på rulling, så var det liksom sånn, vi hadde sånne bånd med navnet vårt på, og da husker jeg når vi gikk rundt der hvor alle bussene stoppet, så gikk jeg bare rundt der med veninnerne mine, og så var det bare sånn,
Det var så mange som styrte, og det var liksom sånn, oi, der er de liksom, oi, der er folk fra 8. Og liksom, sto og snakket, altså det var to stikker som sto, vi sto kanskje to meter fra dem, sto og snakket høyt om oss, rett foran oss, liksom til hverandre, bare hadde liksom samtaler hvor de bare gjorde narra oss rett foran oss. Jeg var sånn,
It's giving insecure It's giving what is happening Da var jeg sånn, ok I'm gonna go home og ikke dra på det lenger Herregud, tenåringer i den fasen der er faen meg ruthless Det er helt insane Jeg skjønner at du er dritings og at du synes det er dritlettis Men det er sånn, vi står rett foran deg Har du null shame å bare stå og snakke pisse
piss til oss. Hva har vi gjort med deg? Hva har vi gjort med deg? Dere opplevde jo veldig mye skamming rundt den konseptgruppa. Overraskende nok. Men samtidig, på en måte ikke surprising heller. Dere er jo en nydelig jentegjeng. Jeg har jo sett den gjengen på TikTok før. Dere er jo en nydelig jentegjeng. Dere er flere offentlige profiler i den. Selvfølgelig kommer du til å oppstå
sjalusi og usikkerhet, og så i tillegg så er det noe med det her å bryte med normer, ikke sant? Som folk synes er ubehagelig. Hvis du sier, eller er den første personen til å gjøre noe som andre synes er ukomfortabelt, så kommer du til å få en motreaksjon. Det er akkurat det. Jeg følte veldig på det, at det var sånn, det her har ikke blitt gjort så ekstremt før, at folk er sånn
De prøver å gjøre alt for at vi ikke skal komme opp da og frem, på en måte. Ja, fordi det tar på en måte... Egentlig så gjør det ikke det, men jeg tror folk føler at det at dere får plass, og det er et problem på sykt mange områder generelt i samfunnet vårt, ikke bare i rustiden, men at hvis man føler at hvis noe blir inkludert, så er det akkurat som at det tar fra dem noe. Det tar fra makten deres. Dems status er så viktig for dem, at hvis noen prøver å teste det, da skal vi bare...
Det går ikke an å liksom bare inkludere det Og beholde den greia Altså alle skjønner at dere har brukt Grisemye penger på buss Og det er dere som ruller i den bussen Det er ingenting så vondt som skjer Ja, dere får lov å ha det liksom Herregud, det er ingen som prøver å ta fra dere det Nei, right Så jeg bare Jeg føler at det er en veldig sånn menneskelig reaksjon Innen en eller annen sånn et eller annet miljø på en måte Man ser jo litt det samme med feminisme også egentlig
At det er sånn her, og hvis man snakker for mye om kvinnekamp så er det liksom sånn, nå kommer feminismen og ødelegger. Men så er det sånn... Det er ikke sånn at man skal ta over, det er ikke sånn at vi hater menn og skal prøve å ta over dere. Det er bare, vi vil bare at ting skal være likt. Vi snakker bare om problemene. Ja, vi snakker om problemene våre. Det gjør ikke noen andre problemer noe mindre viktig, bare fordi vi fokuserer på denne tingen akkurat nå. Eller at vi inkluderer denne gruppen, eller om det er en kjønnsnøytral garderobet på en gym. Hvem faen bryr seg? Ja, faen, hvorfor lager sty rundt det? Ok, gud.
Ikke dra dit da, hvis det er så krise for deg. Det er ingen som tvinger deg. Du tar ikke vekk noe fra deg eller din opplevelse, eller noen ting. Men det er det, ikke sant? Og på videregående, bare i ungdomsskolen og videregående, så er jo inkludering ikke akkurat folks nummer en prioritering. Der handler det om, det er litt sånn survival of the fittest-følelse. Folk er så usikre at de gjør hva som helst for å...
passe inn i en eller annen gjeng. Og ivareta en status om så det er å tråkke på hodene til andre mennesker, liksom. Og selv jeg som på en måte, jeg gjorde ikke det så mye, for jeg var egentlig litt sånn under på en måte i status, men jeg, for det er veldig sånn hierarkisk struktur med noen på toppen og noen på bånd. Men
selv jeg husker på ungdomsskolen at jeg innimellom bare for å på en måte sørge for at ingen plukket på meg i et øyeblikk så kunne jeg ekskludere noen bare for å ivareta meg selv og der og da skjønte jeg ikke hvorfor jeg gjorde det men nå skjønner jeg jo det nå er jeg man blir jo etterpå klok på sånn og jeg vet
For a fact, at så mange av de folkene i ditt russemiljø nå, eller mine folk fra den tiden jeg var tenåring og gikk på videregående, mange av dem kommer til å skamme seg over oppførselen de hadde på videregående. For det er en så jævlig boble. Du lever i en boble, og alt som føles ekstremt viktig ut nå, kommer ikke til å være viktig om tre-fire år. Nei, det er akkurat det.
Da er man plutselig on square one again Du skal plutselig bli voksen Og begynne med litt sånn adulting Holdt jeg på å si Du skal bli voksen og gjøre masse andre ting Og finne ut av deg selv på nytt Og da kommer ikke russet til å ta en dritt Å si altså
En annen ting jeg lurer på, fordi sånn jeg har forstått det, så er jo du, nå vet jeg ikke hva du identifiserer deg med, men du er jo skjev da, det synes jeg er et fint begrep for deg, liksom bare, du er på spektret der et eller annet sted. Ja. Men hvordan, når du fant ut av det, og hvordan er det for deg, og liksom, ja? Ja.
Jeg tror faktisk jeg aldri har sagt det sånn ordentlig. Har du ikke? Eller jo, jeg har jo. Is this your coming out? I don't know. Nei. Jeg tror noen vet det, men jeg tror folk er sånn, ha? Ja. Men nei, hva skal man si? Jeg tror det var på ungdomsskolen at det liksom var sånn underutsiktet at jeg synes, jeg vet ikke, at det var liksom en jente på ungdomsskolen, og så var jeg sånn, nei, hva skjer nå? Hva?
Og så tok det jo litt tid Og så var det noen andre som var sånn Ja, jeg er bifil Da var jeg sånn, ah faen Kanskje det er det jeg er liksom Så jeg tror det var typ ungdomsskolen Hvor jeg var sånn Det var akkurat samme opplevelse for meg Jeg satt i måte helsetid, jeg husker det øyeblikket Jeg satt i måte helsetid Og så satt det en jente i klassen min Og så troff solen i ansiktet Og så bare, ah
Du var sånn, åh, hæ da. Ja, men jeg vokste opp i en tid hvor det var ikke noe kunnskap, og det var ikke noe pride på skolen. Det var ingenting, liksom. Du lærte ikke en dritt. Så jeg løper jo rundt og hadde en identitetskrise i sånn tre måneder, fordi jeg trodde at jeg måtte være lesbisk, eller måtte være hetero. Jeg visste ikke at det var lov å være noe imellom, liksom. Så jeg kjenner meg igjen i det, at liksom...
at man kan få de, jeg tror det er veldig vanlig å begynne å tenke over de tingene der på ungdomsskolen. Og så er det jo liksom vanskelig å lande da. Det tar jo gjerne litt tid. Det tok meg, jeg var ikke, jeg tror jeg var 22, før jeg var sånn, ja, nå føler jeg at jeg på en måte sikkert kan si at jeg er
Skjev på en måte da Eller bifil eller hva faen det er Pan, altså alt liksom Men har du noen gang kjent på skam Rundt de tingene her? På noen måter Hvordan da? Kanskje litt sånn Hvordan vennene dine Ser på deg Når du sier det til dem Ja
Fordi det jeg i hvert fall har opplevd, er jo at spesielt kanskje på ungdomsskolen mest, så var det jo mye kommentarer på sånn, jeg tror de kunne konspirere litt om hvem som var lesbene på Trinne, og så var det liksom sånn, skal hun være i garderoben mens vi skifter? Og det er skikkelig ekkelt og creepy, og at det blir en sånn der...
homofobi da, som på en måte og i tillegg, som du sa, bare måten noen ser på deg når du sier det høyt man kan nesten se den der men ikke prøve det på meg ja, ja, ja, ja, det er akkurat det jeg mener jeg føler liksom vanlige ting som man gjør med venninner, sånn overnattinger og liksom sånn, jeg med venninne mine vi er veldig åpne og liksom vi
Vi går på do sammen Og vi skifter sammen og alt det der Sånn, der noen ganger jeg føler litt på sånn Åh, shit, nå Jeg håper ikke de tror at Jeg ser på dem, eller Fordi det er sånn Ja, du er jente Og jeg digger deg Men sånn Jeg er ikke keen på deg Nei Sorry litt sånn Men det er sånn Jeg håper ikke Noen ganger jeg føler at de tror det Og da blir jeg sånn Åh
Jeg har også den samme frykten at jeg blir sånn der, eller kanskje ikke så mye nå lenger, for nå begynner jeg å bli litt eldre, men når jeg var yngre, så var jeg livredd for at ting skulle tolkes som hinting, og ekstremt bevisst på at jeg var så redd for at venninne mine skulle være ukomfortable rundt meg, selv om de til og med ikke var det i det hele tatt. Ja, men det er sånn jeg overtenker det. De tror sikkert ikke det. Nei. Men...
Ja, jeg tenker over det noen gang. Har du hørt om uttrykket internalisert homofobi før? Jeg tror jeg har hørt om det, men internalisert er sånn ordet jeg har. Nei, når du internaliserer noe så betyr det at du liksom tar det innover deg. Hva lager du selv? Nei, la oss si at noen sier en mening for eksempel om en annen person.
Så kan du internalisere den meningen Og gjøre den meningen til din egen Så når man sier internalisert homofobi Så betyr det at man på en måte Homofobi eksisterer i samfunnet Og for noen mennesker som er skjeve Så tar de den homofobien og gjør det til sitt eget Så de begynner å bli homofobiske mot seg selv Ja Og jeg har sett masse internalisert homofobi Til det punktet hvor jeg liksom Seriøst Kan være på liksom For 2-3 år siden så var jeg på et skjevt arrangement Bare jenter der Så
Og så er det ei som prøver seg på meg, og måten jeg reagerer på er at jeg bare får et breakdown, for jeg blir så flau inni meg, for jeg blir sånn «Åh, hvem er det jeg tror jeg er?» Hun synes sikkert jeg er jævlig rar og creepy og weird, og jeg kunne liksom bare gå mange runder med meg selv, hvor jeg på en måte, det er nesten sånn at jeg skulle være homofobisk mot meg selv før noen andre rakk å være det. Ja.
Skjønner du? Ja, det er det du kjenner deg igjen i. Man føler seg litt ekkel, bare sånn, å nei, nå er jeg sikkert dritekkel og næstig overfor henne, men det er sånn, nei. Ja, og så er det jo en annen ting også som er interessant med det her, og det er jo noe som jeg har hatt erfaring med, bare liksom, date kvinner da, er jo at ...
ofte så blir jo på en måte kvinner sammenlignet med menn. Og jeg tror på en måte, i hvert fall jeg har kjent på den, at noe av det jeg er redd for er å bli sammenlignet med måten menn kan være da, i forhold til seksuell trakassering og alle disse tingene. Men så oppfatter jo på en måte ikke jeg ting gjennom, hva skal man si, mannlig instinkter eller mannlig på en måte. Jeg har ikke den intusjonen, jeg har ikke den måten å være på. Og det har vært mange ganger jeg har vært på
en date med en jente som kanskje ikke har noe erfaring fra før, og som jeg liksom sier til henne sånn, jeg er ikke en mann liksom, du trenger ikke sitte her og forvente at jeg har samme på en måte å gjøre ting på som en mann har og det er ikke for å si at alle menn er creepy og veldig sånn på, men menn har generelt en mye mer sånn
close-out fremtoning, de er initiativtakerne. Det er mye lettere å føle på press rundt en mann enn en dame. Og jeg tror også at det traktorlespe, det er et stygt ord, beklager, men den stereotypien blir lagt på
på alle skjeve kvinner, og så blir det vårt ansvar å føle på det. Hvis du er skjev, da er du veldig maskulin, du er veldig sånn tomboy, du er veldig sånn mannlig da. Ja, du er sånn fengselsgay som kommer og liksom skal få gripe deg på alle venninnene dine og alle damer du ser, liksom har du et hørsel som kommer etter deg, liksom. Og så er det jo ikke det som er greia på en måte. Og jeg husker også
før så var det jo også veldig mye sånn at folk kan være sånn at folk ikke forstår da når man liker begge kjønn.
Du må jo like den ene bedre. Er du mannen eller dama? Hvordan fungerer det? Jeg liker de jeg liker, og som regel er de også skjeve. Jeg liker ikke folk hvor det ikke er noen sjanse i havet for at de liker meg tilbake. Om jeg gjør det, så holder jeg det for meg selv. Det er jo sånn med gutter også. Jeg kan godt like en skuespiller som
aldri kommer til å ville ha noe med meg å gjøre, men det er jo sånn, med meg en gang, det er sånn der, nei, men hvorfor liker du hun? Hun er ikke kjev. Det er sånn, I'm sorry. Jeg skal styre følelsen min, liksom. Det er ikke sånn at du nå skal liksom dra dit hun bor og banke på døren og sånn, let me... Du må bli...
Schei på meg. Ja, please. Det er jo liksom bare sånn, det er ikke noe forskjell på det. Jeg føler på tiltrekning til de, på samme måte som jeg kan like de, og på samme måte som jeg ikke er kjempekeen på å ligge og kysse og kline med alle menn jeg ser, så har jeg heller ikke lyst til å gjøre det samme med jenter. Men ja, det er jo sånne frekke, stygge stereotypier som får lov til å
svermer rundt i straight his heads. Og det er veldig skadelig. Men det er jo veldig fint at man kan prate om det da, og være liksom. Vite at det er hvertfall ikke unormalt å kjenne på sånne skamfølelser. Vi lever jo i et samfunn som ikke nødvendigvis er så åpne for skjevet. Nei, det kan du si. Og spesielt ikke når man er yngre. Nei.
Så du føler egentlig at dette er litt sånn, er dette litt nytt for deg kanskje? Litt sånn, du har ikke egentlig funnet ut av ting enda? Nei, jeg tror også jeg fortsatt er på den veien hvor jeg skal finne ut av ting. Så det er jo, selv om det har vært noen år, så er det fortsatt sånn, jeg vet ikke. Jeg prøver bare å finne ut av ting. Du tar det som det kommer. Jeg kan ikke sette meg i noen boks her sånn, jeg er det, og sånn er det, og jeg liker det og det, og ikke det og det. Det er liksom sånn.
Man finner jo ut av det. Ja, I see you go. Og dessuten så er merkelapper, jeg har en sånn greie, og det er kanskje litt brannfakul å si, men jeg mener at merkelapper under LHBT, det kan være en god ting, men jeg mener også at det er en greie vi har for å gjøre
straight, som holdt jeg på å si, komfortable. Ja, bare sånn, bare så dette, så er det. Ja, at de skal vite hvor de kan plassere deg hen. Men hvis man faktisk er en skjev person, så vet man at tiltrekningene de endrer seg hele tiden. I perioder så kan man være obsessed, spesielt om man liker begge deler, jeg kan være obsessed med damer en periode,
Og har ikke lyst til å se på Omtrent en mann en gang Uten noe samordning så klart Men, og andre perioder så kan jeg være Kjempeinteressert i menn Og det er liksom, det går veldig sånn Opp og ned og det flyter Og sånn er det til og med for folk som Er liksom sertifisert, holdt jeg på å si Gay De også kan plutselig møte et menneske Som ikke aligner egentlig med Legninga de har plassert i Men har likevel vært sånn
Åh, en homofil mann. Åh, denne dama. Akkurat denne dama her, av alle damer jeg har møtt siden jeg var barn. Akkurat hun rører meg på en måte som er fin. Og det er det som jeg føler er skadelig med merkelapper. At sånn, du må ikke være en ting, for det er egentlig ikke realistisk å være en ting hele livet ditt. Nei, men akkurat det du sier nå, det har gjort at jeg synes det var så vanskelig å være sånn, er jeg egentlig skjev? På grunn av de periodene med liksom sånn, at man...
Føler mer tiltrekning til en ting Og til noe annet Neste periode liksom Og siden det er så viktig å ha de der merkelappene Så er det sånn, ja men da er jeg kanskje ikke det da Fordi nå er jeg jo sånn Nå har jeg null interesse av kvinner Så da kan jeg jo ikke være det Så jeg tror det er det som Tar litt tid Å bare akseptere det Og bare vite at det er faktisk Helt fair å ha perioder Hvor det er mer det
Begge deler. Du trenger ikke å være super keen på den ene eller den andre hele tiden. Det er helt normalt at it ebbs and flows. Det kommer når det kommer, og så er det plutselig ikke så interessant i enkelte perioder. Og det er helt greit. Plutselig er du sammen med en mann, og plutselig er du sammen med en dame. Ingen av tingene gjør deg mer eller mindre skjev. Du er et menneske. Du kommer til å følge tiltrekning til de tingene som er interessante for deg.
i den perioden og fasen av det livet du er i. Og det er ikke for å si at det er å være skjev av en fase, men det er liksom mer at vi mennesker går igjennom faser. Man kan si til seg selv at man kan vite at jeg vet at jeg liker kvinner, fordi det har skjedd før, eller det kommer til å skje i fremtiden. Men det trenger ikke å sette seg en merkelapp på. Ja, ofte sånn da, hvis man er bifyll, at det er sånn
Hvis jeg skulle bli sammen med en gutt, så er det sånn, men da er du jo ikke... Hvordan er du bifil da? Det er sånn, boy. Jeg liker begge deler. Jeg har også sett folk på internett, folk som kanskje en lesbisk kvinne, som har identifisert seg sånn, og så plutselig finner du ut at
Plutselig møter du en mann, eller sammen med en homofil mann som plutselig kan møte en damme. Det er ikke normalt normalt, men det er ikke uvanlig heller. Og jeg føler at når man da blir så at det skal bli nesten en skam rundt det, og ikke ha en merkelapp, så skader vi bare folk enda mer. Det er også det samme med den der trans-debatten, hvor man ser at folk som transisjoner tilbake igjen, blir satt på en pidestall som sånn «Dette er hvorfor transpersoner ikke er ekte».
Og så er det sånn, jo jo, de er veldig, veldig ekte, men det er bare at noen ganger så finner man ut at kanskje denne tingen ikke var for meg nå. Og noen ganger så handler det også om andre ting. Det er liksom ikke så svart-hvitt da, folk endrer seg. Ja, den debatten her, jeg blir så sinnemerket, jeg blir sånn
Jeg føler det. Da kan de som ikke er en del av miljøet bare være sånn, ja, det var det vi sa. Ja, det var det vi sa. Det er kjempefrustrerende. Så det er, jeg tror man hadde kommet en lang vei hvis man bare tok et pust i bakken og bare
ikke satte seg selv inn i andres business hele tiden, spesielt hvis det ikke angår deg, hvis det ikke har noe med deg å gjøre hva faen, hvem bryr seg om en skjev person plutselig finner ut at de er noe annet, eller om en transperson plutselig finner ut at de ikke er transa likevel det spiller ingen rolle det er ikke sånn at hele miljøet eller noen ting formes utifra en ting for det er ikke sånn mennesker fungerer la mennesker føle å være mennesker absolutt
Da tenker jeg at vi runder av her. Tusen takk for at du kunne komme. Tusen takk. Veldig fint å ha deg på. Og så ses vi jo, dere som lytter. Vi høres, men jeg, neste onsdag. Hvis dere har noen tilbakemeldinger, lurer på et eller annet, hva enn det skulle være, send meg en DM på Instagram, eller på Instagramen til podcastenskamles.pod. Vi ses!