4/7/2022

Episode 419 - Fra teledronning til skidronning

Berit Svensen, tidligere sjef for Telenor Norge, er nå sjef for Ski-VM 2025 i Trondheim. Hun beskriver hvordan de skal bruke teknologi for å skape en bedre opplevelse for utøvere og publikum, inkludert køfrie arenaer, simulering av terreng og forbedret opplevelse for TV-seere. Organisasjonen leter etter innovative løsninger innen bærekraft og teknologi og har lansert ti VM-challenges for å finne disse. Svensen understreker viktigheten av å ha et sterkt team og å stille de riktige spørsmålene for å lykkes med å lede et stort og komplekst arrangement.

00:00

Berit Svensen diskuterer teknologi og bærekraft i planleggingen av Ski-VM 2025 i Trondheim, med mål om å skape en folkefest.

12:32

Trondheim kommune fokuserer på bærekraft og teknologi for å forbedre opplevelsen for utøvere og publikum under mesterskap.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er i studio med Odd-Rikard Valmont. Hei Jan! Odd-Rikard, hvordan er din vinteridrettskarriere?

Jeg gikk på ski i jula, og så brakk jeg foten etterpå, og da ble det stopp. I yngre dager da, drev du med skihopp? Nei, skihoppet har jeg aldri prøvd. Jo, kanskje da jeg var fire-fem år, hoppet jeg på en halv meter, tenker jeg. Ja, ja. Du er jo ikke kjent for å være den som sitter klistret foran TV-en når det er hverken fotball eller idrett. Nei, det er ikke det. Det er ikke min favoritt-syssel, nei. Men derfor er det ekstra spennende å få inn en som skal stelle med

Nemlig VM på ski i Trondheim i 2015. Nei, 2025 selvfølgelig. Ja, ja.

og som har litt peling på teknologi. Kanskje det kommer de til å se på. Ja, så det var det jeg syntes var interessant. Og da skjønner vel mange hvem vi har fått i studio her. Det er nemlig sjefen for Ski-VM i 2025, Berit Svensen. Velkommen. Takk for det. Velkommen tilbake. Takk for det. Du hører at Odd Rikard er en nøtt når det kommer til idrett og sånn, men nå har jo du introdusert han til at dette kan faktisk bli ganske spennende teknologisk.

Det kan det absolutt bli. Ja, så nå må vi få høre fra deg da. For dette er teknologi ved en. Det kommer jo til å være mye mer enn teknologi også. Vi har jo satt skihøye ambisjoner for dette mesterskapet. Og det er håpski man da skal sammenligne med, for de er ganske lange. Vi ønsker at det skal bli en folkefest i Trondheim og Trøndelag og for resten av Norge. Vi ønsker å ha et prikkfritt...

bærekraftig arrangement, som både tilskur og utøvere er veldig fornøyd med. Vi har en sviktende interesse for skisporten, det ønsker vi å gjøre noe med, og så ønsker vi å legge igjen spennende konsepter for bærekraft og teknologi

når det gjelder å arrangere mesterskap. Ja, og dette er jo veldig spennende. Men nå er dere seks stykker i organisasjonen, og det skal bli 25. Du kommer jo fra både Telenor og fra DNB eller VIP-systemet, hvor du er vant av store organisasjoner. Hvordan i all verden skal dere få...

Nye teknologiløsninger inn da? Dere kan jo ikke sitte og utvikle dette selv? Nei, det er et veldig godt spørsmål. Forløpig er vi bare seks stykk, og det betyr at vi må gjøre det mest selv. Men det vi ikke gjør selv, det er jo å utvikle nye spennende løsninger som kan benyttes innenfor bærekraft og teknologi. Så det vi gjør nå, det er at vi har gått ut med ti VM-challenges.

som ligger, den finner du på websiden vår. Vi har hatt en artikkel i skifter, og nå får jeg veldig hyggelig å snakke om dette her, hvor vi oppfordrer teknologi, miljøer, grunnere, små bedrifter, næringsliv, kulturliv, som har spennende konsepter i det å arrangere mesterskap. Dette kan bli butikk også, selge til dere først, og så

Gå til et større marked. Vi har jo ikke penger til å finansiere noen utviklingsprosjekter. Vi er jo som en liten start-up selv, men vi kan være en spennende referansekunde. Og vi er jo ute etter bedriftelige konsepter som har en etablert forretningsmodell. Og da kan vi være en veldig spennende referansekunde.

Og jeg tror også at vi har en veldig god mulighet til å synliggjøre de konseptene. Ja, det må være en fantastisk pilotarena. Absolutt, og ikke nok med det store mesterskapet, men det skal jo foregå en del mesterskap før det store mesterskapet, så begynner alt...

i mars 2023 med Rå-Ør i Granåsen i Trondheim. Og så kommer det som tidligere var prøve-VM både på langrenn og skihopp og kombinert henholdsvis i desember 2023 og februar-mars 2024. Men Berit, nå du nevnte at det var ti områder og jeg ble veldig nysgjerrig på det da. Konkret, hva er det disse områdene

grunnemiljøene, scale-upene bedriftene skal fokusere på. Hvilke punkter har dere trukket fram? Ja, det første vi er veldig opptatt av, det er at vi ønsker å lage køfrie opplevelser.

Vi vet jo at med så mye folk og publikum som har lyst til å se på mesterskapet, så kan det bli en del kø. Det ønsker vi å unngå i størst mulig grad, både når det gjelder det å vente på busser, da er det bedre å gå i kø enn å stå i kø. Vi snakker om noen 10 000 mennesker som skal inn og ut av arenene på de store dagene. 20-30 000 daglig over 12 dager.

Og det å vite hvor du skal handle på arenaen, og at maten står ferdig når du kommer, og at du har betalt. Du kan bare plukke opp maten din. Det finnes jo gode teknologier og løsninger for. Hvilke toaletter er det som er nærmest, som er ledig? Det er jo greit å fortelle folk om. Hvilke utgang bør du ta? Hvor det er minst kø akkurat nå? Alt dette ønsker vi å finne gode konsepter for. Og det andre er jo

At vi er opptatt av at utøverne skal slippe å reise så mye opp i Granåsen bare for å teste ut terrenget og bakker og se hvordan ting er. Da ønsker vi teknologier som gjør at de på en måte kan sitte der de ønsker og følge løyper og føle at de virkelig går. Et simulator virksomhet? Ja, det er det.

Og det tredje er jo at vi ønsker å skape gode publikums opplevelser. Hvordan kan vi gjøre opplevelsen på arenan på publikum enda bedre enn den er i dag? Da er det hvis det er en finne som leder som må få han til å se ut som han er norsk. Ja, det er det.

Det er jo en måte å gjøre det på, men jeg ønsker jo å få en god løsning her. Men du, sånne 3D-modeller av terrenget, det må jo være interessant for publikumene. Ikke bare for utøverne. Også det er jo ikke bare det, men du vet at utøverne har jo veldig mye måleutstyr på seg, så hvis noe av dette på en måte kunne deles litt med publikum,

Jeg bare tenker på duellet vi har sett de senere årene mellom Østfold Klæb og en del andre, hvis de hadde hatt kamera på seg og fulgt med, så hadde det vært veldig spennende å få sett. Så her ligger det muligheter. Og så ønsker vi også en åpningssermoni med masse futt og fart, men uten fyrverkrimmekrutt.

For vi er jo selvfølgelig opptatt av bærekraft og fugler og mennesker, så vi ønsker ikke å ha sånn farlig fyrverkeri. Så her må det gjøres på en annen måte. Og så tenker vi at den tilskur opplevelsen hjemme i sofaen, den kan jo gjøres mer spennende enn den er i dag. Konsepter for det når man ser på TV, sosiale medier. Da må du i følge av Rikard ha minst 85 tommer TV med Neo QLED.

Ja, eller kanskje noe bedre i 25. Ja, det var jeg bare å si. Men du kan fortsette. Jeg tror det blir litt utfordrende hvis alle må skifte TV-ene sine. Men jeg tenker at der har vi også en mulighet til å få fram gode løsninger.

Og så er vi jo veldig opptatt av å få økende interesse for skisport og aktivitet. Hvordan skal vi på en måte prøve å få enda flere over dørstokken hjemme? Det er sånn som Johannes Østfold Klærbo sier, han sier til seg selv at når han går ut over dørstokken, så sier han «hvis det er så ille, så snur jeg etter ti minutter». Og hvis alle tenker litt på det, at du kan snu etter ti minutter, så er det en veldig fin effekt. Men hvis det er noen teknologi her som kunne egne seg,

Og så er vi opptatt av at det skal flyttes veldig mange tilskure opp på arenan. De skal flytte tilskure som skal reise fra andre steder i Trøndelag, fra andre steder i Norge. Der ønsker vi også gode logistikkløsninger, også på varer som skal opp og ned på arenan i Granåsen. Hva er det av gode logistikkløsninger og metoder for å drive dette som vi kan benytte?

Og så er vi opptatt av at vi får bedre målinger på klima- og værforhold og på selve arenan. Det er det ikke. Det tenker vi kan også... Altså type yr?

type yr, metrologisk institutt, at vi får liksom, du kan sitte hjemme og tenke, hva er det jeg må smøre med i dag, og ta med riktig skismøring, jeg skal på søndagsduren min, eller hva tenker utøverne, at de må ha med seg de skia som passer best, de har jo veldig mange ski, mange av dem, ut fra vær og fører. Det er mye mer detaljert under mesterskapet altså. Ja, ikke bare under mesterskapen, også før og etter. Ja, ja.

Fordi Trondheim kommune er veldig opptatt av at dette skal brukes som et rekreasjonsanlegg for Trøndelag og Trondheims befolkning. Og da må vi på en måte utstykke det med de riktige tingene.

Og så har vi en åpen post på programmet, fordi vi vet jo at vi i VM-ledelsen, vi er bare seks stykker, vi sitter ikke med alle ideene og konseptene og ser alle løsningene. Hvor stor kommer organisasjonen din til å være? Det kommer til å være 20-25 faste ansatte. Alt vi driver med er 20-25. Og så kommer det til å være 2025 ansatte.

Men det tror ikke jeg. Jeg tror det kommer til å nærme seg 2500. Det er mange, og det er jo de som egentlig skal stå i dette da, de frivillige. De som skal stå i det, og allerede nå så har det meldt seg 600 frivillige, sier jeg. Og dette vil Trondheims befolkning og Trøndere være med på. Men det må jo appellere til folk på NTNU også, tenker jeg, på Gløsøgen.

Gløshaven synes jo dette er spennende. Vi har i gang noen prosjekter på Gløshaven, og det kommer det til å bli flere av. Ja, det er jo nærhet. Det er kortreist teknologi- oppføring. Trondheim er jo teknologi- hovedstaden. Det er jo ikke noen andre steder i Norge hvor det finnes flere ideer og spennende konsepter enn det gjør.

på Gløshavn. Så det er bare en kjempespennende mulighet. Her er det to Gløshavn-gianere. Nå er det jo spennende, Berit, for å drikke art, da jeg hører litt hvordan endte du opp her? Fordi

Jeg vet ingenting om idrettskarrieren din, men jeg vet jo at du har vært leder i Telenor Norge og hatt store organisasjoner, og du har vært i VIPs, DNB-system. Hva var det med dette som gjorde at dette ble en god idé, at du skulle være sjef for SkiVM i 2025? Jeg var tilskur i 2011, og jeg synes det var en helt fantastisk opplevelse.

Og det har liksom brent seg inn i minnet mitt hvor fantastisk flott det mesterskapet var. Og vi hadde jo en veldig bra plass på tribunen, og for å sitte så tett opp det stjerne som tok på en måte gul på hjemmebane, og også i hopp, det var jo helt fantastisk.

Og da tenkte jeg at dette skjer ikke så ofte, og jeg har også tilskudd på Lillhammer, det er jo enda tidligere. OL på Lillhammer i 94, ja. Da reiste vi opp med toget herfra med bjeller og heia, korps og flagg. Så jeg bare tenkte at dette er så morsomt, det betyr så veldig mye for så mange mennesker, og det er så viktig for sporten.

At vi klarer å vise verden hvordan et flott arrangement kan være, basert på de verdiene som Norge og den vestlige verden står for. Men da de var ute og søkte etter en sjef for å si hvem, var dette med teknologi en del av pitchen av hvem de skulle hente? Ja, sammen med at vi skal skape en folkefest, økt interesse for skisporten, prikkfritt arrangement, ønsker å legge noe basert på teknologi og bærekraft, også en sosial del av bærekraft,

som kan benyttes i mesterskap etterpå. Så dette var en del av

hele konseptet, og dette har vært en del av søknadsprosessen. Trondheim kommune, altså de er jo veldig fremoverlente, både på bærekraft og teknologi. Med teknologihovedstaden og studentene så er det en helt naturlig del av på en måte hverdagslivet. Det var ikke sånn teknologi opplevelse de fikk i Svartsjø. Det var mer sånn dopingteknologi. Det var fantastiske, må jeg si. Ja.

Altså, jeg tenker jo at her kan også vi vise hva vi står for av løsninger og sånne ting. Så jeg synes jo det er en veldig spennende mulighet fra de som har konsepter. Nå har vi ikke snakket så mye om bærekraft, men vi er også ute etter konsepter, fyrtårnsprosjekter på bærekraft, både når det gjelder pantordning for plast og

Resirkulering som kan skaleres opp. Vi er ute etter kortreist mat. Vi er ute etter sporing av mat. Der har vi funnet noen konsepter, og de sier at du kan spare 30 prosent av matsvinnet hvis du sporer det. Samle data i verdikjeden. Vi er ute etter skikkelig klær som er produsert på en ordentlig måte. Vi er ute etter

Som jeg også sa på transportsiden, det bør være null utslippsalternativer for alle utøverne og publikum som lander i Norge. Så det er vi også ute etter konseptet for. Og

miljøvennlig snøproduksjon. Ja, det har vi sett et konsept på, og det blir kanskje en egen artikkel. Det gjør det. Det var spennende med sånne lyktestolper over skiløypene. Det så veldig kult ut. Men Berit, det blir jo noen hundre deltakere også

Kommer de til å bo i sentrum, eller er det en egen deltakerlandsby, eller hvordan røser man det? Sånn som vi tenker nå, så kommer det nok til å bli noen hoteller som blir utøverhoteller. Og da er det jo viktig å tenke på at de må ha kort vei til arenan, ikke sant? De må på en måte, for det som er viktig for en utøver er jo å legge optimalt rette for at de får yte best mulig, at de har tilgang til mat når de ønsker det, at de har tilgang til å kunne hvile seg, og

Vi ønsker å kjøre en stor premieutdeling på torget i Trondheim om kvelden. Det skal starte 20.25 på kvelden, fem på halv ni. Og det må jo også utøverne komme enkelt til, slik at vi må lage gode opplevelser for utøverne. Så det kommer til å bli spesielle hoteller hvor de bor på. De som vinner de her teknologigreiene, de bør jo få medaljer de også.

De får jo en medalje i form av at de får være med på noe veldig spennende, tenker jeg. For at vi skal bygge en sterk merkevare, og det å syne sammen med Skivem og Saktu har vært leverandør, jeg håper jo det er attraktivt da. Det er det. Vi må mot tampen her spørre deg om, hva er det så langt da av...

fortiden din, som har verdi i denne nye jobben din? Hva er det du har hatt med deg som du tenker, yes, dette er best erfaring med, eller er best verdifullt i denne nye jobben? Jeg har jo ledet store, komplekse organisasjoner mot, kan du si, ambisjøse mål tidligere.

Og min styrke er jo at jeg evner å stille spørsmål. Å få organisasjonen og de ansatte på en måte til å komme opp med gode løsninger, det har jo vært min styrke bestandig. Og da har vi jo, vi har jo nådd veldig gode målsetninger før i de jobbene jeg har hatt tidligere. Så jeg tenker det er en styrke, og det at jeg klarer å bygge gode team som klarer å prestere,

Og så, med all respekt, det som på en måte tror jeg er den største utfordringen, det er jo publikum på arenan at de skal ha det bra. Fordi det er veldig lite skader på utøveren etter hvert, og det kommer til å være et stort medisinsk team til stede. Men vi vet at det kommer til å være alkohol, i hvert fall ute i skogen. Ja, ute i skogen og litt sånn, ja. Og det kommer til å være, ikke sant, det er mange som skal inn og ut, særlig ut av anlegget på en gang, når vi skal avslutte om kvelden, da skal vi få

De fleste ned på torva, de som ønsker det. Så her må man ha alle mulige respekt for den store jobben det er på logistikksiden. Og så må vi også huske på at det er en geopolitisk situasjon som vi må ha med oss i bakgrunnen når vi arrangerer store mesterskap fremover.

Det er helt sikkert. Bare helt på slutten, Berit Svensen, i din teknologikarriere, nå skal du jo vurdere mange prosjekter og innspill, hva er det du og din organisasjon historisk sett har lykkes best med av teknologivalg eller sånn type beslutning?

Det får meg til å tenke tilbake på da vi lanserte 4G. Det var jo i 2012. Telenor den gangen ventet en stund fordi vi ville at mobiltelefonene nesten skulle være klare før vi lanserte. Og Rikard var veldig frustrert i 2011. Men da var det PC-er med router og modem som man kunne bruke 4G til. Det var ikke mobiltelefoner.

Og vi lanserte da, og da kom mobiltelefonen en liten stund etterpå. Men jeg husker også at det var ikke mulig å ringe på 4G, det var den voldteknologien. Så jeg tenker vi lanserte i tide, akkurat da vi skulle. Men det vi egentlig brukte litt tid på, det var at vi fortsatte å bygge med dekningsteknologien 3G.

uten å tenke nok på at datatrafikken på 4G øker med 100%. Kundene elsker den nye teknologien. Smarttelefonen tok ordentlig av. Og så gikk det et år før vi skjønte at vi burde snu og

bygge ut med bare 4G. Og da gikk jeg ut i en artikkel i Teknisk Ukeblad, det var i juni 2014, og sa nå skal vi skrote 3G om noen år. Nå skal vi bare bygge 4G. Det tror jeg er en av de smarteste beslutningene vi har tatt. Men dette var teknologimiljøet sin beslutning. For de masterte med at de ga seg ikke.

Nei, spennende. Kanskje så kommer du i lignende situasjoner at den jobben du og din organisasjon gjør når vi skiver VM i 2025 får en migrerende virkning på de arrangementene som kommer etter. Det satser vi på, så håper vi at det skjer. Tusen takk for at du tok turen innom til oss, og lykke til med en krevende jobb. Spennende videre. Takk til Odd-Rikard Valmått og produsent Sebastian Hagemo, og mitt navn er Jan Moberg.

Nevnt i episoden

Teknisk Sett

Podcasten Teknisk Sett fra TU.

Teknisk Ukeblad, et norsk magasin om teknologi.

Odd-Rikard Valmont

Medprogramleder for Teknisk Sett podcasten.

Ski-VM 2025

Verdensmesterskapet i ski som skal holdes i Trondheim i 2025.

Trondheim

Byen der Ski-VM 2025 skal holdes.

Telenor

Norsk telekommunikasjonsselskap hvor Berit Svensen tidligere var sjef.

DNB

Norsk bank hvor Berit Svensen tidligere var ansatt.

VIP

Et system eller en organisasjon som Berit Svensen tidligere var en del av.

VM-challenges

Utfordringer eller konkurranser lansert av Ski-VM 2025-organisasjonen for å finne innovative løsninger.

Skifter

En artikkel eller publikasjon som nevner VM-challenges.

NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim, som er en viktig kilde til teknologi og ideer.

Gløshaven

En del av NTNU som jobber med teknologi og innovasjon, og som er involvert i Ski-VM 2025.

Granåsen

Et skianlegg i Trondheim som skal være hovedarenaen for Ski-VM 2025.

Rå-Ør

Et skirenn som skal holdes i Granåsen i mars 2023, som er en del av Ski-VM 2025-forberedelsene.

Lillhammer

Byen der vinter-OL ble holdt i 1994.

Svartsjø

En referanse til et tidligere vinter-OL der dopingteknologi var et tema.

En mobilnettverksteknologi som Berit Svensen var involvert i lanseringen av hos Telenor.

En eldre mobilnettverksteknologi som ble erstattet av 4G.

Teknisk Ukeblad

Norsk magasin om teknologi hvor Berit Svensen skrev en artikkel om å skrote 3G-nettverket.

Neo QLED

En type TV som Odd-Rikard Valmont nevner som et eksempel på en god TV.

Johannes Østfold Klærbo

En person som nevnes som et eksempel på noen som motiverer seg selv til å være aktiv.

En meteorologisk tjeneste som Berit Svensen nevner som en kilde til værdata.

Skivem

En leverandør som er involvert i Ski-VM 2025.

Saktu

En leverandør som er involvert i Ski-VM 2025.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Co-host

Odd-Rikard Valmont

Guest

Berit Svensen

Lignende

5/25/2017

Teknisk sett

Episode 71 - Digital Norway og Toppindustrisenteret

Hvordan skal små og mellomstore bedrifter i Norge kunne takle og ikke minst være i forkant av digitaliseringsrevolusjonen vi er midt inne i? Digital Norway og Toppindustrisenteret vil nå kunne hjelpe til - Digital Norway som et nettverk av bedrifter, og Toppindustrisenteret som et solid nav i midten. Vi har fått med oss styreleder Walter Qvam i ukens podcast, som kan fortelle mer om initiativet og de første tjenestene som tilbys.

Se mer

9/17/2020

Teknisk sett

Episode 291: Utfordringene for Norge framover

Se mer

11/8/2019

Teknisk sett

Episode 230 - Fiberdronningen bak Lyses formidable suksess

Hvis noen skal få royal tittel for utrulling av bredbånd i Norge, må det være konserndirektør for tele i Lyse-konsernet, Toril Nag. Hun har blitt kalt både fiberdronning og fiberambassadør for sin rolle som drivkraft bak Lyses formidable suksess, som folk flest kjenner gjennom Altibox. Å legge fiber inn i huset til folk fremsto nesten som galskap for 15 år siden. Ingen tenkte på at vi en dag ville strømme TV til alle husstander. Så gikk det også langt bedre enn selv Nag hadde håpet på. Nå er hele 530 000 husstander i Norge koblet til. I mellomtiden har også konkurrentene oppfattet at fiber er tingen. Vi snakket med Nag på Inside Telecom-konferansen.

Se mer

3/26/2020

Teknisk sett

Episode 260 - Norsk videokonferansesystem kjemper mot de store

Norske Whereby har sett antallet brukere gå fra en til to og en halv million brukere på noen uker, og 30 000 nye hver dag. 400 000 videomøter kjøres daglig. Det glade budskap om hvor enkelt det er å bruke, og hvor høy sikkerhet de har, sprer seg raskt. Det hele begynte som et lite prosjekt i Telenor i 2013 under navnet Appear.in. Da var det for første gang kommet et nettlesertillegg, WebRTC, som tillot videokonferanse i nettleserne. Opera sprang også ut fra Telenor, og Norge hadde et veldig sterkt miljø på utvikling av nettlesere, som nå videreføres av Vivaldi. Den kompetansen var veldig viktig i starten og gjorde at selskapet kunne tilby noe unikt. Alle kan gå inn og definere sitt eget møterom i en nettleser som de kan bruke gratis med inntil fire personer. I dag snakker vi med Ingrid Ødegård, som er gründer i selskapet som nå er en del av Videonor og Chief Product & Technology Officer. Ta en titt selv på www.whereby.com.

Se mer

10/19/2017

Teknisk sett

Episode 92 - Norwegian Technology Awards

Årets kandidater til Norwegian Technology Award 2017 spenner fra avansert helseteknologi, grøftefri vannrørkoblinger til laserlys, induksjonslading og autonomi. Jan. M. Moberg, Odd Richard Valmot og Tore Stensvold går gjennom årets finalister i denne spesialepisoden: * Wärtsilä og fem partnere har utviklet systemet for induksjonslading * Stingray Marine Solutions står bak laserteknologi og avansert programvare som dreper lakselus uten å skade fisken * Yara og Kongsberg Maritime er i gang med å lage verdens første autonome, elektriske containerskip * Teknologi for gravefri tilkobling av hus til hovedvannledning er utviklet av de tre selskapene Hawle Water Technology, Techni og Båsum Boring * Thermo Fisher bruker bittesmå kuler for å avsløre uløste kreftgåter med elektronikk, kjemi og biologi. Kandidatene er presentert på våre nettsider. Nå kan leserne gi sine råd til juryen og stemme på sin favoritt fram til 31. oktober. Vinneren presenteres 20. november.

Se mer

10/25/2018

Teknisk sett

Episode 151 - TU Maritim kaster loss

De neste episodene av Teknisk Sett skal handle om havet og havrommet, et område TU nå satser enda mer på med lanseringen av TU Maritim. Ukens gjest er TUs skipsekspert Tore Stensvold, som helt innledningsvis kan fortelle hva som er forskjellen på et skip og en båt! I denne episoden ser vi blant annet på norsk maritim historie, med innovasjoner fra vikingskipene til dagens elektriske og hybriddrevne skip. De neste ukene skal vi få høre fire maritime episoder av Teknisk Sett.

Se mer

11/1/2018

Teknisk sett

Episode 152 - Bygger katapultsenter for digitale tvillinger

I Ålesund ligger nå det nasjonale senteret for testing og bruk av virtuelle prototyper, eller digitale tvillinger som de kalles. Her skal industrien få tilgang til utstyr og kunnskap om bruk av digitale tvillinger før de eksisterer. Slike modeller vil ha de samme egenskapene som slitestyrke, fasthet, levetid og andre som de virkelige komponentene vil ha. De kan inspiseres i 3D med VR-briller, testes digitalt og settes sammen med andre virtuelle komponenter. Potensialet for raskere og rimeligere utvikling og bedre konkurransekraft er stort. Vi er i Ålesund og snakker med Jan Børre Rydningen, som er seniorrådgiver i Innovasjonsselskapet ÅKP. Her er katapultsenteret Digicat lokalisert.

Se mer

5/2/2019

Teknisk sett

Episode 191 - Han overtar roret i Innovasjon Norge

Håkon Haugli forlater NHO-systemet og Abelia for å overta rollen som toppsjef i Innovasjon Norge. Vi ønsker ham, og hans utrettelige teknologientusiasme, velkommen. Ikke minst fordi han brenner for nyskapning og gründerskap som Norge trenger etter tiår med oljedominans. I dag snakker vi med den nye toppsjefen som overtar 15. mai.

Se mer

Laster