Du lytter til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Kystmuseet i Vålen i Asker med Odd-Rikard Almått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Det har blitt litt elbåt på oss i det siste, denne sesongen. Ja, det har blitt det. Overraskende mye. Og litt elfly. Litt elfly også. Ja.
Det er ikke sånn at vi tenker at elbåten i seg selv utelukkende er så viktig, men det må løse en del store utfordringer for å komme dit til at elbåten tar av.
Det er litt det samme som med elfly. Vi trenger å elektrifisere både fly og skib og båter for å løse Norges forpliktelser. Det gjør vi, og da blir jo spesielt energitettet og vekt og skrågform og design utfordret både til luft og vann. Og her har vi jo muligheten til å bli med på hokestikkbølgen.
slik som vi ikke fikk det med bil, men noen unntak selvfølgelig, slik som ladindustrien og litt sånt. Vi går for verdensmarkedet innenfor elbåt, gjør vi ikke det? Byggende industri i Norge. Ja, vi har mange potensielle... Vi har det, og ettersom vi nå har deltatt på elbåtkonferansen her i Volden i Asker,
det er slutten av august, så har det også blitt kåret en årets gründer, elbåtgründer her ute. Nå må jeg bare si meg en gang at jeg var med i juryen også. Ja, det er ditt fyl. Men jeg hadde ikke eneste stemme, bare så det jeg sa. Neida, men det var overraskende mange sterke kandidater. Veldig. Og vi snakker jo om
folk som skal etablere industri her i Norge. Det er nettopp det alle de som stod på scenen av de fem nominerte har jo faktisk konsepter som er internasjonalt skalerbare, i motsetning til hva vi i få tilfeller hadde på elbilsegmentet, der vi egentlig har mest historie ute, markedene. Men jeg hadde jo gleden av for et eller annet år siden å være på tur med årets vinner, grunnprisen. Og
Vi må introdusere deg, Martin Bjurman, Free Power. Velkommen. Tusen takk. Og gratulerer med prisen. Takk skal du ha. Veldig gøy å få prisen. Og vi var på tur. Du holder jo til, selv om vi hører på dialekten din at du ikke er derfra, så holder du til på Foynland ved Nøtterø, sør for Tønsberg. Stemmer, ja. Og...
Du har laget en prototyp på et som du har hatt i et par år, som er 4,5 meter lang i aluminium, som har to solpaneler på et tak og en elektrisk utenbordsmotor, og som kjører i noe du kaller Eco Balance i et par tre knop. Når du kjører i Eco Balance, så er det nok strøm fra solpanelet til å kjøre driften som du tar ut.
Det stemmer det, og vi kaller det for eco-balance, og vi mener at det er den riktige tingen å gjøre for å slippe rekkevidsangst.
og slippe å gå inn og tanke eller lade noen sted. Så man får friheten å åke hvert man vil, når man vil. Jeg tenkte på det, Rikard. Kunne du vært i sjøs hele døgnet så lenge solen er oppe? Ja, da har du batterier som du kan ta med om natta. Det er jo den nye naturkraften vi skal høste der. Vi har jo vært på sjøen i
Tusenvis av år med vind. Det har vi jo forsøkt en dag, men sola er fantastisk. Ja, vi skjemter jo litt grann, men det ligger jo en fysiologisk riktighet til det å si at vi seiler på solstrålene. Ja. For vind skapes jo ut av sola, egentlig, og vermen. Så vi...
Men før vi kommer til det som neste modellen som skal komme i salg, så er vi underskjedige på historien din. Fordi hvordan kom du hit? Altså ikke bare fra Sverige til Norge, men hvordan kom dette konseptet opp?
Det har kommet smygende, men det første var vel ca 15 år siden vi seilte mye på kusten. Hver gang vi gikk ut fra havnene, så kjørte vi med utombordere på. Så fort vi satte seil og stengde av utombordene, så var det gøy og tyst. Det ble å stenge av motoren.
Vi kjente også at vi hadde et problem med en bensintank i båten som luktet, og det ble liksom som fet hinna på alle klæder inne i båten. Det er ikke veldig petroleum-svenn vi har. Nei, jeg tenker, båten og bensin lukter jo sammen. Hva er det som skjer her nå?
Ja, jo, det kan man tykke. Det har vel gjort det, petroliums-ERAen, som er 150 års petroliums-ERA, så ingen av oss levende minns hvordan det var før da. Men just i Tønsberg har vi en del vikingasjipp som er tusen år gamle, så vi liksom knyter ihop sekken med utslipsvitt igjen da.
Men det er jo noen år siden du slo av utenbordsmotoren på seilbåten og opplevde dette, og det er jo en reise derfra til å kaste en petroliumskarriere på båtene her, skjønt? Olje- og gassindustrien. Og så gå til å være gründer og lage en selvladende helbåt.
Ja, det er det jo. Men jeg har vært i olje- og gassbransjen, og det nådde en punkt med søppel på sjøen, og da vi var ute og seilte på Atlanterhavet 2005, så var det masse plast der ute. Så da begynte jeg å fundere på hva vi gjør med jordkloten, og hvordan vi skal håndtere dette, og hvem som tar ansvar over dette. Og det gnagde veldig mye i meg, og enda mer da vi fikk barn.
Da bestemte jeg meg ganske plutselig, altså det enn hadde funnet innan, men å kaste meg ut og gjøre noe til å bruke all min energi og kunnskap som jeg har fått i petrolingindustrien og som ingeniør under alle mine år og hele karrieren. For du er utdannet som elektroingeniør. Elektroingeniør, ja. At bruke de kraftene til noe godt i
noe som jeg kan være stolt over innenfor mine barn, og også når jeg blir forhåpentligvis gammel, kan være stolt over. Og da lagde du en liste med dine forslag eller dine egne ideer. Ja, og vektet med ulike ting, hvor realiserbart og lett eller svårt det skulle være å få gjennomført, og så videre. Og hvor gøy det skulle være, så klart.
Det må jo være gøy å jobbe. Ja, jeg skal til å si det, Odd-Rikard. Kan vi, Odd-Rikard, få se den listen? Det var lenge siden jeg tittet på den, men jeg skal se om jeg kan skrape den frem, så skal jeg sende den til dere. Ja, så bra. Det vil vi gjerne se på. Men da havnet du altså på at du ville lage en, skal vi kalle det, bærekraftig
Ja, det var CO2 som jeg ville få ned, et alternativ til fossile driftsbåter. Og ursprungsidén var egentlig at laga en enkel båt for fattige fiskere i tredje verden.
For det er litt høydådrikere som skal redde verden. Ja, det er noe av en fritidsflotten vår. Det er litt mer sunge over det her. Ja, jeg håper det i alle fall. Og vi håper å komme tilbake til det da. Men det var jo... Greien er jo den at...
I tredje verden så bruker de båten hver dag, og de bruker den som fiskebåt eller så videre. Og da gjør det mest forskjell der nede. De får jo ofte også importera petroleum og raffinere det på plass, hvilket koster veldig mye for dem. Så det er både en økonomisk fråge for länderne og enkeltpersonene der nede. Men også da ser vi jo to problemer som vi alle rundt klotet forholder oss i. Eller måtte forholde oss i.
Hva dro du til Afrika blant annet? Ja, for å rekke av laget og se litt på hvordan de har det og hva myter man har. En stor myt som jeg i alle fall har blitt innfortalt lenge er at de ikke har mobiltelefoner, oppkoppling og datorer.
Det viser seg å være veldig feil. De er langt fremme med teknologien der, oppkoppning og modelltelefoner. Så det går absolutt utmerkt. Vi er jo opptatt av å bygge industri i Norge, og vi må også spørre deg hvordan har du møtt dette i Norge? Hvorfor er du ikke svensk i Sverige?
Ja, altså det er kjærligheten som førte meg til Norge. Kjærligheten til T.U. var det klart. Ja, du var en viljeverd nærmere oss. Ja, det er klassisk da. Men jeg treffet min kone Isabel i Oslo, da jeg begynte å olje- og gassverden i 2008.
Så har vi naturligvis bodd i Oslo i 8-9 år, og så flytter vi til Sverige en sveng. Og så flytter vi tilbake til Nøttere, der min kone kommer fra. Vi må snakke litt om den nye båten som dere allerede har hentet penger og finansiert. Hvordan opplever du å være...
grunder i Norge. Hvordan er situasjonen? Jeg synes grunnerklimatet er veldig godt. Jeg ble veldig godt mottatt som svensk eller som utlending. For det første finnes miljøene. De er til stede og de er veldig aktive.
Ja, for du jobber jo sammen med flere andre også for å realisere disse prosjektene. Ja, vi har en del samarbeidspartners som vi jobber med, og vi sier at vi vil jobbe med de beste for å få til dette, for det er vanskelig teknologi, even om det kanskje ikke er teknologi som er patenterbar i mange fall, men at få ihop dette, det er vanskelig. Det er elektrosiden som er
Både mekanisk og elektrisk siden. Bare ta skråformen til eksempel for å få lav resistanse i skråvet. Og du innskrenker det på hvordan man går ombord. Til eksempel at det blir smalt på visse steder. Trykker du ned et sted så popper det opp et annet. Ja, litt sånn. Og båten...
Den har jo, bare for å ta det som eksempel, en form som gjør at den skal gå fremåt, men du som menneske som skal bevege deg ombord, har jo egentlig ikke lyst til å ha den formen. Du vil jo kanskje ha en mer rektangulær rute og plant dekk
og så videre. Å få dette ihop er vanskelig. Og så er det jo et premiss her, i og med at i den nye modellen, som er 6,20 meter, altså 20 fot, så må det være tak, for du har fire paneler hver på 260 watt. Så det blir jo en båt med tak, selvfølgelig, for å få strømmen. Men, ja,
Da vi var ute og prøvde Martin, lå vi vel i 2,5 knop på selvladding. Det er mye software. Det er en app som er utviklet for å styre dette. I den nye båten, hvor ser du for deg at denne Eco Balance kan ligge? Det er sikkert 5 knop skal marsfarten ligge på da, og Eco Balance. Da bruker den bare sol. Ja, precis.
Like mye energi inn fra soltaket som du forbruker ut fra motoren. Ja, for eksempel i Afrika, hvor sola kommer rett ned, og det er ganske skyfritt mesteparten av tiden, så trenger du nesten ikke batterier, men du vil jo ha det også. Ja, precis. Batteriet trengs enda for å få en kontinuerlig effekt i systemet, og en stabil bank. Hvor stor batteri vil det være, typisk i den nye modellen?
4,5 kWh per batteri. Det kan man utvikle til 4 batterier. Men vi tror at de aller fleste som bruker båten i alle fall som fritidsbåt, kommer å holde med ett batteri, eller muligens to batterier. For at du får så mye energi fra solpanelerne. Og de tester vi har gjort under de her par års tid, viser at typisk så kjører du ut på førmiddagen,
til en øy eller noen sted som fisker eller bader eller du plukker opp mennesker og så videre. Og så er det på det stedet du går kanskje en og en halv time maks i en sånn liten, øppen båt. Ja. Sen har du fått litt nok. Og sen går du tilbaks på eftermiddagen til samme liksom, huvud hamn som du har hatt da. Ja. Eller som du har. Og det gjør at båten hinner oftest laddes opp under lunsjtiden. Den ligger stille, ja. Ja.
Jeg har aldri vært opplevd at båten ikke er oppladda til dagen etterpå, når du skal kjøre ved 9-10. I Norge har vi jo lysenetter. Ja, men den lader ikke på natt den sommeren, men den begynner å ladde ved halv 4 på morgenen, og holder på til cirka halv 10 på kvelden. Så det er mange timer. Nå snakker vi om den nye båten. Dere har hentet penger. Det er båterbestilling. Spennende. Ja.
Hva ser vi for oss av leveranser her? Når kan Odd-Rikard og jeg få være med på prøvetur? Ja, den første båten. På den mørke vinternatten, Odd-Rikard. Ja, da blir det noen virkelige test som kommer på vinteren. Vi holder på under høsten, og det er klart at vi er drabbet av korona som mange andre, men vi rekner med å ha den første pilotbåten ferdig til jul.
Men vi skal vise frem for allmennheten på botten av Steneteborg som er første skandinaven i februar 2022. Det er verdt å reise. Når vi kommer skal vi ikke ta med vannski. Nei. For denne går...
Inne går det maks rundt 20 knopp. Ja, det er en deplasementbåt da, og det er premissene for å klare å hushålle med den lille eller kjønn som man trenger. Men samtidig tenker vi at målet er resaen. Man skal kose seg ombord. Du har en veldig fin balans i båten, for du har batterier under vannlinjen og en lang kjøl av tyngdepunkt.
Vi har strømnokk til kyl og fryser, så vi har is til barnen og kalla øl til voksne og så videre. Og så litt svensk konsept, fika. Fika ombord, det er veldig viktig. Men man skal ha det koselig ombord.
De svenskene har jo bommet på det med ballast før. Men det skal vi gå over til Vasa-museet. Ja, det er en historie hvor langt seilte den. Det var ikke mange hundre meter. Heldigvis er det lenge siden. Utenbors eller innenbors motor? Vi vet at Sidreiv i Tønsberg lager jo en podd. Torquido lager utenbors motorer. Det kommer mer. Hva tenker dere?
Dette er et vanskelig spørsmål, for teknikkutvekking går så vanvittig fort. Vi har laget en Abrovinj som man kan velge så småningom. Det er modulbasert, og det gjelder teknikkutvekking på batterier og solpaneler og sånt som vi vet kommer bli bedre og billigere.
Ja, og skråget kan jo være lenge når det er aluminium. Ja, aluminium er jo halvhyg i 100 år, om man ikke barrer det eller gjør hår på det, helt enkelt. Veldig bra. Vi må ønske lykke til videre, Martin Bjurmalm, og så må vi advare deg hvis vi skal være med på en sånn prøvetur, så vil den ikke bli lydløs, fordi Odd-Rikard kan bare snakke med to takt stemme. Så det er alltid litt støy. Men lykke til videre, og gratulerer igjen med grunnprisen. Tusen takk.
Takk til Odd-Rikard Valmått og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGI.no, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd-Rikard skriver om sine 687 favorittområder.
Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna får halvpris.