Econnect utfordrer tradisjonelle kaianlegg med ny løsning
Jan Moberg møter Magnus Eikens, kommersiell direktør i Econnect Energy, nominert til Norwegian Tech Award 2025. De snakker om selskapets flytende løsning for ilandføring av gass, LNG, CO2 og ammoniakk, gjennombruddet i Wilhelmshaven, patentportefølje og gründerreisen fra NTNU i 2012.
03:13
Innovasjonen deres fokuserer på flytende naturgass, CO2 og ammoniakk, og tilbyr raskere, mindre inngripende infrastruktur-løsninger til havs.
12:20
Et innovativt vakuumsystem for LNG-overføring har overvunnet tekniske utfordringer og blitt finansiert av kunder i et konservativt marked.
19:30
Selskapet fokuserer på samarbeid, entreprenørskap og skalerbarhet i LNG-markedet, samtidig som de forbereder seg for fremtidige prosjekter innen karbonfangst.
Transkript
Nevnt i episoden
Econnect Energy
Selskapet i fokus; flytende løsning for ilandføring av gass, nominert til Norwegian Tech Award 2025.
Norwegian Tech Award
Pris delt ut på Kongsberg Agenda 19. juni; Econnect er én av fem nominerte.
Kongsberg Agenda
Arrangement hvor prisen deles ut 19. juni.
NTNU
Grunderne startet selskapet som studenter i Trondheim i 2012.
Wilhelmshaven
Tysk havn hvor Econnect nylig fikk First Gas gjennom terminalprosjektet.
LNG
Flytende naturgass; hovedmarked for Econnects overføringsteknologi.
CO2
Løsningen er kvalifisert for fremtidig CO2-eksport/transport.
Ammoniakk
Nytt markedsområde Econnect posisjonerer seg mot.
Brevik
Sted hvor plattformen ble bygget og testet.
Herøya
Sted for første LNG-overføring som beviste konseptet.
Trondheim
Byen hvor selskapet startet på NTNU.
DNV
Klassifikasjonsselskap Econnect jobber tett med.
TÜV Nord
Tysk godkjenningspart i Wilhelmshaven-prosjektet.
Innovation Norway / Innovasjon Norge
Har støttet selskapet økonomisk siden starten.
Gastech/Alphen aan den Rijn-partneren (spansk aktør)
Spansk aktør som finansierte første enhet; nevnt som Enagás-lignende partner.
Northern Lights
Nevnt som CO2-prosjekt i drømmescenarioet.
Delta
Fagforening, sponsor i episoden.
TU / Teknisk Ukeblad
Utgiver av podcasten Teknisk Sett.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Magnus Eikens
Sponsorer
Delta
Poeng
I stedet for at båten går til kaj, tar vi kajen ut til båten.
Kongstanken bak hele forretningsmodellen til E-Connect Energy.
Å bli nominert til Norwegian Tech Award er en seier i seg selv.
Magnus Eikens om nominasjonen blant fem finalister.
Naiviteten er en god følgesvenn, så lenge den har noen grenser.
Om gründerrollen og viktigheten av å vite når man må hente inn ekspertise.
Den største utfordringen har vært å få løsningen inn i markedet, fordi energimarkedet er svært konservativt.
Teknologien var ikke det vanskeligste – markedet var det.
Vi har bygget et solidt selskap som tjener penger uten å hente kapital.
Uvanlig i en bransje der store investeringer er normalen.
Påstander
E-Connect Energy er nominert til Norwegian Tech Award, som deles ut på Kongsberg Agenda 19. juni.
Nominasjon blant fem kandidater.
Selskapet ble startet i 2012 av studenter ved NTNU i Trondheim.
Startet gjennom entreprenørskolen.
Selskapet har fire gründere i dag.
Oppgitt av Magnus Eikens.
Den første plattformen var 21 meter i lengde og veier ca. 212 tonn med topside.
Tallet kan være avhengig av transkripsjonsfeil.
En standard plattform stikker ca. 5 meter fullbalansert.
Begrensende faktor er skipets dypgang, ikke plattformen.
E-Connect ble kontaktet i 2022 av en kunde i Tyskland som trengte en overføringsløsning til en FSRU.
Kunden trengte gass fra Norge eller USA etter at russisk gass falt bort.
Terminalen i Wilhelmshaven har 1,7 kilometer fra land, og en tilsvarende pir på 1,7 kilometer ville vært nødvendig for en tradisjonell løsning.
Slangen ligger derfor på havbunnen.
8,5 prosent av gassimporten til Tyskland går gjennom denne terminalen.
Kritisk infrastruktur.
E-Connect var det første selskapet i verden som bestilte flytende LNG-slanger i 2017.
Slangene var opprinnelig utviklet for FLNG-produksjon offshore.
Flytende naturgass (LNG) kan overføres ved minus 162-163 grader.
Temperaturkrav til slangene.
Et spanske selskap (nå knyttet til Enagás/Alfán Åsa-nevnt aktør) finansierte første-enheten, og kunden finansierte den første LNG-overføringen ved Herøya.
Selskapet har ikke hentet ekstern kapital.
Selskapet har 25-30 ansatte, med hovedkontor i Oslo og internasjonale prosjekter.
Skalerer opp med partnere ved prosjekter.
Systemet i Tyskland ble kvalifisert for å kunne overføre CO2 i fremtiden.
I stedet for gass til land blir det CO2 fra land og ut til skip.
Wilhelmshaven-terminalen skal baseres på e-metan, syntetisk LNG fra fornybare kilder, der CO2 tas ut og skipes tilbake.
Sammenlignes med Northern Lights-prosjektet.
En C-class-overføring fra skip tar 10-20 timer.
F-class-modulen ligger derimot fast montert i 5-10 år.
E-Connect har fått støtte fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet.
Softfunding og kvalitetsstempel.
Laster
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Oberg, og jeg skal nå møte den siste av de fem personene
Nominert til årets Norwegian Tech Award som deles ut på Kongsberg Agenda 19. juni. Selskapet heter E-Connect og er nominert for et vannbrytende konsept, nemlig innlandføring av gass fra skip. Men denne løsningen er flytende og man slipper å ha store kajanlegg eller innehågge strandlinjer.
Det er flere patenter på overføringsteknologien, og det er viktig for norsk gaseksport at det kan skje på en fleksibel og miljøvennlig måte. Det hele er startet av gründere, og her har vi
En av dem, nemlig kommersiell direktør Magnus Eikens. Hei. Hei. Du, var det en grei innledning? Veldig bra innledning. Spot on. Du, gratulerer med nominasjonen da. Ja, tusen takk for det. Det er stort å bli nominert. Jeg føler at da har vi vunnet.
litt i seg selv. Ja, mange av disse opp igjennom årene, dette er jo startet i år 2000, de får jo diploma og har vært nominert, og det holder lenge. Ja, det er helt enkelt. Men så får vi se hvem av dere fem som stikker av med hovedprisene, når juryen har sagt sitt på Kongsberg 19. juni. Men Magnus,
Dette virker jo veldig fleksibelt, og dere er i operativ drift, det er viktig å si. Men først og fremst, bare beskriv utfordringen. Hvorfor dette er så viktig?
Så det vi ser er at det skal bygges ut mye infrastruktur på energisiden fremover. Og måten man gjør det på tradisjonelt er at man bygger ut pyrer eller kajer, som er ganske store inngrep i naturen. Og mye jobb. Og mye jobb, og dyrt og tar lang tid. Så vi ønsker å akselerere skiftet mot grønnere energi. Enabling cleaner energy er noe som har ligget fundamentalt hos oss siden vi startet i 2012.
Så for å gjøre det så må vi løse noen problemer, og et problem er at det tar for lang tid, det koster for mye penger å bygge ut tradisjonell kaj-infrastruktur. Så hele kongstanken er at i stedet for at båten går til kaj, så tar vi kajen ut til båten for å overføre
båten har som last. Det kan være flytende naturgass, det kan være CO2, det kan være ammoniak. Vi har alltid fokusert mye på flytende naturgass pluss ammoniakbiten. Ja, dere fokuserer på det som er bedre enn det tunge å starte. Ja, altså det var det vi, da vi startet i 2012, så var jo småskalig NG ble jo sett på som
Det nye, og det var veldig mye fokus også fra Norge på å få løsninger innenfor LNG opp og frem. Så har det kanskje endret seg litt i det siste, men sånn internasjonalt så er jo LNG mye
renere enn både kull og olje. Så det er det vi jobber hovedsakelig med, er jo det markedet, men så er det også innenfor CO2 og ammoniak som vi har et ganske stert fokus mot. Nettopp. Men Magnus, du må fortelle meg nå, nå skjønner jo folk hva dette er for noe, og vi skal beskrive litt denne flytende plattformen nå, og det går an å gå inn på TUNO og se bilder av den, men
Du sa du startet i 2012. Dette er en garasjebedrift. Hva skjedde? Vi startet på NTNU i Trondheim. Da var vi en gjeng med studenter. Noen fra marintek, noen fra maskin og prosessfaget. Vi begynte på entreprenørskolen, hvor jeg traff to av mediegrunnerne.
Og det er egentlig der den ideen kom, og det var da en kaptein som hadde seilt på skip i hele verden, og sett at dette er et problem, det å bygge ut infrastruktur, og mente han hadde en løsning da som kunne...
få til en utbygging av infrastruktur raskere enn det som er mulig i dag. Tegnt han det på en serviett? Det var en slags serviett, ja. Men vi fant ut at den ideen funket ikke. Det var en sparby, og det trengte ganske mye havdyp. Selvfølgelig. Og da måtte vi enda lenger ut med vår løsning enn det som var nødvendig med en tradisjonell løsning. Så derfor endte vi opp med å
og egentlig testet etter å se på løsningen på nytt, og kom frem til at en semi-submersible med tre bein og vakuumsystem, og med flyteslanger inn til land, det var the way to go. Hvorfor med flyteslanger, så trenger du ikke denne plattformen ta så mye vekt, eller? Det gjør ikke det, vet du. Så den trenger å ta en del, altså hvis det er strøm og bølger, så vil det selvfølgelig bli kreft på plattformen. Men det var på en måte hele den nøtten vi prøvde å løse her, hvordan får du til et
En liten plattform som kobler seg til skipet uten å ta over skipet seg selv. Men da må vi forklare litt der nede. Du er på dyp her, og du er på størrelse på plattform. Hva snakker vi om? Altså, det første vi har bygget er bredd og 21 meter i lengde. Ja, det er jo relativt stort da. Ja, det er jo det. Så den veier jo noen som sier ca. 212 med topside. Så det er jo en viss størrelse. Det er det absolutt.
Men det er noe vi kan bygge på et verft, enten nærme prosjektet, eller faktisk også i Norge. Først blir det bygget i Brevik. Putte på et skip og seile til prosjektet. Og da er det tre flottører, altså føtter. Ja, det er tre føtter. Og vi kan også, for noen, hvis det er veldig, veldig mye vær, så kan vi ha fire føtter. Så det kommer litt an på...
lokasjonen vi prøver å standardisere sånn at vi ikke trenger å gjøre alle beregningene på nytt hver gang det er jo lønnsomt det er lønnsomt ja men dypte da? hvilke dyp trenger den for å operere? en standard plattform stikker ca 5 meter
fullbalansert, så det er ikke veldig mye dyp den trenger, så limiting factor vil være draft på skip da, dypgang på skipet. Ja, riktig, det er skipet som setter grensen og ikke løsningen deres. Riktig, så vi tar skipet så nærme land som man kan komme, og så drar vi løsningen ut. Nå er det det vi startet med på da vi var på NTNU, så var det flyteløsningen som vi startet med. Og så har dette utviklet seg også litt på
på sikt. Så den løsningen vi har levert til Mexico, til den amerikanske aktøren, den flytter ikke. Og det vi også nå har levert i Vilhelmshaven er også en litt annen løsning hvor slangen faktisk ligger på havbunnen.
Så vi har jo sett at vi begynte med en kongstanke om hvordan det skulle gjøres, men så har vi også tilpasset løsningen til kundens behov og prosjektlokasjonen. Så det er ikke alt som flytter i dag, det er det ikke. Nei, men nå må jeg bare gratulere med det som skjedde forrige uke i Hulheimsavn. Ja, takk for det. Det var jo et gjennombrud, du må fortelle om det.
Ja, vi ble jo kontaktet i 2022 av en kunde i Tyskland som trengte en overfølgelseløsning så fort som mulig for å koble en flytende floating storage regasification unit, altså en flytende LG-temmel til land. Og dette har å gjøre med at de trenger gass fra Norge, for de er i Russland og så videre? Ja, de trenger gass fra Norge, eller fra USA, eller alle andre steder i Russland. Og de trengte det fort da.
Så forrige uke har det tatt litt tid, men for et prosjekt av disse dimensjonene så er dette et veldig raskt prosjekt. Det var mye raskere enn å bygge ut denne havnen. Ja, for det hadde vi ikke fått lov til. Så det er jo veldig mange godkjenninger for å få til det her i Tyskland.
Så bare den prosessen med å få bygget ut en lang pir på 1,7 kilometer, det hadde satt en stoppe for prosjektet. Så da tilbar vi en løsning som var raskere, var enklere, som ikke er like inngripende for naturen.
Og forrige uke så startet vi opp hele systemet og hadde det vi kaller First Gas. Og da går det gass fra denne FCR-ruen da, og til gassrørenettet på landsiden, og det var en kjempe-malmstånd for alle sammen. Og det gikk bra, eller? Det gikk veldig bra. Det hadde vi jo testet en del på forhånd da, så vi følte oss trygge på at dette her kommer til å gå veldig bra. Men det er jo 8,5 prosent sikker.
av gassbåtene til Tyskland som går gjennom den terminalen. Så er det jo kritisk infrastruktur. Vi jobber veldig tett med blant annet DNV GL. DNV heter det nå. Og Tuve Nord i Tyskland. Kunden, myndigheter, eierne av terminalen,
og de som eier gass nettopp på landet. Så det har vært veldig mye fokus på å få til dette her på en veldig god og trygg måte. Hvor langt fra Strandsonen, hvor langt ut i sjøen er dere? Her er vi ganske langt ute, så det er 1,7 kilometer fra landet, så det er grunnen til at vi ikke kunne gå flytene helt ut, og at vi måtte legge alt på havbunnen. Da vi møtte kunden i første omgang, da var det også tanken at vi skulle bruke systemet for gass nå,
Men i fremtiden får CO2 eksport da. Så vi har designet helsesystemet og klasset helsesystemet, eller kvalifisert helsesystemet for å kunne overføre CO2 i neste runde. Så i stedet for å pumpe gass fra skip og inn til land, så blir det da CO2 fra land og ut til skip? Riktig, ja. Så de bygger et stort terminal i Vilhelmshaven der dette prosjektet er.
basert på det som heter e-metan, som er syntetisk LNG, som kommer fra fornybare skiller, og man skal importere
i metallen, men da ta ut CO2 og skippe tilbake igjen. Nettopp. Det er jo drømmen, og der har vi Northern Lights-prosjekt og det verre. Det er drømmen. Men for lytterne som skal se dette, så kommer det jo da et relativt, altså skipet er jo mye større enn denne plattformen dere har utviklet, men hvordan kobles den til skipet?
Fordi det er jo ikke fastmontert, dette skal jo gå av og på. Ja, det er riktig, det kommer litt an på da. Så det vi leverte i Tyskland er faktisk en modul som vi har boltet på den flytende terminalen, og så går det reisere ned til en pipeline end manifold, noe som plem, og så går det flytende slanger igjen. Så den ligger der 24-7, 5 eller 10 år. Så det vi kaller for F-klass-
Og så har vi det vi kaller for C-class, som er mer av- og påkobling. Så da skal det komme et skip inn med en last, det kan være LNG, ammoniaksy og tog.
og overføre det i 10-20 timer. Og da er det viktig at vi har en kobling, en smart løsning som kan koble seg rast på og av fra skipet. Ufarlig å ikke ha mye skader. Ja, man må ha trygt. Det er viktig, man må ikke skade. Enkelt å manøvrere og i det hele tatt. Ja, vi har de store fenderne foran. Ja, fordi når enten skipet nærmer seg, eller løsningen der nærmer seg, så er det et par store fender som tar imot. Ja.
og så suger den seg fast til skudset igjen? Ja, så har jeg brukt et vakuumsystem, så det er på denne plattformen som har rør og emergency shutdown-systemer, og alt det man egentlig finner på en kaj, det har vi puttet på topside til den plattformen. Med kobling i seg selv er det et vakuumsystem. Så etter at de femmerne da har
truffet skutesiden, så skyver vi ut dette vakuumsystemet så det treffer skipsiden. Ja, sånn jeg skjønner det, så er det et par armer med noen sånne vakuumplater, kan du si? Ja, riktig. Riktig. Det er det. Og så beveger den seg med skipet og kan motstå det værforholdet, bølger, strøm og vind som vi har på lokasjonen.
I denne nominasjonen så nevnes det jo at det er noen patenter. Jeg regner med at det dreier seg om de tingene som er vanskelig å få til å. Hva er den største utfordringen med dette systemet? Nå er det jo i gang, så utfordringene er jo overvunnet, skjønner jeg, men de var der. De har vært der, og det var jo da vi...
Vi har jo brukt mye tid og penger og ressurser på det å patentere de forskjellige løsningene, så har vi portefølje på det. Men jeg tror kanskje den største utfordringen har vært å få det i markedet, for det er veldig konservativt. Altså energimarkedet er jo konservativt. Ja, spesielt olje- og gasspansjene er jo kjent for det. Ja, og LNG, som er disse slangene som vi bruker. Det var jo da vi først, altså tilbake til NTNU i 2012,
så kunne vi ingenting om LNG. Vi kunne selvfølgelig regne på ting, og vi kunne sette oss inn i ting rast, men vi kunne veldig lite om LNG-biten. Så en av de første tingene vi gjorde var å finne ut om det finnes en slange der ute som kan overføre LNG på minus 162-163 grader, og som flyter. Og det fikk vi litt sånn, vi fikk ikke veldig tydelig svar på det. Det var noen som mente at de kunne levere det hvis det var et prosjekt.
Ja, men de hadde det ikke. De måtte utvikles. Det hadde blitt utviklet, men for et annet marked, for det vi kaller FLNG, altså produksjon av LNG offshore. Så veldig store ting, veldig dyre slanger, kanskje ikke like lange som vi trengte det, for disse skipet og denne plattformen skulle da ikke ligge så veldig langt unna hverandre. Større dimensjoner. Så vi brukte masse tid i starten på å få god forhold til
til de som kunne levere denne nøkkelkomponenten. Så vi var faktisk det første selskapet i verden som bestilte sånne sjanger i 2017. Så vi fikk til det, men det var masse store selskaper som hadde brukt ti år på forhånd på å utvikle det. Og så forsvant det markedet litt på produksjonssiden av LNG. Og så kom vi med et selskap som da heter Gastnotter Alphen Åsa, en stort spansk aktør.
som var med å finansiere en del av førsteinheten som vi bygget. Og så bestilte vi de slangene, koblet de med plattformen, bygget alt på Brevik, satt alt sammen, fløtte bort til Herøya og gjorde en LNG-overføring.
Så det, og siden så har jeg egentlig vært ganske involvert av utviklingen av sånne type slanger. Men det beviste konseptet er det dere gjorde den gangen? Ja, det gjorde jeg. Hvem finansierte dette? Ja, det var kunden. Så vi har ikke hentet noen penger. Nei, det er jo kjempesmart og heldig på en gang. Ja, det er det. Duktig. Ja, men jeg tror det har vært litt av suksessoppskiften vår da. Og det er ikke det at vi ikke har prøvd å hente penger, vi har jobbet den veien også.
Vi har hele tiden hatt et spor mot kunden samtidig som vi har utviklet teknologien.
Da var det en spansk aktør som så på å gjøre noe. Enten kunne de gjøre det noe lignende selv, eller så kunne de gå raskere med et mindre selskap, og de finansierte alt. Kanskje de fikk noen fordeler på kort sikt, fordi det var nummer én, men det gjorde at vi fikk konseptet ut. Vi fikk vist det, vi fikk overfortelt en greie. Så det har vært med å bygge track record i tiden etterpå. Hvis løsningen er smart nok i dette segmentet som i andre, så er det jo fint at det blir en ny standard.
Det er det. Industrien. Det er det vi jobber for. Ja, ikke sant? Det er sånn denne måten å overføre fluide på er sånn the way to go da. Det er det vi håper på. Det tar tid. Må jeg spørre deg, det er jo du og hvor mange andre som er kalde grunderne bak dette? Vi har fire grunder i selskapet i dag. Fire, ja. Som har vært med å starte. Ja. Og
Og hvordan har denne reisen vært? Og jeg må jo stille spørsmålet, dere har gjort mye riktig siden vi sitter her nå, men hva var det vanskeligste? Altså jeg tror, man blir jo veldig sammensveiset også, man starter liksom i en slags garasje, om du ikke har en garasje, hva er det for et lite selvekontor, på NTNU, det eneste vi hadde var store tanker, businessplaner, teamet da.
Så jeg tror det teamet som var med å starte det, at vi veldig tidlig også fant klare roller for der enkelt, og at vi også var ydmyke nok til å forstå hva vi ikke skjønte. Ja, vi var nok naive, og vi trodde nok at ting kostet en tid en del å komme til å ta to år, ikke sant, å få første bøya ut i vannet, men vi var også veldig tydelige med hverandre på, ok, her må vi få en eksperter. Så jeg tror kanskje det har vært en av...
en av styrkene våre også, siden vi startet, at vi har klart å få folk inn med mye mer kompetanse enn det vi har, for eksempel på innestyrer, eller på teknisk side, som har vært i bransjen en lang periode, og som kun tilfører noe til selskapet. Både teknologisk og kommersielt, ja. Begge deler. Det er jo sånn, og lytterne har hørt jeg ha sagt det før, men
naiviteten er jo en god følgesend da jeg tror det så lenge den har noen grenser og det der å innse hva man burde bruke andre til når man trenger å hente hjelp det er jo grensesnittet der det er det men jeg tror også å finne folk som har passion for det som liker reisen og som tror på litt de samme tingene som de selv gjør den naiviteten vi hadde da, ikke greit vi traff ikke helt på businessplanen
Vi har hatt det morsomt, og vi har holdt ut, og vi har hatt driven hele tiden. Det tror jeg er viktig. Fantastisk reise, og nå er dere opp og går, for å si det sånn. Hva skjer nå, hvis du skal kikke i den famøse krystalkula, både i markedet og ikke minst for selskapet? Jeg tror vi har bygget et solidt selskap, som ...
tjene penger og ha tjent penger og ha gjort det uten å hente kapital. Det er nesten utrolig. Å komme så langt uten det. Det føles bra, men jeg tror det er litt av suksessoppskiften vår. Vi kommer til å, og det har vi brukt mye tid på organisasjonen, så det er jo det det handler om. Å ha med seg flinke folk som drar i samme retning, som bruker mye tid på det fra styret, fra ledelsen,
med alle ansatte og bygge dette nå sammen videre, det tror jeg blir helt avhørende hvis vi skal få det til. Så vi har hatt mye fokus på det der å løse vi oss litt fra den grunde biten, men fortsatt beholde den entreprenørlige gene, entrepreneurial spirit, og så beholde det og skalere basert på det unike som vi har bygget opp da.
Så vi har jo, som vi nevnte i sted, før vi begynte podkasten, at vi er jo ikke så mange, vi er 25-30 personer, og vi jobber veldig tett med partnere når vi får prosjekter, så skalerer vi opp. Så det er mye av den modellen vi kommer til å jobbe med videre også, men kanskje også litt inn mot nye markeder.
Og vi har fått veldig godt fotveste inn i LNG. Men vi ser også at det kommer mye spennende, mye gode prosjekter innenfor spesielt karbonfangst og ammoniakketillegg. Så vi jobber også med å posjonere selskapet for å ta del i de prosjektene når de kommer rundt 27-28, og kanskje senere.
Hvor mange, altså jeg vet ikke hva som er riktig å stille spørsmål om fremtiden, og hvor mange sånne enheter tenker du verden trenger i løpet av ti år? Jeg tenker alle de stedene hvor det bygges en pir eller en kaj, så kan vi ha skjatt av det. Så kan vi bruke dette i stedet? Ja, det kan vi bruke dette i stedet. Men for oss har det handlet mye om fokus, og ikke spørre oss for tynt, se på alle markeder. Vi har startet med LNG, som er noe av det mest konservative stedet,
som finnes innenfor energi, og så bruker vi teknologien også inn mot nye markeder. Så det er en løsning som kan overføre egentlig hva som helst mellom punkt A og punkt B. Men ikke krusturister? Jeg tror det er i hvert fall en utfordring vi måtte gi til en ingeniør, det er sikkert løst det også, men jeg vet ikke hvordan markedet for det er da. Ja, det var jo bare pleit, men det er jo som du sier, det er jo utrolig fleksibelt da, men hva ser dere på horisonten av konkurranse da?
Dere får jo ikke lov til å sitte stille og ha dette markedet alene. Nei, altså vi tror jo det at når vi har vist verden at vi gjør noe smart, så er det sikkert flere som andre som ser det og som ønsker å dele i dette markedet her. Vi ser at barrieren for å komme inn er ganske høy. Det er jo andre konkurrente løsninger som er med på sånn PowerPoint-nivå som kan komme, men vi er first mover. Og vi er de som har forspranget til nå.
Så vi prøver å beholde det, løpe enda raskere. Vi ønsker ikke å hvile nå. Nå må vi virkelig gi gass. Hvor viktig var det å komme fra olje- og gassnasjonen Norge? En ting er jo selvfølgelig å være smart med løsningen, men hjalp det å ha den legasinen eller den trøkket fra norsk olje- og gassindustri?
Følelsen min er at ja, absolutt. Fordi vi har en veldig høy standing internasjonalt når det gjelder shipping, når det gjelder sikkerhet innenfor energi, ting er gjennomtenkt, vi er til å stole på. Så det, for eksempel med første kunden vår, så var det opplagt noe de likte veldig godt da.
At vi kom fra Norge og det var en norsk løsning og vi var verdensledende på LNG shipping blant annet. Og så har vi fått veldig mye støtt på veien, blant annet fra Innovation Norge som har trodd på oss fra starten. Så vi har fått mye god hjelp av norske systemene på softfunding-siden, også med forskningsrådet som er et kvalitetstempel.
Ja, det er imponerende. Ja, takk. Jeg kom på det nå, men når disse flytene og mobilen
Det er ikke egenmotorisert? Nei, ikke enda. Disse båtene, de skipene som skal forankres, de trenger en tøgg, en arbeidsbåt. Uansett det? Uansett det, på sikkerhetsregler. Så de bruker det samme systemet en halvtime for å ha bra plattformen ut. Inntil man suger seg fast på skuddsida. Ja, men hvis det er et prosjekt som trenger et autonot system, så kan vi jo selvfølgelig levere det også.
Du, Magnus Eikens, kommersiell direktør i Connect Energy AS, dette var jo kjempespennende.
Nå håper jeg både lytterne og juryen hører på dette, og synes dette er bra. Bare ønsker dere lykke til på Kongsberg den 19. juni. Ja, hjertelig takk for det. Og så må dere bruke denne nominasjonen for å komme dere ut i verden uansett, til Norwegian Tech Award. Det skal vi gjøre. Vi er jo born global. Vi er headquarter her i Norge, i Oslo, men prosjektene er internasjonalt, så det skal vi absolutt gjøre.
Takk for det. Takk for en god gjennomgang, og lykke til Magnus Eikens, kommersiell direktør i E-Connect Energy AS, og mitt navn er Jan Moberg.
Lastebilen med dieselmotor og to elektromotorer bak girkassen er rett og slett en norsk verdensnyhet. Vi tar en prat med Brudeli Green Mobility.See omnystudio.com/listener for privacy information.