11/25/2021

Episode 397 – Frekvensbånd: Vår usynlige, men viktige naturressurs

Teknisk Sett-podcasten diskuterer frekvensbåndet som en viktig naturressurs, og intervjuer frekvensdirektør Jon Eivind Velure i NKOM. Velure forklarer hvordan frekvenser blir forvaltet for å sikre effektiv bruk og unngå forstyrrelser. Han diskuterer økt etterspørsel og konkurranse om frekvenser, spesielt for 5G og satellittkommunikasjon, og hvordan NKOM jobber med internasjonale standarder for å sikre optimal bruk.

00:00

I denne episoden diskuterer vertene frekvensbåndet som en usynlig, men vital naturressurs for trådløs kommunikasjon.

06:55

Internasjonale standarder og samarbeid er avgjørende for Norges fremtidige teknologiske utvikling og satellittkommunikasjon.

11:38

Radar er essensielt for global skipsfart og autonom transport, med 5G som en viktig teknologi for fremtidige systemer.

Transcript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her i studio med Odd-Rikard Valmoth. Hei Jan. Odd-Rikard, i dag skal vi snakke om en usynlig naturressurs. Ja, og som er langt opp på lista over mine interesser.

På din liste har den mange plasser. Ja, den har mange slotts. Ja, fordi denne naturressursen kan deles opp i stykker. Mange gode kakestykker. For det er en lang streng, er det ikke det? For så vidt er det vel det, ja. Vi skal snakke om frekvensbåndet. Hvorfor har du så interessert deg til dette? Det angår jo absolutt alle. Til og med biker. Jeg blir jo i dag tegget og kan motta...

på en måte kommunisere med radiofrekvenser. Så det er sånn vi får alle digitale signaler, ikke sant? Ja. Og da snakker vi kanskje mest om de signalene som går i lufta nå. Til og med mobiltelefoner og radio. Ja, mobiltelefoner, ikke sant? Når så du et menneske som gikk til satt og gløtta på mobiltelefonen på T-banen,

Det er lenge siden jeg så noe med gammelt telefon på kobber. Men for å snakke om dette har vi fått med oss frekvensdirektør i NKOM, Jon Eivind Velure. Velkommen. Mange takk. Nå har du kommet til en stor fan av arbeidsområdet ditt.

Utrolig bra. Det er så kjekt at noen er så interessert i dette her. Det gleder meg. Vi har hatt mange gode samtaler om dette gjennom mange år. Det er helt topp. Hva er det som rører seg i frekvensbåndet for tiden, Jon Ervingen?

Det er ganske mye. Jeg er veldig enig med det dere sier. Dette med naturressurs, det er det vi faktisk snakker om. Det er ikke så håndgripet olje som er noe du kan se og ta på og søle med.

Men frekvenserne, eller disse radiobølgene, eller elektromagnetiske svingningene, de er jo usynlige. Men du krever kontroll på det for at det ikke skal gå i badl. Sånn at det ikke blir kollisjoner og forstyrrelser mellom de som bruker det. Og nå er alt trådløst. Alt vi putter på nett, alt vi har i huset vårt av dingser, de har en trådløs forbindelse.

som bruker radiofrekvenser med ulike egenskaper. Det er det det handler om. Disse radiobølgene har ulike egenskaper. Noen rekker langt, kan brukes til å sende over veldig lange distanser, faktisk global dekning, altså rekkevidde.

Mens noen rekker veldig kort og trenger bare kommunikasjon fra mobil til et sånt headset, en trådløs headset, trenger ikke rekkevidde mer enn en meter. Så alt dette her snakker vi om. Ja, du raster global rekkevidde. Det er jo litt morsomt å se at folk driver inn med sånn kortpølgeradio. Eller TV. Nei, tok. De kan...

De kan møtes på PC-en på Teams, men de vil bruke radio. Akkurat, for det er kult da. Det er klart det er sånn merdenivå, men radioamateurvirksomheten er også noe vi styrer med. Den er faktisk global, og der handler det om konkurranser i å nå langt med radiobølge. Få ned logboka at du har snakket med Kvala Lumpur og Tidje Gjøyen og sånt.

Du har ikke vært radioamatør? Nei, faktisk ikke. Det overrasker meg egentlig litt. Vi har hatt en del radioamatører innenfor TU. Ja, det kan gå bra. Det er en gammel Knut Strøm som fremdeles sikkert hører på det her. Men ikke for kjent, du kan fortsatt ta radioamatører. Ja, nei, jeg tror det. Det er jo godt for mange tog. Men, Jon Ervin, høres jeg fryktelig gammel ut hvis jeg sier «Dette har virkelig tatt av?» Eller har det det? Du, altså...

Det er iallfall en betydelig økt interesse for radiofrekvenser de senere årene. Men det er klart at dette ikke er et nytt felt. Dette er jo noe som man har holdt på med nå i 100 år, og vel så det. Men det er jo det at nå kan man ta i bruk mer og mer av disse her frekvenserne. Utnytter de effektivt, den kan overføre mye, mye mer kapasitet. Og de bytter ut også? De bytter ut, sant?

Det er klart å gjøre før, det var kanskje å overføre noe morse og noe tale etter hvert, og så kom noen lavhastighetsdata, mens nå kan du overføre gigabits-hastigheter på trådløse forbindelser. Det gjør jo også at etterspørsel, etterfrekvenser, har økt. Det er konkurranse om å få tilgang, i hvert fall i enkelte frekvensområder som er attraktive, fordi de har disse gode egenskapene.

Og da er det jo veldig høy betalingsvilje, og vi må faktisk selge det på auksjon for å avgjøre hvem er det som skal få lov. Ja, og det nye er 5G-auksjonen altså. Den brakte noen kroner i statskassa. Ja, den gjorde det. Den brakte jo inn 3,9 milliarder kroner cirka til statskassen. Og det sier jo noe om verdien her. Men det sier jo selvfølgelig også noe om at

Da har jo selskapene, de regner med å få tjent inn igjen disse pengene også. Her er det et potensial for å få... Det er en premiss for forretningsvirksomheten deres. Det er jo det. Det er et helt grunnleggende ting du må ha på plass. Skal du drive med trådløs kommunikasjon, da må du ha tilgang til rettigheter for å sende. Men Jon Ervin, du er frekvensdirektør i Enkom. Hva er ansvaret som dere har i dette bildet?

Vi skal passe på at frekvenserne blir forvaltet til det beste for samfunnet. Det er det som overordner målet vårt. Samfunnet Norge får mest mulig igjen for den naturressursen.

Så vi skal ta hånd om planleggingen. Veldig mye av dette er globalt og internasjonalt og regionalt og i Europa. Vi blir enige om at bånd blir brukt på denne måten. Det har med at vi kan ta med oss utstyret på tvers i Europa. Bruke samme utstyr når du kommer til Sverige, Danmark og lenger ned. Harmonisering heter det. Det er det ene vi skal følge med på å ta vare på norsk interesse. Så skal vi planlegge det innenfor våre land. Der har vi myndigheter

myndigheten. Vi skal tildele tilatelse, for vi må ha en tilatelse skal du bruke av det. Og så skal vi følge med at tilatelsene blir brukt sånn som de er tenkt. Så vi fører tilsyn, måler ute i felt at det ikke er for mye forstyrrelser og ulovlig bruk. Det er store internasjonale regler og

ting her dere må forholde dere til også? Hvor mye preger det? Det preger oss veldig mye. Det som skjer internasjonalt er på en måte premisse for hva vi kan gjøre nasjonalt. Hvis det er bare Norge som vi i Norge bestemmer oss for noe nasjonalt, at dette

at frekvensspårene skal brukes til den tjenesten, og vi er den eneste som gjør det, så blir det ikke noe skala av det. Vi er for små til å sitte og definere det. Det kan de gjøre i Kina, de kan bestemme seg for at vi gjør det sånn, for vi er så svære. Men vi må ha mer, vi må ha flere på laget som gjør det samme som oss. Så det er helt avgjørende at dette her internasjonale

er på stell, og at vi at det er noe vi tror med hvordan vi ønsker det i Norge. Så vi følger det både på globalt nivå og regionalt, typisk Europa da. Når mobiltelefonen kom, det var vel 1981 da, da var det jo nordisk i fatt.

Han definerte Nordens landvei og så tok det av. Da var Norden stor nok. Da var Norden stor nok, men da kom 2G da var det ikke sånn lenger. Det var litt hessel med 2G, husker jeg, mellom Europa og USA. Det var det.

Det var jo akkurat det at det var ulike frekvensbånd som var og så ut i ulike standarder. Stemmer det? Da måtte du ha, skudde du til USA så måtte du ha noen telefoner som hadde Det hadde vi i egen telefon som kunne ta det. Motorola husker jeg hadde. Ja, ja. Helt riktig. Det er helt riktig. Stemmer det?

Ja, ja, ja. Tiden går fort. Men vi, Odd-Rikard og jeg, sitter jo også og ser på hva som skjer nå fra noen av disse helt nye aktørene. Det blir jo litt sånn space technology, Odd-Rikard, med både Amazon som skal opp i rommet og Starlink som skal opp og tusenvis av satellitter i lavbanene som skal beame ned på oss og vi skal beame opp. Det også må jo være noe dere forholder dere til. Ja, det er det. Og det er jo litt

Det er jo ganske spesert, som du sier, den utviklingen der. At det er noen som tør å gå i gang med så gigantiske systemer, det har jo selvfølgelig noe med hvor mye penger de har. Men det er jo noe som bruker frekvenser i stort månn. De må jo ha store frekvenser for å få de bondbreddene og hastighetene de skal få til på disse her brevbåndssystemene. Og de bruker akkurat de samme frekvenserne som

andre satellitsystemer gjør i verdensrommet. Så dette må gå ihop da. Så det er et stort puslespill rett og slett. Der er nok sånn at regelverket ikke er klar for den nye måten å bruke satellittkommunikasjon på. Har ikke tatt høyde for det? Nei, fordi at dette her er sånn prosedyrer og det er tungt og så kommer det plutselig et system med 10 000 satellitter eller flere som skal opp og fly. Det er en

Det bar den litt med for å få på plass. Det er vel typisk for Elon Musk, ikke sant? Det gjelder autonome biler eller elbiler. Han bare bygger det, og så kommer

han bare gjør det. Det er jo en del av den Silicon Valley-måten å oppføre seg på, enten det er Uber eller dette, så gjør man det bare, og så kommer regulering og sparkesykler er jo litt av det samme. Ja, visst er det det. Hvilke frekvenser er det vi snakker om da? Det er jo mange bånd, men gjerne veldig høyt opp.

i frekvens sammenligning med det vi bruker på bakkebaserte mobiltjenester. Du går gjerne over 20 GHz og oppover. Der er det ulike segmenter. Dette er satt av til det internasjonale til enighet på globalt nivå. Vi bruker disse båndene til satellittkommunikasjon enten det er fra rommet eller ned på bakken eller fra bakken og opp i rommet. Så har en avtalt dette her.

Så det er sånn globalt harmonisert, så det heter. Enighet om det. Så er det regler for hvordan man skal ta det i bruk, og et ganske tungt pussespill for å få det til å spille sammen. Så det er jo norske interesser også. Telenor er jo en stor satellittaktør. Ikke på den type satellitter, men på andre, på en tradisjonell geostasjonær. Du, nå har vi jo...

delt ut ganske mye av det tilgjengelige frekvensområdet i Norge. Da snakket jeg med noen bredbånd om mobilkommunikasjon. Så det er ikke så mye igjen. Det er jo en del svære høler, for eksempel mellom 2, 6 og 3, 5 og sånt. Men du snakket om førstelling. Det er mye som er opptatt. Ja, det er mye som er opptatt. Opptatt handler jo om at det tjenester som er samfunnskritisk, vi er nødt til å sette av frekvenser til. En ting er jo kommunikasjon, men du har jo dette med...

Radar er en slags brukt.

Skipsradarer, flyradarer og navigasjonssystemer bruker akkurat de samme radiobølgene. Vi bruker ikke bare mobilkommunikasjon og TV, men det er også sånne systemer som er helt avgjørende for at skipsfarten globalt skal fungere. De må ha radarer for å retisere andre objekter på havet osv.

bondene du snakker om er nettopp til sånn type bruk og det er jo også sånn dette er det enighet om globalt noen av disse bondene rører vi ikke det må ligge, vi må ha det sånn vi kan ikke ha forstyrrelser på de, for det er kritisk

Nå dur jo i hvert fall forsøk på autonomi innover oss i transportsektoren og en hel masse andre ting. Holder det da med de internasjonale reglene at dere er forberedt på det, eller er det mye dere må ta hensyn til når dette kommer inn i Norge? Det er begge deler. Det heter åpenbart at standardisering ...

Det at den blir enig om hva systemet skal være i disse bilene, hvilke frekvenser skal de bruke, hvilke utstyr er det snakk om, at det er på plass. Det er sånn vi må påvirke dette og være med på det løpet. Hvis det handler om at vi må tildele de nye frekvenser som det er betydning av, så må vi være på alerten der.

Men dette er, når det gjelder sånn bilbransje, så er det ikke nasjonalt som er avgjørende, det er det internasjonale som er helt avgjørende for at det skal fungere. Du kan ikke ha en bil som har eget system for vårt land og et annet system for andre land. Det blir klønnet. Det har vi vært, det tenker vi ikke igjen. Men her må jo da regne med, vi snakket litt om 5G. 5G løser jo en del av disse utfordringene også med å koble sammen alle disse tingene. Det gjør det. Så 5G er jo en

Det er jo en teknologievolusjon som skal legge etter etter for en revolusjon, hvertfall sånn som det blir fortalt da, og det er jo det vi er spent på nå, hva skjer på toppen av de 5G-nettene som nå blir bygd ut, den innovasjonen som kommer der, hvordan bruker man dette her for å få til autonomi, enten det er

enten det er biler eller andre farkoster som skal fly eller kjøre på bakken, eller det er industriroboter eller hva det nå er. Så vi har jo tro på at 5G er plattformen som alle disse her vil bruke. Og da må du være oppe, du må ha spektrum, men du må være sikker og robust og ta vare på

Data som overføres på en sikker måte er utrolig komplekst. Men 5G er en enabler for mye av dette. Og så vil jo de fleste av frekvensene etter hvert inneholde 5G og 4G. Så 3G er jo borte, og 2G skal bort i 2025.

Og da er det bare 4 og 5G igjen. Frigjøres altså. Ja, det er bare 2G hvor de blir fjernet. Nei, det er jo poenget. Disse operatørene velger jo selv når de vil bytte ut teknologien til noe annet, mer modernt.

Sånn at selv om vi i dag snakker om 5G i det og det frekvensbåndet, så vil 5G spre seg i de andre båndene, og det er modent for det, og fornuftig å bytte det ut. Men du, jeg har et spørsmål om, det er jo et ledig bånd der hvor FN var.

Det er jo ganske stort også. Ja, det er ikke helt ledig. Er det ikke det? Nei, fordi lokalradio opererer på FN-båndet. Men det er jo lite i bruk da, for å si det sånn. Det er jo lite i bruk i Norge nasjonalt. Og så er det jo sånn at igjen, det sa jeg i start at hva vi finner på nasjonalt,

Det er ikke nødvendigvis nok hvis det er ingen andre som gjør det samme. Så det er ikke sånn at det er press på å få inn noen andre tjenester i det båndet der. For det er ikke noen andre som har valgt å switche av FN. Nei, du er en veldig eksklusiv selskap her, for du har faktisk to DAB-tilhengere.

Se på det. Men avslutningsvis, vi må også høre litt om bakke-TV, for det er jo, jeg er jo Rikstv-bruker, men jeg ser jo det at det blir færre også. Ja, det er viktig. Bakke-nettet for TV, det er jo en viktig plattform, både for NRK, for å nå ut til alle, vi har forpliktelser til å nå ut til alle.

Så har du RiksTV som leverer de kommersielle kanalene på samme nett. Og det er jo nett som bruker betydelig mye frekvensressurser i et attraktivt frekvensbånd. De har tilates til dette frem til 2031. Veldig viktig at nettverket er på plass, og så er det

Sånn som jeg ser det, så er utviklingen akkurat som du sier, det er ikke kun det vekst på denne plattformen. Så frem mot 2030 så må vi se på hva vi skal gjøre etter 2030. For dette er igjen

Det tar tid å legge om, men her er det et bånd som nok er attraktivt for andre å komme inn i. Det er ikke sånn som på FM, der det kanskje ikke er så mange som står og banker på døra. Ja, fordi frekvensene har noen egenskaper som er nede der de er. FM-båndet er smalt og ligger langt ned, og de har store antenner og så videre, mens TV-båndet ligner mer på de andre mobilbåndene, rundt 700-800-900 megahertz, som er nok veldig attraktivt for den bransjen når den tid kommer.

Så dette pågår arbeid på internasjonalt allerede, men det er et tiårsperspektiv før det nok skjer noe annet. Så skal vi ikke forskutere noe på bakkenettet, men de har noen til å se, og den må få virke frem til vi... Bare følg med, Odd-Rikard. Du har sikkert tanker om hva som skal skje. Det var veldig spennende å snakke med deg, Jon Eivind Velure. Takk til Odd-Rikard Valmått, og mitt navn er Jan Moberg.

Mentioned in the episode

Teknisk Sett

Podcasten som dette intervjuet er en del av.

Odd-Rikard Valmoth

En av deltagerne i podcasten, som viser interesse for frekvensbånd.

Jon Eivind Velure

Frekvensdirektør i NKOM, gjest i podcasten.

NKOM

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Jon Eivind Velures arbeidsgiver.

Ny mobilteknologi som skaper stor etterspørsel etter frekvenser.

Starlink

Satellittnettverk fra SpaceX som bruker frekvenser for å tilby bredbånd.

Amazon

Et selskap som også har satellittprosjekter, og bruker frekvenser.

Telenor

Stor satellittaktør, men ikke involvert i Starlink-typen.

DAB

Digital radioteknologi som bruker frekvenser.

NRK

Norsk rikskringkasting, bruker frekvenser for bakke-TV.

RiksTV

Kommersiell TV-plattform som bruker frekvenser for bakke-TV.

Frekvensbånd for radio, ikke så ettertraktet som TV-bånd.

Teams

Videokonferansetjeneste som kan erstatte radiokommunikasjon.

Motorola

Mobiltelefonprodusent, nevnt i forbindelse med 2G-standardisering.

Kuala Lumpur

By i Malaysia, nevnt i forbindelse med radioamatør-kommunikasjon.

Tidje Gjøyen

Ukjent sted, nevnt i forbindelse med radioamatør-kommunikasjon.

Uber

Ridesharing-tjeneste, nevnt sammen med Elon Musk og Silicon Valley-kulturen.

Elon Musk

Gründeren bak SpaceX, Tesla og Starlink, kjent for å lansere produkter raskt.

Silicon Valley

Område i California kjent for teknologiselskaper, nevnt i forbindelse med Elon Musks tilnærming.

Knut Strøm

Ukjent person, en radioamatør nevnt i podcasten.

Tidligere mobilteknologi, nevnt i forbindelse med standardiseringsproblemer.

Tidligere mobilteknologi, er i ferd med å bli fjernet.

Nåværende mobilteknologi, vil bli brukt sammen med 5G.

Forente nasjoner, har et frekvensbånd som ikke er helt ledig.

Kina

Land nevnt som et eksempel på et land som kan definere egne frekvensstandarder.

Sverige

Land nevnt i forbindelse med harmonisering av frekvensbruk.

Danmark

Land nevnt i forbindelse med harmonisering av frekvensbruk.

SpaceX

Elon Musks romfartsselskap, står bak Starlink.

Participants

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmoth

Guest

Jon Eivind Velure

Similar

1/27/2022

Teknisk sett

Episode 408 – På tur med dekningsdirektøren i Telenor

Ikke mange uten bil som hovedyrke har kjørt Norge på kryss og tvers over så mange år som Telenors Bjørn Amundsen.

1/21/2016

Teknisk sett

Episode 3 - Nå er det DAB+ som gjelder

Kampen er over, det er DAB+ som skal levere radio til det norske folk når FM-båndet slukker i 2017. Odd Richard Valmot og Jan Moberg har sett på hva dette innebærer, hvorfor vi bytter til DAB+, og litt om både frekvenser og den norske radiohistorien. Dessuten: Er det noen grunn til å vente med å kjøpe DAB-radio nå, og skal vi bare kaste den gamle radioen?

8/8/2019

Teknisk sett

Episode 209 - Dekningsdirektøren om VHF, fiber og 5G

Få personer i tele-Norge er mer kjent enn dekningsdirektøren i Telenor, Bjørn Amundsen. Hver gang noe skjer med dekningen, blir han trukket fram for å forklare hva som har skjedd. Men Bjørn kan mer enn å si beklager. I dag gir han råd om dekning på sjøen, og snakker om den store endringen som nå skal skje de neste årene - når det til dels veldig gamle kobbernettet skal legges ned. Ingen skal miste forbindelsen når det skjer. Bjørn Amundsen og Telenor lover at ingen skal miste hverken summetonen eller internett. Fiber, 5G og andre teknologier skal bare gjøre dette bedre. Kobberet kan vi heller bruke i elbil-motorer.

11/28/2019

Teknisk sett

Episode 237 - Norsk infrastruktur

Alle i Norge har varmt og kaldt vann i krana. Vi har kloakk, vi har strøm, vi snakker i mobilen over alt, og vi tar alt dette for gitt. Men det er det jo ikke. Dette er resultatet av generasjoners slit og mange av oss vet lite om hvordan det virker. Dette har senior produksjonsingeniør i Equinor, Torgeir Bryge Ødegården, gjort noe med. Han har skrevet boka Norsk infrastruktur for alle som undrer seg på hvordan alt vi tar som en selvfølge faktisk virker. Det er teknologi bak dette som så mye annet i tilværelsen rundt oss. Men denne teknologien kan ikke leve uten.

6/9/2016

Teknisk sett

Episode 22 - Kampen om 700 MHz

Mobiloperatørene trenger nye frekvenser for å få tilstrekkelig kapasitet og rekkevidde i årene som kommer. Frekvensen de ønsker seg nå er 700 MHz, som strekker seg fra 694 til 790 MHz. Den har lengre rekkevidde enn 800 MHz-frekvensen, og er allerede internasjonalt harmonisert til dette formålet. Problemet? TV har allerede førsteretten på denne frekvensen fram til juni 2021. Så mye tid har ikke mobilbransjen, og dermed må partene snakke sammen. 700 MHz er også favorittfrekvensen til vår mann Odd Richard Valmot, som forteller mer i ukens podcast.

7/27/2016

Teknisk sett

Episode 28 - Frekvensbåndene

Uendelig er et stort tall. Hvis vi strekker strikken litt er frekvensbåndet ꝏ x 2. Det strekker seg uendelig i begge retninger. Bølgene kan bli uendelig lange eller uendelig korte. Vi tar en titt på det vi bruker, radiospekteret. Vi begynte på kHz, nå er vi på MHz og GHz og vi skuer mot THz. Det er selvfølgelig indrefilet her som alt annet, og den liker både de som driver med kringkasting og mobilt bredbånd. Hva gjør vi når vi kommer til 5G om noen år - har vi frekvenser til det? Det er mye moro i frekvensbåndet. Odd Richards favorittfrekvens er den som omfatter det meste av 700 MHz-båndet. Hvorfor det?

8/24/2017

Teknisk sett

Episode 84 - Nå slukkes FM-nettet

FM-senderne slukkes nå over hele landet, og 20. september er det definitivt slutt. Da står de siste fylkene Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold for tur. Vi har fått med oss Petter Hox, sjef for radiodistribusjon i NRK, for å få en løypemelding på DAB-utrullingen. Hvordan står det til med utbygging, dekning og mottak? Hvorfor er det ikke alle som får inn DAB skikkelig? Og vi får lære hvorfor kanalforfølgelse og pisk er noe du kanskje vil ha.

2/28/2019

Teknisk sett

Episode 180 - Telenor bygger videre

Telenor har ingen planer om å lene seg bakover og nyte de laurbærene de fikk i fjor høst, da de ble kåret til å ha verdens raskeste mobilnett. Tvert imot. Mobilnettet deres står overfor store endringer. Det mest nærliggende er at det som for et par tiår siden var hyllet som framtidens telenett, 3G, ikke har så lenge igjen. Pussig nok vil «utgamle» 2G overleve 3G med mange år. Nå trengs alle nye frekvenser og flest mulig av de gamle til 4G, og etter hvert 5G. Selv om vi har et fantastisk nett her i landet, er ikke 4G-utbyggingen ferdig heller. 7500 av de rundt 9000 basestasjonene er oppgradert, og alle skal få den nye teknologien. I dag snakker vi med Telenors mangeårige dekningsdirektør, Bjørn Amundsen. Mannen som kan omtrent hver enste av selskapets antenner rundt i landet, og som er den som må ut og forklare når en storm tar knekken på en eller flere av dem.