Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er i studio med Odd-Rikard Valmoth. Hei, Jan. Hei. Du, Odd-Rikard, er du i vinden for tiden? Jeg skulle gjerne vært mye mer i vinden, Jan. Virkelig mye mer i vinden. For i dag skal vi prate litt om havvinn. Ja. Det kom jo en...
Et politisk utspill får vi kalle det i går fra regjeringen om at de skal kun ha kabler til Norge på dette feltet i Nordsjøen, Søndre Nordsjø 2. Dessuten er det bare en halv utbygging. Det kunne vært tre gigawatt, det ble en halv gigawatt. Ja, det er det de sier, og kun kabler hjem til Norge. Bransjen og mange vi snakker med kaller det for uklart, for lite og for sent.
Ja, det er vel vi delvis enige om, tror jeg ikke. Ja, jeg tror nok at, jeg har vel til og med skrevet et kommentar om det, at det her gjelder å stå på, å gi gass, og utvikle en industri. Men vi må gå litt mer i dybden for å forstå litt mer hva dette går om, og da har vi fått med oss seniorrådgiver Arne Jakobsen fra Norge. Velkommen. Takk. Du, bare to ord om Norge først, med dobbelt V inne der.
interesse og bransjeorganisasjon som fremmer fornybar elektriske produksjon. Ja, det stemmer vel det. Mye vind. Også på land. Den trenger vi ikke ta akkurat i dag, for da vil vi ha tre podcaster. Men du selv kommer jo fra olje- og gassektoren. Ja, jeg kommer jo fra den bransjen som nå skal hoppe over i offshore-vind, eller havvind, som det er i norsk.
Så jeg kan si det fra begge sider. Det synes vi er interessant, for da må jeg bare stille deg et spørsmål. Det sies jo hele tiden at vi i Norge har et forsprang, men så ser vi da skottene som kjører på med utbygginger i 10-20 ganger mer enn vi gjør.
Har vi noen forsprang, og i så fall hvor lenge har vi det, og på hvilke områder? Vi har kanskje hatt det, men den kompetansen som vi har fra typen morsjøen og olje og gass, den har jo skått med. Leverandørindustrien, ja. Leverandørindustrien, og mye av leverandørindustrien som har vært benyttet på norsk sokkel, er jo heller ikke norsk nødvendigvis. Det er jo ikke slik at alt som har skjedd på norsk sokkel er norsk leverandørindustri. Nei.
Vi har mulighet, men toget er i ferd med å gå. Det har gått noen tog. Et av de siste er ferdig med å rulle ut, føler vi. Du var inne på det innledningsvis, tempo. Det går for sakte. Det er for lite. Man har bare åpnet litt av en allerede liten satsing i de to områdene.
I Nordsjøen. Og det var også veldig uklart det som du refererte til kom i går. De vil liksom ha enkelspor. De vil ikke legge dobbeltspor med en gang. Ja. Helt riktig. Det er jo to områder som har åpnet nå i Nordsjøen.
i norske havområder, der det utser av nord, 1,5 gigawatt, sannsynligvis flytende, flere hundre meter dypt, så det blir nok det. Og da Sør-Nord 22, som ligger helt inn til dansk område, helt sør i Nordsjøen, 60 meter havdypt, og overveiene sannsynlig bunnfast, men også muligens noe flytende. Så 4,5 gigawatt til sammen,
Vi fikk i går et varsel om at de nå går i gang fra myndighetene, som sier med en og en halv, altså halve Sør-Nordsjø 2. Så det er bare bluss. Ja, fordi Skottene sier jo at de skal i gang med 25 gigawatt. Ja, Skottene gikk vel nå nylig ut med en auksjon, hvor de da delte ut rettigheter til 25 gigawatt.
Belgia er veldig ferdig nå med å dra i gang en tildeling på, jeg tror det er 3-4 gigawatt, som Norge har nå. Det er også trinn 2 eller 3 i Belgia, de er allerede i gang. Så lille Belgia har vel et havområde som er
Ja, en god del mindre det norske. Og så har du danskene da som bygger egen energi i Norsjøen. Ja, forløpig har de jo bygd ut en god del brunnfast. De har dette krigersflak som er et slags fellesprosjekt med Tyskland.
og sitte i gang med flytene også. Og i Sverige så har vi jo stor utbygging av vind på land, det som også Danmark har. Vi blir omringet av vindprosjekter, og her i denne store industrinasjonen Norge, så pingler vi til med noe som er for lite for sent og utydelig. Odd Rikard? Ja, vi har jo en sterk...
Sterk organisasjon mot vind. Det som bekymrer meg mest, Arne, er jo at batterifabrikken etter å drikke hardt ikke får nok strøm. Det får de ikke. Og hvis de får, så er det for dyr, antageligvis. Og for sen. Ja, altså den som ligger i Moriana ligger jo i en billig zone, men det er klart at
Ja, Arendal er det dyrt nå. Og det er jo ikke bare batterifabrikken. De som skal lage materialer til batterifabrikken, som LKM, som skal ligge i grenene i området, de trenger også veldig mye strøm. Ja da, vi har en rekke. Jeg tror Statenet har fått meldt inn, husker ikke tallet nå sånn eksakt, men de har fått meldt inn ganske mange nye prosjekt som ønsker tilknytning.
og kapasitet. En enorm økning i tilknytningssøkningen i staten. Så det er klart, et sted skal den kraften produseres. Vi vil ikke ha mer vindkraft på land, og det går for sakte etter havs. Så det betyr i sum, kort og tydelig, at
prisen går opp. Det er en stor mulighet for Skottland og Danmark og Sverige at vi ikke klarer å få dette i gang fort nok. Fordi dette er jo vi opptatt av. Norge har jo vært en energinasjon, ikke minst på elektrisk strøm.
Vi har egentlig vært både selvforsynt og mer til. Men dette er vi ferdige med å tape hvis ikke vi får fart, er vår raske analyse. Eller at det regner som når NOA bygde båt. Ja, det kan også skje. Men det er klart, Britann har gjennom det de har av planer og sånn, så har de tenkt å bli en eksportør, stor eksportør av
billig hav inn. Og da trenger man ikke være bekymret over at kraften går ut fra Norge. Deres store mulighet er såvende norske politikere. Men vi er nødt til å ta et par fakta ting også.
Ikke bare disse meningene våre, Adrik Art. Nei, det tyder lett over. Men det er ingen tvil om at dette er som industriutvikling også, og det er jo utrolig viktig. Og batterifabrikker som ligger i det nordlige området i Norge, de er vel heldigere stilt enn for eksempel en Morrow rundt Arendal. For det har jo vært to prisregimer her. Men vi må snakke litt om dette med kabler.
Nå er vel hele Norge kjent med at det er snakk om radialer og hybridtilkoblinger. Det som ble klart i går var at Søndre Nordsjø 2 kun skal ha kabel inn til Norge, altså ikke videre til kontinentet. Ikke i første omgang, nei. Men, Arne, er det ikke sånn da at hvis det blir produsert på Søndre Nordsjø 2, og denne kabelen går inn et eller annet sted mellom Eggersund og Stavanger, eller nede på der et område,
Så kan du bare sende strømmen videre og ta en av de andre kablene som allerede eksisterer til Storbritannia eller Tyskland eller Danmark? Absolutt, det er mulig rent teknisk og praktisk. Men det er klart, da har du sendt den kraften ut på en ganske lang reise. Ja.
og de kiloavtimene som kommer fram blir altid litt færre enn de du sendte ut. De går med til å varme opp Norsjøen og gjøre det enda varmere for torsken. De fyrer ikke på krakka, men for torsken. Det er jo et poeng. Men det jeg kommer til da er jo litt, kan du si noe om prisen på å bygge ut havvinn, altså bunnfast versus flytende? Fordi
Dette blir jo et dilemma, å få noen til å by på denne utbyggingen. For det har jo en slags prisbilde som vi ikke kan tykkele med. Ja da, ut fra det som rent konkret når det gjelder gårdslagene og Søndre Nord 22 ble sagt, så skal det være en auksjon.
og slik vi forstår den da, så blir det en auksjon hvor den som krever minst subsidier for å bygge ut får tilslag. Ja, det er jo det da, og det er jo vi som skattebetalere som til slutt får den regningen. Hvis vi da greier å på denne måten holde kraftprisen nede, så er jo det bra, men vi får jo den
gjennom skattestedden i prinsippet. Slik at det er jo ingen andre, den kostnaden blir ikke borte. Det er så dyrt som det er å bygge ut havvinn. Og det er klart flytende havvinn i dag, det ligger på et sted mellom 1 kroner og 1,50 per kilo hver time.
Og bundfast ligger kanskje nærmere 50 øre, altså 60. Ingen av de er egentlig lønnsomt hvis du ser på prisbildet i Norge de siste få årene. Nei, det er det ikke. Bare de siste månedene har det lønt seg. Så Søndre Nord 22, som nå skal bygges ut i første omgang, er jo i utgangspunktet avhengig av å få sendt noe av den kraften til Europa.
for å få en pris som du kan regne deg igjen på. Som industribygger, eller som en slags økonomisk beslutning, så ville det vært et bedre prosjekt å bygge Søndre Nordsjø 2 kun med kabler til Kontinentet eller til Storbritannia, og ikke til Norge, for da ville du hatt...
antagelig bedre betalingsvilje for strømmen. Absolutt, sånn er det endt bedriftsøkonomisk, kan man til sånn si. Men det er et tema til som er interessant, som jeg må vel innrømme, og det er ikke klart at jeg ikke var klar over i så tydelighet, det er jo at dette med krafteksport i Norge har jo egentlig tjent oss som forbrukere godt. Det er et skyggeregnskap her som er positivt,
Absolutt. Det er flere aspekter ved dette som er interessante. Et av dem er den såkalte flaskehalsinntekten. Når en typisk vannkraftprodusent i Norge leverer til nettet og får betalt gjennom markedet, så er den prisen typisk utgjørende.
mye lavere enn den prisen som er på andre siden av kabelen i England eller i Tyskland. Og den prisforskjellen der den sitter eien av kabelen igjen med. Statnet i dette tilfellet, eller normalt så vil det være Statnet 50% og den typisk den britiske Statnet, eller TSO som vi kaller det for, som typisk vil eie halve av kabelen, vil da sitte igjen med andre halvdelen. Men det vil være
Med norske øya, som sitter med den flaskehalsinntekten, som da er årlig oppe i mange milliarder. Det er sånn totalt sett på alle kablene våre. Men den inntekten forsvinner ikke. Den blir ført tilbake som en reduksjon av det nettleia som...
Som vi betaler som forbrukere. Så vi har allerede nytt gått av dette uten egentlig å ha vært klare over det på forbrukernivå i hvert fall. Vi har ikke fått det på strømprisene, vi har fått det på nettle. Ellers hadde det vært mye høyere. Ja, det er riktig.
Men vi må jo spørre deg. Du sitter jo i en organisasjon som selvfølgelig har veldig tydelig budskap på hva dere vil. Men det som skjedde i går, var det bra at det tross alt skjer noe, eller er det...
Er det bare svarte mat da? Det er alltid bra at det skjer noe. Hvis det skjer noe positivt. Vel å merke. Og det gjorde det vel i og for seg. Regjeringen kommer ut med et budskap. Og man sendte ut noen oppdeling av områdene i mindre områder på høring og sånn. Så det skjer jo noe. Men som vi var inne på innledningsvis. Det går for sakte. Vi har allerede tapt veldig mye tid.
Når vi nå skal gå i gang med halve Sørlige Nordsjø 2-
altså en tredjedel av det som er bygd ut så langt, eller som er åpnet og som man da bruker som offisielt, så går det for sakte med for lite, og så er det veldig uklart hva slags rammebetingelser man skal bygge ut under. Hvordan skal man koble seg til nett? Hvor skal dette nettet gå? Ja, ok, i første omgang skal det bare gå til Norge, men man har jo på en måte også i går informert om at det kommer en
fase 2, og da skal man vurdere å koble seg til et sånt Nordsjønett da. Ja, og da er det jo interessant å spørre deg er det et moment som er ustoppelig at det må bli hybridløsning til slutt på i hvert fall del 2?
For alle praktiske formål, ja, det tror jeg. Og så er det vel en politisk modning som må til før den kan lande. Men en kobling til et nordsjønett som har en videre kobling til andre land i Europa er uomtistelig. Hvis vi nå lykkes med havvinn, og prisen er 1,20 i dag, hvor langt ned tror du det er mulig å komme?
Hvis vi får industrien i gang og gjentar oljealderen på avvind? Du tenker på flytende avvind? På flytende avvind, ja. Hvor langt kan vi klare å klemme prisen ned på lang sikt? Det industrien, leverandørene, jobber med nå, er vel en målsetning ned mot type 50 øre pluss minus? Det ser jo fantastisk ut.
Så når vi er der er det jo selvfølgelig avhengig av hvor raskt vi får tatt i bruk den teknologien. For det som historisk sett har drevet prisen ned, det er jo produksjonen eller bruk av den teknologien. Og masse produksjoner. Ja, og hvis du ser på landvinn, så var det akkurat den utviklingen som står bak den prisprisen.
utviklingen da, mot stadig lavere kostnader for å produsere. Men i så fall så åpner vi altså hele norske husen, hvis vi klarer å matche. Og da snakker vi jo virkelig om mange gigawatt her. Det gjør vi absolutt. Men det er klart at de havvinnparkene som skal på plass
nord for utsida nord da, oppover landkysten, de får en langt skjeld lang kabel ned til store markeder som er Europa. Og tøffe værforhold da. Og tøffe værforhold, men det er klart, den store, og det ser, altså vi jobber jo mye mot det som europeiske søsterorganisasjoner, vi har noe som heter for Wind Europe, en slags overbygning for europeiske vindkraftmiljøer. Og det er klart,
Der tenker man i stor grad at havvinn er viktig for Europa, men den skal ikke være for langt unna. Kortreist energi? Sett fra Europa, så er en
Nord-Norge for eksempel og Trøndelag, det er langt unna sånne kabler. Ja, men det er ikke sikkert at vi kan sende kraft av det som bevegelige elektroner. Vi kan sende det som ammoniak og hydrogen. Det kan vi gjøre. Det kan vi absolutt gjøre. Batterier. Ja, det har vi vært innom før, Odd-Rikard, at det kunne vært hydrogenproduksjon deluxe. Absolutt. Snakk om effekt og virkningsgrad er ikke så relevant hvis det står og tikker og går uansett. Nei, klart det er det.
Men før vi slipper deg, Arne, må vi bare ta to ord om effekt versus energi. Fordi, hvorfor trenger vi all denne strømmen? Ja, vi trenger energi, selvfølgelig, i første omgang. Nå har jo Norge per i dag et kraftoverskudd på en måte.
15 terawattiver. Ja, men det er bare ikke fordelt helt likt. Det er ikke fordelt helt likt, så det er ikke alltid der du trenger det. Og da er vi inne på effekt, eller momentan effekt, som man ofte refererer til. Og det kan godt være nok energi i systemet vårt, sånn totalt sett, men det er ikke nok kapasitet i nettet, det er ikke nok
systemet er ikke i stand til å fremføre den energien til forbrukeren i den time han trenger det. Og du har et interessant eksempel fra din fortid, hvor du bodde i et annet land, der dette ble veldig tydelig. Ja da, jeg hadde vel en interessant erfaring fra Sør-Afrika, hvor det var såkalt sånn rullerende blackout,
hvor man da hadde et ditt klokkeslett, la oss si mellom 7 og 8 på kveld, så vet man at da er det ikke strøm i kontakten, bare stærinlys og gass eller hva du nå har. Så det fungerer jo det også da. Hva sier du til det, Rikard? Du skal få med deg de siste to episoden av den nye slag fra 2. verdenskrig, også går strømmen.
Da den gangen kommer jeg til å ha batteriene. Ikke noe rolig. Takk til deg, Arne Jakobsen, seniorrådgiver i Norvea. Takk til Odd-Rikard Valmått. Takk til vår produsent Sebastian Hagemå, og mitt navn er Jan Moberg.