Podcasten Teknisk Sett besøker Geiranger og snakker med Frank Bondsaksen i Bonseye og Trond Strømgren i Evoi om elektrisk sightseeingbåter, foil-teknologi, batteriutvikling, lading, kraftig reduserte driftskostnader og fravær av nullutslippskrav for cruiseskip i Geirangerfjorden.
00:00
Podcasten diskuterer elektrifisering av båter og fremdriften innenfor dette feltet siden deres forrige besøk for fire år siden.
07:11
Sparing ved overgang til elektrisk drift gir både økonomiske fordeler og miljøvennlige løsninger for turistnæringen.
10:39
Elektrisk fremdrift i båter er økonomisk og miljøvennlig, men krever mer offentlig støtte og bruken av ladenettverk.
21:34
Batteriteknologi forbedres raskt, noe som gir lavere kostnader og bedre ytelse for elektriske båter på fjorden.
Transkript
Nevnt i episoden
Bonseye
Selskap i Hellesylt/Geiranger som driver el-drevet sightseeing med katamaraner; omtalt som pioner og suksesshistorie.
Evoi (Evy)
Norsk leverandør av elektriske fremdriftssystemer fra Florø, leverte motor- og batterisystemer til Bonseye.
Geiranger
Verdensarvfjord hvor episodens samtale og sightseeingdriften finner sted.
Hellesylt
Sted Bonseye opererer fra; utgangspunkt for elbåtturen til Geiranger.
Geirangerfjorden
Verdensarvfjord med nullutslippskrav; cruiseskip-kravet er frafalt, småbåter fortsetter elektrisk.
Florø
Beskrives som «elbåthovedstaden», hvor Evy holder til og hurtiglading finnes.
CSF Marine
Firma i Flekkefjord som designet foilene til Bonseyes båter.
Regen
Tidligere amerikansk leverandør av elektriske utenbordsmotorer, gikk konkurs og ble erstattet.
Candela
Nevnt som eksempel på båt som løfter seg ut av vannet, til forskjell fra Bonseyes foiler.
Teknisk Sett
Podcasten fra TU som episoden tilhører.
TU
Utgiver av podcasten.
Delta
Fagforening, sponsor/reklame i innledningen.
NO3
Strømområde, nevnt i kostnadssammenligning (14 øre/kWh).
Nordnorge
Frank nevner skipet der han hadde verdens største eldrive som kaptein.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Frank Bondsaksen
guest
Trond Strømgren
Sponsorer
Delta
Poeng
Elektrisk fremdrift er fremtiden – det er ikke lenger et spørsmål om hvorvidt, men når.
Frank Bonsaksen ser på bakgrunn av erfaring fra eldrive på store skip at elektrisk drift er stabilt og veien videre.
En ting er at du sparer miljøet, men du sparer også lommeboka, og det er vesentlig.
Drivkraften for satser på elbåter er både miljøgevinst og kostnadsbesparelse.
Batteri er en ressurs som ikke er fornybar – klarer du det med ett batteri, skal du ikke kjøre med to.
Frank mener batteristørrelsen bør tilpasses bruksområdet.
Leif Strand ville ikke bli båtbygger nummer 5001 i verden – han ville levere elektrisk fremdrift til 5000 båtbyggere.
Evois forretningsmodell er å levere systemer, ikke bygge båter selv.
Vi kan ikke bli en søppelkasse av gamle båter som kommer og skal skumme fløten.
Frank advarer mot uregulert kommersiell drift i Geiranger uten nullutslippskrav.
Påstander
Frank Bonsaksen er master mariner siden 1991 og gründer av Bonsai AS, som driver katamaraner for tolv passasjerer med elektrisk drift.
Presentasjon av gjesten i podkasten.
Det er snart fire år siden forrige besøk hos Bonsai i podkasten.
Bonsai kjørte ca. 4000 passasjerer på rene elbåter i år, uten driftsavbrudd.
I fjor hadde Bonsai trøbbel med å få strøm frem til brygget i Geiranger for lading.
I år startet sesongen med ny laddetralle (Camp Power) med to laddeplugger, slik at de kan lade to båter i slengen.
Elbåtene har batteristørrelse på 63,5 kWh.
De har hatt opptil ni el-drevne turer per dag.
Bonsai har kjøpt tre systemer fra Evoi.
Turen fra Hellesylt til Geiranger brukte ca. 25 kWh, og strømprisen var 14 øre per kWh i NO3-området, tilsvarende ca. 3,75 kroner i energi.
En tilsvarende bensinbåt med 120–150 gjester bruker ca. 30–40 liter per turenhet, som koster over 700 kroner.
Beregning presentert i podkasten.
Evoi har særlig fiskeoppdrettere som kunder, samt havnevesen og videregående skoler med akvakulturlinje.
Evoi bygger ikke båter selv, men leverer elektriske fremdriftssystemer til båtbyggere, både nybygg og retrofitt.
Evoi har etablert dealerships i blant annet Chile, USA og Australia.
Det er mulig å lade med opp til 150 kW i Florø, som beskrives som en «elbåthovedstad».
Batteriteknologien forbedres med ca. 7 % i året, som betyr doblet ytelse eller halvert vekttap over ti år.
Batteriene brukt de siste årene har 63 kWh og 3000 ladecykluser; nye batterier har 69 kWh, kan lades 5000 ganger og koster mindre.
Evoi har modem i sine systemer som gir dem tilgang til kjøredatas fra alle båter.
Rekkevidden varierer fra 16–17 til opptil 30 nautiske mil på to batterier avhengig av skrogtype.
Båten som ble kjørt fra Hellesylt til Geiranger har en Evoi-motor på 120 hk, som kan yte 190 hk i kortere tidsintervall, og gikk 20–25 knopp under sightseeing.
De opprinnelige karbonfiberfoilene holdt ikke i bølger; nye foiler er i syrefast materiale og designet med hjelp fra CSF Marine i Flekkefjord.
Siste båt har en hulløsning som gjør det mulig å justere foilhøyden med 15 centimeter.
Fem karbonfiberkatamaraner med foil mellom skrogene har kunnet kjøres i planing ved over 30 knopp med full gas.
Frank Bonsaksens siste skip, «Nordmann i Ståler» (Nordmannsståler?), hadde verdens største eldrive med generatorer, høyspenning og frekvensomformere.
Bonsai har fem fossilbåter i tillegg til elbåtene, og fossildriften representerer betydelige serviceutgifter.
Norsk myndighets beslutning om nullutslippskrav for fjordene ble snudd (utsatt), noe som ga delte reaksjoner blant aktørene i Geiranger.
Refererer til politisk reversering av nullutslippskrav for turistbåter i verdensarvfjordene.
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter nå på krusterminalen i Geiranger. I Vaktbu er faktisk på krusterminalen.
sammen med en vi har besøkt tidligere for snart fire år siden. Vi skal snakke om elektrifisering av båter. Her er det mye sightseeing som foregår, og noen av dere vil kanskje huske at vi har vært på besøk hos Bonsai tidligere. Frank Bonsaksen, master mariner siden 1991, og har vært gründer av dette her Bonsai og Bonsai,
og katamaraner for tolvpassasjerer med elektrisk drift. Velkommen tilbake til meg. Ja, vær så god. Dette er gøy det. Og det er jo skjedd ganske mye på disse fire årene. Ja, og nå må du oppdatere oss, fordi at den gangen så, det var jo spennende med båter fra Sør-Afrika og noe,
noen foiler og eldrift og dette her. Allerede da, for snart fire år siden, så mente dere at dette var fremtiden. Hvordan har det gått? Jo, altså det har vært utfordringer. Det er jo ikke å legge skjul på. Vi startet med karbonfiberbåter, som er jo superlette, og med foiler.
Det var eksisterende foiler som hadde vært brukt før om årene, og det var high speed foiler, og så var det Regen, amerikansk elektrisk utenbordsmotorer. Det var i grunn av selskapet som hadde gått konkurs, men de laget litt sånn på bestilling.
Og der var det jo lyftkjølt batteri, så faktisk var det en største utfordring. Enten så var det for varmt, eller så var det for kaldt. Og så stod nok en batteri der sola stekte, og så stod nok en bedre skyld, så da fikk du store temperaturforskjeller på batteriet og litt sånn. Men
Nei.
Nei, altså nå har vi kjørt den nye installasjonen riktig nok fra Hellesilt og hindilt til Gjeranger, og jeg har kjørt mye båt, men det er veldig deilig å bli avbrutt av vindshusen og støv fra vann og ikke fra motor. Det er det, og selvfølgelig vi begynte nå å se om etterløsninger for å skifte ut regionen da,
Ja, motorleverandøren. Motorleverandøren, ja, fra USA. Og da tenkte jeg, jeg vil til Norge. Er det mulig å få det i Norge?
Noe som er produsert i Norge, så du kan få hjelp rundt det. Og da var vi så heldige at det var et firma som startet opp i Florø, som heter Voj. Og de var interessert i å selge system mot oss. Og vi prøvde ett system først, men det gikk ikke, du kan si batteriet ble for store til gamle hyfoilen, så vi måtte inn og gjøre litt designforandringer.
Og så fikk vi litt katapultstøtte til å forske litt på foiler, om det var bra nok. Og det enda da opp med en ny hyfoil, 850, med designet foiler til båten.
Og med Evois system på da. Ja, fordi den hyfålen som vi var ombord i for fire år siden, den var jo egentlig ikke laget for elektrisk installasjon. Nei, det var i grunn for bensin. Ja, men det kommer vi tilbake til. For vi har med oss en gjest til her, som kommer fra Evoi, og du har gjort en fantastisk innføring, eller...
av det selskapet, men hvordan har sesongen i år vært? Hvor mange rene elpassasjerer har dere hatt på disse ribbene? Vi har kjørt ca. 4000 passasjerer på rene el. Har det vært noen driftsavbrudd? Nei, ikke et eneste. I fjor så hørte jeg at dere hadde trøbbel med å få strøm frem til brygget her nede for å lade. Hvordan har det gått? Nå har vi fått til det,
Så i år, i grunn av at vi startet sesongen i år, så hadde vi ny laddetralle på plass. Vi ga oss med det gamle tenkinga våre, men vi fikk brukt opp trafon, og den laddetralla vi har, det er jo en camp power, det er vi veldig fornøyd med. To laddeplugger, så vi ladder nå to båter i slengen. Men når dagen starter,
Da tenker jeg på at dere fortsatt har noen bensinribber, men når jeg tenker på elbåtene, ligger disse ribbene klare med 100% på batteriet? De ligger på 100%. Batteristrølse? Det er 63,5 kW. Og så kjører dere med 12 passasjerer?
Og i grunnen så gjør jeg det for å gjøre det litt enkelt. Så tar jeg den som er fullladet og kjører bort på ribbrygget. Når han kommer inn med den som har vært brukt, så kjører jeg den tilbake og setter på ladding. Da ligger vi ca. på 60% igjen der. Og det går veldig greit å ladde det opp til litt over 80% på den timen han er ute. Så når han kommer inn igjen, så bytter vi hver båt igjen. Så dere er ute en time, og da klarer dere å kjøre dette gjennom dagen? Ja.
Det klarer vi. Opp til ni turer har vi hatt elektrisk. Men dere sparer jo en del fjul da. Ja, du sparer masse. Det er jo statistikker på dette her.
Så akkurat hvor mye jeg har spart, det tør ikke jeg si. Det kommer vi til, for nå ble jeg dratt med litt her. Vi har også med oss Trond Strømgren fra Evoi. Velkommen. Ja, takk skal du ha. Det er makene til introduksjonen som du har fått. Jeg blir jo litt revet med å stille flere spørsmål, men her skjer det jo ting. Ja da, vi er veldig glad for å ha Bonsai med på laget og som kunde.
De er faktisk min favorittkunde, for de har kjøpt tre system. Først ett, og så ett til, og så ett til. Ja, de byttet ut amerikanerne med dere. Ja, det tar vi jo som en tillitserklæring, virkelig. Og ikke minst når de sier at her sparer vi penger og sånt, jeg på det også. Og at turisterne er fornøyde med lydløs, uten utslipp.
Så det er sånn som vi vil det skal være. Men vi er inne på her, hva er kostnadsfordelen å gå over på strøm? Ja, det kan vi ta en kjapp runde på nå, fordi vi kjørte jo fra Hellesylt og inn hit. Frank Verore og du er jo fremme i der. Ja.
Brukte ca. 25 kWh på det. Jeg sjekket strømprisen i sted. Den er 14 øre per kWh i NO3-området. Det betyr at vi har brukt energi for 3,75 kroner. Det er jo latterlig. Så kommer det noen avgifter i tillegg. Vi tar i hardt og sier at vi har brukt 10-15 kroner. Og så spurte jeg Franker hvis en vanlig en-veskrogabåt hadde gått samme feil med 120-150 gjester på.
Hva er bensinforbruket hvert år, tror du? 30-40 liter. Ja, 30 ganger 25, altså stakkert over 700 kroner. Så det er jo sånn som et salgsargument for oss da.
Ja, og dette er jo interessant, Trond, fordi som jeg opplevde allerede da vi var her for å snakke med Bonsai for noen år siden, så de valgte jo dette. Ja, selvsagt dette med at det skulle være nullutslipp i verdensarvfjordene var viktig, og det er et godt tilbud til turistene, men det lønner seg jo også.
Og har vi nå bikket en kurve som gjør at innenfor mange næringer og bruksområder så er det ikke egentlig det blir litt som elbil og på et eller annet tidspunkt så var det jo ikke snakk om
At du måtte, men at det rett og slett er et godt valg? Ja, vi merker økende respons nå. Jeg har jo ansvar for mye salg i Norge, og særlig fiskeoppdretter, som har vært våre gode kunder hittil. Merker vi økende respons nå, fordi, som du sier, vi sparer penger på driften, og kan også levere et grønnere produkt, som da kanskje får bedre betalt til sluttbrukere.
Og så har vi også mange havnevesen som går for grønne havnebåter, litt ut fra vedtak om at de skal være nullutslipp. Og så merker vi også en del videregående skoler med akvakulturlinje, som nå vil ha rett og slett mindre båter i brukundervisningen. Og det er her denne kallte disrupsjonen som skjer innenfor elbåt, og nå er vi jo på et segment med litt mindre fartøy selvfølgelig.
Det er jo da yrke og næring og offentlig. Det er ikke privat det nå. Der har vi fortsatt et stykke igjen å gå. Hva er hindret der? Det er pris i første rekke, for det er jo dyrere å kjøpe elektrisk framdrift med batteri og motor system, men det er veldig billig å bruke. For å kunne tjene inn det plass i på to, tre, fire år, så bør du bruke båtene en god del.
Og private folk bruker båtene relativt lite. Så der må det være mer at du har lyst til å være miljøbevisst. Støy? Ja, ikke støy, ikke eksos. Og har litt penger så gjør du det privat. Mens yrkesbruk, da tjener du inn det ganske kjapt. Så er det noe med ladenettverk da? Ja, nå jobber det jo i Norge med ulike aktører å etablere hurtiglading langs kysten.
Vi har de i Flore, kan lade med opp til 150 kW. Men Flore er jo nå nesten elbåthovedstaden i verden. Ja, gjerne det. Takk for det. Jo, vi kommer litt tilbake til det, men dere har jo en rekke med bruksområder og ikke minst skrågtyper og
Dere leverer jo systemer, dere bygger jo ikke båtene. Ja, det var jo Leif Stavustrand, da grunneren av CEO, som sa at han ville ikke bli båtbygger nummer 5001 i verden, og levere da nye båter med rettvisk fremgift. Han ville levere rettvisk fremgift til 5000 båtbyggere av verden rundt. Så det er der vi er nå. Så vi leverer til hvem som helst som ønsker seg el ombord i båten sin, enten det er nybygge eller retrofitt da.
Frank, dette har jo da vært en flott sesong for dere, skjønner jeg, og det er point of no return, du går ikke tilbake til fossildrift? Nei, altså vi har jo fått, vi er jo et veldig sterkt styre, og bestemt styre. Det er ikke du som bestemmer alt? Nei, det blir ikke av, de sitter og ser på tallene, og
det å, altså vi er jo ikke miljøfantasta og tror at vi kommer til å berge været for det om vi begynner å kjøre elbåt det å turopplevelsen og selvfølgelig at det er billig det er noe det er jo det som er driveren for å satse videre det er jo at
En ting er at du sparer miljøet, men du sparer også lommeboka, og det er vesentlig. Nå har vi erfaring, vi er jo fem med fossilbåter, og når vi ser hva det ligger i serviceutgifte per år på alle disse her stemplene som ligger og fyrk inn i disse her blokkene, det er ikke småtteri. Og så eksploderer det av og til, og da er du ute av drift, og...
Det er jo sånn som vaskemaskiner i seg, elmotorer, det går og går og går og går. Var ikke det lagerskiftet hver 8000 timer du snakket om? Ja da, ja da. Og da er det noen impeller og noen sirkulasjonspump og sånt vi må skifte. Må vi jo minne lytterne på at du har jo vært...
seafaring i mange år og likte maskinrom på de store båtene du var kaptein på. Så dette kan du litt om. Ja, vi kan mye om det, og det ser du for å få kjøl på store båter. Den siste jeg var på, nordmann i Ståler, vi hadde verdens største eldrive
Så det var jo slutt med å gå med noen dumme akslinger fra motorene og bak båten. Det var jo generatorer, høyspent, frekvensomformere. Så vi var jo i grunn elektrisk. Og når jeg så hvor stabilt det var, så var ikke jeg i tvil når vi skulle gå videre her. Elektrisk, det er fremtiden.
Nå har vi vært inne litt, Trond snakket litt om utfordringene de ser på for industrien. Hva ønsker du deg da, eller hva er det dere jobber med frem til sesongen 2025? Du er ikke kjent for å stå stille. Nei, altså nå hadde jeg håpet og trodd,
at vi får null utslippskrav til kommersiell drift på mindre båter. Ja, det er jo en fersk sak som smalt litt her. Ja, men det håper vi virkelig. Og vi har holdt på i et år nå for å få på plass en større hyføl. Så blir det en del lengre. Vi tror vi får det igjen på arealet på Føylandet.
flytekraften på lufta, og så får vi plass til to batteripakker, og så vil vi ha på to motorer.
Det er jo litt med sikkerhet når du skal litt ut av Geirangerfjorden og har behov for litt mer rekkevidde. Og da ville vi lage det til, og det har vi diskutert med Voi, at vi kan bruke laddinfrastrukturen der vi er, slik at vi kan ladde hvert batteri for seg selv. Så det blir to laddekabler ned på en båt, da.
Og det har vi klokketru på. Litt tilbake til dette med motorer du nevnte da. Den båten vi kjørte nå fra Hellesylt og inn i Gærhanger, det har en elmotor, altså en Evoi-motor på 120 hr. Ja, og det er en relativt stor riv for to passasjerer. Ja, han er 8,5 meter. Er ikke det litt fyrslete da?
Nei, altså det å bygge karbonfiber, det veier nesten ingenting. Og med folkteknologien og katamaran, det vi vet om katamaranskråger, så det vi lå på nå var myll og 20 og 25 knopp. Og til guiding på fjorden så er det
I grunn er vi nok. Vi kunne jo til og med snakke underveis, men så lå et par i kjøkkenet opp. Det er ikke alltid du kan. Nei, det er ikke det. Og hvis da vi la mer fart da, så det er jo 120 hester som er merke ytelsen på motoren, men hvis den gir full pinne, så kan den yte 190 hester i kortere tidsintervall oppi plan. Jeg var en gang og la flatpedaler like med nødt, kjenner vi seg, og da var vi litt over 30.
Og det er noe bra. Ja, for sightseeing så er man vel på 20-tall, er man ikke det? Jo. Båtene, det fant vi fort ut, vi må optimalisere det. Og vi har funnet ut at 20 knopp vil vi bygge
Foilene, vi har tre båter med voissystem på, som er helt like annerledes enn foilene. Vi har tre forskjellige foiltyper. Det er areal, bredde og stigning.
Og jeg håper da vi skal sette oss ned med voi her når sesongen er over og se på tallene. Men jeg føler det at den siste, så vi hadde i grunn av planen om å gå inn med en rekkevidde for lenge på hydrogen, så vi satte på en mye større foil på grunn av økt vekt.
den er den som kjører billigst, særlig med passasjerer. Vi er nødt til å snakke litt om foil, fordi nå har vi brakt opp mange ganger i samtalen. Vi snakker ikke om en type foil som man ser på Candela-båten, hvor båten løfter seg ut av vannet. Vi snakker om en foil som går mellom katamaranskrogerne.
Da vi var her for noen år siden, så var det en i karbonfiber. Ja, karbonfiber. Ja, men det holdt ikke. Nei, i fjorene her så er vi plaget med litt rekve, og det likte denne her karbonfiberfoilene veldig dårlig. Så det var jo en sesong vi kjørte en båt som bare regnkatamaran da. Ja, riktig. Den forsvant i dypet. Så nå er det syrefast, og vi har hatt hjelp fra CSF Marine.
ned i Flekkefjord tror jeg han har kontor
og designet foilene og hjelpte oss også med å plassere dem. Så det vi ser med batteriutrustning, så vil vi ha foilene lengre bak, og du vil ha større flyteareal på deg. Er disse justerbart fra posisjon til fører, eller er det fikst? Dette her er fastmontert, men det vi har på siste båten,
så har vi hullløsning, så vi kan justere høgda på den. Altså vi kan gå under skråget med 15 centimeter om vi ønsker. Det kan vi gjøre både på hovedfoilen og de foilene som er bak i kanalene. Det har jeg enda ikke prøvd. Jeg vil først ha data av sesongen, sånn som det har vært, og så må vi bruke litt vinteren.
Særlig med tanke på propeller, altså optimalisere propelldrifter på ca. 20 knopp.
Ja, for Trond, her er det mange variabler, de henger sammen dette her. Ja da, og det er så viktig for oss da å ha god dialog med Franka da i Bonsai som bruker det her til hverdags. Men henter dere noe data fra det de holder på med? Ja, vi når vi leverer et e-vågsystem så er det modem som følger med, så vi har tilgang til alle data, kjøretøy, alle båter. Ja, så han blir avslørt på dårlig kjøreradferd. Ja, så jeg går inn og sjekker hvis jeg vil det, og sjekker om han har kjørt pent eller ikke. Ja.
Så det er viktig og interessant det der, for da skjønner vi hva som er det beste, og det skjønner også båtbrukene, hva er den beste farten som energiekonomisk. Fordi denne skrågtypen vi snakker om, altså en karbonbygd katamaran med foil mellom katamaranskrå, det er jo bare en av mange skrågtyper dere leverer til. Dere har jo
PolarCirkel-produsenten inne, og dere har gjort ting med mer hurtiggående V-skrågbåter og steppskråg. Kan du si noe om utviklingen der? Ja da, du kan si at det varierer jo fra 16-17 nødvidske mil opp til 30 nødvidske mil rekkevidde på to batteri, og steppskråg har jo ofte gode egenskaper, særlig hvis det er bygd i karbonfiber.
så er det litt mer tyngre båter som er tøffe bruksbåter som går litt saktere, men som varer lenger. Så det er egentlig opp til sluttbrukeren sitt kjøremønster som avgjør om hvor mange batterier som bør være ombord i en båt. Bruksområdet og kjøremønster? Ja, det er viktig. Jeg har skjønt at batteriutviklingen er sentral her,
Den er nå på en utviklingsakt hvor det forbedrer seg ca. 7% i året. Altså at man dobler ytelsen, eller halverer vekta, det kan du velge, over ti år. Henger det sammen med hva dere ser? Ja, det passer bra med det som vi opplever. Fordi nå har vi brukt batterier som hittil, siste årene 63 kWh, 3000 ladecykluser. Og så tar vi bruk av nye batterier nå i tilgjengelighet.
Og de har da 69 kWh energiinnhold, 10% mer, kan lades 5000 ganger og koster litt mindre. Så for sluttbrukere så er plutselig prisen halvert i antall, altså i lading, eller i livssyklus. Så det er en revolusjon sånn sett da.
Det kan du jo etter hvert ta ut også i vekt hvis du vil. Hva vil optimal batteristørrelse være for deg hvis du kunne tenke på det? Du må jo ta innsyn til vekt selvfølgelig. Ja, i Geiranger, jeg tror også at man må være veldig flink å se på bruksområdet. For du skal ikke fare rundt.
og kjøre på mer. Altså batteri er jo en ressurs som ikke er fornybar. Så klarer han det med et batteri, så vil jeg kjøre med et batteri. Må jeg ha to, og det ser vi, skal vi kjøre kruspassasjerer fra Hellesylt og inn til der syv søstre og inn her, og tilbake uten å være til Geiranger og ladde, så må vi opp
til to batteri løsning for å gjøre det trygt. Men ladeløsningen dere har fått her på Kaja nå da? Ja, det fungerer veldig bra det å få tilgang på litt mer strøm for trafonen kan levere mer enn de 20 kW jeg bruker i dag. Så det håper jeg skal bli en løsning på da. Men
Men i dag så... Altså dere har hatt 4000 passasjerer på ren el i år. Men dere har jo...
har jo 15 000 til på fossildrift. Hvordan kommer båtparken til å utvikle seg over de neste par årene? Selvfølgelig, der skal myndighetene få ha litt ansvar oppi dette her, det diskuterte vi før. Vi har jo ikke, altså, blir det et nullutslipp på kommersiell drift,
så er jo vi klar, og jeg regner med Vågi er klar til å levere åt oss. Det finnes ikke eneste teknisk hindring akkurat nå, og vi hører det at Plug skal te med noe hurtiglading og greier her inne.
Og det er vært veldig gledelig kun da vi faktisk kutta ut fossilparken. Hvordan er reaksjonen på det som skjedde med politikerne nå, hvor de snudde i å gjøre fjorden nullutslipp? Altså der er jo veldig to delte følelser regnet jeg med. Selvfølgelig kruskip er vi glad for at de er slett inn. For det ligger jo ikke i...
Det er jo ikke teknisk løsning faktisk til å ha deg på nullutslipp. Det trenger deg tid å komme dit hen, men alt dette her andre så driver kommersielt. Vi kan ikke bli en sånn søppelkasse av gamle båter som kommer og skal skumme fløter. Så jeg synes det er veldig viktig med tanke for den som vil nytt og tenker nytt og
med tanke på de som produserer elmotorer og elframdrift i Norge at vi kunne ha fått en boost faktisk den som tør å holde på med sånt og tør å satse på sånt.
så hadde det vært en rekkeende hånd til oss. Det er jo verdt å nevne også at dere har jo, etter hva jeg skjønner, hatt en samling med passasjerer, sightseeing-passasjerer, som enten er på fossil fremdels, altså bensin, eller el, og de på el er jo mer fornøyde. Så det er et bedre produkt. Ja, ja, det er et mye bedre produkt, og
jeg tror jo mer fokus du får på den verdensarv altså ansvaret som vi har som aktører overfor verdensarv så har vi den bestemte meningen at vi skal ned på fart og opp på kvalitet det er mye god teknologiutvikling som ligger foran deg Frank ja
Avslutningsvis, Trond, du sitter jo i et av de fremste miljøene på utvikling med masse variable, skrågform og batteristørrelser og motortyper. Det er så mye variable å skru på. Men hva tenker dere er, når vi sitter her om fem år, hvor har vi kommet da?
Jo, da tenker jeg det blir litt som med elbil, at det har økt voldsomt på. Der hvor det er mulig å gå med el, hvor rekkebiden ikke er alt for lang, så er det da elbåten som råder grunnen, og folk har blitt mer bevisste på det, også på grunn av billig drift, litt vedlikehold, og i turistnæringen for eksempel bedre produkt, og
Vi har jo dialog med mange båtbyggere og mange sluttkunder og tilpasser oss behovet, enten i Norge eller rundt i verden. Så vi er veldig optimistiske og opplever nå økt pågang fra, egentlig globalt økt pågang. For det er jo det elegante med forretningsmodellen, eller situasjonen der altså til hjemme, er at dere sitter jo ikke egentlig alene og utvikler ting. Dere er veldig avhengig av dialog med brukerne der ute. Ja.
Vi har etablert dealerships rundt i verden, så er det Chile, USA, Australia og så videre. Så vi har veldig mange gode dialoger og føler på hva som er behovet rundt om.
Veldig bra, her er vi da. Det er ingen tvil om at dette er et godt eksempel på der Norge har fortiden på teknologiutvikling. Og det er bare å ønske lykke til med neste sesong også, Frank. Ja, takk. Og lykke til med utviklingen av Evoi. Takk skal du ha. Takk til Trond Strømgren i Evoi og Frank Bondsaksen i Bonsei. Mitt navn er Jan Moberg.