Velkommen til Teknisk sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan. Hei Odd-Rikard, og mitt navn er Jan Moberg. Odd-Rikard, nå har du akkurat kommet stormende inn tilbake fra å ha vært ute i dag. Ja. Og du har tatt med deg en gjest som vi skal introdusere. Ja, det går godt.
Look what the cat dragged in. Du måtte bare lage en podcast. Det er et viktig tema, Jan. Dette er jo et tema som indirekte har vært blant de 678 favoritttemaene dine. Ja, det kommer lenger opp enn det. Elektrifisering i stor skala. Og av bil. Men ikke liten bil. Nå snakker vi ikke om din lille buddy. Nei.
Det du har snakket om i dag, det er om hvordan vi skal få til elbilrevolusjon, også på trailere og de store bilene. Stor godstransport. Norge har jo veldig ambisjøse mål for CO2-utslippreduksjon innen 2030, og da må det skje på mange hold. På transport, ja. Ikke bare på transport, men all over the place. Men vi er nødt til å ta et ordentlig huvud i transporten også, og da er jo
lastebiler og trailer helt åpenbart at vi må gjøre noe med. Og der har du vært og hørt om et prosjekt som heter Elingo, altså elektrifisering av godstansport. Og der har vi fått med ingen ringere en professor i bygg- og miljøteknikk fra NTNU, Rolf André Båne. Velkommen. Takk for det. Det er voldsom interesse. Du har trygget oss og drikkvart her.
Ja, det var bra stemning, og både teknisk ukubla og ministeren virket interessert. Bare for å ta det først i det perspektivet vi snakker om. Vi skal jo redusere klimagassen i Norge. Hva er perspektivet på denne utslippsmessig?
Og så transportsektoren, eller ikke kvotepliktig sektor, skal jo redusere med 10 millioner tonn. Det er jo ganske formidabelt. Vi har 50 millioner tonn i Norge. Ja, og det er jo en 40% reduksjon i klimakassutslipp på transport, det er det man sier, og av den, det er tungtransporten halvparten. Så det setter jo perspektivet, og så er det jo mange konkurrerende teknologier, felles for
De fleste er at på sikt så ser næringen, lastevilprodusentene, at det går mot elektrisk. Og så har vi en del mellomteknologier som vil bidra på kort sikt, som biogass, biodrivstoff og sånt. Men på sikt så blir det elektrisk, og med elektrisk så mener jeg da enten batterier, eller det vi har sett på som er elektrisk vei, som også har litt batterier i seg, eller hydrogen.
Hydrogen er i våre øyne også en form for elektrifisering. Det som dere er tydelige på i dette prosjektet er at de store batteriel-trailerne trenger et alternativ. Det gjør det, for skal du flytte et 50-tonsvåntog, så trenger du svære batterier. Da snakker vi godt over 1000 kWh store batterier.
Det veier mye, og det går på begåsning av lastekapasiteten i disse store båntogene. En annen ukjent x er tilgangen på batterier.
En ting er når lille Norge kjøper elbiler til personlig brann, men når resten av verden kommer etter, og det gjør de fort nå, ikke minst Kina, da vil det bli kamp om batteriene. Kamp om de sjeldne jordartene. Ja, og da ser vi for oss at en elektrisk vei, eller lading i fart, som du også ganske kaller det. For nå snakker vi om en bilvarme. Ja, det gjør vi. På mange måter det. Rett og slett...
Men denne her bilbanen vil jo gjøre at vi kan bruke elektrisitet til fremdrift av disse donge kjøretøyene, samtidig som vi kan redusere batteristørrelsen i bil betydelig. For de må ha batteri. De må ha batteri fortsatt, men de kan... For dette er interessant når du snakker om at du skal elektrifisere veien, så tenker dere at det er snakk om en tredjedel av veistrekningen som trenger ladespor, enten om det er pantograf til luft, eller om det er
Spor i veien. Spor i veien er akkurat som en bilbane, eller pantograf i luft, som er mer det vi har sett på trikk eller jernbane, bortsett fra at vi må ha to ledere. Og da måtte batterien nok klare seg de andre to tredjedelene. Så det må de. Men da klarer vi å redusere dette batterien for norske forhold, det vi har fått beregnet, 300 kWh.
Ja, det er jo tre Tesla-batterier. Det er jo ikke en av de tre. Så det er forskjellen å gå fra 10-12 store Tesla-batterier til tre store Tesla-batterier.
Det har en kostnadsside som er betydelig, og det har en miljøside som er betydelig. Men jeg har jo skjønt det sånn at kostnadssiden på selve kjøretøyet er ikke nødvendigvis så ille, for at du gitt dagens energipriser så vil du jo spare ganske mye på diesel.
Det ville en lastebil i Norge bruke ca. 0,5 liter/km lastet. Det koster fort 5-6 kroner. Hvis vi tar litt godt tid på strøm bruker det 1,8 kWh. Det blir godt under 2 kroner. Det er en differanse på 3-4 kroner/km. Når du kjører 100 000 km i året blir det fort penger av det. Ja, da må du ta frem kalkulatoren så finner du ut av det.
Men det som er kostnaden her er jo å få installert disse enten da skinnene i bakken, eller strekkene i lufta. Ja, det har vært snakket om mange sånne konduktive teknologier. Jeg må si at strømmeskinnet i bakken, det synes jeg høres litt uggent ut med tanke på norske forhold, hvor vi salter veiene for å redusere friksjon og
Pantografsystem er jo enklere med tanke på snøforhold, salt, etc. Den er enklere, og de som skal drifte vil ikke holde veien. Foretrekker vel det. Det erfaringene fra Sverige sier er at det ikke er hverken brøyting eller salting som er problemet for skyden i bakken, men
Det kan være en utfordring med telehiv. Telehiv, ja. Fordi at du bryter asfalten når du introduserer noe som har andre egenskaper enn resten av veibanen i forhold til. Ja, du får kull og går ned i sporet. Så det kan være utfordringen. Svenskene påstår at de ikke har hatt problemer, men...
Fordelen med å ha Norge i bakken er jo at da er du ikke lenger begrenset til de tunge kjørtiden. Da kan du faktisk med litt ekstra styr lade Teslaen underveis. Ja, på en annen side, når dette blir en realitet, så har vel alle i Norge elbil, tror du det? Godt mulig. Har vi elveis, har vi i hvert fall ikke rekkeviddans lenger. Nei, nei, nei.
Det kan være billigere eller mindre batterier. La oss bare ta dette med vær igjen. Fordi du fortalte her før sending at det er jo noen som tester dette, blant annet i Sverige. Og de sier at det strekket hvor man vil teste nye teknologier er kanskje det mest krevende, er fra Bergen til Lillandvik.
Det stemmer. Snakker du med lastebilprodusentene, så sier de at det er det tøffeste strekket. Det har med temperaturendringer underveis å gjøre, det har med stigninger å gjøre, det har med kurvatur å gjøre, og det har ikke minst med snøkvalitet å gjøre. Altså konsistensen av snøen? Konsistensen av snøen, de forteller at snøen når det nærmer seg Vestlandet, den blir forandret, den blir kleberig, om det er salt eller hva det er, det vet jeg ikke, men den fester seg på mangfoldige tonn som fester seg til kjøretøyet løpet av en sånn tur.
Det ligger an til gnisterne før, Rikard. Kanskje vi kan selge snø når vi kommer til snøfattighetsbruk. Men det er jo fascinerende at dette prosjektet nå faktisk er levert til samfunnsminister. Og hva er det dere supporterer? Du nevnte noe om geografi i Norge og hva som ville vært prioritert å bygge ut. Vi har jo sett dette
et mulighetsstudium. Og det vi har funnet ut er at hvis vi tar for oss de trafikerte, tungt trafikerte veistrekkene, altså Europaveiene, og da ser vi at trafikkrundlaget er kun et sted sør for Trondheim, langs E39, sør for Stavanger, og så Stavanger-Kristenstrand, Kristiansand-Oslo på E18, og E6 Oslo-Trondheim, og videre også fra Oslo til Svinesund, hvor det er mest trafikk fra Oslo til Svinesund. Det er de strekkene som er
per i dag økonomisk interessant. Da er vi sånn at hvis vi elektrifiserer 5% av norske veienettet, så kan vi redusere utslippene fra tungtansport som vi har sett på med 50%. Det er så skjefordelt da. Det er ganske mye. Det er voldsomt. Ved å gjøre dette på 5% av veienettet. Og så har vi jo da sett på kostnadene.
Der skiller vi ikke så mye med teknologiene. Vi sier at et sted mellom 13 og 18 millioner per kilometer, og så skal vi elektrifisere en tredjedel av veistrekkene. Og hvis vi da snakker om en sånn firefeltsmotorvei i Norge, så ligger kostnaderne per kilometer på det mellom 100 og 200 millioner. Så det er en snakk om en
økning på 50-10% for å få dette gjort. Men her vil det jo bli veldig mye snakk om etterinstallasjon. Ja, og det er litt dyrere, men vi regner med at det er 20% billigere å gjøre det på ny vei enn på eksisterende vei, men likevel i det vi passerer 600-700 kjøretøyer i døgnet, så er dette lønnsomt, både økonomisk og miljømessig.
Fremføring av strøm er jo en ganske betydelig kost. Ja, det er fjernvannetilfellet. Og av de kostnadene så regner vi at en tredjedel er det å få strømmen frem til veien. Og uansett hvilken teknologi som vil bli gjeldende i fremtiden, om det er batteririft eller elektrisk vei, så må man ha denne strømmen frem til veien til å lage privatbilene og kjøre et unge kjøk.
Ja, for det er jo egentlig to flere spekk. Hvis du kan etablere ladestasjoner i griskrentestøk. Ja, og det er jo et viktig poeng her, at dette er jo ikke en motsetning til hyrogen eller biodrensel, eller visse her, det er i tillegg til, og der det er høyt trafikk og mye trafikk, der vil dette lønne seg. Og hyrogen har mange fordeler, og det kommer nok til å bli en viktig del av mixen det også. Ja.
Det som ligger foran oss nå er en del år med forskning og utvikling, samarbeid med Sverige, Tyskland og andre. Etter hvert må vi lande på en Europa-standard, helst en verdensstandard. Det er interessant, som Rikard bringer opp her, med standardisering. Det må komme en slags standard her.
europeisk standardiseringsarbeid på gang. Vår mening om det er jo at vi må hive oss på for å være med og diskutere dette, og da må vi også ha noen forsøk i gang, sånn at vi vet hva vi snakker om. Og så har svenskene testet dette her? De har testet både i bakken og i luften. Tyskland ruller nå ut noen lengre teststrekk i luften.
Sverige og Tyskland har jo også på øverste politisk nivå skrevet en samarbeidsavtale på dette. Det er ting som rører seg da, Rikard. Ja, det er det. Jeg skulle si bokstavlig. Ja, forståelig. Det er det. Men det her kommer jo på toppen av elektrifisering. Vi gjør jo veldig mye. Vi elektrifiserer skipstrafikken, ikke minst ferger. Skal vi opp i fly, elektriske fly? Det skjer vel hele fjellet?
En ting vi er nødt til å avslutte med, Båne, er jo elektrifisering. Og så kommer jo da det neste, autonomi. Har dere snakket noe om det i denne rapporten? Egentlig ikke, men ja. Når du snakker med de som driver om autonomi og automatisering av transporten, så har de som en forutsetning at det er en form for elektrisk drift. Det er ingen som snakker om autonome kjøretøy på diesel. Nei.
Det skjer bare ikke. De henger tett sammen, og da er det jo fordel med at det kan være lading i fart, sånn som vi snakker om. En av de store fordelene her er jo at vi kan tilføre kjøretøyene strøm der de trenger det mest, i oppoverbakka, som gjør at de kan kjøre lenger på det lille batteriet de har. Du vil unngå kø på ladestasjoner.
Og plassen til ladestasjonen også, ikke minst. Det går mye energi med å bremse disse tommen også, så det er mye regenerering da, tenker jeg. Ja, det er nettopp derfor. Så får de hjelp oppover bakken, og så kan de lade, kan du si...
lade noe og så lade resten inn i nederværbakken og kjøre langt. Autonomi bringer jo en helt ny dimensjon inn i bildet, for da kan du kjøre 24-7. Ja, og kanskje begynne å kjøre tidligere. Ja.
Så dette er jo et kjempespennende tema. Da går ikke bilen 120 000 km høye, da kan den gå 30 000 km høye. Ja, og det man har sett fra privatbilene er at drift og velikehold på en elektrisk bil er betydelig redusert i forhold til en dieselbil. Det er rett og slett mye mindre elamik som skal snurre rundt, og det krever vel ikke mindre velikehold. Jeg skjønner alle som har sett en dieselmotor.
Ja, eller en vanlig dieselmotor. Jeg synes vi skal slutte nå, Rikard, men leken er god før du begynner å komme inn på ubehagelige temaer. Nei, men dette er jo utrolig spennende. Hva er veien videre når dere nå har levert denne rapporten?
Eller mulighetsstudier. Det er jo å se videre på hva vi kan få til enten av pilotprosjekter, for det er jo det som gjenstår, og så teste dette i to skaler. Kanskje teste litt på vestlandsklima og sånt. Og så er det jo å få politisk vilje da. Politikerne må jo bestemme seg for... De har jo dårlig tid frem til 2030 på å få gjort noe med utslippene og
Det er veldig riktig, og derfor er det også veldig bra at slik det kommer fram. Vi synes det er superspennende stoff. Det er det. Rikard, du følger vel opp dette? Jeg gjør det, definitivt. Rolf-Andre Bone, takk skal du ha for at du kom inn. Takk for at jeg fikk være med.