Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er i studio med Odd-Rikard Valmoth. Hei Jan! Odd-Rikard, i dag skal vi snakke om et tema som er veldig, veldig spennende. Ja. Og jeg tenker ofte på deg. Og du gjør det? Ja, jeg gjør det, fordi...
Vi kan jo avsløre at vi skal snakke om luftbårende droner. Droner i luftrommet. Og jeg husker jeg var på SES i Las Vegas, Consumer Electronics Show i 2016, og der så jeg en sånn kinesisk i-heng, sånn elektrisk, og det var bare ett set i den. Skulle du transportert? Nei, der kunne jeg puttet å drikke hardt. Kunne jeg sendt deg ut på reportasjer og sånn. Det hadde ikke kommet så langt da. Nei, det hadde tatt lang tid. Det hadde tatt lang tid. Det hadde tatt lang tid før, men det er stadig noe som skjer da.
Men hva tenker du om droner, Adrikard? Det er en rivende utvikling på så mange hold at det er nesten helt utrolig. Det er jo så mye droner rundt oss. Det er muligheter, og så er det kjempestore problemer. En av de store mulighetene er elektrifisering. Ja.
Her snakker vi om elektriske, altså batteridrevne droner. Ja, det er ikke sånne iranske droner som går med en liten mopedmotor bak. De har vi sett litt av. Men for å snakke om dette og hva som skjer i Norge og hvor utviklingen har kommet, så har vi fått med oss leder av Avinors droneprogram, Aksel Knudsen. Velkommen til oss. Takk for det. Du hører, Aksel, at dette er vi veldig opptatt av. Så nå må du fortelle oss litt om
Avinor har nå et eget droneprogram. Du leder det. Hva er det du er mest opptatt av? Vi er veldig opptatt av alt med droner, men vi har valgt å følge fire store strømmarker og aktiviteter. Det første er passasjerdroner, eller infrastrukturen som trengs rundt dette. Hvordan skal vi flytte mennesker i fremtiden med ny luftmobilitet? Det er den første store, og den vi skal snakke litt om etterpå.
Det andre vi ser på, det er jo integrasjonen av droner i luftrommet. Når det begynner å bli såpass mange som flyr en drone i dag, og dette skal skje ved hjelp av automatisering og autonomi, så kan ikke vi bare sette flere og flere flygledere til å kontrollere det her. Vi trenger store, gode datasystemer for det. Så det er den andre aktiviteten vår. Den tredje er at vi ser på droner til eget bruk. Altså hvordan kan Avidor bruke droner for å få bedre data, redusert risiko, redusere kostnader og kanskje øke litt inntekter også.
Og så det siste som vi har, det er jo den litt negative siden, det er jo ulovlig droneflygging. Ja, det er det mye av. Ja, det har det dessverre vært en del mediesaker på de siste. Så det har stjålet mye oppmerksomhet, og fjernet litt fra alt det positive som skjer rundt droner da. Men det er jo selvsagt et bilde som vi adresserer veldig mye nå for tiden. Ja, og det er ikke det at det siste ikke er spennende, men la oss begynne med det som er virkelig, virkelig spennende, nemlig disse utviklingen innen passasjerdroner da.
Vi får jo stadig oppdatering her, det var i 2016 tror jeg, i januar, det er jo lenge siden nå. Det har gått en hel tid, ja. Og jeg får den i noen nyhetsbrev innimellom, men det ser fortsatt ut som det henger litt etter, og så er det noen andre som har kommet til litt lenger. Og du, Aksel, er ganske godt oppdatert på dette bildet.
Ja, vi har jobbet ganske målrettet med droner siden 2018, så vi begynte å se på det samme som deg. Vi så i heng sine passasjerdroner, de tidligere variantene av det, og da var det et umoden konsept i 2016-2012. Men det var veldig kult da. Ja, kjempetøft. Det er jo umulig å ikke bli fascinert av sånt. Ja, prinsippen.
Prototypene lever jo videre i andre konsepter. Ja, sånne prototyper baner jo veien for mye spennende tanker. Så det som vi har sett nå, er at nå begynner dette å bli så modent at vi er helt sikre på at dette kommer som en del av ufarten. Det er så mange forskjellige tøffe konsepter som er i siste faseutvikling, eller som på en måte står rett
rett under til de kan begynne reelle produksjon. At nå er det bare noen få år til vi har muligheten til å ta i bruk sånt i Norge, hvis vi ønsker det. Og det ønsker vi jo av i Nord. Vi synes jo alt sånn luftfart er skikkelig, skikkelig spennende, så det er derfor vi involverer oss i det. Vi har lyst til å se dette skje i Norge. Men er du ute i Tegnriko, legger du ned til banet og fikk den enda? Nei, det tror jeg ikke. Det er jo, Farkostrand her er jo to til fire til seks passasjerer i starten. Det er jo ikke en
masse flytting av folk, det er jo heller smart flytting av folk på enkelte segmenter. Det er jo ikke å bytte av T-bane eller tog. Folk med god ro, tenker jeg. Ja, i starten så vil det nok være ganske dyrt å drive dette her, så da er det enten at du er opptatt av veldig tid, tidsbevisst, eller at det er en premium tjeneste da.
Og de to går jo ofte hånd i hånd. Så det er nok ikke for hver mann som er i starten. Men Aksel, du har jo fulgt en del av disse, og vært tettere på selvfølgelig, på disse produsentene som utvikler dette. Vi får jo noen nyhetsbrev, og det er jo en tysk aktør som ligger langt fremme, og som vi stadig får oppdateringer om. Og du,
Det sier jo litt om konseptet da, som kanskje allerede er oppe og flyr med, hva var det, cirka seks passasjerer allerede om fire år? Ja.
Det er en rivende utvikling. Vi ser at det er noen klinger. Tyskland er et av dem. Der er det flere produsenter som bygger nå. De to største er Lilium og Volocopter. Volocopter er de som først er klar. De har en rotorliggende forkost. Ja, de har fløyet en del. Ja, de har fløyet en del. De er nok de som først sertifiseres, tror vi, og begynner reelt i markedet.
Så de er klare i løpet av noen år og sier at de skal fly nå i Paris, og ellers så skal de fly VIP-transport mellom flyplasser og stadiofasiliteter. Så det blir jo kjempespennende å se. De flyr i dag. Det ligger masse videoer på YouTube, og det er et reelt konsept.
Som i Lilium, som bygger en litt annen type farkost, som ser litt mer ut som et småfly. Har 30 jetmotorer bygd inn i vingene, men går helelektrisk. Ja, det er vingene som snur og ikke motorene. Ja, det er korrekt. Det er tilt i de vingene. Det er en såkalt EV12, Electric Vertical Takeoff and Landing, farkost. Tar av vertikalt og flyr bortover som et vanlig fly etterpå. Kjempespennende konsept. Skikkelig, skikkelig tøft. Ligger litt etter volokopterutviklingen, fordi det er såpass nytt.
Men det er jo ganske fremskrede. Der er det snart sertifisering på det. Men da kommer du en del lenger når du har vinge. Da ligger du og flyter på lufta som en båt flyter på vann, ikke sant? Ja. Det å dra seg frem er ikke så energikrevende som å holde
holde seg mot gravitasjonen hele tiden. Nei, det er helt korrekt. Mye av batterikapasiteten her kommer til å gå på både take-off og landing. Så det er definitivt. Volocopter ser på en sånn 20 minuts flytur, cirka, og Lilium kan nok komme seg opp på en sted mellom 30 og 60 minutter. Da kommer det jo ganske langt. Ja, da kommer det langt. Du kan litt om tyngdekraften, Madrik Hvart.
Ja, vi gjør det. Vi to til Sverige igjen. Aksel, vi får jo nevnet at en lillium som vi stadig får en jødsbrev oppdatering om, og det er veldig spennende. Det tok litt tid fra jeg tenkte at ok, det her er sånn ihengfeldig, jeg kommer til å få masse info, så skjer det ikke noe. Men så oppdaget jeg at det her skjer jo faktisk noe. Men vi får jo nevne at det er jo bestilt
i hvert fall, som forhåndsbestilling av 40 stykker til Norge. Ja, det er veldig spennende. Norsk Selskap setter AAP Aviation, All About People heter de. De har egentlig jobbet innenfor sånn krubransje, altså i flybilsetning til Norwegian og andre kører. De har følt dette markedet ganske lenge, og de synes at dette er så spennende, og en sånn
anser dette som en total game changer for luftfarten, så de har sagt at dette skal vi være med på, og de har bestilt 40 stykker. Så det gjør jo ekstra gøy i Norge da, at vi har noen som satser på det. Det kan bli utrolig spennende. Satser de da på flyplasser, eller på rett og slett
parkeringsplasser? Nei, de satser jo først og fremst på å kjøpe farkosten, altså at de skal operere farkosten. Unnskyld, jeg har nå forstått spørsmålet om hvor de skal lande. Ja, det er et godt spørsmål. Der ser vi at det kommer ny infrastruktur. Vi trenger ikke bygge en full-size en full-size lufthavn lenger. Her kan du lande på ganske mye mindre steder. Om det blir en helipad, eller om det blir en mellomting mellom flyplass og en helipad.
Det får vi se. Men du må bli registrert til landingsbaser? Ja, det blir det altså. Det blir ikke jorda du lander på her. Det blir noe mer sertifisert enn som så. Men altså, det finnes jo jorder i Norge i dag som egentlig folk har et fly og
Ja, det er absolutt mulig å gjøre sånn, men hvis vi begynner med passasjertransport, så blir det litt andre kraver. Men vi må også regne med at flyplassene vi har i dag også får landingsplass for denne type flyplasser. Vi har jo det meste på plass allerede, så vi tror nok at flyplassene blir godt brukt av dette her, og det ønsker vi jo selvsagt. Det er jo en veldig fin tilbringer av transport. Men da må vi snakke om det andre temaet her, for en ting er jo at disse kommer opp på fly, men de...
Vi kan jo ikke regne med at de blir autonome fra dag igjen, eller? Nei, det blir de nok ikke. Det er alle som bygger disse flyene her. Det er det vi ofte hører, at de skal bli autonome. Ja, det er målet til de aller fleste, men dette ligger langt frem i tid. Det er piloter i starten her, og det kommer til å være i 10-15 år, i hvert fall tror vi.
Det er såpass langt unna med fullautomasjon. Men systemene bygges opp slik at det skal være mye lettere å fly enn et standardfly. Du skal ha en pilot, ikke to for eksempel. Du har høyere grad av autonomi enn tidligere. Det er mer systemtankegang rundt dette her. Og så må vi jo dra innom det temaet, og ta bruk i Lilium som eksempel. Vi så nå et nyhetsinnslag for bare noen dager siden, hvor nye redningshelikopter landet på Ullevål på den store helipaden der.
Det er jo svære greier. Det er en rotor, det er store tunger og mannmeter. Du snakker om å bli blåst av banen. Men som eksempel, denne Lilium har altså x antall mann 30 motorer. Det er veldig forskjellig konsept fra hva vi er vant til. Ja, det er dessverre så spennende, for det endrer egentlig alt det vi har jobbet med i luffa.
frem til nå. Som du sier, det er 30 motorer kontra to rotorer. Det er mye mindre støy. Det er jo elektrisk fremdrift kontra tradisjonell fjul, hvis vi kan si det sånn. Sånn at det her, tyngdene er annerledes, operasjonene er annerledes, sånn at dette her, det er det som er så spennende med å jobbe med det også, at alle reglene skrives nå. Vi vet rett og slett ikke hvordan dette blir i fremtiden, men vi jobber veldig mye for å finne ut hvordan det blir, og hvordan det best blir for samfunnet.
Men du, før dette begynner å frakte mennesker, så vil det jo bli mye frakt av pakker og blodplasma og alt mulig annet sånt. Ja da. Det er vel ikke så langt unna? Nei, det er allerede gått i gang. Det er et selskap som heter Wing, som er 100% eid av Alphabet, altså Google. De har gjort over 250 000 pakkeleveringer allerede med bruk av droner.
som flyr automatisk og overvåkes av en person. Så den får en punkt-til-punkt leveranse. Du skal fly fra her til der, og så har den en wire under dronen som sender ned pakken og slipper den, og så drar den tilbake til basen sin igjen. Den lander ikke altså?
Det skjer. Du har jo andre alternativer, som du sier, med landing. Bærum kommune har vært fremskredende her i Norge og begynt å teste dette her. Flere andre konsepter som prøves i Norge. Aviant er et spennende selskap oppe i Trondheim som sitter og ser på sånne type løsninger. Så dette er vi sikre på at kommer i løpet av etter to år, at vi får seriøse kommersielle prosjekter. At det ikke bare er testprosjekt, men en reelt tjeneste. Det er klart i løpet av etter to år.
Og da snakker vi også om droner som har en viss størrelse, ikke bare disse små som er i en sånn liten bæreveske. Nei, da er det litt mer profesjonelle droner. Det er bygd for dette formålet. Hakke større enn de du vanligvis ser, men kan være ganske store opp til nesten et lite helikopter. Ja, vi har jo vært i Fredrikstad og drikket av T-Smart Systems. De hadde jo helikopter-lignende sak som var ikke liten. Neida, E-Smart er veldig flinke, så de heier vi på. Det er knalltøft å se.
Veldig bra. Bare før vi forlater dette temaet, vi må si litt om rekkevidde.
Sånn som for eksempel Lilium eller volokopter og nettopp. Hva snakker vi om rekkevidde og hvor mye reserve må du ha? Hva skjer der? På rekkevidde er det de fleste av de som driver en rotor, ser ut som et helikopter, de har en begrenset rekkevidde. Der snakker vi om 20-30 minutter generelt sett. Så det er noen overhold, noen under der. Så det er et marked som skal gå i Sao Paulo eller Tokyo eller Frankfurt. Det flyr mellom to steder i byen.
Mens Lilium og de, de bygger en mye større rekkevidde. De bygger opp til en 30-60 minutt flytid, og da begynner det å komme langt. Men det er nok, så skal du ta som du sier da, det skal være noen reserver her, så det reelle nok tror jeg nok er at du er litt lavere, at du er 30-40 minutt, som
du kan transportere et menneske, og du fortsatt har en reserve hvis du trenger å ha det. Ja, da snakker du om fra by til by. Ja, da kan du fly ganske langt, så da har du største delen av Østlandet dekket uten problem. Men, Rikard, så kommer jo da, hvis jeg snakker om at dette skal fly med passasjerer i 2026, for eksempel, så er det jo noen år igjen som gjør at ny batteriteknologi kommer til å kanskje utvide dette mer. Ja, det er ingen tvil om det, for til nå har det hatt sånne inkrementelle forbedringer fra år til år som er egentlig ganske små.
Men jeg tror at det ligger både 1 og 2 og 3 gjennombrudd får vi solbatteriet så snakker vi om en dobling
Da kan du halvere batterivekta. Da er det Oslo-Bergen om ikke så lenge. Ja, med en sånn Lilium i hvert fall. Så kan du fly den distansen, tenker jeg. Tiden løper, dere. Vi må innom et tema til som er veldig i tiden. Når vi snakker om droner, så er det mange som tenker på russiske droneoperatører som har med seg sin lille koffert og sin drone og kommer til Norge for å
overvåke både installasjoner og infrastruktur. Men dere i Avinor må jo ha tanker om dette også. Det har jo vært snakk om flyplasser som har blitt stengt på grunn av
ureglementerte dronebruk. Er det et tema hos dere? Det er et veldig stort tema hos oss, og spesielt i dialog med flyselskapene også. Vi får jo forstyrrelser i trafikken når det skjer, når vi ikke klarer å garantere sikkerhet. Vi ønsker jo sikre og effektive operasjoner for alle som holder på på flyplassen. Og vi har, som du sier, vi har hatt flere tilfeller der vi har måttet stoppe trafikk inn til en lufthavn eller regelrett stenge en lufthavn, fordi det har vært droneobservasjoner som har trua sikkerheten.
Så det er en kjempeutfordring for oss, og selvsagt for samfunnet at dette her skjer. Og vi har dessverre hatt en økende trend på at det er blitt mer og mer rapportering rundt dette her. Selvsagt fordi folk er blitt mer bevisst om det når de ser det i mediene. Men
Men når vi vet at 500 000 nordmenn har eget en eller flere droner, så ser vi at disse tallene går opp. Er det så mye 500 000? Men da snakker vi om bare å gå ned i butikken her og kjøpe en... Ja, hvilken selvstående? Halv kilos. Men proffmarkedet begynner å bli så stort nå, men det er jo særlig ikke de som er problemet. Det er jo enten de som vil gjøre noe feil, eller de som ikke vet at de gjør noe feil. Det er jo de som er problemet vårt. Det er jo ikke proffmarkedet som er problemet vårt. Ja, det å at en jenten at du
sluker en spur, det er jo kanskje greit, men en drone går ikke lett gjennom en motor, tenker jeg. Vi har jo dessverre veldig lite forskning på dette enn så lenge siden det er et sånn nytt problem, men det er gjort noen tester i USA der man ser hva skjer når en vinge treffer en drone, og da får du ganske store skader, altså, bare på dette her og kokpitter og sånt. Vi har noen helikoptre som har truffet ned i Sør-Amerika som har fått en drone rett gjennom helikoptervinduet.
Så det er seriøse problemer rundt det. Vi har heldigvis ikke hatt noen store ulykker til nå, men vi tar det veldig alvorlig, for det er ikke godt å si hva som skjer da. Men litt voksenoppleiering, Aksel. Når jeg kjører opp til et tag av Gardemonda, siden vi ferdes der inne mellom,
Der må jo være droneforbud i en eller annen avstand. Hva er det? Ja, vi har rundt alle lufthavner i Norge så har vi 5 kilometer-zone som er en forbudszone. Så der har du ikke lov til å fly, med mindre du får en tilatelse fra lufttrafikken, tjenesten, altså av i nord, siden det er flygeledere. Så hvis den skal fly innfor der, så må den ha tilatelse uansett hvor høyt eller lavt den skal fly. Det må du ha ganske god grunn, da.
Ja, det kommer litt an på, men det er jo mange som, nesten alle som spør her, er jo de som faktisk trenger å gjøre dette i et virke. Altså eiendomsmegler. Ja, jeg forstår det.
Men hva er det snakk om at dere kan gjøre hvis dere finner en ureglementert droneflyving innenfor 5 kilometer? Hva kan dere av Nord gjøre? Det vi gjør da, er at vi må selvsagt vurdere trafikksikkerheten for flyene og sånt. Er dette et problem for oss? Ja, rett og slett stenge ned for å avvente. For eksempel, eller vurdere om vi skal stenge ned, det er jo det første vi gjør da. Noen er jo veldig hamfulde å ligge en meter over bakken og forsvinne igjen, kjapt. Mens andre er tett på flyplassene, da må vi, som du sier, gjøre noen
vurderinger eller ta noen tiltak og si at nå stenger vi eller stopper trafikken. Men det vi gjør da, det er at vi rapporterer det og vi anmelder det. Har du noen motmiddel? Ja, vi har motmiddel, altså, eller vi har deteksjonskapasitet, heter det. At vi kan detektere en drone, men vi går ikke aktivt inn og tar ut droner. Det er det politiet forslår oss gjøre. Det bruker ikke en å skytte opp.
eller jammeverktøy? Nei, ikke per i dag. Det er ikke sivile som har lov til å gjøre det. Det er kun politi og forsvar. Men dette er nok noe som ses på nå og blir aktuelt igjen å se på. Hva er det den faktisk gjør med disse problemene? Men det finnes flyplasser i verden som har politimyndighet på det området? Ja, det er noen som har. Gatwick blant annet hadde jo en stor hendelse for noen år siden. Og etter det så har de fått sånne kapabiliteter at de kan stoppe droner. Og så får de da hjelp av politiet til å gjøre det når det skjer.
Aksel, avslutningsvis, vi kom inn på dette temaet. Det er i grunn av rart at jeg ikke har sett deg med en drone i en foran og en bak. Det er ikke så rart. Det er jo spennende, men hvis jeg er hjemme og har fått en drone, så skjønner jeg at jeg må egentlig sertifiseres. Men hvis jeg bare flyr to meter over bakken og er hjemme inne på tomta, hva er greia liksom?
Det kommer an på, er du nærmere enn Lufthavn, så er det ikke noen greier. Men hvis du bor litt mer grisgren til, så kan du egentlig gjøre det. Men vi anbefaler jo alle å sette seg inn i regelverket. Flydrone.no er Lufthavnsutstyrsynet sin nettside, som sier hva trenger du opplæring over regelverket, etc. Og anbefaler log og laste ned en app, setter din inox-drone, den gir deg, registrerer du deg der, så får du full tilgang til hva er regelverk, hvem andre er i luftrommet,
her kan jeg be om tilatelser, et cetera. Så det setter jeg inn i regelverket uansett når du bare skal fly to meter over garasjen på et une.
Men det finnes jo noen lekedroner til 200 kroner til barn. Er de underlagt samme regelverk? Det er litt begrensninger, alt etter hvor mye de veier, om du har en sensor på, et kamera og sånt. Men generelt sett er det sånn at er du oppe i luften, så er du en del av luftfarten. Og da følger det noen regler med det. Men er det etter med høyde også en ting? På min egen tomt, hvor høyt kan jeg fly?
Du kan fly opp til 120 meter så lenge du er utenom en forbudson eller restriksjonsområde. Over det så skal du ha en tilatelse av du fast til syne. Ja, riktig. Så det er en høydegrense selv om jeg er ute på landet. Da begynner du å komme så høyt at du må ha fullført noen kurser, etc. Og det er ikke alltid denne podcasten blir lang, men du hører hvor mye vi har å lære her. Ja, det er et fascinerende tema, og det kommer du til å øke på.
Takk, Aksel Knudsen, leder for Avinor droneprogram. Dette var superspennende. Takk til Odd Rikardt, og takk til vår produsent Sebastian Hagemå. Mitt navn er Jan Moberg.