Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmoth. Hei Jan! Hei Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg og jeg er sjef her i TU. Odd-Rikard, i dag har du kommet inn på et tema som er...
På vei opp? Ja, det er på vei opp. Og noe er på vei ned. Det er spesielt trærne rundt hytta mi, de store grannrørene, de skal ned. Er det ikke snautene, så blir det det. Men det har vi snakket om, vi har snakket en del om ved, og vi har snakket om norsk trevirk og skogen som gror, og det gror jo overalt i dette landet nå. Vi gror igjen. Vi gror igjen, ja.
Men det som er spennende nå, som jo du har sett litt på, det er dette med bruk av tre i bygg og hus og boliger og alt mulig.
Når jeg kjører til hytta i Rondaldet, så er det jo liksom jeg passerer under bro etter bro etter bro, og de er i limtre. Nå må du følge med på veien. Ja, jeg skal prøve. Og ikke bare se opp. Jeg håper etonomibiler kommer snart. Men det er en annen sak. Og når jeg kommer til Brumunddal, så står det tårnet der. Verdens høyeste? Det er verdens høyeste trebygg. Men det må jo ha foregått noen produktutvikling for å komme dit. Ja, ja, ja. Det er klart det. Dette er ikke noe vi bare snekker opp.
Men for å hjelpe oss med dette, snakke litt om dette temaet, så har vi fått inn Kristine Nore som er seniorforsker ved Treteknisk Institutt. Velkommen Kristine. Tusen takk. Er vi inne på noe her? Det vil jeg si, absolutt. Dere har skjønt det.
Det som for meg blir jo dette litt voksen opplæring, men det er ikke sant. Når jeg står på Gardermoen og drikker hardt, så hever jeg en blikk og ser på disse store lymntredragerne. Ja, det er vakkert. Ja, og så er det imponerende da, synes jeg. Og det er litt norsk og sånn. Men Kristine, du snakker om at dette med
Med massiv tre og lim. Ja, massiv tre i hvert fall er litt sånn en gammel betegnelse. Nå bruker dere noe annet. Ja, den har vi tenkt å slutte med. Nå skal vi snakke om KL-tre, krysslimt tre. Men det er ikke det jeg ser i taket på gardermoen? Nei, der ser du limtre. Ja, så hva er krysslimt tre i forhold, liksom? Vi må jo få...
Jeg synes det er greit å ta utgangspunkt i kryssfinere, for det har jo folk et forhold til. Ja, det er krysslinter. Dette er tjukk kryssfinere. Forvokst. Ja. Og hva er det du som har forsket på dette her i mange år faktisk? I syv år har jeg skjønt.
Hva brukes det til, og hva er det nye nå? Altså med KL3 så får vi skiver i tre, og da kan du jo bygge hus hen to tre, litt sånn som Lego, altså det er ferdige elementer som er vegger, og som er etasjeskildere, og som er tak, som du legger rett på, og som er formatert klart med skjøter og vinduer og åpninger. Det er byggeklosser altså? Byggeklosser.
Er det dette, og du kan kanskje se noe annet kjøre forbi Brømmendal? Delvis. Altså der er det i hovedsak limtre. Det er et limtrefagverk som holder det bygget oppe, men det er... Ja, man kombinerer det med limtre og KL3 da. Ikke sant? Det er KL3 i etasjeskylderne i hovedsak. Og innvendige vegger. Men...
Nå er det jo for så vidt nytt dette med disse store trehusene eller byggverkene. Men nei, den største andelen av huset i Norge er bolighus, det er vel tre, eller? Ja, 95 prosent bygges i tre. Og der har vi jo tradisjonen tilbake til før vikingtida, så dette
Dette er ikke noe nytt. Nei, det vet vi jo, men det er jo spennende at man kan bygge større ting. Ja, det er jo et fantastisk materiale å bygge av tre, og det vet jo alle som har privatboliger.
Enkelt og greit og billig. Ja, og ikke minst for deg er det enkelt å ha en mekker på å ta fra med en sykkelsager. Ja, det blir lettere å borre i. Heng opp. Men Kristine, det må jo være noen store fordeler med tre, for du er jo en talskvinne for dette. Hva er fordelene egentlig versus for eksempel betong da?
Det store er selvfølgelig miljøbiten. Dette er lettere elementer med like stor styrke, og kan egentlig enkelt erstattes med betongelementer.
Jeg mener jo at alt over bakken bør egentlig bygges i tre. Det trengs jo ikke å være noen andre materialer. Selvfølgelig skal det være forbindelser, og noen ganger må vi inn med noe tyngde og litt sånt, men i hovedsak så har vi nå teknologi som gjør at vi kan bygge alle bygg i tre. Ja, så du mener også at man kan utfordre for eksempel leka? Ja, ja.
Ja, det er en svarte fort der. Ja, det gjør det. Men jeg tror de fleste tenker at når du skal opp i høyheten, det kan jo ikke være like sterkt som betong, men det er jo det. Ja, det... Og det har også en del egenskaper som er fantastiske som ikke betong har. Sånn som for eksempel? Ja, det her med pulsingen av fuktighet ut og inn, ikke sant? Det er jo... Vi må jo tenke nytt sånne ting som uverdier, fordi at bygget...
Vi lever jo gjennom døgnet. Det er ikke en sånn varmestrøm som går derfra til dit. Det er at vi absorberer fukt og varme om dagen og avgjør om natta, ikke sant?
Og det regner jeg med, Kristina, at du også mener at dette er bedre for de som bor i huset også? Det er ikke bare miljøet ved å spare CO2-utslipp? Nei, vi får jo, alle vet jo det egentlig. Normen, vi har vært på hytter og vi vet at det er behagelig å være i nærheten av tre. Og det å dokumentere de egenskapene som du nevner, både energimessig sett og inneklimamessig sett, helse...
Det er fordelaktig. Du har et jamnere miljø, så det er rett og slett mer behagelig å være i nærheten. Men brannrisiko da? Det kan vi jo regne på. Tre brenner, men tre brenner ikke som tømmerstokker eller som store skiver. Så det er egentlig ganske enkelt å regne på forkullingshastighet, hvordan det utvikler seg. Og det stopper jo faktisk, fordi du klarer ikke å brenne gjennom kullag. Forkullingshastighet? Ja, det er litt sånn som...
aluminium stopper oksidasjonsprosessen. Det blir en beskyttelse. Totale brandforløp i trebygd er fullt mulig. Nettopp. Men det må jo være...
Lett tilgang på råvare her da. Vi gror jo ned i dette landet som sagt. Er det norsk trevirke vi snakker om i disse produktene? Ja, altså vi har jo hatt KL3-produksjonen i Norge frem til 2010. Det var på en liten skala kontra det volymet vi snakker om nå. Nå kommer det store produsenter. Vi har en som heter Nordisk Massivtre som...
produserer smale elementer opp til en 20 meter breie. Så kommer Splitcon som skal levere plater som er opp til 3,6 ganger 16 meter. 16? Så de er over 50 kvadratmeter store. Hva er tykkelse vi snakker om da? Ei fra 6 til 400 centimeter. 400?
40 til 60 millimeter. Takk skal du ha. 60 til 400 millimeter. Men det er en ganske tjukk platte, Jan. Det må jo veie voldsomt. Er det til tilfluktsromene, eller? Det har jo vært beskytningstester nå av forsvarsbygg.
Beskytningstester? Ja, ja, sjekke ut om det her er mulig å bruke i typer eringskortal, selvfølgelig. Og det er nettopp offentlig. Denne testen burde vi vært med på, Ikar. Ja, du har gjort det. Det ser jo veldig fult ut. Ja, du kan jo forstå på bakstaden, ja. Men nå er vi inne på, altså, jeg visste ikke at denne produktutviklingen foregikk. Dette er jo kjempespennende. Ja, jeg synes den virkelig er artig.
i utviklingen, og at det tar utgangspunkt i norske ressurser som vi har mer enn nok av, som vi faktisk sliter med å bli... Skogen har jo mye mer potensial til å ta ut mer. Selv om vi øker avvikningen i Norge fra 11 millioner kubikk til 15 millioner kubikk som har vært et mål, så grover vi jo ned enda raskere. Men Kristine, hvordan er da...
Pick-up-raten er et godt norsk begrep. Hvordan tar industrien imot dette her, fra ferdighetsprodusenter og arkitekter og andre? Det har jo vært litt sekt, kan man si. Men arkitektene har vært kjempeflinke. De vil svært gjerne bruke massivt trød. De har tegnet bortimot det umulige, og mye av det som ser umulig ut, det kan bygges.
Så er jo utfordringen da på kompetanse siden for ingeniørene. Vi har manglende utdanningsforløp, rett og slett, og også manglende verktøy. Vi ble jo veldig gode på...
betong og drikkart med Nordsjøen og disse fantastiske byggverkene der. Jeg lærte ingenting om tre på NTH, det var bare betong og armering og sånt. Nei, men du visste tidlig hvordan motorsaga fungerte. Det gjorde jeg. Det var det jeg selv lærte. Men hva er de neste stegene her nå da, Kristine? Hva kan vi forvente oss av dette her? Kommer det til å bli
Det er vanlig hvis jeg skal bygge meg i mitt neste hus at det er rett jeg vil se på. Det kan godt hende, men jeg tror i hovedsak så snakker vi utvikling i større bygg. Og de store entreprenørene kommer til å bli gode på å bruke KL3. Hvis jeg skjønte så er det nå ca. 2% av større bygg som bygges i massivt tre. Og at man ser et potensial derfor øke til kanskje 8% i løpet av en del år.
Og så er det noen som sier at vi kan bygge 40% av alle bygg i tre. Men da er det jo ikke bare miljøfordeler her, her må det jo også være noen ganske store økonomiske insentiver for å velge denne løsningen.
Ja, og det er jo nettopp det som er den teknologiske utviklingen her, som jo eksploderer. Produksjonen foregår så å si automatisk. Du får akkurat de elementene du tegner og designer. Og du bygger det sammen, setter det sammen? Setter det sammen først på datamaskin, sånn at du sjekker at dette her går fint, og så går det raskere å få det opp i etterkant. Det er lettere elementer, så det er lettere å transportere, og det krever mindre byggerigg og sånt.
Ja, du driver ikke... Kan du erstatte såkalt plaststøpt betong? Ja, plaststøpt og veldig mye blir jo bygd av elementer i dag da. Og det å transportere elementer er jo...
Det koster. De veier jo så mye det betonelementet at det skal ganske mange lastebiler laste til. Du kan flytte deg over på veldig få lastebiler med trekonstruksjoner. Hva snakker vi om av faktor? Jeg har hørt 1-6 faktisk i antall transportsykluser. Og det er jo miljøet i seg selv. Og så er det jo en måte å låse inn...
CO2 da, i TV-verket. Ja, du låser CO2-en i byggets levetid. Du kan fort regne 60 år, og du har jo faktisk en ganske godt karbonlager der i bygg. Ja, for det å produsere sement og bruke betong, det har jo et litt annet regnstykke. Det er et veldig annet regnstykke. Litt stykt regnstykke, har jeg skjønt.
Ja, det er ikke så mange som tenker på betong som en sånn guffen miljøgreie, men det er jo det. Det er veldig store prosentandeler av CO2-utslippene kommer fra betong. Nettopp. Hva kan vi forvente oss nå da, fremover de neste par årene, Kristine? Dette er det som jeg skjønner på vei opp.
Ja, nå kommer dere til å se hus sånn som i Brummendal da, med dette verdens høyeste som fyker oppover i alle byer. Det er målet. Bergen var det nå for et par år siden. Ja, og der bygges studentboliger på Ås. Det skal bygges, Kringsjå skal utvides. Der skal de bygge to 11-etasjes bygg, hvor de ni øverste etasjene er i T.
Men er det sånn at siden vi nå bygger verdens største, høyeste trehus her i Brumunddal, har Norge et fortrinn her, Kristine? Altså, svenskene er jo også gode på trematerialer. Svenskene er ikke så flinke til å bygge høye trehus som vi er i Norge. Ja, vi slår dem igjen. Endelig. Endelig. Både i skisporet og på tre. Det er flott. Ja, men hva er fortrinnene våre da? Er dette noe vi kommer til å...
Er vi nå i gang med å ta litt hegmonier på den kunnskapen og teknologien? Forhåpentligvis kommer vi dit, men østerrikerne og tyskerne er et lite hestehode foran, så vi er nødt til å stå på for å tilegne oss og bli like dyktige som de. Ja, for det har vel faktisk vært import av østerrikske massivte elementer frem til i dag. Vi har ikke hatt noen inlandske produksjon, men nå kommer det.
Det er jo også spennende, det må vi jo nevne deg som person, Kristine Nore, som da har vært senere forsker i mange år til Teknisk Institutt, at du nå selv går over til den merkantile siden. Du skal begynne i Splitcom på Aamod til Buskerud, så du skal faktisk begynne å produktutvikle og ha produktansvar og få
Få disse entreprenørene til å bruke det. Nemlig. Så nå må du faktisk ut og predikere det, eller du kan ikke lenger predikere, du må ut og gjøre. Ut og levere. Ut og levere, ja. Ut og synge Skogensang. Så det blir jo spennende å følge med på hva Kristine og Splitkom kommer til å diske opp med her, Adrikard. Du, jeg husker jo Splitkain-
Det var jo treski. Det har selvfølgelig ikke noe med det å gjøre. Jo, der er det en link, absolutt. Det var jo Leila Nilsen.
Å, hun har et mellomnavn også. Men i hvert fall, det var jo hennes penger som startet Splitcon. Var det da? Fra skifabrikken og til Lidre fabrikk. Jeg så det da. Men T-skinn får vi ikke igjen, tror jeg. Nei, men Kristine Nore, takk til deg. Jeg vil bare at du inviterer Riddikard og meg til den der skyteprøven hvor du skal... Det må vi være med på, Riddikard. Det hadde vært fint. Du først.