Jan Moberg samtaler med Stig Martin Fiskå, Global Head i Cognizant Ocean, om systemisk endring, bærekraft, havet, kunstig intelligens, shipping, blå energi og hvordan store selskaper kan gjøre bærekraft lønnsom.
00:19
I dette segmentet diskuteres systemisk endring med fokus på bærekraft, havets rolle og muligheter i næringslivet.
06:03
I denne talen diskuteres utfordringer og løsninger for bærekraft i shipping, teknologi, og behovet for samarbeid og systemisk endring.
Transkript
Nevnt i episoden
Cognizant
Globalt IT-konsulentselskap der gjesten leder Ocean-området.
Cognizant Ocean
Gjestens enhet med fire vertikaler: akvakultur, shipping, blå energi og rent vann/biodiversitet.
Systemisk endring
Sentralt tema: helhetlige endringer i stedet for isolerte siloløsninger.
Havet
Beskrives som verdens lunger; truet av oppvarming og forurensning.
Kunstig intelligens
Brukes til smartere drift og lavere utslipp, bl.a. i shipping og energimiks.
WEF
Verdens økonomiske forum, nevnt for fokus på bærekraft.
Delta
Fagforening, sponsor i episodeintro.
TU
Utgiver av podkasten Teknisk Sett.
Accenture
Konkurrent til Cognizant.
Infosys
Konkurrent til Cognizant.
IBM Global Services
Konkurrent til Cognizant.
Capgemini
Konkurrent til Cognizant.
Deloitte
Konkurrent til Cognizant.
Adriaterhavet
Rekordhøye vanntemperaturer målt, omtalt som klimabevis.
Norge
Gjesten bor og leder globalt team herfra; kritikk av manglende nyindustrialisering.
Storbritannia
Land gjesten jobber mye i, bl.a. med sol/vind og AI.
Shipping
Sentral bransje; drivstoff er både kostnad og utslippsfaktor.
Akvakultur
En av Ocean-vertikalene: matproduksjon fra havet.
Blå energi
Fornybar energi fra havet, en av vertikalene.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Stig Martin Fiskå
Sponsorer
Delta
Poeng
Veldig ofte er det ikke teknologien som kommer til kort, det er oss mennesker.
Understreker at mindset og endringsvilje er den største drivkraften for systemisk endring.
Det er ikke vanskelig å identifisere hva som er utfordringen, men det er vanskelig å gjøre noe med det.
Om klyngen mellom å se problemene i havet og faktisk få til endring.
Det er pengene som rår.
Om at bærekraftstiltak må kobles til rapportering og økonomi for å få gjennomslag.
Alt som er dumt ender opp i havet fra menneskets side.
Et poetisk uttrykk for hvordan havet blir dumpområde for menneskelige problemer.
Havet er lungene til verden.
Om hvorfor saltvann og havhelse er sentralt for arbeidet med bærekraft.
Påstander
Cognizant har rundt 350 000 ansatte rundt om i verden.
Oppgis av gjesten i podcasten.
Cognizant Ocean-jobben fokuserer på fire vertikaler: matproduksjon i havet (akvakultur), shipping og global handel, blå energi, og tilgang til rent vann og biodiversitet.
Beskrivelse av forretningsområdet.
I Middelhavet ble det målt 27,9 grader (eller muligens 29,7) i sjøvann, det høyeste som noensinne var målt der, og temperaturen vedvarte over lang tid.
Gjesten er usikker på nøyaktig tall, men bekrefter rekordmåling.
I shipping er den største kostnaden drivstoff, og det er også den største utslippsfaktoren.
Påstand fra gjesten.
Store skip slipper ut mye CO2 mens de venter på plass i havnen.
Brukes som eksempel på manglende koordinering.
Norge har god tilgang til grønn energi, noe som gjorde elbil-insentiver vellykkede, mens Storbritannia mangler tilgang til den energien som trengs for elbiler overalt.
Sammenligning mellom land.
Elektrisk sjøfart og luftfart foreløpig fungerer best på korte og lettere ruter.
Påstand om status for elektrifisering.
Stig Martin Møller (Fisko) er Global Head for Cognizant Ocean og leder dette fra Norge.
Gjestens rolle og arbeidssted.
Norge er i liten grad gode på nyutvikling av teknologi og skaper lite ny industri, ifølge gjesten, og er råvarebasert.
Gjestens vurdering av Norge, presentert som faktum i samtalen.
Petroleum har noen tiår igjen, ifølge gjesten, men er ikke fremtiden.
Vurdering av petroleumsnæringens fremtid.
Norges største grunnlag internasjonalt er tillit i samfunnet, ikke teknologi, samt styrker innen shipping og energi.
Gjestens hovedpoeng om Norge.
Laster
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i studio med en spennende gjest som skal...
Han skal forsøke å gjøre begrepet systemisk endring litt mindre kjedelig. Jeg synes nemlig det høres veldig traurig og stort og tungt ut. Men stig Martin Fiske. Takk, takk. Du er Global Head i Cognizant Ocean.
Og dere driver med systemisk endring. Det gjør vi. Kan du forstå at jeg synes det kan høres litt kjedelig ut, og det er dette, orker jeg ikke? Ja, særlig det med å ikke orke, for det krever mye. Men i vårt kontekst å jobbe med kunstig intelligens og bærekraft, så det burde ikke være kjedelig, og det burde være veldig viktig.
Og du har for eksempel WEF som bruker veldig mye av sin energi og kommunikasjon rundt dette temaet. Så jeg tror vi er nok midten av noe som er veldig viktig. Ja, og så har jo du vært inne på her i samtalen vi hadde rett før sendingen her, at alt for ofte så gjør vi endringer...
personlig og i bedrifter i siloer og fikser en utfordring og så går vi videre, men det blir liksom ikke vi ser ikke helheten alltid. Det er veldig mange eksempler på hvordan og særlig i forretningsverden at du får beskjed om at jeg har problem her, fiks det problemet her, og så skal rutinen i et annet sted. Det er ikke veldig uvanlig og i konteksten av bærekraft, klima, natur og havet så
blir det ekstremt komplisert å finne ut av alle disse tingene her. Nå får vi legge til at vi kommer inn på hva du har skapt i Cognizant, men selskapet du er ansatt i er jo da en konkurrent til type Accenture og Infosys og IBM Global Services og Capgemini Deloitte og disse store systemintegratørene. Det er riktig. 350 000 ansatte rundt omkring i verden. Ja.
I hvert fall vanligvis, for lysaker. Ja, jeg bor i alle fall her i området, og så sitter jeg mye på et fly dessverre, for det skjer mest ut forbi Norge. Men det er fordi at du har fått til noe som er ganske uvanlig i disse store gigantene, nemlig at du er noe global head for det området dere kaller Ocean. Riktig.
Fordi mange, mange år siden så jobbet jeg for en av disse aktørene, og det var ikke noe Global Head som satt i Norge. Nei, det er ikke så veldig vanlig. Så det måtte være Global Head på sykelønnsordning eller et eller annet sånt. Men stemisk endring og Ocean, hva omfatter dette Ocean-området?
Det er fire vertikaler som vi primært ser på og prøver å løse. Med systemisk endring tenker vi at alt vi lærer å gjøre, det prøver vi å føre videre i de vertikalene og i de industrien. Den første er innenfor matproduksjon i havet, akvakultur for eksempel. Og så har vi ikke mindre enn shipping og global trade.
Blå energi kaller vi det for, det vil si vi vet at det må bygges mye mer fornybar energi, og havet er et ekstremt lukrativt plass til å gjøre det på grunn av plassmangel, innholdspriser, etc. Og så er det siste, kanskje det området som uventet nok tok veldig av, nemlig innenfor tilgang til rent vann og biodiversitet.
Ja, det er jo ting man har snakket om lenge, men når du ramser opp denne listen så høres det ut som en god del av lesingen på TUNO. Ja, det gjør vel egentlig det. Men...
Med at når dere er ute og skal bistå klienter, store selskapene, det er jo det som er fokus for alle dere i denne sektoren. Det er det. Det er flere ganger til det. Det ene er jo at de som ofte etterlader det største fotrykket også, økonomisk og bærekraftsmessig. Så det har det største både vinning økonomisk og for miljøet vårt.
Det andre er rett og slett at de har tilgang til ressurser som gjerne ikke de små har. Når det er sagt, så parter vi gjerne med masse små selskaper for å hjelpe de store.
Men fellesnevneren her er altså vann og natur og bærekraft. Ja, og saltvann. Og saltvann, ja, det er du opptatt av. Det er jeg veldig opptatt av. Det er lungene til verden, så det havet er området. Jeg elsker jo saltvann. Med litt temperatur helst. Ja, når jeg var i Kåtsjø i sommer, så fikk jeg litt mer stabil temperatur, kan du si. Det var jo kanskje litt stabilt kokende.
Det ble vel målt 20, hvis jeg husker riktig, nå er det mulig å si feil på komma her, men jeg tror det var 27,9 grader, eller var det 29,7? Uansett, det var det høyeste de noensinne hadde målt i atraterhavet. Ja, det stemmer det. Og det vedvart over lang, lang tid. Da kan mennesker til og med klare å se endringen rett foran øynene våre.
Det var så varmt at når du skulle gå i vann og kjøle deg av, så hadde det ingen avkjølende effekt i det hele tatt. Og da ble det kanskje til å mene sydenelskende nordmann litt skuffet. Ja, du skal ikke dra dit i juli, tidlig i august. Nei, men det er ikke sånn det skal være. Og det som skjer da er at oksygenet som du og jeg er avhengige av her og nå vil galevis forsvinne. Det vil havelig lages. Ja.
For å forsterke med våre egne problemer, vi har laget problemer med havet. Alt som er dumt ender opp i havet fra menneskets side. Men med disse klientene eller selskapene, kundene som du reiser verden rundt og skal hjelpe inn for dette segmentet, er du opptatt av det?
Ja, det er et godt spørsmål. Og det har nok vært en bølgedal, eller gått i bølgedal av hvorvidt bærekraft har vært et fokus veldig sentralt både i styret og i ledergruppene.
Kanskje gått fra at vi ville ønske å gjøre noe for å gjøre noe, til å måtte skjønne at dette må gå hånd i hånd med vår egen vekst og vår egen bunnlinje. Så svaret er at jeg finner mange ledere som ønsker å bidra til noe etter seg, og noe større enn bare å legge igjen en magin til eierne sine.
Men det må gå hånd i hånd med at det er fornuftig driftsmessig for dem. Så idéen om forretningsregnskapet må gå opp. Business case, som man ofte kaller det. Så det er litt sånn man tenker da. Som for eksempel, det er egentlig ikke så veldig vanskelig. I shipping er jo den største kostnaden rett og slett fjul, og det er også den største utslippsfaktoren de har.
vann, så er det selve hele produktet deres. Så hvis produkter forsvinner, så sliter de, og da sliter alle rundt de, og alle kundene også, og prisen går rett i taket.
Så det er veldig ofte sammenheng mellom de to tingene. Det er med å gjøre noe med det, det som må være systemisk. Det er ikke vanskelig å identifisere hva som er utfordringen, men det er vanskelig å gjøre noe med det. Det er veldig store ting, og jeg vil ikke strengt at noe vanskeligere problem enn å løse ting som har med selve økosystemet vårt å gjøre. Men det er jo klart at en måte å gjøre noe på er jo type...
reguleringer selvfølgelig. Vi ser jo det på elbil her hjemme. Der blir det et lokkemiddel og ikke en straff å kjøpe. Men det er klart det er ikke alltid man har de mulighetene heller. Nei, nå var vel kanskje Norge litt ekstra godt ut. Vi hadde mulighetene, det utstyrt der fra før med tilgang til grønn energi for bilene sin del da, mens vi eksporterer noe annet.
Det er jo kanskje veldig annerledes fra land til land. Sånn som i Storbritannia hvor jeg jobber mye, så har jeg rett og slett ikke tilgang til den energien de skulle gjerne ha fått all over på elektriske biler de, men...
Og de jobber med det, men de har ikke tilgang til det. Ja, det er jo klart når du jobber med shipping, så det er veldig fascinerende med det som skjer på elektrisk sjøfart, også på lettere båter, og det samme til og med med i luftfarten nå. Men det er jo på de korte og de lettere rutene. Og på de store så må de bygge nye motorer, nye fuels. Skipene, det gjør de.
Men den endringen kommer til å ta lang tid. Det er veldig kostbart. I mellomtiden så mener vi at de kan operere mye, mye mer integrert, mye enklere. For eksempel så vet vi alle sammen at disse store skipene ofte står og
rett og slett slippe ut masse CO2 mens de venter på plass i havnen. Ja, ja. Vi har vel alle sett nyhetsbilder av hvor mange sånne tankskip det kan ligge til enhver tid. Det er riktig. Og det handler rett og slett om en lendig koordinering. Det handler også om feil insentiver, så det er klart at det, når du snakker om endringer av insentiver og regler, så er vel det en gjeng som har kommet veldig langt der. Der har myndigheter gjort mye, og disse egne samarbeidsorganisasjonene gjør mye.
Så det er en gjeng jeg opplever som er veldig fokusert på å fikse dette problemet. Det er helt sant. Det er noen år siden jeg var inne i Flom, og der lå det et kruskip og en eller annen generator eller hjelpemotor, og det ødela jo hele opplevelsen. Ja, og hvis du drar til typen av mannfysjesten i Italia, så er det ikke mye ren lufte for å puste inn der i høysesongen, så...
Så det er en en ting, men det gjør nesten ingenting i forhold til varetransporten som er den store delen av dette her som vi prøver å adressere primært. Og hvis du kjøper fire nye skip som går på Ammoniak eller en eller annen...
drivkraft som er litt renere enn det vi har nå, så gjenstår det mange tusen skiper likevel som må brukes videre. Ja, og så er det vel ikke alltid du får kostnadsfordel når du er tidlig ute? Nei, veldig mye at det handler nok litt om at kundene driver krav, det er det ene. Det andre handler om å vise at den er talt alvorlig. Men uansett så kommer det å ta veldig lang tid, så vi prøver å bruke den teknologien fra vårt... Vi kan ikke...
Jeg er ikke mekaniker, jeg lager ikke nye motorer, jeg lager heller ikke nye brensel, men vi kan bruke kunstig intelligens til å få ned avtrykket ved å operere smartere, rett og slett, i en silo. Ja, for dette får meg over i... Det er litt mer spennende å høre om systemiske endringer nå, når vi har snakket litt om det, enn det var i starten. Men...
teknologiene som skal til, kompetansen som skal til for å få til dette. Altså dere går inn i et eller annet stort globalt selskap og skal ikke bare gjøre en isolert siloendring, forbedring, men tar liksom det systemiske. Hva må du ha av teknologi og kompetanse for å få det til? Selvfølgelig varierer det, men... Det varierer veldig, men det teamet vi har er i utgangspunktet satt sammen rett og slett fordi at det kommer med forskjellige perspektiver. Så vi har folk som kan
kunstig intelligens på forskjellige nivåer. Det har begynt å bli veldig viktig, er det ikke det? Det har det, men i kontekst av noe så stort som økosystemer, så blir det på en måte det å forstå og sette sammen alle de datapunktene og alle de endringene og all dynamikken, ikke minst, da blir det å komme av i til en virkelig rett
Og så har vi folk som kan sensorikk, for den virkelige verden er ikke i skyen av seg selv. Den må representeres på en eller annen måte. Det er noe fysisk som skal måles. Det er noe fysisk, ja. Så har vi også folk som er vanneeksperter, som er bioingeniører, den type ting, og partner ofte med lokale eksperter avhengig av hvor vi er. Og så har du systemutvikling og produktdesign og design thinking, som er jo selvfølgelig en del av dette her, nemlig det å endre
og se for seg hvordan endringene skal implementeres og hva følgene er for noe. Veldig ofte er det ikke teknologien som kommer til kort, det er oss mennesker. Ja, er det mindsetet? Hvilke typer mindset er du avhengig av å
åttilendringene? Det er den største drivkraften. Uansett kommer mye enkelte individer og til og med ofte alle ønsker å gjøre det bare for at dette er det riktige å gjøre for planeten eller for menneskeheten, så er det pengene som rår. Det skal rapporteres om å gå ut på et eller annet plass. Og dermed så blir
Det er noe sånn at hvis noe koster noe, så blir alle opptatt av det, og da blir de nødt til å rapportere på det. Så det å lage en case der endringen henger sammen med det, er det viktigste. Men så ser vi jo at folk har egentlig ikke alltid så heller lyst til å gjøre noe andreledes. Nei, det er litt låst, så du skal være litt glad
over utfordringen å gå inn i det utkjente da. Ja, og der hjelper det som regel noen ganger da at et problem er såpass omfattende at folk klarer i alle fall å si at jeg er ganske altså er ikke uenig i at problemet må gjøre noe med det hjelper i alle fall.
Og så kommer du ned til den dagligdagsdelen der folk må faktisk endre måten de jobber på og tenker på, og det tar tid. Sånn er det bare. Men det som er en fordel nå, tenker jeg, gitt det du var innom, er jo at en del av de fornuftige løsningene, eller fremtidsløsningene, begynner jo å bli kostnadseffektive. Kombinasjonen sol og batterier på distribuert kraft-
Det begynner jo å bli en del løsninger som faktisk kan selge seg selv. Isolert, ja. Ja, at ikke hindeløpet er for stor. Og så gjelder jo ikke det selvfølgelig alt. Men det begynner jo å... Du slipper en bevisførsel. Ja, det gjør det. Det er lettere å få folk med på det, fordi det er noen som har gått først, og det finnes noen prispunkter å gå ned på en del ting. For eksempel i England så jobber vi med kunder som prøver å kombinere
med solceller, med vind. Og så er det å jobbe en varbruggkunstig intelligens til å forstå hvordan den miksen til enhver tid kan utnyttes best, planlegges best. Nå skal den kjøpe batteri, nå skal den lagre batteriet. Kraften i stedet for, den type tingene. Igjen, godt eksempel på koa og kombinasjon med sensorer og sånt kan klare å slå sammen veldig, veldig mange faktorer inntil noe som er brukbar her da.
Det burde jo være enkelt med den menneskelige ufullkommenheten å gjøre det bedre. Skulle tro det. Jeg har fått dessverre en del eksempler på at det ikke alltid fungerer sånn i virkeligheten. Avslutningsmessig, Stig Martin, du jobber verden over, og det området du har ansvar for i Cognizant skulle jo egentlig ligget på Manhattan eller London, men du leder det fra Norge. Ja.
Vi sakker jo etter i Norge, vi skaper jo ikke ny industri, vi er ikke gode på nyutvikling av teknologi, det finnes selvfølgelig lommer der det er svaret annerledes, men vi er en råvarubasert greie, og petroleum er jo ikke fremtiden, selv om det har noen tiår igjen. Ja.
Nå har jeg lagt føringer, men hva er det noe godt å si om den norske... Hvor er det vi slår fra oss, sånn internasjonalt? Du har jo vært rundt alle steder. Ja, jeg må si at det å bo i Norge og jobbe i utlandet, det skaper en sånn disassociasjon som jeg ikke alltid er så glad i, for jeg føler jeg kommer hjem til noen som egentlig ikke er med på resten av...
av verden av og til i det løpet her. Det som jeg ser som vi kanskje har størst grunnlag til å jobbe med er ikke teknologi, dessverre. Det burde vært det. Nå snakker vi selvfølgelig om mer digitale teknologier.
Men vi har tillit i samfunnet vårt, og den tilliten burde vi kunne bruke til å fremhetsstå med en del av de tingene vi har grunnlag for å jobbe med. Jeg har nevnt shipping, det er veldig stort i Norge. Vi har selvfølgelig energi, det er veldig stort i Norge hvis vi fokuserer på det riktige. Så det er mer enn nok grunnlag, men vi må også åpne opp og tenke at vi faktisk må samarbeide, og ikke minst at talentet dessverre nok ikke er godt nok tilgjengelig i Norge. Sånn er det bare.
Det er et tydelig budskap. Vi må bare ønske lykke til videre og se frem til å sjekke innom ved neste korsvei, Stig Martin. Tusen takk til deg, Stig Martin Fisko. Head Cognizant Ocean.
Selv ikke miljøvernminister Ola Elvestuen er sikker på om klimamålene FNs klimapanel har satt kan nås. Men det betyr ikke at vi like godt kan gi opp. Han mener vi må intensivere innsatsen, og peker ut syv områder han tror vil hjelpe oss til å få kontroll med den globale oppvarmingen. I dag er vi på besøk hos ministeren og diskuterer veien han mener må til. Ikke minst det vi er mest stolt av her i landet: å kutte bruken av fossilt drivstoff til kjøretøyer. Selv om det bare er en begynnelse.