1/17/2019

Episode 172 - Disruptive Technologies

Teknisk Sett podcasten diskuterer Disruptive Technologies, et norsk selskap som utvikler små sensorer med lang batterilevetid. De har møtt store utfordringer med masseproduksjon, men har nå løst de fleste og er klare for å lansere et produkt i markedet. Selskapet tilbyr ikke bare sensorer, men også systemer med leiemodell, og de ser på 5G som en mulighet for fremtidig vekst.

00:00

Podkasten diskuterer utfordringer og suksesser knyttet til utviklingen av en liten, langtidsholdbar sensor for temperaturmåling.

08:13

Utviklingen av høyytelsesmaskiner og prototyping krever presisjon og samarbeid mellom ulike ingeniørfelt, samt håndtering av komplekse utfordringer.

10:55

Vi jobber med optimalisering av produksjon og stabilisering av mobilnettverk for IoT-løsninger i Europa.

15:25

Fremtidens sensorplattformer vil revolusjonere effektiviteten i fasilitetsstyring gjennom datadrevet analyse av bruken av rom og ressurser.

Transkript

Teksting av Nicolai Winther

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her som sitt vanlige med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan! Hei, Odd-Rikard, og mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TU. Det vet jeg, Jan. Du er ikke fornøyd med det? Jo da, jo da. Du er så fin, sjef. Det er bare når jeg holder den revolveren mot deg, og du sier det. Ja, men... Du, Odd-Rikard, i dag skal vi snakke om...

om noe som i hvert fall har vært blant jeg vil si jeg tror det er blant på topp håndfull ja i veldig mellomgående ja blant de 637 favorittområdene dine så er det her innenfor innenfor håndfullen sånn over tid ja jeg vil si innenfor topp 3 innenfor såpass ja absolutt absolutt

Det er virkelig noe som har konsumert mye av hjernebarken. Ja, det har det. Det vi snakker om er jo mikro, ja. Det er ikke mye mikro med deg. Det er det ikke. Men interessemålet går i retning av mikro. Det er veldig mye mikro. Vi snakker om radio og lave energi. To norske spesialiteter på mikro. Det er jo fantastisk hvordan vi her i landet har klart å dyrke frem denne

teknologien for at elektronikk skal bruke lite strøm og hvis vi ser på, bare ta et eksempel enn det vi skal snakke om i dag, bluetooth low energy, det er jo i Norge det skjer, det er ikke mange som vet i så mye dingser rundt omkring i verden så sitter altså norsk utviklet teknologi, det er fantastisk dette lille landet på tross avlønns har vi fått til det

Og så har du radio. Og så er radioet tillegget. Og da passer det jo godt at vi i dag skal snakke med selveste sjefen i Disruptive Technologies, Erik Fossum Færvåg. Velkommen. Takk. Du hører at Odd Rikard er temmelig fyret opp her. Ja, jeg hører det. Takk.

Og det hører jeg hver gang jeg snakker med dem, så det er motiverende for sånn som det er. For det er jo riktig, vi må jo legge til deg at Disruptor er et selskap vi har fulgt lenge, og de fikk jo til og med Norwegian Tech Award fra oss og partnerne for to år siden. Det var jo et bra valg som vi ser det i dag, nå får vi høre om det var riktig valg av oss eller ikke. Ja.

Dere hadde da dere fikk Tech Award, så hadde dere en første versjon av sensoren. Det stemmer. Vi refererte til det som en sensordemo, så på det tidspunktet hadde vi bevist størrelse og rekkevidde, og at vi kunne få til den batterilevetiden som vi i dag har, som er 15 år for en frimerket størrelsesensor. Men

Det å komme i høyvolumenproduksjon blant annet, er jo en kjempeutfordring. Og det er jo nå kvaliteten på produktet, og alt det som skal til for å få enkelhet rundt det.

for brukeren. Veldig stor utfordring. Og det, Rikard, synes vi var spennende å høre om. Det har vi lyst til å høre litt mer om. For her er det jo litt sånn Elon Musk som prøver å få orden på produksjonslinjer og få håp på å si at det har vært mange nok eksemplarer utdøra. Ja, det er riktig. Det har vært en voldsom utfordring for oss. Så vi har vel litt fellesnevner i det, ja.

Det vi snakker om er å lage, masseprodusere en frimerket stor sensor med batteri,

Som var i 15 år og som måler temperatur og bevegelse? Vi starter med temperatur og nærhet til 5 millimeter. Så rett og slett en avstandsdeteksjon er en av sensorene tidlig. Målet er faktisk å gjøre så lite som mulig, men så bra som mulig, så tidlig som mulig.

Og det med ytelse og å få det på plass for noen små sensorer og få stabilitet rundt det, det er viktigere enn å lage mange sensorer. Så vi har bygget en plattform sammen med den lille sensoren, som gjør at den er enkel å bruke, har høy ytelse og har veldig høy robusthet. Og det er noe som etterspørs.

Ja, for stikkordet er jo liten. Det er jo masse produsenter som lager sånne sensorer, men de har ikke like lang batterilevetid. De er kjempestore i forhold til det her. I hvert fall tennisballstørrelse. Ja, og de koster mer, ikke sant? Og det å lage noe som er så knøttet lite, som er helt nytt. Og som ikke minst har så lang...

Batterilevetten, det er jo en produksjonsutfordring. Det er riktig. Erik, da må du nesten fortelle oss litt om det dere har vært igjennom. Fordi da jeg først så produktet, så tenkte jeg jo, ok, dette er jo som skapt for masseproduksjon, dette kan jo ikke være vanskelig. Men der tok jeg grunnig feil. Jo, men da tok du samme feil som vi gjorde i begynnelsen. Ja, for å høre. Fordi vi hadde tenkt at det...

som skapte masseproduksjoner som skulle være definert. Og jobbet sammen med en av de store globale produsentene. Skal ikke nevne navn, men en av de tre store. Og det viste seg at de greide ikke å få det til på den måten som vi ønsket.

Så det er vel kanskje den største feilen vi har gjort i det selskapet, å stole på en ekstern leverandør som var så viktig, og rett og slett feile. Vi måtte begynne på nytt igjen og gjøre det selv. Det har vært en lang og smertefull reise. Men i dag står vi med noe som...

virkelig leverer og er veldig bra men det har kostet mye mer penger og vært vesentlig mye mer epoker nå hvert Men hva var utfordringen underveis da? Altså, det finnes jo maskiner og tooling kit og det finnes jo materialer, altså er ikke dette her ja, naiviteten lenger levd? Jo, man skulle gjerne tro det

Men det som viser seg er at først må man velge en prosess. Og kvalitetsnivå. Ja, man må bestemme seg for en overordnet måte å gjøre dette på. Og der er det jo mange muligheter. Og vi leste i bøker og vi undersøkte om det var, fant det standardprosesser for det? Det fant vi ikke. Som leverte på de ytelseskravene som vi hadde.

Vi tenkte at kanskje vi hadde noe å lære av pilleproduksjon, så vi hentet noen elementer derfra. Og en av de tingene som er med pilleproduksjon er at de former plast, og så støper man i det. Det er mange grunner til at vi valgte det. Men

særlig så er det detaljene rundt det der som blir et problem, fordi at du skal finne den plasten. Den plasten er gjerne bare levert av et medisinsk selskap, sånn som det var for vår del. Men

med de kravene som vi hadde til plasten. Det medisinske selskapet ville ikke selge til oss i begynnelsen, så det var mye forhandling for å få dem til å selge til oss. Enda de ikke var konkurrerende. Enda de ikke var konkurrerende. De solgte ikke til sånne selskaper til oss. Dette var for medisinsk bruk. Så vi fant en leverandør i Italia som var villig til å selge til oss, og min memorykonto til da var to tonn.

Det var på rull. Som da måtte skippes fra, dette var bare for prototyping enda, det måtte skippes fra Italia for å bli kappet et annet sted. I et annet land? I et annet land, i England. Men i England, hos den andre kappeleverandøren, så gjorde de ikke forming av det blisteret. Så vi måtte da ta det til Danmark, og så måtte vi forme det i Danmark. Så produksjonslinjen vår var da på prototypnivå rundt i Europa, så logistikk ble en stor utfordring. Og fra Danmark skulle det videre til...

På det tidspunktet gjorde vi den resten av protypingen i Norge med underleverandører fra forskjellige steder i Europa på substrat. Det sier litt om hvor krevende det er. Dette var kun på plastformingen utenpå. Så har du en prosess som skal...

skal løses i forhold til maskiner og hvilke steg du skal gjennom for å støpe og for å teste og for sortering og så videre. Og i høyvolum så blir alt et problem. Den minste detaljen blir en utfordring. Så der skal det gå bokstavlig talt på skinner. Og da skal du ha maskiner som har høy ytelse som ikke feiler. Du skal ha tooling til de maskinene som har høy ytelse som ikke feiler med

strenge toleranse krav og den toolingen leveres gjerne av andre leverandører enn maskiner selv så

utfordringen er at det vil stinde dit til, og kostnad og iterasjonstid og administrasjon rundt å faktisk få til rett og slett bare en sånn tyngd som en prototyping prosess da. Så på mange måter så er det ganske likt sånn som det har vært på Tesla en del, tror jeg, på en del ting. At det å prototype med hardware på sånn nivå, det er ekstremt krevende altså.

De har måttet tråkke opp løypa helt på nytt. Det er ingen som har tråkket den sensorløypa enda. Det har vi ikke på dette, nei. Så du dette, Andrik Arts? Nei, jeg trodde du på samme måte at dette var Walking the Park. De har jo laget og konstruert sensoren. Det kunne jo ikke vært så vanskelig å produsere den. Men det var vel nesten omvendt, var det ikke det?

Vi har hatt mange utfordringer, og det har vært fem veldig tøffe år for mange i teamet. Jeg er heldig å ha med et fantastisk team. Dette er jo folk som fra min tidligere historie har vært flere av de beste jeg noen gang har jobbet med, og de igjen har snakket med sine beste som har blitt med på laget. Det er litt avhengig av hvordan du ser det, men vi dekker totalt ti fagfelt, hvor en stor del av de er ingeniørfelt.

Og det er helt nødvendig at hver eneste ytelseskomponent er presset helt til det ytterste.

Jeg er jo imponert over en, at du har hår, og to, at det ikke er grått. Ja, men det har blitt mindre system. Det har blitt grått på innsida, vil du si? Nei, det har det. Men det er jo interessant da, at selv om utgangspunktet vårt her er radio og lav energi, så er det jo langt flere områder som dere nå har spesialkompetanse på, som er nødvendige, og som kanskje også har til og med norsk tilhørighet, som vi jo er spesielt opptatt av. Ja, det er helt riktig.

Men nå når produksjonslinjen er, om ikke løst, så er det i hvert fall i god gang. Hva er neste skritt nå?

I den fasen vi er nå, så jobber vi med optimalisering av produktet vårt. Så vi er på et tidspunkt nå, helt konkret, hvor vi har to hovedprosjekter. Det ene er optimalisering av yield i produksjonen, som vi har dyttet litt foran oss. Altså mindre til søppelkassene? Rett og slett. Og det har vært nede på...

På 60-70 prosent. Vi skal opp til nært 100. Men det er veldig mange små ting over forskjellige fag som er involvert. Også på fullstek development på cloud, som er en del av produksjonslinjen vår, så er de involvert der. Så det er mange som må jobbe sammen for å få det til. Det andre store som vi jobber med nå er faktisk

problemer rundt stabilt cellular network og roaming i Europa. For der er det mye som, sånn som vi ser det, er gjort uhensigtsmessig for IoT-sensorer. Og i og med at vi gir en tjenestegaranti til kunden på oppetid, også på cellular, så blir det vårt problem.

Så vi har rett og slett et prosjekt gående nå for å finne ut hvilke leverandører, hvordan skal vi lage vår radioprotokoll og vår skyprotokoll som vi har bygget selv.

hvordan skal vi styre roaming i Europa? Hvilke leverandører skal vi ha for at det skal bli mest mulig robust? Her er det jo viktig å legge til, Rikard, at her er det jo ikke snakk om å levere sensorer, det er snakk om å levere systemer. Det er riktig. Også som har et leieperspektiv, ikke et kjøpsperspektiv, så dere selger hele løsningen egentlig, ut fra hva jeg vil måle eller ha sensorer på. Eller leier ut hele løsningen. Ja, ikke sant? Og

Og da må dere løse disse tingene, men er for eksempel sånn som 5G, er det noe som er bra for dere? At du tenker at, yes, nå kommer det. Ja, det er absolutt veldig bra for oss. Infrastrukturen for det som vi kaller cloud-connector, vanligvis kalles gateway, det

er ekstremt viktig at det er robust. Og det er rett og slett sånn at fordi vi er global, og det er forskjellige typer roaming-avtaler og forskjellige måter å håndtere ulike teknologier i GSM-systemet på, så har vi store problemer. Et eksempel er for eksempel at CAT M1 under 4G kommer

Men 3G er på vei ut, og så har vi ikke noen modeller til å støtte begge deler. Eller 2G, og i noen steder av verden, at det tas ut, og at 4G andre steder ikke er helt moden nok. Så det er liksom en annen del av dette her som skaper store problemer. Så 5G er viktig for oss. På sensorsiden så

krever 5G så mye, så enormt mye energi, selv om det i vanlig forstand er jo også mulig, altså low power devices er støttet her også, men i båd forstand så er det enormt mye energi. Så det å lage et frimerke som støtter 5G fra starten av, det er ikke noe vi, ja, det er en drøm. Og så har vi vel et fantastisk godt mobilnett i Norge som ikke er på samme måte i andre land. Veldig godt poeng, Oddrik. Fordi i Norge, når vi testet dette her, og vi

Vi tester for så vidt andre steder i Europa også tidlig, men i Norge så virker sensorene våre og infrastrukturen fantastisk bra. Og i byer i Europa også, men ute på bygden og forskjellige steder hvor man gjerne ønsker sensorer, så er det ikke alltid sånn.

Men nå må jo nødvendigvis hovedmarkedet deres være utenfor Norge, eller så blir det jo ikke noe volym av det. Det er riktig, det er det også. Men for lytterne, kan du eksemplifisere hva det er vi snakker om? Dere har jo nå en del pilotkunder. Det har vi. Og vi forventer vel at dere kommer med noe som er en offisiell markedsversjon i løpet av vinteren. Men hva bruker disse pilotkundene dette til? Ja.

Ja, veldig godt spørsmål. Det har vel på en måte vært litt av utfordringen til IOT i sin helhet. For mange har jo tenkt og tror på IOT, og jeg...

selvfølgelig også, og vet at dette er en enorm mulighet for verden. Men hvordan blir det enablet? Hvordan blir det at alle objekter er tilknyttet innfra? Hvordan enabler man det? Og vi er bare etter hvert i den sammenhengen, og kommer ikke til å være den eneste som lager disse type sensorer noen år. Dette er et enormt og et voldsomt marked som kommer. Og det som et

noen use case som eksemplifiserer det er trigging av arbeidsordre, noe så enkelt som det. At man for eksempel i facility management har

vasking i dag. For eksempel toaletter hver dag, frekvensbasert. Ja, alle toaletter hver dag. Alle toaletter hver dag, det kan være vanlig i et bygg. Antagelig mye oase av arbeidstid. Riktig. Så viser det seg at når man begynner å telle hvor ofte dørene går opp igjen, altså i praksis hvor mange ganger toaletter brukes, er det få som brukes. Eller noen brukes veldig ofte. De som brukes sjelden, de vaskes også ikke, eller vaskes alt for ofte, så har de for høy kostnad.

og de som brukes for ofte, de burde vaskes oftere. Sånn at pris-kvalitet-forholdet, det er ikke noe match der. Nei, nei. I andre sammenhenger så er det analyse, rett og slett det å hente data. Det kan være hvor mye møterommen er brukt.

Det kan være i utility-sammenheng, hvor mye strøm som går i kabler, hvilken varmgang det er, for å gjøre forbedringer. Ja, prosessforbedringer. Nå setter jeg dette på dørene til T-banen og NSB, så ser du mye av det samme. Du kan plassere det på neste i hver dør.

Men dere har jo nå startet på en plattform, men dere skal jo langt videre etter hvert. Nå har dere luket ut produksjonsfordømmene, så...

kan vi vel forvente at det kommer mange nye typer sensorer i året fra vår. Det er helt riktig. Som sagt, så begynner vi bare med det aller minste, men tar ytelsen dit så langt vi kan. Og så er målet vårt å bli en voldsomt bred og god sensorplattform etter hvert. Men faktisk er det en viktig beslutning som vi har tatt internt, er å ikke bestemme oss for hva vi skal gjøre videre, inntil vi har bomret det til å se ordentlig inn i det og legge en god plan videre.

Vi må gå inn for landing.

Erik Fossum, Færøvåg, takk for at du kom innom. Kan du lage meg en sensor så jeg kan holde orden på hvor å drikke art her? Det skal vi selvfølgelig ordne. Det er litt vanskelig med han, men... Det blir mange sensorer. Det blir veldig frakk. Vi får vel også legge til, i og med at vi har gjort sammenligningen med Tesla, at du ikke røkte marihuana under den podcasten. Ren kaffe var det nærmeste du kom. Ja, det var godt nok. Men lykke til videre, vi hører fra deg igjen. Takk til deg også.

Teksting av Nicolai Winther

Nevnt i episoden

Disruptive Technologies

Et norsk selskap som spesialiserer seg på små sensorer med lang batterilevetid

Norwegian Tech Award

En pris som Disruptive Technologies mottok for to år siden, for sin sensorplattform

Elon Musk

Nevnt som et eksempel på en person som har møtt store produksjonsutfordringer

Tesla

Nevnt som et eksempel på et selskap som har møtt store produksjonsutfordringer

Bluetooth Low Energy

En teknologi som er utviklet i Norge, og som er mye brukt i elektronikk for å spare strøm

IoT

Internett of Things, omtalt som et marked som er vanskelig å enable

En teknologi som Disruptive Technologies ser på som en mulighet for fremtidig vekst

CAT M1

En teknologi som støtter lav-effekt enheter, men som har begrensninger

NSB

Et norsk jernbaneselskap, nevnt som et eksempel på en potensiell kunde for Disruptive Technologies sine sensorer

Et norsk teknologi- og næringslivsmagasin

Odd-Rikard Valmått

En av deltagerne i podcasten

Jan Moberg

En av deltagerne i podcasten

Erik Fossum Færvåg

Sjefen i Disruptive Technologies

Nicolai Winther

Personen som har transkribert podcasten

Facility Management

En bransje som bruker sensorer for å optimalisere renhold og vedlikehold

T-banen

Et kollektivtransportmiddel i Oslo

Cellular Network

Et mobilnettverk

GSM

En mobiltelefonstandard

Cloud-connector

En enhet som kobler sensorer til skyen

Gateway

En enhet som kobler sensorer til skyen

Roaming

En tjeneste som gjør det mulig å bruke mobiltelefonen i andre land

En mobiltelefonstandard

Marihuana

Nevnt i sammenheng med Elon Musk

Kaffe

Nevnt som et alternativ til marihuana

Deltakere

Host

Odd-Rikard Valmått

Host

Jan Moberg

Guest

Erik Fossum Færvåg

Lignende

12/30/2021

Teknisk sett

Episode 404 – Norske Data Respons gjør det godt i tysk bilindustri

I dag snakker vi med sjefen for Data Respons gjennom hele den fenomenale vekstfasen, Kenneth Ragnvaldsen.

Se mer

8/22/2019

Teknisk sett

Episode 216 - Sesam med samlemani

Konsulentselskapet Bouvet har gjennom mange år utviklet en dataplattform for å samle inn, kvalitetssikre og tilgjengeliggjøre data. Å gjøre dette med ekstremt store datamengder er ikke en jobb for mennesker lenger. Det trengs kunstig intelligens (AI) og maskinlæring, og begge må være av den smarte sorten. Dette er en formidabel ryddejobb. Dette er oppgaver som løser oppgaver for flere enn Bouvet. Derfor har de skilt ut plattformen i selskapet Sesam. Dette selskapet har oppgaver for Hafslund, Avinor, Aker Solution og andre. I dag snakker vi med Sesamsjef Axel Borge.

Se mer

1/13/2022

Teknisk sett

Episode 406 – Årets CES-messe var et tynnere forbrukershow

Vi har vært på teknologi- og elektronikkmessen CES i Las Vegas.

Se mer

6/10/2021

Teknisk sett

Episode 358 – Bjørn Stærk om overforbruk

Se mer

1/15/2019

Teknisk sett

Episode 171 - Ivar Horneland Kristensen tar teknologien med i nytt virke

Etter mange år som generalsekretær i Tekna har Ivar Horneland Kristensen blitt ny direktør i Virke - hovedorganisasjonen for tjenestenæringene. Her får han 225 000 medlemmer og 21 000 virksomheter under sine vinger. Det betyr ikke at den tidligere generalsekretæren har glemt teknologiens rolle i samfunnet. Tvert imot. Han er veldig opptatt av hvordan teknologien kommer til å utfordre både arbeids- og næringslivet livet i årene fremover. I dag snakker vi med Teknisk Ukeblads tidligere styreformann om hans nye rolle, og hvordan han skal ta med seg budskapet om teknologisk endring inn i sitt nye virke.

Se mer

1/10/2019

Teknisk sett

Episode 170 - Høydepunktene fra CES 2019

Ikke noe kan måle seg mot det teknologislippet som finner sted på CES-messen i Las Vegas tidlig i januar hvert år. Her finner vi alt fra deksler til mobiltelefoner til droneliknende farkoster med plass til fem personer. Her er det nye biler, autonomi, AI, det som kommer på TV-fronten om et halvår, og uendelig mange små og store dingser. Likevel: Mer enn 4000 utstillere gjør at man alltid drar fra messen med en følelse av å ha gått glipp av mye. I dagens podcast summerer Jan og Odd Richard opp inntrykk sammen med redaktør for tu.no, Svein-Erik Hole.

Se mer

5/2/2019

Teknisk sett

Episode 191 - Han overtar roret i Innovasjon Norge

Håkon Haugli forlater NHO-systemet og Abelia for å overta rollen som toppsjef i Innovasjon Norge. Vi ønsker ham, og hans utrettelige teknologientusiasme, velkommen. Ikke minst fordi han brenner for nyskapning og gründerskap som Norge trenger etter tiår med oljedominans. I dag snakker vi med den nye toppsjefen som overtar 15. mai.

Se mer

2/6/2020

Teknisk sett

Episode 253 - Skal revolusjonere strømnettet

Administrerende direktør Jonas Helmikstøl og teknologidirektør Kjetil Næsje i selskapet Easee, som vi snakker med i dagens podkast, har erfaring med elbilladere tilbake til 2014. Kort tid kan man hevde, men i denne bransjen er de rene veteraner. Ideen om å bygge noe unikt på ladesiden som både var superenkelt for elbilister, avansert på innsiden og billig, grodde fram til de startet selskapet i 2018. I 2019 solgte de 18 500 ladere. Nå er de på vei inn i syv land, og i år skal de selge mer enn 50 000 ladere. Ladere som produseres i Norge. Det er jo interessant at selv om vi ikke fikk primærindustrien som vi håpet, altså elbilen, har vi fått sekundærindustrien, og at den har eksportpotensial. De to gründerne har tenkt å jobbe med mer enn ladere. De vil ikke mindre enn å revolusjonere distribusjonsnettet. Men det vil de ikke si så mye om annet enn å smile bredt. Så det får vi komme tilbake til.

Se mer

Laster