Jan Moberg samtaler med Pia Farstad von Hall, daglig leder i Biogass Norge, om hvorfor biogassproduksjonen går tregt i Norge sammenlignet med Danmark og Sverige. Mangel på statlige insentiver og investorsikkerhet utgjør hovedutfordringen.
00:19
Norge har potensial til å øke biogassproduksjonen kraftig, men mangler politiske insentiver for rask oppskalering.
09:44
Norge må skape investortrygghet for biogass og konkurrere med Danmark, samtidig som elektrifisering og hydrogen ikke er tilstrekkelige alene.
13:02
Norge må oppdatere lover og etablere biogassprogram for å møte etterspørselen og muliggjøre grønn omstilling.
Transkript
Nemnt i episoden
Biogass Norge
Bransjeorganisasjon for biogass, vert for episode; Pia er daglig leder her.
Teknisk Sett
Podcasten fra TU der episoden er produsert.
TU
Utgiver av podcasten Teknisk Sett.
Delta
Fagforening, sponsor av podcasten.
Danmark
Har akselerert biogassproduksjon med 20-års garantert støtteordning.
Sverige
Naboland på vei opp i biogassproduksjon.
Norge
Ligger etter i biogassproduksjon; mangler virkemidler og statlig satsing.
EU
Vil erstatte 20 % av russisk gass med biogass etter krigen i Ukraina.
Ukraina
Krigen der utløste EUs satsing på biogass.
Enova
Virkemiddelapparatet; støtteordninger premierer kun innovasjon, ikke oppskalering.
Senja
Nytt spennende biogassanlegg med over 40 kommuner.
Oslo
Produserer biogass til byens busspark.
Tine
Investerer i biogassdrevne kjøretøy.
Posten
Investerer i kjøretøy som bruker biogass.
Tura
Investerer i biogasskjøretøy.
Asko
Investerer i biogassdrevet tungtransport.
Biokraft
Norsk selskap, Europas største produsent av flytende biogass.
Den magiske fabrikken
Anlegg som gjenbruker CO2 fra biogassproduksjon til tomatdyrking i Vestfold.
USA
Har også statlig støtte til biogass.
Stortinget
Skal høres i forbindelse med statsbudsjettet; Biogass Norge ønsker nye rammevilkår.
Deltakarar
host
Jan Moberg
guest
Pia Farstad von Hall
Sponsorar
Delta
Poeng
Vi vil ikke ha mer metan – men matavfall produserer metan uansett når det råtner. Derfor er det viktig å ta kontroll gjennom bærekraftig biogassproduksjon.
Pia forklarer hvorfor biogassproduksjon er viktig: å fange metanutslipp som uansett skjer.
Tilgang på råstoff er ikke problemet, teknologi er ikke problemet – utfordringen er tilgang på kapital og investorenes trygghet.
Pia identifiserer det egentlige flaskehalsen i norsk biogasssatsing.
Elektrifisering er ikke nok alene – biogass må være en viktig del av energimiksen.
Utfordrer den sterke norske troen på elektrifisering som eneste løsning.
CO2 er ikke bare et problem, det er noe vi trenger også.
Om verdien av CO2-gjenbruk i kretsløp, som i tomatproduksjon.
Skal danskene tjene penger på oss igjen? Ja, de gjør det hele tiden.
Humoristisk kommentar om at investorer flytter kapital til land med bedre vilkår.
Påstandar
Biogass er metan.
Grunnleggende definisjon gitt av Pia.
I Norge produseres biogass av matavfall, fiskeavfall fra havbruksnæringen og fiskerisektoren, husdyrgjødsel fra landbruket og slam fra vann- og rensanlegg.
Om råstoffkildene for norsk biogassproduksjon.
Over 40 kommuner går sammen om et biogassanlegg på Senja.
Om planlagt anlegg på Senja.
Opprinnelsen til satsingen på biogass i Norge var knyttet til lokale verdikjeder, som produksjon av biogass til bussene i Oslo.
Historisk bakgrunn for norsk biogassatsing.
EU har etter krigen i Ukraina sagt at 20 prosent av russisk gass skal erstattes med biogass.
Om EUs satsing på biogass.
Danmark produserer 8 TWh biogass, mens Norge ligger på 0,75 TWh.
Sammenligning av produksjonsvolum, 'TVH' i transkriptet tolket som TWh.
Enova har investeringsstøtte som kun premierer innovasjon, med fokus på kroner per produsert kilowattime.
Kritikk av Enovas virkemidler ('NOVA'/'Bionova' i transkriptet tolket som Enova).
Danske produsenter får en støtte per produsert kilowattime biogass som garanteres i 20 år frem i tid.
Om den danske støtteordningen.
Regjeringen satsede ikke på biogass i statsbudsjettet for 2025.
Om manglende satsing i statsbudsjettet.
5 TWh biogass kan bidra med 2 millioner tonn reduserte CO2-utslipp.
Om klimautslippsbesparelser ved biogass.
Et kjøretøy på komprimert biogass har omtrent samme rekkevidde som et tilsvarende dieselkjøretøy – et stort kjøretøy kan kjøre fra Oslo til Bergen på en tank.
Om energitetthet på biogass versus diesel.
Flyttingjøring av biogass innebærer kjøling ned til minus 160 grader, som gir lengre rekkevidde.
Om teknologi for flytende biogass (LBG).
Biokraft på Skogn er Europas største produsent av flytende gjørt biogass.
Om Biokraft ('biokraft på skogen' i transkriptet).
Den Magiske Fabrikken i Vestfold var de første i Norge som satte opp en verdikjede der de bruker CO2 fra biogassproduksjon til å dyrke tomater.
Om CO2-gjenbruk i norsk biogassproduksjon.
Tine, Posten, Tura og Asko investerer i kjøretøy som bruker biogass.
Om privat sektors etterspørsel etter biogass.
Lastar
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Oberg, og i dag sitter jeg hos Biogass Norge.
Det er jo interessant å høre på i disse energitider, og jeg har med meg i studio her daglig leder Pia Farstad von Hall. Velkommen. Takk. Eller jeg sitter hos dere da, så det er hyggelig. Ja, vi er glad for at dere er her. Men Pia, før vi går på det store spørsmålet som jeg har, så må jeg bare få avklart et par ting for lytterne. Hva er biogass?
Biogass er metan, og det er jo derfor det er spesielt viktig å få satt biogassproduksjon i systemet. Men vi vil jo ikke ha mer metan, vil du? Nei, vi vil jo ikke det, vet du. Men samtidig så har vi matavfall, vi spiser mat og kaster mat.
Og det matavfallet, det produserer metan naturlig. Derfor er det viktig å... Det blir metan uansett? Ja, der slippes det ut metan uansett når det råtner. Så derfor er det viktig å ta kontroll. Og det gjør vi ved å produsere bærekraftig biogass. Og i Norge produseres det av matavfall, fiskeavfall fra havbruksnæringen og fiskerisektoren.
og husturjøtsel fra landbruket og slam fra vann- og rensanleggene. Så da lager man en råttende prosess da? Ja.
Og det ligger å gode seg på tanker og produsere grønn gass som kan brukes til mye fornuftig i den grønne omstillingen. Hvor lages biogass i dag? I Norge er det veldig mange anlegg på Østlandet, men det kommer på Vestlandet flere nye anlegg, og så er de i gang med et spennende anlegg på Senja.
som nå over 40 kommuner går sammen om. Så her skjer det ting i hele Norge. Og rett og slett har man energi, vet du. Ja, og på Senja har du både landbruk og fisk, og det er mye rart. Ja da, og de skal bruke matavfall og fiskeavfall og husk det selv. Og et par innledende spørsmål til. Hva er bruksområdene for å benytte biogass?
Og biogass brukes til mye forskjellig, men opprinnelsen i Norge og satsingen på biogass i Norge var knyttet til lokale verdikjeder, slik som i Oslo, der man produserer biogass til bussene. Men det vi ser er en økende interesse for å bruke biogass i tungtransporten, og det som er fint med biogass er at det er kjent teknologi, og vi kan ta raske klimakutt nå, i dag, med å bruke mer biogass.
Og det har jo sånn som Tine, Posten og Tura og Asko forstått, så de investerer i kjøretøy som bruker biogass. Og i tillegg så er det stor interesse for biogass i maritim sektor.
Ja, og det jeg har skjønt, nå har jeg sjekket litt med en kollega av to også, det er jo det at det er faktisk etterspørsel etter dette produktet, men vi lager ganske lite. Det er jo ikke gjort noe av betydning her på en del år.
Nei, og det er jo det som er litt trist i Norge. For vi ser jo at EU, særlig etter krigen i Ukraina, så sa jo EU at nå skal vi erstatte russisk gass med biogass. 20 prosent av russisk gass skal være biogass. Og de har lagt rette for en kraftig oppskalering av den produksjonen. Og det samsvarer også veldig godt med den grunnesatsingen EU har. Vi ser også i våre naboland i Danmark og Sverige, de har egne satsningspakker.
for å øke produksjonen av biogass. Ja, og Danmark har jo akselerert veldig på få år, har jeg skjønt. Ja, og de er jo oppe i 8 TVH nå. Og vi ligger på en tiende der. Ja, og vi ligger på 0,75 TVH, så det er jo et stort gap her, og det er ikke bare at danskene står på landbruk som forklarer det.
Men nå er jo du daglig leder i Biogas Norge, og det er jo litt forutsigbart at du kommer til å lene deg fremover og si at dette trengs, men jeg må jo stille spørsmålet opplagt. Hvorfor går det så tregt i Norge? Vi har jo hørt om dette i mange år. Det handler om virkemiddelapparatet vårt. Det er NOVA som gjør jo veldig mye bra for grønn omstilling i Norge, men når det kommer på biogassektoren, så har de investeringsstøtte som kun premierer innovasjon.
Og der er det et veldig fokus på kroner på produsert kilowatt-time.
Hvis vi hadde god tid, så var det jo fint, men vi har jo det travelt. Vi må oppskalere produksjonen raskt for å ta CO2-kutt som så trengs skal vi ta klimamålene våre. Derfor trenger vi å tenke nytt, og Biogass Norge har jo ønsket seg et eget biogassprogram på industrielle anlegg i Bionova, for vi trenger insentiver som gjør at du kan skalere produksjonen raskt.
Og det er jo det de har gjort i Danmark. Der får danske produsenter en støtte per produsert kilowattime bioass, og den garanterer danske myndigheter i 20 år frem i tid. Så skal du investere i et anlegg, så vet du at du har det minste inntekt garantert i 20 år. Og der er vi ikke i Norge, og det burde vi vært. Så vi etalyser virkemidler som faktisk får fortgang i satsingen.
Nå med meldinger om at vi ikke kommer til å nå klimamålene våre her hjemme, om å kjøpe kvoter ut og sånn, så det ligger jo egentlig an til at her burde man komme løpende og få i gang nå. Ja, og det forundrer oss veldig at regjeringen i statsbudsjettet for 2025 ikke satser på biogass, fordi du kan ta raske kutt. 5 tbh biogass kan bidra med 2 millioner tonn reduserte CO2-utslipp.
Så her er det jo mye å hente på kort tid hvis man ønsker å satse. Men satsingen uteblir i budsjettet til regjeringen dessverre. Men hva er planen nå da, eller hva er ønsket plan for å komme i gang? For her er det jo ikke egentlig ukjent teknologi. Det er heller ikke, sånn jeg skjønner det, mangel på etterspørsel.
Nei, og det vi ser er jo at EU særlig, de kommer med nye lovkrave som gjør at alle i samfunnet må omstille seg. Om det er i avfallssektoren, om det er i maritimsektor eller i tungtransporten. Der må bedriftene og innbyggerne velge grønne løsninger. Og det innebærer at sånn som redderier og de store transportbedriftene,
men også industribedriftene, de ser seg rundt hva kan bortalternativ være for å bli mer grønn. Og veldig mange lander ned på biogass som et alternativ.
Og hadde de prisnivået vært høyt nok i dagens energimarked, så hadde vi ikke hatt behov for noen insentiver fra staten for å kunne starte biogassproduksjon. Men det er jo her vi ser at et av spørsmålene er der, men
prisnivå er ikke høyt nok til å lene og løse utfordringene fremover. Derfor trenger vi fortsatt litt bistand fra staten for å modne markere. Hva er din vurdering? Hva er det svakeste punkt eller to i denne satsingen fra produksjonssiden?
Er det tilgang på råstoff? Nei, tilgang på råstoff har vi. Fordi det blir mer matavfall, for vi skal sortere ut mer matavfall. Ja, vi har en stor fiskeriindustri. Ja, fiskeri og havbruksnæring bidrar med mye, og vi vet jo at de i større grad får krav på seg til å håndtere sitt avfall, og da er det å levere det til biogassproduksjon et godt alternativ.
Og du har også fra industrien, der er det avfall, og fra landbruket, og fra vann- og rensanleggene. Så her er tilgang på substrater ikke problemet, teknologi for produksjon er heller ikke problemet, og bruken den ser vi den kommer, også for bioresten, som jo også er et produkt som vi produserer, eller biogjødsel da, som landbruket kan bruke.
Men utfordringen ligger i å få tilgang på kapital og det at investorene sier ja til å investere i nye anlegg. Investorer vurderer hvorfor det er god avkastning. Pengene flytter over landegrensene lett. Hvis det lønner seg å investere disse pengene i Sverige, fremfor i Norge, så velger de det. Det har vi sett at de har gjort.
Og det samme, lønner det seg bedre å gjøre dette i Danmark enn i Norge, så går de til Danmark. Skal danskene tjene penger på oss igjen? Ja, de gjør det hele tiden, vet du. De kan business i Danmark. Så her er det jo det å få...
Skape trygghet da hos investorene at det norske markedet faktisk er interessant å investere penger i. Det er viktig. Og da må staten bidra med noe støtte i form av en investeringsstøtte.
Og dette gjør jo man i EU, og dette gjør man jo da i Danmark, og dette gjør man i Sverige og i Finland og andre steder. Og selv i USA har de støttet til dette. Men jeg sitter og tenker at det som kan være å skille Norge her er at vi har hatt så voldsom fokus på elektrifisering.
at dette alternativet har kommet litt i dødsskyggen av at vi skulle løse alt med elektrifisering og lading av batterier, jeg vet ikke. Ja, og det har nok vært en veldig sterk tro på elektrifisering, og det skal jo det fortsatt være. Og det er jo ikke noe tvil om at vi skal elektrifisere det meste i
i Norge og hydrogen har en viktig rolle i denne verden. Der er det også litt hinderløpende. Men skal du klare å erstatte fossil energi i det tempoet vi må for å ta klimakutt,
så må biogass være en viktig del av energimiksen. Elektrifisering er ikke nok alene. Nei, og den er heller ikke moden, den teknologien på de tunge kjøretøyene, og heller ikke på alle skip. Så her er det viktig. Men et sånn litt fysikkspørsmål,
Hva snakker vi om energitetthet? Du snakker jo om transportsektoren og tungtransport, og vi skjønner jo at det å utstyre en semi-trailer med batterier kommer til å veie mye, og det vil stjele litt av lastekapasitet og mye sånt. Men hva er energitettheten på biogass versus diesel da?
Hvis du har et kjøretøy som bruker diesel og et kjøretøy på komplimert biogass, så kan du, er det omtrent likt. Ja, riktig. Så det å kjøre fra Oslo til Bergen på en tank, det kan et stort kjøretøy gjøre. Som med diesel. Ja.
Og hvis du flytter ned biogassen din, så kan du trekke det enda lengre. Og flyttingjøring av biogass, det handler jo om at du kjøler det ned til minus 160 grader, og det gjør at rekkevidden på gassen blir lengre.
Som vi har vært innom så finnes det jo noen anlegg som produserer i dag. Kan du kommentere litt på et par av de mest spennende av de? Ja, og i Norge så er jo vi faktisk flinke på å produsere flytende gjort biogass. Og det handler litt om at vi, sånn som i Tyskland, så sender biogassen inn i rørsystem til husholdningene som bruker gassen til oppvarming av huset.
Det gjør vi jo ikke i Norge, for vi bruker jo elektrisitet i hovedsak som varmekilde.
Og det blir vi litt sånn blinde for å tenke at, ja, men er ikke det overalt? Nei, ikke sant? Men det er det jo ikke. Men samtidig så har man jo tenkt i det norske markedet at, ok, da må vi tilrettelegge forbruket av biogass i transportsektoren. Og biokraft på skogen er jo fortsatt Europas største produsent av flytende gjort biogass. Og det er et privat anlegg.
Men så har du også aktører i det norske markedet som er kommunalt eid, fordi man bruker matavfall fra husholdningene og slamm fra kloak til å produsere biogass. Ja, så det er en del av renovasjonskjelen. Ja. Men
Jeg tenker jo det er mye snakk om når dette produseres, hva med CO2-fangst under produksjonen? Nye anlegg bygges jo med tanke på CO2-fangst og bruk. De første i Norge som satt opp en verdikjede der de bruker CO2 er den magiske fabrikken i Vestfalen.
De bruker CO2 til å dyrke tomater. Hvis du har vært i en menubutikk og sett sånne fyrkantede bokser med klimatomater, så kommer de fra den magiske fabrikken. Det er helt genialt, for da sender du CO2 inn i kretsløpet igjen. Det er jo lykke kretsløpet. Det er fortsatt sånn at CO2 er ikke bare et problem, det er noe vi trenger også.
og det å nyttiggjøre seg av CO2-en fra disse anleggene, det er viktig. Men hva tenker dere nå? Etter hva jeg skjønner så skal dere ned på en nordisk konferanse om bare få uker. Der møter dere suverene Danmark og fremadstormene Sverige, og dere står litt med lua i hånda og har ikke egentlig kommet godt i gang.
Ja, vi ligger jo etter de våre danske og svenske venner. Vi liker jo ikke å ha det sånn. Nei, vi gjør jo ikke det da. Så vi jobber på for å overbevise Stortinget om at vi trenger rammevilkår som gjør at du genererer vekst her hjemme. Nå skal vi i høring i forbindelse med statsbudsjettet.
Ja, det er allerede dagen etter at denne podcasten blir sendt, altså det er i morgen. Ja, så vi håper jo at Stortinget er lydhørt, og at de forstår behovet for å tenke nytt. For det å fortsette i samme sporet, det går ikke, og nå haster det å få på plass gode løsninger.
Vi skal holde oss litt i tiden her. Dette var utrolig spennende, Pia. Jeg kan kunne lite om dette, nå kan jeg mye mer. Men hvis du oppsummerer, hva er det som må skje nå for å få dette opp og i vekst?
Det har startet å få på plass et biogassprogram i Bionova for industrielle anlegg, og vi må passe på at lover og regler oppdateres i Norge, sånn at vi er på linje med det EU gjør, for da vil du automatisk også få generert større etterspørsel etter biogass.
Så det er de to viktigste tiltakene vi kan gjøre. Da vil vi lykkes med grønn omstilling i Norge. Det som fascinerer meg med denne samtalen er at etterspørselen finnes der ute. Hva er det vi venter på? Det er produksjon, men vi må ha trygghet for at de investeringene som skal gjøres i anleggene faktisk kaster av seg. For til syvende og sist må det være lønnsomt.
Veldig bra. Tusen takk for denne sesjonen. Jeg lærte mye. Takk til deg, Pia Farstad von Hall, og mitt navn er Jan Moberg.