6/27/2019

Episode 199 - Mobildekning på toget

Teknisk Sett-podkasten diskuterer mobildekning på tog i Norge. Gjesten, Tommy Johansen fra OneCo Telekom, forklarer at det er en komplisert prosess som involverer flere aktører, inkludert norske tog, mobiloperatører og Banenord. Det er en utfordrende oppgave å skape god dekning i tog, spesielt i tunneler, grunnet Faraday-bureffekten. Gjennomgangen tar for seg utfordringer med dekning på Intercity-nettet, langdistansestrøkninger og i tunneler. Til slutt fremhever de at mobildekning i Norge er generelt god i forhold til andre land, men at det fortsatt er forbedringspotensial, spesielt på tog.

04:45

Mobildekning i Norge er utfordrende, spesielt i tog og tunneler, men mulig å forbedre med riktig teknologi og ressurser.

10:51

Podkasten diskuterer varierende mobildekning på norske tog, spesielt utfordringer med langdistansestrekninger og tekniske løsninger for bedre dekning.

Transcript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Og mitt navn er Jan Moberg. Du, Odd-Rikard, i dag tenkte jeg ikke vi skulle innlede med din liste over favorittområder som jo er...

683, ja. Det er mye viktigere at vi har en kollega som har en irritasjonsliste, og på den er det et tema som er aller, aller øverst. Vi får legge til at han pendler en del med tog, sitter noen timer på tog.

Og det er dekning ombord på tog. Altså det å ikke ha dekning på PC når han vil jobbe. Ja, vi var jo i Gøteborg nylig på tog. Ja, du og jeg. Vi er jo ganske lite i hva da. Men der var det jo ikke strømvis i kontakten en gang. Nei, det var det ikke. Men det skal vi ikke ta i dag. Men dette med dekning på tog er jo et hett tema. Vi har jo tatt opp med samferdsministeren og andre og vi. Og...

Dekningsdirektøret i Telenor. Men i dag skal vi få lære litt mer om det. Vi har nemlig fått besøk av en fyr som kan mye om dette. Tommy Johansen fra OneCo Telekom. Velkommen. Tusen takk. Nå må du fortelle oss, du må avmystifisere dette her. Er det så vanskelig? Å bygge dekning på mor på tag? Ja.

Det er litt mer krevende enn det kanskje mange tror. For at man skal få en god dekning inne i togsettet, så er det flere ting som må på plass. Det er flere aktører som må jobbe sammen for at dette skal fungere. Jeg bruker å si at det er et trekantsamarbeid, en trekant som må fylles her med alle hjørnene om å gjøre jobben sin.

Og det er jo det at de som eier togene, norske tog, de må sørge for at det er forsterket utstyr, montert på togene, som fanger opp mobilsignalene på utsiden av togsettet, forsterker de og sender de ut igjen inne i toget.

Dette er fordi at disse togsettene, det er det vi kaller et faradaisbur, det er et stålbur, og med solskjerming på vinduene, og stål og metall i konstruksjonen, og det går på stålskinner. Dette er et perfekt jorda, radiotett bygg. Fint sted å stikke seg unna, altså. Kjempebra for alle andre enn de som skal lage god mobillekning.

Og det gjør jo at man må ha slikt utstyr som da fanger opp signalene, forsterker de på innsiden. Og det er det man kaller repeatere. Repeatere, forsterker de. Ja, det stemmer. Det har det nå gått ut et tilbud på, har jeg skjønt. Ja, dette er jo noe man har diskutert i veldig mange år, og en del togsett, typisk type 74 flørtetogene, mange av de har allerede moderne repeatere montert.

og man kan absolutt være heldig å havne på et tog og ha god dekning da er man mest sannsynlig på et som allerede er oppgradert men det er veldig, veldig mange som ikke er det enda og som du sier så er jo det en jobb som norske tog nå er i gang med mer bekjent å gjøre noe med og det er det ene hjørnet av denne trekanten det er absolutt det er det ene hjørnet av denne trekanten for at disse repeaterne forsterkerne skal virke så må de ha noen signaler å fange opp på utsiden av toget

Og da kan vi ta neste hjørne i trekanten, det er jo da det vi kaller frittlandsdekningen, altså den dekningen som er i lufta ute i åpent lende. Og den er det jo mobiloperatørene som står for. Så for at signalene langs toglinja skal være gode nok til at norske tog, sine repeatere, fungerer, så må mobiloperatørene bygge dekning med nok signalstyrke og nok kapasitet.

overalt der hvor toglinjene går. Men bare for å gjøre det helt klart, så kan man jo sitte inne på toget og ha dårlig dekning, mens det 10 centimeter på utsiden av glassruta er ganske bra. Absolutt. Nettopp fordi du er inne i et Faraday-bur. Akkurat det samme som vi ser på en del moderne bygg, som miljøbygg, som er bygd med glass og stål. Så god dekning på utsiden av bygget. Du går inn i hovedinngangen og står i resepsjonen, og så er det ingen dekning der. Akkurat det samme. Med togfilmer.

Og metallfilm i vinduene. Ja, solskjerming. Ja, det tredje gjør den da? Det er tunnelene. Og da får vi den tredje aktøren, Banen Nord, som da eier og drifter banestrekningene og tunnelene. Og det er jo mye tolktunneler i Norge, nærmere tusen.

Totalt, alt fra smått til stort. Og for at kundene, de reisende, skal ha en bruddfri opplevelse hele veien, så må det jo selvfølgelig da også installeres basestasjonsutstyr, forsterkere, strålekabler, antenner inne i tunnelene, slik at du får en droppfri reise.

og da inn og ut mellom åpent, altså fritt landsdekning og tunneldekning, det skal gå sømløst hele tiden. Slik man gjorde på T-banen i Oslo for noen år siden. Akkurat som man gjorde på T-banen. Det var virkelig å flytte seg inn i en ny verden. Ja, og folk flyttet blikken ned på mobiltelefonen. Du var jo ikke å se på kontoret hele uken, du satt bare på T-banen og lekte deg. Det var et fantastisk prosjekt. Men det var jo veldig morsomt med T-banen også, fra å...

Du kunne ikke ha en god samtale på gamle 2G-teknologien en gang, og så plutselig har du 20, 30, 40 megabit per sekund på 4G om du er inn og ut på Grønland og ned på Jernbanetorget og videre til Stortinget. Det var helt fantastisk. Jeg hadde gleden av å være i London her for noen par uker siden, og der er det jo ikke utdekning. Nei, det er det ikke.

Og det sier jo litt om hvor vi er i Norge på dekning. Vi har egentlig fantastisk gode mobiloperatører som har gjort enormt mye, men vi er jo i Norge, vi er jo glad i å ha det bra. Ja, her er vi bortsett.

Kanskje litt. Jeg har lyst til å hylle opp norske operatører. Hvis du drar til Tyskland, du får jo edge bare du snur deg. I Norge er vi vant med firger over hele landet, og vi er et tynt befolket land i et stort land med en enormt vanskelig topografi, og vi har klart å lage dekning i hele dette landet.

Ja, det er jo stort sett... Jeg blir teknisk rørt her. Ja, jeg ser det her at nå er det like før. Men tog er fortsatt et område der vi nordmenn synes at vi ikke blir... Vi fortjener noe mer. Ja, vi fortjener noe mer. Men det er jo interessant. Vi putter et gigantisk Faraday-bur

inn i en trang, mørk tunnel og forventer at vi skal se Netflix på HD? Ja, det er jo det. Kanskje litt høye krav? Det er tøffe krav, men de er mulige å oppnå. T-baneprosjektet i Oslo viser jo at dette her er fullt mulig, og det er jo gjort veldig, veldig mye testing og beregninger på dette, og startskuddet har jo egentlig gått. Men det går jo ikke så fort som...

Det mener man ønsker, men dette er veldig, veldig krevende. Followballen får jo dekning. Ja, followtunnelen. Det er ikke billig. Nei, det er mange hundre millioner kroner bare for å få mobildekning. Det er ikke at det har vært litt beslutningsregling, kanskje? Nei, altså, vi kan tenke deg hvor avansert og krevende dette er, for det finnes egentlig ikke noe sammenligbart. Det å bygge dekning langs for eksempel en firefels motorvei, det er barnemat i forhold.

For der kommer kundene i bilene, de kommer en og en, eller fire og fire parallelt med hverandre. Men da får du et jevnt tilsvig av brukere til basestasjonscellene. Og et jevnt frafall fra andre veiene. Ja.

Mens med et tog så kommer det, la oss si et fullsatt flørt 74-tog med dobbelvogner som kommer fra ski på vei inn til Oslo, så kan du ha 700-800 mennesker ombord på det toget. Og la oss anta at 60-70% av de ønsker å bruke mobiltelefonen sin, og da gjerne til mobildata.

Det betyr at da kommer det, la oss runde, si 500 mennesker da. Da kommer det 500 mennesker i over 100 kilometer i timen som skal bytte basestasjonscellet nøyaktig samtidig. Dette krever noe av dette nettet altså. Og hvis hver av de 500 brukerne, så kan vi trekke den videre og tenke hvor mange megabit per sekund er det en forventning fra hver av de 500?

Det tror jeg ikke jeg er bevisst på en gang. Er det 2 megabit? Er det 5 megabit? Jeg vet at 5 megabit er der det bør ligge for at man skal ha en all right opplevelse og kunne se på Netflix, eller laste ned denne mailen, eller se på YouTube, eller om det er på Facebook, eller hva du gjør. Så det bør ligge opp i en 5 megabit. Men da har du 500 mennesker som skal ha dette her instant.

Og det krever selvfølgelig noe. Og hvis du i tillegg er i en tunnel, og i den tunnelen så går det tre togsett samtidig, for den tunnelen er så lang. Og de løper så et sted over. Så det er for å beskrive litt kompleksiteten og utfordringen både for mobiloperatørene og for Banenord og norske tog. Men det er løsbart. Men for å bevege Odd-Rikard ytterligere, så er det jo det å si at her har jo faktisk våre to store...

gjort en jobb, blant annet på nedover Østfold. Ja da, det er jo flere år siden. De tror til å bygge basestasjoner slik at det skal være bra dekning på toget. Langs toget, ja. Veien er godt utbygd, men de når jo ikke frem til toglinja. Nei, i Norge er det jo ikke slik at toglinja alltid går parallelt med hovedveier. Sånn at Østfoldbanen var jo det første strekningen som da, kan man si,

Bane Nord, mobiloperatørene og norske tog ville se på og se hva man kunne få til der. Mobiloperatørene bygde mange basestasjoner dedikert for

selvfølgelig så gir de annen dekning også. De bedre jo den generelle arealdekningen i tillegg, men det var mange stasjoner som ble bygget dedikert for tog. Banen Nord fikk bevilget midler fra myndighetene til å gjøre utbedringer på noen av tunnelene nedover også. Og

norske tog har som nevnt repeatere på en del togsett men det er jo ikke alle, sånn at i dag så kan du oppleve at hvis du tar et 74-tog fra Halden og inn mot Oslo, så kan du ha kanonbra 4G-dekning den ene dagen, og så tar du et annet type tog en annen dag, og så har du ingen dekning eller dårlig dekning. Vi tok jo togene til Gøteborg, vi hadde ikke kommet til et punkt der vi faktisk måtte snakke sammen, og ikke bare kunne sitte og surfe. Det var kjempebra, vi gikk to.

Men Tommy, dette forklarer jo og avmystifiserer i hvert fall en del for meg, eller får disse tingene på bordet. Men en ting er jo Intercity-nettet vårt, som du har vært inne på, men

Og det kan jeg se for meg at der vil vi få en jobb gjort. Men vi har jo litt mer langdistans, enten Trondheim, Stavanger, Bergen. Hva gjør vi der? Du kan jo ta den du nevnte med Intercity først, for det er jo litt interessant. For meg bekjent er det sagt at nærmere 80 prosent av all persontrafikk på toget Norge foregår innenfor intercity.

ytterlig intercity, altså skjeen Lillamer, Halden ish, i det området. Så det er jo interessant, og hvis vi ser på den frekvensauksjonen som nettopp har vært gjennomført på 700-megagernspåndet, så var jo en av kriteriene på en av de blokkene som ble tildelt, var jo nettopp det med intercity-dekning, og dekning inn av de store byene, altså inn til de store byene.

Sånn at 700-båndet er jo en interessant frekvens i og med at den er langt rekkende og... Det er jo Oddrik Arndt's fabriktfrekvens. Ja, ja, ja. Selvfølgelig. Ja, ikke sant? Så det er jo... Jeg tror at det kommer til å bli veldig bra. Men så nevnte du...

Hva med resten? Hva med disse langdistansutogene? Hardangervida. Hardangervida. Godt eksempel. Eller kanskje ikke. Der ligger jo en utfordring, selvfølgelig. Hvis vi tenker på den trekanten som jeg nevnte i sted, det er vel... Jeg har ikke reist så mye over Hardangervida, men...

Det er jo veldig, veldig, veldig store områder der som ikke er befolket. Det er ingen vei der, det er ikke strøm der annet enn kjørestrømmen til toget, og det er i hvert fall ikke noen fiber der. Nei, det er litt lange tunneler. Og det er også tunneler der, ikke minst, og i hvert fall fra Voss og inn til Bergen. Det er jo enormt.

Og det skal jo finnes et eller annet business case for å klare å forsvare det å bygge alle de fritt landstekningsbasestasjonene over Hardangervida, som kommer til å koste titalls og millioner om ikke mer.

Det er jo ikke så mange passasjertog per døgn. Nei, og så skal da denne basestasjonen med en 30-40 meters mast og hytte og strøm og fiber og alt sammen, og den står der for å da kanskje dekke et tog som, eller tre-fire tog som passerer i døgnet, og det toget er inne for dekning til denne basestasjonen kanskje fem minutter før den er over på en ny basestasjon.

Så det er klart at det er en utfordring. Det er en kost-nytte-vurdering, ja. Men det er teknisk mulig. Det er bare hvor mye man er villig til å legge på bordet. Hvis du blir sagt for Senterpartiet, spør du meg. Ja, men det er klart jeg sier at vi bør ikke ta tog til Bergens samertal. Vi må snakke litt sammen og sånn.

Vi går ut av dekning. Så har du tilsvarende på Nordlandsbanen, der ikke strekningen alltid går langs Essex oppover, og der plutselig toget tar en avstikker fra Essex og tar ned i en liten dal der det ikke finnes et eneste hus og ingen infrastruktur. Der vil du få typisk sånne svarte hull. Ja, det blir litt tunnel over det. Og litt tunneler, ikke minst. Men det har jo satellittdekning vært et alternativ.

Ikke meg bekjent, så har ikke det vært det. Problemet er kapasiteten. Ja, er du fornøyd med kapasiteten? Nei, nei, nei. Men du får litt mail av og til. Tommy Johansen, takk for at du kom her og oppklarte en del og forklarte litt om hvordan dette her fungerer og ikke fungerer. Og Rikard, dette er jo... Du har litt rett, da. Det er jo...

alltid er et stert ord. Men norske telseskapene har gjort en god jobb på dekning. Tenk oss om neste gang vi er i Tyskland eller England og se hva vi får. Og det gjelder egentlig alle tre vi snakker om. Vi snakker om to, men AIS har jo egentlig samme dekning. Ja, ja, ja. Veldig bra. Vi ønsker lykke til med videre arbeid, Tommy, og så får du komme tilbake når vi har... Du har sikkert noe mer å snakke om. Det kan vi ta med. Veldig bra. Takk. Takk for det.

Teksting av Nicolai Winther

Mentioned in the episode

Teknisk Sett

Podcasten Teknisk Sett er fokus for diskusjonen.

TU er en avis som produserer podcasten Teknisk Sett.

Odd-Rikard Valmått

Odd-Rikard Valmått er en deltaker i podcasten.

Jan Moberg

Jan Moberg er en deltaker i podcasten.

Dekning

Dekning på tog er temaet for podcasten og er ofte et frustrerende tema for pendlere.

Faraday-bur

Faraday-bureffekten er en utfordring for å skape god mobildekning i tog.

Norske Tog

Norske Tog er et selskap som driver jernbanetransport i Norge.

OneCo Telekom

OneCo Telekom er selskapet Tommy Johansen representerer.

Tommy Johansen

Tommy Johansen er en gjest i podcasten og en ekspert på dekning på tog.

Telenor

Telenor er en mobiloperatør i Norge som er nevnt i diskusjonen.

Type 74 flørtetog

Type 74 flørtetog er en type tog som har repeatere montert.

Repeatere

Repeatere er utstyr som forsterker mobilsignaler i tog.

Frittlandsdekning

Frittlandsdekning er dekning i åpne områder.

Mobiloperatører

Mobiloperatører er selskaper som leverer mobiltelefontjenester, f.eks. Telenor.

Banen Nord

Banen Nord er et selskap som eier og driver jernbanelinjer og tunneler i Norge.

T-banen

T-banen er et kollektivtransportsystem i Oslo som har god dekning.

Netflix

Netflix er en streamingtjeneste som folk forventer å kunne bruke på tog.

HD er en videoavspillingskvalitet som er nevnt i sammenheng med bruk av streamingtjenester.

Østfold

Østfold er en region i Norge hvor mobiloperatørene har bygget basestasjoner for å forbedre dekning på tog.

700-megagernspåndet

700-megagernspåndet er et frekvensbånd som er relevant for mobildekning.

Hardangervida

Hardangervida er et fjellområde i Norge med utfordringer for mobildekning på tog.

Nordlandsbanen

Nordlandsbanen er en jernbanelinje i Norge med utfordringer for mobildekning på tog.

Satellittdekning

Satellittdekning er en mulig løsning for å forbedre mobildekning på tog, men har kapasitetsbegrensninger.

AIS

AIS er et selskap som leverer mobiltelefontjenester.

Nicolai Winther

Nicolai Winther er personen som har tekstet podcasten.

Participants

Host

Odd-Rikard Valmått

Host

Jan Moberg

Guest

Tommy Johansen

Similar

7/22/2021

Teknisk sett

Episode 364 – Ragnhild Wahl om intelligente trafikksystemer

3/17/2016

Teknisk sett

Episode 11 - togsignalering

Norge skal få nytt system for togsignalering, men først skal det investeres 20 milliarder kroner de neste 14 årene. Odd Richard Valmot trekker linjene fra Samuel Morse i 1864 til morgendagens system for togsignalering i Norge - ERTMS nivå 2. Da må vel mange av signalproblemene løses?

10/20/2022

Teknisk sett

Skal fornye lokaltogene | #457

Et nytt lokaltog er kostbare greier. Det koster rundt 120 millioner kroner. Alstom har fått en kontrakt på 30 Coradia Nordic som skal erstatte gamle slitne lokaltog. Men det blir nok flere. Norske Tog, som kjøper inn og eier de norske togene, har opsjoner på 170 til. Da vil prisene gå ned også. Det skal bli mer behagelig å være passasjer i de nye togene. Passasjerkapasiteten vil øke og togene bygges for god fremkommelighet inni og bedre evne til å komme seg av og på. Produksjonen vil begynne neste år og i 2024 vil de første rulle på norske skinner. Passasjerdriften vil begynne i 2025.

9/19/2019

Teknisk sett

Episode 221 - Snart skal SJ gå på norske skinner

Det er 30 år siden Sverige avregulerte jernbanen, men det skjedde ikke stort før for ti, tolv år siden. Nå kjører Vy på svenske strekninger, mens SJ skal inn på de norske. Thomas Silbersky er mannen bak det statlige svenske jernbaneselskapets satsing i utlandet. Han har kullsviertro på tog. Men han har det travelt, for det er ikke mange måneder før de skal overta Dovrebanen og Nordlandsbanen.

2/28/2019

Teknisk sett

Episode 180 - Telenor bygger videre

Telenor har ingen planer om å lene seg bakover og nyte de laurbærene de fikk i fjor høst, da de ble kåret til å ha verdens raskeste mobilnett. Tvert imot. Mobilnettet deres står overfor store endringer. Det mest nærliggende er at det som for et par tiår siden var hyllet som framtidens telenett, 3G, ikke har så lenge igjen. Pussig nok vil «utgamle» 2G overleve 3G med mange år. Nå trengs alle nye frekvenser og flest mulig av de gamle til 4G, og etter hvert 5G. Selv om vi har et fantastisk nett her i landet, er ikke 4G-utbyggingen ferdig heller. 7500 av de rundt 9000 basestasjonene er oppgradert, og alle skal få den nye teknologien. I dag snakker vi med Telenors mangeårige dekningsdirektør, Bjørn Amundsen. Mannen som kan omtrent hver enste av selskapets antenner rundt i landet, og som er den som må ut og forklare når en storm tar knekken på en eller flere av dem.

12/18/2018

Teknisk sett

Episode 165 - Vi møter samferdselsminister Jon Georg Dale

I dag snakker vi med samferdselsminister Jon Georg Dale. Mannen som er ansvarlig for veier, skinner, flyplasser og alt det andre som gjør at vi kan omgås fysisk. Kanskje enda viktigere er rollen som minister for telekommunikasjon. Det er mye vi lurer på når vi får slippe til på ministerens kontor.

4/4/2019

Teknisk sett

Episode 186 - Navneskifte med vyer

NSB har byttet navn til Vy. De gamle statsbanene er mest kjent for togdrift, men de er også landets største busselskap. Nå tenkes det persontransport i et mye videre perspektiv enn før. I dag snakker vi med direktør for mobilitet og reiseliv i NSB-konsernet, Synne Homble.

4/26/2019

Teknisk sett

Epsode 190 - Drammen vil slå Oslo på Gondolbane

I Drammen vil ildsjeler binde sammen området ved jernbanestasjonen med boligområdet på Konnerud, via markaområdet Haukås om ligger imellom. Den såkalte Haukåsbanen vil bli 3,5 km lang og frakte rundt 2000 passasjerer i timen hver vei, i gondoler minst 35 meter over bakken. De skal gå med under et minutts mellomrom. Ti minutter skal reisen ta, og utsikten vil det ikke bli noe å si på. TU har arrangert en informasjonsfrokost åpent for publikum, og spilt inn en denne podcasten på scenen sammen med prosjektleder i Strømskog Eiendom AS, Joachim B. Hansen.