7/8/2021

Episode 362 – Hele mobilnettet skiftes ut

I denne episoden av Teknisk Sett diskuterer Jan Moberg og Odd-Rikard Valmått utviklingen innenfor telekombransjen med Telenors teknologidirektør Ingeborg Øfsthus og sjefsarkitekt Petter Aglen. De snakker om utrullingen av 5G, saneringen av kobbernettet, og de nye mulighetene som 5G tilbyr for industrien.

00:00

Teknisk Sett diskuterer telekomutviklingen, inkludert overgangen fra kobber til moderne mobilnett og investeringer i 5G-teknologi.

12:59

Vi jobber med 5G og innovasjon i samarbeid med industri og forskning for å utvikle nye løsninger og tjenester.

18:25

5G-teknologi er under utvikling, med fokus på forbedringer og nye bruksområder, mens 6G allerede er i observasjon.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her i studio med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Vi skal... Nei, det er nok en gang skal vi snakke om...

om et område der du har veldig mange av dine 687 fortsatt favorittområder. Her har du vel fem. Det er sikkert 30 som er på topp 10-lista blant disse temaene, tenker jeg. Og

Vi skal snakke om utviklingen innenfor telekombransjen. Fordi det må jeg innrømme, dette følger jo du med på nesten daglig, mens jeg har litt mer sånn, hopper inn og man ser jo hvordan... Dette er ekstremt morsomt, Jan. Ja, morsomt er det også. Ja, det er det også. Nyttig, morsomt. Mye superlativt. Hvor mye penger er det også? Ja, det er det også. Vi har fått med oss...

Telenor inne i studio, representert ved teknologidirektør Ingeborg Øfsthus og sjefsarkitekt Petter Aglen. Velkommen. Hei. Jeg har litt mer helikopterperspektiv på dette enn Odd-Rikardt. Odd-Rikardt sitter jo gjerne inne i nettet, på toppen av en eller annen basestasjon eller noe sånt. Men det jeg synes er spennende, det er jo at vi har fortsatt 600 000...

Telefonstolper i dette landet som bærer kobber, det skal bort. Og dere har, til en ord, 8500 basestasjoner på mobilnettet. Hvor er vi enn i denne omdanningen her? Vi leser jo om at kobberet skal bort og at dette blir helt mobilt, og 5G er på vei opp. Dere har jo kjørt det en periode. Hvor står vi i denne utviklingen nå?

Vi er jo i en historisk modernisering, både i Norge og i Telenor. Kundene har jo virkelig sagt fra, de forlet kobberteknologien i flokka, og nå er vi jo bare litt over rundt 150 000 kunder igjen, og det går velferdelig fort nedover. Og det er jo fordi vi har bygd et fibernett, og vi har bygd et mobilnett som

som er så robust og så fremtidsrette at vi kan tilby nye og fremtidsrette løsninger for kundene våre. Så jeg tror vi kunne ikke hatt denne, skal vi si, ambisjøse saneringen av gammel teknologi hvis vi ikke hadde hatt fibernettet og mobilnettet som vi har og som vi driver og moderniserer på nå.

Og det er klart at det er jo en betydelig miljøfaktor nå når vi skal kvitte oss med disse 600 000 stolperne her.

med kobber. Det er utrolig mye strøm som går i dette gamle nettet vårt. Så da har vi måttet få lagt denne gode gamle teknologien til graven, og så nettopp til å erstatte den med fremtidsretteteknologi. Da er det store oppdraget vi har. Men vi må bare legge til med en gang, sånn at folk ikke misforstår. Du skal ikke gå fra 600 000 stolper til null.

Nei, vi skal gå fra 800.000 til 200.000. Ja, 600.000 som skal bort, sånn var det. Nettopp det da som skal vekk, for vi skal fremdeles ha stolper, for vi har fiber med, så henger stolper, og da er jeg helt flott. Men du, det er en ting jeg lurer på, det er fremdeles mange som bruker kobber, sier du, men er det noen som bruker fast telefon? Eller er det bare data?

Det er veldig få kunder igjen som bruker fastelevord. Ja, finnes det? Har de et tilbud på det? Ja.

Ja, vi har det jo fremdeles. Men det som er spennende er at nå har vi jo fått også, altså også ser vi jo at gjennomsnittsalderen til fasttelefonbrukere våre, altså POTS da, som vi kaller det, Plain Old Telephony System, den går jo opp ett år, år for år. Og jeg tror den er nå rundt 73 år. Så da er det jo viktig at vi har faktisk også fått fram erstatningsprodukt med telefoner som har en sånn samme brukeropplevelse

som en fast telefon, selv om man faktisk har mobil som tilkoblingspunkt. Og det tror jeg er viktig for noen av våre mer senior kunder, så det er veldig viktig å ha tilbudet.

Det er en sånn look-alike, altså. Ja, og så er det som helst ser like ut, kjennes like ut, så det er viktig. Hvis vi nå går over på det store moderniseringsprosjektet deres, dere skal investere noen 6 milliarder kroner i det en tredjedel av alle Telenor sine investeringer, worldwide. Ja, jeg tror at det er da vi kan få si at Telenor Norge er

er selvfølgelig et veldig viktig satsingsområde for Telenor som helhet. Og vi har en så...

brei moderniseringsagenda i Norge, at i år så skal vi faktisk investere 6 milliarder kroner. Og det er jo noe vi investerer i, høye milliardbeløp år for år, men da vi gir på fiber-sida, på mobilsida, i transportnettet, alt dette til sammen, gjør at det er en svært høy investeringsskade i år. Men det store, dyre prosjektet nå, det går etter basestasjonene og bytte inn mat og antenner og sånn i de, er det ikke det?

Vi bygger jo om 8500 basestasjoner for å være fremtidens mobilnett som skal klare å bære opp til ti ganger av den trafikken som vi har i det gamle nettet.

Så dette er også et mer robust nett som vi bygger. Så det er en kjempestor og spennende oppgave. Men det er ikke nok med at vi moderniserer basstasjonene. Vi må jo også sikre at transportnettet som fører frem til basstasjonene, fiberen som fører frem til basstasjonene, at den har riktig kapasitet, og at den kan håndtere frekvenserne vi skal bruke der.

Og så må vi til slutt sikre at vi moderniserer kjernenetter, altså der vi har intelligensen, hjernen. Den må også moderniseres for å være klar for neste generasjon med skivedeling og stand-alone 5G. Ja, for her er det jo mange ting som skjer, og jeg må bare spørre meg en gang, det er jo en bit av det, men

utbygging av 5G går jo sin gang. Men det er jo også en forbedring av 4G-funksjonalitet, etter hva jeg skjønner. Det er jo ikke bare 5G-investeringen går i. Det er helt riktig, og det er en viktig komponent i det å modernisere. At vi kan per basestasjon produsere mer bit. Og det gjør jo at vi kan gjenbruke infrastrukturen på en mye mer effektiv måte, i stedet for å begynne å bygge nye basestasjoner.

Vi løfter også kapasiteten på 4G med den moderniseringen i forhold til både kapasitet og toppassiteten, samtidig som vi gjør alt av radioutstyr klart for å kunne produsere 5G. Den ekstra kapasiteten dere får i 4G, er det for at dere tar i bruk frekvenser fra både 3G og 2G?

Og flytter over til 4G? Ja, nå er det begynt på et veldig ting som jeg tenkte å si også i forhold til vi snakker jo om sanering av kobber, men vi har også sanert 3G, ikke sant? Og de frekvensene som nå har vært brukt til 3G frigjør vi nå til at de skal klargjøres for å kunne brukes både til 4G og 5G når det behovet er der.

Men 2G skal fortsatt leve i en del år? 2G, har vi sagt, skal leve fram til ut 2025. I forhold til det behovet som spesielt innenfor maskin-til-maskin-kommunikasjon, er det fortsatt veldig mye 2G som på en måte går å bruke i den teknologien. Og så har du også 2G som en viktig bærer for tale fortsatt.

Så den må vi nok ha med oss en tid fremover enda. Men det vi også gjør der, det er å redusere frekvensbruken til 2G i forhold til den kapasiteten den trenger. Og det er ganske lite. Ja, men jeg som forbruker har jo ikke noe inntrykk av hvor fort det går med utrulling av 5G. Skjer det mer på bedriftssiden industri?

Hva skal jeg si der i forhold til du som bruker? Jeg vil nok kanskje ikke legge så veldig mye merke til det nå i første fase, men av nytt telefonutstyr, kjøper en ny smarttelefon i dag, så vil den antakeligvis være klargjort for å kunne kjøre 5G.

Det har vært en dramatisk utvikling. Bare for et år siden var det de aller dyreste telefonene som kom med 5G, og nå er det selv billigmodeller med 5G. Vi ser jo at det er flere hundre tusen 5G-klare telefoner ute i nettet vårt allerede. Så den utviklingen går fort.

Men jeg tror det som man kan ta med er at som bruker så ønsker en at det tjenestene en benytter seg av skal virke av hvor en er uten noe hiccup, så det skal bare fungere. Så det vil være brukere som vil bare se, nå har jeg 5G i displayet på telefonen min. Det er ikke mer dramatisk enn det.

Men i forhold til for eksempel disse løsningene vi har for hjemmebrev og mobil, så vil jo 5G være en måte å kunne levere stadig høyere hastigheter, slik at det mer og mer blir en kompliment eller en...

Du kan lure på om du skal ha dette eller fiber. Men jeg tror egentlig at vi er jo i Norge vant til en høy, skal vi si, hastighet i mobilnettet og en god dekning. Slik at du skal kunne se på video hvor enn du er. Du kan ikke se filmen fortere nødvendigvis, men det er noe med nedlastingsfart, med opplevelser rundt forsinkelse som man kan merke av det.

Og det som nå kommer med 5G fase 1, hvis man kan si det sånn, det er jo at du på en måte kan ta i bruk nye frekvenser på den, og kan på den måten levere mer kapasitet per basestasjon. - Ja, altså det er ikke bare funksjonaliteten, men det er også rett og slett at pipelinen blir større, kan ha større kapasitet og dekke flere. Så det er 5G en karakteristikk da.

Ja, du utgir frekvensen på både begge ender. Du får 700 MHz som rekker langt, og såkalt 3,5 GHz som ikke rekker fullt så langt. Nei, vi har også metodikker med 5G som gjør at vi kan få den til å rekke litt lenger enn det en skulle tro, med å kombinere for eksempel 700 og 3,5, som på en måte gjør at

at terminalen kan bruke dette høykapasitetsbåndet bedre. Dette er ting som vi nå driver å prøve ut med 5G. Vi har mye av dette nå som foregår i Trondheim. Vi lanserte jo 5G i Trondheim, vår første by, med mye dekning. Det er også der vi nå tester ut dette her, med blant annet å utøke dekning på det høykapasitetsbåndet som vi har i Sebo.

Ja, på telefonen snakke 700, fordi at den kan ikke snakke så høyt, så mottar den et rop fra basstasjonen. Riktig. Jeg fikk spørsmålet om, jeg har en kjempegod opplevelse på 4G, hva skal jeg med 5G? Ja. Det var et spørsmål jeg fikk, og det har jeg fått flere ganger. Det var vel egentlig det jeg sa. Ja, det var egentlig det du sa, og da tenkte jeg at jeg skulle bare gripe på taket, for jeg vil jo at du skal ha det sånn fremover også.

Jeg vil at du skal ha det sånn uansett om alle naboene dine har fått en hjemmebrev på en mobil løsning og sitter og strimmer og binger og gjør alt, og at alle ungene dine og alle rundt deg bruker data på en helt annen måte, så skal du ha akkurat den samme gode opplevelsen. Så vi skal ikke underslå at det er viktig. Men så er det en annen ting med, nå snakker vi om forbrukere,

Men det er klart at det som er så spennende med 5G nå, det er at vi må ha to tanker i hovedet samtidig. På ene siden så har vi begynt moderniseringsløpet, 8-12 000 basstasjoner skal bygges om, og vi er klar for det, og vi driver på med det. Men så må vi jobbe med industrien, med ulike offentlige virksomheter, for å se på hvordan vi bruker denne teknologien til å endre Norge, til å digitalisere Norge, til å fullstendig gjøre ting på en ny måte.

Da krever faktisk at vi jobber med kundene våre på en helt annen måte, og med partnere på en helt annen måte. Så det er ikke bare teknologi, det er også samhandlingsmønster. Hvis vi for eksempel finner en kjempegod løsning for en virksomhet, klarer vi å gjenbruke deler av den på en måte slik at det skalere.

Dette driver vi på med i parallell med det store moderniseringstoget. Her er det utrolig mange spennende områder, fra telemedisin og autonomi med biler og industri og alt mulig. Jeg regner med dere har spennende ting på gang. Det var noe på Kongsberg blant annet med autonomi og 5G. Den kom vel samtidig med Trondheim.

Den lanseringen? Ja, vi hadde jo vårt første liten lansering med 5G var jo faktisk på Kongsberg, der vi introduserte det første gang. Trondheim, som jeg nevnte, har jo vært den største byen som vi har introdusert 5G i. Jeg vil dra fram et eksempel i forhold til hvordan vi jobber med de nye bruksområdene og

hvordan 5G kan bidra i forhold til å understøtte industribehov og sånt. Og der har vi et vårt forskningsmiljø har et prosjekt som kalles 5G Winni. Det er et EU-finansiert prosjekt. Veldig unikt at Telenor har fått til en sånn type satsing på 5G. Der vi nettopp gjør dette her og forsker ut nye tjenester med industripartnere. Så

As we speak, så har vi faktisk en pågående pilot med det vi kaller 5G standalone. Det vil si at det er neste trinne med 5G. Altså at du har et 5G-kjernenett som er tilpasset de nye industribehovet som er opp og går nå. Og vi kjører nå piloter med Rikshospitalet, og vi har også en pilot på dette her på Herøya. Der vi prøver ut funksjonaliteten i forhold til det å spisse

tjenestekrav for industrien med bruk av 5G som den bærende teknologien. Og her er det veldig mye nytt spennende, både som vi som Telenor er interessert i å gå inn i, som forretningsområde. Vi har også mye forespørsler fra industrien rundt 5G som teknologi i forhold til hvordan det kan bidra i forhold til å hjelpe de i det mest behov. Ja.

Jeg tror det som er kjempespennende, det er at vi er jo vant til at forskning er ganske adskilt fra den mer kommersielle utrullingen, og hvordan vi jobber med kundene våre.

Men nå ser vi at dette smelter sammen. Altså, det som vi gir i 5G-vinneprogrammet blir veldig anvendt forskning. Det er veldig nærme brukerne og de ulike behovene der. Slik at vi virkelig kan nyttigere oss, og så tar vi direkte erfaringene derfra inn i den storskala utrullingen.

Og min personlige favoritt som jeg synes høres ut som helt science fiction, det er altså når en i 5G-vinn i Heart-prosjektet, da jobber med pillekamera. At du kan svelge en pille med kamera, som da går gjennom fordøyelsesystemer, og dette er jo typisk for å detektere for eksempel tyktarmskreft, eller andre lidelser. Det er jo en, altså, tenk for en

forbedring i forhold til smertefulle og håpløse undersøkelser som er gjennom. Dette er jo noe som virkelig, altså, dette tester vi jo ut nå. Det er helt fantastisk. Ja, det går fort. Du kan ta pillen når du sitter hjemme.

Men du kommer inn på det med forskning og kjernenett og sånn. Veldig mye av det som skal utløse alle de store fordelene med 5G, det er jo ikke tilleggelig enda. Det krever et rent 5G-kjernenett, og da får du skivedeling og lav laternstid og alt sånt. Og det med kjernenett er kanskje litt sånn ulen begrep. Det er jo rett og slett bare en kvei dataserver. Ja.

Ja, kjernenett er jo en av alle mobilteknologiene. Ja, har et kjernenett. Må ha et kjernenett. Dette er for å styre trafikken, styre radioresursene, koble opp og koble ned og sette opp taleforbindelser og sånne ting. Sånn har det vært fra 2G, sånn var det i 3G, sånn var det i 4G, sånn er det også i 5G. Det vi ser fra...

med 5G, det er at du utvider bruksmønstre for nye bruksområder som vi ikke har sett før. Og typisk de som driver det der er industriell case, men vi ser også for eksempel det her med smarttelefon, gaming for eksempel, det her med tidsforsynkelse, rask respons, hvor er innholdet i forhold til hvor du bruker det i forhold til å kunne levere på det her tidskravet som er der, ikke sant? Hvis du skal game,

så er du helt avhengig av å ha kort responstid på terminalutstyr som du bruker. Vi ser jo at dere kan like godt kjøpe en smarttelefon som det skjer på en PC. Dere her er jo en del av de elementene som adresseres med 5G, og for å kunne møte dere her,

Så trenger vi et nytt kjernenert som på en måte er dimensjonert for å kunne håndtere de type kravene. Og det kommer? Det er her i dag.

Ikke kommersielt? Ikke i kommersielt bruk, men det er det vi nå tester ut i regi og 5G-binder. Vi må begynne å game, aldri klart. Jeg tror det som kan være nyttig for oss, at vi skal se på den 5G som er i bok. Det er en bok med flere kapittel. Sånn at vi bygger noe, får vi grunnmuren på plass med dekning og kapasitet,

men vi bygger stadig nye bruksområder. Og en ting er jo den, skal vi si, stand alone core, men den andre er jo selvfølgelig også edge computing, dette med kortreist data. Så det er mange komponenter her som er, det kan være avhengig av hverandre, men det kan også være uavhengig. Så vi bør tenke, vi er ikke bare ferdige med utrullingen, vi har mange kapittel i boka vår.

Men du, Ingeborg, det kommer jo bok til, vet du. Og vi får stadig pressemeldinger nå om 6G. Så det er mange i verden som nå ser på hva kommer etter 5G. Og jeg har ikke begynt på 5G enda, som jeg vet om. Nei, men sånn var det jo med forrige generasjon også.

Vi er ikke ferdige, vet du. Nå er jeg jo ingenjør, så jeg synes jo det er jo glede i mitt hjerte at det er alltid rom for å gjøre forbedringer, og sånn er menneskeheten. Så hvem vet hvilken G vi slutter på? Jeg tror det aldri tar slutt. Men samtidig så blir det sånn at mens sekskeløpet ser på

skal vi si, svakheten eller utbedringen kan gjøre i forhold til 5G-teknologien, så vil vi ha en veldig stor jobb med å faktisk utnytte 5G-teknologien på de ulike områdene, spesielt kanskje innenfor industrien. Så jeg tror her må vi ha flere tanker i over samtidig. Ja, da er det jo sånn at alle teknologiene har jo blitt kalt evolution, sånn at de har jo utviklet seg etter hvert.

5G er jo ikke sånn om ti år som det er i dag. Helt sikkert ikke. Det er en bra avslutning, det, Oddrik Art. Dette kommer til å bli mye pressemeldinger og mye gøy du kan sette deg inn i fremover. Takk til teknologidirektør i Telenor, Ingeborg Øfsthus, og sjefsarkitekt Petter Agløn. Takk til Oddrik Art Valmått og produsent Sebastian Hagemå. Mitt navn er Jan Moberg.

Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DGNO, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder.

Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna får halvpris.

Nevnt i episoden

Telenor

Telenor er et norsk telekommunikasjonsselskap, og er en viktig aktør i utrullingen av 5G i Norge.

5G er den nyeste generasjonen av mobilnettverk, og gir betydelig høyere hastigheter og lavere latenstid enn tidligere generasjoner.

Kobbernett

Kobbernettet er et gammelt og ineffektivt nettverk som gradvis fases ut til fordel for fiber og mobilnettverk.

Fibernett

Fibernettet er et raskt og pålitelig nettverk som er i ferd med å erstatte kobbernettet i Norge.

Ingeborg Øfsthus

Ingeborg Øfsthus er teknologidirektør i Telenor og deltar i diskusjonen om telekomutviklingen.

Petter Aglen

Petter Aglen er sjefsarkitekt i Telenor og deltar i diskusjonen om telekomutviklingen.

POTS

POTS står for Plain Old Telephone System, og refererer til den tradisjonelle fasttelefonen.

Rikshospitalet

Rikshospitalet er et stort sykehus i Oslo, og er en av partene i et pilotprosjekt med 5G-teknologi.

Herøya

Herøya er et industriområde i Porsgrunn, og er en av partene i et pilotprosjekt med 5G-teknologi.

5G Winni

5G Winni er et EU-finansiert forskningsprosjekt som ledes av Telenor, og fokuserer på å utvikle nye tjenester med 5G-teknologi.

Heart-prosjektet

Heart-prosjektet er en del av 5G Winni-programmet, og fokuserer på bruk av pillekamera for medisinske undersøkelser.

Trondheim

Trondheim var den første byen i Norge som fikk lansert 5G-nettverk.

Kongsberg

Kongsberg er en by i Buskerud, og var stedet for den første lanseringen av 5G i Norge.

TU er et norsk teknologimagasin, og er produsenten av podcasten Teknisk Sett.

NITO

NITO er en norsk fagforening for ingeniører og teknologer.

Tekna

Tekna er en norsk fagforening for ingeniører og teknologer.

Edge computing

Edge computing er en teknologi som gjør det mulig å behandle data nærmere brukerne, noe som kan gi lavere latenstid og bedre ytelse.

6G er den neste generasjonen av mobilnettverk, og er allerede under utvikling.

Autonomi

Autonomi refererer til automatisering av kjøretøy og andre systemer, og er et område hvor 5G-teknologi kan ha stor innflytelse.

Telemedisin

Telemedisin er bruk av teknologi for å gi medisinsk behandling på avstand, og er et område hvor 5G-teknologi kan ha stor innflytelse.

Gaming

Gaming er et område hvor lav latenstid og høy båndbredde er viktig, og 5G-teknologi kan gi betydelige forbedringer.

Industri

Industrien er et område hvor 5G-teknologi kan ha stor innflytelse, for eksempel i forbindelse med automatisering og styring av produksjonsprosesser.

Maskin-til-maskin-kommunikasjon

Maskin-til-maskin-kommunikasjon refererer til kommunikasjon mellom maskiner, og er et område hvor 2G-teknologi fortsatt er relevant.

Smarttelefon

Smarttelefoner er mobile enheter som kan brukes til å kommunisere, surfe på internett, og mye mer, og mange av dem er nå 5G-klare.

Hjemmebrev

Hjemmebrev er en tjeneste som gir høyhastighets internett via mobilnettet.

Binge

Binge refererer til å se på mange episoder av en TV-serie på rad.

Streaming

Streaming refererer til å se på videoinnhold over internett.

Mobil løsning

Mobil løsning refererer til bruk av mobilnettet for å gi internett tilgang til hjemmet.

Pillekamera

Pillekamera er et miniatyrkamera som kan svelges for å ta bilder av fordøyelsessystemet.

Tyktarmskreft

Tyktarmskreft er en type kreft som kan diagnostiseres ved hjelp av pillekamera.

Frekvens

Frekvens refererer til den delen av det elektromagnetiske spekteret som brukes for å overføre data.

Basestasjon

Basestasjoner er enheter som brukes for å overføre data mellom mobiltelefoner og mobilnettet.

Kjernenett

Kjernenett er et sett av servere som styrer trafikken og ressursene i et mobilnettverk.

Stand-alone 5G

Stand-alone 5G er en versjon av 5G-teknologi som er optimalisert for nye bruksområder, for eksempel industriell automatisering.

Lav latenstid

Lav latenstid betyr at det tar kort tid for data å overføres mellom enheter, noe som er viktig for mange applikasjoner.

Skivedeling

Skivedeling er en teknologi som gjør det mulig å dele opp kapasiteten i et mobilnettverk for å gi bedre ytelse for ulike bruksområder.

700 MHz

700 MHz er en frekvens som brukes for å overføre data i 5G-nettverk.

3,5 GHz

3,5 GHz er en frekvens som brukes for å overføre data i 5G-nettverk.

Sebo

Sebo er et område i Trondheim hvor Telenor tester ut 5G-teknologi.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Guest

Ingeborg Øfsthus

Guest

Petter Aglen

Sponsorer

NITO

Se mer

7/27/2016

Teknisk sett

Episode 28 - Frekvensbåndene

Uendelig er et stort tall. Hvis vi strekker strikken litt er frekvensbåndet ꝏ x 2. Det strekker seg uendelig i begge retninger. Bølgene kan bli uendelig lange eller uendelig korte. Vi tar en titt på det vi bruker, radiospekteret. Vi begynte på kHz, nå er vi på MHz og GHz og vi skuer mot THz. Det er selvfølgelig indrefilet her som alt annet, og den liker både de som driver med kringkasting og mobilt bredbånd. Hva gjør vi når vi kommer til 5G om noen år - har vi frekvenser til det? Det er mye moro i frekvensbåndet. Odd Richards favorittfrekvens er den som omfatter det meste av 700 MHz-båndet. Hvorfor det?

Se mer

2/28/2019

Teknisk sett

Episode 180 - Telenor bygger videre

Telenor har ingen planer om å lene seg bakover og nyte de laurbærene de fikk i fjor høst, da de ble kåret til å ha verdens raskeste mobilnett. Tvert imot. Mobilnettet deres står overfor store endringer. Det mest nærliggende er at det som for et par tiår siden var hyllet som framtidens telenett, 3G, ikke har så lenge igjen. Pussig nok vil «utgamle» 2G overleve 3G med mange år. Nå trengs alle nye frekvenser og flest mulig av de gamle til 4G, og etter hvert 5G. Selv om vi har et fantastisk nett her i landet, er ikke 4G-utbyggingen ferdig heller. 7500 av de rundt 9000 basestasjonene er oppgradert, og alle skal få den nye teknologien. I dag snakker vi med Telenors mangeårige dekningsdirektør, Bjørn Amundsen. Mannen som kan omtrent hver enste av selskapets antenner rundt i landet, og som er den som må ut og forklare når en storm tar knekken på en eller flere av dem.

Se mer

Laster