Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Oddrikard Falmått. Hei Jan. Hei Oddrikard. Mitt navn er Jan Moberg. Oddrikard, i dag skal vi snakke om noe som må være kanskje oppe i topp fem.
Favorittene dine? I hvert fall på denne tiden av året. På denne tiden av året, ja. Det er jo sesambetont. Da snakker du om å være i den øverste persentilen av favorittområdene dine. Absolutt. Fordi når det nå er sommer og sol og sånn, så klarer jo ikke du å holde deg unna miksen av høytryksspyler, slippmaskin og terrassebeis. Nei.
Eller hyttebeis. Vegger må beises, males, terasser må beises. Det er trivelig. Og de her må helst slipes først. Men det er ikke et alternativ å sette seg ned og sole seg, for eksempel? Nei, jeg tror jeg nå i sist helg var jeg i sola i fem minutter eller sånn. Ja.
Nei, det er jo hendelig å ta sol på der deres terrasse nå. Det er jo slik å holde på når det er sol da. Men altså, dette er jo virkelig et interessant tema for mange andre også. Og tema som vi har diskutert også mellom de siste par årene er jo også denne overgangen blant annet fra å oljet terrasse din til å gå over til å beise den, hvor det nå er mange varianter av...
av farver da ja, det er mange som driver i oljeterraster enda det gjør ikke du nei, det har jeg sluttet med jeg holder på å slipe en som er olja for mange år siden og det er noe ordentlig møkk og da har du med din gode kamerat Gex150 ja, min gamle bors Gex150 den skal nå rense bort alt av historien og så skal han få et ordentlig lag med vanntynet beis vanntynet beis, ja
Dette må vi høre mer om, og da har vi fått med oss en ekte sivilingeniør fra NTH, Rikard. Nemlig Tina Helland fra Jotun. Velkommen. Takk, takk. Du driver jo med såkalt R&D i Jotun. Handler Rikard rett her med å bruke beis?
Beis er et veldig bra produkt for å beskytte terassen mot sollys og fukt, og også mot grønske og alger. Men jeg var litt skeptisk da Oddrik har fortalt meg at jeg måtte gå over til beis, for jeg tenkte at den oljegraden ser så feit og fin ut, ser som beskytter så godt, og så tenkte jeg at beisen er ikke så motstandsdyktig, men da tenker jeg helt feil da.
Oljen inneholder mindre beskyttelse enn du får i beis.
Så hvis du oljeterasen din, så holder den knapt en sesong. Ja, hvis beisen skal holde? Opp til tre år, der har du mer beskyttelse i litt bedre polymerer og pigmenter som beskytter treverket og gode additiver. Jeg tipper at du klarer ikke å holde i tre år før du beiser på nytt overgård. Nei, det blir gjerne alt hvert år. Men det er lov det. Men polymerer, hva er det vi snakker om her? Hva er det dette luriumet består av, denne beisen?
Fremfor alt er det pigmentene som gjør at den blir mye penere. Du kan jo pigmentere olje også, men det flasser veldig fort. De blir fort veldig mørke da, disse terassene som du benytter olje på? Det blir de også. Oljen blir en film oppå. Den er jo ikke pen etter en stund.
Det er mye penere med en Beisa. Det blir jo slittig også, men ikke i samme grad. Når vi skal behandle terrasen, så...
er det veldig viktig at den først er vasket og at gammel olje og beis er fjernet. Slipe marsi. Ja, det er bare å kalle på GEX 150. Det er veldig bra, og så er det også produkter for å fjerne gammel beis og olje. Det er viktig for å få et jevnt innsug når du skal behandle terassen. Når vi da beiser terassen, så er det viktig at vi ...
påføre nok beis, men vi skal ikke danne film. Så det er viktig å tørke av overskytende beis. Så det skal ikke ligge sånne små dammer igjen? Det skal ikke være noen dammer igjen, og en skal ta på bordomgangen slik at den har kontroll på at ikke beisen begynner å tørke før den får fjernet overskytende. Det tror jeg mange ikke er klar over, altså.
Jeg gjorde jo to strøk, for det trakk så godt igjen. Ja, akkurat. Men det her med oppbygging av dammer og sånn, en rulle, du beiser til deg selv, du ruller det på, og så har du en brems på den, som gjør at du stryker deg av etterpå. Da fjerner du alle dammene. Da blir det fint. Og hvis du ikke gjør det, så vil beisen flasse av etter hvert.
Nå lærte vi noe igjen. Ja, vi gjorde det. Jeg ble stående og tenke her nå på feilene jeg har gjort og hva jeg må gjøre neste gang. Du kommer ut av det her som et bedre menneske. Men det interessante her er jo hva består en vanntyndet beisa? For det er jo ikke bare vann.
Det er ikke bare vann. Vann er løsemiddel i beisen. Hovedvirkesstoffet er en alkudolje. En alkudolje er egentlig en polyester som er modifisert med oljer eller fettsyrer.
Den trenger inn i treverket, tette porer og sår og sprekker, og gjør treverket mer dimensjonstabilt og fuktavgisende. Og så har du pigmenter og additiver som sørger for at sollyset ikke bryter ned treverket. Treverket i seg selv består av lignin og cellulosefibre.
Og det ligninet som holder sammen cellulosefibrerene, det brytes ned av sollys. Ja, det løper ikke til. Ja, så vaskes det ut. Så da bruker vi denne olja som gjør jobben for ligninet å holde mye lenger.
Akkurat. Men den første terassen jeg bygde, den er såkalt ubehandlet. Og det blir jo mye flis i beina på barnebarnet. Pinsetten går daglig. Doktor Valmot har eget skrin. Vi har det. Så spørsmålet da er, er det mulig å redde en 20 år gammel terasse?
Da er det veldig bra om du tar fram slippmaskinen din først, og så kan du beise den. Dette fortalte du meg, at du skal kjuveløs med slippmaskinen, men du har spikret den? Man gjorde det før, og det er faktisk
Det har ikke mer å. Så den ble spikret, og de spikrene kommer opp litt hvert år. Så enten må jeg ta de opp og skru, eller så må jeg dore de godt ned før, ellers slipper jeg det som er igjen å synke. Da blir det jo
Vi har alle våre dilemmaer. Ja, det har vi. Jeg har en koselig sommer foran meg nå. Men, og det er ikke art og dina, fortell meg noe sånn litt voksen opplæring. Beis versus maling. Altså nå er jeg borte fra terassen. Nå er vi på veggen. For eksempel, ja. Altså en maling den dekker alt, mens en beis da skinner jo, kan du si, strukturen gjennom. Men er det den eneste forskjellen? Hvorfor skal jeg male i stedet for å beise et hus, for eksempel?
Det er riktig som du sier at beis er en transparant behandling, så du ser et struktur for et naturlig, pent utseende. Hvis du maler, så har du et dekkende system. Du har en dekkende film som beskytter treverket, men også skjuler treverket i større grad. Du ser ikke kvistene og åringene.
En maling holder jo lenger enn en beis. Så du vil likeholde oftere hvis du beiser. Men på maling må jeg skrape og holde på, så det er enklere å beise. Du må ikke nødvendigvis skrape hvis du har malt. Spørsmålet var hvor god jobben har vært. Jeg tror det var et greie som oppstod i gamle dager, når vi hadde lin- og løvbaserte maling. Da var det mye skraping. Problemer med...
Blærer og oppsnekking. Har du en bra konstruksjon og en bra maling, så skal du ikke skape mye. Hva velger du, Oddrikard? Både hytta og huset er malt. Det er helt suverent. Da bruker jeg vannbasert maling. For det må vi ta to ord om. Du har også oljebasert og vannbasert malinger. Nå også ute, ikke bare inne. Hva er pros og cons?
En olje... Vi snakker om løsemiddeltynna maling, da er det ofte alkydemalinger. Alkydemalingen er god på å trenge inn i treverket og har en viss glans- og fargeholdbarhet. Hvis du har et rufset underlag, så er oljemalingen et godt valg. Akryl.
I vanntunermalinger er det ofte akryller som er brukt. Akryllen har en langt bedre glans- og fargeholdbarhet, så den holder bedre på fargen. Det har jeg lagt merke til. Og så vannbasert. Også er det jo sånn renseprosessen etterpå. Jeg har jo brukt optimal både på hus og hytte i mange år. Ja, du står ikke der med...
løsemidler? Nei. Det er jo generelt veldig lite løsemidler i malinger, både inne og ute. Ja, inne så er det jo nesten bare vanntunna malinger nå, og ute så er det et økende prosentandel med vanntunna malinger.
La oss snakke litt om farver da. Jeg sliter jo med litt sånn svart sått ned på de hvite veggene på hytta. Det må jo være et kjent problem. Ellers kan du vente noen år så er hytta svart. Ja, det er et alternativ. Men noen velger jo da svart maling for å slippe det utfordringen, for da blir veggen varmere og det trives mindre med den type farver.
Det er riktig. En lysvegg blir ca. 39 grader i sola, mens en svart vegg blir opp til 70 grader. Da koker du de små stektsopp på veggen. Da trives ikke de så godt. Det blir 70 grader. Da får du mer sprektanelse. Da blir det mer sprektanelse, for da blir det litt tøft for treverket å følge bevegelsene.
med temperaturendringer og fuktendringer. Ja, det legger jeg merke til. Solveggen er jo ganske oppsprunget. Hos deg? Ja. Da må du beise ofte, eller male ofte. Den blir jo malt oftere enn de andre, definitivt. Ja, jeg ser det. Men hvilke utviklinger har vært på malingstypene for å holde denne soppdallensen borte?
Det er jo tøffere for oss i malingsbransjen å holde tritt med værreendringer. Det blir varmere og fuktigere klima, og så er det strengere og strengere reguleringer på hva vi har lov til å bruke. Mos i plenen og sopp på veggen. Ja, så det er en av utfordringene våre som vi jobber med å teste og teste.
Det har vel vært en ganske kraftig innstramming de siste årene med tanke på hvor mye biosider og hva slags biosider man får til å få lov til. For før var det jo for litt fram. Før kunne du bruke mye fint som virket godt. Og lenge. Og lenge. De biosider var jo ikke mange år, gjør det.
Det spørs hvor mye fukt veggen utsettes for. Jo mer fukt den utsettes for, jo fortere vaskes biosidene ut.
Og så har det selvsagt betydning hvor husveggen din står, altså hva den er omringet av, og hvilke himmelretninger den har holdt etter her. Ja, på nordveggen for eksempel, der har du ikke så mye sol, så der holder veggen seg fuktigere lenger, og det er større grobund for soppvekst. Hvis du har et trær i nærheten i tillegg, så har du gode forhold. Sånn damerskjøkjær. Ja.
Ja, og da har du mikroorganismene nært. Du får jo billig maling. Dere har typisk sånn 500 kroner for en spann med den billigste husmalingen, og så er det opp til en 1500. Hvor stor forskjell er det? Det er forskjell på kvaliteten i spannene våre. Og
De billigste malingene våre er løsemiddeltynne alkydemalinger som er gode. Du får mye maling for pengene. Det gjør du. Men de holder ikke så lenge som de 1500 kroners spøttene. De holder et pett utseende lenger. De holder dobbelt så lenge eller noe?
Vi snakker ikke om holdbarhet på våre malinger, fordi det er så veldig avhengig av både farge, sol, fukt og salt. Det er jo ansett ikke et tema for at Rikard, for han maler jo om igjen før det ville vært aktuelt. Hvis du ser hvor lenge jeg holder opp i veggen der.
Dere, et tema jeg bare synes vi skal avslutte med nå, i dette som du og Rikard kaller årets vakreste eventyr her på våren og sommeren, når du skal ut og både snekre og slipe og beise og kose deg. Dette med trykk impregnert materiale. Hvis du snekrer deg en terrasse eller en levegge eller noe sånt, så skal den stå en stund. Er det fortsatt det som er reglene?
Trykk i impregnert materiale er for å hindre råte. Så lenge den ikke er i kontakt med jord, skal det stå bra mot råte. Men det er jo sånn at delingene som holder cellulosefibrene sammen, de brytes ned av sollys.
Da blir det flisete. Nå tenkte jeg at det skal stå før man beiser eller maler det. Sånn ja. Det skal stå til det blir tørt. Så hvis du har lagt en terrasse og vannspruten står når du spikrer den eller skrur den, så må du jo vente til det er tørt. Det kan jo ta opp til fire uker. Men så er den klar for behandling. Har du tålmodighet til det, Rikard, når du snakker om det?
Ja, jeg skjønner at jeg ikke skal ha vått i vått. Å tygge bredt kan være ganske vått. Det varierer jo veldig da. Det varierer veldig, men som regel så er det...
Det er ikke så nøye med trykkepigmenter, for det blir ikke noe rått å gjøre likevel. Men hvis du snekker litt tidlig på sommeren, så er det jo sannsynlig at du kan påføre noe i løpet av sommeren, for da har du fått stått og tørket litt. Du ser fort at det begynner å sprekke opp. Da er det på tide å behandle. Tina, noen tips til våre lyttere på tampen?
Kanskje vi skal gjenta det med å ikke legge på for mye beis. Ja, men vi ønsker at folk skal være fornøyd, for hvis vi legger på for mye og ikke trekker av overskytene, så vil det begynne å flaste.
Og så er det også viktig med forbehandling. Om vi kjenner nødvendigvis slipe, så er det viktig å fjerne tidligere beis, slik at du får en jevn sug og en pen og jevn farge. Ja, så det er jo sånne rensevesker du har på. Terrassebeis fjerne. Her har jeg gjort min feil, ikke sant? Jeg tror ikke det er noe skade skjedde, men jeg tenkte det var litt ujent, så da tok jeg et strøk til.
Men man skal ikke ha flere strøk. Nei. Og Rikard, jeg må i lære. Du må i lære. Har du noen tips til litterne før vi gir oss på denne? Bruk skruer. Bruk slipmaskinen. Og bruk skruer, selvfølgelig. Tina Heilan, takk skal du ha. Nyttig lærdom for både meg og andre, håper jeg. Så får vi bare gå til verket, Rikard. Det blir allerede takk. Takk.
Teksting av Nicolai Winther