12/10/2020

Episode 303 – Moberg & Valmot: Elnettet er nødt til å endre seg. Her er fremtidens nett

Jan Moberg og Odd-Rikard Valmått snakker med Gerd Kjølle, direktør for Centre for Intelligent Electricity Distribution (SINELDI) om fremtidens strømnett. SINELDI jobber for å gjøre det norske strømnettet mer fleksibelt, intelligent, robust og kostnadseffektivt for å håndtere økt elektrifisering og fornybar energiproduksjon. De diskuterer fleksible ressurser som batterier og solceller, intelligent styring av forbruk og behovet for mer sensorikk i nettet. Kjølle forklarer at Norge har et relativt robust strømnett, men det er behov for å investere i mer moderne infrastruktur for å møte fremtidens utfordringer. SINELDI ser på hvordan man kan utnytte fleksibilitet for å redusere behovet for nettinvesteringer og holde nettleien nede. De diskuterer også hvordan nettselskapene kan bli mer innovative og utnytte nye teknologier for å møte de utfordringene som elektrifisering bringer.

00:00

Podcasten diskuterer fremtidens intelligente og fleksible elektrisitetsnett, med fokus på autonomi, fornybar energi og smart styring for forbrukerne.

08:37

Fremtidens nettsystem krever robusthet, effektivitet og samarbeid for å sikre pålitelig strømforsyning og håndtere nye utfordringer.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter ennå på NTNU med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan. Odd-Rikard, nå skal vi snakke med en dame som har noe veldig spennende å fortelle, for dette her er jo et tema vi har vært inne på ofte. Ja, men det er jo et veldig, veldig viktig tema. Fordi nå skjer det veldig mye på elektrifisering.

Og det er mange kilder som kommer til, og de kommer og popper opp rundt om. Selv om vi i Norge er en særstilling med vannkraften. Da er det dette nettverket da. Hvordan skal vi få distribuert dette her? Og vi som forbruker, vi bruker jo dette på ganske rått vis. Ja, det er mye rart mellom Brødergisteren og vannmagasinet. Ja, elbilen og induksjonstoppen. Altid. Så nå skal vi snakke med...

Hun som leder Center for Intelligent Electricity Distribution, direktør Geir Kjølle. Velkommen. Takk. Du hører at dette er vi opptatt av. Ja, det er veldig bra å høre at dere er opptatt av det. Vi lever ånde for deg, Gerd. Vi vet at det dere jobber med er fremtidens nett, og der har du fire kroker. Ja. Fortell.

Visjonen for det sportsinstituttet her, det er jo at vi utvikler fremtidens nett, og det fremtidens nett skal være fleksibelt, intelligent, robust og kostnadseffektivt.

Da er det jo egentlig bare å begynne da. Kan du begynne på fleksibelt? Ja, det at det skal være fleksibelt, det betyr jo at vi skal kunne ta i bruk den fleksibiliteten som for så vidt ligger nettet i seg selv, og de teknologiene som er i nettet. Men det handler jo kanskje først og fremst om å ta i bruk de her teknologiene

fleksible ressursene som vi kaller det, som handler om at vi har fornybar kraftproduksjon inn som kommer mer og mer lokalt, som handler om at... Sol og vind og kraft. Ja, måkraft. Og kanskje hvis du tenker...

også mot forbrukeren, som kan bli en prosument, en som både produserer og konsumerer energi. Det drømmer jo vi om å bli. For eksempel å ha solceller på taket. Jeg hadde jo bestilt det mens det kom korona. Batterier. Ja, batterier. Du trenger jo gjerne et batteri, sånn at du kan styre og regulere det forbruket, og du kan bruke batteriet til å dekke deler av det behovet du har, hvis sola ikke skinner og du ikke får produsert.

og lade opp batteriet når du soler slinner og du får produsert litt mer enn du trenger og så videre. Da kommer det jo en del kraftproduksjon lokalt, helt ned i lavspenningsnettet. Og den her forbrukeren som da kanskje har batteri og har elbil

og som krever veldig mye lading, ladekapasitet. Så det presser jo veldig på nettet, det blir store utfordringer i nettet. Vi går litt i takt da som forbrukere, så dette her blir jo veldig større, høyere topper enn før. Ja, det blir så mye høyere effekttopper da, i veldig korte tidsintervall kanskje, det er kanskje bare noen få timer i året at du virkelig trenger denne ekstra kapasiteten.

Og et nettselskap skal jo bygge ut et nett for å håndtere momentanbehovet for effekt. Målet er å kunne dekke det effektbehovet som er til enhver tid. Og skal man hele tiden drive og investere i nytt nett fordi du får økte effekttopper, så blir dette veldig dyrt for oss alle sammen.

Så det er på en måte det store bildet her som vi ønsker å gjøre. Da må nettopp bli fleksibelt og intelligent og robust og konstant effektivt. Så det kommer litt inn på de der også da. Ja, men på fleksibilitet da, så er det jo som vi har snakket om tidligere, det virker som om vi som marked og forbrukere har større fleksibilitet enn vi bruker. Er det sånn? Vi har ikke noe selinitritament.

Nei, altså i dag så er det jo sånn at de aller fleste, jeg tror noen kan sikkert si nesten 100% av oss, vi bruker strøm akkurat sånn som vi vil når vi vil. Det er gammel vannet. Og så er det mulig å se for seg at man kan få koblet ut varmtannstanken en kortere periode for å avlaste nettet, fordi at det merker du ikke på grunn av den termiske energien har det lange tidskonstanter her, for at temperaturen går ned. Det kan være en mulighet. Og så er det det at

At vi kan bruke den fleksibiliteten som ligger i... For eksempel hvis du har solcellerbatterier, så kan du avlaste nettet. Og du kan være villig til å flytte på forbruket ditt, kanskje. Det å lade opp elbilen på et annet tidspunkt, uten at du merker det. For det handler jo om intelligent styring. Og det begynner jo å komme nå. Ja, vi har jo allerede et eksempel på det på Risvårdland Boretslag i Trondheim, som sies å være Norges største boretslag.

Der er det jo en sånn smart ladeløsning som fordeles på over 700 biler eller noe. Og der utnytter man kapasiteten i nettet, sånn at man bytter litt på ladingen mellom de bilene. Og det er en sånn intelligent styring som også er basert på en algoritme fra Sineldi.

Og det er et lite firma som heter Enoco som har laget en smart løsning. Så dere lager faktisk brukbare algoritmer, eller leverer noe som er til nytte. Ja! Men før vi går videre, Geir Kjellø, så må vi få være inne på dette med lagring. Vi må jo håpe og tro at elbilen blir et lager også. Sånn som det er i dag, så lader vi bare opp batteriet, og så bruker den bare til transport. Men på sikt så må vi tenke oss at det blir et sånt

lager vi kan bruke. Ja. Vi kan steike ribba i jordaften på batteriet til elbilen hvis det er belastet. Det kan du se for deg. Plugg inn bilen i husveggen og kjøre strømmen inn i stedet for å ta den ut. Da kan du steike ganske

Da kan du ha på et par sterkogner, vil jeg tro. Du var inne på fleksibilitet. La oss gå til intelligent, fordi det er også fremtidens nett som skal være intelligent. Dette flyter jo over i hverandre, men hva er hodet til tesen der? Nettet må jo digitaliseres, for det handler jo om at man skal kunne overvåke nettet for å kunne utnytte kapasiteten i nettet best mulig.

Det handler om det å kunne gjøre intelligent styring av forbruk. For eksempel hvis vi får tatt i bruk fleksibiliteten, så må det jo være noen styring, kanskje også hos den enkelte kunde, men i tillegg i nettet at nettselskapet må kunne være med å styre og kunne fase inn fleksibilitet etter behov for å utnytte nettet best mulig. Så det handler om å ta i bruk sensorer og kommunikasjonsløsninger og samle inn data og bruke de dataene der til gode beslutninger.

Det handler om automatisering og det er veldig mange nye teknologiske løsninger som egentlig... Og her jobber man jo fra alle hånd. En ting er AMS-måleren vi har fått hjemme, en annen ting er sånn som Tibber, og så har du da disse boretslagene og Zaptek, og altså alle mulige slags initiativer nå. Ja.

Det er vel velkommen, da, regner jeg med. Ja. At alle jobber på sine fronter. Alle jobber på sine fronter, men vi må jo gå i riktig retning, sånn at vi kan få integrert dette til nytte for nettet, det er jo det som er i fokus i Sineldi.

Hva er nyttig for nettet? Fordi vi til syvende og siste ønsker å utnytte nettet så godt vi kan, og holde nettleien nede. Men nå har vi altså målere veldig nært i kontakten hjemme. Og så har vi selvfølgelig målere der hvor det genereres. Men hvor mye informasjon har vi gjennom nettet? For det er jo utrolig mange ledd og trafor og...

Sviksestasjoner og alt det der. Ja, så i selve nettet da, utenom denne AMS-måleren, og den infrastrukturen som er etablert rundt det, så er det ikke så mange målere, så mye sensorikk og kommunikasjonsløsninger og sånn, så vi har ikke nok informasjon om hvordan nettet egentlig brukes, og tilstand på nettet, sånn et tilstand i form av strøm og spenning og kapasitet.

Så i dag er det på en måte til flytet bare en vei fra kraftproduksjon til forbruk. Og så har du dimensjonert nettet sånn at det skal dekke den makseffekten som er behov for. Derfor vet man ikke så mye om det som foregår der i dag, men det må man gjøre i fremtiden hvis man skal bruke nettet annerledes. Kan man da tenke seg at man får en slags felles informasjonsbasis, en slags grunnplattform med informasjon, så kan avgivende knytte seg på det?

Ja, men det er jo noe som må styres fra nettselskapet, når i den grad nettet skal brukes. Det er mye mistanke om at det kanskje er litt informasjonsmangel imellom. Vi går videre til punkt tre hos Sinelli, nemlig robusthet. Og der må vi si, Gerd, før du avslør vår ukyndighet, at Odd-Rikard og jeg tenker at det norske nettet egentlig er ganske robust, sammenlignet med land rundt oss.

Ja, om vi kan si det sammenlignet med land rundt oss, det er kanskje vanskelig å si da. Vi har et robust nett, men det er vanskelig å sammenligne med andre land, fordi nettene ser forskjellige ut, de brukes forskjellig.

Og det finnes ikke veldig mye statistikk som måler på forskjellene og sånt. Noe gjør det jo, så i europeisk sammenheng så er vi vel sånn midt i laget. Det er jo mange som peker på at vi har et nett, vi og Albania har et IT-nett, mens andre lande jobber med litt mer moderne. Ja, i lagspenningsnettet, ja.

Det bygges vel kanskje mer moderne i dag, men det er mye gammelt som henger igjen. Jo, det er jo hovedsakelig IT-nett i lavspegelsenettet i dag også, men det bygges jo 400 volt TN-nett overalt i nye områder. Vi går jo i den retningen vi også

på lastbeinsnettet. Men robustheten i nettet er jo veldig mye bestemt av det som er lenger opp. Og litt sånn, og så tenker jeg på vær og vind og den type ting. Det er jo, ja det skjer jo ting selvfølgelig, men det henger jo oppe stort sett da. Hva er hovedfokuset deres da på den oppgaven?

Det handler om at vi må ivareta forsyningssikkerheten i fremtidens nett. For nå kommer det mange nye utfordringer på grunn av alt det nye som skjer, samtidig som det ligger veldig mye muligheter i det nye som gjør at vi ønsker å utnytte de nye mulighetene. Men når vi gjør det, så påvirkes også forsyningssikkerheten. Da må vi holde tak i det, hvordan den påvirkes, og hvordan vi kan ivareta den i de løsningene som skal velges på fremtidens nett.

Det handler jo om at strømmen er tilgjengelig, som handler om leveringspolitelighet, at du faktisk får strømforsyning. Og det handler om at kvaliteten på det du får er god nok, altså det vi kaller spenningskvalitet. At du er innenfor et bond der på pluss minus 10% på spenningen, for eksempel at du har mest mulig sinusform av spenning og

Det handler om den type ting. Og så handler det om at du har effektsikkerhet, at du har nok kapasitet, og at du også har nok energi i systemet. Og type energi er folk opptatt av. At det ikke skal komme fra et kultkraftverk i Europa. Ja, og det handler jo kanskje mer om miljø enn om forsyningssikkerhet. Ja, men folk bryr seg om det. Men i Norge så er det jo 100% så godt som fornybart energi. Ja, vi importerer litt, men vi eksporterer jo mer enn vi importerer.

Ja, men det går i perioder avhengig av... Nå er det jo et par utlandskabler på gangen. Hvordan influerer det på arbeidet deres? Ja, vi er jo ikke på en måte oppå det storkraftsystemnivået i noe særlig grad, så det har jo liten betydning i det å utvikle fremtidens nett, som er mer det lokale nettet.

Men det er klart at i sum, alt dette spiller jo sammen, så det vi gjør i Sinelli nå med fremdeles nett og distribusjonsnett, det betyr at det vil bli fleksibilitet tilgjengelig opp på systemnivå for staten som er systemoperatør. Det forsker vi også på i Sinelli, hvordan interaksjonen med systemoperatør kan være for at den fleksibiliteten også skal bli tilgjengelig der oppe.

Ja, det er jo et kjempegodt poeng. Og så koker det jo egentlig alt ned til det siste punktet her, nemlig kostnadseffektivitet. Og det er jo sånn at disse nettselskapene rundt om er jo naturlige monopoler. Hvordan skal man holde de tøylene da? Så vil ikke de

Kunne bare skru opp prisen og betale for det de trenger? Nei, de kan ikke det. Fordi de er jo, som du sier, de er naturlig monopoler, og de er jo veldig godt regulert, kan du si, av NVE som er energiregulatoren i Norge. Og det er også alle nettselskaper i Europa har jo en sånn regulering. Og i Norge er det veldig godt regulert nettselskapene, så de har jo en ramme for hvor stor inntekt de kan ta inn

Men det er jo viktig at den reguleringen henger med på det som er de fremtidige riktige løsningene, teknologisk og samfunnsmessig og sånn for øvrig, og at det skal bli samfunnsøkonomisk riktige løsninger. For energiloven, norsk energiloven, sier det at det skal være samfunnsøkonomisk riktige løsninger. For når du skal bygge ut nett, når du skal drifte nett ved likeholdet, så er det jo det som er i fokus i sin eilig, at løsningene skal være samfunnsøkonomisk riktige, og så skal du også ivareta forsyningssikkerheten.

Og forsyningssikkerheten ofte vil tromfe alt på en måte. Du må jo ha en sikker forsyning, og du må dekke momentane effekt. Så i dag, i dagens regulering, så spørsmålet er, kan man da i fremtiden bruke fleksibilitet som et alternativ til nettinvesteringer? Delvis da, kanskje utsette nettinvesteringer, eller delvis som et alternativ, så du ikke trenger å bygge ut så mye nett som du ellers måtte ha gjort.

Det må være det med å få det fleksibelt, og da må det være intelligent for å få det til. Og så er det å holde nettleia så lav som mulig samtidig, for det er også et gammelt nett. Det er et aldrende nett som trenger reinvesteringer, og det må gjøres uansett. Så spørsmålet er å få gjort det på smartest mulig måte samtidig som du skal ivareta elektrifisering og ny utbygging for å dekke elektrifiseringsbehov.

Da er det å få utnyttet mest mulig av fleksibiliteten hos kraftprodusenter, forbrukere og gjennom batterier og energilagringsmuligheter. Det har vært mye debatt rundt tech-threading i Norge, og nå begynner det å bli en konklusjon. Det ble en litt mindre variant enn det som var foreslått. Der har vi hatt en ganske opphetet diskusjon.

Avslutningsvis, Gerd Kjølle, må jeg spørre deg. Det er jo fortsatt mange nettselskaper i Norge. Nå er det noen funksjoner på gang, men er det mye strekk i laget? Er det stor forskjell på hvor langt de har kommet og hvor offensiv de er innenfor det arbeidet dere holder på med?

Det er nok en del forskjeller, ja. Og så er det sikkert noen som tenker at de største er best, og de minste ikke er så gode, men det varierer. Men du har typisk en del nestselskaper som går i bresjen, typisk på forskning, og det er ofte de største, men du har også en del mindre nestselskaper som er veldig innovative, og som driver og tester ut for eksempel fleksibilitet nå. Gjennom pilotprosjekter har vi jo i Sineldi, vi har jo noen litt mindre nestselskaper, men det er hovedsakelig store som er med i Sineldi,

Men det er mange som jobber med å digitalisere og finne ut hva som kan være riktig å gjøre hos oss. Hvordan kan vi utnytte fleksibilitet?

Ja, fordi kundegrunnlaget i disse forskjellige nettselskapene i geografien er veldig forskjellig. Noen har kjempestore industrier som virkelig trenger å ha en stabil høy effektivitet, og andre har mer kontor og hytter og sånt. Ja, noen har hytområder som er typisk, der tester man kanskje utbruk av batteri og sånn nå da. Ja.

Dette kunne vi snakket veldig mye lenger om. Vi må bare takke for at du kom inn om oss her på NTNU. Vi lærte mye, og her skal vi virkelig følge med. Takk til deg, direktør i SINELDI, Gerd Kjølle. Takk til deg, Rikard Valmått, og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DIGI.no, anbefaler vi at du blir abonnent.

Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.

Nevnt i episoden

SINELDI

SINELDI er et forskningsinstitutt som jobber med å utvikle fremtidens strømnett.

NVE

NVE er energiregulatoren i Norge og regulerer inntektene til nettselskaper.

Tibber

Tibber er en tjeneste som tilbyr smart styring av strømforbruk.

Zaptec

Zaptec er en norsk bedrift som leverer smarte ladeløsninger for elbiler.

Enoco

Enoco er en norsk bedrift som leverer smarte ladeløsninger for elbiler.

Risvårdland Boretslag

Risvårdland Boretslag i Trondheim er Norges største boretslag og har en smart ladeløsning for over 700 biler.

Sineldi

Sineldi er et forskningsinstitutt som jobber med å utvikle fremtidens strømnett.

AMS-måler

AMS-måler er en smart måler som registrerer strømforbruk i hjemmet.

Elbil

Elbiler er elektriske kjøretøy som bruker batterier for å drive.

Solceller

Solceller er en teknologi som omdanner sollys til elektrisk energi.

Batteri

Batterier er en teknologi som lagrer energi for senere bruk.

Vannkraft

Vannkraft er en fornybar energikilde som bruker vann for å produsere elektrisitet.

Elektrifisering

Elektrifisering er prosessen med å erstatte fossile brennstoffer med elektrisk energi.

Fornybar energi

Fornybar energi er energikilder som kan fornyes naturlig, som solenergi og vindenergi.

NTNU

NTNU er et universitet i Trondheim.

TU er et norsk teknologi- og næringslivsmagasin.

DIGI.no

DIGI.no er et norsk nettsted som skriver om teknologi og digitalisering.

NITO

NITO er en norsk fagforening for ingeniører og teknologer.

Tekna

Tekna er en norsk fagforening for ingeniører og teknologer.

Brødergisteren

Brødergisteren er et ukjent sted eller konsept.

Vannmagasinet

Vannmagasinet er et ukjent sted eller konsept.

Induksjontopp

Induksjontopp er en kokeplate som bruker elektromagnetisk induksjon for å varme opp kokekar.

Systemoperatør

Systemoperatør er et selskap som er ansvarlig for å styre og overvåke det nasjonale strømnettet.

Tech-threading

Tech-threading er et ukjent konsept eller teknologi.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Guest

Gerd Kjølle

Sponsorer

DIGI.no

NITO

Tekna

Lignende

10/1/2021

Teknisk sett

Episode 383 – Bodø-spesial IV: Nils Kristian Nakstad i Enova

Se mer

7/22/2018

Shifter

(Reprise) Tesla, soleenergi i Norge og kraftbransjenes fremtid

Tesla rullet nylig ut sin nye bil Model 3, og har fått stor oppmerksomhet som et innovativt bilselskap, men kommer de til å klare segEr verdivurderingen for høy, og vil de klare å få en positiv pengeflyt?Salvador Baille i Intelis, stiller seg litt skeptisk til selskapet, og ville heller ha puttet pengene sine i et annet bilselskap. Det samme ville Andreas Thorsheim i Otovo ha gjort.Men hvilke utfordringer står selskapet overfor og hva må til for at de skal gå seirende ut? Er solcelle-energi liv laga i Norge? Salvador Baille stiller seg undrende, mens solcelle-selger Andreas Thorsheim er ikke overraskende positiv.Men er det lønnsomt? Er det virkelig miljøvennlig og er det effektivt nok?Til slutt diskuteres kraftbransjens fremtid, hvilke aktører som er med i spillet og hvilke utfordringer de står overfor. Hvor konkurransen vil komme, hvem sitter relativt trygt og hvem gjør ikke det.I studio:Lucas Weldeghebriel, journalist i ShifterAndreas Thorsheim, daglig leder i OtovoSalvador Baille, daglig leder i Intelis.Kjære lytter. Gi oss tilbakemelding på denne episoden. Enten til [email protected], eller skriv en anmeldelse på iTunes 😊 Det hjelper oss å nå ut til flere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/9/2017

Shifter

Tesla, soleenergi i Norge og kraftbransjenes fremtid

Tesla rullet nylig ut sin nye bil Model 3, og har fått stor oppmerksomhet som et innovativt bilselskap, men kommer de til å klare seg Er verdivurderingen for høy, og vil de klare å få en positiv pengeflyt? Salvador Baille i Intelis, stiller seg litt skeptisk til selskapet, og ville heller ha puttet pengene sine i et annet bilselskap. Det samme ville Andreas Thorsheim i Otovo ha gjort. Men hvilke utfordringer står selskapet overfor og hva må til for at de skal gå seirende ut? Er solcelle-energi liv laga i Norge? Salvador Baille stiller seg undrende, mens solcelle-selger Andreas Thorsheim er ikke overraskende positiv. Men er det lønnsomt? Er det virkelig miljøvennlig og er det effektivt nok? Til slutt diskuteres kraftbransjens fremtid, hvilke aktører som er med i spillet og hvilke utfordringer de står overfor. Hvor konkurransen vil komme, hvem sitter relativt trygt og hvem gjør ikke det. I studio: Lucas Weldeghebriel, journalist i Shifter Andreas Thorsheim, daglig leder i Otovo Salvador Baille, daglig leder i Intelis. Kjære lytter. Gi oss tilbakemelding på denne episoden. Enten til [email protected], eller skriv en anmeldelse på iTunes 😊 Det hjelper oss å nå ut til flere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

4/12/2019

Shifter

Toril Nag om utfordringene innen tele og tv og lederskap

Ukens gjest i serien «Topplederne» er Toril Nag, som er konserndirektør i Lyse, med ansvar for tele og teknologi. Lyse var det lokale kraftselskapet som ble en betydelig nasjonal spiller innen telecom-tjenester. Hvordan skjedde dette?Vi snakker blant annet om:Hvilke utfordringer bransjen står overforHvordan takles disse utfordringeneHvilke viktige trender?Hvorfor er Lyse meldt til Forbrukerrådet av RiksTV?Hva er strategien fremoverHvordan er Toril Nag som topplederI studio:Toril Nag, konserndirektør i LyseLucas Weldeghebriel, journalist og gründer i ShifterPS: For mer kontekst, lytt til episoden om RiksTVTakk til økonomisystemet Tripletex, som gjør denne serien mulig!Opplev fordelene med et smart, komplett og nettbasert økonomisystem. Sømløst integrerte moduler. Support inkludert - prøv Tripletex gratis idag. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/9/2022

Shifter

Zaptec- og Heimdall Power-gründer Brage W. Johansen om strøm og hvordan lykkes med å bygge selskap

Etter å ha bygget hydrogenstasjon og hy-sportsbil (Statoil), elbil-ladere (Zaptec/Amina), effektivisere strømnett (Heimdall Power) og jobbet med autonome kjøretøy i Kolumbus, konstaterer Brage W. Johansen at folk flests forståelse av strøm er nær null. Ukens gjest lykkes stadig med å bygge nye selskaper.Hva er hemmeligheten?Programleder: Lucas Weldeghebriel, journalist og gründer i Shifter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

11/3/2016

Teknisk sett

Episode 42 - Framtiden er sollys

All strøm i Tyskland kommer nå fra solenergi, så lenge sola skinner. Det foregår en dramatisk utvikling av solenergien verden over. Prisene har gått kraftig ned som følge av økt produksjon, og det installeres solkraftverk i stor fart over hele verden. Det gjøres dessuten betydelige teknologiske framskritt. For å få vite mer om både nåtiden og framtiden for solenergi har vi med oss solgründer Erik Sauar i ukens podcast. Sauar var med på å starte den norske solrevolusjonen, men hvor går ferden videre herfra? Kan solkraft bli framtidens energikilde i Norge også?

Se mer

10/26/2017

Teknisk sett

Episode 93 - Dørlåsen er inngangen til smarthuset

Odd Richard har fått seg elektronisk dørlås, og låser seg ikke ute lenger. Låsen er også inngangen til en hel rekke nye smarthus-tjenester i hjemmet, fra lyspærer til boligalarm og helsetjenester. Ukens gjest er Bjørge Kraft i Safe4 Security Group, som leverer disse tjenestene. De har utviklet multirouteren Homegate. Denne kan snakke med ulike dingser i huset, selv om de bruker forskjellige frekvenser og protokoller. Derfra er mulighetene nesten uendelige. Det neste er levering av varer og tjenester innenfor døra hjemme.

Se mer

2/6/2020

Teknisk sett

Episode 253 - Skal revolusjonere strømnettet

Administrerende direktør Jonas Helmikstøl og teknologidirektør Kjetil Næsje i selskapet Easee, som vi snakker med i dagens podkast, har erfaring med elbilladere tilbake til 2014. Kort tid kan man hevde, men i denne bransjen er de rene veteraner. Ideen om å bygge noe unikt på ladesiden som både var superenkelt for elbilister, avansert på innsiden og billig, grodde fram til de startet selskapet i 2018. I 2019 solgte de 18 500 ladere. Nå er de på vei inn i syv land, og i år skal de selge mer enn 50 000 ladere. Ladere som produseres i Norge. Det er jo interessant at selv om vi ikke fikk primærindustrien som vi håpet, altså elbilen, har vi fått sekundærindustrien, og at den har eksportpotensial. De to gründerne har tenkt å jobbe med mer enn ladere. De vil ikke mindre enn å revolusjonere distribusjonsnettet. Men det vil de ikke si så mye om annet enn å smile bredt. Så det får vi komme tilbake til.

Se mer

Laster