9/9/2021

Episode 378 – Slik får vi mer og bedre solenergi

I denne episoden av Teknisk Sett diskuterer Jan Moberg og Odd Rikard Valmått potensialet for solenergi i Norge med Ida Fuchs, forsker og innovasjonsleder ved NTNU. Fuchs beskriver NTNU sitt Team Sol, som fokuserer på tverrfaglig forskning på solenergi fra materialvitenskap til anvendelse i energisystemet. De diskuterer fordelene med solenergi i Norge, inkludert sesongmessige fordeler, muligheten for distribuert produksjon og integrering i bygg. De diskuterer også utfordringer, som klimaavtrykket til solcelleproduksjon og behovet for å tilpasse kraftnettet for økt distribuert produksjon. Fuchs deler også sin personlige erfaring med å installere et solcelleanlegg på hjemmet sitt og fremhever potensialet for solenergi i ulike sektorer, som flytende solkraft og integrering i biler.

00:00

Podcasten diskuterer NTNU's tverrfaglige Team Sol, fokusert på innovasjon innen solenergi og bærekraftige løsninger.

04:11

Solenergi er en viktig del av Norges energisystem, og gir spennende muligheter for bærekraftig produksjon og distribusjon av strøm.

11:50

Podcast-segmentet diskuterer viktigheten av å integrere solkraft i byggeprosesser for å redusere kostnader og øke bærekraft.

16:45

Solenergi vil bli en sentral del av fremtidens energisystem, men krever kombinasjon med annen energi og lagring.

Transkript

*Skjermet*

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her ved NTNU sammen med Odd Rikardt. Hei, Jan. Min gamle skole. Din gamle skole. Ja, det er så deilig å være her. Ja, og nå er vi på tur igjen. De som husker av lytterne, vi var her for et halvt år siden, dreit. Lagde knippepodcaster, og det skal vi gjøre denne gangen også. Det skal vi. Og...

I denne podcastserien liker vi å snakke med de som jobber her ved NTNU. Her er det mye spennende. I dag skal vi snakke om Sol. Den har vi jo så vidt sett. Ja, men så skyet det over. Så vidt sett i Trondheim, Sol. Vi begynner rett og slett med det, og vi skal snakke med Ida Fuchs, som er forsker og innovasjonsleder her ved NTNU.

Velkommen Ida. Tusen takk, veldig glad for å være her. Det er jo vi som er gjester hos deg egentlig, men vi er veldig fornøyde med at du kunne stille opp. Du må fortelle først litt dette med å være innovasjonsleder og forsker. På NTNU har dere gjort noe som heter Team Sol og jobber tverrfaglig. Hva er målet? Ja, det er jo veldig gøy å være innovasjonsleder og forsker.

Jeg kan begynne med stillingen min. Jeg jobber som innovasjonsleder for digital elektrisk energi, hvor solenergi inngår som en del. Som innovasjonsleder er det viktig for oss å skape plattformer hvor vi kan innovere, jobbe sammen og bidra til at endringer skjer. Litt sånn endringsagenter, kan du si.

I den sammenhengen har vi opprettet et team Sol som inngår i NTNU sin satsning NTNU Energi. Dette teamet er et tverrfaglig team som samler alle fagområder på NTNU som har tilknytning til solenergi på et eller annet vis. Det starter med fysikken,

gå over til material, produksjon av silitsium, produksjon av solceller, og så over til anvendelse. Der kan det være indikasjon i bygg, arkitektoniske tanker rundt det, altså hvordan indikerer det at det ser fint ut, og til slutt også indikasjon i energisystemet, altså kraftsystemet, hvilken rolle spiller sol der.

Det høres ut som du har svepet over opp til hele NTNU nå. Hvor mange er det sånn cirka, cirka da, i dette soltimeet?

Vi har en kjernekruppe som består av seks stykker, tror jeg. Men nå er vi i en fase å samle sammen de som bidrar med forskning. Kjernekruppen dekker først områdene og jobber tett at teamet dannes og med den daglige driften.

Men vi samler sammen. Ser man på de andre teamene som finnes under NTNO-energisatsning, som for eksempel hydrogen, batteri, vindkraft, så er det nok ca. 20-50 stykker som vil samle seg i slike team. Vi satser på at vi oppnår samme tallene innenfor solteamet også.

Dere får da være opptatt av noe som virkelig brer om seg, og der det skjer mye i dag. Men først må vi bare stille spørsmål, det vet jeg mange er nysgjerrig på. Solenergi eller solpaneler, solceller her oppe i nord, er det verdt det?

Ja, godt spørsmål. Selvfølgelig har vi i nord den sesonelle biten av energiproduksjon. I vinterhalvåret vil vi jo selvfølgelig ikke produsere veldig mye. Men vi produserer en god del i sommerhalvåret og til og med også høst og våren, slik at sol kan være en betydelig bidragsutdrag i det helhetlige kraftsystemet.

Det er det som er viktig å se på. Ikke hva vi ikke produserer om vinteren, men hva vi kan produsere de andre månedene. Norge er jo fantastisk i så måte, for vi har jo det her gigantiske batteriet i fjellet. Vi kan bare skru igjen vannkranene når vi kan produsere på andre måter. Nettopp. Da kan vi tappe videre. Der er vi litt unike. Vi har batterier i fjellheimen.

Vi får takke geologien for det vi fikk. Men det er jo viktig, Ida. Du har jo fortalt oss at du tar egen medisin. Du har selv privat et anlegg som produserer ca. 25% av forbruket ditt gjennom året. Ja. Jeg er jo så veldig opptatt av solenergi. Jeg er veldig karmaskjøl en solenergi-entusiast. Og det er det selvfølgelig at jeg må ha det på eget hus. Mhm.

Jeg fikk installert det i fjor, og jeg har en effekt på 5,4 kilowatt peak. Og jeg har regnet meg frem at for det året så produserer jeg cirka en fjerde del, som du sa nå, av energiforbruket mitt i huset, og det synes jeg er betydelig. Og i tillegg så er det også veldig spennende å følge med daglig på produksjonen og se litt forskjellene mellom en soldag og en overskyet dag.

Det er en stor læringseffekt også, og det er superspennende å følge med på det. Det skjønner jeg. Vi må komme inn på, for når du forteller om ditt hjemmeanlegg, så er du inne på litt av det. Solkraft som en del av kraftsystemet har en stor fortell sammenlignet med andre energiformer. Ja.

Det er at solenergi kan gå helt ned distribuert rett til forbrukeren. Du kan installere der hvor du forbruker energien. Det er ikke så lett å sette seg en vindmølle i hagen, for å si det sånn. Vannkraftveg er også heldig. Ikke la dykker for å tenke på det her.

Ja, det er mange som har litt rett for det her i bakgrunnen min. Men det som jeg tenker er at solenergi er både ikke veldig synlig og veldig tilrettelagt for å integrere i bygg, integrere det det forbrukes.

Og det at de fornybare energikildene som vi har, de store, vind, sol og vann, så er det sol som kan gjøre dette. Og det er sol som dermed fører også til en utfordring og endring innenfor distribusjonsnettet. Det er veldig mye til å tenke på når du begynner å produsere på det nivået i masse små skalaer.

Og med akkurat den utfordringen jobber vi med på kraftsystemet. Fordi det må jo være en stor utfordring i nettet vårt at det blir nå stadig flere og kanskje også større helt distribuerte anlegg som skal leveres tilbake til nettet. Ja, og det må forskes på til rett og legges. Og vi trenger beregningsverktøy for dette. Vi trenger ny teknologi.

Det er rett og slett et område som er kjempespennende og i stor endring og mye forskning som kan gjøres der.

Ser du for deg fremtidens hus da, dekker, både tak og vegger er solpaneler? Det ser jeg for meg, absolutt, ja. Og det er spesielt interessant det med fasader i Norge, fordi i store deler av året så har vi en veldig flat sol, som kommer med en flattere vinkel, så da er fasadeindikasjon veldig interessant. Da er fasaden rett og slett bedre enn et skråttak. Nettopp, det kan absolutt være det. Refleksjon fra vann og snø og

Refleksjon fra snø er også en stor del i det. Men da må vi komme inn på, Ida, det er mye spennende å snakke om, men når du er inne på dette, jeg ser på disse firkantede panelene som bare starten, og nå har vi jo begynt å se, ikke minst på TVN og vår egen kanal, bilen som får integrert dette i overflaten og som bidrar med mange mils rekkevidde.

Jeg tenker på båter og så mye overflater her. Dette kommer til å ta helt av. Ja, helt enig. Det er noe jeg også er veldig opptatt av, spesielt det med indikasjon av solceller i biler. Det er noe som påvirker hvordan vi tenker på ladeinfrastrukturer, hvordan vi tenker på bil som bil.

Vi kan tenke på bil også som batteri. Det er veldig mye spennende tanker her.

Sånn som jeg ser på det, så er det solenergi som begynner å gjøre ting mulig, og så begynner det å rulle nye ideer og tanker ut fra det bare videre. Så her ser jeg på, som en innovasjonsleder, at dette er veldig spennende å se på, at solenergi er noe som kan bidra til sterke endringer og mye nytt som vi ikke har sett før.

Vi har jo sett det norske selskapet som har stor suksess med å dekke magasiner og fjorarmer med solceller, flytende solkraft. Flytende sol, ja. Vi har jo enorme magasiner i Fjellheimen. Ja.

Der er du jo inne på noe kombinert med overflater. Et solanlegg vil jo ta mye overflater hvis det bygges på mark. Hvis du benytter tak og overflater og alt mulig. Magasiner er gratis. Og pluss at det er høyt oppe og det er sola mer intens. Ja, og det er også et spennende område som vi har en

forsker på, akkurat på det med flytende sol og hvordan det kan kombineres med vannkraft. Superspennende. Men Ida, vi må inn på et tema som kan være litt hilent for noen, fordi man sier jo det, ja det er veldig bra det, men disse panelene skal jo produseres, og jeg hadde ikke, må jeg innrømme, tenkt på det selv, hvor lang, kaller det nedbetalingstid det her på klimaavtrykket til solceller? Ja.

Så det der har vært veldig lenge et stort problem med lange nedbetalingstider i forhold til klimafotavtrykket. Men her er vi i Norge jeg vil

nesten si verdensledende på veldig rent silisium. Og grunnen for det er jo at silisiumproduksjon er en stor industri som trenger veldig mye energi. Og siden vi har et kraftsystem med mye vannkraft, så kan vi produsere dette på en veldig miljøvennlig måte. Og det fører til at bruker man det silisiumet i solceller og i panellaging,

da fører det til at klimafortavtrykket til panelet blir lav. Vi ligger nå på tallene litt avhengig av forskjellige faktorer mellom ett og to år nedbetalingstid.

Det er veldig bra, tenker jeg, og her må vi jobbe videre og kan gjøre en forskjell på verdensbasis. Rikard, det er mye lavere enn jeg ville ha tippet. Ja, men så lenge vi kan bruke vannkraft for å få sparket oksygenet ut av kvartsmolekylene, så kan vi produsere fantastisk her i Norge. Men så er jo spørsmålet, har vi nok kraft av alt dette etter hvert?

Så vi tar alt det vi skal gjøre. Ja, så vi må få fart på solkraft. Ja, det er jeg enig i. Så vi trenger stor utbygging. Men jeg tenker det viktigste er å integrere det i bygg. Det har vi mye som vi kan ta, og mye som vi kan allerede bidra med i starten. Fra arbeidet dere har på NTNU, så regner jeg med at mye av oppgaven er å snakke med næringsliv og aktører som vil lage nye løsninger.

Er dere tålmodige? Synes dere dette går sakte, eller synes dere det går fort? Litt begge deler, vil jeg si. Det kan finnes eksempler hvor jeg føler at nå kunne det gått litt fortere, og det finnes også måter hvor jeg tenker at nå skjer det ting, da.

Så jeg tenker at her må man ta litt sånn diplomatisk tilnøyning da. Er ikke det en ganske fin statement fra en som bygger et hus i dag, å si at vi integrerer solceller? Vi tar ansvar, vi integrerer solceller. Og delvis har det begynt å skje, for det er...

Jeg tenker at det har delvis blitt så billig at hvis du bare har det med i prosessen, altså innkjøp av materiale er jo det som er billigst, selve panelene og sånn, men det å installere er en høy kostnad. Men tar du de prosessene sammen når du uansett skal bygge, og når du uansett skal endre noe, da sier du skifter tak og gjør det samtidig, så utnytter disse synergiene igjen.

Da får du jo kostnaden enda mer ned. Og her er det jo inn på et tema i Norge nå, så har vi jo produsenter som vil lage takstein, eller som allerede gjør det da, solcelletakstein. Men det er jo klart, da må du bytte den takstein når du likevel skal bytte tak. Og det er jo utrolig spennende med disse nye løsningene. Da blir det ikke vanskelig å velge

når man først får det inn i de prosessene. Det er nettopp det, og jeg vil mistenke at du finner du kan finne takstein som er dyrere enn de dyre takstein som er uansett takstein, og så finner du kanskje en takstein med indikerte solceller hvor det er gjort på en enkelt måte som ligger omtrent på samme prisklasse. Fordi som jeg sier, det å indikere det, det er ikke det dyreste.

Montering og alt rundt og systemansvaret er mye dyrere kostnad i ny helhetssystemaspekter.

Så jeg kommer til å se dette i fremtiden, at det vil bli indikert mer og mer i prosesser, og i byggeprosesser, og i materialer eller ting som vi uansett har. Biler, båter. Biler, båter, ja. Flær, kanskje? Ja, det finnes solceller, telt,

Ja, det kan faktisk integreres i stoff og da får du lys på natta i teltet ditt med liten integreringsstoff så det er utrolig muligheter med den teknologien og det er absolutt ikke utnyttet Jeg foreslo for Odd-Rikard at vi skulle leie en bobil og kjøre Norge rundt og lage podcaster men det har vært tvilsomt, så jeg tror ikke det er noe rom for telttur heller, Odd-Rikard Nei

Jeg er veldig fiksert på vitningsgrad, så jeg går og drømmer om selger som har pluss 30%. Tror du jeg får det i neste ti år at det blir kommersielt og billig?

Jeg tviler på det at det blir en kommersiell billig selge som er på markedet med enorm økning av virkningsgraden. Men det vil nok være noen til enkelte anvendelser hvor du kan ta den kostnaden. Men spesielt når vi snakker om det med biler, så er det jo

akkurat det hvor en ekstra virkningsgrad har mye å si når du integrerer på et gitt areal da kan det ha noe å si og da er kostnadsspørsmålet også et annet, kanskje. Men det må jo være mye viktigere å få tilpasset ditt til mer arealer, du fanger jo fort opp et par prosentpoeng i virkningsgrad ved å kunne putte det på

Ja, det er klart det. Men vi må jo huske på at når du har solceller på taket, så er jo selve solcellene en bitte liten del av det. Det er jo monteringer

innramming av alt håndtreksmessige som betyr noe. Vi må avslutningsvis Ida, høre med deg med ditt syn på det, eller hvordan dere ser på det. Klarer vi oss med sol og vind? Vil det bli kraft nok av de nye fornybare kildene?

Ja, så når det kommer til solenergi, så er solenergi alltid en energikilde som trenger å være sammen med noen. Om det er lagring, eller om det er en annen fornybar energikilde, det kan være avhengig av hvor du er i verden, ikke sant?

Men sol alene går jo selvfølgelig ikke. Men ser man på de store rapportene som spår litt fremtiden her, så sier de at sol kommer til å være en stor, betydelig del av fremtidens kraftsystem globalt. Sol kommer til å ta til og med cirka halvparten i innstadert effekt.

Det er voldsomt. Det er voldsomt. Og det sier bare en viktig ting til oss, også her i Norge, at vi trenger å ha kunnskap. Vi trenger å ha forskning på den teknologien, fordi den kommer til å bli så viktig. Og det trenger vi på alle fagområder som har noe med sol å gjøre, eller som kan bidra til noe av det. Så det er veldig viktig. Og det er det vi jobber med i dag, her med det nye opprettet Team Sol på NTNU.

Så vi har satt oss på den utfordringen. Ja, det var jo en bra ambisjon her, å bare integrere sol i alle overflater. Bare gjør det. Det er allerede mange gode løsninger. Ida Fuchs, vi må legge til til slutt her at du også har begynt på et doktorgradsprosjekt om solenergi. Hva vil det dreie seg om? Selv forsker jeg på små

opptrykkssystemer som kan knyttes sammen til minikritt. Jeg forsker på den verdien som vi skaper når vi knytter sammen slike systemer. Først og fremst ser jeg på energitilgang i utviklingsrenden. Hvordan kan vi løse det problemet med at alle de mennesker som ikke har tilgang til energi i dag kan få tilgang til

Men det er også flere andre anvendelsesområder som er viktige innenfor off-grid-sektoren. For eksempel innenfor noe så har vi det med hyttefelt. Og det er et veldig interessant case som jeg ser på i forskningen min. Kan vi forsynne hytter med off-grid-systemer?

Hvis ja, så kan vi forsynne med solenergi. Hyttefelt som da ikke er tilknyttet det offisielle nettet. Eller hvor kostnaden for nettutbygging er veldig høy. Så er dette mulig å gjøre noe med minikrit?

Og hvis ja, hvor store deler av året kan vi forsynne? Du må fortelle oss, Ida, når du skal ha med en disputasen din, for da kan vi komme og lage en ny podcast med deg om det. Tusen takk for dine innspill om sol, og takk til Odd-Rikard Valmått. Mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DGNO, anbefaler vi at du blir abonnent.

Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kyndige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.

Nevnt i episoden

Team Sol

En tverrfaglig gruppe ved NTNU som fokuserer på solenergi fra materialvitenskap til bruk i energisystemet

NTNU

Norsk institutt for teknologi og naturvitenskap, nevnt flere ganger i episoden i forbindelse med solenergi forskning

Solenergi

Hovedtemaet i episoden, diskutert i forhold til dets potensial i Norge

Vannkraft

Nevn som en viktig del av Norges energisystem og sammenlignet med solenergi

Flytende solkraft

Diskutert som en potensiell løsning for å utnytte overflater i magasiner

Silisium

Nevn i forbindelse med solcelleproduksjon og Norges sterke posisjon innenfor produksjon av rent silisium

Kvartsmolekylene

Nevnt i forbindelse med silisiumproduksjon

Solcelletakstein

Nevn som en potensiell løsning for integrering av solceller i bygg

Off-grid systemer

Nevn i forbindelse med Ida Fuchs doktorgradsarbeid

Minikritt

Nevn i forbindelse med Ida Fuchs doktorgradsarbeid

Hyttefelt

Nevnt som et case-studie i Ida Fuchs doktorgradsarbeid

Tidsskrift for teknologi, som produserer Teknisk Sett podcasten

Teknisk Sett

Podcasten som episoden er fra

DGNO

Nevnt sammen med TUNO som en kilde til innhold

TUNO

Nevnt sammen med DGNO som en kilde til innhold

NITO

Nevnt som en organisasjon som kan få tilgang til Teknisk Sett innhold

Tekna

Nevnt som en organisasjon som kan få tilgang til Teknisk Sett innhold

TVN

Nevnt som en kanal som viser solcelleteknologi

Biler

Diskutert i forhold til integrering av solceller

Båter

Diskutert i forhold til integrering av solceller

Telttur

Nevnt i en kontekst om å reise rundt og lage podcaster

Bobil

Nevnt i en kontekst om å reise rundt og lage podcaster

Selger

Nevnt i forbindelse med virkningsgrad av solceller

Magasiner

Nevnt i forbindelse med flytende solkraft

Fjellheimen

Nevnt flere ganger i forbindelse med magasiner og vannreservoarer

Energisystemet

Diskutert i forhold til solenergi og dens rolle

Distribusjonsnettet

Diskutert i forhold til utfordringene med økt distribuert solenergiproduksjon

Ladeinfrastrukturer

Nevnt i forbindelse med solceller i biler

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd Rikard Valmått

Guest

Ida Fuchs

Lignende

2/22/2018

Teknisk sett

Episode 111 - Solcelletak er lønnsomt

Terskelen for å bygge solceller på eget tak er blitt mye lavere den siste tiden, og nå kan man til og med få takstein med integrerte solceller. Det betaler seg selv over en viss tidsperiode. Ukens gjest er Andreas Bentzen i Otovo, som satser på å senke terskelen for å installere solceller i private hytter og boliger.

Se mer

6/1/2017

Teknisk sett

Episode 72 - Silisium

Silisium er et av Odd Richards favorittgrunnstoffer, og tema for ukens podcast. For hva ville vel dagens elektroniske dingser vært uten? Silisium kjenner vi også som grunnlaget for solcelleindustrien, i kjemi og i en hel mengde legeringer i materialer vi bruker daglig. Heldigvis er det ikke mangel på råstoff: Silisium er det grunnstoffet det finnes nest mest av i hele jordoverflaten, etter oksygen. Vi har fått besøk av teknologidirektør Håvard I. Moe i Elkem for å gi oss mer innsikt i silisiumens verden.

Se mer

9/7/2017

Teknisk sett

Episode 86 - Solkraft og vindkraft telles helt feil

Det internasjonale energibyrået har lenge rapportert at sol- og vindkraft bare opptar et par prosent av energimiksen i verden. Men: – Det stemmer ikke, sier teknologidirektør Erik Sauar i ukens podcast. Han forklarer her hvordan fossil energi telles på en måte som gir tre ganger så stort utslag som solenergi og vindenergi. Hvis vi nå øker tallene på sol og vind tilsvarende med faktor tre, ser vi at disse er klare til å ta over innen få år - mye raskere enn vi hittil har trodd. Det kan ha stor betydning for framtidige beslutninger blant politikere og bedrifter.

Se mer

11/3/2016

Teknisk sett

Episode 42 - Framtiden er sollys

All strøm i Tyskland kommer nå fra solenergi, så lenge sola skinner. Det foregår en dramatisk utvikling av solenergien verden over. Prisene har gått kraftig ned som følge av økt produksjon, og det installeres solkraftverk i stor fart over hele verden. Det gjøres dessuten betydelige teknologiske framskritt. For å få vite mer om både nåtiden og framtiden for solenergi har vi med oss solgründer Erik Sauar i ukens podcast. Sauar var med på å starte den norske solrevolusjonen, men hvor går ferden videre herfra? Kan solkraft bli framtidens energikilde i Norge også?

Se mer

12/13/2017

Teknisk sett

Episode 100 - Vi feirer med Napoleonskake!

Det er helt sant, podcasten vår Teknisk Sett har med dette sin episode nummer 100. Odd Richard og Jan tar et tilbakeblikk på noen av spådommene de har kommet med, og hvor veien nå går videre. Hva med oljebransjen? Er stempelmotoren virkelig død? Burde vi være redde for kunstig intelligens, og trenger vi egentlig å dø? For ikke å nevne veivakselen, en av vår tids store oppfinnelser. Takk til alle som henger med oss. Vi er klare for de neste 100!

Se mer

7/22/2022

Teknisk sett

Vannflater kan bli en enorm kilde til fornybar energi

Professor ved NTNUs institutt for marin teknologi, Trygve Kristiansen, jobber med det meste som flyter på vann. De siste fem årene har flytende solkraft vært favorittområdet. Solceller som flyter på vannoverflater kan gi oss et enormt tilskudd av fornybar energi.

Se mer

12/23/2019

Teknisk sett

Episode 241 - Vi kan klare togradersmålet

Sivilingeniør Gry Johanne Åmodt i Statskraft leder Statkrafts strategienhet Global Drivers. De analyserer og overvåker kreftene som driver markedene for fornybar energi og hun mener bestemt at det er mulig å nå målene vi har satt oss med den teknologiske utviklingen som pågår. Vi kan til og med nå 1,5 gradersmålet om vi samarbeider litt. For i Statskrafts lavutslippsscenario ser de mye teknologiutvikling, prisfall på fornybar kraft, og få hindringer. Hun mener den offentlige debatten er for pessimistisk. Vi trenger å se lyset, for dette kan gå, sier Gry Johanne Åmodt i dagens Teknisk Sett.

Se mer

12/12/2019

Teknisk sett

Episode 239 - Klimavennlig strøm i Afrika

Terje Osmundsen har lang fartstid i den norske solenergibransjen. Han var en av de første ansatte i Scatec Solar og ledet forretningsutviklingen. Nå har han sammen med en medgründer etablert et investeringsfond som skal få fart på teknologiskiftet mot fornybar kraft i Afrika. En verdensdel med 50 millioner dieseldrevne generatorer og i mange land ustabilt kraftnett. Dette er ikke u-hjelp. De skal tjene penger, skape lokale arbeidsplasser, redusere klimautslipp, men også ta risiko. De er allerede i gang med de første 200 megawattene, men det skal snart blir giga.

Se mer

Laster