Velkommen til Teknisk sett, en podcast fra TU om teknologi, trender og produkter. Vi er to teknologer i TU som gjerne vil dele noen spennende temaer med dere. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, hei. Vår mange, mangehårige TU-reporter, og mitt navn er Jan Moberg. Jeg er også sjef her i TU Media. Før vi går videre dere, hør på dette. Hva?
Odd-Rikard, dette skaper varme følelser. Dette er Creedens Clearwater Revival. Det skjedde på samme tid. Kan du høre hvor mange kilobit pr. sekund dette var? Dette var et tredje båd modem.
Det er jo ganske fascinerende da. Vi snakker altså om det vi i dag kaller internettoppkobling, eller brevbånd, eller 4G, eller whatever. Altså det å kunne koble seg på det store internettet. Det vi nettopp hørte var jo et kaldt gammeldags mode. Og de av oss som er så gamle at vi hadde sånt, vi husker jo den lyden, og ikke minst skurreliden når vi ble koblet til.
Det har en utvikling fra før 60-tallet, rett opp under 60-tallet, hvor det var snakk om en tiendels kilobit per sekund, opp til det toppet seg vel på 56 kilobit. Analoget modem har toppet seg på 56 kilobit per sekund. Og så kom ISDN, ja. Og så kom ADSL, og så kom det ene og det andre. Og nå...
Så har jo mange av oss sendt en fiberintervjus eller coax-kabel fra TV-leverandøren. Men det ligger fortsatt mye kobber igjen i bakken. Ja, det gjorde det. Kommer det til å bli en del av jordsmålene, eller er det fortsatt brukbart? Det er jo...
Man har jo på en måte dømt nord og ned hele tiden, og så har det vist seg at det har kommet ytterkologi som har gjort at den gamle telefonledningen, det er den vi snakker om, det er viktig. At alle skulle ha telefon, det var et politisk ønskemål. Og uansett hvor langt unna du bodde i Norge, så skulle du betale det samme for telefon som folk som bodde
En mil utenfor Bøgda, de fikk telefonen for samme prisen som de som bodde inn naboleiledning. Ja, det er sosialdemokrati. Ja, det var det. Det var en fin takke. Og det betyr jo at de fleste boliger som er litt gamle, de har telefonledning frem til huset.
Og den kostet så formidabelt mye å legge det. Det er jo alltid sånn at the last mile som man snakker om, som er fra den offentlige infrastrukturen til boligen, enten det er en leilighet eller hus på land eller whatever,
Det er dyrt. Altså fra telefonstolpen i gata og inn til huset ditt? Ja. Det høres ikke så langt ut, men av og til kan det være fra et koblingspunkt som er mange kilometer unna til huset ditt. Da begynner vi å skjønne at det er dyrt. Og det å grave ned en ny teknologi er involvering av gravmaskiner.
Og kabeltrekkere og så videre. Og det er formidabelt kostbart altså. Ja, for det er det som er interessant her. Vi kan le av at kobberkabler til gamle telefonledningene, det er litt gammeldags. Men når vi får fiber inn til huset, så graves jo det fortsatt ned. Det gjør det. Så det må i bakken. Det bør i hvert fall i bakken. Det er jo noen ganger så henger det i stolper, og vi vil jo heller ha ting unna stolpene. Ja, fra siste strekket.
Så verden har jo ikke flyttet seg så langt akkurat med at det må graves, men det ligger mye kobber, altså mye gamle telefonledninger rundt om. Ja, det gjør det. Kommer vi til å se noe revival av det? Får det en gjenbruk, eller er det kapt kapittel? Det er klart at konkurrerende teknologier som kabel og fiber har på en måte banka den gamle parkabelen.
Så har du allikevel klart å overleve. Det var jo det som kom etter at du fikk, når de analoge modemene gikk mot slutten, så fikk du en kort periode ISDN, og så fikk vi ADSL og ADSL. Det begynte jo ganske beskjent det også. Og nå er jo ADSL og VDSL akseptable. Du kan se, altså hvis du ikke bor veldig langt unna sentralen, så holder du jo til å se Netflix og surfe på nettet.
Men det ligger jo ny teknologi i kortene. Det ligger det som kalles for G-fast. Og da snakker vi om hastigheter i ganske formidable hastigheter. Men det er alltid sånn at de store hastighetene som man kan måle i gigabit, de krever at det er veldig kort avstand fra boligen til knutepunktet.
Det man har løst det med er å flytte knutepunktene nærmere og nærmere og nærmere. Det gjør man i både gamle parkabler og på coax. Dette er en av utfordringene til den gamle infrastrukturen med telefonledningene, at det kunne være veldig langt. Det kunne være veldig langt, og i mange tilfeller er det veldig langt, og i mange tilfeller er det den eneste måten å få det på, ellers så må du gå trådløst, og det er ofte dyrt.
Men det er et annet interessant perspektiv her, som også har vært med på å dra den utviklingen spesielt til Norge. Du var inne på det før sendingen her, og det er jo boretslag og ...
Fortettet bebyggelse som hadde felles antenneanlegg som egentlig var bare ment for TV. Men da innførte man jo Coax. Ja, da kom Coax i all kabelen. Og det er jo egentlig en fantastisk historie. For at i Oslo så de som bodde oppe i Holmenkoll også de kunne se Sunnesenderen i Sverige
Så de fikk altså svensk TV i tillegg til norsk TV. Det er ikke rart at umoralen begynte der oppe. Det gjorde den. Og da var det mange av dem som ville ha det. Og da var det sånn at hvis vi forsterker de signalene og kjører ned en kvaks i altkabel, så kan vi tilby folk som bodde litt lenger ned i gryta, som ikke kunne ta imot de signalene, svenske...
Det er helt svenske antenner til å begynne med. Ja, jeg husker det. Og da snakker vi 60-tall altså. Det var da kabeltv begynte å spre seg. Og så balla det på seg. Og det var vel ikke før på 80-tallet, utover 80-tallet, det ble noe mer enn tre kanaler. Da fikk man den svenske, nei, den franske OTS-satelliten med Sky som ble leidesign og sånn. Og så med satellit. Der oppe så fikk man mye mer. Men
Da var det også noen som så at kabelen kan også brukes til digitale signaler. Også har det skjedd et formidabelt teknologisk skifte i kabelen. Den har gått fra å være en transportmedium for analoge informasjon,
Sånn som signalet var i gamle dager til digital. TV-en er blitt digital, internett er digitalt. Koax-kabelen er i grunn og grunn den samme. Samme kabel. Nettopp. Det samme gjelder kobbelendingene og koax-kabelen. Det som er det virkelig nye, som ikke har vært analogt noen gang, er fiber. Fiber er digitalt fra start. Ja, og det er...
Det er jo ingen tvil om at det er den beste bæreren, hvis du kan velge. Det er selvfølgelig den beste bæreren, men så spørs det: Hvor mye trenger du? Og Coax er i mange tilfeller billigere.
Også fordi det allerede ligger installert. Spesielt fordi det ligger der, ikke sant? Og det man gjør er at Coax i dag er jo et hybridnett. Det er jo fiber frem til området, og så fordeler man det på det siste husstavnet via Coax. Ja.
Ja, og dette er riktig fordi man sier man har fibernett, men det er jo til nabolaget, og så er det ofte koaks videre, det er riktig. Så du har hybrid. Og koaks er veldig installasjonsvennlig, og det er smart. Og det man gjør hvis man trenger større kapasitet, da splitter man i det sleifa. Så deler man i to, så mater man hver av de nye bitene med fiber, så kan man dele de to igjen. Og i tillegg til det, at du deler det opp, så kommer det ny teknologi.
Nå snakker vi om DOCSIS 3.1 som i ytterste konsekvens kan gi folk synkron forbindelse som hittil har vært forbeholdt fiber, 10 gigabit. Via koaks.
Og så kan du spørre, hvor skal vi med det da? Det spørsmålet har ofte blitt stilt når ny teknologi lanseres. Jeg er interessert i fremtiden. Jeg kan ikke se et brukerscenario som det er i tid-tid-forbindelse. Det kan jeg ikke. Men det betyr jo at...
Vi nærmer oss en slags tiltrettsstilelse. Det går an å få god kapasitet hjem, privat. Selv sagt med litt geografiske variasjoner. Likevel da, så hender det at noen av oss ikke nødvendigvis er på pletten å bruke
nettverket hjemme, men er ute på mobiloppdrag, eller i båten, eller på hytta. Der er det jo fortsatt mye å gå på. Selv om vi er på 4G og 4,5G på bruk. Hva kan vi forvente oss der? Det neste nå som industrien og oss i media oppfatter er jo 5G. 5G er ikke mer et industrielt nett for IoT-
enn noe annet. Det er et sensornettverk mer enn et talenettverk. Men det vil jo øke kapasiteten dramatisk, både hvor mye du får gjennom, hvor raskt det går, altså man snakker om aksesstid, hvor lang tid tar det fra du sender et signal til det skjer nå.
Den må ned, spesielt hvis du skal tenke at du skal kommunisere med autonome biler, så snakker vi om at det kan ikke ta seg mye mer enn et millisekund før det skal skje noe. Og det er masse sånne brukerscenarier. Du må plaste tusen ganger flere enheter per areal
5G er på en måte en fantastisk revolusjon som ligger noen år frem enda. Vi kan ikke se for oss at du skal klare deg, eller en vanlig forbruker liker jo nettverket sitt hjemme. Du må nok på 5G før det blir tilfredsstillende å ikke ha fast oppkavling. Hvis du ser på WiFi formidlet
80% av trådløse data i dag, mens all verdens mobilnett formidler 20%. Det betyr at wifi er gratis, ikke sant? Når du har koblet opp huset ditt, så betaler du månedlig avgift, og det betyr at da vil du at data skal gå over wifi. Du vil ikke betale 3G og 4G i tillegg, for der må du betale per gigabyte.
Ja, og det er jo sånn takksamheten har løpt nå, eller slik det har blitt. Men for å avslutte med et tema som du egentlig bringer opp her, et wifi-nettverk, eller altså et råløst nettverk hjemme eller på jobben, der er det jo ruter som er sentralt. Vi begynte samtalen å snakke om modem. Det er kanskje kallet som helt vet forskjellen på et modem og en ruter. Noen ganger så sier man at her kommer ruterne inn, her kobler de til ruter.
til fibernettverket, eller det kan være greit å være presise på hva du snakker om. - Ja, ofte flyter betalingene litt sammen. Modem er jo en modulator-demodulator. Du modellerer signalene fra en form til en annen form, det kan være fra analog til digital, og så må du gjøre det andre veien også.
Det gjør jo til en viss grad en ruter også. Den tar imot signaler og sender dem ut på en annen bærebølge, en annen teknologi, etc. Så det er litt sånn parallelle ting. Ullent, men nå er det jo mest snakk om rutere. Når bredbåndsleverandøren kommer hjem til deg, så har jo den spredende, det er klart. Du kan koble flere PC-er eller deviser til en ruter, så
Egentlig skal vi vel ikke gravlegge modembetegnelsen. Nei, vi omgir at det er mye modemmer i dag. Det er ikke akustiske modemmer lenger. Det går ikke på talefrekvensene. Bra. En siste fremtidspådom fra deg for denne gang, Odd-Rikard. Det kommer til å gå fortere og fortere.
Og jeg tror at det er mye liv igjen, spesielt i Coax. Coax har en fantastisk fremtid foran seg, men det er også mye liv i den gamle telefonkabelen også. Spesielt når du får den her teknologien som vi bruker i noise cancelling headset som nå kommer inn i Vector Ring, kan jeg si det. Du legger på motstøy i kabelen, og så får du
dobla kapasiteten. Så det er mye liv fra en i telefonkabelen din da. Kobber har en fremtid.