3/29/2018

Episode 116 - Vanndrivende klær på strøm og osmose

Teknisk Sett-podcasten snakker med Trond Heldal, CTO i Osmotex, om selskapets nye teknologi for vanndrivende klær. Osmotex bruker elektrosmose for å transportere fuktighet ut av klærne, uavhengig av værforhold. Selskapet har jobbet med teknologien i 20 år og har nå utviklet en prototyp alpinejakke som skal lanseres i høst. Jakken er designet for å takle kondens og svette effektivt og er spesielt egnet for temperaturer fra pluss 10 til minus 20 grader. Osmotex er et norsk-sveitsisk selskap med hovedkvarter i Sveits og en sterk eierbase i Bergen.

00:00

Teknisk Sett diskuterer innovasjon i skiutstyr, inkludert en elektrifisert jakke for bedre fukttransport under aktivitet.

07:54

Utviklingen av en innovativ alpinejakke med smart teknologi og osmotex-membran for bedre fukttransport og temperaturkontroll er nært forestående.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TU.

Og Rikard, når denne podkasten er på lufta, så feirer vi påske. Ja, det gjør vi. Da er det påskeegg og påskekyllinger, og kanskje du har sånn påskeharekostyme? Nei, men jeg har mye harekostymer når jeg går på ski, ja. Ja, du skal litt inn på kostyme, men kommer du til å være på fjellet? Ja, ja, klart det. Ute å gå på ski, da?

Hver dag. Blir det noe gin tonic, tror du? Definitivt. Det blir begge, eller? Ja. Litt bygger opp, litt bygger ned. Men sånn, Karersen, du og jeg, når vi går på ski, vi svetter jo litt. Vi gjør det.

Dette har du faktisk sondert og funnet en løsning på? Ja, jeg har jo prøvd alt mulig rart av bomullstøy og sånne membraner. Alle nordmenn har jo en sånn membranjakke som skal bli kvitt fuktigheten. Men nå har du faktisk funnet noe som er enda bedre. Ja.

Fortell. Nei, altså vi som er membranjakke trenger jo litt hjelp. Det holder ikke bare med dampdyk når vi skal ut og ta i litt i poska. Vi må ha hjelp fra, som alle andre ting i dag, elektrifisering. Elektrifisere jakka. L-jacket? Er ikke det fantastisk? Det er helt fantastisk. Og du har jo faktisk omtalt dette selskapet som heter Osmotex AS. Ja.

Holder til i Schweiz, og vi har fått tak i CTO-en, eller altså teknologi- og utviklingssjefen her, Trond Heldal. Velkommen Trond. Tusen takk.

Skryter han for mye av dere nå, eller er det faktisk slik? Nei da, jeg vil ikke si at det er å ta med unn for full. Men fortell da, du elektrifiserer en jakke for å ha en haug med øresmå pumper egentlig i tekstil eller i stoffer? Ja, det kan vi si. For utgangspunktet var at en tekstilfabrikanter som jeg var i kontakt med,

hadde dette problemet med at alt stopper opp. Transporten stopper opp i ytterjakken, uansett hvor godt undertøy du lager. Da var du bare en liten spillvit på NTNU. Ja da, det var Trond Eidsnes, daværende direktør i Irisfabrikken, nå oppkjøpt av Janus, som kom til meg. Og

Da gjorde vi et prosjekt. Vi tenkte at i Gore-Tex har du vanntettheten og du har også pusteven. Det vil si at når du har et høyt damptrykk på innsiden, mye svett og varme, og det forhåpentligvis er kaldere og tørrere på utsiden, så har du dette damptrykket som driver fukten ut.

Og det er veldig bra, men denne drivkraften er da begrenset, som mange har erfart. Og vi tenkte at hvis vi kunne ha med vår egen drivkraft for væsketransport i tekstiler, kunne vi kanskje gjøre noe med det. Vi kunne lage noe som var uavhengig av værforhold, og kanskje ga en større transport.

Så vi begynte da på Fysikalsk Kjemi Institutt i NTH, og i 1998 var det da, det er kanskje allerede NTNU da. Altså 20 år siden. Ja, og har jobbet med det siden, og vi fant da ut at prinsippet elektrosmose gjør det mulig, vi demonstrerte på labben

En milestone var det hvis det er en membran som transporterer 200 liter per kvadratmeter og time, uavhengig av hverandre. Så mye ingen har svettet noen gang igjen. Hvor mye svetter vi egentlig?

Er det i hvert fall ikke 200 liter i timen? Nei, de som vinner bykken synes det er vel mest, tror jeg. Svært høy aktivitet kan du komme over liter. Brannfolk kan i korte perioder svette over 4 liter per time, ekvivalent. Men du overlever kanskje ikke en hel time sånn. Men en liter, en halv liter, det går fint. Problemet med, fant vi også, var...

kanskje ikke begrensningen på nåværende membraner. Hvis du leser på lappen, så kan de ta ganske mange liter i døgnet. Hvis du tester de feltene, så opplever du ikke det samme. Da snakker vi om de passive. De passive, klassisk tilgjengelighet. Det er det alle nordmenn, meg inklusive, har opplevd. Og det er fordi damptrykket i testene på labben er ekstremt, eller damptrykkforskjell, men i virkeligheten så er det ofte ikke det.

Så det å ha kontroll over drivkraften for transport er også veldig viktig. Så det vi viste var at i moderne state-of-the-art skijakker, svetter du en deciliter, så blir halvparten igjen i jakken, typisk. Og du akkumulerer mer og mer. Så for å gjøre en lang historie kort, så har vi da gått fra dette lab-samplet til å lage en jakke med paneler av vårt materiale,

som sammeksisterer med en vanlig membran. Vi trenger ikke ha dette over hele. Det er i hvert fall ikke det vi har tenkt i første årene. Det er paneler på de områdene man setter mest, men det har også en global effekt på bekledningen. Global effekt, ja.

Det er atmosfæren på hånden. Hvis du lager en med en hel all membran, da blir du mumie ganske fort. Ja, det blir tørket ut. Kan du ikke fortelle hvordan dette virker? Her snakker vi egentlig om millioner av små vannpumper satt sammen i et gridd av noe slag. Ja, man trenger en porøs membran.

Porediameter kan være definerte molekylstruktur på nanometer, eller det kan være en perforering på mikrometernivå. Vi snakker om milliarder av porer typisk per kvadratdesimeter. Så trenger vi å sette på et elektrisk felt, og det gjør vi ved å ha elektrisk ledende tekstiler. Og batteri. Og vi har et batteri. Vi ønsker ikke den situasjonen hvor vi...

hvor vi har et lite kraftverk og driver en liten reaktor her. Så vi har utviklet veldig spesielle elektroder som virker ned mot 0,1 volt. 0,5 volt vil vi bruke i de første produktene. Og da klarer vi oss med et batteri som er 650 milliampere

timer, det holder et par dager i noen produkter vel vi nok Det er jo fjerde parten, femte parten av et moderne mobilbatteri og da holder det et par dager på tur Du slipper å tøye en V8-generator bak oss Ja, men det er jo dette er litt science fiction

Har dere brukt 20 år frem til produkt, eller kan du fortelle litt om veien fram? Ja, det har jo vært en interessant og litt gronglet vei. Vi begynte på NTNU, vi var litt med en periode med Christian Mikkelsen Research.

Vi gjorde et samarbeid på 2000-tallet med et sveitsisk institutt som heter CSM, som driver med mikroteknologi. Og vi fant det da kjennelig å lokalisere oss sammen med de. Så det var egentlig grunnen til at vi flyttet forskningen til Sveits. Og vi fikk da også en sveitsisk teknologienvestor i et fond. Så

Vi har utviklet mikropumper for

mer teknisk og medisinsk bruk ganske tidlig, som vi har solgt litt av, men som ikke har blitt noen stor suksessmarked. Det har vært kostbare små ting, mer et pilotprodukt, kan du si. Det er en litt side ting, men det virker på samme prinsipp, for du kan også bruke denne membranen til å pumpe potensielt insulin, for eksempel, i en mikropumpe, eller du kan bruke den i medisinske anvendelser for

avanserte nikotinplastre eller i sårbehandling for å fjerne fukt. Så her kommer vi til å se mye mer? Det tror vi. Så vi har jobbet med å sette på flere anvendelser, men i 2015 ble det gjort en viktig avgjørelse om å fokusere på alt på en applikasjon, nemlig outdoor clouding som det heter. Og det har både fruktet og gjort at vi har

har kommet frem til et produkt. Så modenheten for teknologien og et par års intens forskning mot en bestemt anvendelse har vært viktig. Så nå har jeg skjønt det sånn at denne jakken er nå på forsøksstadie, eller teststadie? Ja, nå snakker vi produksjonsprototyper som er laget på fabrikk i Asien. Med design og hele pakka? Ja, og det er for merke Lassie Shoes.

også et norsk-sveitsisk firma, kan vi si, med hovedkvarter i, eller det er Incorporated in Switzerland, som det heter. Og så vi har jobbet tett med de nå, og gjort feltester denne vinteren, som har gått svært, svært bra. Og vi forbereder nå produksjon, det vil gjøres en lansering

Om alt går av plan så lanseres dette med Brask og Bram i høst. Veldig nært til produktene er i butikken. Sånn som dette brannet gjør av og til med spesielle produkter som fortjener mye oppmerksomhet. Så dette kommer på markedet allerede i høst? Ja, det er planen. Og da er det snakk om en jakke? Ja, det er en alpinejakke.

Hvilke temperaturområder har dette best funksjon innenfor noen områder? Er det noe handikapp med yttertemperatur innenfor noen områder? Området av størst interesse er pluss 10 til minus 20, og der har vi gode resultater over hele linjen. Det er litt tidlig å si, men det er vel noe som tyder på at

Under null funker det bedre. I dette tilfellet så er kondans et problem vi har adressert. Så vi har, kan du si, det er vanlig å få

Vanlig problem er at det starter å kondensere i kjelljakken. Dette er en kjelljakke med typisk ett eller to underlag. Og vi har laget den for å ta unna kondensen veldig effektivt. Jeg ser for meg at i påska, hvor det er begynt litt snøsmeltning, det er fukt i lufta, da er det ikke mye vits i kjelljakker i dag. Nei. Nå har vi også gjort noen andre typer tester, hvor vi har...

Vi løpte oppover på langrennski, selv om det er utenfor områden under seinet vår, og blitt ganske søkkvåt og svett.

Du kan da se når du tar av jakken, det er jo som en film på websiden vår hvor du ser at du har avtrykk etter områdene hvor du har osmotex membran, Hydrobot vil det stå på jakken, for Hydrobot er brandet vi bruker på dette produktet. Det er skorteksbrand kan man si, som skal lisensieres. Ja, et komponentbrand. Og vi fikk en svært

positiv tilbakemelding fra de testfolkene som har gjort de type tester blant annet at en kom ned etter testen og sa jeg svettet jo ikke ved nærmere ettersyn så gjorde han det men du føler deg ikke svett når svetteffekten virker du blir ikke mer og mer varm og våt når du får den fordampningen

Dags er det litt utenfor komfortzonen for denne bekledningen, så vi ser nå også for lettere bekledning hvor du helt klart også kan bruke teknologi. Dette er jo bare starten på mange typer klær, tenker jeg. Klart, det kan bli alpinejakke først, og Rikard, nå må du hente frem alpinskin igjen. En sånn jakke må jo du ha.

Det er mye som tyder på det at det neste påskegårdskjøret. Når du først får strøm og ledningsnett i jakka, så åpner det seg masse muligheter. Vi har jo snakket om smart clothing i veldig mange år. Og når du allerede har brøtt batteriforsyning, så kan du gjøre mye rart med sensorer og mange andre ting også. Klart, og det har jo skjedd...

eller det har vært nedlagt et arbeid, ikke minst på institutter i Tyskland og andre land gjennom mange, mange år på smart klaring. Og nå, ikke minst med så små batterier, mindre og mindre batterier, så har vi, så er det mer realistisk, så er det faktisk mulig. Og vi har laget en app som alle som har noe elektronisk, så du kan kontrollere den fra app. Vi ser også på

i neste trinn på å kombinere med sensorer, sånn at du kan få et autonomt system, og du kan stille termostaten på jakken som airconditioning i bilen. Nå er det da å dra mobilen opp med appen, og så ser du hvor mye aircom du skal ha i appen. Det er en mye saker. Appen kan ta inn data på vær, og hva er temperaturen på toppen, og du kan gjøre ganske mye for å lage en smart

Electronic control Som vi kaller det Det er fantastisk Å høre om, Odd-Rikard Og dette er av norsk-sveitsisk teknologi Ja, for selskapet er basert både i Sveits og i Bergen, så vidt jeg skjønner Det er et sveitsisk selskap Osmotex AG Men vi har en sterk Eierbase i Bergen Så det er situasjonen nå da Bergenser, altså Ja, ja

Nå har vi til og med skjøteløpere der borte. Ja, det er jo helt utrolig. Og nå kommer de med dette også. Ja, kanskje det er noe for en skjøtetrikkeår også, da. Dette var superspennende, og nok et eksempel på god norsk teknologi, eller ikke? Ja, det må jeg si. Dette er jo en lansering vi må få med oss. Vi må i hvert fall prøve, selv om vi kanskje ikke svetter så mye til daglig.

Vi jobber hardt, men svetter litt. Vi får begynne å svette litt mer. Trond Heldal, tusen takk for at du tok tiden til å komme til oss. Jeg bare ønsker lykke til videre. Dette er superspennende. Vi lover å følge med. Ja, tusen takk.

Nevnt i episoden

Osmotex

Et norsk-sveitsisk selskap som utvikler vanndrivende klær med elektrosmose-teknologi.

Teknisk Sett

En podcast fra TU som fokuserer på teknologi og innovasjon.

Et norsk teknologi- og næringslivsmagasin.

Elektrosmose

En teknologi som bruker et elektrisk felt for å transportere væske gjennom porøse membraner.

Gore-Tex

Et materiale som brukes i membranjakker for å gjøre dem vanntett og pustende.

NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, hvor Trond Heldal studerte og startet arbeidet med elektrosmose-teknologien.

Irisfabrikken

En tekstilfabrikk som var involvert i et prosjekt med Trond Heldal og Trond Eidsnes for å finne en løsning på fuktigheten i ytterjakker.

Janus

Et selskap som kjøpte Irisfabrikken.

Fysikalsk Kjemi Institutt

Et institutt ved NTNU hvor Trond Heldal og hans team utførte forskning på elektrosmose.

CSM

Et sveitsisk institutt som driver med mikroteknologi, og som Osmotex samarbeidet med på 2000-tallet.

Hydrobot

Brandet som Osmotex bruker på sine vanndrivende klær.

Lassie Shoes

Et norsk-sveitsisk selskap som har samarbeidet med Osmotex for å lage en prototyp alpinejakke.

Brask og Bram

En butikkjede som skal selge Osmotex's vanndrivende klær.

Alpinejakke

En type jakke som er designet for bruk i alpine områder.

Smart clothing

Klær som er utstyrt med sensorer og elektronikk for å gi ekstra funksjonalitet.

App

En applikasjon som kan brukes til å kontrollere Osmotex's vanndrivende klær.

Aircom

En funksjon i Osmotex's app som lar brukerne kontrollere temperaturen i klærne.

Electronic control

En funksjon i Osmotex's klær som lar brukerne kontrollere temperaturen og andre funksjoner gjennom en app.

Osmotex AG

Det sveitsiske selskapet som eier Osmotex.

Bergen

En by i Norge hvor Osmotex har en sterk eierbase.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Guest

Trond Heldal

Lignende

4/7/2022

Teknisk sett

Episode 419 - Fra teledronning til skidronning

Det er noen år siden Berit Svendsen var student ved NTH i Trondheim og ble sivilingeniør ved Institutt for datateknikk og telematikk. Etter en lang karriere som blant annet har omfattet teknologidirektør i Telenor og sjef for Telenor i Norge, skal hun om tre år lede ski-VM i sin gamle studieby.Det var en forutsetning for å få jobben at dette skulle dreie seg om klima og teknologi. Det var selvfølgelig en innertier for Svendsen, som vi snakker med i dag.Hun er nemlig proppfull av ideer som skal trekke publikum til arrangementene og om hvordan de kan få en best mulig opplevelse uten å belaste miljøet.

Se mer

6/6/2019

Teknisk sett

Episode 196 - Digitalt strømgjerde

I 20 år tenkte industrimekaniker og ingeniør Oscar Hovde Berntsen på hvordan man kunne holde orden på buskapen, uten å sette opp og vedlikeholde kostbare gjerder. Etter hvert gikk det opp et lys, og i 2011 startet han selskapet Nofence hvor han er teknisk sjef. De var først i verden med å sette digitale halsbånd på geiter, som er praktisk talt umulige å gjerde inn. Med halsbåndet, som er utstyrt med GPS, mobilkommunikasjon, batterier og solceller, kan de gi dyrene et lydsignal om at nå bør de ikke gå lenger i den retningen. Ellers kommer det et lite støt. Lærekurven er ethvert smart menneske verdig, og plutselig er selv geiter en håndterbar dyregruppe. Så håndterlig at utleie av geiter til kraftselskaper for å holde traseen fra for ettervekst er blitt butikk for bønder. I dag snakker vi med den moderne digitale gjeteren.

Se mer

6/11/2020

Teknisk sett

Episode 273: Northern Development – PulsVAD

Se mer

12/15/2020

Teknisk sett

Episode 306 – Moberg & Valmot: Hvordan klemme mer ut av vårt fornybare kraftsystem

I dag snakker vi med professor Ole Gunnar Dahlhaug ved NTNUs Fakultet for ingeniørvitenskaps institutt for energi- og prosessteknikk om de store spørsmål rundt vår fremtidige forsyning av fornybar energi.

Se mer

10/19/2017

Teknisk sett

Episode 92 - Norwegian Technology Awards

Årets kandidater til Norwegian Technology Award 2017 spenner fra avansert helseteknologi, grøftefri vannrørkoblinger til laserlys, induksjonslading og autonomi. Jan. M. Moberg, Odd Richard Valmot og Tore Stensvold går gjennom årets finalister i denne spesialepisoden: * Wärtsilä og fem partnere har utviklet systemet for induksjonslading * Stingray Marine Solutions står bak laserteknologi og avansert programvare som dreper lakselus uten å skade fisken * Yara og Kongsberg Maritime er i gang med å lage verdens første autonome, elektriske containerskip * Teknologi for gravefri tilkobling av hus til hovedvannledning er utviklet av de tre selskapene Hawle Water Technology, Techni og Båsum Boring * Thermo Fisher bruker bittesmå kuler for å avsløre uløste kreftgåter med elektronikk, kjemi og biologi. Kandidatene er presentert på våre nettsider. Nå kan leserne gi sine råd til juryen og stemme på sin favoritt fram til 31. oktober. Vinneren presenteres 20. november.

Se mer

12/4/2018

Teknisk sett

Episode 161 - Hjemmebatteriet

Hjemmebatteriet er i utgangspunktet en av ideene til Elon Musk, men for ikke lenge siden lanserte elektroselskapet Eaton et batteri som er bygget for norske forhold. De har allerede installert et trettitall hjemmebatterier i norske hus. Et slikt batteri på mellom 5 og 10 kWt gjør mer enn å lagre strøm fra nettet, eller solceller på taket. Det kan styre lading av elbiler og koble varmtvannsberederen og gulvvarmen inn og ut. Poenget er selvfølgelig å jevne ut strømforbruket, noe som vil bli viktig etter hvert som alle får AMS-målere og må betale ulik strømpris gjennom døgnet. Et batteri som kan lagre billig strøm om natten og bruke den når strømmen er dyr på nettet, kan blir forbrukernes viktigste våpen i kampen mot høye strømutgifter. I dag snakker vi med adm. dir. Jon Helsingeng i Eaton Norge om hjemmebatterier.

Se mer

12/20/2018

Teknisk sett

Episode 166 - Sparer strøm med smart teknologi

Salg av strøm har vært avregulert i veldig mange år. Like lenge har vi blitt lovet enorme besparelser om vi bare bytter selskap. Men så mye nytenking annet enn pris har det vært tynt med. Helt til nå. Tibber har tenkt nytt. De selger strøm, men de tilbyr også kundene direkte besparelser. De har bygget en tjeneste rundt strømsalget, som bruker teknologi for å måle isolasjonsgraden rom for rom i boligen. Dette bruker de til å styre varmebehovet gjennom døgnet. De lader elbilen med billigere kraft, og de forbereder for strømstyring når strømprisene varierer gjennom døgnet. I dag snakker vi med Tibber-gründer Edgeir Vårdal Aksnes.

Se mer

10/24/2019

Teknisk sett

Episode 226 - På bøljan blå for å hente strøm

Få kraftkilder har vært så åpenbare som bølger. Vann som hiver seg opp og ned har enorme energimengder. Likevel har energien vært så vanskelig å få tak i. Utallige teknologier har vært prøvet ut og slått sønder og sammen av kreftene i havet. Bedre har det gått med energibøyen fra Fred Olsen-selskapet Bolt Sea Power. De tar ikke sikte på å forsyne land med strøm, men å forsyne installasjoner til havs med stabil elektrisk kraft i området mellom 10 og 20kWh. Alternativet kan være meget kostbart og ikke alltid stabilt. I dag snakker vi med sivilingeniør Even Hjetland i Bolt Sea Power.

Se mer

Laster