Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU om teknologi, trender og produkter. Vi deler noen spennende temaer med dere, og jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei hei, en mange, mangeårig TU-reporter, og mitt navn er Jan Moberg. Jeg er også sjef her i TU Media.
I dag, Odd-Ikard, skal vi snakke om noe du nettopp har oppdatert deg på. Og noe som egentlig må sies å være en utgått teknologi, men der utviklingen er rasende. Og det er altså armbåndsur. Mekaniske armbåndsur. Ja, nå snakker vi ikke smartklokker igjen. Nei, for det ironiske her er at hvis du skal ha noe som går korrekt, det liksom er up-to-date, så koster det parundre kroner. Ja.
Mens her bruker jo folk ti tusener eller hundre tusener på mekaniske armhåndssyr. Fortell. Ja, det er helt fantastisk. Og jeg er veldig fascinert av det her, for det finnes jo ikke en mekanisk klokke i verden som går riktig. Men det var jo der utviklingen startet. Det var jo sånn vi klarte å fikse det her med skipsnavigasjon. Det var at man klarte å lage kronometer, og da snakker vi 1700-tallet, ikke sant?
Hvor en engel skurmaker klarte å lage, og så i en klokke så nøyaktig at de kunne navigere på en skikkelig måte. Ja, for det var jo selve løsningen. Det var selve løsningen. Før de hadde en måte å måle tid på, så kunne du ikke være sikker på hvor du var. Nei, akkurat. Og så har jo dette hamnet på armene til slutt. Når du sier mange, mange år i medarbeid, så føler jeg meg veldig gammel, men det er jo sant. Det er jo sant. Jeg gikk på NTH i 1975.
Da var det slik at vi ikke fikk lov å bruke kalkulator i oppgavene. Det var regnet som juks. Selv om jeg hadde bygd meg en egen kalkulator og lodda den sammen, fikk jeg ikke lov å bruke den. Men jeg var så fascinert av regnestaven også, at jeg kjøpte meg en Breitling-klokke. Den er veldig hot i dag, det var helt ukjent merke i gangen. Men de hadde en klokke med en regnestav, en sirkulær regnestav, og de var veldig glad.
Den skulle jeg selvfølgelig beholdt. Domme meg solgte den oppkjøper for 20 år siden. Men den klokka finnes enda. Det er bare at nå må jeg ut med nesten 80 000 for å få tak i den. Hva? Ja. Mekanisk klokke? Mekanisk klokke. Selvtrekkende viktig nok, men mekanisk klokke. Men hvilke avvik snakker vi om på disse? Nei, vi snakker jo om en god del sekunder i døgnet, tenker jeg.
Det forskes enormt mye fra både sveitsere og japanere for å få klokka til å gå mer nøyaktig. Dette krekket vi jo på når vi kom med de små elektroniske klokkene. Da fikk vi klokka til å gå nøyaktig med en kvarts krystall. Men det har ikke vært forsket så veldig mye på den siden.
Den går bare riktig. Appå til noen som blir synkronisert via radiobelger. Ja, det gjør jo smartklokker. De synker jo mot mobilnettet. Men det forskes jo enormt mye for å få en mekanisk klokke til å gå riktigere.
Blant annet sånne ting som utvikling av fjæra i silisium. Det har vært lagt ned ti-talls millioner sveitserfrang i å utvikle fjær som har bedre termiske egenskaper enn stål.
En innovasjon som heter en turbiljå ble jo konstruert for å isolere mekanismen fra effekten til gravitasjon og bevegelser. Og jeg så jo i går den billigste turbiljåklokka som finnes. Det var Tag Heuer. Jeg tror den må bli litt i notatene mine her. Jeg tror den kostet 160 000 kroner, og det var sjokkerende billig. Og det er jo et verk som da gjør klokka av.
Kanskje et sekund mer nøyaktig i døgnet. Og så har du Seiko, som i Grand Seiko heter den. Den har en autotrekkmekanisme. Det er en mekanisk klokke vi snakker om. Den har en autotrekkmekanisme som også lager litt strøm. Som lader opp en kondensator. Og den strømmen er nok til å drive en mekanisk brems.
Ja, vi kan le. Men den klokka er mye mer nøyaktig enn de fleste andre mekaniske verk. Så du regulerer mekaniske verker? Ja, jeg regulerer mekaniske verker. Med strøm og bremse. Fantastisk. Det er jo latterlig. Ja, det er latterlig, men dette er jo sånn som folk elsker. Ja, og det er jo et poeng. Altså, denne industrien har jo vokst.
Til tross for at man trodde at den skulle bli tatt livet av med de enkle elektroniske klokkene. Det var jo panikk i Sveits på 70-tallet, når japanerne dundret løs med kvartsklokker. Her kom det pene, nydelige klokker som oppå til gikk riktig. Og det var jo ingen sveitske klokker som gjorde det. Helt til de skjønte at
Det tok jo ikke livet av Omega og Tissot og Jegerle Kulter og Breitling og Tag Høyer og sånn. Dette var jo luksusjenestadikken. Dette er et smykke.
Det er jo manns smykke, dette. Ja, og der er det jo inne på nå at det er jo både statussymbol og smykke. Og måten de har klart å få oss interessert i det på er jo også gjennom denne mekaniske utviklingen. Husk på, veldig mange klokker kommer med vindu bak. Når du tar deg klokka, så ser du inn i mekanismen.
Men det er også sånn at mange klokker har, mestepart metallskiva er jo hul, sånn at du ser mekanismen inni. Så der kan jo mekanikkbøff sitte og titte inn i klokka. De trenger jo ikke TV eller smartfoner, bare ser inn i klokka si, så har de underholdning. Mens tiden går, litt underaktig. Det gjør ingenting. Og så var det en urmaker som satte meg en gang og skrev om det her. Trenger du så underaktig tid da, sånn?
Så tenkte jeg, nei, når du løper til T-banen, går den precis da? Nå har jo armbandshørene fått en enda nyere konkurrent, og det er jo mobiltelefonene. Så det har kommet enda en grunn til at vi ikke trenger armbandshør.
Det er jo en gammel betegnelse av armbåndshjul, men det er det vi bruker i denne betegnelsen. Men fortell, hva var top of the line der oppe på den seansen du tok på? Den var vel sannsynligvis ikke utstilt der, fordi dette er jo klokker som koster tithals millioner. Når det gjelder sånne mekaniske klokker, så snakker man om komplikasjoner. Og det er jo akkurat det som...
ligger i navnet. En komplikasjon er etter slett en komplikasjon er tid. Og så bygger du opp mekanisk, det her bygges mekanisk i lag. Så under tidskomplikasjonen ligger for eksempel datokomplikasjon. Der kan du ha månefasekomplikasjon, der kan du ha kronografkomplikasjon.
Og de med flest komplikasjoner, de har jo så mye at de må rett og slett ta i bruk begge siden av klokka for å vise frem alle. Du får snu den, og der er det også masse dialse. Og de har jo til og med klart å lage en dato som alltid er nøyaktig. Den håndterer skudd... Mekanisk. Mekanisk håndterer den skudd og alt sånt.
Det er ganske fantastisk. Det er mye tannhjul i en sånn, og det koster skjort da. En avstikker som vi bare må nevne her før vi avslutter dette temaet, det er jo at denne filmekanikken, som jo er, disse produsentene er jo konsentrert over det ganske lite geografiske området nede i Schweiz, i hvert fall de som sitter på spytpisen. Det er jo en fantastisk industri da.
Det er en fantastisk industri som etter å ha vært dødsdømt reiste seg som ful fødiks i gull med diamantfasetter. For de lager jo utrolige verdier der. Men industrien har jo vært...
Det blir jo konsolidert veldig mye. Man slår seg sammen. Man lager en del basisverk, veldig gode, men de er standardisert. Det nye nå er at flere og flere klokkefabrikanter lager egne verk.
Så nå er det tilbake til at det sprer seg litt i nye konstruksjoner igjen. Vi har jo faktisk i TV hatt artikler og skrevet om andre industrier som har skutt seg opp
på vindmekanikk fordi det ligger i dette området. Så det er klart det er et overspill til andre industrier enn urverkene også. Ja, i hele klinikkens tidslager så trenger man også mekanikk. Men, og det er klart, jeg kan bare se en god grunn til at jeg skal ha et mekanisk ur. Altså foruten det med smykkefaktoren og statussymbolet så finnes det bare en grunn til å ha et mekanisk ur framfor et med batteri. Det er jo at jeg slipper å bytte batteriet.
Men er det andre grunner? Nei, altså, dette er jo selvfølgelig mye. Og med sånn selvtrekk, det er jo ikke helt ukomplisert å ha et sånt ur, for det må jo inn til service. Dette er jo en sånn digital klokke, den trenger jo nesten aldri service. Selv om du bare bytter batteri. Ja, du trenger å bytte batteri, og det gjør du annet hvert tredje hvert år, ikke sant? Det er gjort på en Ulkomanix.
Har du en sånn dyr Rolex, så må du den inn med et visst årsmellomrom, og det koster jo i smart klokke eller to hver gang du må over halen. Den skal jo renses og oljes, den skal plukkes helt fra verandret, settes sammen igjen, renses og oljes, og det er dyrt altså. Og kompetansen er det ikke så mye av lenger. Vi har få som kan gjøre det her jobben.
Men vi kan jo konkludere da med at selv om vi kan synes at det er litt unødvendige produkter i noen av oss, så er det i hvert fall fantastisk mekanikk.
Det er fantastisk mekanikk, og veldig mange har glede av det. Og de som har mest glede av det, de har jo egen klokketrekker på dattbordet. Nettopp for å legge klokka i snakken. Og de, husk på, de mest avanserte klokketrekkerne, de er klokkespesifikke. De har jo apper der også. Du laster en klokketrekker-app til din klokke, og så beveger den seg slik det passer akkurat den klokka. Fantastisk. Her vokser elektronikk-understøyene opp rundt de mekaniske urene. Det gjør det. Fantastisk.
Teksting av Nicolai Winther