Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, mitt navn er Jan Moberg.
Og Rikard, i dag skal vi innom også noen av dine 637 favorittområder. Det skal vi. Vi snakker om skinnegang, bogger. Skinnegang, bogger, motorer. Store elmotorer. Ja. Pantografer. Ja, du må ikke si mer for noe. Ja, ikke sant? Da ble jeg for ivrig her. Ja.
Fordi i går kveld så rakk vi nesten å være med på det første grønne toget. Vytoget? Ja. Det var nesten? Det var nesten, altså det var fem sekunder så hadde vi kunnet kjørt grønt, ja. Du synes du fikk litt sånn British Racing-grin, du? Ja, jeg synes at fargen minner veldig mye om sånne gamle engelske sportspiller, som jeg var veldig glad i i sine tider. Så...
Ja, og da måtte vi jo bare sjekke ut mer. Hva er det som ligger bak denne fantastisk flotte fargen? For det var det. Og navnet? Vi.
Så vi inviterte oss selv til det som fortsatt heter NSB, men som bytter navn til Vi den 24. april. Og nå er det jo vi som er på besøk noen gang, men vi har kommet til konserdirektør for mobilitet og reiseliv i NSB, Synne Homble. Hei. Du hører at dette er noe som opptar oss. Det er jeg veldig glad for å høre. Det opptar oss også. Ja, og...
Det er jo sånn at vi kan jo avsløre det, og Rikard, at vi synes jo dette er et litt kult navnskilt. Ja, du stakk jo riktig langt ut for en gang til å hylle av navnevalget. Jeg endelig bytte din navn. I en kakofoni av naysayers. Jo, men husk at min tidligere nabo var lukkfører, og jeg kjenner konduktører, og de har gjennom de siste årene fått en pes for mye de egentlig ikke ansvarer for. Så jeg synes egentlig at dette henger på greip. Men det er noe mitt syn.
Synne, vi går på fornavn i denne podcasten. Kan ikke du forklare litt om hvordan dere endte opp her? NSB er i veldig stor forandring, men starten på det hele er egentlig at vi er jo også fra før veldig mye mer enn folk flest vet. Vi er den kjente og til dels kjære persontogvirksomheten, men vi er også Nettbus, som er Norges største busselskap.
Vi kjører både tog og buss i Norge og Sverige. En halv million som reiser med oss hver dag. Samtidig er togvirksomheten vår blitt veldig endret. Nå har det blitt konkurranse på skinnene i Norge. NSB eier ikke lenger skinnene. Vi eier ikke signalanleggene. Vi eier ikke togene og ikke stasjonene.
Så vi er i veldig stor grad noe annet enn det gamle NSB. Ja, på tide å bytte navn, tenkte jeg. På tide å bytte navn, og så har vi jo en ny strategi. Vi tror at vi ved å tenke tog og buss sammen kan gjøre mye mer for kundene våre. Og vi ønsker å spille på nettopp noe av det dere trakk frem innledningsvis. Ny teknologi der ute, digitalisering, store fremtidsmuligheter.
Og med det nye navnet vårt så skal vi vise at vi kan fylle vi med framtidsløsninger for å reise kollektivt og miljøvennlig. En ting som slo meg da, når dette plutselig smalt og det var plutselig så uforvelvende mange eksperter der ute som skulle med noe annet, det var at jeg tipper jo at dette begynte ikke med et navnbytte, men det har begynt med en strategiprosess. Så det er kanskje noen som har tenkt litt hos dere også?
Veldig godt tenkt fra din side. Dette startet på ingen måte med en logokonsulent. Dette startet i 2017 med en veldig grunnleggende strategiprosess. Da var jernbanereformen et faktum, og NSB, togvirksomheten vår, ble gjennom det likere med nettbuss og forretningsmodellen deres, som lenge hadde vært å være konkurranseutsatt.
Samtidig som vi så de dramatiske endringene i transportsektoren rundt oss med nye kjøretøy, digitalisering, delingsøkonomi og klima- og miljøendringene som en stor driver og et stort behov for å tenke nytt. I den situasjonen stilte vi oss en del fundamentale spørsmål.
Hva skal dette konsernet være fremover? Kan vi skape noe mer for kundene ved at vi har både tog og buss i konsernet? Skal vi styrke hvordan vi jobber sammen, eller bør vi heller skille lag? Vi er enige om at hvis vi skal ha flere forretningsområder i konsernet, så må det være fordi det gir større verdiskaping, hvis ikke er det bedre å tenke det hver for seg. Vi kan frem til at vi kan få til noe mye mer for kundene våre ved å se togtilbudet og busstilbudet.
i sammenheng og bygge på med nye måter å reise dør til dør. Så vår strategi handler enkelt sagt om å gjøre det attraktivt og enkelt å velge en miljøvennlig og kollektiv reise. Ideelt sett blir du hentet hjemme av Vy og levert på jobben av Vy. Helt riktig. Og om du ikke har reist Vy hele veien, så har du i hvert fall brukt...
fremtidens digitale løsning fra vi for å sette sammen reisen din, planlegge den og handle den på enklest mulig vis. Det blir veldig bra, Rikard, når jeg kan bestille på Vufo og hente deg og kjøre deg hjem. Jeg er lei. Det tror jeg mange ser frem til. Dere er jo nasjonale, men det er jo masse lokale som blir ute i Oslo og
Du har Stavanger og alle byene har også transportselskaper. Blir det et konkurranseforhold eller et samarbeidsforhold? Det blir nok litt av begge deler. Det jeg er helt sikker på oppi all konkurransen, det er at vi må sette kunden først, og så må vi lage løsninger som gjør det lett for kunden å velge, lett for kunden å få vite om alle transporttilbudene der ute, og så får vi stole på at kunden selv velger den reisen som er best for dem.
Men for NSB, hvis jeg bare skal ta veien fra strategiprosess til nytt navn, så var altså målet vårt å gjøre det enkelt og attraktivt, og velge en miljøvennlig reise. Vi skal styrke tog og buss, men også bygge ut med det som gjør at du kan reise hele veien fra dør til dør.
Da sa vi at hvis vi skal bli gode på en reise som er fra dør til dør, og ikke bare fra stasjon til stasjon eller holdeplass til holdeplass, så er det tre byggesteiner som vi systematisk må jobbe med å levere på. Den første byggesteinen er dør til dør transporttjenestene.
Den andre byggesteinen er det vi kaller det smarte kjøpet, den digitale mobilitetsplattformen. Og da er du veldig fort på app og mobilt og visst tingene. Helt riktig. Og den tredje byggesteinen, det var at når vi skal fortelle folk at tog og buss og bybil og de andre nye tingene vi utvikler hører sammen,
Og er et tilbud til våre kunder samlet, så må vi også hete det samme. Ellers blir det veldig forvirrende. Så begynte vi å jobbe med en felles merkevare. Lenge på leting etter, skulle det være NSB som var den felles merkevaren, eller er det helt nytt nå? Dette har vi ikke snakket om før sendingen, men det var vel sånn at det var kanskje ikke så lett å tenke at det skulle være noe annet for dere som satt i prosessen heller.
Det er veldig mange i NSB som har stor kjærlighet til NSB-navnet. Vi var også veldig klare over at vi sitter på en merkevare med unik kjennskap, som har en veldig stor verdi. Så vi jobbet nok lenge, mange av oss, og trodde at svaret kom til å bli å bygge ut NSB som det felles navnet.
Men så kom det opp tungtveiene hensyn som gjorde at vi kom frem til at vi ville ikke klare å skape det nye innholdet i navnet vårt uten et virkemiddel som var et helt nytt navn. Ja, for bussene de heter jo nettbuss. De har ikke noe med banen å gjøre.
De har ingenting med baner å gjøre. Å flytte NSB-navnet over på busser ville jo blitt litt logisk feil. Ja, og vi har dobbelt så mange ansatte i buss som vi har i tog. Så det er klart de 7000 som jobber i buss, de ville nok oppleve det litt rart. Hva skulle hete Norges statsbaner? Og vi tror også at det ville blitt vanskelig å fortelle om endringene på togsektoren.
og alt det nye og spennende som vi skal gjøre for kundene våre fremover med gamle navn. Da må vi komme inn på det, for med din titel konserdirektør for mobilitet og reiseliv, så har du egentlig ansvar for ganske mye spennende. Du har ansvar for mobilitet, reiseliv, digitale kundetjenester, IT og marked. Det er jo litt av en sekk med interessante områder da.
Veldig spennende. Når denne strategiprosessen er ferdig, så ser jeg på meg at du sitter og ser fremover på et litt åpent landskap. Hva tenker du nå egentlig? Jeg tenker at du er ferdig med den navneprosessen, sånn at de reaksjonene som har vært i media de siste par ukene, det er noe en ting, men du har kommet litt videre. Hva ser du for deg nå i dette landskapet?
Nå kommer jo den virkelige jobben, for nå skal vi jo leve opp til navnet. Og strategien, ja. Og med navnet Vi har vi jo lagt lista høyt. Nå skal vi vise folk at Vi er en ambisjon, det er en løsning, og at det lever opp til det nye. Vi har jo begynt på strategiutviklingen vår.
På dør-til-dør tjenester er en ting vi er godt i gang med, det er de 250 elektriske bybilene vi har lansert i Oslo. Det er et eksempel på hvordan vi vil jobbe for å
Med tog og buss i bånd, som kjernevirksomheten vår, gjør det enkelt å kunne klare seg uten egen bil og bruke nye teknologiske muligheter for å lage gode reisetilbud. Bybil er jo et eksempel på en måte mange kan dele biler gjennom app-løsninger som ikke var tilgjengelige en del år tilbake.
Så det er den første i Norge helt fleksible bildelingsløsningen, hvor man ikke trenger å gå i en bilbutikk for å hente ut bilen, men laster ned en app, og gjennom den selv har nøkkelen i appen til 250 biler. Og Rikard, dette her sjekket, det koster 1499 kroner for en sånn Renault Zoe elbil, og da har du 20 timer i uka.
I måneden? Ja, men det er ganske mye. Veldig mye. Det er jo nesten et døgn i bil igjen. Ja, du bor innenfor dette området. Med unntak av det å kjøre til hytta, så hadde det dekket mer enn behovet. Hvis vi ser på hva det koster å eie en bil, så er det mye billigere.
Men jeg tenker på det bybil prosjektet da, som dere kjører, det er jo, det fikk jo litt oppstandelse. Vi også satt jo og snakket om det, og det var jo spennende, og hvorfor NSB? Vi hadde jo de tankene vi hadde. Men det er jo i det store og hele en relativt beskjedensatsing for et så stort selskap som
Vi må si NSB, for det er ikke 24-4 enda. Selv om vi så yruttoget i går. Men har dere andre sånne ting på planen? Kan vi forvente oss den type litt uvanlige prosjekter? Det kan dere.
Vi prøver å jobbe sammen med gründere og følge med på kompetansemiljøer rundt i Norge som har tenkt enda smartere tanker enn oss selv, teste gjennom piloter og finne hva som virkelig kan hjelpe kundene våre.
For å nevne andre ting vi jobber med nå, så har vi gått inn i et selskap som heter Applied Autonomy, som er et gründerselskap på Kongsberg, som jobber med selvkjørende teknologi. Sammen med dem har vi pilottesting av selvkjørende busser. Da bruker vi busskompetansen som vi har i NettBus,
Og så bruker vi selvkjørende kompetansen til Applied Autonomy. Og så gjør vi erfaringer om hvordan det er med teknologien dit den er kommet i dag, og ta selvkjørende busser ut i trafikken. Nå har Applied Autonomy og Nettbus hatt første i verden pilottesting i vintertrafikk i Kongsberg. Det er...
mye som på en måte skal på plass enda før det der virkelig revolusjonerer trafikken, for fortsatt så kjører den jo sakte, og vi må ha en person ombord til å passe på sikkerheten. Men dette kommer jo, og da er vi veldig opptatt av å tenke hva slags...
Løsninger kan vi lage for å gjøre kollektivreisen enklere når vi har denne teknologien. Da ser jeg for meg på en helt annen måte fleksible bussreiser, on demand, tilpasset den ruten du virkelig selv ønsker å kjøre.
men at selvkjørende teknologien må inn i et samspill med kollektivtrafikken og ikke bli et leketøy for hver av oss. Det blir et mye mer finmasket nett på innsiden av de store løsningene.
Som bringer deg en ny nærmere hus. Helt riktig. Du kan få både den kallte shuttle-funksjonen, last mile, first mile-dynamikken, men også, og det er jo forståeligvis også noe vi jobber med som en egen sak, det er jo fleksible bussruter
hvor en buss enten er som bestillingstransport, eller at rutene blir laget på en annen måte enn før, tilpasset hvor brukerne bor og skal, og skreddersydd for det formålet. Dynamisk oppdatert. Vi nærmer oss avslutningen her, Signe. Dette er jo veldig interessant, og her er det mange ting vi må følge opp. Vi har ett ønske, som vi er nødt til å fremringe, fordi
Vi har jo et sånt tågeønske som gjelder wifi og mobildekning. Det er ikke bare en part som sitter på utdanningen. Vi har tatt opp en Telenor. Det må du jobbe litt med for oss.
Ja, og så er vi her igjen over i den store jernbanereformen og alt om infrastruktur i togene som vi har litt en flytelse, men ikke så mye på. Ja, og det er et kjempeviktig område. Også fordi at nettopp det digitale er jo en hovedsatsing for oss, også inn i alle de nye løsningene våre. Jeg må jo si at jeg reflekterer litt på det her at det er ikke mange år siden vi hadde at konsultasjonen
konjunktøren gikk rundt med sånn klippe-greie og klippte billetten. Og så sånn her i en veske. Ja, veske og sånn klipp-klipp. Og nå er vi liksom i front her på veldig mange tekniske områder. Jeg synes det har vært en fantastisk reise.
Det er bare begynnelsen. Vi synes hun ble takk for oss. Vi må ønske lykke til. Vi kommer gjerne tilbake og høre mer, og så kommer vi og spør deg om hva vi skal gjøre med vårt navn. Vi er jo heller ikke et teknisk ukeblad lenger. Det er litt å tenke på. Her og Dikart må vi ta oss i pariøl og se hva vi finner ut. Takk for oss.