3/11/2021

Episode 325 - Moberg & Valmot: Slik kan Norge bli en europeisk batterigigant

Teknisk Sett-podcasten diskuterer Norges potensial som en europeisk batterigigant med Tom Einar Jensen, administrerende direktør i Freyr. Jensen argumenterer for at Norges ressurser, energitilgang og elektrifiseringskompetanse gjør landet ideelt for produksjon av batterier, spesielt med den nye teknologien fra Q4M. Han mener at Norge kan produsere mer enn 1 terawatt-time batterier årlig og at dette kan bli en betydelig industri for landet. Podcasten diskuterer også utfordringer knyttet til kraftavtaler og behovet for å tiltrekke seg og utdanne kompetanse. Freyr planlegger å starte produksjon av batterier i stor skala i Moirana i første halvår av neste år.

00:00

Podcasten diskuterer Norges satsing på batteriproduksjon med gjest Tom Einar Jensen fra Freier, som forklarer fordelene ved dette.

03:40

Norge har unike ressurser og kompetanse for å bli ledende innen batteriproduksjon, noe som kan revolusjonere industrien.

08:23

Norge har potensial til å bli en ledende produsent av miljøvennlige batterier, med store investeringer og fokus på bærekraft.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter alene her med en alene Odd-Rikard i et eller annet sted i andre enden. Hei, Odd-Rikard. Hei, Alene Jan.

Hei du. Nå har vi byttet headset enda en gang for å se om lyden kan bli bedre i andre enden. Jeg håper det hjelper. Ja, det tror jeg faktisk. Men du, i dag skal vi snakke om noe som kanskje er ikke bare på topplista over dine favoritter, men faktisk på topp i verden. Hva angår fokus på forskning og utvikling for tiden?

Jeg tror det er det det forskes mest på av alle ting nå. Teknologireset er formidabelt, og da snakker vi ikke om vaksiner. Nei, faktisk ikke. Vi snakker om batterier. Det har vi gjort noen ganger tidligere, men før vi introduserer dagens gjest, Odd Rikard, så kunne jeg at du kunne oppsummere litt. Du har jo vært i kontakt med alle sammen. Det er tre store initiativer på gang i Norge nå for å produsere batterier. Ja.

Vi har jo skolet over grensen og sett på Northvolt i Sverige, men så fikk vi heldigvis first mover i Norge, Freier, og det er vel et par år siden nå. Og da må jeg si at det ble veldig lett da, over at vi fikk være med på det her også. Og så har vi fått Morrow Batteries, de har etablert seg, holder på å bygge opp i Agder, og så har jo Equinor og

Hydro og Panasonic et samarbeid på gang. De har ikke bestemt seg for hvor de vil være enda. Nei, det har jo vi laget podcast om. At det foregår en lokasjons, ikke kamp, men prosjekt. Og muligvis er det vel en kamp, tenker jeg. Ja, men da er det jo ekstra spennende for oss da, at vi har med oss administrerende direktør Tom Einar Jensen i Freier. Velkommen, Tom Einar. Tusen takk, Jan, og tusen takk, André Kjart.

Det første du må forklare oss, Tom Einar, jeg vet folk er opptatt av batterier, men her har vi faktisk en mulighet også til å bygge norsk industri. Hvorfor er dette spesielt passende for Norge?

Ja, altså det er mange grunner til at storskala batteriproduksjon i Norge og en fullintegrert verdikjede opp- og nedstrøms er fornuftig på en mye større skala enn det folk flest tror. La meg trekke noen store linjer rundt dette. Først og fremst så er

Batterier er bestående av en lang rekke innsatsfaktorer, og det å produsere disse innsatsfaktorene er ganske energiintensivt.

Selve batterisammensetningen som starter med batteri selv er den mest energiintensive prosessen i verdikjeden av batterier. Men alt av innsatsfaktorer, det vil si anoder, katoder, elektrolyt, litiumhydroksyd, copperfoil, aluminiumfoil og så videre, alle bestanddeler som går inn i batterier er også energiintensive produkter. I tillegg har Norge med stor tilgjengelighet av

Energi som både er konkurransedyktig på pris og kraftig er et utgangspunkt for batteriverdikjeden som er sterkere enn de aller fleste land.

I tillegg har Norge også tilgjengelig i Norge både raffinerte materialer som kan gå inn i batteriselleproduksjonen, og vi har muligheten for å utvinne råmaterialer både til lands og til vanns som faktisk kan gå inn i denne verdikjeden. Og så er det jo en kallelyslik som alle i Norge vet at Norge har ledet an i elektrifiseringen både til lands og til vanns.

Og derfor har vi nå kunnskap i Norge, mer enn ti år kunnskap med hva som skjer når du elektrifiserer samfunnet. Og det gjør at vi har startet et res rundt utdanning, forskning og utvikling i Norge. Vi har også etablert en rekke kommersielle aktiviteter i Norge rundt salg av batteriløsninger. Men batteri selger som sånn, det kjøper vi fortsatt fra Asia, som store deler av Europa gjør.

Så vi mener at storskala batteri-sellerproduksjon og oppdrømsaktiviteter knyttet til det er Norges største industrimulighet i de siste hundre årene, hvis vi kjenner våre besøkelsestil.

Det er en ganske kraftfull melding, og da får jeg mange spørsmål i hodet her til meg, men jeg må også si at det at Panasonic gikk med Equinor og Norsk Hydro og ville satse på Norge er vel en fjerde i hatten som egentlig underbygger det argumentet du har, for det er jo ikke noen småspiller i verdens batteriteknologi.

Nei, la meg si det sånn. På vegne av Frey er vi på ingen måte overrasket over at en av verdens ledende batteriprodusenter ser til Norge. Og det er det mange grunner til. Og vi er jo kjempeglade for at Equinor og Hydro har fått med seg en sånn gigant innenfor batterispacet, som jo da åpenbart ser attributtene som Norge har å tilby i forhold til dette.

Så dette er jo bare med på å underbygge at Norge har veldig mange sterke komparative fortreng for batteriseldeproduksjon, og vi heier på det initiativet, og vi heier på alle andre initiativ i Norge. Jeg ble jo veldig positivt overrasket når dere også fikk med en veldig spennende bedrift fra Boston, som utvikler ikke bare batteri,

batterier som står med en helt ny produksjonsteknologi som gjør det mye enklere. Men det er jo et faktum at batterier er utsatt for en voldsom teknologisk utvikling fremover. Så det gjelder å ha godt best mulig utgangspunkt da, når man står i startgruppa. Ja, nå er det jo slik at litium-ionobatterier ble kommersielt introdusert i 1991 av Sony for egentlig håndholdte videokameraer og så videre.

Dette var en produksjonsteknologi som var basert på magnetisk tape-produksjon. Selve produksjonsprosessen har ikke endret seg vesentlig siden.

Man har bygget mange store enheter, man har utnyttet stortidsfordeler, man har fått drevet ned kostnadene veldig kraftig. De har jo sunket nå bare det siste tiåret med kanskje så mye som 90 prosent. Men vi tror det er mulig nå å gå inn i en fase hvor det blir en mye bedre produksjonsprosess for det nå batterier brukes til. Nå brukes jo ikke batterier i hovedsak lenger til

videokameraer og Walkmans og så videre, men nå brukes de i biler og båter og i store konteinere for å balansere ut fornybar energi. Batterier, og litium-ion-batterier spesielt, kan jo nå brukes for å akselerere avkarboniseringen av transportsektoren og være en katalysator for avkarboniseringen av kraftsektoren.

Og det å da finne måter å produsere batterier på som er vesentlig billigere enn det man har gjort det til nå, er en del av svaret. Q4M, som vi har en veldig omfattende avtale med, og som vi er den første i Europa på å sette i produksjon med relevante eksklusivitetsparametre rundt det,

har sett på nettopp dette. Hvordan kan vi produsere batterier mye, mye enklere og mye, mye billigere og samtidig øke energitettheten i batteriene? Og det er det de nå har brukt over ti år på å gjøre. Dette er jo et MIT spin-off

startet av noen av de absolutt fremste hodene i verden på materialteknologi, som da har brukt noe mer enn ti år på å etablere en produksjonsprosess som vesentlig kutter både investeringsbehov i energiforbruk,

i antall ansatte per produsert batteri, og så videre og så videre. Og fotavtrykket på selve produksjonen er vesentlig lavere, men vi kan bruke de samme råmaterialene som dagens litsium-jonebatteriproduksjon bruker. Så dette er et veldig naturlig og veldig på en måte disruptivt nettbesteg i måten batteriet produseres på, og alle Norges komparative fortrykk kommer fullt i sin rett ved torskallet produksjon av denne teknologien.

Det er jo kanskje nettopp derfor vi har fått, altså det er en litt sånn perfekt greie, både at vi ligger godt til rette både med teknologi og ressurser for å gjøre det, også at markedet etterspør dette i så høy grad. Vi må bare dvele litt ved det siste, Tom Einar, for vi snakket litt før sendingen her om hva som skal til for å kutte i utslippene våre, og

Det er jo store prosjekter på gang, både med CCS og hydrogen, særlig opp, og så er det da elektrifiseringen. Hvordan ser dere på dette? Vi stør oss litt i hodet i forhold til hvordan disse ligningene skal gå opp. Parisavtalen i 2015, og siden Parisavtalen i 2015, så har jo kurslippene gått ned. De har jo faktisk gått opp.

Hvis vi skal være i nærheten og ha sjans til å nå disse målene, så skal altså CO2-utslippene halveres fra dagens nivå globalt i løpet av det neste tiåret.

Etter vårt skjønn må vi begynne å lete etter storskala industriutvikling som tar det på alvor. Også i et tidsvindu som passer med dette. Etter vårt skjønn er batterier en av noen elementer som kan bidra i skala i denne perioden. Norge har da igjen gjennom sin store fornybare kraft

ressursbase, inklusive det som er utviklet, og ikke minst det som ikke er utviklet, kan jo ta en veldig stor rolle i dette. Og faktisk da bygge på over 100 år med erfaring i å omforme fornybar energi til fornuftige produkter for verden. Du sa til meg for en tid siden at hvorfor skulle ikke Norge ha ambisjonen å produsere en terawatt time med batterier årlig? Det er jo i Elon Musk-skala der.

Ja, vårt perspektiv er at det vil være et behov for mer enn 5 terawattimer med årlig batteri-etterspørsel i 2030. Tesla har vært ute og snakket om at for å avkarbonisere kraftsektoren og for å avkarbonisere transportsektoren, trenger vi 20 terawattimer.

og DNVGL har vel snakket om 8 terawattimer for noe av det samme så vi tror ikke det er noe i veien med etterspørselen spørsmålet er hvor vi vil være på tilbudssiden og etter vårt skjønn så kan dette bli

en veldig stor industri i Norge, og da ikke bare på selve batteriene som sånn, som vi har alle forutsetninger for å være gode på, men også oppstrøms og nedstrøms av dette. Og hvis vi da tar målet oss å være verdensledende på de mest miljøvennlige batteriene, ved å utnytte Norges grønne kraft,

inn i hele eller alle deler av denne verdikjeden, så kan dette bli veldig, veldig hyggelig. Og vi ser ikke bortifra at Norge kan klare, kanskje også i samarbeid med våre nordiske venner, å produsere mer enn en terawatt-time i året. Det er bare vår egen vilje som på en måte stopper det.

Det er jo det elegante med denne teknologien, er at man lager jo et produkt som er så gjenbrukbart, at du bygger og kapasiterer år og måned. Det er ikke noe som bare forsvinner ut vinduet og blir brent. Så her kan vi virkelig gjøre en forskjell. Men jeg må spørre deg på vegne av, du var inne på bil og du var inne på litt større løsninger. Hva er det dere kommer til å produsere freier? Er det for bilindustrien, eller er det for større systemer?

Vi kommer til å produsere verdensledige litium-ionde-batterier med verdens laveste karbonsotavtrykk for alle relevante sektorer. Det er noen spesiale nisjeapplikasjoner som krever veldig høy kraftutveksling, som vi ikke kommer til å fokusere på. Men godt over 90 prosent av de totale verdensmarkedene for batterier kommer til å være nedslagsfelt for våre batterier, og det inkluderer persontransport, tungtransport,

marine applikasjoner og selvfølgelig stasjonære lagringssystemer som i økende grad vil nyte godt av, og solid-semi-jonebatteribaserte systemer for å balansere ut fornybar energi. EU har jo puttet litt penger i freier. De gjorde det vel på et tidlig tidspunkt, og det er vel få som har så mye panikk for sin egen bilindustri som EU.

Ja, det er riktig. Strategisk forsyningssikkerhet er et nøkkelord i denne sammenhengen. Det går på at over 13 millioner arbeidsplasser i Europa er i bilindustrien, den største arbeidsplassen i Europa. Det gjør seg avhengig av asiatisk import generelt, og kanskje kinesisk batterier spesielt.

tror ikke vi er bærekraftig. Her er man nødt til å utvikle lokal industri, og det som er gunstig i denne sammenhengen er at det finnes mye gode grunner for at Norge spesielt, og Norden generelt, bør være et slags belte for storskala batteriselleproduksjon. Men som jeg har nevnt, det går mye lengre enn det. Det går dypt oppstrøms og dypt nedstrøms.

I dette arbeidet dere holder på med og har gjort for å bygge dette industrikonsernet, kan du si noe om kompetansen dere har funnet her hjemme versus hva dere hadde forventet? Hva mangler vi, og er dere overrasket over hva dere har funnet eller ikke funnet?

Vi har fra tidlig av samarbeidet dypt med NTNU og Sintef og IFØ og Universitetet i Oslo og prøver å punch above our weight. Det er viktig at Norge satser tungt på utdanning, forskning og utvikling innenfor dette området.

Og det er en god del veldig flinke folk i dette spaceet i Norge, og det har ikke vært vanskelig for oss å komme frem til dem. Men dette er ikke nok. Vi trenger å importere ekspertise, samtidig med at vi utdanner egne fagfolk og egne eksperter på dette.

Så en dyp satsning fra fagskoler og opp til postdokknivå, samtidig med at vi importerer de beste hodene i verden, rundt dette er noe som må til. I den anledning så er vi veldig positivt.

Ikke overrasket, men vi ser med glede på at mange av de fremste batteriekspertene i verden ser til Norge som et veldig gunstig sted å lokalisere seg. Og hittil har ikke vi opplevd noen utfordringer i å finne mennesker som er interessert i våre stillinger. Vi har en 40-tall stillinger ute nå, og vi har gått over 400 søkere til alle disse allerede.

Så her, og det gjelder folk som skal være i Morana, i Oslo, i Trondheim og andre steder, hvor vi kommer til å ha behov for denne kompetansen. Det er jo sånn du legger frem dette, dette blir jo litt som å gjøre det vi gjorde med olje, altså med petroliumsindustrien på 60- og 70-tallet, bygge så mye kompetanse så raskt. Ja, vi trenger å på en måte, men det som er

Spennende i dette er at vi har en veldig kompetent arbeidsstokk i Norge som er dypt ingeniørbasert, og så har vi en flat, hierarkisk struktur i industrimodellen i Norge som gjør at vi kan drive med etterutdanning og videreutdanning av eksisterende arbeidsstokk relativt raskt. Så kan vi dra veksle på vår prosessintensive industrikompetanse, som er kritisk viktig å få høy oppgift i denne produksjonen.

Vi må avslutte med et litt kjelent tema, ikke for oss. Vi må innrømme at jeg snakker mye om at vi synes det er ille å elektrifisere petroleumsvirksomheten i Nordsjøen. Vi tenker at den kraften er det andre som trenger, og da må jeg spørre, har dere sikret dere kraftavtaler til fabrikken i Moirana?

Vi har i hvert fall hatt mange samtaler med flere kraftleverandører, inklusive lokale, nasjonale og internasjonale aktører, som alle er interessert i å levere kraft til våre planer. Og dette er jo et kraftbok som kommer til å vokse kraftig fremover. Så vi mener jo at

i den grad Norge har anledning til å utvikle en ny fornybar energi koblet opp mot ny fornybar energi basert energiintensiv virksomhet, så er det både god industrilogikk og god industripolitikk. Hvorvidt det er god industripolitikk og logikk å sende den kraften ut til plattformene våre i Nordsjøen, det skal ikke vi ha så sterke meninger om, men jeg er igjen tilbake til det jeg sa innledningsvis. Vi

Vi trenger å avkarbonisere samfunnet med mer enn 50 prosent i de neste ti årene, og da må vi begynne å tenke litt helhetlig på hvor vi bruker våre fremste komparative fortrykk. Da må vi bare helt til slutt stille deg kanskje et spørsmål du vet svaret på, håper vi. Når starter fabrikken opp?

Den første batterisellefabrikken i stor skala i Norge starter opp de første halvårene neste år. Og da er dere hjertelig invitert til å se på de første grønne batteriene ut av Norge. Da tar vi vaksine, og nå så kommer vi. Dette skjedde da litt raskere enn jeg hadde trodd faktisk, men du verden.

Vi kunne holdt på i timesvis, Tom Einar Jensen. Vi får bare takke for at du tok deg tid til å snakke med oss, og ønsker deg lykke til med industribyggingen videre. Takk skal dere ha for deres interesse, og vi stiller gjerne opp igjen. Takk til Odd-Rikard Valmått, og takk til produsent Sebastian Hagemå, og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DGNO, anbefaler vi at du blir abonnent.

Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon. Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.

Nevnt i episoden

Tom Einar Jensen

Administrerende direktør i Freyr, gjest i podcasten

Freyr

Norsk batteriprodusent, et av de tre store initiativene i Norge

Northvolt

Svensk batteriprodusent, nevnt som en konkurrent

Morrow Batteries

Norsk batteriprodusent, et av de tre store initiativene i Norge

Equinor

Norsk oljeselskap som samarbeider med Hydro og Panasonic om batteriproduksjon

Hydro

Norsk aluminiumselskap som samarbeider med Equinor og Panasonic om batteriproduksjon

Panasonic

Japansk selskap som samarbeider med Equinor og Hydro om batteriproduksjon

Q4M

Amerikansk selskap som utvikler ny batteriproduksjonsteknologi

MIT

Massachusetts Institute of Technology, Q4M er et spin-off fra MIT

Sony

Japansk selskap som introduserte litium-ionobatterier i 1991

Tesla

Amerikansk bilprodusent som er en stor aktør innen batteriproduksjon

DNVGL

Norsk klassifiseringsselskap, nevnt i forbindelse med batteribehov

Parisavtalen

Internasjonal avtale om klimaendringer, nevnt i forbindelse med utslippsreduksjon

CCS

Karbonfangst og -lagring, nevnt som en løsning for å redusere utslipp

Hydrogen

Energibærer, nevnt som en løsning for å redusere utslipp

NTNU

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Freyr samarbeider med NTNU

Sintef

Norsk forskningsinstitutt, Freyr samarbeider med Sintef

IFØ

Institutt for energiteknikk, Freyr samarbeider med IFØ

Universitetet i Oslo

Freyr samarbeider med Universitetet i Oslo

Den europeiske union, har investert i Freyr

Moirana

Sted der Freyr planlegger å bygge batterisellefabrikken

Nordsjøen

Område i Nordsjøen, nevnt i forbindelse med elektrifisering av petroleumsvirksomhet

Teknisk Ukeblad, podcastens produsent

DGNO

Dagbladet, nevnt i forbindelse med abonnement

NITO

Norsk ingeniør- og teknologiorganisasjon, nevnt i forbindelse med abonnement

Tekna

Norsk ingeniør- og teknologiorganisasjon, nevnt i forbindelse med abonnement

Deltakere

Host

Jan Moberg

Co-host

Odd-Rikard Valmått

Guest

Tom Einar Jensen

Lignende

9/30/2021

Teknisk sett

Episode 382 – Bodø-spesial III: Lavkarbon aluminium – Hydro

Se mer

12/17/2020

Teknisk sett

Det betyr 2500 nye arbeidsplasser i en grønn fremtidsrettet industri. Samfunnsøkonomer regner med at det er snakk om tre ganger dette tallet når alle ringvirkningene er tatt med. I dagens podkast snakker vi med administrerende direktør i Morrow, Terje Andersen.

Se mer

Laster