9/8/2022

Urban mining: Et viktig miljøtiltak og en inntektskilde | #451

Stig Ervik, administrerende direktør i Nordsirk, snakker om resirkulering av avansert avfall. Nordsirk håndterer elektriske og elektroniske produkter, batterier og papp, og er en viktig del av et viktig miljøtiltak og en inntektskilde. Programmet diskuterer utviklingen av resirkuleringsteknologier, spesielt for mobiltelefoner, og utfordringer med å håndtere avfall og gjenvinne verdifulle metaller. Programmet fremhever også viktigheten av å håndtere gamle mobiltelefoner på en sikker og ansvarlig måte.

01:55

Norge har vært ledende i utviklingen av avanserte gjenvinningssystemer for elektronikk, sammenlignet med andre land.

06:25

Batterigjenvinning og metallutvinning fra mobiltelefoner utvikles mot mer effektive prosesser for å håndtere sjeldne metaller.

11:52

Innlegget diskutterer utfordringer og verdien i resirkulering av litium, spesielt fra mobil- og elbilbatterier.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i studio med Odd-Rikard Valmoth. Hei Jan. Hei Odd-Rikard. Du, med dagens litt sånn tafatt og ikke fullt så beslutningsdyktige politikere, så...

Er det fristende å dra frem en slugger fra 10 åre dager? Ja, han er vel igjen helt nedover igjen. Vi er enige om det. Ja, vi er enige om det. Vi snakker om Torbjørn Berntsen, som virkelig fikk gjennomført noen store ting for 30 år siden. Du verden. Ja.

Som miljøvernminister, var det ikke det? Ja, det var det. Og da var det fart i sakene. Og nå skal vi snakke om, for han var i tonangiven etter det vi skal snakke om nå, nemlig resirkulering av avansert avfall. Og han likte jo ikke at disse kjøleskapene ble satt ut i naturen, enten på isen eller på dynga, eller i kommunens avfallsdyngje. Ja, det var jo landfill, ikke sant? De ble gravd ned, grønn må overalt ellers.

Det har da blitt til nå, 25 år etterpå, at det som nå heter Nordsirk i praksis er vel 25 år gammelt. Vi har fått med oss da administrerende direktør i Nordsirk, Stig Elvik. Velkommen. Takk. Du hører vi er litt entusiastiske til denne slagkraftige mannen som var tomannivende politiker. Ja, absolutt. Men det har gått 25 år.

Det er det. Og nå er vi interessert i hva skjer nå? Altså, vi elektrifiseres jo i stadig større grad, vi får duppedingser overalt, og ikke sant, Odd-Rikard, hvor mange dingser og batterier har du gått gjennom i løpet av de siste tolv månedene?

Ikke sant? Jeg burde jo redd meg, men det ser man heller ikke. Så Stig drar oss gjennom situasjonen nå, fordi vi kvitter oss med stadig mer avanserte produkter. Ja, vi gjør det. Det er klart at gjennom de 25 årene har man opparbeidet bedre og bedre systemer for håndtering av dette, og

Og bedre og bedre fraksjonering av de forskjellige innholdene i forskjellige elektronikker. Ja, for det startet jo med kjøleskap fordi det var farlige gasser. Og kjøleskap er jo fortsatt en av de mest miljøfarlige produktene som settes i markedet. Selv om det er langt, langt mindre miljøfarlig, det var jo de tunge KFK-gassene som var utfordringene for kjøleskap.

for CO2 og de greiene rundt det som gjorde at man fikk en kraftfull ordning med alle bransjeforeninger som var med på dette innenfor elektronikken da

Alt fra PCR og avansert elektronikk til enkel elektronikk. Fordi de ble jaget av Berntsen i samarbeid. De ble han trua og slo i bordet rykteste når dette skulle bankes gjennom. Hvis de ikke klarer å signere på denne avtalen. For det er jo en bilaterale avtale mellom den gangen det påstod.

og bransjeforeninger, og ikke en forskrift og lovverk som det er i dag. Men han slo ned og sa at hvis dere ikke signerer nå, så blir det en fiskalavgift. Og da spratt alle sammen opp og signerte med bransjeforeningene sine. Men det har jo vært nyttig for alle bransjeforeninger nå.

Definitivt. Nå er jeg ferdig med å komme oss over i et mer mineralsamfunn i forhold til energiforbruk og ditt med datten. Så det er klart at man ser jo mer og mer hvor nyttig dette har vært, og ikke minst er det kommer til å bli enda mer nyttig fremover da vi får

Ja, mye mer av energiproduksjonen vår kommer til å gå inn i store batteribanker og så videre og så videre, så da vil jo gjenvinningen være en business for mange i Norge og Europa for øvrig.

Var vi tidlig ute i Norge? Vi var veldig tidlig ute i Norge. Faktisk, og vi må være igjen da, takker Mr. Berntsen. Historien min sier at det var Norge og Schweiz som var de to første. Jeg tror Norge var først, og så kom Schweiz rett etter oss. Men alt dette var jo i privatrettslige avtaler. Og

Danmark tror jeg kom så sent som i 2005. Så det var ganske langt bak, og Sverige var da rett bak oss, og vi var faktisk med å danne en bransjeforening med de fem første landene, som heter VIFORUM, og som ble en

Som sitter i Bryssel og er en organisasjon på 4-5 ressurser i dag og som jobber politisk inn mot EU for produsentene. Men hvis du ser på teknologien som man brukte den gangen når dette startet opp og det vi har kommet til i dag, hvordan vil du beskrive det? Det er nesten umulig å beskrive for å si det sånn. Du tenker på teknologien for gjenvinninger, ikke sant? Ja, mobiltelefoner, kjøleskap, etc. Ja, altså...

tidligere så var det jo veldig mye manuelle prosesser, og så var det jo kjent med at den shredding var jo kjent gjennom bil og store jernprodukter. Og så malet opp avfallet. Kverneavfallet. Kverneavfallet.

Men hvis man ser i dag, så kverner man fortsatt mye av avfallet, selv om man kverner i et tidlig trinn. Men da har man jo spesiale kverner for for eksempel småelektronikken kontra grovere elektronikken og bil, slik at du treffer å kverne på riktig måte. Og så er det ofte for å få ut de fine, fine metallene som vi sitter på etterpå, så er det jo en flyt

teknologi, en badekarteknologi, som gjør at i dette badet er dette ene, og dette flyter opp, og så tar du ut det, og så flytter du på en neste bad, og så tar du det, og så videre og så videre. Takk for det. Og før det da går i en ren smelteprosess da, i type boliden som vi... Men for alle produkter vi omgir oss med, fra mobiltelefoner til PC-er og

og

og biler spesielt, det som har batterier, da tar dere ut batteriet først. Så det er egentlig to spor da, batterisporet og resten. Ja, og det har det alltid vært. Men skjeddes batteriet også? Ja, det gjør det. I dag så sliter jeg, nå er det jo litt syvende i batteriene, når de kom, så fikk man en ny teknologi på skjeddingssida, for å si det sånn.

Og utfordringene i dag er jo at det frem til i dag nesten har vært tørre prosesser. Men nå har man gått over til...

til en våt prosess. Det er i hvert fall den som vi har sett er mest effektiv enn så lenge. Det kommer sikkert enda nyere. Da blir det en såkalt black mass. Fint uttrykk, men det blir en masse til slutt som du da setter i gang en prosess på for å få ut disse

Det er ikke at det får ut sjeldne jordørsmetaller, for det er next to nothing, men det får ut hvertfall litium og de mest potente eddmetallene, som palladium og 19-18, ikke sant? Hvilke prosent av den snakker vi om i en vending? Av en mobiltelefon, for eksempel. Ja, den er nok over 98 prosent, jo. Det var mye her enn jeg hadde tippet, men...

Det er vel blybatterier som har vært en sånn liten pioner på det her også, for det var jo ordentlig grisrød. Svåvel, syre og bly, og det vil du ikke ha i naturen. Det skjønte man til og med veldig tidlig. Og den er jo ekstremt effektiv. Boliden har jo vært, vi må skrutte litt av svenskene på det, de har jo vært

en forgjenger på det, og er det fortsatt. Så de tar hele det nordiske markedet omtrent på bly, og kanskje en del av det europeiske også. De er tunge på blybatterier. Men Stig, vi snakker om mobiltelefonen, vi har jo noen av de liggende her på bordet. Hvor mange typer metaller er det vi snakker om at når du har demontert og kvernet den og sortert, hvor mange typer metaller er det dere sitter igjen med? I

I en mobiltelefon i dag er det ikke cirka, men det er 30 metaller som vi klarer å identifisere. Men de som gjenvinnes er vel rundt noen år 20 avhengig av. Det er så mange, ja. Men dere har holdt på noen år. Kan dere si noe om hva det blir mer av eller mindre av? For jeg er en med at miksen er jo ikke den samme.

Nei, det er helt riktig. Så kjører vi sammen med Elkretsen, vår svenske søster for å si det sånn, en måling hvert år hvor vi da, og det gjelder på PC og nettbrett og de mest avanserte produktene og det er for å for det første skjønne verdiene av det vi gjør, men også se på verdiene i hvert enkelt metall. Så gull er det, hvis vi kikker på det gjennom den statistikken jeg nå har, jeg har vært seks år fra seks år tilbake,

så har gull gått nedover som materiale i mobiltelefonen. Sølv har vært ganske stabilt, mens det som har vært overraskende på mobiltelefonen nå, det er jo ganske nye mobiltelefoner, så er det Palladium faktisk, og GNO1 som jeg ikke husker nå, som også begynner på P-telefonen.

Som er et edelt metal som jeg legger ved siden av palladium på tabellen. Men de har da faktisk kommet, og de er jo gjenvinnbare, det er jo egentlig samme prosesser, det er jo våtprosesser, det er jo samme som du bruker på katalysatorer til biler, for der har du jo mye av både palladiumen og...

Og den andre på P. Og den pr. Nå ble det dumt å sette deg i skuesø. Jeg har nesten slått opp i boka. Ja, men det er jo ganske mye verdi. Det er ikke mye i hver mobiltelefon, men når det blir noen tonn, så blir det verdier.

Det er helt riktig. Dette er jo utrolig utvikling, men da dette begynte, så var jo du involvert i kjedevirksomhet for å selge oss mobiltelefoner, Stig. Ja, det var det da.

Der har vi det. Platina. Palla og du må platina. Ja, ja, ja. Platina er et kjent grunnstoff. Ja, og da var det snakk om at vi betalte noen kroner for å få dette til å skje. Ja, det er helt riktig. Når Berntsen slo i bordet, så visste jo ingen, det fant jo gjenvinningshandlegg, hvor vil det koste å gjenvinne mobiltelefonen, som da kostet 20 000, eller i hvert fall 10, og var stor og tung.

Så da ble det satt et miljøgebyr, for det husker jeg godt. Ved siden av prisen på produktet så sto miljøgebyret den gangen 10 kroner for en mobil. Det gikk da direkte til de aktørene som drev med reserkingen, som da den gangen var Nordcirkel eller Eldritusjen het det. Så det var inntektene du startet med, for å si det sånn, som du da skulle begynne å gjenvinne disse produktene på. Og hva koster det nå?

Det er jo litt avhengig av tallprisene som man var inne på i sted, men når det er på de beste så er det nok med 2-3 øre. Så dette har blitt en virkelig kilde til...

Altså til å bruke om igjen? Ja, det er det. Det er overkommelig. Ja, det er overkommelig. Det er i hvert fall billigere enn strømprisen. Men det betyr at det er ganske mye verdi i det her. I kjøleskap og mobiltelefoner og alt noe sånt. Absolutt.

Og det er vel litt av problemet også. Ja, det er det. Det er mange som er fiste i seg. Ja, det er det. Men du kan jo tenke deg at dette har jo blitt industrielle prosesser. Ja. Og det er jo det som gjør at labor cost har gått i gulvet. Nå er det maskiner som gjør nesten alt sammen her også. Så det er jo en stor grunn. Men at metallprisene også, altså alle råvaruprisene de siste 20 årene har jo gått i riktig vei. Nå i siste halvåret har det jo gått i gulvet.

gått helt i verre. Så det er en årsak. Men litium er fortsatt en nøtt. Litium er fortsatt en nøtt, jo. Det er det. Og vi har jo ingen av europeiske anlegg enn så lenge som klarer å skredde ut eller ta ut i en våt prosess litium. Så vidt jeg vet, et amerikansk selskap, hvertfall som går foran og sier at de er flinke, som klarer å ta ut litiumen.

Det må vel over på metallurgi mye av dette, tenker jeg. Det er nok det. Det er klart det er mye mobilbatterier som er resikulert, men det er ikke blitt noe særlig bilbatterier enda. Men det kommer jo. Det blir mye. Der er det jo tonasjer. Ja, men det er litt interessant da. Hittil, elbilen i volumen i Norge er jo ikke mer enn ti år gammel.

Er det mye av det? Nei, det er faktisk lite av elbilbatteriet rett og slett, og det er på mange måter bra. Det betyr at det er holdbare, og så er det jo et ganske kraftig

Og det er mange norske selskaper som driver med gjenbruk av disse. Ja, for de blir second life. Så gjenvinningssiden på den er veldig, veldig tidlig start, sånn sett. Men Stig, vi må ta opp et par utfordringer også som dere har. For dere driver jo nå da utstrakt, jeg vet du liker å bruke begrepet urban mining. Det er jo virkelig det dere er sammen.

Men det er også andre som konkurrerer litt med dere, som dere gjerne skulle gjort noe med. Ja, fortell. Det er to hovedgrupper. Miljødirektøret selv har jo anslått at det forsvinner 10 000 tonn med avfall. Hvor mye er det av totalen? En total på rundt 130-140 000 tonn. Det er knappe 130 000 tonn. 20 prosent eller noe sånt? Ja.

Og det er mye. Og det er kanskje mest verdifullt også. Ja, altså, vi ser jo det. Det ene er jo ryggsekk, eller en bander, for å si det sånn, som plukker smaleknikken. Vi snakker om søppelbandene. Søppelbandene. Så det er en stor utfordring som tar noe av de 10 000 tonnene, og så vet vi også at mange...

flere kommuner blir fristet til å selge sitt avfall i stedet for å levere det til produsentansvarsselskapene. Det vil si at de selger det til lokale skjedder som da de får betalt for dette. Det er en... De gjør ikke noe ulovlig for å si det sånn, men om de gjør det noe

noe bra for miljøet, det vil jeg si nei til. Men det er ikke ulovlig det de gjør i dag, så avfallsforskriften og forureningsvisloven vi har, den er faktisk fra Torbjørn Berntsen i tid og litt før. Og noen burde sett at nå må vi faktisk gjøre noe med dette, for nå har vi et stort gap etter mineralene som da går i

i kanskje dårligere anlegg der vi ikke klarer å ta ut de ressursene som vi som produsentansvarsselskap har pålagt og som vi har incitamenter for at vi eier varestrømmen, vi får ut verdiene. Så det er en stor utfordring. Andre utfordringer i forhold til Søppelbanen det er jo at hjemme

Både framtiden og vi har hatt undersøkelser de siste to årene på hvor mange mobiltelefoner ligger hjemme nettbrett. I Norge har vi kommet frem til omtrent det samme tallet, og det er ti millioner mobiltelefoner. Da hadde dere ikke vært innom å drikke etter nå. Da hadde dere vært enda høyere. Det er faktisk også 84 prosent som svarer at det er én mobiltelefon.

Og så er halvparten, altså 50 prosent, som har to, tre. Og så er det noen av 31 prosentere som har flere enn fire. Du kjøper jo en ny fra tid til dagen, og så har du ikke hjertet til å hive den gamle, for den koster jo sånn til en del.

Og så kan den kanskje brukes. Du har kanskje data på den til og med? Det har jeg også. Men her er det jo to muligheter, Stig. For de som lytter og har dette problemet, så er det jo enten å dra på et anlegg i kommunen din, eller å gå til Elkjøp eller Power eller en av disse. Det er riktig. Og

Vi har jo utstyrt de med sånn type sikkerboks, så ikke kaste i sånne åpne elektronikkpur. Når vi kaster smaleknikk, folkens, så må vi benytte oss av det. Det står sikkerboks, eller for dem er låst. De kommer ikke kommunen eller forhandleren noe ned. Den går direkte med egen transport inn til våre behandlere. Så det er en egen logistikk også. Det står sikkerboks, og det er på grunn av at det skal være sikkert å kaste det.

Dette var givende, Odd-Rikard. Vi må bare ønske deg, Stig Ervik, lykke til videre administrerende direktør i Nordstirk. Du hører nok fra oss igjen. Dette må vi følge opp. Takk til Odd-Rikard Valmoth, og mitt navn er Jan Moberg.

Nevnt i episoden

Nordsirk

Et selskap som håndterer elektriske og elektroniske produkter, batterier og papp, og fokuserer på resirkulering.

Stig Elvik

Administrerende direktør i Nordsirk, en ekspert på resirkulering.

Torbjørn Berntsen

Tidligere miljøvernminister som var en pådriver for resirkulering i Norge.

Urban mining

Prosessen med å utvinne verdifulle metaller fra avfall, som mobiltelefoner og andre elektroniske produkter.

Søppelbandene

Ulovlige bandene som stjeler og selger elektronisk avfall, og dermed forhindrer riktig resirkulering.

VIFORUM

En bransjeforening for resirkulering av avansert avfall som ble dannet av Norge og andre land.

Elkjøp

En kjede som selger elektroniske produkter og har et system for resirkulering.

Power

En kjede som selger elektroniske produkter og har et system for resirkulering.

Boliden

Et svensk selskap som er en leder i gjenvinning av blybatterier.

Elverket

En svensk søsterorganisasjon til Nordsirk som er involvert i måling av metaller i elektroniske produkter.

KFK-gasser

Klorfluorkarboner, som tidligere ble brukt i kjøleskap, men er nå forbudt på grunn av miljøpåvirkning.

Palladium

Et edelt metall som er viktig i elektronikk, og som er gjenvinnbar.

GNO1

Et edelt metall som er viktig i elektronikk, og som er gjenvinnbar.

Litium

Et metall som brukes i batterier, og som er vanskelig å resirkulere effektivt.

Blybatterier

Batterier som inneholder bly, og som er relativt enkle å resirkulere.

Mobiltelefon

Et eksempel på et avansert elektronisk produkt som inneholder mange verdifulle metaller.

Batteribanker

Store lagringsanlegg for batterier, som vil bli mer viktig i fremtiden for å håndtere fornybar energi.

Metallurgi

Prosessen med å utvinne metaller fra malm eller avfall.

Elbilbatterier

Batterier som brukes i elbiler, og som er vanskeligere å resirkulere enn blybatterier.

Second life

Når et batteri fra en elbil blir brukt til annen bruk etter å ha blitt brukt i en bil.

Miljøgebyr

Et gebyr som betales på produkter for å bidra til å finansiere resirkulering.

Avfallsforskriften

En forskrift som regulerer håndtering av avfall i Norge.

Forureningsloven

En lov som regulerer forurensning i Norge.

Produsentansvarsselskap

Et selskap som er ansvarlig for å håndtere avfall fra produktene de produserer.

Den europeiske union, som har politikker for å håndtere avfall og gjenvinning.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmoth

Guest

Stig Elvik

Sponsorer

7/7/2022

Teknisk sett

– Vi har verktøyene som trengs for å komme oss ut av klimaproblemene

Vi snakker med Edgar Hertwich, som er er professor ved Institutt for energi og prosessteknikk på NTNU.

Se mer

Laster