10/11/2018

Episode 149 - Ivar Horneland Kristensen logger ut fra Tekna og hyller kreative teknologer

Ivar Horneland Kristensen, tidligere generalsekretær i Tekna, har tatt en ny jobb som administrerende direktør i Virke. Han er teknologioptimist og mener at teknologer er viktige for å løse utfordringer knyttet til bærekraft. Han ser en positiv utvikling der flere teknologer tar plass i samfunnsdebatten, og mener at de bør ha større innflytelse i toppledelsen. Han er glad for at Tekna har blitt mer digitalisert og relevant i samfunnsdebatten, og mener at de er godt rustet for å møte fremtidens arbeidsmarked. Han ser også store muligheter i havbruksnæringen og tror Norge har potensial til å bli en supermakt på havet.

00:00

I denne episoden diskuterer Ivar Holand Kristensen sin tid i Tekna, teknologiutviklingens betydning, og behovet for økt synlighet i samfunnet.

09:40

Tekna fremmer behovet for flere teknologiske ledere og økt kvinneandel i toppledelse for bedre beslutningstaking i Norge.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Holmått. Hei Jan. Hei Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TU. Nei, du er ikke sjef her i dag, Jan. Det er bare noe tull. Du måtte ta det da. Jeg måtte ta det. Ja.

Hvorfor ikke? Nei, for vi sitter her sammen med sjefen din, Ivar. Ja, vi gjør det. Vi sitter sammen med generalsekretæren i Tekna, i hvert fall i noen timer til. Og styreleder i Teknisk Ukular Media, han blir Ivar Holand Kristensen. Velkommen. Tusen takk.

Han er nok riktig, han har vært sjefen min i en periode nå. Det må ha vært litt av en jobb, Ivar, å være sjefen til deg. Ja, vi har jo jobbet med det, og det er mulig vi nå har en del ting vi kan snakke om. Jeg tror vi skal gå og ta oss opp i dag, og spille om Jan i den egen podcasten. Det kan bli ganske interessant.

Ivar, det er jo leit for oss at du har fått en ny jobb. Med tungt hjerte, vi ser deg gå. Men vi får bare innse det. Nå har du vært generalsekretær i Tekna i seks og et halvt år. Ja. Så vi må jo høre litt da.

Du er jo litt teknologisk bunn du også, egentlig. Jeg har jo tre år på ingeniørskole i bånd, selv om jeg har frontet meg som økonom. Men jeg har vel litt det gene, og derfor er det jo fint å ha vært i Tekna. Da må vi høre litt på disse seks og et halvt årene. Hva har egentlig skjedd? Hvordan oppleves teknologiutviklingen fra den posisjonen du har hatt, og hva har skjedd med arbeidsmarkedet?

Jeg vil jo si at seks og et halvt år høres ikke ut som en lang tid, men det har skjedd enorme ting. Og jeg vil jo si at for teknologene ser vi litt tilbake til en ny æra hvor de er viktige nesten nå i alle bransjer. Så jeg opplever at seks og et halvt år har ført til at teknologene er avgjørende nesten i hva som helst.

Og det pregger jo arbeidsmarkedet selvfølgelig. Det pregger jo drikkart også. Men jeg tror at det er en utvikling vi bare har startet på. Jeg ser det sånn som helsevesenet, som har vært veldig dominert av hvite frakker i alle formater.

De trenger mye mer inkludering i fremtiden. Ja, du kan si at legene, og det ser vi, legene og våre medlemmer jobber jo nå sammen i sykehusene. De er gjensidig avhengig av hverandre, både i det utstyret de bruker, men også i utviklingen, i å ta i bruk nye tekniske muligheter. Men vi kommer jo inn på et litt følsomt tema da. Det er vel litt sånn oppfatningen der ute at teknologen ikke er så flinke til å ta plass.

og dere i Tekna ennå noen timer til, har jo utrolig mye flinke folk, men man kunne jo tatt mer plass, vært litt mer i samfunnsdebatten og likt å prate litt høyere, kanskje? Jeg er enig i det at hvis du ser prosentmessig på teknologer som dominerer samfunnsdebatten i forhold til hvor mange det finnes,

hvis du sammenligner med andre grupper, så burde det vært flere. Men så synes jeg det er en positiv utvikling der også, og kan jo ta teo, dere fronter jo dette på en glimrende måte nå, og så er det jo en god del personer, altså Andreas Wahl, det er mange som begynner å ta posisjoner, men det er helt riktig, internt så opplever jeg mange ganger at de sitter på ting og forstår ting, og noen ganger lurer jeg på hvorfor ikke andre forstår det samme. Så den kommunikasjonsbiten,

Den er ikke alltid like klar. Jeg tror det har litt med at de har det så gøy på jobben og er så oppslukt av det at de ikke har lyst til å gå inn i politikk og andre ting.

Nei, ikke sant? Vi har jo et morsommere jobb i snitt enn andre. Våre eiere, vet du, Rikard, NIT og Tekna, de har jo hundrevis av millioner på konto. For ingeniører streker jo ikke. Nettopp fordi at de skal tilbake nå og løse denne utfordringen. De har ikke tid til å streke. Jeg tror dere er inne på noe der. Jeg tror at mange opplever at de får så spennende ting å gå fagveien, sant? Og er i front på det. Og det er det de er opptatt av. Ja.

Men Ivar, hvis du skal oppsummere, vi blir litt vemodige i dette her, hvis du skal oppsummere nå etter seks og et halvt år du er på vei ut, hva vil du si er det viktigste du har fått til på de seks og et halvt årene? Ja, jeg vil jo si at jeg har vært med og modernisert tekna

Sånn at Tekna nå er bedre rustet for å rekruttere flere medlemmer og ha flere fornøyde medlemmer og være mer relevant i samfunnsdebatten. Og det innebærer jo at vi har løftet synligheten på foreningen.

Men det innebærer også at vi har gjort teknologiske ting internt for å forstå medlemmene mye bedre. Digitalisert litt. Digitalisert. Men også dette med å bli flinkere til å skjønne at vi er til for de, og hvordan vi da kan levere tjenester raskere og teste mer i markedet. Det blir spennende når noen skal skrive historier, men det å ha modernisert og tatt tekna et godt stykke på vei der, det vil jeg vel si er det jeg skal oppsummere med da.

Ja, jeg pleier å si til Odd-Ikard at Ivar har blåst mye støv de siste årene. Og det er jo også dette med en beskrivelse av tekna som har blitt brukt av en av våre tidligere kolleger, at det er mer en forening for fag enn en fagforening. Det sier vel litt om hva medlemmerne egentlig har lyst til å holde på med, kanskje? Ja, altså du har mange innganger. Du har...

Altså, fagforeningen er viktig, men dette er medlemmer med et sterkt faglig hjerte, så det er en kombinasjon. Og det er jo styrken faktisk til foreningen. Men så kan vi si at vi utfordres jo på fagforeningssiden nå. Hvordan skal vi være en moderne fagforening? Vi mener jo vi er det, men hvordan skal vi henge med i det arbeidsmarkedet som kommer fremover nå? Når vi nå hører fra våre medlemmer at digitalisering inntar høykompetansyrkene, det er en sånn tilbakemelding fra våre medlemmer. Hva betyr det jo at de må ha

enda raskere kompetanseutvikling for å være relevante. Så de er jo ikke sånn at de frykter det, men de ser hva som kommer. Det stiller krav til oss som forening, både faglig, men også fagforeningsmessig. Så jeg føler jo at jeg har vært med å kanskje samle foreningen mer da. For når jeg kom inn så var det jo det var jo litt

ulike kamre hvor man dreier med forskjellige ting. Siloer kaller man det. Ja, det gjør man, og det var det. Tekna heter søyler, og det føler vi... Det er litt vakkert begreppet, en siloer. Ja, så vi har nok samlet foreningen mer og er mer tydelige som en forening, og det blir enda viktigere fremover.

Hvilke tanker har du om dette med unge mennesker og yrkesvalg og karrierevalg nå?

Ja, jeg er jo en teknologioptimist, så alle de utfordringene vi har, utenfor FNs bærekraftsmål, så tror jeg jo at det må teknologer og teknologisk kompetanse inn. Så jeg tror jo på at den evige søken etter å finne ting her, hvor teknologen er nøkkelen, er det som må til. Og da sier jeg til unge mennesker, for det er ganske interessant, jeg ble litt overrasket når jeg er med på sånn DN-prat før de skal velge studier. Det spørsmålet jeg får oftest, det er sånn, du, jeg er egentlig glad i realfag, men

er like god å drive med kreative ting, kan jeg da søke et teknologisk studie? Så det er altså en oppfattelse ute hos mange at hvis du velger realfag, så er det to pluss to og fire og ferdig med det, og null kreativitet. Og da er mitt standardsvar tilbake til at de sier, du, hallo, se på oljeverksomheten, se på hva vi har gjort der ute. Dette er kreative teknologer, og de har

ekstrem muligheter for å drive med kreativitet. Så er du glad i realfag, søk deg et sånt studie. Du vil få mulighet til å være kreativ. Og det er en viktig myte å slå hull på.

og jeg opplever at unge mennesker vil jobbe med noe de tror på så det å koble det til at de tror på at de vil løse noen av verdens utfordringer med teknologi og kreativitet det er nøkkel det er klokt sier det der synes jeg var nesten musikk det er jo det veldig mange teknologer sitter og gjør å tenke ut noe nytt helt fundamentalt nytt og Rikard tenker vel et øye nå det er en annen utfordring det er godt

Men jeg synes allikevel at det er for liten bevissthet rundt dette hos ungdommen. Det er mange som faller fra alt og ikke velger teknologi i veien, fordi de vet ikke nok om det. Ja, det tror jeg er riktig. Og så tror jeg at sjansen for å beholde

jobb gjennom helt livet fra nå, den er mye større hvis du velger teknologi enn noe annet. Vi blir jo bjagt bakfra av datateknologien og AI og robotisering. Vi gjør det. Samtidig ser vi jo, Rikard, vi snakket jo med en av konserdirektørene i DNB, banken her, og hun fortalte jo at DNB nå siste året hadde hyret flere teknologer enn det kommer. Så teknologene er jo på vei inn i alle sektorer, Ivar, som du sier.

Ja, det tror jeg fullt ut. Jeg tror at for eksempel DNB da kommer til å ha flere teknomedlemmer enn de har hatt noen gang, samtidig som de har færre ansatte enn de har hatt noen gang. Og det illustrerer vel at det går fra å være tradisjonelle banker til å bli IT-hus. Og det gjelder alle sektorer, vi kommer til å få manko på teknologi. Men vi trenger jo, mener vi da,

flere teknologer i toppledelse også. Og hvordan har du jobbet med det? Eller jobber Tekna med det? Nei, Tekna har jo vært opptatt av det

Og jeg mener det er viktig, og der har vi et ansvar, sammen med alle som ser det som kommer. Det kan ikke være sånn i Norge at du sitter og leder et teknologihus og ikke har noe teknologisk kompetanse i styrerommene. Da tror jeg du gjør dårlige beslutninger. Så der må alle styrer og toppledere sørge for at de har en ettervekst av gode teknologiske ledere. Og da har de kanskje noen utfordringer, fordi

Hvis du er glad i teknologien, så vil det gjerne være der det skjer. Men hvis du skal bli leder, så er det en annen rolle. Så vi må jo motivere at folk som er gode teknologer kan gå lederveien, slik at de får den kompetansen din, og der har vi en stor utfordring. Det er mange selskaper som bør tenke gjennom dette, og spesielt styreledere som bør tenke gjennom det, at de har den kompetansen de styrer med. Det er jo en annen dimensjon her, og det er altså kvinneandelen.

Du har jo jobbet sammen med en president i Tekna, Lise Lindsten-Stramberg, som jo har blitt klassifisert som en av Norges mektigste kvinner. Hun gjør en kjempejobb. Men hva bør kvinner tenke for å ta mer plass?

Du har jo lært litt av Lise, kanskje. Eller kanskje du har lært henne noe, jeg vet ikke. Dere har vært et godt hosband. Ja, vi har jobbet godt sammen og det har vært en glede. Og jeg tror vi har dyttet på hverandre. Men jeg synes jo hun har tatt veldig fin plass nå og er et forbilde for mange. Og de gangene hun forteller når hun er på rekrutterings arrangementer på NTNU og hun forteller historien sin så får jeg klump i halsen hver gang. Så vi trenger den type kvinnelige toppledere som forteller de historiene.

Men så tror jeg vi må ta ansvar på alle nivåer, at vi løfter opp og løfter frem. Og der må vi menn være med på det. Det er fortsatt lav kvinneandel på toppnivå. Så det er en jobb å gjøre. Hvis du ser på søknadene, så er det så mange flinke kvinner som søker disse studiene. Så hvor blir de av? Ja.

Det har skjedd en dramatisk endring. Når jeg gikk på NTH på 70-tallet, så var det fint lite damer der. Det var noen på kjemi, ellers var det helt blåst. Nå er det jo en veldig stor andel kvinner. Ja, det er sant. Som vi merker, vi er jo litt å snakke med start-up-selskaper også. Det er en ganske høy kvinneandel blant norske teknologistart-upper, faktisk. Det er kjempegledelig.

Ivar, du gjør et bytte nå. Du blir toppsjef i Virke. Det er en ganske stor jobb. Hvilken plass har teknologien der? Du kan jo ta tor om hva Virke er. Det er kanskje ikke alle som vet det. Det er jo en hovedorganisasjon for tjenestenderingene. Vi er jo nummer to i Norge, sånn sett. Vi har 120 000 bedrifter som medlem. 225 000 arbeidstakere. Så det er en stor organisasjon.

Teknologien har en sentral plass. En av de store bransjene er jo handelsnæringen. Og hvis det er noen næring som må stå foran digitalisering, så er det de. Ja, det må vi jo si. Lips og Apple Pay og nettbutikker. Amazon kommer nå til Sverige. Så her er jo forretningsmodellene under kraftig press.

Så sånn sett så har teknologien en tydelig plass, og det er en av de store utfordringene for mange av disse bransjene. Så her tror jeg jo at min bakgrunn og erfaring og nettverk har vært viktig i forhold til dette lederskiftet som kommer i virke nå. At jeg kan ta med meg. Så

Det blir ikke mindre teknologi, tror jeg. Det må jeg ha med meg i denne jobben her. Når du har en nøtt du ikke klarer å knekke, så får du ringe og virke av deg. Skal jeg gjøre det, vet du, så blir det en podcast på det, så blir det bra. Da skal vi få virket og virket. Ivar, jeg må bare ta avslutningsvis og avsløre at du har brukt et par år nå også på en veldig spennende master. Ja.

innenfor hav. Ja, i Global Seafood. Hva har det fortalt deg? Det har jo fortalt meg at havnasjonen Norge har fantastiske muligheter. Det er ikke bare sånne konkurrese ord fra Jonas Garstøre, det er noe i det også. Ja, det er noe i det. Og vi skal femdoble den verdiskapningen der. Og vet du hva? Teknologen er jo på full fart inne. Så her vokser jo medlemsgrunnlaget for teknolog.

Og jeg tror at vi er en supermakt på hav. Så hvis du tar hele havet, altså ikke bare olje og gass, men alt som skjer i vannsøylen, så har vi enorme muligheter, og vi har

alltid bygd verdi på havet. Så jeg er ekstremt optimistisk på vegne av det, og tok jo den masteren litt for å lære et nytt fagområde samtidig som du fikk mye på ledelse, og så var den internasjonal. Men jeg har jo fått et hjerte for den næringen der, og der er det muligheter for mange podcaster også. Det er jo en tusenårig tradisjon, og det er forklaringen av Dikard. Han reiste mye, det var ikke for å unngå å håndtere meg, det var fordi han hadde noe annet å gjøre.

Ivar, rent avslutningsvis når du nå forlater Tekna hva er det du gjerne skulle ha gjort som du ikke fikk tid til eller fikk klåset?

Jeg skulle ha vært med litt til og fått ut noe av det vi gjør på det digitale nå, med nye tjenester og den endringen som kommer der. Da er jeg i den korte enden. Det skulle jeg gjerne vært med på. Og selvfølgelig løftet tekna ytterligere. Men det er flinke folk der. God president, godt styre. Dette kommer til å gå bra. Jeg kommer til å følge med. Veldig bra. Vi må jo bare takke deg for den satsen du har gjort for teknisk ukular media. Det har vært enestående. Det har vært en fri dag å jobbe sammen med deg. I like måte. Det har vært enormt lærerikt og gøy.

Takk. Vi kommer tilbake om noen måneder og tar et intervju med deg når det har teknologifisert virket. Hva heter det for noe? Noe i den døren. Ivar, takk for nå. Takk, takk.

Nevnt i episoden

Tekna

Tekna er en norsk fagforening for ingeniører og teknologer. Ivar Horneland Kristensen var generalsekretær i Tekna i seks og et halvt år.

Virke

Virke er en hovedorganisasjon for tjenestebedrifter i Norge. Ivar Horneland Kristensen er nå administrerende direktør i Virke.

Teknisk Ukeblad Media

Teknisk Ukeblad Media er et mediehus som publiserer Teknisk Ukeblad. Ivar Horneland Kristensen var styreleder i Teknisk Ukeblad Media.

NTNU

NTNU er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Ivar Horneland Kristensen har deltatt på rekrutteringsarrangementer på NTNU.

NTH

NTH var Norges tekniske høgskole, som senere ble fusjonert med andre institusjoner for å danne NTNU.

DNB

DNB er Norges største bank. De har nylig ansatt flere teknologer enn det kommer.

Andreas Wahl

Andreas Wahl er en norsk programleder og forfatter. Han er kjent for sine programmer om naturvitenskap og teknologi.

Lise Lindsten-Stramberg

Lise Lindsten-Stramberg er en tidligere president i Tekna. Hun er kjent for å være en av Norges mektigste kvinner.

Amazon

Amazon er et amerikansk teknologiselskap. De har startet å operere i Sverige med nettbutikken sin.

Apple Pay

Apple Pay er en mobilbetalingstjeneste fra Apple.

Jonas Garstøre

Jonas Garstøre er en norsk politiker. Han har snakket om potensialet til å femdoble verdiskapningen i havbruksnæringen.

Global Seafood

Global Seafood er et program for å fremme bærekraftig havbruk. Ivar Horneland Kristensen har en mastergrad i Global Seafood.

FNs bærekraftsmål

FNs bærekraftsmål er en samling av 17 mål for å gjøre verden mer bærekraftig.

DN-prat

DN-prat er et arrangement for studenter som skal velge studier. Ivar Horneland Kristensen har deltatt på DN-prat.

DN er et norsk næringslivsblad. Ivar Horneland Kristensen har deltatt på DN-prat.

AI står for kunstig intelligens. Ivar Horneland Kristensen mener at AI vil føre til at vi blir jaget bakfra av datateknologien.

Lips

Lips er trolig en forkortelse for betalingssystemer som bruker lipgavler. Lips er et eksempel på hvordan teknologi presser forretningsmodeller i handelsnæringen.

Teknisk Sett

Teknisk Sett er en podcast fra Teknisk Ukeblad.

TU er en forkortelse for Teknisk Ukeblad.

Odd-Rikard Holmått

Odd-Rikard Holmått er en programleder for Teknisk Sett.

Jan Moberg

Jan Moberg er sjefredaktør i Teknisk Ukeblad.

NIT

NIT er en organisasjon for studenter innenfor teknologi og naturvitenskap.

handelsnæringen

Handelsnæringen er en viktig bransje som må stå foran digitalisering.

havnasjonen Norge

Norge er en nasjon med en lang kystlinje og et sterkt fokus på havbruksnæringen.

olje og gass

Olje og gass er en viktig del av den norske økonomien, men havbruksnæringen har potensial til å bli enda viktigere.

start-up-selskaper

Start-up-selskaper er nye selskaper som er i en tidlig fase av utviklingen. Det er en høy kvinneandel blant norske teknologistart-upper.

Deltakere

Host

Odd-Rikard Holmått

Host

Jan Moberg

Guest

Ivar Horneland Kristensen

Lignende

5/25/2017

Teknisk sett

Episode 71 - Digital Norway og Toppindustrisenteret

Hvordan skal små og mellomstore bedrifter i Norge kunne takle og ikke minst være i forkant av digitaliseringsrevolusjonen vi er midt inne i? Digital Norway og Toppindustrisenteret vil nå kunne hjelpe til - Digital Norway som et nettverk av bedrifter, og Toppindustrisenteret som et solid nav i midten. Vi har fått med oss styreleder Walter Qvam i ukens podcast, som kan fortelle mer om initiativet og de første tjenestene som tilbys.

Se mer

9/17/2020

Teknisk sett

Episode 291: Utfordringene for Norge framover

Se mer

6/13/2024

Lederpodden

🔮 Dette må ledere vite om fremtidens arbeidsliv – med Nils Brede Moe fra SINTEF

Verden endrer seg i høy hastighet og som leder kan det være utfordrende å vite hvordan du skal rigge deg for fremtiden. Nils Brede Moe er sjefsforsker i Sintef og kanskje den i Norge som har fingeren mest på pulsen når det gjelder hvor arbeidslivet er på vei. Stikkord: Smidig transformasjon, teamarbeid, AI og det fleksible arbeidslivet.🙋🏻‍♀️ Bli den lederen du selv ville hatt! Bli med på høstens beste læringsreise for ledere. Oppstart 3. september og kun 20 deltakere. Mer informasjon og påmelding: http://www.lederprogrammet.no

Se mer

9/14/2017

Shifter

Telecomspesial: Hvor går telebransjen?

I ukens podcastepisode diskuterer Telias Wasim Rashid og eks-telenor-ansatte Salvador Baille telecoms fremtid. Baille, som nå er daglig leder i Intelis, peker på fire hovedtrender for telecom-industrien. –For det første har de fokus på kostnadskutt. For det andre investerer de i rene datadrevne tjenester som IOT (internet og things). En tredje trend, er at de fusjonerer med eller kjøper innholds-selskaper. Og til slutt har vi aktører som Softbank, som etablerer fond og kjøper aksjer teknologiselskaper på søken etter nye forretningsområder. Wasim Rashid, Global head of IoT platform, products and insight i Telia, peker på et paradoks for telecom-industrien. –I utgangspunktet har telecomindustrien vært flinke til å følge den teknologiske utviklingen. Uten denne utviklingen, ville ikke Apple kunne lansert sin smarttelefon. Men for hver gang telecom-industrien følger sin egen evolusjon så blir vi disruptet hver eneste gang, fordi noen andre ligger et hakk foran oss og spiser av den verdikjeden vi forsøker å skape, sier han. I studio: Lucas Weldeghebriel, journalist i Shifter Wasim Rashid, Global head of IoT platform, products and insight i Telia Salvador Baille, daglig leder i Intelis. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

9/2/2018

Shifter

Tapad-gründer er Are Traasdahl tilbake!

Den tidligere Tapad-gründeren setter av en kvart million kroner til å investere i norske tech-selskaper.I podcasten forteller han om hva han ser etter hos selskapene og menneskene bak.Dessuten får vi høre om hans første investering, og hvorfor akkurat dette oppstartsselskapet er valgt ut.Selv er han i gang med en ny tech-startup, som han er overbevist vil løse et kjempeproblem. Der tar han dessuten i bruk noen uvanlige metoder i arbeidshverdagen.På Gardermoen:Are Traasdahl, gründer av Tapad og investor i Spring CapitalPer-Ivar Nikolaisen, redaktør og gründer av Shifter Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Se mer

8/29/2019

Teknisk sett

Episode 217 - Kommunene trenger teknisk ekspertise

I dag tar vi fatt på en svært viktig kommunal oppgave, som politikerne burde være interessert i å debattere. Men siden de ikke gjør det, har vi invitert kommuneingeniør og teamleder for trafikk og vegdrift i Kongsvinger, Kjetil E. Lein. Han er også visepresident i Nito, og har gått vegen fra ufaglært i grøfta til teknisk sjef. Han kan en ting og to om den tekniske ekspertisen kommunene trenger. Vi har også med cand. scient Pål Enger, som er seniorrådgiver i Oslo Kommune. Han er hovedtillitsvalgt i Tekna, og bekymrer seg over at selv en så stor teknisk kompetent arbeidsgiver har vanskeligheter med å holde på seniorkompetansen.

Se mer

9/1/2016

Teknisk sett

Episode 33 - TU Talk - Digitaliseringsbaromenteret.

Denne uka byr vi rett og slett på en gjestepodcast fra TU Talk - med Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg på besøk. Hun er også professor i biomedisinsk optikk og fotonikk, og ikke minst gründer! Denne podcasten er en del av TU Talk - serien. Temaet er digitalisering i arbeidslivet, og Tekna har akkurat publisert sitt digitaliseringsbarometer. Ligger Norge lang fram i digitaliseringen, og er vi i det minste bedre enn svenskene? Svaret er et soleklart «Njaaa». – Vi er halvflinke. Det store bildet er OK, men vi ligger etter på digital kompetanse. Overraskende mange bedrifter er digitalt uerfarne, forteller Lise Lyngsnes Randeberg. I dagens samtale får vi høre mer om hva som er bra, og hva som mangler i den norske digitaliseringen. For nå nytter det ikke lenger å tro at man skal slippe unna digitaliseringen av sin egen arbeidsplass. Rapporten kan du lese her (PDF): http://ikt.tekna.no/wp-content/uploads/2016/08/Teknas-digitaliseringsbarometer.pdf

Se mer

3/2/2017

Teknisk sett

Episode 59 -Framtiden trenger ingeniører

Ingeniøryrket er under press, spesielt innen oljesektoren. Men ingeniørene i ukens podcast er ikke i tvil: – Når jeg ser inn i krystallkulen min, så ser jeg at dette er et av de yrkene som vil vare lengst, sier Odd-Richard Valmot. Han endte opp som mangeårig journalist i TU, men har bakgrunn som bergverksingeniør. TU-sjef Jan Moberg er også ingeniør, og denne gangen har de hentet med seg Nito-president Trond Markussen for å snakke om framtiden for ingeniøryrket. Når ingeniøryrket har lavere rekruttering enn tidligere, skyldes det både oljenedtur, statistikk og hvilke råd elevene får på videregående skole. Men det er ingen grunn til pessimisme for dette yrket, mener Nito-presidenten. – Ingeniøryrket har framtiden foran seg, og vil se en utrolig vekst, sier Markussen. Behovet er stort i kommunal sektor framover, spesielt vann og avløp. Men også innen IKT, helse og bankvesen. I framtida vil vi se en hel rekke nye yrkesmuligheter. – Nå kommer den kognitive teknologien, kunstig intelligens. Det framtidige samfunnet trenger noen slags vaktmestere til å ta seg av teknologien, og det er hva ingeniørene gjør. De vil spille en veldig viktig rolle, mye lenger enn andre yrker, sier Odd Richard. (Nito eier 50 prosent av TU Media AS og Trond Markussen er, som president i Nito, styremedlem i TU Media AS.)

Se mer

Laster