Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung gjestet Teknisk Sett og snakket om Norges avhengighet av amerikanske tech-giganter, datasentre på norsk jord, exit-strategier, kryptoutvinning, KI-bruk i offentlig sektor og digitaliseringens betydning for norsk industri.
00:00
Foredraget diskuterer Norges avhengighet av amerikanske teknologiselskaper og behovet for strategier for digital trygghet og selvstendighet.
09:28
Regjeringen prioriterer datacentere i Norge for å sikre overholdelse av lover og drive bærekraftig digitalisering i industrien.
Transkript
Nevnt i episoden
Karianne Tung
Digitaliserings- og forvaltningsminister, hovedgjest; omtaler datasentre, regulering og KI.
Kjell Inge Røkke / Aker
Aker eier og driver KI-datasenter utenfor Narvik med OpenAI og Microsoft som kunder.
OpenAI
Amerikansk selskap som er kunde i Akers datasenter i Narvik.
Microsoft
Tech-gigant; mange offentlige virksomheter avhengige av den, også kunde i Narvik-datasenteret.
JD Vance / USA
Visepresidentens AI-tale i Paris om «med oss eller mot oss» beskrives som tidsskille.
Narvik
Sted for Aker/OpenAI/Microsofts KI-datasenter.
Tromsø kommune
Brukte ChatGPT i skoleleggingssak og diktet opp skilt; kalles forvaltningsskandale.
Universitetet i Oslo
Forskere avslørte feil i påstanden om 155 000 sparte årsverk med KI.
Google
Nevnt som leverandør norske virksomheter er avhengige av.
CTS Nordic
Norsk leverandørselskap til datasenternæringen.
Elkem
Industriselskap med tung industri i Norge, ikke helt norsk.
ChatGPT/GPT-4
Språkmodeller brukt i offentlig sektor; svakheter diskuteres.
AI Act / DSA
EU-reguleringer ministeren mener Norge bør innføre.
Paris
Sted der AI-talen fra USAs visepresident ble holdt.
Fosen
Ministerens hjemsted i Trøndelag, nevnt i fergeanekdote.
Delta
Fagforening, annonsør i starten av episoden.
Deltakere
host
Jan Moberg
host
Ellen Wiseth
guest
Karianne Tung
Sponsorer
Delta
Poeng
Uten regulering kaster vi ut med badevannet både retten til privatliv, personvern, rettferdighet og transparens.
Ministerens forsvar for europeisk regulering som AI Act og DSA mot USAs dereguleringslinje.
Norske virksomheter må nå ha en exit-strategi for sine digitale systemer.
Kjernebudskapet om å kartlegge avhengigheter og sårbarheter hos utenlandske tech-leverandører.
Det er naivt å tro at vi skal flytte ut fra Microsoft og Google i morgen.
Realistisk tilnærming til hvor dypt forankret avhengigheten er.
Ingen norsk industri klarer å gå inn i fremtiden uten å bruke ny teknologi og være digitalisert.
Ministerens vågade påstand om digitalisering som forutsetning for industriell fremtid.
Vi har ikke råd til at Norge går i svart når uværet kommer.
Om viktigheten av å trygge og bygge digital infrastruktur og beredskap.
Påstander
75 prosent av offentlige virksomheter i Norge er avhengig av Microsoft.
Kvantifiserbar påstand om offentlig sektors leverandøravhengighet.
Vicepresidenten i USA holdt en tale om kunstig intelligens i Paris i februar, omtalt som årets AI-tale.
Kan sjekkes mot rapportering fra AI Action Summit i Paris februar 2025.
Aker har fått OpenAI som kunde til sitt KI-datacenter utenfor Narvik, og Microsoft skal inn på omtrent samme tomt.
Kan sjekkes mot offentliggjorte avtaler og saker om Akers datacenterprosjekt i Narvik.
Regjeringen har innført registreringsplikt og regulert datacenternæringen for første gang.
Refererer til datacenterordningen under ekomloven.
Regjeringen jobber med et midlertidig forbud mot nyetablering av kryptovaluta-utvinning, ved bruk av statlig planbestemmelse i plan- og bygningsloven.
Kan sjekkes mot regjeringens uttalte planer.
Forskere ved Universitetet i Oslo har avslørt at påstanden om at offentlig sektor kan spare 155 000 årsverk med KI kom fra en metode der GPT-4 vurderte selv hvor effektiv en språkmodell kan være.
Kan sjekkes mot UiO-forskernes rapport og mediedekning.
Tromsø kommune brukte ChatGPT i saksbehandling om skolenedleggelser, og KI-en dikta opp skilt som ikke finnes; saken ble stoppet og kjørt i en ny runde.
Kan sjekkes mot mediedekning av Tromsø-kommunens bruk av ChatGPT.
Datacenternæringen i Norge driver i dag uten subsidier.
Påstand fra ministeren om næringens finansiering.
Politiet bruker KI til tale-til-tekst i avhør, noe som sparer politietterforskere betydelig arbeidstid.
Kan sjekkes mot Politiets IKT-tjenesters bruk av talegjenkjenning.
KI brukes i helsevesenet særlig innen røntgendiagnostikk, på beinbrudd og etter hvert brystkreft.
Kan sjekkes mot Helse Sør-Øst og norske helseforetaks bruk av KI.
Digitaliserings- og forvaltningsministeren har vært i departementet i to år.
Karianne Tung hadde toårsjubileum kort tid før opptaket.
Datacenter er en næring regulert av ekomloven (loven om elektronisk kommunikasjon), og Aker er et norsk selskap underlagt denne loven.
Kan sjekkes mot lovverket.
Laster
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU.no og Digi.no. Jeg har med meg kollega Ellen Wisseth. God dag. Hei, mitt navn er Jan Moberg, det glemte jeg, så jeg pleier å si det, men nå var det deg som var først. Så hyggelig. Ja, og vi sitter i Akersgata 59 i et regjeringsbygg hos digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tong. Hei, Karianne. Hei, god dag. Ja, god dag. Du, vi har mange ting på blokka vår.
Men vi må jo spørre først, har du vært på en sånn fergetur hvor du må trekke tilbake litt sånne ting du har lovt rundt om i Norge? Jeg har vært på veldig mange fergeturer, fordi jeg er fra Fosen i Trøndelag og har tatt ferget over Trondheimsfjorden hele min oppvekst og er veldig glad i ferget og glad i at den skal være...
fin og gratis for en del og da har jeg bare sagt det, vi trenger ikke å si om fergetura kanskje. Ja, men du er så rutinert at du føler ikke at du må snakke noe over deg for å få være med. Nei, jeg gjør ikke det altså jeg gjør ikke det. Veldig glad i ferger en del av transportsystemet i Norge som vi er helt avhengig av. Vi kommer tilbake litt senere i podcasten du har også noe å si om budsjettet for neste år.
Men Ellen, du har jo et hot tema som du først vil ta opp, det vet jeg. Det som har tenkt på når vi skulle besøke hit digitaliseringsministeren er jo hvordan den rollen har endret seg, fordi
Det har jo før om året handlet veldig mye om å få digital skattemelding, å få e-resett og så videre. Men nå på Kariannes vakt har det jo vært geopolitikk og kampen mot tech-ganta, avhengigheten vår av USA. Hva har vært jobben annerledes enn du sa for det?
Ja, definitivt. For vi lever jo i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 2. verdenskrig, og på mitt område så tenker man mye over det hver eneste dag. Jeg hadde lyst til å ta dere med tilbake til en februardag i år. Da var jeg i Paris i et fantastisk flotte bygg med glasskupper og stor stas.
Ti meter unna meg sto en veldig fin, stor talestol. Der sto vicepresidenten i USA og holdt det som ble kanskje kjent som årets AI-tale. Mine nakkehår reiste seg, gåsehud, og sitte og høre på
Det som har vært den beste vennen av Norge i veldig lang tid, snakker om enten så er dere med oss eller så er dere mot oss, og USA har den nye gullstandarden på kunstig intelligens, hvor vi samtidig vet at det både går på bekostning av personvern, hvordan man kanskje er til å behandle data.
Jeg følte hvertfall der og da at det var en stor del av historien og det tidsskille som vi også har skjedd innenfor geopolitikk og teknologi, hvor vi nå har i mye større grad fått oppmerksomhet om avhengighet til tech-selskapene for eksempel.
Så for meg så kommer jeg aldri til å glemme det øyeblikket faktisk. Det var en fysisk opplevelse, hvis jeg kan si det. Når han sier med oss eller mot oss, hva er det han mener da? Nei, altså det var jo veldig mye snakk om at Europa regulerer i gjerd, hemmer innovasjon, mens USA ikke skal ha noen reguleringer og fri flyt for å rett og slett sørge for at kunstig intelligens kan bli den nye maktspilleren i verden da.
Og for min del så er regulering helt nødvendig. Det er regulering som skal være rammet for at du skal kunne drive trygg og god innovasjon uten noen regulering, så
kaster vi ut med badevannet både retten til privatliv, personvern, rettferdighet, transparens, og det er jeg i hvert fall ikke komfortabel med å gjøre, så jeg mener jo at Europa har helt riktig satt foten ned og står på reguleringene som man nå har fremma med AI Act, DSA og andre som vi skal ta inn i Norge. Så her skiller vi inn seg mellom Norge og USA.
Når du hadde hørt denne talen, jeg skjønner at du fikk kanskje litt reaksjoner rundt veis i talen også, men så ser du jo også, selv om han står alene på tellestolen, så står det et kobbel med tech-ledere bak ham, amerikanske, de har jo bokta begge endene i vår digitale infrastruktur og...
Altså, verdikjeder. Hvordan skal vi komme oss ut av dette da, selv om vi ville? Og selv om vi er jo ikke medlem av EU en gang her hjemme, men hvis EU setter i gang et initiativ, hvordan skal vi klare i lille Norge å hekte oss på? Vi har fått en skikkelig wake-up-call de siste halve årene på hvor avhengig vi er av amerikanske tech-selskaper. Det er jeg helt overbevist om.
Det har vært en del enkeltsaker som vi har lest om hvor tech-selskapene både utgir persondata, men også holder igjen, som gjør at vi etter hvert begynner å tenke «ok, hva er dette for noen ting?»
Når 75 prosent av offentlige virksomheter i Norge er avhengig av for eksempel Microsoft, hva betyr det hvis noe skulle skje med Microsoft? Og noe kan jo være alltid fra en presidentordre til et cyberangrep, til at selskapet går i svart og strømmen forsvinner. Ja, det er mange veier. Det er mange veier, og det er den wake-up-callen jeg tenker at vi har fått oss, for vi er veldig avhengig. Og det som jeg har sagt er at nå må norske virksomheter ha en exit-strategi.
Og hva legger jeg i begrepet exit-strategi? Det handler om at man må gå inn i sine digitale systemer og lagring av data og finne ut av hvor er det jeg har lagret, hvilke typer systemer har jeg, hvor har de systemene hovedkontor, hvilke verdikjeder har jeg, hvor er sårbarheten min, hva gjør jeg hvis strømmen forsvinner, hva gjør vi hvis vi blir utsatt for et cyberangrep hos en underleverandør? Alle disse spørsmålene er virksomhetene nå nødt til å
Stil seg selv og finn svar på. Sånn at man kan begynne å planlegge for å handle alternativt ut fra hvilke scenarier som oppstår.
Hvilke handlingstidsperspektiver har vi da når det kommer retningslinjer eller krav eller lovgivning? Det er naivt å tro at vi skal flytte ut fra Microsoft og Google i morgen, for vi er så avhengig av de selskapene i dag at det er krevende. Men for min egen del så har jeg bedt også DIO, som er departementet som digitaliseringsorganisasjon, å gå gjennom det.
sine avhengigheter for å se på ulike handlingsalternativer, og det kan bety vi ser vi har noen data for eksempel som kan lagres i mindre mengder et annet sted enn hos de store leverandørene, som et eksempel. Og det å bryte opp de avhengighetene, det tror jeg er noe hver enkelt virksomhet er nødt til å tenke seg godt om og finne ut av, og
Og så tror jeg igjen tilbake til denne wake-up-callen. Vi har jo fått den wake-up-callen fordi vi har fått en amerikansk president som er veldig annerledes enn det vi er vant til. Kan du trygge seg. En liten underdrivelse vil noen kanskje også påstå, som har knytt veldig tettebånd til de tekkegantene. Men vi vet jo heller ikke hva som skjer i verden fremover. Vi har Marie Le Pen i Frankrike, vi har alternativ for Deutschland i Tyskland. Og ikke minst Kina.
Og Kina, som står der også som en joker, så denne wake-up-callen har mynt oss om at verden er mer uforutsigbar og urolig enn noensinne, og at vi må vite hva vi gjør hvis krisen treffer oss. Men samtidig som vi vil gjøre oss mindre avhengige av USA, så har vi jo også invitert USA til Norge. Røkke har fått open eye til Narvik.
Microsoft skal inn på omtrent samme tomte. Kan det gi oss noen utfordringer etter hvert? Kan de komme med noen krav og betingelser som vi ikke er bekvemme med?
Vi lever jo i en ny industriell æra hvor datacenter er en helt nødvendig del av den digitale infrastrukturen som vi trenger til å lagre de dataene. Og jeg ønsker meg jo flere datacenter på norsk jord som bidrar til verdiskaping for samfunnet vårt. Også fordi det handler om sikkerhet og beredskap at vi skal lagre de dataene på norsk jord.
Så er det jo helt viktig at Aker har fått OpenAI og nå Microsoft som kunde også på KI-datacenteret sitt utenfor Narvik. For meg er det viktig at det er Aker som eier det datacentret og som driver det, og hvor OpenAI er kunde. For Aker er et norsk selskap,
og underlagt ekomloven, og vi har jo også sikkerhetsloven som et verktøy som vi kan bruke. Men det er klart at uavhengig av hvem som er kunde, om det er de store tekkegantene, eller om det er europeiske industrikonsern, så skal de drive i henhold til de lovene som vi har i Norge. Og derfor er det viktig at vi har datacentrene på norsk jord også, sånn at de er underlagt norsk lov.
Nå er jeg bare nysgjerrig, for dette er jo en stor avtale, og det er jo store selskaper, spesielt disse amerikanske. Er det sånn at det pågår noen avklaringer med departementet før det blir annonsert? Vi har hatt flere møter, både med Aker og for så vidt OpenAI også, for å både lytte til og høre hva som har vært planene for Akers en del, hva de har tenkt om industritomta utenfor Narvik, hvordan de har bygd den opp,
Og vi har hele tiden presisert at vi har loven om elektronisk kommunikasjon som regulerer datacenternæringen som de må forholde seg til. Vi har sagt at vi ønsker datacenter som har kunder fra land hvor vi har sikkerhetspolitiske samarbeid med, for eksempel. Og også vært åpen om at vi ønsker
har fått en ny datacenterstrategi. Og det har vi gjort for å bidra til stabile politiske rammemilkår rundt de store beslutningene som Aker skulle ta i prosjektet. Og det gjør vi med mange ulike aktører og er åpen med våre kort. Og så lytter vi til de prosjektene som de presenterer. Så hvis noen lytter her og tenker at nå har vi en stor plan, så er det bare å komme og ta et møte? Døra i departementet
For mange er alltid åpen. Og min intensjon som digitaliseringsminister er jo å få fart på digitaliseringen av Norge. At vi skal gjøre det i henhold til de verdiene som vi holder høyt. Åpenhet, transparans, rettferdighet. Og at vi kan sørge for enda mer næringsutvikling innen digitalisering i Norge. At vi får selskapene som klarer å bygge seg opp. Nå ble det ikke batterifabrikk.
Og det er litt sånn at jeg er litt forbi det, men det hjelper at det kommer ny satsing. Er det som også i din politiske omgangskrets at ja, men vi fant noe annet, så ...
Og som er enda bedre, for da har vi enda et naturlitt fortred. Vi er jo helt avhengig av de datacentrene, mener jeg, for å lykkes med digitaliseringen. Og så er det jo sånn at datacenternæringen i Norge i dag er jo en næring som driver helt uten subsidier.
Og det mener jeg er en bra ting. Kan en av de ha planer om å gjøre noe med det? Det er jo ikke de som bestemmer nå, så da vil vi få se på det. Men de har hvertfall klart å bygge seg opp på egne bein, fordi det er lønnsomt. Det er en del av den moderne industriutviklingen å ha datacenter. Også Aker, som har mange underselskap og som har drevet både innenfor olje og gass og fornybar energi også, er jo helt avhengig av de datacentrene for å
bruke dataen til å optimalisere og forbedre oljeproduksjonen sin, og det de gjør egentlig i hele konsernet. Så datacenter og skybaserte løsninger har blitt en helt essensiell del av norsk industri også. Jeg har jo våget den påstanden at det er ingen norsk industri som klarer å gå inn i fremtiden uten å bruke ny teknologi og være digitalisert.
Men er det like populært som den gamle industrien? Er det som en staf som får en batterifabrikk eller et smelteverk? Det føler jeg var et litt retorisk spørsmål, fordi hvertfall hvis man både leser aviser og ser en veldig kraftig... Man må huske hvor elden kommer fra da, som du har sett. Her er det genetiske... Det er viktig, og vi har jo bygget oss opp som industrinasjon fordi vi har spilt på de naturite fortinene vi har, nemlig...
mye energiproduksjon og billig energiproduksjon og fornybar energi. Og det har vi både smelteverkene og aluminiumsproduksjon og gjødselproduksjon har vi klart å fått det i Norge fordi vi har hatt det. Og nå har vi på en måte tatt skrittet inn i en ny ære hvor datacenter er en del av den industribyggingen. Og så er det jo en diskusjon hvor man føler at datacenteroperatørene kommer til Norge og på en måte
bruke den billige kraften som vi har da. Men igjen, tilbake til Narvik-eksempelet, det er Aker som bygger ut og som får til datacenteraktivitet og som gjør at Norge tar et skritt inn i å bli produsent av kunstig intelligens og ikke bare en forbruker, og som er et norsk industrikonsern. Så jeg synes det er
det er den type utvikling vi vil ha, og Elkem som har drevet tung industri i Norge i mange år, er jo ikke helt norske i det de heller. Nei, og en annen ting er, vi må jo by på de mulighetene vi har da, og være attraktive, det er jo...
Vi tenker jo sånn om andre land også, så enten er privat på ferie eller hva det nå er, så vi må bare sørge for å låse det inn på en fornuftig og god måte, sånn at vi kan få verdiskaping. Ja, og vi må regulere dem på en sånn måte at de bidrar til den verdiskapingen, og at det er forutsigbar virksomhet, og at det bidrar til ringvirkninger, både lokalt og regionalt, og jeg mener vi har jo
Med datacenternæringen nå så har vi jo potensial i å bygge opp en ganske god leverandørindustri til datacenternæringen med fagarbeidere på kjøreteknikk, elektriker. På samme måte som vi har gjort innenfor olje og gass, og for så vidt oppdrettsnæring også, så må vi passe på at når vi nå legger til rette for datacentervirksomhet, så må vi også bygge den norske leverandørindustrien knyttet til det.
CTS Nordic er et sånt selskap blant annet, og vi ser jo at det kommer. Men når du snakker om dette, er det ting som nå ligger i datacenternæringens, og da også Narvik da, som ligger til avklaring, som du sitter med til daglig, som dere må sjekke ut?
Vi har jo, som jeg sa, regulert datacenternæringen for første gang og innført en registreringsplikt. Og det har vi jo gjort fordi vi ønsker datacenter som bidrar til verdiskaping. Og så har vi jo skjedd at den næringen har jo, og det sier de selv også, tidligvis vært preget av kobbervirksomhet. Det har gått fort. Det har gått fort. Det er en ung næring vi må huske på der.
Men de ønsker jo å drive skikkelig med høy fokus på sikkerhet og beredskap, og etter mitt og regjeringens syn så bidrar utvinningen av kryptovaluta for eksempel til den høye verdiskapningen som vi ønsker oss, og derfor så
jobber vi nå med et midlertidlig forbud mot nyetablering av kryptoutvinning, fordi vi ser at det bruker veldig mye energi, kaster lite ringvirkninger av seg i lokalmiljøet, og bidrar til lite verdiskaping nasjonalt også. Det har jo mange prøvd på før det. Hvordan skal dere få det til, og hvor fort kan det gå?
så fort som mulig, er jo selvfølgelig alltid svaret fra meg, men vi jobber hardt med å få det til, og vi har funnet en løsning som vi mener er veien å gå. Vi ønsker å ta i bruk en statlig planbestemmelse i planbehandling
plan- og bygningsloven for å innføre et midlertidlig forbud mot ny etablering av krypto. Det får vi til. Den største utfordringen er kanskje å lage den avgrensningen så spesifikk at vi ikke rammer datacenteretableringen som vi faktisk ønsker oss. For hvis vi lager en definisjon som gjør at
Plutselig så får Aker og OpenAI nei, for eksempel. Så hadde vi rammet en aktør som vi ikke ønsker å ramme. Og det er der vi må passe på at vi får til en god grenseoppgang. Så nå sitter man i kommunaldepartementet og jobber med den statlige planbestemmelsen og plan- og bygningsloven. Så dette er...
Høy prioritet å få på plass for å se. For vi trenger legitimitet i næringen. Vi må klare å skille litt de aktørene vi ikke ønsker oss, og de vi faktisk ønsker oss. Det har jo stormet rundt KI-bruk i offentlig sektor. Først var det Tromsø kommune som brukte 6GPT når de skulle legge ned skoler, og da dikta det opp skilder som ikke finnes. Nå for helgen kom det en sak på at forskere ved Universitetet i Oslo har lagt
avslørt at den påstående om at offentlig sektor skal spare 155 000 årsverk, den stemmer fra en metode der GPT-4 har vurdert selv hvor effektiv en språkmodell kan være. Og da må jeg bare legge til, Ellen, for dette er jo bra. Jeg satt i går og spurte selv GPT om det var noen spesielle temaer som digitalisering som forvaltningsministeren helst ikke ville få spørsmål om, og det er akkurat det du er inne på.
konkrete feilende svakheter i bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.
Ja, og vi vet at det skjer. Du nevner jo to gode eksempler her på hvor viktig det er med kompetanse når man bruker kunstig intelligens. Kompetanse i det å vite at språkmodeller er sannsynlighetsberegning og ikke fakta. Det at du må ettergå det du faktisk får opp som svar. Og saken i Tromsø for eksempel var jo at
på mange måter er egentlig sånn sett en forvaltningsskandal også hvis man skal bruke det begrepet, fordi at forvaltningsloven setter ganske tydelige krav til hvordan du skal drive saksforberedelser og saksgang, og så har man brukt KI som et verktøy, men kravet til etterrettelighet og sånn er jo fremdeles det samme, og så skal vi passe på ordentlig godt at de feilene ikke får store konsekvenser. Nå stopper man jo saken i Tromsø, og de
kjørte jo en ny runde, det var veldig bra. Og så stiller jo det her noen store krav til når veteverket skal begynne å ta det i bruk helt sånn operativt i saksbehandling for eksempel. Altså det er jo kommunene nå som driver med KI-systemer i byggesak for eksempel. Og det er klart at hvis du har et KI-system som gir deg lov til å sette opp en garasje men ikke naboen,
Dette skjer jo i dag med manuelle systemer. Det gjør det, sant? Sånn at da skal man i hvert fall vite hvorfor KI har forskjellsbehandlet, sånn at du kan skru på riktige parametre, sånn at man ikke diskriminerer på feil grunnlegg, sånn at man skal skynde seg litt sakte når man skal ta i bruk KI, og man må vite hva man skal vite. Men samtidig har du sagt at 80 prosent av offentlig sektor skal ta i bruk KI etter hvert 100 prosent. Hvordan skal det måle
måles, er det nok at man har åpnet sjekkepetet hver gang? Det er ulike måter å bruke KI på, og så skal vi huske på at KI er veldig mye forskjellig, fra generative språkmodeller til maskinlæring til industriell bruk, og det kommer til å variere fra
sykehusene for eksempel, og for så vidt til nå, velger politiet på akkurat hvilken type KI man bruker. Vi ser jo KI innenfor politiet i dag begynner å få fart, særlig med tale til tekst, underbruk av avhør, som sparer politietilforskere timesvis med arbeid, noe som er kjempebra. Innenfor helsevesenet så ser vi at det brukes særlig mye innenfor rønkendiagnostikk, på beinbrud og etter hvert også på brystkreft.
Og så forteller jo alle disse eksemplene at det holder ikke bare å bruke teknologien alene, for da blir det litt sånn strøm på papir. Du er også nødt til å se på organisering, arbeidsflyt, flytting av oppgaver for at du faktisk skal få tatt ut de gevinstene av teknologien, enten det er å spare timer og dager på arbeidet, eller det å spare penger. Helt avslutningsvis, hvis du skal gi lytterne oppgaver,
Top of mind, hva er det du er mest opptatt av nå et par ting? Det er å trygge og bygge den digitale infrastrukturen, for vi har ikke råd til at Norge går i svart når uværet kommer, eller når verre kriser eller hendelser også skjer. Og så er det jo selvfølgelig å lykkes med digitaliseringen.
Vi startet litt flosset med å si at digitalisering en gang var den digitale skattemeldingen eller E-recept. Vi er fremdeles ikke i mål med å klare å få de offentlige digitale systemene til å snakke godt nok sammen og være effektiv. Så det å jobbe videre med å bruke de ressursene godt nok sånn at det faktisk fører til bedre og tryggere pasienttjenester og et bedre liv for innbyggerne, det er viktig. Og så har vi jo sist men ikke minst
sosiale medier, aldersgrinse, det digitale suverenitet og det kappeloppet som foregår. Ellen, her er det mange temaer. Jeg tror vi bare må invitere oss tilbake ved en passende anledning. Nå du har vært her i
Departementet i to år, og da ble det eget departement. Ja, det er gøy. Jeg hadde toårsjubileum her for noen dager siden. Gratulerer. Takk. Kake må spises ved hver annerledes. Kanskje vi får kake neste gang. Nei, men tusen takk til deg, digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tong, og takk til min kollega Ellen, og mitt navn er Jan Moberg.