Vertsn snakker med klimaforsker Bjørn Samset om boka «Energirevolusjon» og alternative energiformer: geotermisk energi, bølgekraft, tidevannskraft, osmosekraft og energi fra havets temperaturforskjeller. Tema: hvorfor mange løsninger er teknisk mulige, men økonomisk vanskelige.
00:00
Fysiker Bjørn Samstedt diskuterer energirevolusjonen og alternative energikilder som geotermisk og fusjonsenergi i denne episoden.
07:40
Teknisk utfordring og kostnader hindrer effektiv utnyttelse av bølge- og tidevannskraft i storskala energiproduksjon.
12:14
Havet har betydelig energi tilgjengelig, fra tidevann til osmose, men økonomisk utnyttelse varierer.
Transkript
Nemnt i episoden
Bjørn Samset
Fysiker og klimaforsker ved CICERO, bidrar til FNs klimapanel; gjest og forfatter av boka «Energirevolusjon».
CICERO
Klimaforskningsinstitusjon der Samset jobber.
FNs klimapanel
Samset bidrar til panelets rapporter.
Energirevolusjon
Samsets bok om den pågående omstillingen av energisystemet.
Island
Nevnes som foregangsland innen storskala geotermisk energi.
Oslofjorden
Eksempel på sted for hypotetisk tidevannskraftverk, f.eks. utenfor Drøbak.
Korea
Har tidevannskraftverk i drift ved en naturlig bukt.
Fukuoka
Japansk by som nylig åpnet verdens andre storskala osmosekraftverk.
Tofte, Hurumlandet
Norges tidligere testanlegg for osmosekraft, tidlig 2000-tall.
Statkraft
Sto bak det norske osmosekraft-prosjektet.
Hawaii
Har kraftverk i drift som henter energi fra temperaturforskjellen i havet.
Novotron Fusion
Svensk fusjonsenergiselskap; omtalt i intervju på tu.no.
Peter Ros
Toppsjef i Novotron Fusion, intervjuet på tu.no om fusjonsenergi.
tu.no
Teknisk Ukeblad, der intervjuet med Peter Ros finnes.
Delta
Fagforening, sponsor/reklame i episoden.
Deltakarar
guest
Bjørn Samset
host
Vert (ukjent navn)
Sponsorar
Delta
Poeng
Omleggingen av energisystemet vi står midt i nå, vil prege samfunnet i 100–300 år fremover.
Gjesten beskriver overgangen fra fossile energikilder som den største samfunnsendringen på mange generasjoner.
Ingeniørens forbannelse: Teknisk sett kan vi – økonomisk sett lønner det seg ikke.
Gjenganger i programmet: mange alternative energiformer fungerer teknisk, men er for dyre.
Havvann er voldelige greier: De fleste bølgekraftverk rister i stykker, resten ruster i stykker.
Om hvorfor det ikke finnes et eneste storskala bølgekraftverk i verden per 2026.
Kreftene i Saltstrømmen er voldsomme, men energitettheten er likevel lav – det sier mer om hvor høy energitettheten er i de energiformene vi allerede utnytter.
Kontraintuitivt poeng om at følelsen av kraft ikke tilsvarer utnyttbar energi per kvadratmeter.
Noe av jordvarmen er fortsatt igjen fra solsystemets tilblivelse for fem milliarder år siden, og mye ny kommer fra radioaktivitet i jordas indre.
Om hvorfor geotermisk energi har et enormt potensial.
Påstandar
Bjørn Halvår Samset har skrevet boka «Energirevolusjon» som ble utgitt i vinter.
Gjesten er klimaforsker ved Cicero og bidrar til FNs klimapanel.
For rundt 100 år siden, på slutten av 1800-tallet, ble samfunnet bygget rundt olje, kull og gass.
Hovedbudskap i boka: vi er nå midt i den største energiomleggingen på mange generasjoner.
En del av jordas indre varme stammer fra solsystemets tilblivelse for rundt fem milliarder år siden, og mye kommer fra radioaktivitet i jordas indre.
Fysisk forklaring på kildevann til geotermisk energi.
Island, USA og New Zealand utnytter geotermisk energi i større skala.
Gjelder hovedsakelig steder med varme kilder, geysirer eller vulkaner.
Det finnes i dag (2026) ikke et eneste storskala bølgekraftverk som produserer strøm noe sted i verden.
Til tross for at de første bølgekraftverkene kan spores tilbake til slutten av 1700-tallet.
I Korea står et tidevannskraftverk i en naturlig bukt, bygget i forbindelse med et flomverndemme, og produserer strøm i dag.
Eksempel på fungerende tidevannskraft.
Verdens andre virkelig storskala osmosekraftverk er nylig satt i drift i Fukuoka i Japan.
Tilknyttet et avsaltingsanlegg; kraftverket skal hente ut omtrent 250 megawatt (noe usikkert gjengitt i transkriptet).
Norge hadde et testanlegg for osmosekraft på Tofte på Hurumlandet tidlig på 2000-tallet, drevet av Statkraft.
Prosjektet fungerte teknisk, men lønnet seg ikke økonomisk.
På Hawaii er det et kraftverk i vanlig drift som henter strøm fra temperaturforskjellen mellom varmt overflatevann og kaldt dypvann.
Gjesten oppgir at anlegget forsyner en av øyene, og at det planlegges utbygging.
Tidevannet renner inn og ut to ganger i døgnet, drevet av månens trekkeffekt på vannet.
Gjesten sier mån vil fortsette å dra på vannet i milliarder av år.
Norge borer dypt etter olje og gass under havbunnen i Nordsjøen, men ikke i nærheten av de 7–10 kilometerne som ofte trengs for storskala geotermisk energi.
Om hvorfor norsk boreteknologi ikke umiddelbart kan brukes til geotermisk energi.
Peter Ros er toppsjef i det svenske selskapet Novotron Fusion, som driver med fusjonsenergi.
Intervju med Ros finnes på tu.no; han tror fusjonsenergi kan komme før små modulære kjernekraftreaktorer.
Lastar
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Hvorfor har vi ikke bølgekraft i Norge? Hva skjedde med planene om osmosekraftverk? Og kan vi høst energi fra tidevatnet? Fysiker Bjørn Samstedt har skrevet bok om energi. Han forteller om alt som er under utvikling, og om de mer fantasifulle måtene å hente ut energi på.
Velkommen til Teknisk sett. I dag har vi med oss Bjørn Halvær Samstedt. Bruker du begge navnene forresten? Nei, bruker ikke bare først og siste. Du er jo best kjent som klimaforsker og jobber ved Cicero, og du bidrar til FNs klimapanel. Men du skriver altså bøker, og nå i vinter ga du ut boka «Energirevolusjon». Helt kort, hva er hovedbudskapet i boka?
Hovedbudskapet er at vi er midt inne i en overgang nå som er kanskje den største og mest grunnleggende som vi gjør på mange, mange generasjoner. Så for 100 år siden, på slutten av 1800-tallet, så bynget vi samfunnet rundt en type energikilde, olje, kull og gass. Og det har vi jo dratt ned oss hele veien siden. Vi har bygd nettverk av bensinstasjoner, vi har bygd biler, vi har laget store fly som kan gå på flybensin, og så videre. Det er helt grunnleggende for hele samfunnet. Nå
Av forskjellige grunner, klima og andre grunner, så holder vi på med en omlegging av hele måten vi henter ut energi fra naturen på. Det betyr også at vi må legge om hvordan vi frakter energi, hvordan vi bruker energi, hvordan vi tenker på energitilgang og energisikkerhet.
Og den endringen som vi gjør nå, den kommer jo til å dra med oss i nye 100, 200, 300 år. Så jeg mener at dette er så grunnleggende at vi kan kalle det en energirevolusjon, altså en fullstendig omlegging for samfunnet. Fordi jeg også liker litt tekniske løsninger og litt sånt, så er det bare kjempespennende. Ja, og i boka så går du gjennom alle energiformene og hvilken plass den kan ha i et fremtidig energisystem. Men jeg henger meg jo da aller mest opp i det kapittelet som heter «Energi à la carte».
og som tar for seg de mer alternative energiformene da, som ikke er så mye bruk, eller som rett og slett ikke finnes enda, og kanskje aldri vil komme til å finnes heller, når det er jo direkte science fiction. Og i dag så tenkte jeg at vi skulle gå gjennom dem en etter en. Men først så vil jeg spørre, av de mer alternative som vi ikke ser enda, hva har du mest tro på? På H.
Det er spørsmål som kort og lang sikt. Noe kan man kanskje begynne å bygge i dag. Noe har vi løsninger på. Noe kan vi begynne over veldig lang tid. Det er klart, fusjon som vi kommer til å komme rundt til, det er jo egentlig, siden det er det som sola driver med, så er jo den energiformen sånn er grunnlaget for oss og naturen og alt rundt. Og vi vet jo at vi teknisk sett får det til. Så på sånn lang sikt så tror jeg jo det kan være en veldig fin form. Men det krever også en del investeringer. Så spørsmålet
Spørsmålet er om det ikke er andre løsninger som er enklere, billigere, sånn at vi kanskje aldri kommer dit, men at vi trenger den fusjonskraften. Men det kommer vi til å snakke om etter hvert.
Det skal vi. Vi kan starte med noe som allerede finnes, selv om det ikke er så mye av det i Norge, nemlig geotermisk energi. Jeg ser at det veks mye, selv om jeg sa noe. Kan du kort forklare hva er det, hva er forskjellen på stor skala geotermisk energi og vanlig bergvarme pumpe for eksempel? Jo, altså skal vi hente energi til naturen til å bruke, så må det jo være en energikilde der. Ja.
Og det er jo egentlig godt at vi ikke så ofte tenker på hva som egentlig foregår, liksom bare noen få kilometer under beina våre. Der er det jo en
enormen temperatur. Vi har hatt store, store strømmer av lava og flytende stein og alt som styrer rundt nede i jorda. Den varmen, den kan vi i prinsippet utnytte. Den kommer jo av og til opp i form av vulkaner og lavastrømmer og andre ubehagelige ting. Men en del steder så klarer vi også å hente den ut. Som på Island for eksempel, hvor jo bergvarmen ligger mye tettere opp i dagen.
så kan man da hente den varmen opp, eller eventuelt da sende vann ned, som da blir varmet opp der nede, og så kommer det varmt vann opp, og så kan man bruke en varmeveksler, eller rett og slett bruke den varmeforskjellen til å drive en turbine, som gjør mange andre typer kraftverk, og hente ut kraft på den måten.
Det har jo et kjempepotensial, for det er så mye energi der nede. Og dessuten, noe av den energien er jo fortsatt ærige etter solsystemets tilblivelse for fem milliarder år siden. Men mye av den kommer også fra radioaktivitet der nede, så det kommer mer av den også. Så hvis vi kunne fått tak i den energien, så hadde vi jo vært sikre for kjempe lenge. Problemet er at den er veldig, veldig vanskelig å få tak i, for det er bare noen få steder at...
at den ligger tett nå på overflaten til at vi kan hente den her, for med de metodene vi har i dag. Vi vet at Island, de utnytter det her allerede. Er det flere land som driver stort med geotermisk? Det er noen steder, det er Island, stort sett alle steder hvor du vet at de har varme kilder, eller geysirer, eller noe sånt. Eller for den delen ved vulkanen, altså Island gjør det, USA gjør det, New Zealand har vel en del. Så en del sånne steder, men i
egentlig i stor skala ikke så veldig mye. Noen steder i Afrika er man heldig å ha det tilgjengelig, men med den teknologien vi har nå, så er det ikke så veldig mange steder i verden dessverre som egner seg for sånn storskala geotermisk energiuthenting. Dersom vi klarer å lage borreteknologi som lar oss hente varmt vann fra flere kilometer nede,
så åpner det seg en helt annen verden der. Da, hvis du kan gå 4, 5, 6, 7 kilometer ned, så kan du begynne å utnyttje det nesten over hele verden, for da kommer det gjennom jordskorpa og ned. Så det er så klart en teknisk mulighet, men dit sier teknologen i hvert fall at dit er det ganske langt, for det er så vanskelig å borre så langt ned og holde det hullet stabilt og ikke klare å hente vann opp og så videre. Kunne nok teknisk påtte til, men dette kommer til å bli en gjenganger, det er nok dyrt.
Ja, fordi hvis det er et land som har mye båreteknologi, så er det jo Norge. Vi bårer jo ganske dypt ned under harbunnen i Nordsjøen. Det gjør vi, bårer ganske dypt, men ikke i nærheten av de mange, mange, mange kilometerne, som da kanskje har måttet 7-8-10 kilometer, som det da trenger mange steder i verden for å nå det. Og så må du gjøre det i veldig stor skala, du holder jo ikke med bare ett lite hull. Skal du hente ut energi herfra, så er det da snakk om å varme opp vannet for eksempel, eller noe annet som man sender ned.
Du får ikke så veldig mye energi ut av gangen, så det blir trengt veldig mange sånne brønner. Med mindre da naturen er så hyggelig at den åpner noen store sprekker av seg selv. Det håper vi kanskje at den ikke gjør av andre grunner. De som gjør dette i litt større skala, henter de ut kun varme, eller produserer de også elektrisitet?
Du produserer jo elektrisitet da via den turbinen som man driver etterpå, det er den storskalige måten å gjøre det, og nå finnes det jo forskjellige måter å hente ut strøm direkte fra varme på også, så det er når du først har fått tak i varmen, så har man flere tekniske muligheter til å hente ut den energien. Det grunnleggende problemet er å få tak i varmen som er der nede og hente den opp.
Da har du jo opprinnelig forskjell på storskala og småskala. Det er klart varmepumper, sånn jord til vann varmepumpe for eksempel, som man jo kan ha i hus hjemme. Det gjør jo det samme, bare at der borrer du bare litt ned, for det er jo litt varme nede i jorda også. Så et hus av gangen, så går det helt fint an. Da går vi over til noe som har vært testet flere steder også i Norge, nemlig bølgekraft.
Og sånn helt basic da, hvordan fungerer et bølgekraftverk? Bølgekraftverk fungerer med at du har bølger på toppen av vann, stort sett i havet, og det er vann som går opp og ned. Og når noe går opp og ned, så kan jo det dra med seg noe opp og ned. Det kan du kjenne selv. Hvis du ligger på en luftmadrass eller noe ute i havet, der er det ganske store krefter som dytter deg opp og ned. Og den bevegelsen opp og ned, den kan vi gjøre om til energi. Det er ikke stort vanskeligere enn det.
Bortsett fra at det viser seg å være veldig, veldig vanskelig da når du skal gjøre det i praksis. Bølgekraft, det har vi jo prøvd oss på i mange hundre år. De første bølgekraftverkene kan vi spore tilbake til slutten av 1700-tallet gjerne. Så blir det mer og mer teknologisk etter hvert. Og likevel så sitter vi nå her i 2026, og så er det ikke et eneste storskala bølgekraftverk som produserer strøm noen sted i verden.
Hvorfor er det sånn? Det er rett og slett fordi havvann er ganske voldelige greier. De fleste av dem rett og slett rister i stykker, men den graden de ikke rister i stykker, så ruster de i stykker. Sjøvann er jo også, ja, det er fortikt å ruste, saltvann er ganske ødeleggende. Så kombinasjonen av det, det gjør at det er veldig mange flinke ingeniører og glupoppfinnere og folk som har tenkt ut mange gode løsninger, så har ingen av dem vist seg å fungere mye
godt over tid. I hvert fall ikke på en sånn måte. En, at det da har vist seg å være ressurseffektivt og billig nok. Hva med tidevannskraftverk? Er det noe annet, eller er det teknisk ganske likt? Det vi snakker om nå, det er jo bare vannvarianten av vindkraft, egentlig. Vindkraft er luft som beveger seg. Bølgekraft og tidevannskraft er vann som beveger seg.
Men der hvor bølgen slår opp og ned så mange ganger i minuttet, så vil jo tidevannet renne inn og ut to ganger i døgnet. Og da er det snakk om en stor mengde vann som beveger seg sakte.
Men tenk deg, hvis vi har Oslofjorden like nærheten av oss her, den går jo opp og ned litt av hver dag. Det er ganske mye vann som renner inn og renner ut. Så hvis du setter noen turbiner, for eksempel et eller annet sted på tvers av Oslofjorden, utover Drøbak for eksempel, eller noe, så kan du jo da fange all den bevegelsen av det vannet.
En problem med det er at du trenger veldig store tekniske installasjoner, som jo sperrer båttrafikk og den slags, for den del. Og så får du ganske lite energi ut per kvadratmeter demning eller mur du bygger. Så det du trenger for å få noe praktisk utnyttbart ut av dette her, det er et sted hvor tidevannet
er ganske høyt, den går mye opp og ned, og hvor du har en naturlig bokt, hvor det er lett å bygge en eller annen type demning, eller anordning, og hvor den ikke er i veien for noe annet
Det viser seg å ikke være så veldig mange steder i verden. I Korea har de en naturlig bukt hvor man uansett skulle bygge en sånn denning for å unngå flom på innsiden. Der satte de opp noen kraftverk på den. Den står og produserer strøm i dag. Bare på tidevann inn og ut. Så det viser seg å fungere. Problemet er at du må ha så veldig store installasjoner. Igjen er det tilbake til dette med at det er ofte dyrt å bygge det i forhold til hva du får ut.
Og så er det noe med energitettheten, hvor store installasjoner trenger du for å få hver kilowatt time. I likhet med bølgekraft har tidevannskraft kanskje ikke helt kommet over terskel der, men prinsippet er der. Tidevann er der, månen kommer til å fortsette å gå rundt jorda og dra på vannet i milliarder av år til. Så det er egentlig bare å hente den hvis vi klarer det.
Det blir jo sånn et stort pumpekraftverk der du slipper pumpingen. Akkurat det det gjør. Hvis man skal fortsette, nå har vi jo sett på havets bevegelser på liten skala, altså bølger, på litt større skala, tidevann. Hvis du virkelig har lyst til å bli ordentlig storvannskal, så kan du jo sette noe og virkelig ta de store havstrømmene også. Bare utenfor oss her så går jo da deler av golfstrømmen. Så i prinsippet kunne vi jo satt en svær vegg bare på tvers av et annet trave, for eksempel, og hentet ut ganske mye energi fra det.
Det er bare hvor store installasjoner tror vi at vi noen gang vil kunne klare å bygge, og der er vi nok ganske langt over terskelt. Men hvis du har vært i saltstrømmen eller andre sånne tidemannsrømmene, og så sier du at det er veldig lite energi tett, men det føles, altså kreftene er jo så voldsomt, så det høres, det er liksom kontraintuitivt. Det er kanskje det, for dette er noe vi har en følelse for. Dette er ikke tilrådelig, men hvis du går opp og hopper ut i saltstrømmen, så vil du jo absolutt kjenne hvordan tidemannene river ganske hardt.
i deg. Og likevel sier vi at dette er lav energitetthet, altså det er lite energi du kan få ut per kvadratmeter av ting du setter på tvers for å fange opp. Det sier kanskje mer om hvor veldig høy energitettheten er i de andre energiformene, de som vi da klarer å utnytte. Mengden energi du kan få fra et solcellepanel, for eksempel,
eller hvertfall som du effektivt klarer å utnytte, eller hvor mye energi du kan få ut da fra en ovn som du fyrer med kull, for eksempel, eller et kjernekraftverk, for den der er en helt annen størrelsesorden. Så det er det at vi har blitt veldig vant til å hente ut veldig mye energi, og vi tenker ikke egentlig så mye over det.
En annen ting som har vært testet i Norge, og som min gamle naturfagslærer fortalte veldig entusiastisk om, det er osmosekraftverk, også kalt saltbåndskraftverk. Hvordan fungerer det? Der har vi en god nyhet at Japan, nede på sør-vestkysten av Japan, en by som heter Fukuoka, de har akkurat nå satt i drift
verdens andre virkelig storskala osmose kraftverk. Så det finnes jo. Dette finnes, og dette er noe som det bygges mer av. Dette er altså den kraften du kan få ut av at saltvann møter ferskvann. Du kan tenke deg at hvis du har en glass, og så setter du en membran i midten, så har du saltvann på ene siden og ferskvann på andre siden.
Da er det jo egentlig sånn at det er vann på begge sider, men så har du da salt på den ene siden. Hvis du da har noen små hull i den membranen, så vil da per osmose, som da er det at små molekyler flytter seg gjennom en sånn membran, så da er det høy konsentrasjon til lav konsentrasjon. Den bevegelsen vil endre på trykket inni disse to delene av glasset. Det flytter seg salt bare den ene veien, det kan ikke gå den andre veien, for det er høyere tetthet på den ene siden enn
på den andre. Den forskjellen i trykk, den kan vi da, hvis den blir stor nok, kan vi utnytte igjen til å drive en turbin, eller få et eller annet til å bevege seg, som vi da kan hente strøm ut av. Og der hvor ferske elver renner ut i saltvann, for eksempel, eller, som man gjør nå, der hvor du har et desalineringsanlegg, altså som har som jobb å fjerne saltvann fra sjøvann,
Jo, da har du vann som har ganske store forskjeller i salt. Hvert som ikke har et sånt desalineringsanlegg, så må du bli kvitt saltet på en eller annen måte. Det lar du som helst bare renne ut i havet. Så da får du veldig, veldig salt vann et sted, og du møter det mindre salt vann. Den overgangen der, den kan vi faktisk bruke til å hente ut energi. Det gjør de altså i Japan nå, for eksempel, og klarer å hente ut, tror jeg det er 250 megawatt, eller noe sånt som er en ganske stor kreft. Det er en stor kreft her, ja. Absolutt. Yes.
Men en det er tilknyttet et sånt avsaltingsanlegg, og det er Ferskevaren Sjøvaren. Akkurat det er tilknyttet et avsaltingsanlegg. Der, som du nevnte, vi hadde jo et testanlegg i Norge på Tofte på Hurumlandet, tilbake igjen på tidlig 2000-tallet. Ja, for Norge var liksom fremme i skoene der, og med statkraft som tok
altså det er oppdraget? Ja da, for hvis det er noe Norge har, så er det jo vann som renner på forskjellige måter, og vi har lang kystlinje, vi har masse elver som renner, fersk vann som renner da ut til salte havet, og blant annet da på Hurumlandet, så man skulle teste da den teknologien, og vi fikk det vel til, men det viste seg da at det lønte seg ikke på noen særlig måte, så det er den samme gamle historien at teknisk sett, ja,
Økonomisk sett, nei. Ingeniørens forbannelse, det. Men havet er jo også et enormt varmelager, og alle som har svumt i sjøen i Norge, de vet jo at overflata er mye varmere enn botten.
Og det kan man også hente ut energi fra. Ja, det er så mange snedige løsninger. Havet er en gaven som bare fortsetter å gi. Det er så mye energi tilgjengelig der. Dette blir jo da den motsatte varianten av jordvarme. For som du sier, havet er varmt på toppen og kaldere nedover. Men det er fortsatt en temperaturforskjell som vi kan utnytte. Så hvis du da stikker et rør dypt ned i havet og henter opp kaldt vann,
så kan det at kaldt og varmt vann møtes på overflaten, det kan også brukes til å hente ut energi ved den temperaturforskjellen. Dette gjør de blant annet på Hawaii. Der er det et stort kraftverk som henter mye av strømmen til en av vøyene på Hawaii, nettopp på den måten å hente opp vann på. For der er de heldige, for der er temperaturforskjellen på overflaten og dypvann veldig stor.
Men er det i vanlig drift, eller er det forskningsprosjekt? Det er i vanlig drift. Faktisk bruker de planlegger og bygger ut også, så vidt jeg husker. Da skal vi gå litt opp på landjorda, og sånn disclaimer her da, vi skal ikke snakke om vanlig kjernekraft i dag, fordi det er jo allerede i bruk i mange land. Men jeg må jo likevel spørre da, siden du er kjernefysiker, er du tilhenger av kjernekraft? Ja.
Svaret på hva Bjørn Sanseth mener om kjernekraft får du ikke høre før i neste uke. Da skal vi snakke om fusjonskraft, solspeil i verdensrommet og kunstig fotosyntese. Vi skal innom Dyson-kuler og andre energiformer fra sci-fi-litteraturen. I mellomtiden anbefaler jeg å gå inn på tu.no og lese intervjuet med Peter Ros. Han er toppsjef i det svenske selskapet Novotron Fusions som driver med fusjonsenergi.
Peter Ros tror at fusjonsenergi faktisk kan komme før den nye kjernekraftteknologien med små modulære reaktorer. Gå inn på TU og søk etter fusjonsenergi, Novotron eller Peter Ros, så finner du riktig sak. Vi hører ut neste torsdag.
Vil utnytte både vinden, bølgene og solen til havs | #515
Det kan være like mye energi i bølgene rundt en plattform som det er vindenergi. Den bør utnyttes – og i en nyutviklet konstruksjon er det også plass til masse solpaneler, forklarer Einar Sundal, som jobber i Rosenberg Verft og Flexible Floating Systems.