Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg står på toppdekket av Vision of the Fjords med Odrik Artvaldmott. Fantastisk utsikt, ja. Her står vi og ser utover de aller fantastiske båtene som ligger der. Ja, vi er i Polen, ytterst i Polen, i Arndal, på Arndalsuka, og
Vi har gått denne trollstigen opp hit på toppdekket, fordi du ble vel inspirert etter designet av den type? Ja, helt utrolig. Og vi står heldigvis under tak, for her kommer det sterkt etterlengt nedover. Hvis det romler i bakgrunnen, så er det torden. Og hvis Odd-Rikard blir tatt av lyne, så får jeg fortsette alene. Men...
Vi er ikke alene. Vi har nemlig fått med oss tidligere uvåttkaptein, nå havnesjef her i Arendal, Rune Vass. Velkommen, Rune. Tusen takk. Eller vil du si det er vi som besøker deg? Ja, for så vidt er det det, men det er hyggelig å få besøk. Du, vi står på toppen av dette turistskipet. Det er jo ganske spektakulært, da.
Flott, nydelig design, og så går det på batterier og er lydløst, så det er helt opp. Det utfordrer oss i havnene, for vi skal levere landstrøm til dem. Ja, jeg skulle til å spørre, for det som ikke er her i år, det er jo kun ett seilskip,
Og de andre er på takt. I stedet har du fått både Brim og Vision of the Fjords og Legacy of the Fjords. Hva gjør det med utfordringen deres? En god del. Vi tok en prinsippavgjørelse på at Landstrøm har tilgjengelig under Arndalsuka allerede i 2014. Og installerte det og var klart i 2015. Men vi tenkte jo at det fortsatt var seilskuter med relativt lite behov.
Når selskutten ikke kommer, så kommer noen andre, det er nymotens båter som krever mye mer strøm, og det har utfordret oss i stort mann allerede. Dette er...
Dere planlegger jo før, det var ikke overraskende at disse båtene kom? Nei, det er helt riktig. Men når vi forespør om hva dere trenger og hva slags plugger dere har, så har de flest en tendens til å underdrive. Så kommer de inn, plugger seg på, og så har de et langt større behov. Det er akkurat som mot Rikard, for øvrig. Nei, han trenger ikke en, han trenger syv.
Men vi løser det. Vi klarer jo å trekke ut nok strøm og legge opp nok kabler, men vi har vært helt på grensen disse to månedene. Så det er ikke noe du bør legge i Arndal altså? Nei, det gjør vi ikke, men hele min stab av elektriker og teknikere, de løper rundt her som piskarsin og gjør en fantastisk jobb for å holde dette oppe.
Jeg har ikke hørt om noen arrangementer som har måttet stoppe eller rope høyt fordi de ikke har fått strøm. Jeg fikk litt i kjeft av skipperen på en av de andre her borte i sted, for han mistet landstrømmen. Men som jeg sa, var ikke du med masse batterier i kjelleren, så han kan jo hjelpe på det her. Han var ikke helt mottagelig. Det er jo noen anselle batterier som er ombord i båten her. Det er det. Du skal litt batterier til for oss å drive en sånn stor båt som dette. Ja, ja.
Men som tidligere ubåtkaptein så har vel du også seilt mye med batterier? Det er helt korrekt. Jeg har krysset mange hav her med bare batteri i fremdrift. Nå var det ikke miljøaspekter som stod i handa på en ubåtkaptein den gangen. Det var ønske om å ikke lage så veldig mye lyd, og så var det ikke så mye oksygen der vi opererte. Men det er helt riktig. Det er jo ikke grensespengen å operere på. Men det var gamle blybatterier, ikke sant? Det er blybatterier, akkumulatorbatterier, både i Coven-klassen og ULA-klassen. Ja, ja.
Da snakker vi noen ti år tilbake, eller mange ti år tilbake fra dette var relevant.
Jeg regner med at de har byttet batteritekologi i nye. Det håper jeg inderlig. Det var mange systemer ombord i disse ubåtene som vi var nødt til å holde ved like. Det lages jo hydrogen og en del andre saker der som kan være eksplosivt. Så kontrollen på blidakkomplott og batteri er noe annet enn med litsjøbatterier. Men Rune, nå må vi ta litt også om dette. Du går jo ut på planken, fordi jeg gikk oppe ved torvet her.
foran Kulturhuset så så jeg at det var et eget litt lokale som Stålskip Race 2023. Det er jo ikke småtteri. Nei, det er ikke det. Dette ble utførende i år. Her kom det magasinfylling. Vil luks. Dette er viktig for klima, men det er ikke det. Vi må overdøve, Reimer. Hvis på Sørlandet så går det fort over.
Du snakker om et tålskipsreis. Arendal er et 300-år neste år, og vi skal slå på stortromma. Og vår tradisjon, innbyggernes tilhørighet, det dreier seg mye om seilski på den gamle tiden, frem til 1886. Så noen fremadlente...
Folk i byen her har påtatt seg garantiansvaret i forhold til økonomien i dette arrangementet. Så må havna legge til rette og sørge for at båtene kommer inn. Det ble et stort arrangement. Vi kommer akkurat for Aalborg som har arrangert det nå i 2022. Det er jo Danmarks største arrangement. Det var 750 000 deltaker eller tilskuer eller publikum.
I løpet av fire dager. Det håper og tror vi ikke at kommer til Arnhavnsuka. Nei, det får vi jo. For det blir utfordrende. Men man sier at vi skal i utgangspunktet hvertfall kanskje være halvannen til to ganger så stor som Arnhavnsuka er. Så vil man jo allerede der si at vi har noen planer vi må legge. Og dette er to uker før Arnhavnsuka til neste år? Det er korrekt. Så vi kommer nok til å bruke mye av den infrastrukturen og erfaringen som ligger i byen i forhold til Arnhavnsuka. Sommerferiene dine, de går ikke i sommer? De fleste halvende sjefer på Sørlandet
ferere vel på andre tider. Men det betyr at vi har Kristian Radik og vi har tilbake Statsråd Lemkul til neste år her? Ja, i Aalborg var det 45 skip. Vi vet ikke helt hvor mange som kommer, men la oss si at vi skal ta imot kanskje 60 skip. Av disse så vil...
Kanskje halvparten være på Sørlandets statsråd, Lendkuls størrelse, og det vil jo utfordre kajkapasiteten vår. Ja, hvor mange kajmeter har du her til den type skip? For de store skipene så har vi ca. 980 meter kaj, men totalt sett i Arndals sentrum så har vi drøyt 3,5 kilometer. Men dette er flytebrygger for mindre fartøy, så det er de store båtene som utfordrer oss.
Men det kan jo bli spakt og lært. Vi snakker jo om en av verdens historisk store seilskutebyer. Det blir jo en skog av master, så det blir jo litt av et syn. Ja, hvis du liker å se seilskuter, så må du jo komme til Arendal 30-6. august neste år. Ja, det gleder vi oss til. Vi må også ta to ord om...
om Arndalhavn, Rune, fordi jeg kan jo ikke så mye om havn, men jeg skjønner jo at her har det vært en stor utvikling, og det er jo distribuert da. Mange tenker på Arndalhavn som pollen og det umiddelbare området rundt, men
Det er jo ikke bare det. Nei, Arndal Havn er i likhet med veldig mange andre. Det er en offentlig eiet havn, men vi er på en måte også helt kommersielle. Vi får ikke noe tilskudd for å drive, så vi må ha kunder, og vi må opptre på en fornuftig bedriftsøkonomisk måte. Arndal Havn har, for de som liker tall, cirka en million tonn gods over Kai Primarchat på Eidehavn.
Men vi har også et tankanlegg, et gammelt NATO-tankanlegg, der rundt 20 prosent av all HVO, altså som er tilsetningsstoffet i diesel, kommer inn og blir distribuert rundt omkring i hele landet. Det vi har størst på på Eidehavn er jo blant annet veisalt fra Afrika. Det kommer inn med store båter som låses i vår havn.
og som da distribueres opp langs hele kysten helt langt nord opp til Tomsø og videre. Videre med skip, eller? Videre med skip. Distribueres ned fra store skip til mindre skip som da kan gå inn på de steder hvor man har behov for det. Så det er en betydelig aktivitet, og vi har vokst veldig mye de siste seks årene, så har vi prosentvis hatt størst vekst blant norske havnøy. Men når man starter på veldig lav nivå så er det ikke prosent, kanskje spesielt men vi nærmer oss også en million tonn over kaj, og
Nå har vi også, for det ligger foran oss, en betydelig økning. Det kommer en batterietablering, den vet vi. Morro, ja. Men i tillegg til det, så regulerer vi tre og en halv gang så mange industriarealer til ytterligere kraftkrevende og logistikkintensiv industri i det området. Og det vil utfordre havna. Men Morro bygger sin egen havn, gjør det? Nei, Morro skal ut med sine produkter over en offentlig havn som er tilgjengelig for alle.
Så de skal ut over Eidahavn, men det er vi som styrer havna. Det er noen tonn, og det skal inn og det skal ut. Det er riktig. Vi har gjort masse beregninger på hva dette betyr. Hva er godsvolumen, og hva er det vi skal planlegge for? Med noen usikkerheter ser vi at Arndal i 2030 vil trolig være en betydelig containerhavn, i tillegg til at vi er store på bulk og på HVO-tankprodukter. Da snakker vi hovedsakelig om Eidahavn, som ligger noen kilometer...
nordøst for Pollen. Det er helt så korrekt. Og på innsiden av Tromøya, så det er en veldig lun havn da. Det er helt korrekt. Der ligger vi veldig godt, og det er et strategisk viktig grep som ble tatt i Arndal rundt 2006, hvor man så at havna i sentrum ikke var den rette plassen å drive industrielt. Så bystyret vetort å flytte havna ut, eller kaste den ut om du vil, og så at det skal etablere det et annet sted. Det
Det har vært en krevende sak, men det har gått veldig bra. Og nå ser vi at havna er et viktig instrument for å få til bedriftsetableringer, verdiskapning og den aktiviteten som politikerne og eierne av havna faktisk ønsker. Men dette ser vi jo i andre byer, og sånn som i Oslo så skal man jo omtrent ikke ha havn lenger, er mitt utsang.
Hvilke innflytelser har det på mulighetene for Arnav? Du, havnevirksomheten vil bli viktigere og viktigere. Nå har den ligget veldig distribuert, men du ser de gamle havnene rundt oss, også Tvedestrand, Grimstad og sånne ting, de er jo i ferd med å legge ned. De kan ikke ha...
hele rekken av havner alle steder, men man må plukke ut noen egnede steder som må fungere for regionen. Og det tror vi har gjort nå, og så er det jo veldig bra for oss, fordi at vi sitter utenfor bykjernen med en forutsigbar reguleringsplan. Vi vet hvor vi skal være, og det gjør at man kan satse på å etablere seg i nærheten av oss, fordi at der vil det være havn. En havn, Rikard, Eidehavn, kan du gjette hvem det er oppgalt etter?
Samme øyne. Min store helt. Din store helt, ja. Da har vi i hvert fall noe felles. Det visste jeg ikke, men du vet det. Jeg tror i den daglige debatten så tenker vi jo på infrastruktur som jernbane og veier og sånne. Jeg tror havn og folk går litt hus på by, men det er jo
ekstremt viktig. Ja, visst er det vel. Hvis du tenker på vei, så koster det samfunnet veldig mye penger hvert år, om man ikke kjører NTP og statsbudsjettet. Når det gjelder havner og sjøtransport, så ligger jo på en måte transportveien der, og så er det havnene som er kommunalt eid som gjør investeringene for å få dette til å fungere. Så det forsvinner litt i mediebildet, men det er utrolig viktig. Det går langt mer i vare over norske havner.
enn det det går på andre veier og jernbaner. Så det er helt kritisk avgjørende infrastruktur for nasjonen og også for regionene. Rune, vi traff deg under Lydløsfestivalen her i vår, og da kom det en artikkel på TV nå etterpå der det står «Autonomi er ikke viktigst når havnesjefen i Arndal ønsker seg nye passasjerferier». Der var det veldig tydelig
Vi snakker om elektrifisering, og sammen med det kommer gjerne dette med autonomi. Når vi står her og ser utover havnebassengen, så er det litt rolig nå på grunn av regnet, men det er sjøfly som kommer inn, det er et par båter som ligger på vågene her, og i går var det til og med delfiner her. Så det...
Ja, hva sier du? Er det greit med autonomi i dette trafikkbildet? Ja, autonomi er helt fint. Som beslutningsstøtte så er det helt supert. Men de fleste produsentene av båter eller andre aktører, de på en måte snakker om utslippsfritt på utpust, og så snakker de om autonomi på innpust, som om det var en del av det samme på en måte pakka. Det er det ikke. Og når man sier at vi skal fikse dette for at dette skal på en måte gå automatisk, ja da tenker jeg at da vet man ikke nok om det kvaliteten
komplekse bilder som finnes på sjøen. Det er ikke noe problem å navigere en båt fra A til B over en fjor med lite trafikk og oversiktlige saker. Det går fint. Eller på det åpne hav. Eller på det åpne hav. Null problem. Men hvis du kommer i Arndal en dag i juli. Med delfiner og vannskuter og fly. Bildet er så komplekst at det ikke er en matematisk løsning på det. Og hver enkelt aktør vil kunne gjøre det
vurderinger og handlinger som medfører at hele bildet endrer seg mer eller mindre momentant. Og i tillegg til det, så kommer det noe som heter holdninger. Hvis du på en måte har en riktig holdning til det du holder på med i en båt, så er det bra. Hvordan skal du matematisk tillegge en holdning
til et automatisert autonomisystem? Nei, det går ikke. Autonomi er supert og bra, men det er altså ikke løsningen. Det kommer. Det kommer bare ikke så fort. Du ser på Ylandøsk hvor han sliter. Men det kommer. Jeg må spørre deg, da du var ubåtkaptein, var det noe autopilot ombord i ubåtene? Nei.
Nei, de var bemannet hele tiden. Kontinuerlig så var de bemannet. Selv om man hadde beslutningsstøttesystemet som gjorde beslutningene bedre og riktigere, så er det til syvende og sist mennesker som står der. Men for en ubåt så er jo det problemet som skal løses, det er jo en generell fjerdegradsligning. Ja.
Og det er ikke løsbart. Det har jo Nils-Henrik Aarbull forklart oss. Han sier at til og med tredjegradsligning har ikke en enhetlig løsning. Så du må på en måte legge noe vurdering på bak. Du må legge noe erfaringsgrunnlag, og så må du tippe på noe. Der.
Det er noe av det neurale nett, vet du. Som sagt, det kommer. Jeg tror også det kommer, men jeg tror ikke det kommer. Det er ikke faten av organer for fremtidens trafikkprosjon. Det er det ikke. Avslutningsvis, Rune, jeg vet du er busy. Du må løse utfordringer her i parnadsuka med alle skipene og båtene. Men elektrifisering. Her går ferie til Hisøy, det går til Tromøy. De er ikke...
opp å si bærekraftig, de er ikke elektrifiserte enda. Hva ser du for deg der?
Det er besluttet både i Fylkeskommunen og i Arndal kommune at de skal elektrifiseres. Utfordringene har vært noe juridisk forhold som ikke er helt er utredet. Det ligger i Bryssel. Vi venter på det slik at vi på en måte vet at justene er all right. Men målet her er jo at Arndal som Norges første klimaneutrale by selvfølgelig ikke skal ha ferger eller andre ting i offentlig tjeneste som har utslipp. Det er jo nostalgi da.
De er flotte båter, nydelige båter, fantastisk, men teknologien og klima krever at vi gjør noe annet. Rune Vass, vi må bare ønske deg lykke til med resten av Arndalsuka, og tusen takk for at du stilte opp for oss i en travel tid, så hører vi fra deg gjennom i hvert fall om et år. Tusen takk for at jeg fikk komme. Og takk til Odd Rikard, og mitt navn er Jan Moberg.