Batterier, tak og nett: Hva stopper elektrifiseringen i Norge?
Episode om elektrifisering av Norge med fokus på batterier i bygg. Jon Helsingeng, Nordensjef i Eaton, forklarer flaskhalser som lave strømpriser, manglende insentiver og reguleringer, og sammenligner Norge med Sverige og Tyskland. Temaer: solceller, datacentre, nettselskap og batteripriser.
00:00
I denne episoden diskuterer vi batteriteknologiers fremmarsj og utfordringer knyttet til elektrifiseringen i Norge og Europa.
04:27
Norge har nok energi nå, men Sveriges insentiver for solcelle- og batteribruk er mer utviklet og utbredt.
09:53
Norske datacenter må nå bruke batterier som backup, mens Google fortsatt stoler på dieselaggregater for strømforsyning.
Transkript
Nevnt i episoden
Jon Helsingeng
Gjest, Nordensjef i Eaton, sivilingeniør i elkraft.
Eaton
Energistyringsselskap der gjesten jobber; omtalt som leverandør av batteri- og energiløsninger.
Freyr
Norsk batteriselskap i Mo i Rana, omtalt som «kaputt».
Northvolt
Svensk batteriprodusent, omtalt som konkurs.
Morrow
Batteriselskap i Arendal, fortsatt i drift og spennende å følge.
Beyonder
Norsk batteriprodusent med spesialløsninger for maritim sektor.
Chevrolet
Satte rekkevidderekord for elbil på 1704 km.
Norge
Hovedfokus; store muligheter, men lave strømpriser og dårlige insentiver hemmer elektrifisering.
Sverige
Ligger langt foran med solceller, batterier og datacentre med strenge backup-krav.
Tyskland
Kommet langt med sol- og vindkraft og batterier i bygg.
Danmark
Nevnt kort som del av Nordensjef-ansvarsområdet.
Google
Omtalt for å ha 47 dieselaggregater som backup for datacentre.
Teknisk Sett
Podcasten fra TU der samtalen finner sted.
TU
Utgiver av podcasten Teknisk Sett.
Delta
Fagforening, nevnt i podcastens reklameinnslag.
Selvvåg
Nevnt (trolig Øyvind Selsvold/_selvvåg_) i forbindelse med byggekrev i transcriptet; uklart hvem.
TEK17
Norske byggtekniske forskrifter, nevnt som kravverk for bygg.
Deltakere
host
Jan Moberg
host
Ellen Wieseth
guest
Jon Helsingeng
Sponsorer
Delta
Poeng
Nye batterier blir revolusjonerende – alt blir elektrifisert.
Jan Mobergs spådom, som han gjentar flere ganger i episoden.
Norge har vært ansett som Europas grønne batteri, men risikerer å tape den posisjonen til nabolandene.
Ellen Wieseth stiller spørsmål ved Norges fremtidige rolle i det europeiske energisystemet.
Vi er litt irrasjonelle når vi ikke utnytter tak og bygg som er død kapital, og skal fyre i gang noe så avansert som havvind.
Kritikk av norsk energipolitikk rett før valget.
Nettselskapene er som kommunestrukturen – vi er for mange og for små, og kanskje uten nok teknisk kompetanse.
Sammenligning av nettselskapsstrukturen med norsk kommunestruktur.
Vi betaler nettleie på like mye som energiprisen – det er et paradoks.
Poenget illustrerer hvordan lave strømpriser og høye nettleiger forvrer insentivene for batterier.
Hvis du kan vise at det lønner seg, er det ikke noe problem å få byggeiere med.
Jon Helsingeng om veien videre for krav om energiproduksjon og lagring i bygg.
Påstander
Freyr i Mo i Rana og Northvolt i Sverige er kaputte.
Om skandinaviske batteriselskaper som har gått konkurs eller i vanskeligheter.
Morrow i Arendal eksisterer fortsatt.
Beyonder lager spesialløsninger for maritim sektor.
Chevrolet satte en rekkevidderekord med elbil på 1704 kilometer.
Referert fra Jan Mobergs kommentar.
I Norge får man støtte for å installere solceller på tak, men ikke for batterier; i Sverige får man støtte også for batterier.
Utbyggingen av solceller på bygg i Sverige er 10–20 ganger større enn i Norge.
Tyskland har nå større energiproduksjon fra grønn produksjon enn fra gasskraftverk.
Nettselskapene i Norge har ikke lov til å kjøpe og selge energi, kun å distribuere den.
Nettselskaper har lov til å sette batterier i nettet for å ta ned effekttopper og forsterke nettet, men det skjer i liten grad i praksis.
I Norge finnes kun prøveprosjekter med selskaper som flåtestyrer mange batterier; ingen kommersielt drevne selskaper.
Sverige krever at nye datacentre ikke bruker dieselaggregater som backup, kun UPS med batterier.
Google skal ha 47 dieselaggregater (i Norge).
Fremsettes med usikkerhet i episoden («Det kan nok stemme i alle fall»).
Norsk bilpark når det gjelder elbiler ligger verdensledende.
Energitettheten i batterier ligger i dag på rundt 400 watt-timer per kilo.
Batteriprisene har fortsatt å falle de siste årene, mens installasjonskostnadene stiger.
LFP-batterier har mindre energitetthet, men egner seg fint i bygg og på ferjer.
På ITENs eget kontorbygg er det installert solceller og biladere, og anlegget forventes betalt ned i løpet av tre år.
Det er stor interesse for å etablere datacentre i Norge, delvis drevet av kunstig intelligens.
Markedet for solceller på privatboliger i Norge er i praksis dødt på grunn av Norgespris.
Laster
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag har jeg med meg min kollega Ellen Wieseth. Hei, Ellen. God dag, Jan. Du, i dag skal vi snakke om noe som jeg vet du også er veldig opptatt av, nemlig batterier. Absolutt. Og nå, når det skandinaviske batteridrømmen er kjørt egentlig, både Freier i Moerana og Northvolt i Sverige er jo kaputt, kan vi si det sånn,
Ja. Vi har igjen Morrow i Arndal. Det har vi. Det er veldig spennende å følge med på hva som skjer der. Og så har vi eksempelvis Beyonder som lager litt sånn spesiale løsninger for Maritimt og sånn. Men batterier er jo på fremmarsj likevel. Ja.
I hele verden vil jeg si, og ikke bare i bil, men vi ser jo stadig større kjøretøy og flere anvendelser. Ja, og jeg skrev en kommentar, jeg er bare nødt til å nevne det. Nye batterier blir revolusjonerende, alt blir elektrifisert. Og da viste jeg til at vi i Norge faktisk har lansert hele elektrisk flyrute. Det skjer jo vanvittige ting her.
Ja, du nevnte jo også en helt fantastisk rekkeviddetester. Ja, det var Chevrolet som satte en rekkeviddrekord med elbil på 1704 kilometer. Da snakker vi. Da trenger vi en tidspause. La det en gang i måneden eller noe sånt. Nei, da trenger vi ikke noen pause. Men vi er jo opptatt av dette, og elektrifiseringen av Norge, og hvor er...
hvordan passer dette inn, og hvor er det utnyttet? Du snakker jo mye med aktører i industrien, men vi har ikke snakket så mye med de som sitter og skal levere. I hvert fall ikke jeg det. Nei, og jeg har heller ikke helt oversikt over hva skjer ute i verden nå på batteriteknologier og anvendelse, og hva som er det viktigste akkurat nå.
Og derfor så inviterte jeg inn Nordensjefen i et energistyringsselskap som heter ITEN. Og velkommen til deg, Jon Helsingeng. Takk for det. Du er til og med sivilingeniør i elkraft, har jeg skjønt? Det stemmer, ja. Tror du, eller når jeg er inne på noe her? Vi sitter og er litt sånn spørrende og lurer på hvor i all verden. Mulighetene er enorme, men vi har noen flasker av oss her. Helt klart, mulighetene er store. Vi har noen...
man skal si markedsflaskhalser til å begynne med, men så kanskje man trenger litt hjelp. Men det er ikke sånn kanskje ute i Europa. Det er nok i Norge hvor vi har spesielle utfordringer med lave strømprisene i øyeblikket. Ja, så ute i Europa er det annerledes. Litt annerledes ute i Europa, ja. Men dere da som sitter på leverandørsiden og skal levere batterier og løsninger og alt mulig leamikk for å få dette til å bli elektrifisert, hvor er flaskhalsene for at det skal løsne?
Det er klart det er fremdeles litt teknologi her, batteriteknologi og priser, men det er også reguleringer i markedet som må justeres på. Det må bli lønnsomt å kunne
holde på å ta ned effekttopper, det må bli lønnsomt å produsere egen energi og så videre. For du snakker jo om batterier i energisystemet. Ja. Eller i bygg for å hjelpe energisystemet. Ja, et eksempel på bygg er jo at alle bygg burde ha solceller på taket og batterier som gjør at du kan utnytte solen fullt ut.
Markedet for det i Norge er nok vanskelig. Vi har hatt en entusiastperiode hvor mange kjøpte og installerte, men nå med Norgesprisen blant annet på privatboliger, så er vel det dødt, det markedet der i øyeblikket. Kommersiell bygg er helt annerledes, men der har vi hatt en del reguleringer som er hindret,
og bygge ut solcellepaneler for eksempel på alle disse takene. Men mange store bedrifter med store tak har jo solceller, men kanskje ikke batteri? Det er også helt riktig, fordi du får ikke noe igjen for å putte et batteri inn i bygget.
Du kan muligens bruke solcellenergien mer optimalt, men det er andre ting som man burde betale for. Det er å kunne hindre effekthopper og forskyve laster og så videre. At du kan produsere om dagen og spare og bruke energien om natten for eksempel ved hjelp av batterier. Men er det nødvendig i vannkraftlandet Norge? Vi bruker å si at vi har naturens batteri.
Hvis vi ser akkurat i dag, så er ikke det nødvendig, fordi vi har nok energi. Vi har til en viss grad også et godt distribusjonsapparat, men vi hører jo at man ikke nødvendigvis får lader til bilen sin, for eksempel i et boreslag, alle sammen.
Så det er jo også en distribusjon av energi som er en utfordring i Norge. Og vi hører jo også om at bedrifter står i kø for å få tilgang til energi. Ja, og nå kommer jo datacenterveksten med kunstig intelligens som pådrag, og da er vi jo spente da. Helt klart, og vi ser jo faktisk en stor interesse nå for å etablere datacenter i Norge. Kanskje det har vært en liten politisk risiko som nå er borte?
Men før vi forlater Norge, du sitter jo som Nordensjef, og jeg egner skjerri på Danmark, Sverige, Norge, Norden, tenker jeg. Hva
Hva er forskjellen da? Hva gjør svenskene, hva gjør danskene som vi ikke gjør, og hva skal til med insentiver i Norge for å få det til å løsne? Den elektrifiseringen som jeg har spått, men som jeg får motbør på, det liker jeg ikke, så nå trenger vi å få den på det. Hvis du ser på insentiver, hvis jeg tar Norge og Sverige, så er det forskjell. I Norge får du for å installere solceller på taket. Du får ikke forskjell.
for batterier. I Sverige får du det også for batterier. Så der er det ganske vanlig når du installerer et sånt energianlegg at du også tar med batterier. Det er store forskjell. Så i Sverige er det mye mer utbrett. Og de har mye, mye større utbygging av solceller i Sverige enn vi har i Norge. Også på bygg? Spesielt på bygg. Spesielt på bygg, ja. Der er det
Det er 10-20 ganger større utbygging av solceller på bygg i Sverige i forhold til Norge. Og mange av dem har også batterier. Hvilket land har kommet lengst, hvis vi sier Europa? Jeg vil vel si at Tyskland har kommet veldig langt med all sin sol- og vindkraft. Så har de hatt bo for batterier lenge, både på kommersielle bygg og privat bygg.
der har de jo nå større energiproduksjon fra grønn produksjon enn fra gasskraftverk og så videre. Så de har absolutt hatt behov for det. Ja, de skulle jo absolutt bortføre kjernekraften også, så da fikk de jo et ekstra insentiv. Da fikk de en ekstra smel på grunn av det.
Det har jo vært et tema i Norge om nettselskapene burde få ei sine batterier, fordi batterier i Norge kan jo erstatte linjeutbygging.
Hvilken status er det nå? Det er jo slik at nettselskapene skal kun distribuere energi. De har ikke lov å kjøpe og selge energi. Og hvis man putter et batteri inn i nettet, så kunne man tenke seg at man kjøper og selger energi fra det batteriet når det er lønnsomt. Det har ikke nettselskapene lov å gjøre. En tredjepart har lov til å gjøre det.
Men det er vel litt sånn også at nestselskapene kan putte et batteri inn i nettet for å ta ned effekthåper og forsterke nettet. Det har de lov til å gjøre. Vi ser ikke at det skjer. Kanskje på grunn av konservatisme
Og så har det vært spått at det dukker opp selskap som flåtestyrer mange batterier her og der og selger inn den samle effekten i et marked. Hva er status på sånne prosjekter? Vi har sånne prosjekter i Sverige, men i Norge har vi kun prøveprosjekter.
Jeg tror ikke jeg vet om et eneste virkelig kommersielt drevet selskap. Vi er litt særlig. Jeg tenker på det du sier med nettselskaper. Det er litt som kommunestruktur. Vi er for mange og for små. Det tror jeg også. Og kanskje vi ikke har nok teknisk kompetanse. Men Ellen, vi hørte jo Jon her fortelle oss før sendingen om...
hvordan man har backup-planer for datacenteret i Sverige og Norge. Der også ligger det noe fra andre enden. Det må du fortelle om, Jon, for vi tar jo ikke grep der engang. Det burde være en opplagt mulighet, vi som er så grønne og flinke i Norge. Det er helt riktig. Hvis du tar Sverige igjen, så har de ligget langt foran oss. De har mange flere datacenter, store datacenter, såkalte hyperscale-data.
Og der har de kommet så langt at de krever at disse datacenterne ikke benytter dieselaggregater som backup.
De skal kun bruke disse UPS-ene som vi kaller det, sånne uninterruptible power supplies, og med nødvendige batterier slik at de kan håndtere datacenter. De får ikke lov å installere dieselaggregater lenger. Mens det skjer, så skal Google ha 47 dieselaggregater. Det kan nok stemme i alle fall. Det er jo sprøtt. Det har jeg ikke tenkt på. Det har jeg ikke tenkt på, gjerne. Og hva er
Er ulempen ved å ha et batteri i forhold til et aggregat? Ingen. Nå er det jo også sånn at disse datacentrene er blitt mye mer disabørte. Slik at hvis du får helt kollaps på et nett inntil et datacenter, så er det jo et annet datacenter som kan overta. Men du trenger noe tid. Ikke sant? Og det kan du håndtere med batteriteknologi.
Men la oss gå litt tilbake til batteriindustrien, da, siden du avsluttet jo der nå, egentlig. Vi har jo hatt en enorm produksjon av batterier til det som har virkelig vært en suksess, nemlig elektrifisering av bil, spesielt bilparken i Norge, da, ligger jo verdensledende, men
Men vi trenger jo batterier til andre ting også. Helt enig, og det er ingen tvil nå at vi har hatt suksess med biler. Nå er det jo som du sier like... Ja, i Norge har vi til og med busser nå. Ja, de kommer og vi får nok rekkevidde, og de blir lettere, og det blir mer energi i tettet, og så videre og så videre. Og så har det vært en diskusjon rundt bruk av disse sjelde jordarten og så videre.
Men det finnes jo andre typer batterier. For eksempel nå har vi disse LFP-batteriene, som er litt større, litt mindre energitetthet, men som fint kan benyttes i et bygg, for eksempel. Eller på ferie. Eller på ferie. Der har du også en annen type batterier igjen. Så vi tror jo at denne batterien sin kommer til å gå videre, og at vi får flere typer batterier til forskjellige applikasjoner.
Det som kritikere ofte sier da, når man snakker om et fullstendig fornybart energisystem, er at det jo dag og natt, det kan vi nok håndtere, men hva med sommer og vinter? Har batterien rolle der? I Norge så er det jo helt ideelt hvor du har disse vannbassengene, hvor du faktisk kan spare energi da. Spare mellom sommer og vinter og mellom sesonger.
Batteriene vil nok hovedsakelig være med på døgnvariasjonene, og ikke minst å kunne optimalisere utbyggingen av nettet, få ned kostnadene på å bygge ut nett.
Der kan batteriene komme inn. Ta ned topperen. Ja. Og så er det jo en, kanskje ikke nevnt så ofte, men det er jo en sikkerhetsfunksjon rundt det også. I dag må jo alle bo hjemme omtrent til vi dør. Og du har kanskje oksygenapparat, og du har kanskje sånne ting som må gå hele tiden. Og kan du back up bygget ditt?
så er det også faktisk en funksjon som man ønsker i dag. Ja, alt elektrifiseres. Det var min spådom. Det hører jeg du sier nå, sånn indirekte. Men jeg tenker jo litt sånn, vi spår jo underskudd på strøm i Norge,
Landene rundt oss er mye flinkere til å få opp batterier og å si jevnt pådrag og regulere det på den måten. Norge har vært ansett som det grønne batteriet for Europa. Kommer vi til å tape den posisjonen? Blir nabolandene våre så flinke at vi
ikke lenger får den rollen. Du må fremdeles produsere energi og distribuere det, så jeg tror at vi fremdeles kan være det. Kanskje vi må ta i bruk mer vindkraft og solkraft i Norge også, for å øke kraftproduksjon. Også for vår egen industri. Ja, og internt i Norge, ikke minst. Og internt i Norge. Og ordentlig på linjene. Og kanskje bruke disse vannbassengene som det grønne batteriet, og være solidarisk med Europa.
Men et annet spørsmål er litt annerledes, men det henger jo sammen. Vi snakker jo om havvinn. Det er jo enorme kostnader og subsidier, og dette er jo et helt politisk tema nå rett før valget. Vi er jo litt irrasjonelle også da, når vi ikke utnytter disse tingene som ligger der og er egentlig død kapital, enten det er bygg eller tak eller whatever, og skal fyre gang noe så avansert som det og elektrifisere bygget.
Olje-Norge? Det er jeg helt enig i. Vi burde jo elektrifisert alle kommersielle bygd tak, for å si det enkelt, med solceller, og kanskje litt justeringer på insentiver og reguleringer hadde drevet fram det.
investeringer i det. Men hvis det er en utbygger, en villig utbygger som hører på oss nå, hvor mye rimeligere har det blitt da? Nå ser jeg bort fra at strømprisen er lav, men hvor mye rimeligere har det blitt å kle et industritak med solceller og få en batteri? Jeg tror de siste, hva skal jeg si,
1, 2, 3, 4 årene så har det ikke blitt så veldig mye rimeligere. Nei. Det er stort sett det samme. Batteriprisfallet har den største prisfallet jeg har gjort. Ja, og nå er det jo ikke bare prisfallet på solceller og batterier, nå er det jo også installasjonskostnaden som stiger, for å si det enkelt. Men batteriprisene har fortsatt ned, tror jeg, de siste årene? De har fremdeles gått ned, selvfølgelig.
Så vi tror at de fortsetter å vil komme det, og så vet vi jo ikke hva neste teknologi blir på batterisiden. Hva er det man forventer der, hvis man ser en tiårstid fremover? Man forventer jo nye kjemiske sammensetninger som gjør at du kan få mye større energitetthet i batteriene.
Og at produksjonskostnaden går ned, enda går ned. Hva ligger typisk energitet på nå? 400 watt-timer per kilo, eller noe sånt? Det er vel noe sånt nå, det ligger. Men det trenger man jo ikke hvis du skal bygge. Så her åpner det opp for mange andre spennende løsninger. Det er riktig, så hvis man...
Så langt har jo batteriproduksjonen vært veldig knyttet opp til transportsektoren. Men hvis man tenker seg at dette skal være batterier i bygg, så er vekt og volym ikke viktig. Det er kost viktig. Nå sitter jo du i en rolle hvor du skal levere til markedet produkter. Hvor krevende er det for underleverandørene dine eller leverandørene til produktportføljen din å følge med og vite hva de skal satse på?
Vi vet hvilken teknologi som er tilgjengelig i dag, og vi kan levere komplettesystem. Det er mange konkurrenter som kan gjøre det samme. Men det er klart, i Norge er det fremdeles en utfordring med de lave energiprisene. Det kan vi jo sikre unna med det første, og det ønsker vi vel heller ikke. Nei, selvfølgelig ikke. Men spørsmålet er, tar vi med alle kostnadene? Vi betaler jo en nettbidrag, da.
på like mye som energiprisen. Det er et paradoks. Kanskje det kunne gått ned? Ja, og da er det jo fristende avslutningsvis å spørre deg, hvis du ser fem til ti år frem i tid, hva ser du? Hva
Hva bør gjøres for å få dette på grep og utnytte energien bedre og ikke minst ta ned det fossile avtrykket? Jeg tror at alle bygg vil ha produksjon av energi og lagring av energi. Nå er det jo snakk om tech-17 og så videre, og det er mange krav der. Men hvorfor ikke putte dette inn? I hvert fall på nybygg. Ja, ikke sant? På nybygg.
Og det er ikke noe problem å etterinstallere på gamle bygg heller. Hva tror du Selvvåg og gjengen sier til et sånt krav? Jeg tror at hvis man kan vise til byggeieren at dette lønner seg over tid, så er det ikke det noe problem. Og der er kanskje også en liten utføring fremover, at vi på industrisiden må også kunne vise, leverandørsiden må også kunne vise at dette lønner seg,
totalt sett for å bygge. Du må ha noen gode innsakskase. Det må du ha. Men vi kan vise til det allerede i dag. Hvis man får lov å bygge ut hele taket, putter ut batteri i kjelleren, og du har biladere som du tjener penger på, så lønner det seg. Fortsatt i Norge? Ja. Det er ikke verst. Det hadde ikke jeg trodd.
Men Ellen, lærte vi noe her? Absolutt! Vi er jo heldige, vet du, Jon, vi kan invitere folk inn, og så får vi stilt den kjærligheten vår og lære litt underveis. Det er ikke noe dumt kombo. Helt avslutningsvis, da, har du et eksempel på det kuleste eksempelet på elektrifisering? Som liksom...
Jeg må bare tenke meg om litt. Jeg kan ta det siste som jeg nevnte. På vårt eget kontorbygg har vi med egne penger puttet inn solceller på taket, og så har vi satt opp våre egne bilader i kjelleren, og så selger vi strøm på disse biladerne. Ikke veldig dyrt, men vi kommer til å betale ned dette anlegget i løpet av tre år.
Ja, yes, det var en salgspitch på tampen. Ja, ikke sant? Takk til deg, Amnesty-direktør Jon Helsingeng, eller Nordensjef, kaller du deg, i ITEN, og takk for at du kom, og vi lærte mye, det er godt å se, og takk til Ellen, min kollega, og mitt navn er Jan Moberg.
Satser på ny norsk batterifabrikk: – Vi har behov for mye, mye mer strøm | #468
Daglig leder Fred Martin Langøy i Smart Energy Systems AS mener behovet for batterier kommer til å øke mer enn produksjonen. Nye batterier bygget på egenproduserte celler skal fjerne effekt-topper hjemme og i nettet.