12/9/2021

Episode 400 - Vi ser inn i fremtiden

Teknisk sett episode 400 tar for seg fremtidens klimautfordringer, romfartsteknologi og utviklingen av internett fra himmelen. Eirik Knut, medlem av regjeringens lavslipsutvalg, diskuterer Norges rolle som energinasjon i en verden som beveger seg bort fra fossil energi. Han uttrykker bekymring for mangel på kjernekraft og mangel på vilje til å utforske nye teknologier for å nå klimamålene. Programmet tar også opp Elon Musks ambisjoner om å kolonisere Mars, og diskuterer utfordringene med romsøppel og behovet for et internasjonalt regelverk for romfart.

00:00

Podcasten feirer 400 episoder ved å diskutere utfordringer med klima, energi og fremtidige teknologier som romfart og flyvende biler.

16:28

Batteriteknologi og romsøppel er kritiske utfordringer for fremtidens elektriske fly og bærekraftig romfart.

Transkript

Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg er her i studio med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan! Odd-Rikard, det er en stor dag i dag. Det er det. Podcast nummer 400. Ja, det er jo bedre enn juleavtrykk, spør du meg da. Ja, det er seks år, det er nesten.

Ja, vi har holdt på så lenge. Vi skulle lage en eller to. Ja, vi har sittet sammen i et par uker du og jeg, så jeg vet ikke om det er verst for deg eller meg. Får vi se på. Men vi har jo da for å feire dette fått med oss en gjest som vi setter veldig pris på, som har vært med oss tidligere. Og vi skal prøve å oppsummere litt om mange spennende ting som skjer nå for tiden.

Og det er bare å ønske velkommen til astrofysiker, foredragsholder, medlem av regjeringens lavslipsutvalg og også podcaster, Erik Knut. Velkommen tilbake. Ja, takk for det. Veldig hyggelig. Og så mor vi jo med 400 da. Vi passerte jo nettopp 100 i romkapsel og synes det er en bragd, men skjønner jo nå at 400, hei, det er veldig lengre tid. Ja, men se på oss hvor slitne vi er.

Jeg har jo vært med dere en stund, og jeg ser at alderen der... Podcasting tar på! Men Eirik, vi må jo si at vi holder på cirka et kvarter. Den blir litt lenger, men i romkapsle holder dere på i tre kvarters tid. Tre kvarter, time... Da Sunni var rosebesøkt oss, tror jeg vi holdt på i halvannen time, og alle var kjempefornøyde. Men det er sånn, det fine med podcast er at det er...

Det er et veldig fint og fleksibelt format. Det er det. Det blir en utfordring for meg å dra oss litt kjapt gjennom det vi skal snakke om. Jeg har jo kjørt bil fra Las Vegas til Palo Alto med dere to i bilen. Jeg hadde ikke behov for å sette på radioen et eneste sekund. Der skulle det vært en mikrofon, for der ble det sagt. Mener jeg da. Veldig mye interessant. Det var en tolv timer lang podcast. Skulle live av det, vet du.

På YouTube, ja. Det står som en opplevelse for meg i hvert fall. Men Eirik, når vi først har det her, og du er medlem av regjeringens lavslipsutvalg, er vi på trekk da? Og Rikard, det er litt sånn pessimister vi er.

Nei, vi er ikke det. Og det tror jeg vi bare alle kan innse at vi har veldig ambisjøse mål som vi har forpliktet oss til med denne Parisavtalen. Vi er langt unna dette 50-55% reduksjon innen 2030 og ikke minst 90-95% innen 2050 som er det vi skal forsøke å finne ut av hvordan vi skal gjøre. Det er jo det dette ekspertutvalget er, det er jeg og 14 andre.

Vi skal forsøke å finne ut av dette, og forsøke å gjøre det på en fornuftig måte som ikke knekker Norges økonomi, raserer distriktene, ødelegger for urbefolkningen, knekker næringslivet. Det er veldig mange hensyn å ta. Vi skal helst ikke se noe på horisonten, eller? Nei, det er det, ikke sant? Akkurat det. Ja, nei, der er du inne på noe. Det er jo noe av det mest interessante her, at dette er veldig komplisert.

Og vi har ikke en veldig stor verktøykasse. Og jeg blir jo litt slått av da. Jeg må innrømme at jeg blir litt motløs når jeg ser at når det norske folk frivillig velger å si at vi tar disse verktøyene ut av kassa. Vi har allerede sagt nei til genmodifiserte organismer som kunne gitt oss biobrensel. Vi har sagt nei til kjernekraft som kunne gitt oss veldig mye ren og stabil energi. Og nå har vi også sagt nei til landfast vind. Og jeg tenker...

Hvis du ser på klimaverterkassa, så er det ikke så veldig mye igjen. Nei, vi skal heller ikke ha gruer til materialene vi trenger for den grønne. Ikke sant? Og jeg tror en av de tingene veldig mange ikke har skjønt, er at dette grønne skiftet, som en norsk politiker en gang sa, ville vært like lett som å skifte pijamas. Nå får vi inn seg at det er det ikke. Og nå har vi gjort de lette delene av det grønne skiftet, som er å elektrifisere bilparken, som vi gjør nå, stort sett med importerte biler. Hahaha.

Men ja, og med skatteinsentiver. Den tunge delen vil handle mye faktisk om infrastruktur. Handler mye om klassisk, altså TU-greier. Ingeniører, det skal bygges kabler, det skal bygges anlegg, kanskje også karbonfangstanlegg. Dette her er infrastruktur i stor skala, og det vet vi medfører vanskelig politiske valg og mye folkelig motstand. Men skal vi nå målene, så må vi jo gjøre det.

Men vi har jo ganske få år frem til 2030 da. Har du noe som helst håp om at vi skal komme i nærheten av 50%? Jeg er så innmari glad for at vi i utvalget har fått klarsignal for at vi kan si nøyaktig hva vi tenker om sånne ting. For nei. Jeg har lest de samme klimaprognosene som dere, og hvis du hører på klimaforskere, jeg hørte nettopp Glenn Peters i Sysero, som er en flink fyr som ser på klimascenarier, og han er jo helt klar på det, altså at

Det krever en så bratt kurve nedover, som vi ikke har sett maken til noen gang tidligere. Det er veldig fint å ha det som Elon Musk liker å kalle aspirational targets, bygge en ny rakett og få den opp i 2018. Å nei, det ble kanskje 2022, ikke sant? Jo, men du får i hvert fall noe. Ja, så å sette seg håret til mål kan faktisk være en god ting og en god motivator. Det jeg frykter litt for, det er jo effekt.

av at vi suser forbi 1,5 grader som vi kommer til å gjøre, det er jeg helt sikker på og i ganske nær fremtid kanskje allerede sånn tidlig 20-30-tall og jeg tror jo at det kommer til å få en massiv innvirkning på blant annet hele debatten rundt for eksempel norsk oljeproduksjon, jeg tror det blir mye tøffere å argumentere for det

når vi ikke bare passerer det, men sysforbyr det i god fart. For det er det andre, ikke sant? Og ja, nå er vi snart nærme å nå målet. Nei, nei, vi kommer til å... Svors! Ja, det har vi snakket mye om og er veldig redde for, og i mellomtiden så er det et reis for å finne nye ting å tjene penger på. Forløpig er vi trygt inne i olje og gass her i Norge, men

Det blir jo det nye kullet på et eller annet tidspunkt. Det gjør det, og jeg kan veldig godt skjønne at dette er vanskelig, og ikke minst i et europeisk perspektiv, hvor for eksempel helt klart norsk gass kan være en veldig god hjelper for et Europa som forsøker å bli mindre avhengig av Putin og Lukashenko. Det er ikke noe godt sted å være, og Europa trenger energiavhengighet.

Men alle som har sett på EUs klimaplaner, og det er jo jobben min å gjøre det nå, kan jo se at de er ekstremt ambisjøse på klima, altså ren produksjon av energi i Europa. Og på et eller annet tidspunkt så tror jeg også det kommer til å påvirke våre ambisjoner, og derfor så må vi holde et nøye øye med det, altså.

Men det er jo ikke bare Norge som har problemer. Mens vi snakker nå, så driver tyskerne og legger ned halvparten av kjernekraftverket. Det er tragisk. Det er tragisk å gjennomføre å si det. Jeg vet jo at det er mange ingeniører som liker å høre på dette her. Kjernekrafttilhengerne har allerede tatt kontakt med meg i klimautvalget. Og ja, jeg snakker gjerne for kjernekraft i klimautvalget. Jeg er veldig for det. Jeg er fysiker. Er du fysiker er det veldig vanskelig å ikke være for kjernekraft.

Ja, det var, det var, det var, Odd-Rikard var ikke veldig motstander at du skulle komme i denne podcasten. Nei, men altså, det som er fint å se da er at, altså, jeg tror, altså, en av de tingene som kan skje er selvfølgelig at når det blir tydeligere for folk at vi har dårlig tid, og at vi dessuten har valgt bort mange rettskap i verktøykassa, så kan det jo tenkes at folk sier, hmm, kanskje vi skal putte noen av dem tilbake i verktøykassa igjen, altså,

Og i Norge så kan det handle om først landbasert vind, som er mye billigere enn havbasert vind, for eksempel. Det kan hende at vi da vil også se litt mer på sånn klimavennlig produksjon av typ kobber, ikke sant?

Men jeg tror ikke vi får se noe positivt for kjernekraft i Norge, fordi vi er så sikre på at vi klarer oss uten. Men for eksempel ser jeg at i Storbritannia så er de ferdig med å snu, og jeg håper og tror at det kan snu i Tyskland også. Men fordi om vi ikke skal ha kjernekraft i Norge, så kan vi være positive til de andre initiativene, ikke Europa. Ja, ikke sant? For vi har jo disse felles strømnettverkene som folk er så sure på nå. Og det er en bra ting, at Europa utveksler ustabile stabil energi, er en god ting. Ja.

Erik, vi har Oddrik Artær som helt nylig har funnet et nytt fusjonskraftinitiativ. Nå mener jo du, Oddrik Artær, at dette ligger en få år frem i tid til det. Ja, jeg har jo skrevet en sak om det. Få år og ikke få ti år, Erik. Jeg har skrevet en sak om det, og jeg er jo helt enig med deg, som vi snakket om før. Det har alltid vært 20 år til. Nå er det faktisk.

ut som de ikke er 20 år til. For nå har de nedskalert det. Og det er det samme som skjer på fysjon. Det er små modulære anlegg, ikke sant? Det høres veldig lovende ut, og jeg håper at det er sant denne gangen. Jeg må jo si at jeg har jo en sånn lommer bakgrunn i plasmafysikk, fordi at jeg har studert astrofysikk.

Jeg streik faktisk i plasmafysikk, for det var så vanskelig. Og en av grunnene til det er at plasmafysikk er kjempevanskelig. Men ja, en av de tingene du lærer når du ser nærmere på dette, er selvfølgelig at vi har en historie siden 1950-tallet med forsøk på å gjøre det, og det er immarivanskelig å få til. Jeg er sikker på at vi får det til. Ja, du kan regne deg frem til at det går. Ja, så det går. Så dette er et veldig godt eksempel på en sånn ting som vi vet går. Og det er litt sånn, som jeg sier, egentlig må det en dag være mulig å kopiere den

menneskelig intelligens, altså kunstig intelligens, skal jo gå. Det er bare at det er teknologiske prosjekter som for det første er vanskelig i seg selv, og det gjelder plasmafysikk, og så er det andre det som kalles for skalerbarhet. En ting er å ha en fin prototyp, det andre er å få den opp i industriell og lønnsom skala.

Og det ser vi jo mye av på klimafeltet, for eksempel med karbonfangst. Vi vet også når vi skal fange karbon, det er å få det opp i industrielle lønnsom skala, og dessuten sånn at folk aksepterer det. Fordi jeg, Odd Rikard, jeg er litt redd for en ting, og det er at når folk begynner å si sånn «Åh, nå kommer fusjonskraft, ja, det er ikke som kjernekraft, jo, men det er jo atomer, og det er mye, ikke sant?» Og jeg er bare så redd for at så kommer den der gjengen igjen, ikke sant? Sånn at

Disse som er redde for alt, som er sånn stråling. Det er magnetisme. Det er veldig sterke magneter, så ja, tatueringen din kan bli ødelagt. Ok, dere, vi må legge til da, når vi først har to så markante kjernekrafttilhengere i studio her, at vi snakker jo ikke om kjernekraft fra Simpson-universet, eller Sovjetunionen. Vi snakker jo om...

nye utviklinger som er mye tryggere. Ja, vi gjør det, og vi snakker jo om et område som har vært underresearchet og underinvestert i svært lang tid, og jeg er jo først, jeg har vært mest fortvilet over, og folk er ikke klare over det, men det er jo en kritisk mangel på kjernekraft i verdensrommet, ikke sant?

mange av våre mest ambisjøse prosjekter, enten det gjelder månen, eller det gjelder mars, eller det gjelder nye store sonder der ute, kommer til å kreve kjernekraftteknologi som nå ikke finnes, fordi USA, ikke minst, det har ikke vært mulig å forske særlig på det siden 70-tallet, på grunn av Three Mile Island og så. Vi kommer til det, bare avslutningsvis, dette med lavutslipputsvalg og Norge og energi, Erik. Snakker dere dette utvalget om at Norge som energinasjon kan være game over?

Altså, den posisjonen vi har hatt med vannkraft, og vi tror at vi kan seile videre uansett. Det ble reist etter medlemmene på et av møtene, så ble det reist dette her med at, igjen hvis du ser på EUs planer da, og EU er, vi skal være innmari glad for at vi samarbeider med EU her, fordi de er et fyrtårn i verden. De har veldig ambisjøse planer, og de gjennomfører faktisk mye av det.

Hvis man ser på det, så vil man se at mye av EUs grønne satsing handler jo ikke bare om å kutte i klimautslipp, det handler også om å gjøre Europa mindre avhengig av energiimport. Det handler en ting om at vi er avhengig av Putin og Lukashenko, altså ustabile ledere i Øst. Det handler også om at vi fremdeles er altfor avhengig av Midtøsten.

tenk dere en verden der Midtøsten ikke lenger er et viktig sted, ikke sant? Det er en verden etter oljen, by the way. Og da går det fort. Og da går det fort å si at det er faktisk mange måter, det er en verden vi kan se frem til på mange måter. Men ja, da ble jo det spørsmålet reist, men vet du, hva skjer med liksom vår visjon da om å være Europas energibatteri da?

og være den store leverandøren av energi i fremtiden dersom alle disse planene eller i hvert fall deler av disse planene blir realisert for igjen, tanken er å produsere så mye som mulig, så nær som mulig så ja, vi må holde et nøye øye med de planene og se hvor

For eksempel med vår egen energibransje, og da er jo særlig olje og gass peker seg ut og sier, når kommer det punktet hvor det begynner å bli risikabel for Norge å sitte der? Altså, når kommer det punktet hvor vi handler i en kodaksituasjon? Vi ser ny teknologi komme, vi ser at konkurrentene driver og forbedrer seg, og når begynner det å bli virkelig farlig å sitte der? Vi vil fortsatt tjene penger, men på et eller annet tidspunkt så kommer det vippepunktet hvor det plutselig blir veldig lite morsomt.

Utfordringen er jo at det er mye lettere å identifisere det tidspunktet i etterkant. Ja, det er det. Og samtidig så tenker jeg at du kan i hvert fall ikke, så lenge vi har en diskusjon som handler om at dette er noe vi gjør blant annet for å redde verden, så tenker jeg det hadde vært fint om vi begynner å få en diskusjon i Norge som sier å gå bort fra olje og gass handler også om å redde Norge. Altså vi gjør det også for vår egen skyld, for vi skal ha industri i fremtiden som...

helst der, om ikke evigvarende, så i hvert fall lengre enn en begrenset ressurs da. Absolutt. Vi skal bytte tema. Vi skal inn på et, begynne i hvert fall igjen ennå på et tema som også har vært i mange ti år, aldri har blitt noe av, nemlig flyvende biler og taxier og sånne ting. Den der gamle der. Jetson. Jetson, ja.

Og det henger jo sammen med det som skjer i luft og space for øvrige da. Vi må ta den lille reisen, Erik. Vi må det. Ja, jeg er fremdeles altså, igjen, flygende biler er jo sånn som er teknisk fullt mulig. Det er jo det. Det jeg tenker da er jo, jeg lurer veldig på hvordan det skal liksom passe inn i, for at vi er jo

Vi driver jo ikke bare å utvikle ny bilteknologi og transportteknologi. På landeveiene? På landeveiene. Vi utvikler også systemer for det. Vi har så vidt begynt å se på det, men vi vet jo at etter hvert vil det komme systemer for å administrere trafikk som ikke ligner det vi har i dag. Ikke bare selvkjørende biler, men smarte veier og slike ting. Det jeg da lurer veldig på er hvordan vi skal lage integrerte trafikksystemer med...

på bakken og i lufta igjen i skala. Jeg er veldig skeptisk om vi får det med luft til å bli i skala, og det handler jo selvfølgelig også om drivmidlet. Det er vanskelig å få batteridrevne flygende biler, for å si det sånn.

Vi må jo dit. Vi må dit, så jeg tror, så jeg er, enn så lenge så er jeg skeptisk til det, og så er det en siste ting selvfølgelig som er det psykologiske, som er at mange er genuint ikke spesielt glad i å fly. De gjør det av og til, men de gjør det hver dag frem og tilbake til jobben. Jeg vil, altså det skal være veldig trygt for at dette her skal ta. Nå leverer Jetson, de leverer jo en sånn åtte propellers sak som kan være i luften i 20 minutter for en person, og

har begynt å selge det. Men det er jo som du sier, hvis du ser på de videoene, så hvis alle skal ha en sånn, så blir det jo noe å administrere. Vet du hva jeg tenker på? Alle som har...

Som alle bilreklamer. Altså, bilreklamer, det er sånn sjåførporno, ikke sant? Det er alltid tomme veier. Du kan bare gi full gass. Det er aldri... Solen går opp. Og solen går opp, ikke sant? Og du sitter der og langt blånt hår, blaffrende vinden og alt det der. Og realiteten er at du sitter og svetter i en eller annen turankø, eller du bor på Sørlandet og dere har min sympati, ikke sant? Det er det som ofte skjer, er jo at det oppstår problemer...

og du får trafikken, fordi vi faktisk bor så sentralisert som vi gjør, så mistenker jeg at dette kommer til å bli en ganske ineffektiv måte å løse ting på for de fleste, at det kan bli et produkt som kan fungere på steder hvor det er lengre mellom folk. Det kan jeg godt tenke meg. Men du må fremdeles ha et system, du må for eksempel ha et nytt regelverk for luftfart, for eksempel. Tenk på hvor mye trøbbel vi har med droner nå, og så skal lufta være full av

tullingsjåfører. Jo, jo, 90% er ok, og så er det 10% som er tullinger. Skal vi ha dem i lufta liksom, ikke sant? Så det er masse sånne ting som vi ikke engang har begynt å tenke på. Det er jo ikke da når du kommer dit så får du ikke lov til å prøve det. Det jeg tenker da er at hvis du ser på det fra et sånt der infrastrukturperspektiv da, så tenker jeg at vi uansett ikke vil se dette i stor skala før vi først har håndtert

hvordan vi lager de nye systemene for selvkjørende elbiler. Og der er vi langt unna enda når det for eksempel gjelder just, og trafikkhåndtering. Det kommer, men jeg tenker at først når vi har det på plass, og vi ser hvordan det fungerer, så er det mulig å tenke seg, kan vi ha en dimensjon til? Men at vi bare skal hive dette inn i det nåværende kaotiske trafikkbildet med manuell og automatisk, det tror jeg ikke noe på.

En ting til som må løses, det er selvfølgelig ladetettheten i batteriene. Vi må få mye mer energi innpå, men det er jo veldig mange lovende prosjekter nå som peker mot, mange tenker seg kiloen per kilowattimme,

Når vi får til det, da kan vi realisere fly, og kan fly langt. Og jeg tror absolutt på, altså, elfly har helt klart, altså i hvert fall i deler av flybransjen, uten tvil en fremtid. Og batterier jobber vi nå med hele tiden, og så jeg tror...

Jeg tror helt klart at vi kommer til å fortsette å se et press der også, fordi vi har så vidt begynt det store skiftet. Jeg skal jo ikke glemme, store deler av transportsektoren er endelig ikke gått over til batteri. Tenk når hele sektoren skal over. Tenk hvor mye spennende teknologi vi får da. Da må vi lage mange podcaster. Men vi skal litt høyere opp i banen. Internett fra himmelen, Erik. Det er vår velkjente Elon Musk, blant annet. Og hans reise videre ut i rommet. Hvor ligger vi der nå?

Nei, altså både han og dette andre nettverket, One World det heter, altså de som driver og sender opp med ryske Soyuz-raketter. Ja, altså megakonstellasjoner er helt klart noe som ser ut til å være kommet for å bli... 40 000 satellitter? Ja, han sier 40 000. Og jeg tror det kan skje etter hvert, men det forutsetter jo faktisk at denne nye kjemperaketten hans blir bygd, altså Starship. Og det er rett og slett fordi, altså Starlink som nettverket til SpaceX heter,

Og det er rett og slett fordi at du må skyte opp så himmelen masse satellitter. Og den nåvendige raketten de har, Falcon 9, den har en løftekapasitet på sånn 40-50 nåværende versjon 1 Starlink-satellitter. Og nå kommer det en oppgradert versjon som har laserkommunikasjon mellom satellitter, og det er helt nødvendig for at dette nettverket skal funke som man ønsker seg. Ja, du kan ikke bare kommunisere ned mot jorda. Ikke sant? For sånn som det funker i dag, så kommuniserer brukeren med en satellitt i bane så nær over som mulig, og i lav jordbane, så det er veldig kort

latens, og så skal den ned til nærmeste bakkestasjon. Det vil si at du i praksis er du avhengig av at det ikke er alt for langt unna. Innenfor noen hundre kilometer skal det være en bakkestasjon som du kan snakke med. Det fungerer fint på land, det er helt håpløst på sjøen og i Arktis, Antarktis, altså ørkenområder. Det er store deler av kloden som ikke kan dekkes i dag.

Og så har du da laserkommunikasjon fra Starlink til Starlink-satellitt, som gjør at da trenger du ikke lenger, da kan signalet gå fra bakken opp til en satellitt, og så kan det hoppe via laser fra satellitt til satellitt, og faktisk rundt, om du vil, halve jorda rundt. Og som da Møsk påpeker, det betyr at du har laser i vakuum. Det mener han blir raskere enn å ha laser gjennom glass, som er gjennom fiberoptikk, og derfor vil du til og med spare litt tid. Så hvis man begynner å tenke på finansielle transaksjoner og slike ting, så kan det faktisk...

Og det er jo ikke tull, for det er jo det mange lurer på, hvordan skal en etik tjene penger på det? Og jeg tror vi begynner å se konturene nå av at den der laser-til-laser-kommunikasjonen, den...

Det ligger noe der. Der ligger det noen forretningsmuligheter som ikke egentlig handler om at folk skal få kunne se Netflix på den ytterste nøkken. Så det blir et nett utenom internett? Ja, kanskje han er i ferd med å bygge, og dette er jo noe som kineserne og russerne gjør på bakken allerede, altså et eget internett. At han rett og slett bygger opp sitt eget private nettverk i baner rundt jorda, og bruker det til å selge inn tjenester til... Perfekte James Blomstork?

Det er jo et eller annet med det vi trenger, at det verden trenger nå er en totalt monomal genial ingeniør som liker katter og har laser på satellitt. Jeg mener, hallo? Hvis ikke det er en James Bond-film. Vi har jo i vår podcast, det hender vi introdusere i Lund-Møstlussene,

Så, Mr. Bond, nå dør du. Nei, jeg er skeptisk til det der med at det skal gå så mye fortere. Når det skal gå fra satellitt til satellitt,

så tar det litt tid. Det gjør det. Ja, du må via elektronikk også ha en ny laser. Nei, jeg kjøper ikke helt det. Han sier det. Det jeg tenker er at jeg tror ikke hastigheten er det som kommer til å være det avgjørende. Jeg tror, men sikkerheten og det at du faktisk kan hoppe over et nett, og særlig hvis du er i en situasjon hvor du har cyberkrig ned på bakken og russerne og kineserne tar ned nettverk. Hvis du vil ha et mission-critical backup av nettverket ditt,

så kan du altså skippe hele det konvensjonelle internettet og kjøpe deg en egen bakkanal oppe hos Starlink. Den tror jeg veldig på, og det er jo ikke bare sivile, men også militære som er interessert. Det var jo sånn internett begynte. Det var jo det, ikke sant? Vi må videre, bare ta en, også forsøk oss på en kjapp oppdatering av Elon Musk til Mars. Og er det like attraktivt nå som det det var for noen år siden?

Altså jeg tror jo for så vidt at Elon vil litt like mye, og folk er veldig giret på det, men alt henger på denne her. Altså 2022 da vil jo gi oss svaret på, tror jeg, langt på vei gi oss mye å svare på om Starship-prosjektet, altså fullstendig gjenbrukbart, billig romskip, altså en jumboyett i rommet, som ingen har bygget før, om det faktisk er realistisk å gjøre. Og han er jo selv veldig klar på at det er stor sjanse for at det ikke går. Ja, han har jo sagt det at dette kan gå. Dette kan gå veldig godt, det er superrisikabelt. Dette er det mest risikabelt han har gjort. Tesla var ingenting, altså sammenlignet med dette her.

Men om en lykkes, og til og med klarer å lage en koloni på Mars,

Vi er jo ikke rustet for å bo i en sånn gravitasjon. Nei, en ting er gravitasjon, og det andre er... Og strålinga. Ikke sant? Altså strålingen vil man nok kunne håndtere ved at man er veldig mye inne. Det er jo hvor på mars blir som å være i lockdown. Velkommen til mars. Ja, god trening. Ja, det blir glimrende trening. Du er dessuten i karantene, for det er liksom seks måneder til jorda. Men ja, vi er ikke rustet av det helt tatt. Og...

SpaceX har en måte å jobbe på som er at det er et selskap med ganske få ansatte. Jeg tror det er 5000 ansatte. Det er ganske lite selskap som gjør veldig store ting. Og det skal sies, de har fått til enorme ting. Men måten de gjør det på er at de jobber, altså at de går fra et prosjekt til et annet, så nå har de stort sett sluttet å jobbe på Falcon 9, fordi at Falcon 9 går av seg selv. Og de gjenbruker den, så derfor sparer de masse kapasitet der. Nå er kapasiteten satt inn på selve

Starship. Planen er åpenbart at når Starship er oppe og flyr, og du på en måte har løst de største problemene, så skal flest mulig av de 5000 ingeniørene skal så over på neste fase, og det blir som du sier, det blir å løse de problemene du snakker om, og det er energi, det er matproduksjon, brennstoffproduksjon på Mars. Vi vet, alt dette vet vi hvordan vi skal gjøre i teorien, og det finnes noen prototyper, men vi er veldig langt unna fungerende enheter på Mars, og

Det er derfor jeg sier at det er ikke raketten som hindrer Elon Musk å lande folk på Mars i sånn type 2028, som han har snakket om.

Men det er alt det du trenger å ta med deg som enda ikke er påbygd en gang. For eksempel en romdrakt fra Mars. Spennende. Før vi er på vei ned igjen fra Mars, hva er oppdatingen på romsøppel? Russerne har jo ødelagt litt der i det siste. Ja, det er veldig interessant du sier det, for det er en ting som særlig i løpet av 2021, og det var før russerne husker de den store kinesiske

klumpen. Det stemmer, ja. Og den typen uansvarlig atferd, nå skal det sies at den har jo amerikanerne og sovjetterne, de gjorde dette i gamle dager også, så amerikanerne har også hatt antisatellittvåpen, og så har de skjerpet seg. Det russerne gjorde var dypt uansvarlig, og egentlig ganske ubegriplig, for at de også rammer deres egne satellitter og den internasjonale romstasjonen. Men det foregår mye rart i Russland for tiden, så man lurer jo litt på hva som skjer der. Det var helt klart en del av et politisk spill, for det var jo ikke akkurat igjen, teknologien er jo kjent.

Men romsøppel generelt da, er et økende problem, og en av de tingene som har dukket opp i 2021 er at flere og flere aktører i rombransjen sier at vi trenger nå ikke bare bedre oversikt over hva som er av romsøppel i banen. Og jeg leste senest i går, om det var hos dere eller et annet sted, at amerikanerne nettopp

skrudd på en ny radar i Alaska, som både er en antiballistisk radar, men som også kan se objekter ned til, hva er det, en baseball, som er noen få centimeter i diameter, i lav jordbane. Så det er, i løpet av, forhåpentligvis i løpet av noen år, så har vi mye bedre oversikt over hva som er der oppe, og så må vi få på plass et regelverk for dette, for det er uregulert, ikke sant? Det er jo det. Altså, det er de enkelte landene som bestemmer hvem som får lov til å skyte opp satellitter, så

Elon Musk for eksempel må søke FAA i USA om tilatelse, men ingen andre. Han bør ikke søke norske myndigheter selv om de passerer over norsk territorium. Så det man har begynt å snakke om er om det opprettes under FN for eksempel et internasjonalt regelverk som faktisk sier at som både holder oversikt over hva som er der oppe og som forsøker å regulere til de ulike banehøydene hvor myndighetene kan skyttes opp og når.

Fordi noen aktører, sånn som Rocket Lab, New Zealand's Rocket Lab, har vært ute og sagt at vi sliter allerede med at vi er usikre på om vi kan sende opp til de banene kundene våre vil ha, for vi vet ikke helt hva som går der. Og man har allerede begynt å prøve å sanke inn ting. Ja, ESA blant annet, og det må vi si, for vi må ikke glemme ESA. De gjør veldig mye spennende, og ESA har et prosjekt på gang, og det skal vel opp.

om ikke så veldig lenge. Det er en satellitt som faktisk skal forsøke å ta med seg romsøppel. Men det er klart, det er de store fragmentene. Altså, hvis du skal sende opp en satellitt for å hente en annen satellitt, så er det fint. Men langt de fleste, og de farligste, er små fragmenter. Du trenger ikke noe større. Du trenger en malingflekk, en liten metallbit på størrelse med en lillefingerneil, kan jo ta ut sentrale deler av romstasjonen. Så...

Det er forslag til hvordan man skal løse det. Enten man kan løse det for eksempel med rumblasere. Skite på det, og det er jo faktisk en tanke. Da får du en sånn liten gassky fra det objektet du skyter på, og så vil det bremses ned.

eller om du bruker aerogel, svære puter som kan samle opp ting, og så tar du dem ned. Men vi er langt unna noe der, og før vi får teknologi opp, så trenger vi nok egentlig et regelverk, og det har vi ikke nå. Og det er vel lite av det her som faller ned av seg selv? Nei, altså det skal sies da. For eksempel de russiske fragmentene. De vil falle ned av seg selv, og faktisk selv i så lav, altså så høy banehøyde, dette er cirka 400-1000 kilometer banehøyde,

Så de russiske fragmentene, regner man, de fleste partene av dem vil være falt ned i løpet av fem til ti år. Det tror jeg. Så det vil falle ned, og en av grunnene til at Elon Musk senket høyden på Starlink, Starlink skulle opprinnelig være mye høyere enn det er, det er ikke bare latensen, det er også det at han begynte å innse at hvis du har 40 000 satellittropper, så vil du stadig ha noen som svikter. Det skal sies, Starlink er bygd veldig...

Starlink har fått mye pepper for at de ødelegger for astronomer med reflektert lys, det er sant. De har forsøkt å dempe refleksjonen, og man har vært opptatt av romsøppel. Alle Starlink-satellitter er utstyrt med små senonraketter som kan ta dem ned på slutten av livet, og de fleste vil gjøre det, men det vil alltid være noen som ikke gjør det, som konker ut før du rekker å gi dem den kommandoen. Da blir de romsøppel, og derfor er det viktig at de ikke går høyere enn 450 kilometer, for da faller de ned etter noen år uansett. Gjennomtenkt.

Det er gjennomtenk som når folk sier, ah, himmelen er ødelagt for alltid. Nei, faktisk, Starling, slik det er tenkt nå, vil være hvis SpaceX går konkurs, som jo Elon har varslet om at de kan. Da er det selvslukkende. Da er det selvslukkende, da slukker det seg selv i løpet av, altså innenfor en rimelig tid da.

Veldig bra, Eirik Knut. Det var veldig flott at du kunne komme til oss. Ja, men det er alltid gøy. Episode 400, og vi har så mye mer vi burde snakke om. Ja, men jeg bare slår på tråden. Jeg er der, jeg. Vi kommer tilbake på nyåret. Og Rikard, dette er stas. Ja, det er kjempe moro. Men vi kommer jo egentlig ikke i gang. Nei, nei. Holder vi frem til episode 500, tror du?

Vi to, ja, vi må jo ha. Jeg må si en liten ting, det er at dere er i samme situasjon som vi er i romkapsel, jeg sier, vi har en podcast som skriver seg selv, ikke sant? For det er alltid noe å snakke om. Fordi at teknologi er et område som alltid leverer, altså jeg tenker på de stakkars, ja stakkars, de har jo hundre tusen av lyttere, men disse her stand-uperne som sitter og pludderer om småting, altså de må jo, jeg har jo prøvd å høre på det, de sliter jo sånn med å ha noe å prate om, for de har jo ikke noe å prate om, men vi, vi bare kan fortsette, det er ikke noe å prate om,

100% er jo ikke vanskelig, for verden leverer jo de på et selvfat. Nei, når vi hadde laget de 10-20 første, så tenkte vi at er det noe mer da? Nå er vi på 400 og har aldri bært så mye. Vi kan sitte på Mars innelukka og lage podkaster. Bare i løpet av denne podkasten har vi egentlig snakket om 10 spesialpodkaster, har vi ikke det? Ja, vi har. Takk for at du kom til oss. Takk til Odd-Glert Valmått, vår produsent Sebastian Hagmo, og mitt navn er Jan Moberg.

Nevnt i episoden

Teknisk sett

Podcasten der episoden er fra

Teknisk Ukeblad, et norsk teknologi- og næringslivsmagasin

Jan Moberg

Programleder for Teknisk sett

Odd-Rikard Valmått

Programleder for Teknisk sett

Eirik Knut

Astrofysiker, foredragsholder, medlem av regjeringens lavslipsutvalg og podcaster, gjest i episoden

Lavslipsutvalget

Regjeringens ekspertutvalg for å finne løsninger på klimautfordringene

Parisavtalen

En internasjonalt bindende avtale om å bekjempe klimaendringer

Genmodifiserte organismer

Teknologi som er blitt avvist i Norge for å bekjempe klimaendringer

Kjernekraft

En energikilde som er blitt avvist i Norge, men som Eirik Knut støtter

Landfast vind

En energikilde som er blitt avvist i Norge

Gruver

En bekymring knyttet til å skaffe ressurser for et grønt skifte

Elon Musk

Gründeren bak SpaceX og Tesla

Sysero

En norsk organisasjon som forsker på klimaendringer

Glenn Peters

Forsker hos Sysero, nevnt i episoden

Starship

En romrakett under utvikling hos SpaceX, ment å være fullstendig gjenbrukbart og billigere enn tidligere raketter

Starlink

Et nettverk av satellitter i bane rundt jorda, utviklet av SpaceX, for å gi tilgang til internett

Falcon 9

En romrakett fra SpaceX, som har vært brukt til å sende opp Starlink-satellitter

One World

Et selskap som sender opp satellitter, nevnt i episoden

Soyuz-raketter

En type romrakett, nevnt i episoden

ESA

Den europeiske romfartsorganisasjonen

Rocket Lab

Et romfartsselskap fra New Zealand

FAA

Den amerikanske luftfartsmyndigheten, som godkjenner oppskytninger av romfartøy

De forente nasjoner

Mars

Planeten som Elon Musk har som mål å kolonisere

Three Mile Island

En kjernekraftulykke i USA i 1979

Den europeiske union

Kodak

Et selskap som ble kjent for å miste markedsandeler på grunn av sin manglende evne til å tilpasse seg ny teknologi

Jetson

En tegneseriefamilie som bor i et futuristisk hjem, nevnt i episoden

Sebastian Hagmo

Produsent for Teknisk sett

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Guest

Eirik Knut

Lignende

2/13/2020

Teknisk sett

Episode 254 - Biorevolusjonen øker farten

Etter mange år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet har Sigrid Bratlie, med doktorgrad i molekylærbiologi og selverklært vitenskapsentusiast har tatt spranget videre. Til to jobber. Hun er fagsjef for genteknologi i Landbrukssamvirket og spesialrådgiver i Kreftforeningen for genteknologi og persontilpasset medisin. I dagens podcast snakker vi med henne. Få her til lands vet mer om den nye bioteknologirevolusjonen basert på Crisper som ble oppdaget i 2012 enn Bratlie. Dette kan endre verden mer enn de fleste teknologier både på godt og vondt. Vi kan utrydde malariamyggen. Om vi tør. Vi kan endre planter og dyr slik at de er mer tilpasset klimaendringer. Og sørge for at vi ikke trenger å bruke så mye sprøytemidler samtidig som vi kan øke avkastningen og næringsinnholdet. Teknologien lover også store medisinske framskritt og en kur mot arvelige sykdommer. Men som alt annet er det en bakside. De som vil utnytte de nye gensaksene til onde hensikter har også fått et fantastisk nytt verktøy.

Se mer

12/5/2022

Wolfgang Wee Uncut

Henrik Fladseth | Dressember | Penger vs Lykke, Reklame, Karriere, Komikermiljøet, Leveår, Samliv

Wolfgang Wee Uncut #324: Henrik Fladseth er standupkomiker og skuespiller. PS! Spilt inn før Atle Antonsen-hendelsen. ► STØTT WOLFGANG WEE UNCUT! Nå som jeg satser for fullt på Wolfgang...

Se mer

6/16/2022

Teknisk sett

Episode 432 – Romsøppel i stadig større mengder er en fare for de operative satellittene

Vi snakker med stipendiat Rannveig Færgestad ved NTNUs institutt for konstruksjonsteknikk om utfordringer i. verdensrommet.

Se mer

8/17/2021

Teknisk sett

Episode 369 - Widerøe med el-fly om fem år

For to år siden snakket vi med adm. direktør i Rolls Royce Electrical Norway, Sigurd Øverbø, og strategidirektør i Widerøe, Andreas Kollbye Aks, under Arendalsuka. I år har vi fornyet bekjentskapet og fått høre om utviklingen under pandemien. Den har ikke stått stille.

Se mer

11/29/2018

Teknisk sett

Episode 160 - Otovo erobrer hustakene

Solstrøm er stort i Europa. Svært mange i land som Tyskland, Danmark og Sverige vil ha solceller på taket. Det har vist seg at folk i Norge også vil ha det, men det har ikke vært enkelt å sette i gang slike prosjekter. Det gav Andreas Thorsheim ideen som ble til selskapet Otovo. De har bygget en tjeneste som gir pris på installasjoner, basert på de svært gode flyfotografiene som norske kommuner har. Basert på hvordan taket ser ut fra luften, på antall soltimer og andre data de kan hente inn automatisk, kan de gi et bindende tilbud på solstrømanlegg til folk. De kjøper inn solceller og presser prisene, og har knyttet til seg et nettverk av installatører som kan gjøre jobbene effektivt. Nå er det rene køen av kjøpere. Med fallende priser på solceller og økende priser på strøm, er det ingen grunn til å tro på solformørkelse i dette markedet. I dag snakker vi med gründeren Andreas Thorsheim.

Se mer

11/6/2018

Teknisk sett

Episode 153 - På innsiden av gigasimulatoren

Vi er i Ålesund og snakker med sjef for designavdelingen i Offshore Simulator Senter, Jørgen Drønnen. Han har stått bak flere simulatorer for offshore og skip, men også nå for smarte byer og broer. Den største simulatoren er bygget inn i en gigantisk kule 13,5 meter i diameter. Innsiden er belyst av 35 prosjektorer med 50 millioner piksler. I tillegg har de to mindre kuler på 4 meter i diameter, og simulatorer for ROV-er og for dekkoperasjoner og lasthåndtering til opplæring. Senteret har utviklet sin egen programvareplattform. Nå inviteres industrien til å bygge sine egne anvendelser på toppen av plattformen, slik at den blir mer tilgjengelig for alle slags selskaper. De har tatt en aktiv rolle overfor studentmiljøer for å spre kunnskap om anvendelser og bruk.

Se mer

10/10/2019

Teknisk sett

Episode 224 - Fremtidens transport

I dagens podcast møter vi Jeramy White fra selskapet SeymourPowell. Han er designer, og har jobbet med ulike former for transport av mennesker i en årrekke. Fra de nye flytogene til Virgin Galactics romfartøy som skal ta mennesker utenfor atmosfæren, slik at de kan få et skikkelig blikk på kloden vi bor på og oppleve vektløshet. Det er mye en transportdesigner må tenke på, i tillegg til form og farge. Slik som at vi blir stadig tyngre og hvordan fremtidens flyseter skal se ut. Vi snakker hovedsakelig engelsk i ukens podcast.

Se mer

7/1/2019

Teknisk sett

Episode 201 - Ser på framtidens transport med teknologibriller

For ett år siden nedsatte regjeringen et ekspertutvalg for å få et bedre beslutningsgrunnlag når de skulle planlegge hva slags transport og mobilitet vi skal ha i fremtiden. For en gangs skyld har de spurt et utvalg tungt besatt med teknologer. Utvalget har sett på de teknologitrendene som vil prege feltet i lang tid framover, og som vil medføre store endringer. Gjør vi smarte valg og utnytter de teknologiske mulighetene, blir fremtidens transportløsninger bedre, billigere og mer klimavennlige. Men om vi fortsetter som før, og bruker fortiden som mal når vi planlegger for framtiden, oppnår vi ikke mye av dette. Dyrt blir det også. I dag snakker vi med leder av ekspertutvalget og sjef for FFI, John-Mikal Størdal. Les hele rapporten her og bli klokere: https://www.regjeringen.no/contentassets/ccdc68196014468696acac6e5cc4f0e7/rapport-teknologiutvalget_web.pdf

Se mer

Laster