2/28/2019

Episode 180 - Telenor bygger videre

Teknisk Sett-podcasten diskuterer Telenors planer for å oppgradere mobilnettverket i Norge, med fokus på fjerning av 3G-nettet for å frigjøre frekvenser til 4G. Dekningsdirektør Bjørn Amundsen forklarer prosessen og utfordringene med å oppgradere tunneler og togsporet. Han snakker også om 5G-utbyggingen og hvordan 4G-nettet er en viktig base for 5G. Podcasten berører også DAB-debatten og hvordan mobiltelefoner kan være en bedre løsning.

00:00

Podcasten diskuterer oppgraderingen av mobilnettverk i Norge, inkludert frigjøring av frekvenser fra 3G til 4G for bedre dekning.

07:22

I denne episoden diskuteres oppgradering av tunneler, mobildekning og overgangen fra 4G til 5G i Norge.

14:26

Talen diskuterer mobildekningsproblemer i Norge og fremtidige frekvenser for bedre 5G-dekning.

Transkript

Teksting av Nicolai Winther

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra Teknisk Ukeblad. Jeg sitter her sammen med Jan Moberg. Og hvorfor er det jeg som introduserer Jan? Jo, fordi at dette er et område du er sjef på. Ja, jeg er helt sjef på mobiler og frekvenser. Og jeg tror at nå har vi fått tak i den i Norge som har hatt flere mobiltelefoner enn deg. Definitivt. Ja.

Og det er ikke så mange. Ja, han har flere enn jeg har hatt i historien, tror jeg, operative hele tiden. Ja, der er Inger Ringeren, dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor. Velkommen. Tusen takk for at jeg var her. Du skjønner at vanligvis så introduserer jeg, men, og Dikart har jo disse 687 favorittområdene sine. Og nå er vi oppe helt i toppskikt av favorittområdet, for her snakker vi ikke bare om mobiler og

Men vi snakker også om frekvenser, og vi snakker om mye rart. Moderasjonspsykologi, alt det der som er virkelig indre i filetene. Så her, Anders, jeg måtte bare lade meg opp nå og tenke at nå må jeg holde orden så ikke Odd Rikard skal dra ut. Det kan spore av i alle retninger. Så jeg tenkte at nå vi kunne snakke om i dag er denne her...

jeg skal vel kalle det oppryddingen innenfor alle gene, 2G, 3G, 4G, 5G. Det vet jeg at du jobber med nå, Bjørn. Og det kunne vi godt tenke oss å høre litt mer om, Odd-Rikard. Det er jo ikke noe nytt. Man har jo ryddet siden 1G, men det er jo work in progress hele tiden.

Men nå skjer det en del store ting, og spesielt med 3G, Bjørn. Ja, nå er vi i full gang med å frigjøre frekvensene på 3G-nettet til 4G.

Husk når vi åpnet treggenettet i 1. desember 2004, så hadde vi den fantastiske hastigheten av 384 kbps. Det var wow, på et par halvår etterpå. Så sto Berit Kjølle og jeg på gruppevapen med Lillestrøm og sa at nå øker vi til 3,5 megabit. Vi skjønte jo ikke hva vi skulle med så rast nett.

Men det var da... Vi skulle hatt en video av Odd Rikards oppførsel den dagen dette slapp. Jeg tror ikke han sov på flere dørene. Det gjorde ikke jeg heller. Nei, det er dere to. Men i hvert fall nå da, nå trenger vi de frekvensene sårt. Fordi datatrafikken øker jo med 50 prosent, hvertfall år over år. Og skal vi klare å gi kundene våre et godt nett også i fremtiden, så må vi frigjøre de frekvensene til 4G. Og det er et arbeid som pågår nå i løpet av 2019 og 2020. Mhm.

Men dette må du forklare litt nærmere, fordi ettersom jeg skjønner det, så rydder dere da opp i den infrastrukturen for å skape rom for mer 4G, og så kommer 5G, og så er jo fortsatt 2G der også.

Ja, og det må det være. 2G kom jo i 1993, så det er jo et nett vi har hatt i ganske mange år allerede. Men 2G bruker man jo til SMS, man bruker det mange til å ringe med, og så er det mye maskin-til-maskin løsninger, betalingsterminaler. Ja, litt infrastruktur og sånt. Ja, og mye teknisk dippedutter som bare går på 2G-nettet. Ja, sånn kommunikasjon for smarte hjem og sånt. IoT, ja.

Og det er jo der kanskje fremfor alt 5G i fremtidens kår. Men for å gi forutsigbarhet da, for disse leverandørene som leverer sånn tustir, så har vi sagt at vi skal beholde dagens GSM-nett med GPR som tog ut 2025, og det skal vi holde. Det kan hende vi reduserer noe på kapasiteten når den går ned, men dekningen skal være sånn den er. Og 3G-nettet, den deler vi egentlig i to. Vi tar det på 900 megabånd, altså det som når langt

litt enkelt sagt det som er mellom byene, men ikke i byene, det tar vi bort nå i år. Og i 2020 så går vi løs på tettsteden og begynner med tregenettet. Og fjerde kvartal 2020 så er tregenettet helt borte. Men jeg tror at dette får ingen kundekonsekvens. Nei, jeg skal til å spørre alt det her.

Men det har fått stor konsekvens hvis vi ikke hadde gjort det. For disse frekvensene trenger vi å komme til å ta dem i bruk på 4G i all hovedsak. Ja, for det her er jo sammenlignet med en motorvei. Du har jo fått litt nye frekvenser, men bredden på motorveien er fast. Så har man gått over fra trådsykler til Ferrari etter hvert. Ja, du har det. Det må kjøres fortere og fortere og fortere. 2G er jo den tredje trådsykkelen, men den trenger man. Ja, du vet hva den ene består for når du får en på telefonen din.

Nei, det er ikke det. Du snakker om evighet. Det tar jo så lang tid at du kan bare gi opp og laste noen som helst. Det var jo en revolusjon i sin tid. Da gir folk opp i dag hvis de ser det. Men

Men det er jo også et poeng, og det har vi snakket om, Rikard, at vi er jo ganske kravstore her hjemme i Norge. Vi har jo verdens beste mobilnett. Ja, det er fantastisk. Og når vi beveger oss i utlandet, så er det jo mer det at 4G endelig slår igjen. Jeg skal til Tyskland på lørdag, og jeg vil kjøre en halvtime i Drosje, og da kommer jeg til å se Eian.

Kan du gjøre din egen dekningstest? Ja, det er så dårlig. Altså rundt Bayern er det jo katastrofe, men du behøver ikke dra lenger inn til London. Prøv å ta undergrunnen i London. Der har du ikke Edge engang. Der har du ingenting. Nei, der kan jeg slappe av. Jeg tar mye undergrunnen i London når jeg er der. Ja, ja. Out of reach. Jo, men jeg synes jo mobilnettet i Norge får litt ufortjent pryl av og til.

Se på hvor mange mennesker som bor i det svære landet med den fryktelige radiotopografien vi har. Og så likevel blir vi kåret til å få til en rekordning av verdens raskeste mobilnett. Jeg får nesten tårer i øynene. Det er hyggelig at du sier fordelt for meg også. Det er jo helt utrolig samtidig. Mens dere gråter sammen, så kan jeg stille neste spørsmål. Bjørn Toge skal vare ut 2025 av planen.

Og dere har, etter hva jeg skjønte, cirka 9000 punkter i Norge med antenner, som er en miks av forskjellige ting. Hvor mange av disse er det igjen å oppgradere, for det er på den jobben dere gjør på 4G nå? Vi har i dag cirka 7500 bassstasjoner på 4G, og så står det noen hundre.

som er tunneler og inndørsløsninger. Og nå legger vi et løp nå for tunnellene, slik at målet vårt i hvert fall er at de skal klare å få de oppgradert i løpet av tre år. Men det er ikke bare å stenge en tunnel, vet du. Nei, hva er utfordringen i en tunnel egentlig? Altså, vi må jo gjøre dette jobben sammen med statens ervesen. Det vil si når de gjør EU-løpet sitt, altså oppgradering til EU-standard på tunnellene, så

Sånn som nå Norrbytunnelen var stengt i to lange perioder. Så føler jeg at selv om jeg har stått i kø mye der, så er det likevel litt godt. For nå er den ferdig, og nå er det jo full firige i begge løp. Så det EU-løpet er litt gavepakke til dere? Ja, det gir oss hvertfall en enklere aksess til å få bygd firige, uten at det er vi som må ta kostnad på å stenge tunnelen.

Ja, ja. Koordineringen. Da koordinerer vi det med statens veivesen, og der har vi en ganske god dialog med statens veivesen på oppgradering av disse tunnellene. Men det er jo mange tunneller som ikke skal oppgraderes, og som ikke er statens veivesen som har. Vi må nå legge et løp for å oppgradere alle tunnellene, og målet er å gjøre det på tre år. Det er en ting jeg er nysgjerrig på. Hvor kort må en tunnel være for at det skal ikke bygge ut noen spesielle infrastrukturer i den?

Jeg har ikke det i hodet, men 500 meter er vel kanskje et tommelfingerregel, eller der du klarer å se tvers gjennom hele tunnelen, og du har en basord på utsida som skyter gjennom, så holder det. Men det er jo ikke sånn at vi bygger mobillekning uansett hvor tunnelen er i Norge. Det er jo de større veiene som vi faktisk har bygd mobillekning i tunnelen på. Det er klart her i Oslo er det jo 90 000 biler som går forbi Skøyen,

Kjører du E16 i Fauske, så er det litt avhengig av sør eller nord, så er du på rundt 1200 biler i årsveien trafikk. Det sier seg selv at det er helt ambisnisk på å bygge et tunnel i Oslo, enn det er å gjøre det på hele landet. Likevel, det overrasker meg at Rikard hadde 500 meter, det er ganske langt da.

Ja da, men altså når du kommer ned i 800 meggel så når jo signalene et støkkehold da. Men du har jo ingen fri sikt altså, det kan ikke være en krokete tunnel, det må være dønn rett. Men det er sånn cirka tall, så er det ikke to streker under det svaret. Du,

Det er et par ting til her, mens vi egner på dette med dekninger. Det er jo mye skriverier og mye pen med dekning på togstekninger og sånn. Nå trodde jeg vi skulle ha det hyggelig her. Er du tog, er et mareritt. Vi hadde jo i sin tid en samarbeidsavtale mellom jernbaneverket NSB og Telenor. Og så ble jo ikke NSB, NSB. Det ble jo norske tog. Og så ble jernbaneverket Bane Nord. Og så rant dette litt ut i sanden.

Men det som er den overordnede avtalen, det er jo at operatørene, for eksempel til Nord, har ansvar for dekningen på utsida av togsporet.

så skal gamle NSB og Norske Tog ta ansvaret for å få det signalet inn i vogna. Og så har Banen Nord ansvaret for å gi mobildekning i tunnellene. Men så er ikke dette egentlig formalisert i en ny avtale i den nye strukturen. Og nå sa ikke jeg forsvare de andre aktørene veldig, men det er klart Banen Nord er helt avhengig av, de har en inntektsfjellere, og det er staten.

Det betyr at samfunnspartipartementet må bevilge penger til Banenord for at de skal få oppgradert og bygd mobildekning i tunnellene. Hvis dette ikke kommer inn på noen statsbudsjett, hvis det ikke kommer inn som en inntekt på en eller annen måte til Banenord, da blir det ikke løst. Så håper jeg at konkurransen, når man har begynt å privatisere det på togssida, gjør at det blir fortgang, at det ikke bare er flørtogene,

og flytoget som får repeater på 4G, for det er faktisk tilfelle i dag. Har alle fløttogene repeater på 4G? Ja, jeg mener jo at nå alle skal ha repeater om alle er i drift. Det er en annen sak, men alle har fått installert 4G av fløttogene. Det er en sak for oss. Vi har jo dekket det her gjennom mange år. Men jeg må jo spørre da, dere bygger ut 4G ganske offensivt nå for å sluttføre det, men vi har jo noe som kommer etter det som heter 5G.

Hvorfor denne store satsingen på 4G når 5G nå har blitt lansert, og det er neste trinn? Altså vi åpnet en pilot i Kongsberg. Der var vi, hadde vi ikke hørt. Der var vi. Ja, det var en morsom greie sammen med Hans-Ikvar Bekke og Bjørn-Ivar Mohen, hvor vi egentlig viste litt om mulighetsrommet med 5G. Det går både på hastighet, og det går på latency, altså på hvor rast nettet går.

Og det er klart at du skal begynne med fjernkirurgi, du skal begynne med mating av fisk ut og inn av marer, vaksinasjonsprogrammet på fisk og den type ting, så trenger du vanvittige hastigheter, og du trenger samtidsinformasjon. Og det er jo i all hovedsak slik vi ser det nå da, der hvor 5G virkelig kommer til å slå til, og så kanskje som en erstatning for fiber til en del hjem, det får jo tiden vise. Ja, det prøver man jo også på Kongsberg. Vi kommer jo kjøre det opp på fem familier i Kongsberg. Men det er klart,

Jeg har vel sagt det til dere tidligere at min verste fint er mine gamle sitater, og det kan helt enkelt bli litt fare her også, fordi dette er det vi tror 5G kommer til å bli brukt til. Og så kan det gå til at det blir annerledes. Vi tenkte jo litt sånn med 4G også at det skulle ikke bli anstekende. Men jeg tror dagens 4G-nett og de planene vi har for 4G de neste tre årene, det er egentlig basisen for å kunne komme med 5G. Så

sånn at du skal ha 5G på spottene, og så detter du ned på 4G. Du skal ikke behøve å dette ned på dagens GSM-nett. Det er egentlig målet. Og det er kjempeviktig at vi har et vanvittig bra 4G-nett i bolden. 4G-nett og 5G-nett er egentlig litt sånn en duo. Det er litt sånn 2G og 4G er i dag, så blir det 4G og 5G. Det er hvertfall sånn som vi ser det. Apropos gamle sitater...

Du er jo den direktøren i Telenor som har overlevd lengst. Du har jo vært dekningsdirektør siden 90-tallet, og det er jo helt unikt. Ja, jeg sitter en stund, prøver du å indikere et eller annet? Nei, de tør jo ikke å bytte deg ut i gang, for i tillegg til å være dekningsdirektør, så er du også unnskyldningsdirektør, som jeg kalte det. Hver gang det ramler ned noe, så dyttes du ut for å...

for å be norske folk om unnskyldning. Ja, jeg tror rollen min har nok utviklet seg en del i disse årene. Men for å være litt alvorlig på det, jeg tror det er veldig flott at jeg som fagperson faktisk også er ute og snakker om hva konsekvensene er når nettet har falt ned, og hva kan slå det teknisk på en enkel måte. Er det mange ganger sterkere når kommunikasjonsavdelingen gjør det? Men så jobber vi jo litt tett sammen. Men ja, jeg har sittet som dekningsdirektør i mange år, og

Trives i rollen. Er det noen veier i Norge du ikke har kjørt? Det er helt sikkert noen private veier, men om det er noen asfalterte veier er jeg egentlig ganske i tvil om. Vi må jo ta tor om denne bilen din. Vi fleiper her med at du er den i Norge som har flere mobiltelefoner enn Rikard. Men denne bilen har jo mye utstyr, har jeg skjønt? Jeg kjører to ganger rundt ekvator i Norge hvert år. Kjører ut 80 000 kilometer.

Det er ganske mye i Norge. Og det er jo en fordel å like å kjøre bil, det skal jeg gøyne med. Men klart, jeg skal kjøre og måle hvordan kundene opplever at vårt nett er. Jeg liker selv å være veldig handsome. Jeg kunne sikkert hatt bare andre som hadde kjørt og fått den rapporten, men jeg liker å føle på å ta på det selv.

Og så driver vi jo med litt overvåkning av hva andre gjør, så jeg har ikke legget skjult på det. Og det trigger jo litt at vi kan gjøre noen tiltak der vi ser at andre har gjort tiltak. Det er ikke det som imponerer meg mest, Bjørn, at du kjører 80 000 i året, men du husker jo hvor du har vært på de 80 000 kilometerene. Du er jo den i, jeg vet altså, vet mest om geografi.

Du vet jo hvor du vil ikke en basstasje, bak det nøyeste der til høyre. Ja, du bor der, det er ikke rart at det er dårlig dekning. Det er helt vilt. Det er noen sånne episoder hvor du stopper på det som var stått der, og nå søker du køy på skibåten, så blir du kjent igjen av han av kassa, selv om du har vært der tre år før. Ja, ja.

Men jeg bruker mye tid ute, jeg har mye innhold i redaksjoner, og jeg tror det er kjempesmart av Telenor å ha en operasjonell direktør, og ikke en som bare sitter og gjør disse beslutningene på forhånd. En utegående toppdirektør, ja. Vi må jo nevne 700 meggers nå som kommer. Du kommer ikke unna det. Nei, jeg må ha litt frekvens. Indrefliden er ikke det du kaller det? Det er jo en indreflide, og det er vel den sannsynligste, den siste frekvensen.

vi tar nedover fordi at de andre har så lang rekkevidd og skaper så mye antenneproblemer i mobiltelefonen og sånn men 700 blir fine greier

Ja, 700 er en fantastisk frekvens. Det gir deg en suveren dekning. Nå tar vi og bruker 900 for å kompaksere litt på 800. I motsatt hende vil 700, som blir et bånd som blir større enn 800-båndet her, vil jo muliggjøre at du faktisk også kan få bedre dekning enn det du har på GSM, og bedre enn du har på 800-båndet i dag. Så den gleder vi oss veldig til kommer av seg.

Ja, for det er jo det som skaper arealdekning i Norge. Det er jo en del av områder innover fjellet som ikke har dekning. Ja, og vi er jo rundt 15 prosent av Norges flatareal i dag som ikke har en mobildekning. Ja, og den prosenten vil bli mindre med... Den vil bli mindre, men samtidig så tror jeg jeg skal være forsiktig med å si at vi

Vi kommer aldri til noen 100 eller 95 prosent på flatareal i Norge. Vi må gå inn for landing, som vi pleier å si, Rikard. Ja, det er litt synd. Ja, men Bjørn, vi må bare komme tilbake. Det er mye mer å snakke om. Men det er et par spørsmål vi må ha på tampen. Når det gjelder 5G-utbyggingen, hva kan vi se for oss i tid?

Nei, det vi har sagt nå, det er jo at vi går videre med pilotering i 2019. Vi har sett litt på muligheten på Svalbard, vi har sett litt på et par andre byer, så jeg kan ikke røpe hva konklusjonen blir. Og så ser vi også at vi går kommersielt en gang i 2020-2021, det er planen. Det har vært snakk om pilotering i Oslo også? Ja, det har også vært snakk om Oslo.

Og så må vi spørre, Odd-Rikard, fordi dette er jo et av de hotteste temaene. I Norge kan du skrive om ulv, eller du kan skrive om bompenger, eller hydrogen. Hvis du skriver om DAB, så blir det jo kjempebrak. Det har vi merket gang på gang. Avslutningsspørsmål, Bjørn. Er det sånn at vi i stedet for å ha DAB, kunne brukt mobilen etter? Jeg er veldig glad for at jeg har en app-mobil med et mobilradio.

Der har jeg de 15 mest brukte kanalene som jeg kan lytte på uansett hvor i Norge jeg er enn. Jeg synes det hadde vært en veldig mye bedre løsning å takke radioen via appene enn å bygge et dubnet som i hvert fall ikke har den rekningen som FM hadde. Men det er noe av min personlige begynning. Nå får vi mye reaksjoner, Rikard. Det får vi håpe.

Bjørn Amundsen, dekningsdirektør i Telenor. Mange år får vi legge til. Unnskyldningsdirektør, som Madrikard kaller deg. Tusen takk for at du kom innom. Hyggelig å være her. Takk for at jeg fikk komme.

Nevnt i episoden

Telenor

Mobiloperatør, fokus på deres mobilnettverk og planer for fremtiden

GSM-nett

2G-mobilnett, diskuteres som et nett som fortsatt er nødvendig

GPR

GPRS er en pakkedatatjeneste for GSM-nett

Mobilnettgenerasjon, Telenor jobber med å frigjøre frekvenser til 4G

Nyeste mobilnettgenerasjon, pilotering i Kongsberg og planer for kommersiell lansering i 2020-2021

Kongsberg

By i Norge, stedet for 5G-pilotering

Svalbard

Øygruppe i Norge, vurderes for 5G-pilotering

Oslo

Hovedstaden i Norge, diskuteres som et potensielt område for 5G-pilotering

DAB

Digital Audio Broadcasting, diskuteres som en teknologi som kan erstattes av mobilradio

Frekvensmodulasjon, den tradisjonelle radioteknologien

Jernbaneverket

Tidligere statlig etat ansvarlig for jernbaner i Norge

NSB

Tidligere statlig jernbaneselskap i Norge

Norske Tog

Statlig jernbaneselskap i Norge, etterfølger av NSB

Bane Nord

Statlig etat ansvarlig for jernbaneinfrastruktur i Norge

EU-standard

Standarder for infrastruktur, nevnt i forbindelse med oppgradering av tunneler

Norrbytunnelen

Tunnel i Norge, nevnt som et eksempel på oppgradering

Statens veivesen

Statlig etat ansvarlig for veier i Norge

Fløttoget

Togforbindelse til Oslo Lufthavn, nevnt i forbindelse med 4G-dekning på tog

Flytoget

Togforbindelse til Oslo Lufthavn, nevnt i forbindelse med 4G-dekning på tog

Hans-Ikvar Bekke

Person, nevnt i forbindelse med 5G-pilotering

Bjørn-Ivar Mohen

Person, nevnt i forbindelse med 5G-pilotering

Teknisk Ukeblad

Norsk magasin om teknologi, podcasten er fra Teknisk Ukeblad

Bayern

Region i Tyskland, nevnt i forbindelse med dårlig mobildekning

London

Hovedstaden i Storbritannia, nevnt i forbindelse med dårlig mobildekning i undergrunnen

Edge

Mobilnettstandard, nevnt i forbindelse med dårlig dekning

Skøyen

Sted i Oslo, nevnt i forbindelse med trafikkvolum

E16

Europavei, nevnt i forbindelse med trafikkvolum

Fauske

Kommune i Nordland, nevnt i forbindelse med trafikkvolum

800 meggel

Frekvensbånd, nevnt i forbindelse med dekning

700 meggers

Frekvensbånd, nevnt i forbindelse med dekning

900

Frekvensbånd, nevnt i forbindelse med dekning

Deltakere

Host

Nicolai Winther

Guest

Jan Moberg

Guest

Inger Ringeren

Guest

Bjørn Amundsen

Guest

Se mer

7/27/2016

Teknisk sett

Episode 28 - Frekvensbåndene

Uendelig er et stort tall. Hvis vi strekker strikken litt er frekvensbåndet ꝏ x 2. Det strekker seg uendelig i begge retninger. Bølgene kan bli uendelig lange eller uendelig korte. Vi tar en titt på det vi bruker, radiospekteret. Vi begynte på kHz, nå er vi på MHz og GHz og vi skuer mot THz. Det er selvfølgelig indrefilet her som alt annet, og den liker både de som driver med kringkasting og mobilt bredbånd. Hva gjør vi når vi kommer til 5G om noen år - har vi frekvenser til det? Det er mye moro i frekvensbåndet. Odd Richards favorittfrekvens er den som omfatter det meste av 700 MHz-båndet. Hvorfor det?

Se mer

8/11/2016

Teknisk sett

Episode 31 - Frekvensspleising gir raskere 4G-rutere

Odd Richard har byttet ut 4G-ruteren på hytta, med bemerkelsesverdig resultat. Kombinasjonen av en ny 800-frekvens og frekvensspleising i ruteren er forskjellen på rufsete 2G og bekymringsløs 4G. For som våre faste lyttere forlengst har lært: Lavere frekvens gir bedre rekkevidde. Dessuten kan direktive utendørsantenner gi stor forskjell hvis dekningen er dårlig. Odd Richard og Jan byr som vanlig på nyttige betrakninger rundt teknologien, og håper du ikke legger merke til at navnene på Telenor, Telia og gamle Netcom ble byttet litt om underveis.

Se mer

3/14/2019

Teknisk sett

Episode 183 - På toppen av Telenor

Få har opplevd utviklingen av moderne telekommunikasjon som tidligere Telenorsjef Jon Fredrik Baksaas. Han overtok etter legendariske Tormod Hermansen, og forvaltet arven fra ham svært godt. Under Baksaas vokste selskapet til en internasjonal gigant som har skapt store verdier for hovedeieren - den norsk stat. I over tre år var han styreleder i GSMA, som er den internasjonale sammenslutningen av mer enn 750 teleoperatører og andre selskaper innen mobil og internett-teknologi. Det er her standardene for fremtiden etableres. I dag sitter Baksaas i styret til Ericsson og Statnett, når han ikke er i TU og deltar i dagens podcast hvor vi snakker om tiden hans i Telenor. Om den Bautaen av en mann han overtok etter, og selvfølgelig om fremtiden for telekommunikasjon.

Se mer

Laster