*musikk*
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter ved Universitetet i Agder, rett utenfor Grimstad med Odd-Rikard Wallmann. Hei, Jan. Odd-Rikard, vi er med på noe litt sånn Norges historie i dag. Ja, det er vi. Den offisielle åpningen av Morrow Research Center, og det er da Morrow batterifabrikken som vi jo har lagd noe på tidligere. Ja da, fullt en. Men det er noe annet til dette territoriet og området her nede.
Det er jo eideland her, vet du. Samme eide. Min store helt, må jeg si. Ja, det har vi hørt før. Så her er det ny satsing 100 år etter, eller senere, eller noe sånt. Ja, det var barnebarnet hans. Fantastisk. Men for å høre litt mer om både dette research-senteret og satsingen her nede på Batterifabrikk, så har vi fått med oss
Utviklingssjef, eller Head of Development, som det heter i Morrow, Ronny Gløckner. Velkommen. Takk for det. Du, vi som du hører, vi er litt nysgjerrig på dette her, men la oss bare dele din litt for lytteren her. Batterifabrikken Norge, og ja, vi har vært oppe hos Freier i Moirana og sånn, men hva er det vi snakker om av marked? For det må jo være et marked hvis man skal satse.
Ja, det er det. Batterimarkedet i verden fremover mot 2030 kommer til å bli enormt. Vi ser det allerede nå, hvordan det stiger rett til vers. Du ser at det dominerer selvfølgelig av elektriske kjøretøy. Det er den største biten av det voksende markedet. Og det har virkelig vokst. Og det har jo virkelig vokst, og Norge har jo vært med på den reisen som en frontrunner, vil jeg jo si. Ja.
Men vi ser også at de første batteriene fra Målerfabrikken vil gå til stasjonær, det vi kaller for BESS, Battery Energy Storage Systems. Så det er et langt forkortelse alt det på siden. Ja, for lytteren må vi jo bare nevne at du sitter jo med et batteri eller noe foran deg her. Hva er det?
Det som jeg har her er et LFP-batteri, litium-jern-fosfat. Det spesielle med det er at sikkerheten er spesielt god. Det inneholder ikke noe kobolt, så det er et ganske bærekraftig batteri.
Det har noe lavere energitettet enn de batteriene vi ser i biler i dag, men dette er ideelt for det vi vil kalle for standard range biler, og spesielt ideelt for best, altså battery energy storage systems, for de har en lang levetid og en god stabilitet over lengre tid, og det trenger du typisk i de systemene. Men når vi snakker om marked, er det bil som er et hovedmarked for Mora?
De aller største markene, som jeg sa, de er innenfor EV eller automotive. Men vi ser en økende tendens på stasjonær lagring, virkelig. Og du ser dette med hjemmesystemer som du og jeg kan ha på taket, gjerne kanskje for å lagre solkraft du produserer selv.
at det også er noe som stiger sterkt. Så prognosene er veldig varierende, vil jeg si, men mange av de er veldig store. I tillegg har du disse store energilagringssystemene med batterier som du kan koble til store fornybare parker, vindparker, solparker,
som dermed sikrer jevn produksjon og som sikrer en bedre økonomi på parkene. Men det er jo det jeg sier, NMC-teknologien er jo kostbar. Den er kostbar. Og på grunn av at den inneholder så mye kostbare materialer, så har den noen ulepper også. Bør ikke lades til 100% og sånt. Nettopp.
LFP seiler jo oppover hele verden nå som en virkelig spennende teknologi. Vi ser virkelig det. Vi ser jo sikkerhetsmessig, som du sier, og du kan lade et LFP-batteri til 100% uten å tenke på det. Det er også riktig. Det vi ser nå er en utvikling der LFP-batteriet også går inn i økende grad i automotive, altså inn i biler og busser og lastebiler. Vi gjør det.
Så jeg tror du har helt rett. Jeg tror at NMC-batteriene vil mer og mer gå inn i nisje som premium i premium EV, altså premium biler som skal kjøre langt og som skal lade fort. Ja, for det er jo egentlig en mineral-metallkrise på veldig mye av det som et NMC-batteri inneholder.
Ja, det er det. Og som du også sa, sikkerheten er en utfordring. Det løses på batteri- og modulnivå, eller pack-nivå, men det er en mindre utfordring med LFP. Så vi ser at LFP tar mye av det automotive-markedet også. Hvor mange typer forskjellige, nå er dere langt inn i teknologien allerede, men hvor mange typer teknologier er det vi snakker om i dagens marked?
Ja, det er veldig mye det. Jeg tror det er det viktige å vite om batterier, at det er absolutt aldri ett batteri som passer alle applikasjoner. Hver eneste applikasjon, eller bruk da, for å bruke et norsk ord, det krever sitt spesielle format, om det er poseceller, om det er cylindrisk, eller om det er det vi sitter og ser på her, et primatisk celle. Og det krever en...
hver sin kjemi, egentlig nesten vil jeg si. Altså jeg kan lage et LFP-batteri til et hjemmesystem, et 10-20 kWh hjemmesystem, da vil jeg bruke en annen LFP-kjemi enn hvis jeg gjorde det for et stort industrielt anlegg. Så bare der er det store forskjeller. Og hvor mye forskjeller skal Morrow dekke?
Vi må prøve å fokusere litt, det er helt klart, og vi ser det store markedet innenfor automotive og bilindustrien, så vi vil være med der, og da må vi være med på litt premium-siden på NMC-teknologien, og så må vi på stasjonære batterier, så vil vi gjerne være med på
på alt fra type anleggsmaskiner og gjøre arbeidsplassene eller anleggsplassene renere, mer bærekraftig. Det ser vi på, og vi vil gjerne være med på også på marin, som vi tror blir noe i Skandinavia som kan bli stort. Kanskje får vi noen, og vi har allerede noen norske frontrunners der,
Og det samme på store kommersielle parker og residential systemer. Så vi søker litt i hele det bildet der akkurat nå. Så kan det jo hende at vi lander på en eller to av de. Det ser ut som hjemmebatterier er i ferd med å ta av. Og det er jo ikke bare for å lagre solstrøm, det er rett og slett for å lagre strøm
når den er billig til å dele på dagen. Ja, du trenger ikke å ha hverken solcellepaneler eller vindturbiner. I en batteri er du forsikret mot effekttariffer og mye rart. Du er det. Du kan holde deg under 10 kW, ikke sant? Sånn som vi så nå bare for en uke eller to siden, ikke det engang, at vi så at vi hadde overskudd solkraft på kontinentet, og med kabeloverføringskapasiteten så ser vi at prisen går i null og nesten min.
midt på dagen, akkurat når mine celler produserer som mest, så kanskje burde jeg lagret og solgt på natta. Men nå var vi nettopp med på en liten lab-tour nede her på dette nye research-senteret, og det er mye snakk om litium. Men på direkte spørsmål så fikk vi høre om at man begrenser seg jo ikke til det, man tenker jo litt fremover også.
Da er det vel å drikke hvert natrium da? Natrium som seiler opp, det er jo kommersialisert allerede. Ja, natrium kan seile opp, men jeg vil jo ikke si at det er kommersialisert. Kineserne har begynt å selge og levere det i en bil. Men hva er planene for morgen? Er det mye igjen å gjøre på Lithium?
Det kan hende det skal snakke nærmere med forskningschefen vår, Jon von Bylov, men vi kan godt hende vi kan gå mot natrium. Vi har nevnt natrium, vi har også nevnt litiumsulfid, faststoff har vi nevnt.
Men LNMO-teknologien har vi stor tro på. Akkurat nå er det den veien det går. Vi tror at de batteriene vil gjøre et stort innhold i markedet. Vi har veldig stor interesse på de batteriene, både på stasjonær og på bil. Nå må vi også nevne, Ronny, at det er mange nasjoner som er med på denne satsingen. Du er jo nordmann og har erfaring fra RSC Solar.
Du har vært med i den fornybare industrien tidligere. Hva tar du med deg derfra? Hva er likhetene? Det er mange likheter. Det er på en måte tekniske eller markedsmessige likheter, vil jeg si. Veien er litt lik å gå. Her har vi på både solceller og batteri et kinesisk dominert landskap. Kineserne kom inn tungt og egentlig...
Den europeiske solcellindustrien la egentlig ned i 2011. Vi kjenner oss selv med Renewable Energy Corporate, RAC, som gikk ned i 2011 her i Norge. Det samme skjedde i andre europeiske land. Så det er litt likhet til der, med at vi må konkurrere med godt etablerte, tunge, kjempestore aktører i Kina.
Samtidig vil jeg si at det som har styrket seg nå, siden jeg hoppet ut av RSC Solar og begynte i morgen, er denne selvforsyningsfokuset til Europa. Nærhet til både kilder og forsyning og alt det. Nettopp, litt sånn dette her med uavhengighet av Kina og av mineraler fra alle verdens land, andre plasser enn Europa.
Og så har selvfølgelig dette med carbon footprint, altså CO2-utslipp og bærekraftighet, styrka seg ytterligere, vil jeg si. Når jeg var i RSC Solar, så solgte vi... Når jeg startet med klimaberegninger for produkter til RSC Solar, så...
I 2005 faktisk var det ingen som trodde at det ville ha noen effekt på pris eller salg av noe som helst. Men i 2012-2013 begynte vi å ane noe. Vi gjorde livssyklusanalyser i Japan, og vi gjorde det tilbake i Norge. Vi publiserte dette, og fra 2017-18 så solgte Rex Solar kun Rek.
inn i low carbon fruit print markets, altså kun inn mot det. Det var det vi solgte på. Det var det vi var best på i Norge. Og det samme fordelen vil jo Morrow ha ved å ha norsk vannkraft i ryggen, forhåpentligvis etter hvert så mye lokalt som mulig, kanskje grafitt fra Vianode, kanskje noe gjenvinnet nikkel fra Glencore, altså ikke sant?
Og kanskje fensfeltet. Ja, det kommer. Så mange likheter vil jeg si. Dette er jo superspennende. Da vi kjørte ned her i morges, så kjører vi forbi på sørsida av E18. Fabrikken er i ferd med å reise seg for alle år.
Det skal bygges, og det er pilot, og det er lab, og vi må snakke litt om dette også. Nå er det aksjon. Når ruller de eierprismene ut fra... Ja, de gjør det i Sør-Korea. Vi i Morrow har valgt å...
å kjøre en hurtig utvikling av dette. Det må vi. Det vi har gjort er at vi allerede har bygd opp en utviklingslinje, en ganske stor utviklingslinje. Det står et stort treetasjesbygg som er like stort som dette forskningssenteret.
I Sør-Korea, i Changju, to timer sør for Seoul, der har vi eksperter på maskiner. Vi har leverandørene av de beste maskinene i verden, og vi har et av de beste selskapene, et konsulentselskap, som hjelper oss med å utvikle NMC-teknologien. Så dette er en linje som produserer 2000 av disse prismatiske cellene per måned, og på den linja nå har vi hatt full drift siden februar-mars.
Så der produserer vi kampanjer med LFP og NMC, og faktisk allerede i år, noen måneder til bare, så skal vi
å kjøre LNO-teknologien inn i en sånn stor batteri som dette. Det er ganske unikt. Det sier litt om potensialet for å få dette ut som et kommersielt produkt om ikke lenge. Men kort da om den teknologien der. Hva skiller den seg fra de to kjente teknologiene?
Ja, igjen, dette kan min forskningschef, som vi jobber jo i tosban her, men han kan mer om dette. Men LNMO-teknologien har ikke noe kobolt i seg, og den har 60% mindre nikkeld enn et NMC-batteri. Og den har et avhengig av hvilken anode du parrer den mot, så har den en mulighet til å både være et batteri du kan sykle lenge og bruke stasjonært, eller du kan koble den mot grafitt og få et batteri som
virkelig er interessant for premium biler, premium cars, og det vittner jo denne utviklingsavtalen vi har med dette store selskapet. Men par tusen selger i måneden, det er jo mye som en sånn start, men noen av dem må jo være i testbruk i dag. Er det noen av disse premium bilfabrikantene som er på gang?
Med våre produkter? Her kan jeg jo ikke si så mye, egentlig. Men jeg kan jo si ja, vi snakker med bilfabrikanter, ja. Vi produserer det du kaller for A&B samples, som er de to første stegene du tar mot å kvalifisere deg mot kunde. Det er akkurat det dette anlegget i Sør-Korea skal gjøre.
Og så er det COD som blir når vi har fabrikken gående her oppe i kommersiell produksjon. Så jo, vi snakker med de, og vi snakker også med godt knippe med aktører innenfor det stasjonære.
Når kommer disse batteriselene ut fra produksjonslinja her oppe ved Aten? De skal komme ut derfra, ja det blir jo andre halvdel neste år. Og det er da til stasjonær energiproduksjon, eller energilagring. Blir det ny åpning der da, Dikard? Det må det bli. Det er helt sikkert åpning.
Takk til Ronny Gløkner, utviklingssjef i Morrow, og takk til Odd Rikardt, til vår produsent Sebastian Hagemå. Mitt navn er Jan Moberg.