12/7/2017

Episode 99 - dingsen som dreper mikroorganismene

Teknisk Sett podcasten diskuterer DekonX, et norsk selskap som har utviklet en tåkemaskin som desinfiserer sykehusrom med hydrogenperoxid. Maskinen, D-Connect, deaktiverer 99,9999% av mikrober og er effektiv mot sykehusinfeksjoner, antibiotikaresistens og matbakterier. Bjørn Platov, daglig leder i DekonX, forteller om sin egen erfaring med sykehusinfeksjon og utviklingen av teknologien. DekonX har 90 maskiner i drift i Norge, og de har også startet et forskningsprosjekt med BIA-programmet for å teste effekten av maskinen på matbakterier. Podcasten diskuterer også konkurransen i markedet og fremtidsutsiktene for DekonX.

00:00

Podcasten diskuterer sykehusinfeksjoner og innovativ teknologi for desinfisering, med fokus på DekonXs effektive tåkemaskiner.

09:42

Podcasten diskuterer en ny automatisert desinfiseringsmaskin med sensorikk som effektivt måler og opprettholder renhold, og hvordan dette kan revolusjonere desinfeksjonsprosessen.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Valmått. Hei Jan. Hei Odd-Rikard. Mitt navn er Jan Moberg og jeg er sjef her i TU. Odd-Rikard, du var på sykehus igjen i går, du? Ja.

Nå må jeg snart beslaglegge disse elektronovektorene. Er det ikke haka, så er det fingrene. Det var ikke fingrene i går, det var en liten sånn... Men du har plass til på to. Jeg har det. Sirkelsag. Ja, sirkelsag, ja. Det er pinlig, men ja. Jeg tenker jo ikke bare på at du skjærer av deg legemstille, men jeg tenker på at du er på sykehuset, så der kan du virkelig møte tøffe bakterier og mikrober. Ja, det er vel sannsynligvis Norges farligste sted. Uten å stå midt på motorveien, kanskje.

Men det er jo 36 000 som får sykehusinfeksjoner hvert år igjen. Men nå har du vært på lysakre og funnet svaret. Jeg har det. Medisin, forstått. Ja, men det er jo fantastisk hva norsk teknologi har frembrakt på området her. Ja, men dette er jo superspennende. Derfor har vi invitert Bjørn Platov hit. Velkommen. Takk for det. Du er daglig leder i DekonX.

Det stemmer. Og, Odd-Rikard, du har vært og besøkt de der ute. Jeg har det. Sett på tralmene deres. Tåkemaskiner. Tåkemaskiner, ja. Men Bjørn, du får dra oss gjennom det. Vi må først høre historien om hvorfor du begynte med dette med å desinfisere egentlig sykehusrom. Takk for det. Jeg jobbet egentlig med satellittkommunikasjon for Nera. Så ble jeg lagt inn og skulle ha en kikkulsoperasjon for å sy fast en senoidenmuskel i venstre skulder.

Operasjonen gikk veldig bra, men da jeg kom hjem så kom feberen. Så ble jeg lagt inn igjen, og da hamte jeg på isolat i seks uker. Da hadde du fått infeksjon på sykehuset? Da hadde jeg fått infeksjon på sykehuset. Det er jo super alvorlig, har jeg skjønt. Det var alvorlig, og man ligger der og blir reoperert, men man er usikker på om man får beholde den delen av kroppen som da er infisert. I ditt tilfelle var det armen? Armen, ja. Nå sitter du her med to armer. Det gikk heldigvis veldig bra, men jeg ble veldig frustrert.

Og da begynte du å tenke? Da ville jeg gjerne finne ut hva var dette, og kunne jeg gjøre noe med det. Jeg har en bror som er lege, så han sa at 50% hadde jeg med meg selv av mikrober inne i sykehuset.

Men det er 50% som ligger i miljøet, som også er potensielt. Men de var fremmede for ditt immunsystem, så de var ikke like enkle å ha med å gjøre da, eller? Nei. Men det kan være smittet meg selv, men det kan også være at jeg fikk en sykehusinfeksjon. Det er jo fryktelig vanskelig å bli kvitt mikrober på sykehuset. Bakterier, virus, soppspore, de er...

Det er jo nesten umulig å få til, og det du sa om smittevask, som er en vanlig måte å gjøre det på, du går inn og vasker et rom i tre timer, ikke sant? Og så får du bort 50 prosent av disse smittestoffene. Ja, hvis du er veldig dyktig. 50 prosent, ja. Ja, og jeg trodde jo at da var det rent. Da kan det være en god del av de 50 prosent som er igjen, som er de som gikk løs på deg, da. Ja, ja.

Men Odd-Rikard, det du har identifisert er jo at Bjørn her er jo den reneste mikrobidreper på stor skala. Ja, han er jo forhatt av mikrobesamfunnet. For nå må det bare, sånn jeg skjønner det, så har da dere i DekonX utviklet en...

Rett og slett en maskin på hjul som du triller inn på linje i størrelse med en sånn vogn som styrborden kommer ned midtgangen på flyet. Det ser sånn ut. Og som dere setter inn i rommet alene. Alene. Og som da tokelegger hele rommet. Du må fortelle maskinen hvor stort rommet er. Maskinen er selvtenkende.

Og du må fortelle hva som skjer. Det som skjer er operatøren, hvem som helst, vi som sitter her, vil også kunne klare det fint. Du forteller maskinen hvor høyt, hvor langt og hvor bredt det er rommet. Inntil? Inntil totalstørrelse på 200 kubikk. Per maskin? Per maskin, ja. Hvis det er større enn det, så setter du inn en til.

Og så åpner du alle skuffer og skap? Åpner skuffer og skap, og hvis det er gardiner eller lameller, så åpner du de helt ut, slik at denne token som genereres kommer til overalt. Akkurat. Så forlater du rommet, og så sørger du for at rommet er låst i den perioden som maskinen tolkerlegger rommet. Typisk, hvor lang tid snakker vi om? Cirka tre timer. Ok. Og da er det jo interessant for lytterne å høre hva består denne token av?

Det er ikke så veldig skremmende. Vi bruker 5% hydrogenperoxid. Kjent for veldig mange når de går på apoteket og kjøper tannblekemiddel og hårblekemiddel. Det er 3%. Men det er ikke så...

Ikke sånn at vi bør stå inn i toka der og bleke håret vårt. Nei, skal du inn i rommet når operasjonen pågår, så må du ha på deg helt dekkende gassmasker. Ja, du sa det er ikke farlig å gå inn i rommet, men du får et intenst ønske om å komme deg brennfort ut igjen. Ja, vi anbefaler ingen å gå inn. Men når denne token da, hydrogenperoxid, har virket, den tar altså hånd om disse mikrovene den da. Hva snakker du om prosentsats? Du nevnte, Odrik, at det var 50 prosent ved en

Det er en vask, ordinær type vask. Hva oppnår vi her? Vi oppnår 99,9999, eller det som heter log 6. For første gang ligger mikrovene dårlig an. De gjør det.

De er på bokstavlig talt bleke om nebben. Mange mikrober med bleke tenner og hår. Men Bjørn, fortell meg, er dette i drift allerede? Det er i drift. I dag har vi 1 av 90 maskiner rundt omkring i Norge. Faktisk over hele Norge. Så vi er på ca. 70 helseinstitusjoner. Det er ambulansstasjoner, det er på sykehus og det er på sykehjem.

Nå ble jeg litt nysgjerrig. Jeg ville jo tenkt at operasjonssaler og styrer ville vært viktig, men hva er det viktigste? Utfordringen på operasjonssaler er at det er veldig kort tid mellom hver operasjon. Ofte gjerne bare fem-ti minutter. Men der er det meste sterilt når det bringes inn. Men det er når du da tas ut og legges på et pasientrom, at du begynner å fikke det med en fjernkontroll, eller mobiltelefon, eller sengerammen.

eller den snoren du drar i for å få hjelp. Jeg kommer jo aldri til å tørre å ligge på sykehuset igjen. Nei, jeg tror de har det bedre på gangen. Eller i telt utenfor. Men bare så vi skjønner dette her, altså, jeg skjønner at det er et tall som antagelig er utrolig vanskelig å finne, men

Hvor mange dødsfall snakker vi om av sykehussmitte årlig? Det varierer veldig. Som du sier, det er veldig få håndfaste tall på det, men et eller annet sted mellom 2-4 000 per år. Det er anslagende mann, jeg tror. I tillegg er det mange i din situasjon som har holdt på med stammen, men som måtte ligge der i uvisthet. Ja.

Så vil jo dette, det er jo også et annet tema vi har snakket om tidligere, det går jo mye antibiotika for å håndtere det etterhvert. Ja, antibiotika er stadig mindre virksom. Så dette må jo virkelig være et tiltak mot antibiotikaresistens da? Ja, det er det jo. Ikke minst i disse dager hvor resistensproblematikken er enorm. Akselererende. Det som også er veldig spennende er jo, vi ser innenfor mat og matproduksjon,

Vi har fått tilgang til BIA-programmet, til forskningsrådet. Der har vi forsket i to år på matbakterier. Da er det Nofima som forsker på hvilken effekt vi har på produksjonslinjer.

For spesielt innenfor fisk så er det mye listeria. Ja. Og kjøtt så er det en del ekkoli. Ja, så dere kan også toklegge disse produksjonslinjene innimellom? Det vet vi mer enn i Auktio om cirka et år, men det ser lovende ut. Akkurat.

Men dette er jo norsk utviklet, det er jo utrolig kult. Ja, jeg synes det er fantastisk at det liksom, jeg visste ikke om det her nisja i alle fall, før jeg begynte å snakke med de folk der. Men nå, dere er jo i gang da med et 90-talsapparat, hvordan ser markedet ut utenfor Norge for dere? Vi har akkurat signert opp distribusjonsnettverk for Norge, så vi ikke tar alt direkte salget selv. Sverige og Finland forhandler i øyeblikket på Danmark. Nettopp.

Men dette er jo et beinsomspennende problem. Det er det. Kreftforeningen hadde nå under innovasjonssuken, så sier de at innen 2050 er det 10 millioner som dør av dette. Ja, for dette er jo heller ikke en metode som mikrobene vil bli resistent mot. Nei, og det er fordi at man fjerner alt. Ikke sant? Det er jo mer et våpen enn noe annet. Og så er det ingen forurensning.

Nei, det er også interessant når denne token da har bokstavelig talt, kanskje ikke lettet, men sunket, og du kommer inn igjen i rommet, hva må du gjøre da? Da må du kjenne på den fantastiske følelsen av å komme inn i et rom som har ekstra oksygen. Ja, for det blir litt oksygen og vann. Det har blitt oksygen og vann, og du må rett og slett ikke gjøre noen ting annet enn bare å ta det i bruk. Og det som er hyggelig er at vi også er inne på en del hjelpemiddelsentraler. Fordi den dagen du har vært på sykehuset og trenger en gåstol etterpå,

Når du leverer den tilbake, og jeg skal ha den, så skal den altså despeseres før jeg får den. Og veldig mange har gjort dette med kjemiske renholdsmidler. Ja, man tørker jo av når man er på treningssenter også. Men det er en ganske triviel jobb. Så veldig mange hjelpemiddelsentraler nå, de setter hjelpemidlene inn i et rom. Og så setter de D-Connect-maskinen inn. Og så skrur de den på før de går hjem.

Hva koster en sånn maskin? Den koster 5500 kroner i måneden å leie. Ja, det er på type leiemodell. Ellers kan du kjøpe den for 215000 kroner. Selve middelet den bruker? Cirka 250 kroner per bruksgang på et rom på 78 kroner. Så dette er jo superbillig i forhold til arbeid som skal til med å redde armen din, for eksempel? Det er korrekt.

Ja, og jeg mener tre timer smittevask som er 50% effektiv, det er en dårlig investering, synes jeg. Ja, her kommer du på 99,99. Ja, du er nede på tusendelet på den siste. Ja. Hva er fremtiden da? Dette er jo fremtiden, men det er jo relativt...

enkel måte å gjøre det på, men du nevnte jo her at det også er koblet opp mot sensorikk og andre ting. Det må du fortelle litt om. Maskinen måler selv temperatur, luftfuktighet og mengden av hydrogenperoxid som er i luften i rommet. Den sier fra når det er ferdig? Den sier fra når det er ferdig. Levetiden for hydrogenperoxiden er relativt kort. Den er veldig kort, så maskinen fortsetter å pushe inn hydrogenperoxid-tåket inn i rommet, så at det hele tiden holdes et konstant nivå

og det gitt tidsfaktoren kombinert med luftfuktighet og temperatur bestemmer tiden i det spesifikke rommet. I et normalt rom med normal luftfuktighet, hvor lang tid tar det før hydrogenperoxid er oksidert? Det er litt vanskelig å si, det kommer litt an på hvor store dråper vi har i token, og det avhenger igjen av luftfuktighet. Men maskinen vil nok fylle i en 3-timers periode, så etterfyller den 8-12 ganger. Riktig, ja.

Og det gjør den selv. Hvor går veien videre nå da for disse produktene? Vi har vært veldig heldige. Sundås sykehus har vært pilotkund fra dag 1. Der fikk vi nå med oss Helse Sør-Øst og Forskningsrådet.

Så der har vi hatt prosjektstartmøte på å stedmontere et system i et rom fastmontert. Og da har vi Trondru Engineering på Hønefoss. Det er Trondru rundt alle vegger når noe av det skal skje. Og de produserer maskinen også i Norge. Dette er et norsk produkt. Mer i Hønefoss. Og det er fordi at de har en del rom som skal tas hjemmelig og hele tiden. Og da er det i stedet for å ta en maskin inn og ut, så kan du ha dyse og sensorikk montert i vegger og takk.

Da får du også automatisert avstenging av ventilasjon. Du kan ha gardinene trekkes for automatisk, toalett- og badrumsdøren åpnes, så du får tatt alle områdene. Så det er virkelig spennende. Hva er konkurransen? Hvordan ser konkurransen ut for eksempel internasjonalt? Internasjonalt så er det systemer i England, veldig store. USA kommer en del.

Og så er det mange mindre systemer som lages i Asia. Men enn så lenge så tror jeg vi er først når det gjelder kommunikasjon og sensorikk, slik at du har full kontroll på prosessen. Ja, for du triller bare inn og gjør maskinen jobben. Ja, for de andre konkurrentene, det er rett og slett sprayboxer som står på i noen timer. Det blir kanskje å snakke de ned, men de har mindre kontroll på det som skjer under prosessen. Sånn er det fumigation. Ja, men det er jo vesentlig å ha kontroll og måle hele tiden.

og kunne avgi rapport etterpå? Altså vi har jo blant disse 90 maskinene så har vi en gang hatt en dyse som var tett. Og det ville vi ikke visst hvis vi ikke hadde hatt sensorikk. Nettopp. Fordi token er usynlig. Ja, den er det ja. Så hvis man da hadde ikke hatt sensorikk så ville du trodde at rommet var gjort bakteriefritt uten at det var det.

Nei, Oddrikard, dette er... Nei, jeg synes det er fantastisk. Ja, det er virkelig, altså. Dette var så utrolig spennende. Bjørn Plata, takk til deg for at du kunne komme og fortelle om dette her. Vi må jo bare få deg tilbake hit når dere har enda mer erfaring. Vi må jo legge til at det er et par år med operativ virksomhet her. Det er en del år med operativ virksomhet og testing, prøving og feiling. Og så er det litt bakterier å ta av, skjønner jeg. Det er det.

Superspennende, Rikard. Ja, det er det. Vi får bare glede oss til fremtiden, og dette kan jo endelig da få has på en stor utfordring. Ja, jeg gleder meg til å ligge på sykkelsgrunn. Ja, du vil. Jeg tipper du skal ha på deg gassmaske for å være der mens det skjer. Det skal vi ikke se borti. Video on the site. Da skal vi ha video on site, ja.

Nevnt i episoden

DekonX

Et norsk selskap som har utviklet en tåkemaskin som desinfiserer sykehusrom med hydrogenperoxid.

D-Connect

Navnet på DekonX sin tåkemaskin.

hydrogenperoxid

Stoffet som brukes til å desinfisere rom med DekonX sin tåkemaskin.

sykehusinfeksjoner

En vanlig utfordring på sykehus som DekonX sin tåkemaskin skal bidra til å redusere.

antibiotikaresistens

En økende bekymring som DekonX sin tåkemaskin kan bidra til å bekjempe.

matbakterier

En annen type bakterier som DekonX sin tåkemaskin har potensiale til å bekjempe.

BIA-programmet

Et forskningsprogram som DekonX deltar i for å teste effekten av tåkemaskinen på matbakterier.

Nofima

Et forskningsinstitutt som er involvert i DekonX sitt forskningsprosjekt på matbakterier.

listeria

En type matbakterie som DekonX sin tåkemaskin har potensiale til å bekjempe.

ekkoli

En annen type matbakterie som DekonX sin tåkemaskin har potensiale til å bekjempe.

Sundås sykehus

Et sykehus som har vært pilotkunde for DekonX sin tåkemaskin.

Helse Sør-Øst

En helseforetak som er involvert i DekonX sitt forskningsprosjekt.

Forskningsrådet

En organisasjon som støtter forskningsprosjekter, inkludert DekonX sitt.

Trondru Engineering

Et selskap som produserer DekonX sin tåkemaskin.

Hønefoss

Sted der Trondru Engineering produserer DekonX sin tåkemaskin.

Kreftforeningen

En organisasjon som har nevnt at 10 millioner mennesker vil dø av antibiotikaresistens innen 2050.

innovasjonssuken

Et arrangement der Kreftforeningen nevnte tallene for dødsfall fra antibiotikaresistens.

England

Et land som har systemer for desinfisering av sykehusrom.

USA

Et land som har systemer for desinfisering av sykehusrom.

Asia

En region som har mange mindre systemer for desinfisering av sykehusrom.

Teknisk Sett

Navnet på podcasten.

Et mediehus som produserer podcasten Teknisk Sett.

Jan Moberg

Sjef i TU.

Odd-Rikard Valmått

Deltaker i podcasten.

Bjørn Platov

Daglig leder i DekonX og gjest i podcasten.

Nera

Et selskap der Bjørn Platov tidligere jobbet.

smittevask

En tradisjonell metode for å desinfisere sykehusrom, men mindre effektiv enn DekonX sin tåkemaskin.

log 6

En måte å uttrykke effektiviteten til DekonX sin tåkemaskin på.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd-Rikard Valmått

Guest

Bjørn Platov

Lignende

1/27/2022

Teknisk sett

Episode 408 – På tur med dekningsdirektøren i Telenor

Ikke mange uten bil som hovedyrke har kjørt Norge på kryss og tvers over så mange år som Telenors Bjørn Amundsen.

Se mer

3/30/2020

Teknisk sett

Episode 261 - Bioingeniørenes krig mot korona

Bioingeniører er en litt spesiell gruppe ingeniører som står med en fot i helsevesenet og en fot i ingeniørverdenens teknologifokus. Bioingeniør Mette Lundberg Dahl har tatt seg tid til å prate med oss før hun skal tilbake på jobben for å analysere koronatester som kommer inn fra frontlinjen i helsevesenet. Dette er en situasjon svært mange av de rundt 7000 bioingeniørene i landet jobber med daglig. Det står godt til med laboratoriekapasiteten og kompetansen her i landet. Problemet nå er å få tak i de reagensene de trenger til de avanserte gentestene som må gjøres for å finne viruset. Alle land vil ha tak i dem nå.

Se mer

4/8/2020

Teknisk sett

Episode 263 - Krigen mot bakteriene

For fem år siden begynte journalist i TU.no, Erik Martiniussen, å interessere seg for bakterier. Det startet som en reportasje, men forlaget ville ha mer. Det har det blitt, og nå foreligger resultatet i form av boka «Krigen mot bakteriene».

Se mer

11/18/2021

Teknisk sett

Episode 396 – Hun er syk.ing.

Se mer

7/13/2017

Teknisk sett

Episode 78 - Digital helse

Enn så lenge er du selv den beste helsesensoren omkring. Du kjenner når noe ikke er som det skal, og så går du til legen. Men det kommer stadig flere digitale helsesensorer, og de blir viktigere og viktigere for helsa vår. Etter hvert vil alle få sin personlige chip, tror Odd Richard, som er mer enn normalt opptatt av digital helseteknologi. – Før varte et røntgenapparat i 20 år, nå er et tre år gammelt apparat umoderne. Vi må organisere sykehusdriften annerledes for å kunne bruke apparatene hele døgnet, og skifte dem ut oftere, sier Odd Richard i ukens podcast. I episoden ser vi på hvordan sensorer koblet til intelligens kan gi tidlig beskjed og den beste behandlingen mot alvorlige sykdommer. Hvor gamle kan vi bli da? Og hvorfor får vi vår digitale tvilling i nettskyen?

Se mer

10/19/2017

Teknisk sett

Episode 92 - Norwegian Technology Awards

Årets kandidater til Norwegian Technology Award 2017 spenner fra avansert helseteknologi, grøftefri vannrørkoblinger til laserlys, induksjonslading og autonomi. Jan. M. Moberg, Odd Richard Valmot og Tore Stensvold går gjennom årets finalister i denne spesialepisoden: * Wärtsilä og fem partnere har utviklet systemet for induksjonslading * Stingray Marine Solutions står bak laserteknologi og avansert programvare som dreper lakselus uten å skade fisken * Yara og Kongsberg Maritime er i gang med å lage verdens første autonome, elektriske containerskip * Teknologi for gravefri tilkobling av hus til hovedvannledning er utviklet av de tre selskapene Hawle Water Technology, Techni og Båsum Boring * Thermo Fisher bruker bittesmå kuler for å avsløre uløste kreftgåter med elektronikk, kjemi og biologi. Kandidatene er presentert på våre nettsider. Nå kan leserne gi sine råd til juryen og stemme på sin favoritt fram til 31. oktober. Vinneren presenteres 20. november.

Se mer

12/13/2017

Teknisk sett

Episode 100 - Vi feirer med Napoleonskake!

Det er helt sant, podcasten vår Teknisk Sett har med dette sin episode nummer 100. Odd Richard og Jan tar et tilbakeblikk på noen av spådommene de har kommet med, og hvor veien nå går videre. Hva med oljebransjen? Er stempelmotoren virkelig død? Burde vi være redde for kunstig intelligens, og trenger vi egentlig å dø? For ikke å nevne veivakselen, en av vår tids store oppfinnelser. Takk til alle som henger med oss. Vi er klare for de neste 100!

Se mer

12/26/2018

Teknisk sett

Episode 167 - Helsen vår skal til skyen

Den skal finnes rundt 17 000 installasjoner med opplysninger om det norske folks helse omkring. Det er hverken effektivt eller sikkert, og det gjør at de som trenger opplysninger ikke alltid får tak i dem. Løsningen er nettskyen, som på så mange andre områder. Ved å flytte mest mulig over på skytjenester, kan man slå en hel del fluer i en smekk. Først og fremst blir sikkerhet og personvern mye bedre, opplysningene blir tilgjengelige for de som trenger dem, og det er mye billigere og enklere å administrere. I dag snakker vi med Helge T. Blindheim i Direktoratet for e-helse.

Se mer

Laster