Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter av alle steder i Paris med kollega Marius Valde. Bonjour, Jan. Bonjour, Jan. Jeg fikk fire i fransk en sin tid, men jeg kan ikke så mye av det lenger. Jeg vet ikke om det er deg. Nei, jeg har aldri hatt fransk. Nei.
Men etter en tur på toppen av Eiffeltårnet i går, der vi møtte både Thomas Edison og Mr. Eiffel, voksfigurer riktig nok, men det er fascinerende. Det er litt av en by. Ja, det er. Og det er ikke så ofte jeg kan komme til Paris, og jeg er ikke her så ofte, men det er ikke så ofte jeg kan komme og si at jeg vender tilbake. Men nå befinner vi oss på hovedkontoret til NATO, Science and Technology. Og det er cirka to år siden vi var her og besøkte
Jon Mikael Størdal, du er CEO i NATO Science and Technology. Ja, velkommen. Takk for at jeg fikk komme. Det er to år siden da hadde vel Ukraina nettopp gått inn, nei, unnskyld, Russland nettopp gått inn i Ukraina. Det stemmer. Og du var litt sånn fersk i rollen. Det stemmer også. Så nå må vi snakke litt om hva dere holder på med, ikke minst, men også om hva som egentlig skjer
Og jeg vet jo at en ting du alltid har vært opptatt av, også som sjef for FFI, er jo betydningen av naturvitenskap og teknologi. Og ja, hva er status da? Altså, jeg tenker jo at som står litt utenfra, så tenker vi det at, ja, men teknologien kommer jo, dette ordner seg jo. Er vi der fortsatt?
Først vil jeg jo si velkommen tilbake og gratulerer med dagen. Jeg skjønner jo det tekniske ukebladet er 170 år i dag faktisk. Ja, skål, jeg har bare vann i glasset. Skål, skål. Nå er vi i Paris, så da får vi skåle litt. Nei, og det var en inneholdsrik år, definitivt, og spesielt på det området du trekker fram innen naturvitenskap og teknologi.
som jeg opplever jo spesielt i de siste to-to og et halvt årene har gått fra å være noe som
ikke hadde så stor oppmerksomhet på den politiske agendaen og blant beslutningstagere. Nå snakker du generelt ikke bare Norge. Nå snakker jeg generelt i NATO-land generelt og ikke bare Norge. Og til å faktisk være noe som er øverst på den politiske agendaen, det er blitt en geopolitisk tema, og det er noe som en ser som viktig i det,
kan du si kappløpet som finnes der når vi snakker blant stormaktene og rivaliseringen mellom dem. Og der spiller jo nå da naturvitenskap og teknologi en helt sentral rolle. Og det vil jeg si er et sånt trekk siden sist som er blitt mulig enda mer tydelig. Og bare for å illustrere det, altså ser en på NATOs overordnet strategi, den forrige som var i 2009,
Så er det jo tre ting som står frem der var Russland omtalt som en partner. Ja, tenk på det. Kina var ikke nevnt i helt tatt, og teknologi var nevnt, men i veldig beskjeden grad. Jeg tror det var to innslag, og det var ikke noen strategisk betydning. Og så kommer den nye strategien til NATO, som ble vedtatt i Madrid for snart to år siden.
Russland er jo nå utpekt til den hovedutfordrer og hovedtrussel. Kina er en utfordrer. Og ikke minst det som er mest gledelig sett fra vår storsted, er jo at vitenskap og teknologi nå er tatt frem som en strategisk område som man må ha spesiell oppmerksomhet på.
Men når du sier det, så er det jo litt ironisk da, at når jeg ser bilder fra Ukraina og krigføringen der nede, så minner det jo mer om Første verdenskrig enn noe annet. Det er dype skyttegraver og folk som ligger nede, og det er jo, hallo? Det er riktig, så det er et blandet bilde en ser der på den ene siden, så ser det ut som Første verdenskrig på nytt. Samtidig å blande inn i dette, så har en altså en høgteknologikomponent.
som man må lære av. Nå vil ikke neste krig bli på samme måte, men altså bruken av drone, bruken av elektronisk krigføring. Andre element er jo, kan du si, de store teknologiselskapene sin rolle i konflikter av den typen, altså ikke-statlige aktører, som spiller en vesentlig rolle, er jo element som
som peker seg ut nå, som nyanserer det bildet du tegner av Første verdenskrig. Så det er jo den blandingen som er fascinerende. Den ukrainske forsvarssjefen sa vel, han er riktig nok godt av nå, men han venter jo på et teknologisk gjennombrudd.
Fordi at nå alle så alt hele tiden, og den minste bevegelse du gjorde, så ble det observert av motstanderen. Og det å få et overtak i en sånn situasjon var vanskelig, med mindre du hadde noe som virkelig ga deg et forsprang. Men med de kommersielle aktørene, da tenker du på aktører som Starlink og DJI og...
Absolutt. Du har Stalin som kom inn med Elon Musk selvfølgelig som har spilt en rolle på begge sider. Du har Microsoft og Google som i spesielt den innledende fasen av krigen og kanskje rett før krigen startet. Det var en tragisk krig bare for å si det. Det er lett som
fagperson på teknologi og ikke få med seg det, men altså, det er jo en tragedie det som skjer. Men det er jo samtidig og uheldigvis et slags laboratorium rett og slett for hvordan en nå bruker teknologi igjen den type konflikt og
før krigen startet, så både Microsoft og Google var jo tett inne og hjalp Ukraina med blant annet å sikre datainfrastrukturen og kritiske data. Og vi kommer sikkert til å høre mer om dette når konflikten en gang er over, hva som egentlig skjedde. Absolutt, og det er også en av de tingene som jeg tror er viktig å være varsomme med nå, å konkludere for tidlig, det er en av de tingene, uten at den har hele bildet.
Og der er jo Ukraina selvfølgelig de fremste til å vite det, og akkurat nå så har de andre ting å tenke på. Vi har jo også dette at neste konflikt ikke nødvendigvis blir lik den, men det betyr ikke at vi ikke kan trekke mange lærdommer ut av dette som vi må. Det er jo, skal vi ikke snakke mye om det selvfølgelig, men du har jo Gaza, det som skjer der nå, det er jo en overmakt. Og der er det jo egentlig grusing av...
av en nasjon. Det er veldig forskjellig fra hva som skjer i Ukraina. Veldig forskjellig og tragisk begge deler, naturligvis. En ting som jeg vil si er noe vi tar med oss fra den Ukraina-konflikten er jo betydningen det har nå med å raskt kunne ta for det første lære av ting en gjør og improvisere det å oppdatere og få ting ut i felt raskt.
Altså eksempelvis så hadde den jo innledningsvis Ukraina en fordel av en del av smart ammunition som da Russland kunne kontre med bruk av elektronisk krigsføring for så at Ukraina kunne
finne en måte å motstå dette på igjen. Så du har en sånn høk over høk som går veldig fort. Det skjer jo mens, altså on the fly som det heter på språket, og jeg tenker på disse, det har blitt fremstilt som litt primitive sjødroner som ukrainerne virkelig lykkes med mot svartasflåten til Russland. Dette skjer jo underveis, og det skjer egentlig ganske kjapt. Det må være interessant å sitte og observere for dere som er i faget.
Det er det, og spesielt så er det jo, den kan du si, det å ta ting i bruk kanskje før det er helt endelig ferdig utviklet og bestått alle militære spesifikasjoner, så sant det gir en fordel. Og denne, ikke minst tempoet i dette, og jeg må jo si at Ukraina imponerer stort med måten de gjør dette på. Og de har jo også uttrykt at det er teknologi
Det er jo en av de områdene der de har et forsprang og kan bruke det til sin fordel. Ja, altså litt tilbake til hva du leder, NATO Science and Technology, så må det jo være lærepunkter å ta med seg derfra. Absolutt, for det er vel en del av disse områdene dere har hatt, jeg håper å si, interesser i. Etter hva jeg skjønner så er dere, dere har 400 områder på agendaen i systemet.
Det er riktig, så vi prøver jo å knytte sammen. Jeg pleier ofte å si at vi er en slags dating service der vi knytter sammen forskere og ingeniører fra NATO og nære samarbeidsland og bringer de sammen der de jobber konkret med felles problemstillinger. Og så til enhver tid så har vi rundt 400 prosjekter eller aktiviteter av den typen.
De dekker jo et bredt spekter av teknologiområdet, og spesielt så prøver vi å dekke opp alle områder som er viktige for NATO-landene sine forsvar på teknologi. Og det er klart, dette vil jo, det som skjer i Ukraina gir jo viktige innspill inn i den tenkningen, og hvilke teknologier får ny betydning, den banebrytende teknologien kom inn, hvordan påvirker dette krigføringen, og så videre.
Du, Norge har jo noen fantastiske produkter som Nasams. Ja, de har vist seg frem i Ukraina. Black Hornet, Nammo, bare nevn noen. Vi konkurrerer kanskje litt...
over vår vektklasse. Ja, det vil jeg absolutt si. Og det er kanskje noe som ikke til strekkelig grad er anerkjent i Norge, men Norge på forsvarsteknologiområdet ligger veldig langt fremme og er høyt respektert. Du har jo nevnt en god del av de systemene som nå er i bruk.
Og det er jo trekantsamarbeidet som har vært hoveddrivkraften bak den utviklingen, altså samarbeidet mellom norsk forsvarsindustri, mellom forsvaret selv og Forsvarets forskningsinstitutt over lang tid. Så det er jo ikke noe som har oppstått i går. Dette er et resultat av stein på stein over mange år. Så er det et element av dette nå med at disse systemene nå blir tatt i bruk, og som jeg mener vil jo
Vi må tenke oss nøye om, og det gjelder ikke bare Norge, men alle NATO-land, men det er klart at når disse systemene nå blir tatt i bruk i en pågående krig, så vil motstanderen vår lære mer om de systemene raskere. Ja, for vi har eksponert dem. Vi har eksponert dem, og de vil lære raskere om de systemene enn de ellers ville gjort. Så det forspranget vi da har hatt,
Vi må i hvert fall tenke igjennom hvordan det utvikler seg i lyset av at vi eksplomerer det. Også er det klart at vi lærer jo også fra det samme, så det er jo en høk over høk igjen. Men generelt så vil jeg jo si at dette er noe vi må ta med i betraktningen når vi nå går inn i fremtiden. Og det gjelder ikke bare Norge, bare for å si det, det gjelder jo alle de systemene som blir tatt i bruk. Det har jeg jo lært her i dag fra deg at
Vi er kanskje litt ikke godt nok bevisst hjemme i Norge på hvor viktig disse produktene er, også for andre store NATO-land, USA for eksempel. Vi tror jo høyt på hva amerikanerne kjøper. Det gjør vi, og igjen så er ikke det helt oppdatert, men går en tilbake noen år, så vet jeg at Norge var den fjerde eller femte største leverandøren til det amerikanske forsvaret. Det har jeg aldri tippet.
Nei, det er for sjekken ved forsvars- og sikkerhetsindustrien. Om det er nummer 7 eller hva, det er høyt. Det er høyt, og dette er også et viktig bidrag, kan du si, når det snakker om burden sharing i NATO. En ting er jo det norske bidraget med forsvar og kjempeviktig, men det at den faktisk leverer utstyr og våpen og materiell som
de andre NATO-landene finner interessant å investere i, den loven til å ta risiko og investere penger er jo også et viktig bidrag inn. Ja, for det er ikke bare det at du bruker pengene, du tar risikoen før det viser seg å være en suksess også, selvfølgelig. Ja.
Du, jeg må jo spørre deg, når du sitter her nede, i din tid da, så har jo Sverige og Finland også blitt NATO-medlemmer. Gratulerer. Jo, takk, og det er vi veldig glad for. Og både NATO og Finland, nei, Sverige og Finland hver på sin måte gjør jo NATO sterkere. Ja, jeg skal spørre om det, fordi de er jo litt forskjellige land nå, men hva bringer de til bordet for deg her i NATO Science & Technology?
Begge landene har allerede over lang tid vært det vi kaller en «hands-to-opportunity-partner» i vårt nettverk, sånn at på alle praktiske formål har de hatt samme rettigheter som et NATO-land. Men det å ha de nå offisielt med er jo en styrke.
De bringer til torgs for det første begge avanserte nasjoner med høyt utviklet naturvitenskapelig og teknisk nivå, hvis jeg begrenser det til det. Sverige og Finland har hver for seg veldig kapable militære styrker, så absolutt de gjør NATO sterkere, og vi gjør jo Sverige og Finland tryggere, mener jeg og NATO medlemskapet.
Spesielt Sverige trekker jo frem sin industrielle og teknologiske base. Det er jo en industrinasjon, absolutt. Ja, en industrinasjon, og spesielt så har de jo satset på forsvarsindustri over lang tid. De lager kampfly, ubåter, luftvern, artilleri.
Veldig styrke for vår del. Finland har noe av det samme. Det Finland i tillegg bringer inn er jo dette ned og tenke motstandskraft i hele samfunnet. Ikke bare den forsvarsdelen, men at hele samfunnet i en krigssituasjon blir satt på krigsfot. Og der en ser på hvordan skal det sivile jobbe sammen med det militære. Og dette er jo en av de tingene som nå
NATO, Allied Command Transformation og de ser inn i fremtiden, mener jeg er veldig viktig for alle Nottoland å lære av. Det er det sikkert bare om våpen? Ikke bare om våpen, det er motstandsvilje, det er måten en håndterer situasjonen på, det å beholde roen. Folk vet hva de skal gjøre til folk får de rette oppgavene når det verste skulle skje. Jeg var selv i Finland rett før jul,
Jeg er veldig imponert av hva måten Finland tenker rundt disse tingene på. De er klar, og de har aldri lagt ned den tenkningen. Det er jo fantastisk å tenke på at vi nå er et samlet Norden i NATO.
Det er virkelig det. Og det bringer jo, kan du si, for en norsk del da, mener jeg at det er jo helt nye perspektiv inn i vår forsvarsplanlegging. Og det bringer jo også helt nye, kan du si, muligheter inn i, hvis jeg tenker, Østersjøen og de tingene. Nå, du har akkurat, as we speak, som det heter på språket,
signert en avtale om å være her ved NATO Science Technology i Paris i to år til. Det stemmer. Så det er jeg veldig glad for. Ja, gratulerer til deg. Ja, tusen takk. Men da kommer spørsmålet da. Hva skal du bruke de to årene til? For ja, det er jo to år også har du tenkt å gjøre noe annet. Det stemmer. Men hva skal du bruke de to neste årene til med alt det vi har vært igjennom nå av spennende hendelser?
Jo, det er innholdsrike år som ligger bak, men jeg tror vi er de mest innholdsrike årene foran oss faktisk. Og vi ser jo nå at NATO-landene investerer mer i forsvar, de investerer mer i forskning og utvikling i sine land, når det er knyttet opp både til forsvar, men også sivilt på naturvitenskap og teknologi. Dette ønsker de å bringe inn i vårt samarbeid i enda større grad enn før.
De vil at vi skal multiplisere deres investeringer i forskning og utvikling og skape verdi for de landene. Vi har jo nå sett, og det er en sånn fundamental endring som er knyttet opp mot det vi snakket om tidligere, at
Vi har sett en øke i budsjetten vår på 22 prosent hvert år de siste to årene. Her? Her på dette kontoret. Vi er en beskjeden del av NATO, men dog. Det forteller jo litt om interessen for områdene. Absolutt. Og vi ser jo nå for oss å lage en plan frem mot 2030 med 16 punkt som vi skal utvikle for å møte nasjonenes interesse for NATO.
å komme sammen og lage verdi som kan deles på alle nattolene. Og jeg ser veldig frem til å ta dette arbeidet videre nå inn i implementeringsfasen, styre mitt godkjente plan i høst,
Det at jeg nå får muligheten til å være med og implementere den og sette den i verk, det ser jeg på som veldig motiverende. Veldig spennende. Men vi kan jo ikke være her uten å stille deg spørsmål på tampen. Vi har akkurat fått en langtidsplan for det norske forsvaret. Jeg tenker at det er jo ikke sånn at det egentlig er opp til oss nå å bestemme om vi skal utvikle teknologi eller delta. Nå er vi jo inne i en greie hvor vi bare må stille opp.
Men med det bakteppet, hva tenker du om langtidsplanen for forsvaret? Altså for det første så er det svært bra at Norge nå ser ut til å få på plass en langtidsplan for forsvaret med betydelige øka investeringer i både mannskap og utstyr og utviklerorganisasjonen. Så det bakteppet må vi ikke glemme.
Det er handling her nå. Det er handling. Og så ser jeg vel en av utfordringene med planen er nettopp det hvordan bruker de øka midlene på en måte som gir mest forsvar og avskrekking for pengene. Og der tror jeg dette med teknologi kan spille en sentral rolle. Altså Norge vi er et høykostland, vi er få personer.
Vi har store landområder, men enda større sjøområder å passe på, og det å få nok folk til å fylle den strukturen vil være en utfordring. På noen områder så må en ha øka...
men på andre områder så kan teknologiver da med å avlaste og gjøre ting mer effektivt, så automatisering ser jo jeg på som en av nøkkelordene inn i den implementeringen av langtidsplanen. Det er litt som nasjonaltransportplan, vet du. Det synes jeg er mange paralleller der, uten å dra det alt for langt. Vel, Jon Mikael Størdal, takk for at vi fikk komme og snakke med deg, og lykke til med de neste to årene.
Tusen takk. Og takk til Marius Valde. Mitt navn er Jan Moberg.