Tor Indstøy kjøpte en kinesisk elbil for å overvåke dataflyten til Kina. Sammen med Arild Kjømsland diskuterer han nasjonal sikkerhet, overvåkning, samtykke, OTA-oppdateringer og behov for systemiske tiltak rundt kinesiske elbiler i Norge.
00:19
Thor Innstøy deler erfaringer fra å overvåke data fra sin kinesiske bil for å avdekke potensielle sikkerhetstrusler.
06:14
Vi må diskutere balansen mellom teknologi og personvern, spesielt med økningen av datafangst fra kinesiske biler og deres sensorer.
13:55
Talen belyser utfordringer knyttet til ansvar og tillit i forbindelse med teknologi og bilers datainnsamling etter ulykker.
17:38
Podcasten diskuterer utfordringer og muligheter knyttet til kinesiske elbiler i Norge, samt potensielle risikoer med leverandørkjeder.
Transkript
Nemnt i episoden
Tor Indstøy
Ansvarlig for risikostyring og trusselretning, kjøpte kinesisk elbil for å overvåke den.
Arild Kjømsland
Rådgiver ved USN, arbeider med Tor om sikkerhet rundt kinesiske elbiler.
Universitetet i Sør-Øst-Norge (USN)
Hvor podkasten ble spilt inn; Arild er rådgiver her.
Norges Bank
Tor jobbet der med sikkerhet for oljefondene i ti år.
Kina
Mottar data fra kinesiske elbiler; defineres av PST som trusselaktør.
PST
Definerer Kina som trusselaktør; nevnt som aktør som må jobbe systematisk.
NSM
Nevnt som ansvarlig aktør for digital samfunnssikkerhet.
Tesla
Ansatte delte kamerafilmer fra eieres biler; eiere fikk juridisk ansvar.
Huawei
Nevnt for innebygde bakdører i hardware etter kinesisk pålegg.
SolarWinds
Russisk etterretning plasserte bakdør i 30 000+ vestlige selskaper.
Russland
Hybridkrig med Vesten, partnerskap med Kina, nevnt i sikkerhetssammenheng.
Zelenskyj
Eksempel på hemmelig statsbesøk endret trafikkmønstre i Oslo.
Beidou
Kinesisk GPS-alternativ, nevnt spøkefullt i avslutning.
Telenor
Tor arbeider i Telenor SURA (risikostyring), oppdaget i avslutning.
Statens havarikommisjon
Nevnt som god metodikk som mangler for digitale bilulykker.
Kongsberg teknologipark
Eksempel på sted der parkert bil kommuniserte med Kina.
Delta
Fagforening, sponsor av podkasten.
TU
Teknisk Ukeblad, utgiver av podkasten Teknisk Sett.
Deltakarar
host
Jan Moberg
guest
Tor Indstøy
guest
Arild Kjømsland
Sponsorar
Delta
Poeng
Bilen skravler døgnet rundt, selv når den er slått av og parkert.
Beskriver at kinesiske elbiler sender data kontinuerlig, også i parkert tilstand.
Det er nesten som at de har puttet inn parasitter i det norske samfunnet som vi villig bruker.
Kontroversielt bilde av kinesiske biler som informasjonsinnsamlingsplattformer.
Det er ikke spesielt skjult – det er fordi jeg ikke gidder å lese at jeg anser det som skjult.
Om lange brukervilkår som ingen leser.
Lytter, lærer, analyserer, setter sammen, kobler.
Beskriver hvordan etterretningstjenester jobber med innsamlede data over tid.
Vi gir nok ganske mye tillit der tillit ikke er fortjent.
Om tilliten til softwareoppdateringer og leverandører.
Hvis du kjøper den samme kinesiske bilen som meg, kan du argumentere for at din bil også blir sikker. Kanskje den redder livet ditt.
Ironisk/sarkastisk poeng om samme datalekkasje som sikkerhet.
Norge versus Kina – vi stiller dårlig. Det vi har er fisk.
Selvironisk om Norges sårbarhet i konfrontasjon med Kina.
Du blir potensielt en uvitende del av det kinesiske etterretningstjenestens verdikjede.
Om konsekvensen av å eie og kjøre en kinesisk bil.
Påstandar
Tor Innstøy kjøpte en kinesisk bil for over to og et halvt år siden og har systematisk monitorert den siden.
Om prosjektets varighet og metode.
Bilen kommuniserer med Kina døgnet rundt, også når den er slått av og parkert.
Påstand fra overvåkingen av bilen.
PST definerer Kina som en trusselaktør.
Referanse til PSTs trusselvurderinger.
Kina og Russland har et partnerskap uten grenser, og Norge er i hybridkrig med Russland.
Påstand om geopolitisk situasjon.
Kinesiske hackergrupper har de siste årene gjennomført angrep mot blant annet USA og Stortinget.
Om kjente cyberangrep tilskrevet kinesiske aktører.
Tors bil har sju kameraer på 8 megapiksler hver, som skal kunne identifisere et menneske på 273 meters avstand.
Konkrete tekniske spesifikasjoner for bilen.
Kamerakomponentene i bilen kommuniserer trådløst med hoveddatamaskinen og oppdaterer egen programvare via OTA-plattformer.
Om bilens trådløse arkitektur.
En moderne bil har omtrent åtte grensesnitt hvor data flyter ut og inn.
Påstand om antall datagrensesnitt i biler.
Tesla-ansatte delte for noen år siden filmer fra bilenes kameraer internt på hovedkontoret, og advokater slo fast at bileieren har ansvar for hva bilen filmer.
Om Tesla-hendelsen og det juridiske ansvaret.
Kinas president uttalte i 2019 at landet skal bruke innovativ utvikling og offentlig sikkerhet for å dyrke fram krigskapasitet.
Referanse til uttalelse tilskrevet Xi Jinping.
Huawei hadde pålegg om å bygge inn såkalt embedded-tilgang – et reservert grensesnitt i sin hardware.
Påstand om Huaweis hardware-tilgang.
Russisk etterretning klarte via SolarWinds å plassere en bakdør i rundt 30 000 vestlige selskaper, blant annet forsvarsindustrien i USA.
Om SolarWinds-hendelsen.
En Linux-versjon ble forsøkt plantet med bakdør, men ble stoppet av en Microsoft-ansatt.
Refererer trolig til XZ Utils-tilfellet (transkripsjonen sier Microsoft).
Norge har den største konsentrasjonen av kinesiskproduserte elbiler i verden utenfor Kina.
Om Norges elbilflåte.
Tor Innstøy jobber i forsvarsindustrien, og har tidligere sittet innlåst i Norges Bank i ti år med sikkerhet for holdefondene.
Om Intervjuobjektets bakgrunn.
Det finnes ingen systematisk undersøkelsesstruktur for vanlige bilulykker tilsvarende statens havarikommisjon, som kan avdekke programvarefeil.
Påstand om manglende tiltak for digital infrastruktur.
Lastar
Ha det.
Ja, nå som Geir har sluttet å klage over jobben, kan han endelig sitte ved middagsbordet igjen. Tusen takk, Delta! Snakk med oss i Delta. Fagforeningen som hører deg.
Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag befinner jeg meg på Universitetet i Sør-Øst-Norge i Drammen. I dag skal vi snakke litt om data fra for eksempel kinesiske biler, annet utstyr, men først og fremst introdusere...
En mann som var så nysgjerrig på hvor disse dataene går fra de kinesiske bilene, at han kjøpte seg en kinesisk bil for å finne ut av dette.
Og det er deg som er ansvarlig for risikostyring og trussel etter retningen til Nord-Asa, Thor Innstøy. Hei. Hei. Du kjøpte deg en kinesisk bil, og så nysgjerrig var du. Ja, jeg elsker jo sikkerhet, og jeg elsker teknologi, så jeg må jo gjøre dette. Jeg pleier å flaupe meg at jeg har sittet innlåst i Norges Bank og jobbet med sikkerhet for holdefondene i ti år. Nå er jeg ute, så nå kan jeg gjøre en del spennende prosjekter da.
Noen må ta jobben med å sjekke ut hva som renner ut fra kinesiske elbiler, synes du ikke det? Jo, jo, altså, og dette, jeg må jo innrømme at jeg har jo hørt om, dere to, vi kommer til din makker også, fordi dere har jo vært rundt om å holde et foredrag om dette, og det har jo virkelig blitt mye interesse rundt det.
Men jeg må jo spørre, når kjøpte du denne bilen, og hva har du funnet ut? Jeg har funnet ut ekstremt mye, så det er vel over to og et halvt år siden jeg kjøpte denne bilen, og vi har jo systematisk monitorert den fra dag én. Så den har fått kjørt seg, for å si det på mange måter.
Hvor mange, altså jeg blir jo veldig nysgjerrig nå, hva er det den sender hjem til Kina? Nei, den skravler jo døgnet rundt da, så det er jo ikke noen stopp skravling, selv om da bilen er slått av og parkert. En aktiv kineser. Så prater den mye med Kina, så det er en aktiv kineser. Så den har et godt sosialt-digitalt liv, for å si det sånn. Men det må jo med en gang, lytterne er sikkert nysgjerrig, hva er det vi er redde for?
Det vi gjør i dette prosjektet er jo ikke bare å sjekke ut hva som renner ut av data fra den bilen, men vi ser på mulige samfunnsscenarier og tester det systematisk for å se om det er noe vi bør være redde for eller ikke. Og det er jo det store spørsmålet. En ting er at data beveger seg på at jeg skravler med kona mi i den bilen, men et annet spørsmål er hva det betyr. Så det er jo det som er det spennende ved dette prosjektet.
Dette er jo ting som skjer også med våre vestlige dupedingser, men dette med Kina har kanskje en ekstra interesse. Helt klart. Så vi jobber med truseletterretning og kobler dette systematisk sammen.
Men det er jo her det passer seg å introdusere din makker, rådgiver ved Universitetet i Sør-Øst-Norge, Areld Kjomsland her. Hei Jan. Du, dette har du snakket mye om, og du jobber jo sammen med Thor på dette, men vi signerer jo villig vekk på sidelange sånne erklæringer om at vi godtar brukervilkår. Absolutt. Ligger det mye skjult som vi bare naivt klikker ja til?
Ja, det er jo ikke spesielt skjult heller, ikke sant? Ja, det er fordi jeg ikke gidder å lese at jeg anser det som skjult. Det er helt riktig. Det er en litt uheldig kombinasjon av travelhet, sløvhet, og at det blir spekulert litt i å legge ting langt ned og dypt unna i de dokumentene der. Ja, men det er jo ikke bare de kinesiske brukerevilkårene som har det slik.
Neida, det er veldig mange produkter og også biler som har akkurat den samme typen terms and conditions som forbeholder produktene og bilene eller hva du vil retten til å gjøre veldig mye forskjellig med din data.
Nå er jo vårt fokus har vært nasjonal sikkerhet. Ikke nødvendigvis like mye for eksempel personverden, selv om det også er en kjempeissue, og veldig mange andre sårbarhet for hacking, mange andre sidere saker man kunne tatt rundt moderne kjøretøy. Men akkurat nasjonal sikkerhet og spesifikt Kina, fordi PST jo definerer Kina som en trusselaktør. Og det er et partnerskap uten grenser med Russland. Vi er i hybridkrig med Russland. Og
Og historisk sett har vi sett at de siste årene har kinesiske hackergrupper gjort veldig mye heftigst, mindre mot USA, men også mot Stortinget for eksempel.
Ja, og de gjør jo en del uten at de får direkte følger i første omgang, men de samler jo på mye da. Hva er det vi kan forvente oss? Er det handlingsmønstre, eller buffrer de opp til at noe skal skje, eller hva er det det dreier seg om? Jeg tror nok det er et langsiktig perspektiv, og det kan handle om å komme seg i posisjon til å kunne utføre noe senere. Det handler litt om å...
lære seg mønstre rundt forskjellige typer aktivitet i infrastrukturen i Vesten, slik at du kan påvirke den, eller bare forutse hva som kommer til å skje på basis av endringer i de mønstrene. Som for eksempel trafikkmønster, når Zelinski var på overraskelsesbesøk til Oslo, så endrer trafikkmønstret seg i Oslo på grunn av politiets begrensninger, ikke sant? Og så ser de etterpå at de endringene, de skyldtes at det kom et hemmelig statsbesøk.
Neste gang man ser de samme endringene, så kan de anta at det kommer et besøk. Akkurat, så de lytter og lærer og er tålmodige? Ja, lytter, lærer, analyserer, setter sammen, kobler. Det er jo det som er med KI, at vanvittige mengder data som vi mennesker ikke kunne hatt kapasitet til å kombinere og se muligheter i, det kan man sette opp KI til å gjøre, og så få noe ut av det.
Men dere, nå bare åpner jeg opp her, dere får svare og rekke opp fingeren, holdt jeg på å si, men nå er jo en stor andel av nybilsdalget i Norge kinesiske biler, og ikke minst også kinesiske busser til kollektivtrafikken. Hva er det vi snakker om da, av antall kameraer? Dette er jo virkelig et enormt nettverk av...
informasjonsinnsamling? Ja, den har jo et veldig mange sensorer, altså kamera er selvfølgelig en viktig sensor, som er rundt hele bilen, så den vil jo fange opp alt som beveger seg rundt
bilen, og den har også lidarsystemer, så den kan lage 3D- strukturer. Den har radarsystemer, den har mottakere for radiomottakere for å plukke opp digital radiokommunikasjon, og
Så det er jo klart at når man snakker om sånne datainnhentningsplattformer, så er jo dette en perfekt arena for aktører med ikke positive mål.
Det er nesten som at de har puttet inn parasitter i det norske samfunnet som vi villig bruker. Det er jo posisjonering, og det er jo egentlig fantastisk. Hvis du går tilbake til Kalle Krigen, så var det mye snakk om disse russiske fiskefartøyene i Hermetegn, med helt mistenkelig mange antenner. Jeg vet ikke om du husker skikkelig denne diskusjonen der.
Og nå har man da tilsvarende rullende plattformer overalt, uten at det har vært noen store diskusjoner rundt. Så det er jo interessant. Hvis du vil ha litt konkrete fakta der, så har Tors bil sju kameraer, hvor hver av dem er på 8 megapiksler, og de skryter av at de kan lese av et menneske på 273 meters avstand. Så det er ganske bra radius på den plattformen som Tors snakker om, ikke sant?
Og så er det jo sånn at de kamerakomponentene kommuniserer nå trådløst med hoveddatamaskinen i bilen, og oppdaterer sin egen software også, ikke nødvendigvis via merke som bilen tilhører, men direkte via OTA-plattformer.
Så komponentene lever sitt eget liv, hvis det gjør grad enn før. Før hang jo en frontlykt. Før var jo en frontlykt bare koblet til kjernen ved en ledning. I disse dager så sparer man på ledningsnettet, og derfor så
Vær de bare bluetooth eller noe trådløs nettkommunikasjon til sentralstyringen, ikke sant? Men du snakker jo om dette med å se et menneske på avstand, og så får du da ansiktsgjenkjenning og kunstig intelligens og dette. Det blir jo ekstremt kraftfullt da. Du kan også lese bilskilt, for eksempel. Så en parkert
Bil, noe som vi ble litt overrasket av helt i begynnelsen, og vi har et relativt stort team som analyserer dette, teknikere og Tore og jeg, er jo at bilen holder på selv om den ser avslått ut.
Så en bil som står parkert, som det har vært snakk om utenfor for eksempel Kongsberg teknologipark, den holder på, i hvert fall Tors type bil, snakker med Kina, der den står parkert og ser ut som den er avslått. Men Tor, jeg må jo stille deg et spørsmål da, når du har holdt på med dette parret, er det urolig for å kjøre kinesisk bil nå?
Jeg har jo ikke noen jobbsamtaler innen bilen. Nei, nettopp. Ja, du har kommet dit i hvert fall. Det er en ting som er viktig å få fram her, hvor vi må diskutere, er jo at dette er jo ikke en diskusjon om at vi skal kaste ut kineserne fra teknologiverden, men det er en snakk om en teknologibalanse for å ha tiltak til å jobbe systematisk med dette. Se på...
Statens veivesen da, hvor mange prosent tror du de bruker av budsjettet sitt på fysisk infrastruktur?
Det er så å si alt det gjør er fysiske områder. Så heldigvis nå er de i gang med å diskutere også disse digitale motorveiene. Når vi ser på en sånn bil, en moderne bil som det jeg har, så har den jo cirka åtte grensesnitt hvor data flyter ut og inn av bilen. Det er jo ingen som tenker på at det er noen monitorering av det, annet enn av det vi har satt på plass. Så det er klart at dette er jo...
kommunikasjonsinfrastruktur som er digital og ikke fysisk, hvor det renner data, så man må ha et forhold til. Et eksempel her er over-the-air updates, som Aril nevner her.
Det er jo ikke noe sånn at det er noe typegodkjenning på en softwarepakke som går inn til disse bilene, og når bilene 100% er styrt av programvarer og ikke mekanisk som det var i gamle dager, så må vi få til tiltak som også håndterer det digitale.
Så det er jo ikke, for meg så er det veldig viktig at det er en balanse her, ikke sant? Så alle som har et ansvar innenfor dette her, også NSM og PST og KRIP og så alle andre som må jo jobbe systematisk med den digitaliseringen av samfunnet. Så dette er jo egentlig en slags første
hvor vi jobber strukturert med å se på samfunnsdigitalisering. Ja, og det er jo et godt poeng, altså det å ta mennesket ut av å være den enslige beslutningstaker. Nå har du jo fantombremsing og akselerasjon som vi ikke forstår, og det er mye greier da som ligger i disse stemmene. Det i seg selv er jo en utfordring uavhengig av hvor dataene går. Ja.
Definitivt. Men Aril, du har jo vært innom dette, fordi hvis jeg nå får en sånn OTA-oppdatering da, som jeg ikke orker å lese, fordi den er på 25 sider eller noe sånt, jeg bare sier samtykker. Men hvis jeg ikke gjør det, så er jeg jo... Det er ikke bra det heller. Nei, jeg vil tro at juridisk sett så står du litt svagt ved en ulykke, dersom du ikke har tillatt bilen å oppdatere til den ferskeste softwaren som styrer bremsegass og den typen ting da.
For meg, for her har jeg lyst til å diskutere med dere, så er det jo dette med samtykkeprinsippet. For jeg mener at det er jo... Ja, det er jo ikke bare disse bilene. Nei, det er jo helt utdatert. Altså, det er jo ingen som kan forstå hva man egentlig samtykker til. Nei, det er et godt poeng. Når du får en bil, selvfølgelig vil du jo kjøre den bilen. Jo, så du samtykker til at du får den. Ja, for ellers så får du jo ikke brukt den. Nettopp, og det er så enkelt. Men det er klart at du har jo som...
innbygger i dette landet her, så vet du ikke egentlig, det er så mye det samtykke henger på, som du ikke kan ha et forhold til. Ja, hvem skal gå imellom produsenten og forbrukeren for å ordne opp i dette da? Ja, det er et godt spørsmål da, og det tenker jeg det er den diskusjonen vi trenger å ha da, altså jeg mener at det mangler en
kapabilitet her på å forstå den digitale siden. Se på, hvis det skjer noe alvorlig galt i bussulykker eller flyulykker, så kommer jo statens haverikommisjon inn, og de har en strålende metodikk, hvor de går gjennom alt i detaljer.
Men det er jo ikke noe sånt på en vanlig bil som du og jeg kjører hvis det skjer en ulykke. Hvis jeg påstår at den er krasjet av seg selv og det er ikke jeg som har rørt gasspedalen, så er det ikke en systematisk struktur som prøver å finne ut hva er dette her som kan forbedre de tiltakene for å unngå at dette skjer igjen. Så det mangler den digitaliserings- samfunnsrisiko- digitaliseringsområdet må vi styrke.
Dette med juridisk ansvar, Ariel, har jo du også vært inne på, at selv når ting blir filmet, så plutselig er jeg som bilærer som ender opp med et ansvar. Det er jo litt sprøtt. Ja, vi gir nok ganske mye tillit der tillit ikke er fortjent. Tesla er jo ikke noe kinesisk bilmerke nødvendigvis, men for et par år siden havna de i et uføre i og med at de
At det var ansatte på hovedkontoret som delte filmer som bilene der ute hadde tatt opp, uvitende for eierne, så var kameraene på og filmet og sendte det til hovedkontoret. De morsomste filmene fra derfra delte hovedkontorets ansatte med hverandre. Hva var det? Det gikk jo viralt type folk som kanskje hadde kostet seg litt i nærheten av bilen, eller andre, kanskje dyr.
Inne i bildet, ikke sant? Moro. Eller tabber og... Tabber og alt mulig rart. Bloopers. I hvert fall, i den forbindelse, så fikk jo de en reprimande for all del, men juridisk sett, advokatene fant ut, slo fast, at det var du som eier av bilen, som hadde ansvar for at den sto og filmet inn et åpent vindu, for eksempel, selv om du ikke hadde bedt den bilen din om å filme, og selv om ikke du fikk tilgang til den videofilmen, men den ble sendt til hovedkontoret til Tesla. Mhm.
Så kan du si hvem, hvilke advokater er det som ender opp med den løsningen? Kanskje noen som er betalt av firmaet da. Så vi har nok levd veldig lenge med veldig mye tillit i veldig mange retninger, og det henger igjen med den sløvheten om morgenen du har det travelt, du trykker på OK til oppdatert software. Selvfølgelig, jeg tenker jo at det er forbedring. Jeg tenker jo det.
Ja, og du tenker at det selskapet som oppdaterer har ikke lyst til at det skal gå i stykker, så det er sikkert bra. Og i en positiv risikoforstand så er det jo forbedringer. Hvis Ari kjøper den samme kinesiske bilen som jeg har, så i prinsippet hvis min bil lekker mye data til Kina, så kan du argumentere for at Ari sin bil også blir sikker. Kanskje den redder livet ditt, Ari?
Så det er jo klart, men det vi også ser på her er jo, hvis noen putter inn noe i denne oppdateringspakka som ikke burde være der, da får vi en utfordring. Og så har det jo litt sånne mørkere undertoner, og du var jo litt inne på det, Aril, men han, godest presidenten i Kina, uttalte jo allerede i 2019 at
Vi skal bruke innovativ utvikling og offentlig sikkerhet for å dyrke fram krigskapasitet. Det er jo store ord. Så vi må kanskje ikke undervurdere det store bildet heller. Vi hadde jo en runde med Huawei for noen år tilbake. Og der var jo saken at Huawei fulgte det pålegget de hadde om å bygge inn såkalt embedded
i sin hardware. Altså at det skulle være mulig å komme inn gjennom et reservert grensesnitt i den hardwaren. Og det er ikke vanskelig å tenke seg at noe av det samme kan gjelde både biler, men også enkeltkomponenter i biler, som for eksempel kameraer. Og det vil jeg bare legge til, og det har vi jo sett tidligere,
Veldig mange hendelser har vi jo sett at statlige aktører gjør nettopp det. Sånn som SolarWinds, det klarte jo russisk etterretning å plassere en bakdør i et 30.000-tals vestlig selskap, blant annet forsvarsindustrien i USA.
Så det gjøres jo over en lav sko. Det er jo ikke lenge siden en Linux-versjon var forsøkt plantet med en baktøy. Det ble heldigvis stoppet av en walk-in Microsoft-ansatt. Men det er klart at hvis du ser på disse komplekse leverandørkjedene som er bak disse nye smarte bilene, så vil vi med å få på plass alle disse bilene i Norge, så legger vi til rette forhold
for handlingsrom til aktører som kan gjøre noe negativt. Og vi vil vel egentlig ikke forstå den totale slagkraften av dette før det virkelig blir en konflikt? Nei.
Selv om kanskje ikke du med din bakgrunn klarer det. Det er jo to ting vi ser på. Vi ser på hvor mye kompetanse vi har på det vi ser på, og vi ser på positiv og negativ risiko. Det er noe vi har balansert og sett på dette prosjektet.
Norge versus Kina, vi stiller dårlig. Det vi har er fisk. Dere, før vi avslutter, dette er jo utrolig spennende, og jeg vet at dere skal ut på veien og holde flere foredrag, men jeg må be om at vi kikker litt i den famøse krystalkula. Og jeg vet ikke hvem av dere som vil begynne, men hvis vi ser fem år fram med kunstig intelligens og utviklingen, hva er det dere tenker?
Hva er det vi må vokte oss for, og hva er det vi skal omfavne? Dette er jo litt sånn vanskelig å få grep om. Det er et stort tema.
Det er et stort tema, og så er det litt lett å legge seg litt flat og si at dette er så svært, og vi er så små, og vi har en åpen økonomi som vi får høre noen ganger, og det er kanskje vår sårbarhet at vi tenker ikke så langt. Vi stoler veldig mye på, her i Norge, vi stoler veldig mye på de store leverandørene, alle andre.
Men det kan være litt at man lurer seg selv litt også, at kanskje det er noe i det å prøve å tenke ut at vi kan gå foran. Fordi et av de store utfordringene her er at vi ligger så langt foran på elbiler,
at vi har den største konsentrasjonen av kinesisk produsert elbiler i verden utenfor Kina. Den konsentrasjonen er noe av det som bekymrer oss. Det er først da du virkelig kan få noe ut av det. Burde vi lage noen spesielle regler for disse samtykke tingene, for eksempel? Vi bør i hvert fall kjenne vår besøkelsesstid og gå foran på dette.
Fordi resten av verden er ikke der vi er nå når det gjelder elbiler om femåringen. Nei, det er et godt poeng. Jeg tenker vi har en fantastisk mulighet i Norge. Vi er så langt fremme nå. Vi har så mange smarte og også kinesiske elbiler. Vi har mulighet, vi har komponentene, vi har NSM og PST og politiet som kan mye om dette her. Vi har et storting som...
hører på oss, så vi har muligheten til faktisk å etablere forståelse og en systematisk tilnærming til dette problemet. Og vi kan se på dette som enten en binær, kjempevanskelig situasjon, eller vi kan se det på som en naturlig evolusjon, som vi kan ta en del av fra et norsk perspektiv, og vi har råd til det også.
Ja, det er jo et godt poeng, som kineserne også vil kanskje være interessert i, at vi har råd til det. Også markedet vårt er lite, men det er jo veldig potent da. Helt avslutningsvis dere, hvilke råd skal dere gi til lytterne? Er det greit å kjøpe en sånn kinesisk bil som du har kjøpt?
Avhengig av hvilken funksjon du har, jeg jobber i forsvarsindustrien, så vil jeg kanskje ta en liten risikovurdering før jeg gjør det. Men det er jo det som blir diskusjon, og det er jo bra biler for all del. Så jeg tenker at du må ta en liten vurdering og en prat med deg selv på hva du jobber med.
Jeg hadde jo en gang en modell Tesla som var bygd i Kina, så det er jo litt det samme det. Nettopp, nettopp. Og det vi ser også er at det er jo veldig internasjonalt. Vi finner jo også europeiske komponenter her.
Arel, skal vi bare fortsette å signere og si ja og samtykke på disse tingene? Må vi begynne å lese? Jeg tror ikke det er realistisk at folk skal sette seg inn i og lese de lange utredningene der og tenke etter ja eller nei. Jeg tror der må vi gjøre noen systemiske endringer. Men på spørsmålet om kinesiske biler, så svarer jeg konsekvent hvis noen spør meg, så svarer jeg nei.
Ikke gjør det, fordi du blir en uvitende del av, potensielt en uvitende del av det kinesiske etterretningstjenestens verdikjede. Du blir en kinesisk etterretningsagent? Du bidrar, selv om du kjører rundt og koser deg, så bidrar du potensielt til å sette
en statsmakt som er i samarbeid med en som kriger mot Europa, i posisjonen til å gjøre noe skummelt her i Norge. Jeg tenkte det, Aril og Tor, at vi skulle nå ta et bilde som skal ligge på TV nå for å illustrere den podcasten. Jeg tenkte jeg skulle gå ut og ta bildet sammen med bilden din. Tor, er det greit, eller blir jeg da kinesifisert?
Ditt kjekke åsyn blir det også, blir analysert, og så blir det sendt via Beidu, det kinesiske GPS-alternativet, ut til alle kinabiller i hele verden. Ja, ja.
og så plinger det straks du blir sett. Nasjonalkjendis i Kina. Dere, tusen takk. Dette er kjempeinteressant, og et tema vi kunne levert på i timesvis. Takk til Aril Kjomsland, rådgiver her ved USN, og til Tor Instøy fra Telenorasa, som er ansvarlig for risikostyring og trusletretning. Takk. Mitt navn er Jan Mobe.