11/3/2016

Episode 42 - Framtiden er sollys

I denne episoden av Teknisk Sett diskuteres den raske utviklingen av solenergi, spesielt i Tyskland som nå er selvforsynt med solenergi når sola skinner. Odd Rikardt og Jan Moberg intervjuer Erik Sauar, solgründer og tidligere involvert i REC, om solenergiens fremtid. De diskuterer den dramatiske prisreduksjonen på grunn av kinesisk produksjon og den økende betydningen av batteriteknologi for å lagre solenergi. De ser på utviklingen av flerskiktsceller og den høye potensielle avkastningen på investeringer i solpaneler. De diskuterer også de politiske og økonomiske utfordringene knyttet til overgangen til solenergi, og fremtidsutsiktene for solenergi i Norge.

00:00

I denne episoden diskuterer vi solenergiens utvikling i Norge og fremtiden for solkraft og batteriteknologi.

06:36

Solenergi forbedres med høyere effektivitet og billigere paneler, med fokus på flersiktceller og potensialet for fremtidig teknologi.

11:23

Ledere i energibransjen anerkjenner nå elbilers påvirkning på oljeproduksjon, mens solenergi blir mer attraktiv enn bankinnskudd.

Transkript

Velkommen til Teknisk Sett. Mitt navn er Jan Moberg, jeg er sjef her i TV. Jeg har med meg Odd Rikardt. Hei, hei. Hei, Odd Rikardt.

I dag har du funnet en av dine yndlingsintervjuobjekter. Det har jeg, ja. Som vi har med oss i studio her. Ja, vi drår den inn her etter intervjuet. Ja, nei, men jeg skjønner at dette er veldig spennende. Velkommen til Erik Sauar, solgründer og vannpåretableringen av REC. Jo, hjertelig takk. Og som dere da kanskje skjønner, så skal det dreie seg om...

Om sol. Sol. Solenergi. Sol, fotoner, elektroner. Fortell, Odd-Rikard, hvorfor det er så spennende å snakke med Erik. Nei, fordi vi har jo en presens i solindustrien her i landet. Det har gått litt opp og ned nok, men vi har mye kompetanse. Og det som skjer i industrien her, det er jo bare helt dramatisk.

Det er jo kanskje det viktigste grunnlaget for at fossil energi nå begynner å skjære litt i buksene. Og mer skal det bli. Dette går så fort at jeg tror ikke de fleste har fått med seg tempoet i utvikling. Det er jo kanskje først og fremst prisene som har stupt i bånd på grunn av masseproduksjon.

Men så skjer det også ganske mye morsomt på teknologiutvikling også. Men Erik, du har vært med siden 1998. Fortell kort, hvorfor ble Norge et solland? Det startet med silisium. Rundt 2. verdenskrig ble det bygget ut mye silisiumproduksjon i Norge. Det gjorde også at det ble mye kompetanse på silisium.

Og for da, 10-15 år siden, da solenergien gradvis ble større og større, så var det manko på rent silisium som var plasskalsen. Ja, så nok en gang begynte vi som en råvarinasjon, men med det eventyret du var med på REC blant annet, så klarte vi å utvikle det også til å bli en industri. Ja, for da brukte vi den kompetansen og den innsikten både på teknologisiden og markedsiden til å skjønne at her er det muligheter, de kan vi ta. Men det er renheten som har vært vårt merken av.

I starten så var det jo det vi kunne, og så har man utviklet og bygget på og bygget på, og etter hvert så ble det jo en sterk produksjonsindustri med mye kompetanse på det å støpe inngåttur, både sage og lage solceller av det.

Det er jo fantastisk hvordan vi klarte å formaterer dette som var egentlig et leggeringsmetall, ikke sant? Og basert på billigstrøm til å bli den her nye moderne industrien. Ja, veldig morsomt.

Hvor er vi nå da, i dag? Jeg skjønner jo at dere sitter og tripper og vil få snakke om fremtiden, og det skal vi gjøre, men en fot i bakken, hvor er vi i dag? Vi hører om Tyskland, vi hører om at en time sol er nok til å dekke årsforbruket for verden og den type ting. Hvor er utnyttelsesgraden? Hva er systemen i dag? Hvor gode er vi pt? Når sola virkelig skinner nå, så er jo all strøm i Tyskland kommet fra solkraft.

Det er jo fascinerende. Det som man snakker om, det tyske under, så er jo det fullt opp både av Kina og USA, så skjer det jo veldig mye nå. Ja, Kina har jo ligget foran. Vi har jo hørt det på, vi som følger med litt på kapitalmarkedet og sånt også, at det er jo den kinesiske dumpingen av prisen som har vært krevende for også norsk solindustri. Ja, og da kan du si at de bedriftene ønsket jo ikke å nødvendigvis dumpe av fri vilje.

Men det var så mye statsstøtte ekspansjon på produksjonskapasitet i Kina, så når det kom ut på markedet så ramlet prisen.

Men til tross for dette, altså nå har prisdriveren da vært å få prisen ned. Situasjonen er at Tyskland er selvforsynt på sol når sola virkelig skinner, og det har skjedd i løpet av få år. Så hva ser du nå for deg av utvikling? Hva kommer til å skje de neste to-tre årene, for eksempel? Nei, nå installeres det jo solkraftverk i stor fart i veldig mange land.

Land etter land så blir sol viktigste energikilden på dagtid, og så er det egentlig batterisiden som kommer til å avgjøre. Så etter at du dekker 100% på dagtid, så kan du egentlig ikke lage mer solstrøm uten at du har en lagringsløsning. Med mange nok elbiler og batteriløsninger, så er det klart da kan sol begynne å spise seg innover i nattstrømmen og ettermiddagsstrømmen.

Det er jo en kjempeutfordring selvfølgelig å kunne lagre energien til natta. Ja, og vi har jo lest om mange typer teknologier, både lading av varm i keramisk og andre ting. Men det som er spennende nå er jo også at faktisk da kapasiteten på elbilparken blir en faktor. Dette er jo... Ja, at en kan låne ut spenn til huslandet. Ja.

Og så er det jo det samme prisfadet på batterier da, som det er på solceller. Ja, men vi kommer til å se akkurat det samme på batterisiden. Du har en stor batteriindustri, som produserer hver dag. Hver uke jobber de med å bli bedre og billigere, bedre og billigere.

Så dette er ikke noen sånne voldsomme skift, det er en kontinuerlig linje, altså kontinuerlige forbedringer. Den ser hvertfall sånn ut fra litt avstand. Det er selvfølgelig noen trappetrinn som er litt større, men det er mange trappetrinn. Men nå har jo dere hatt en diskusjon i halvannen time eller et eller annet. Dere må jo fortelle litt hva dere kom frem til. Fordi når dette nå skal forbedre seg, da tenker jeg på panelene.

solcellene, så er det jo snakk om å ta i bruk ny teknologi. Og Rikard, du ligger jo våken og venter på neste virkningsgrad på at det skal. Det er jo blant dine favoritttemaer. Ja, så det var jo det som var mitt spørsmål, og så hvor langt er vi kommet på flerskiktsceller? For det er jo det som er spennende nå. Nå er det snakk om å legge de opp

- Jeg legger de oppover hverandre for å få mer ut av solenergien som faller inn på cellene. Da skjønner jeg at det er to trender. Det er å gjøre silisiumcellene mer effektive, og der er man kommet ganske langt. Du nevnte at virkningsgraden nå var opp i 26%, og det stopper sikkert ikke der. Og så er det dette med flersiktceller, hvor du legger varianter av galliumarsinid oppå silisium.

Ja, ikke sant? Så for den store bruken av solenergi i hverdagen i neste tre til fem år, så er det helt opplagt forbedringene på silisium som vi vil merke. Og vi vil merke dem i form av at det blir litt billigere,

Vi vil merke at vi stadig får litt mer watt inn i hvert panel. Hva snakker vi om av forbedring da? Var det 26 prosent nå? 26 prosent er rekorden på et laboratorie, mens standardproduktene i industrien er på 17-18 prosent. Akkurat.

Og de vil vi nok se flytte seg opp mot 20-tallet, ganske mange av dem. Det vil jo bety enormt for en installasjon som Tysklands, for eksempel. Ja, dette gjelder jo nye solpaneler, men det vil bidra kraftig til forbedring av lønnsomhet forover. Og så jobbes det jo samtidig med å få enda høyere virkningsgrad, og da er det jo særlig hustakene.

i Kalifornien og Japan og Oslo, hvor man er ekstra interessert i høy virkningsgrad. Og det markedet er kanskje på 5 gigawatt. Det er ikke noe lite marked. Og der kan vi kanskje se sånne doble solceller, såkalt tandemceller, om fem år. Som ligger oppover hverandre? Ja. Da ligger det en celle øverst og tar ut energirike blålyser. Og så ligger det en annen solcelle under og lager strøm av det røde lyset. Akkurat.

Fancy. Det er fancy. Og da er det jo faktisk sånn, det kan jo være en fordel at ikke alt er utbygd, at man nå får den nye teknologien på disse husstakene du snakker om.

Ja, og da står det jo nok av folk klare som har lyst til å ha verdens beste panel på taket. Ja, det er skjønt, og de har ladekapasitet i garasjen. Ja, det er veldig mange. Vi skal også ha sånn. Du kan jo ligge bak og tenke på de over 80 prosentene som ikke får tak i. Det er jo trist. Men Erik, finnes det der en, om ikke teoretisk, så en

Når det gjelder mikroteknologi, altså mikroprosessorer, så har vi jo litt sånn teoretisk grense på hvor mye shrink vi kan få til. Er det noen sånne fysiske begrensninger? Ja, du kan si med rent silisium så ligger det et teoretisk tak under 30 prosent. Ja.

Mens har vi to celler oppover hverandre, så kan du krysse den 30 prosentslinjen og faktisk se praktiske paneler som passerer 30. Et annet kjapt spørsmål, det er jo en del som er installert. Jeg regner jo med at det i liten grad hittil har vært utskifting av paneler på eksisterende anlegg, men det som bare blir et stort marked, altså dette replacement-markedet. Ja, om ti år så kanskje det begynner å bli litt større.

Men du vet at markedet om ti år er så enormt i forhold til hva det var for 15 år siden. Så det vil være lenge til at replacement-markedet blir stort. Ja, du er inne på noe veldig spennende her. Disse forecastene som IEA og andre har gjort har jo bommet hele tiden på nedsiden. Kan du si litt om dine perspektiver på det? Altså dette...

Det virker jo på meg og på oss og Rikard, vi har sittet og snakket om dette lenge, at nå kommer fremtiden kjappere mot oss enn det vi hadde tenkt. Vi har jo

Vi tenkte jo at stempelmotoren skulle leve i 20 år, og vi har redusert den til 18, og jeg tror snart nå vi må ha med en prat om å ta den ned til 15 i hvert fall. Ikke så lenge det gjør det. Så fremtiden kommer raskere mot oss, og det kunne vært interessant å ha hørt kommentaren på, Erik. Jeg var jo kallet ned til IA for åtte år siden, som ekspert. To fra Europa, to fra Japan, to fra USA, for å si hvordan det kom til å gå med kostnadsutviklingen på solen.

Og når vi sa det, så sa de at det kunne de ikke legge inn, for det ville ikke de andre energikildene være enige i. Så de syntes det var veldig interessant. De trodde kanskje på det selv. De kom ikke til å vinne fram med det perspektivet. Så deres fremføring av forecast har jo vært like mye politikk som faktisk da...

Det har vært veldig mye politikk. Men de har jo også tappet seg ut. Hvis du ser på de forkastene de har kommet, så har de, de har bomba så grovt. Men nå, her om dagen, så kommer det faktisk noe nytt. Nå har de tatt det her inn over seg. Ja. For første gang. Og det er jo interessant at selveste Statoil-sjefen Eldar Setre sier nå at om 90 år så

har elbilene ført til at produksjonen av olje må avta, altså at etterspørselen faller. Nå har jo selv de diehard-industriene som var politiske føringer på rapportene klart å få litt inn. Men du er jo også investor og gründer og følger med og gjør ting. Hvor henter du dine forecasts fra?

De har vi laget... De må du lage selv. Men Bloomberg har jo truffet bedre. Akkurat. Som de har rekord for å... Og de som har truffet best er jo Greenpeace og solbransjen i Europa sin interesseorganisasjon. Greenpeace er mer å stole på. Ja.

Det er ganske morsomt. Ja, det er morsomt. Men du sa en morsom ting, Rikus, at hvis du putter penger i banken i dag, så får du kanskje 1% i eneste. Putter du den på taket, så får du 5%. Det er jo situasjonen i nesten hele Europa, at du får mye bedre avkastning på taket enn i banken. Da er spørsmålet, når det går opp for de store massene det her,

Da kan det utløse et ras også, for renta ser ikke ut til å flytte så veldig mye på seg i årene som kommer. Nei, det er superspennende. Men det er også disse praktiske, politiske eller næringsmessige kreftene som ligger rundt og skaper hindre. Og der er vi inne på det dere nettopp snakket om. Når mange nok har solkraft,

Hva skjer da med nettene? Hva tenker de om i Tyskland? De må jo begynne å kjenne på dette. Hva er det egentlig som skjer da? Du vet at verdien av de fossile kraftverkene i Europa er jo faltdramatisk. Og den som har tapt mest på solrevolusjonen i Norge er antagelig statkraft. Ja, på sine gasskraftverk. Så man måtte skrive ned verdien av gasskraftverkene sine noe enormt. Dette har gått fortere enn det også...

operatørene av annen, altså jeg tenker også på Norge som nasjon er jo full av ren kraft,

Men vi bommet også på hvor fort det skulle gå i Tyskland. Ja, det kan jo også bli dramatisk for de som eier nettverk etter hvert som folk begynner å finne ut at de klarer oss uten. Men du kan si at de store distribusjonsnettene i Europa kommer man til å ha glede av veldig, veldig lenge. Ja, da vil de distribuere ikke sentralt og ut, men distribuert og inn. Ja, eller fra distribuert til distribuert, ja. Ja.

Veldig spennende. Før vi gir oss litt om situasjonen i Norge. Vi ligger langt nord. Vi har ikke like mange soltimer vel som sydover. Er det realistisk at denne revolusjonen fortsetter i Norge også? Ja, nå har den jo på en måte begynt. Nå er det jo for første gang ordentlig vekst i norske installasjoner. Mange aktører.

og spennende aktører som installerer solpanel og bruker avanserte nettmetoder til å gi deg tilbud uten at de noensinne har sett på huset ditt, bare brukt statens kartverk og 3D-bilder fra lufta. Og det er jo... Det er effektivt. Det er veldig effektivt. Og så installerer du først når alle dataene sier at her er det lurt å installere og kunden har lyst. Så det flytter jo på seg og er veldig morsomt.

Veldig bra. Vi gleder oss til fremtiden når vi kommer tilbake til dette temaet. Og Rikard, du har egentlig konklusjonen klar. The future is light. Takk for oss.

Nevnt i episoden

Solenergi

Diskutert som en viktig energikilde, spesielt i Tyskland.

Tyskland

Er nå selvforsynt med solenergi når sola skinner.

REC

Et norsk selskap som har vært involvert i solenergiindustrien.

Kina

Har dominert solenergiproduksjonen og dumpet priser.

Bloomberg

Har laget mer nøyaktige prognoser om solenergi enn IEA.

IEA

Internasjonalt energibyrå, har undervurdert solenergiens vekst.

Greenpeace

En miljøorganisasjon med gode prognoser om solenergi.

Statoil

Et norsk oljeselskap som nå ser på fremtidsmulighetene for solenergi.

Eldar Setre

Statoil-sjefen, som ser en fremtid med mindre oljeetterspørsel.

Statkraft

Et norsk energiselskap som har tapt verdier på grunn av solenergi.

Flerskiktsceller

En ny type solcelle som kan forbedre effektiviteten.

Tandemceller

En type solcelle med to lag som kan utnytte mer energi.

Mikroteknologi

Brukes i mikroprosessorer og har en teoretisk grense for miniatyrisering.

Silisium

Et materiale som brukes i solceller.

Galliumarsinid

Et materiale som brukes i flerskiktsceller.

Elbilparken

Kan bidra til lagring av solenergi.

Batterier

Viktig for lagring av solenergi.

Fossil energi

Konkurrerer med solenergi.

Stempelmotoren

En teknologi som blir mindre viktig i fremtiden.

Nettverk

Blir påvirket av økt bruk av solenergi.

3D-bilder

Brukes for å evaluere potensialet for solpaneler.

Kartverket

Brukes for å evaluere potensialet for solpaneler.

Gasskraftverk

Tapper verdier på grunn av solenergi.

Deltakere

Host

Jan Moberg

Host

Odd Rikardt

Guest

Erik Sauar

Lignende

9/9/2021

Teknisk sett

Episode 378 – Slik får vi mer og bedre solenergi

Solenergi kan ifølge NVE bidra med rundt 7 TWh til det norske kraftnettet i 2030. Det kan bli mindre eller mer, men uansett er dette et betydelig tall. Er det noe vi trenger, så er det flere terawattimer til det grønne norske nettet som alle vil bruke. Vi har vært på NTNU og snakket med Ida Fuchs. Hun er forsker på solenergi samtidig som hun leder NTNUs tverrfaglige satsing på feltet: Team Sol.

Se mer

2/22/2018

Teknisk sett

Episode 111 - Solcelletak er lønnsomt

Terskelen for å bygge solceller på eget tak er blitt mye lavere den siste tiden, og nå kan man til og med få takstein med integrerte solceller. Det betaler seg selv over en viss tidsperiode. Ukens gjest er Andreas Bentzen i Otovo, som satser på å senke terskelen for å installere solceller i private hytter og boliger.

Se mer

10/1/2020

Teknisk sett

Episode 292: Moberg & Valmot: Statkraft ser håp for kloden

Statkraft har tittet i krystallkula og funnet at vi kan styre unna de verste klimakonsekvensene.

Se mer

6/1/2017

Teknisk sett

Episode 72 - Silisium

Silisium er et av Odd Richards favorittgrunnstoffer, og tema for ukens podcast. For hva ville vel dagens elektroniske dingser vært uten? Silisium kjenner vi også som grunnlaget for solcelleindustrien, i kjemi og i en hel mengde legeringer i materialer vi bruker daglig. Heldigvis er det ikke mangel på råstoff: Silisium er det grunnstoffet det finnes nest mest av i hele jordoverflaten, etter oksygen. Vi har fått besøk av teknologidirektør Håvard I. Moe i Elkem for å gi oss mer innsikt i silisiumens verden.

Se mer

9/7/2017

Teknisk sett

Episode 86 - Solkraft og vindkraft telles helt feil

Det internasjonale energibyrået har lenge rapportert at sol- og vindkraft bare opptar et par prosent av energimiksen i verden. Men: – Det stemmer ikke, sier teknologidirektør Erik Sauar i ukens podcast. Han forklarer her hvordan fossil energi telles på en måte som gir tre ganger så stort utslag som solenergi og vindenergi. Hvis vi nå øker tallene på sol og vind tilsvarende med faktor tre, ser vi at disse er klare til å ta over innen få år - mye raskere enn vi hittil har trodd. Det kan ha stor betydning for framtidige beslutninger blant politikere og bedrifter.

Se mer

12/13/2017

Teknisk sett

Episode 100 - Vi feirer med Napoleonskake!

Det er helt sant, podcasten vår Teknisk Sett har med dette sin episode nummer 100. Odd Richard og Jan tar et tilbakeblikk på noen av spådommene de har kommet med, og hvor veien nå går videre. Hva med oljebransjen? Er stempelmotoren virkelig død? Burde vi være redde for kunstig intelligens, og trenger vi egentlig å dø? For ikke å nevne veivakselen, en av vår tids store oppfinnelser. Takk til alle som henger med oss. Vi er klare for de neste 100!

Se mer

12/23/2019

Teknisk sett

Episode 241 - Vi kan klare togradersmålet

Sivilingeniør Gry Johanne Åmodt i Statskraft leder Statkrafts strategienhet Global Drivers. De analyserer og overvåker kreftene som driver markedene for fornybar energi og hun mener bestemt at det er mulig å nå målene vi har satt oss med den teknologiske utviklingen som pågår. Vi kan til og med nå 1,5 gradersmålet om vi samarbeider litt. For i Statskrafts lavutslippsscenario ser de mye teknologiutvikling, prisfall på fornybar kraft, og få hindringer. Hun mener den offentlige debatten er for pessimistisk. Vi trenger å se lyset, for dette kan gå, sier Gry Johanne Åmodt i dagens Teknisk Sett.

Se mer

12/12/2019

Teknisk sett

Episode 239 - Klimavennlig strøm i Afrika

Terje Osmundsen har lang fartstid i den norske solenergibransjen. Han var en av de første ansatte i Scatec Solar og ledet forretningsutviklingen. Nå har han sammen med en medgründer etablert et investeringsfond som skal få fart på teknologiskiftet mot fornybar kraft i Afrika. En verdensdel med 50 millioner dieseldrevne generatorer og i mange land ustabilt kraftnett. Dette er ikke u-hjelp. De skal tjene penger, skape lokale arbeidsplasser, redusere klimautslipp, men også ta risiko. De er allerede i gang med de første 200 megawattene, men det skal snart blir giga.

Se mer

Laster