De hjelper virksomheter med nettilknytning: – Det spørres kanskje om urealistisk mye i perioder
I Teknisk Sett snakker Jan Moberg med daglig leder Ole Kristian Jakobsen og CTO Jonas Aleksandersson i Æge Energy om hvordan virksomheter, særlig datasentre, kan få nettilknytning i Norge. De diskuterer kø-systemer, modenhetvurderinger, batterier, kjernekraft og behov for raskere nettutbygging.
03:06
Bransjen står overfor utfordringer med reguleringer og modenhet, som gjør tilknytning til nettet komplisert for nye aktører.
10:03
Taleren diskuterer utfordringer med energibalanse mellom kunder og nettselskaper, og behovet for smartere løsninger og nettutvikling.
Transkript
Nevnt i episoden
Æge Energy
Selskapet som hjelper virksomheter med nettilknytning; begge gjestene jobber der.
Teknisk Sett
Podcasten fra TU som episoden tilhører.
TU
Utgiver av podcasten.
Statnett
Systemansvarlig for strømnettet, nevnt som aktør kundene må forholde seg til.
GCE Ocean Technology
Lokalene i Bergen hvor opptaket fant sted.
Bergen
Byen hvor opptaket fant sted.
Oslo
Diskutert som attraktivt for datasentre, men med begrenset nettkapasitet.
Datasentre
Hoveddriver for økt strømbehov og vekst i kundetilfeller.
AI
Nevnt som driver for datasenterveksten.
Hydro
Eksempel på gammelt industrikonsern med egen nett-/kraftkompetanse.
Elkem
Samme eksempel som Hydro.
Yara
Samme eksempel som Hydro.
Freier Fabrikken i Mo i Rana
Eksempel på prosjekt som forsvant og ga kapasitet til andre.
Mo i Rana
Sted for nevnte fabrikkeksempel.
Små kjernekraftverk
Diskutert som mulig off-grid-løsning, men langt frem i tid.
Batteriparker
Sett som viktig hybridløsning; faller i pris og vanlig i bl.a. Storbritannia og Tyskland.
Storbritannia
Eksempel på land med godt utviklet batterimarked.
Tyskland
Eksempel på land med godt utviklet batterimarked.
Norge
Attraktivt for datasentre, men trege nettilknytninger er et samfunnsproblem.
USA
Nevnt i konkurransebildet om datasenterinvesteringer.
Delta
Fagforening, sponsor/reklame i episoden.
Deltakere
host
Jan Moberg
guest
Ole Kristian Jakobsen
guest
Jonas Aleksandersson
Sponsorer
Delta
Poeng
De gamle industrikjempene som Hydro og Elkem fikk ikke tilknytning til nettet – nettet ble nesten bygget rundt dem.
Poengterer hvordan tidligere industri var med på å forme og spre elektrisitetsnettet i Norge, i motsetning til dagens kunder som må stille seg i kø.
Kjører du en sak hos nettselskapet, og så en tilsvarende sak et år senere, er det nesten en helt ny verden.
Illustrerer hvor raskt praksis og tolkninger i netttilknytningssystemet endres.
Vi pusher litt på nettselskapene og modererer kundene.
Beskriver rådgiverens rolle som balansemaker mellom kundens forventninger og nettselskapets kapasitet.
Den første bilen på en ny motorvei må ikke betale halve motorveien – slik bør heller ikke strømnettet behandles.
Analogi som argumenterer for at nettutbygging bør skje i forkant av forbruk, finansiert samfunnsøkonomisk.
Uten raskere nettutbygging vil investorer snu seg til andre land enn Norge – det er et samfunnsproblem vi vil se i fremtiden.
Advarsel om konsekvensene av at investorenes tidsperspektiv ikke stemmer med utbyggingstakten.
Drømmen om små kjernereaktorer gjør at bransjen har litt for lav hvilepuls akkurat nå.
Uttrykker skepsis til hvor realistiske småskala kjernkraftløsninger er på kort sikt.
Påstander
Selskapet Ege Energi hjelper kunder med kontakt med nettselskap, Statnett, modenhetsvurderinger og konsesjoner.
Beskrivelse av selskapets tjenester, gitt av daglig leder Ole Kristian Jakobsen.
Kundene mangler oftest regulatorisk kunnskap om netttilknytning, mer enn teknologisk kunnskap.
Oppfatning fra Ole Kristian Jakobsen om kundene.
Det er nå et system med modenhetsvurderinger underveis i nett tilknytningsprosessen, som er nytt for bransjen og oppdateres.
Om endringer i tilknytningssystemet.
Tidligere var det mye enklere å få tilknytning til nettet, og selskaper som Hydro, Elkem og Yara hadde egen kunnskap og egne kraftverk.
Historisk sammenligning gjort i podkasten.
Modenhetsvurderingssystemet og praksisen rundt det endres hele tiden.
Om dynamikken i regelverk og praksis.
Køen for netttilknytning er dynamisk: noen trekker seg, noen rykker opp, og noen mister modenheten sin når krav om finansieringsplaner og tekniske løsninger kommer.
Beskrivelse av hvordan køen fungerer.
Mange av kundene er internasjonale, og språkbarrieren er en utfordring selv om de fleste behersker engelsk.
Om selskapets kundebase.
For noen år siden var forbrukssiden av kundene omtrent jevnt fordelt mellom batteriproduksjon, hydrogen, ammoniakk, annen industri og datasenter, men datasenter har blitt en stadig større del.
Om skiftet i sammensetningen av forbrukskunder.
Utviklingen med økende etterspørsel fra datasenter var allerede i gang før AI-bølgen kom.
Om tidslinjen for datasenter-veksten.
Samfunnsnytte, eller samfunnsmessig rasjonalitet, er et viktig prinsipp i netteverden.
Om vurderingskriterier i netttilknytning.
Osloområdet har blitt utvidet begrepsmessig til nesten hele Østland, og det er en anerkjennelse av at det ikke er mye kapasitet i nettet der.
Om geografiske trender for etablering.
Fokuset for etablering har skiftet mot andre store byer og mer skrente strøk der det kan være kapasitet i nettet.
Om trender i etableringslokasjoner.
Små kjernereaktorer kan være realistiske på sikt, men i dag og de neste ti årene trenger Norge kraft og nett raskt, og teknologien for mindre reaktorer er ikke klar i Norge.
Selskapets oppfatning om småskala kjernkraft.
Prisen per wattime på batterier er på vei ned, og det bygges store batteriparker i land med godt utviklet batterimarked som Storbritannia og Tyskland.
Om batterimarkedet.
Batteriers rolle (forbruksenhet eller kraftproduksjon) er regulatorisk uavklart, og batterier risikerer å måtte stå i kø både på forbruks- og produksjonssiden.
Om regulatoriske utfordringer med batterier.
Det er mangel på utbygging av ny fornybar kraft i Norge, og det er motstand mot landbasert vindkraft.
Om kraftutbyggingssituasjonen i Norge.
Mange steder i landet er nettet fullt for både ny produksjon og nytt forbruk samtidig – for eksempel for mye produksjon om sommeren og for lite produksjon med mye forbruk om vinteren.
Om sesongvariasjoner i nettkapasitet.
Det opplever av og til at nettselskap behandler produksjon og forbruk litt separat og ikke ser på mulige samspill.
Om manglende samkjøring i nettbehandling.
Nettselskap har i dag ikke mulighet til å bygge ut nett i forkant av et forbruk.
Om regulatoriske begrensninger for nettutbygging.
Det er fortsatt en stor internasjonal interesse for å etablere datasenter i Norge, blant annet på grunn av klima og høy andel fornybar kraft.
Om datasenter-bølgen i Norge.
Laster
Nå kan jeg endelig snakke om andre ting med kona før vi legger oss. For eksempel hvordan dagen har vært.
Snakk med oss i Delta, fagforeningen som hører deg. Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og i dag sitter jeg i lokalene til GCE Ocean Technology i Bergen. Her møter jeg et selskap som...
jobbe med utfordringen av å få nye virksomheter på nett, altså rett og slett få tilgjengelig strøm for sine virksomheter, enten det er datacenter eller annet. Det er jo en problemstilling som er mye omtalt, og
Selskapet heter Ege Energi, og jeg har med meg daglig leder Ole Kristian Jakobsen og CTO Jonas Aleksandersson. Velkommen. Takk. Hvordan begynner med deg, Ole Kristian? Hvordan var min kjappe beskrivelse av utfordringen? Ja, utfordringen er jo ganske konkret. Det er jo på nett og strøm, raskt nok, når du skal gjøre din investering og bygge ut en industri i Norge.
Og det er jo noe vi jobber med hver dag, med våre kunder. De sliter jo med å få dette til raskt nok. De kjenner på en måte ikke systemet, og der kanaliserer vi deres utfordringer og hjelper dem med kontakt med nettselskapet, statnett, modnesvurderinger, konsertsjoner.
Ja, og dere har kunder over hele landet? Vi har kunder fra nord til sør. Dette er jo en problemstilling vi omtaler innimellom også i TU, selvfølgelig, og ikke minst med datacenter og annen industri, men jeg tenker jo ofte at disse store selskapene som skal etablere seg har denne kunnskapen, at de forstår hva de skal gjøre, men er det på det regulatoriske, eller er det på det teknologiske, eller hvor er det...
De, hold på å si bomber, er vel kanskje ikke riktig ord, men at... De sliter kanskje. De har nok, eller de er jo veldig forskjellige disse kundene. Noen har jo tekniske kunnskapen, noen har den regulatoriske kunnskapen, men det er kanskje på den regulatoriske kunnskapen det skorter mest. Det kommer jo av at disse kundene, de...
er jo ikke i den nischen i det hele tatt. De skal bygge ut et industri. De er investorer. De er ikke teknisk kapable. Ikke på det området? Ikke på det området, vel å merke. De kan jo si noe veldig godt, men ikke akkurat det her. Men ja, som jeg sier, vi hjelper de mest, stort sett alle, det er på det regulatoriske, å finne frem
i jungelen av utfordringer når du skal finne eller få en tilknytning. Og i gamle dager da jeg var ung så var det jo type Hydro og Elkem og Yara og sånn og de hadde kanskje denne kunnskapen det var ikke så mye press og noen av de hadde jo egne kraftverk også.
De hadde kunnskapen, og så var det jo mye enklere før. Da var det mer sånn at du tok kontakt, og så fikk du en tilknytning. Det var ikke så mange om beinet. Nei. Nå er det veldig mange om beinet. Og så er det blitt et system med modenhetsvurdering underveis, som oppdateres. Noe som er nytt for bransjen. Så det er ikke så rart at det er utfordrende for bransjen å finne fram. Men det hjelper vi dem mye med da.
Så kan vi vel kanskje si at noen av de gamle kjentene av dem, de ble ikke tilknyttet nettet, nettet ble nesten bygget rundt dem. De var der for å utføre strømnettet, det fantes egentlig nesten. Ja, de var med på å spre elektrisiteten i Norge. Nemlig.
Men jeg tenker vi ser jo stadig på da det er litt sånn som når jeg står på flyplassen og disse gamle tavlene, ikke sant, hvor det var cancelled og så rykket noen opp og så rykket noen ned og sånn. Det er jo litt sånn i denne bransjen også. Da tenker jeg jo spesielt på Freierfabrikken i Morana hvor
De skulle jo ha mye, og så er de borte, og så er det snakk om å dedikere det til annet, og noen forsøker, eller blir oppfattet som å snike i køen. Det er mye greier her, så det er bare fint at det blir restruktur da. Men hvor lett er det å følge med da?
Det er vanskelig. Det er det fordi dette med modernhetsvurderinger og det systemet som er på plass nå, det er ganske nytt. Og selv det systemet på en måte endres, i hvert fall praksisen av hvordan ting håndteres, hvordan ting tolkes, endres hele tiden. Så vi kan nesten si at kjører vi en sak, og så kjører vi en tilsvarende sak et år senere, så er det nesten en helt ny verden vi gjør det i.
Men uten å alte deres kunder, hva er det de bommer på, eller ikke forstår, eller har minst kunnskap om? Jeg tror at det vi ser dem, eller ikke bommer på, men mangler kunnskap om, det er jo denne av hvordan skal man komme inn i kø, hvordan skal vi forbli i kø,
Og disse endringene som skjer hele tiden, de hjelper vi dem å ivareta. Så det er noen litt sånn ukjent svære for dem å jobbe i. Det er det i hvert fall våres oppfatninger om. Ja.
Ja, for denne køen er jo dynamisk, både fordi noen trekker seg foran i køen, og noen kanskje skal søke om å gjøre om konsertsjonen. Noen trekker seg, noen markedag går ned, noen markedag går opp, og noen klarer på en måte ikke å holde modenheten sin i form av at du har en idé tidlig, du kommer inn i køen,
Men etter hvert så blir det jo store krav om finansieringsplaner, tekniske løsninger må på bordet, tilknytningsmetoden må på bordet. Og da forsvinner noen ut av køen, og noen rykker opp i køen. Hva er de største teknologiske endringene da som foregår nå?
I dette bildet? Dere kan jo ikke hjelpe med å bygge ut nettkapasitet. Det er jo ikke der dere er. Vi har det nettet, det går det løpet de gjør, og så er det jo noen andre myndigheter som bestemmer det. Vi kan jo foreslå tiltak i nettet som kunne gjøres for å utvide kapasiteten. Og det er jo også noe vi gjør, og så er det selvfølgelig
prøver vi så godt det er mulig sammen med nettselskapet å finne de gode løsningene. Og det er også noe som kundene trenger litt hjelp med å forstå den prosessen med både å sende forespørsler og bli vurdert som moden, men også det kommer jo ofte utredninger etterpå som nettselskapet må gjøre
for å finne ut om det er plass i nettet, eller hvis ikke hva må gjøres for at det er plass og så da er det ofte også rom for å diskutere ulike muligheter som
forhåpentligvis blir til slutt gode. Nå skal ikke jeg legge ord i munnen på dere, men det høres ut som at nettselskapene også kan ha nytte av den innfallsvinkelen, at det ikke er selskapene selv som står og masser og banker på døra, men at det er litt kunnskap inne i prosessen her. Vi tør nå i alle fall påstå det. Ja, vi får jo for så vidt gode tilbakemeldinger på at det er godt at det er noen som vet
hva de snakker om når det søkes. For ja, det er mye enklere for et nettselskap å få en søknad som er innenfor rammene enn en
Fra noen som ikke vet hva de skal spørre om en gang. De lar seg kanskje bedre utfordre av noen som har kunnskapen om rammen, ja. Det gjør de også. Og så er jo også kundene ofte internasjonale. Vi har mange norske kunder også, men vi har også mange internasjonale kunder, og bare det er jo, altså språkbarrieren er noe der, selv om de aller fleste her og hos nettet skaper engelsk, er den
annen dialog når man kan gjøre det på norsk. Du sa ikke datacenteret, men jeg hører datacenteret når du snakker om store utenlandske kunder.
Det er jo en voldsom vekst. Det er helt riktig. Så vi ser jo også det at på forbrukssiden, nå er vi både på produksjons- og på forbrukssiden, men på forbrukssiden har vi sett en ganske stor endring de siste årene. Det var nesten sånn, kanskje fire eller tre delt mellom batteriproduksjon, hydrogen, ammoniak,
kanskje annet gruppert i en gruppe, og så datacenter, og så har på en måte datacenter blitt en stadig større del av den kaken. Det er et moment som ikke svinner, enn så lenge. Enn så lenge, så får vi se hvor lenge det varer, men det er helt klart en stor utvikling, som det må også sies, var allerede der før, når jeg snakket alle om AI,
Men den utviklingen har vært det allerede før, før bølgen kom, måtte jeg på si. Men jeg tenker på, dere sitter jo mellom barken og venene, holdt jeg på å si. Dere sitter jo i en posisjon hvor dere skal rådgive kundene deres, men også i stor grad forstår hva nettselskapene sliter med og kan gi råd den veien. Hvor ofte er det at dere må...
dempe forventningen til kunden da, eller rykke litt tilbake i, om ikke til start, så i hvert fall tilbake noen happ? Det er vel litt sånn at vi pusher litt på nettselskapene og modererer kunden, for det spørres jo kanskje om urealistisk mye i perioder, men med våres kunnskap så klarer vi liksom å balansere det litt mer at
Du kanskje spør om den rette mengden energi på rett tidspunkt, sånn at man har muligheten til å få del av det man trenger til slutt. Og sånn jobber vi jo hver dag mellom kunde og nettselskap.
Og så er det jo sånn at samfunnsnytte er veldig viktig i, eller samfunnsmessig rasjonalitet, som det så fint heter, i netteverden. Så det betyr også at vi av og til må vi si til kunden, det er ikke hensiktsmessig, eller det er ikke vits å søke om en løsning som vi ser en stor mulighet for å ikke vurdere som samfunnsnyttig, som kun går ned kunden.
når det er andre løsninger som kanskje er mer samfunnsnyttige, så da må vi oppfordre kunden til å ta det innover seg at det å søke om en løsning som har stor sjans for å ikke bli godkjent fordi det ikke er godt nok utredet eller kaste bort tiden det tjener ikke kunden heller fordi da kaster man som du sier, da kaster man bort tiden
Jeg har skjønt det at mange ville bygge, og da spesielt datacenterindustrien var veldig kine på å ligge i Osloområdet, og det er jo klart det finnes andre steder hvor du har mer tilgang på strøm, og kanskje hvor også digital kommunikasjon er like god, men arbeidskraft er viktig.
Dette presset, hvor lett er det da? Er det noen trender nå at dette løsner seg, at disse selskapene er mer interesserte å flytte litt på seg geografisk?
Altså Oslo sentrum har blitt utvidet veldig til nesten hele Østland etter hvert, og nå er det en anerkjennelse at det ikke er mye kapasitet. Må ikke ligge innenfor Oslo bys grense. Nettopp, og når det er flere og flere som har forstått det at det er vanskelig utenfor Oslo også, så ser vi jo helt klart at fokuset har skiftet litt til Oslo.
andre av de andre store byene, og også på en måte litt mer skrente strøk, hvor det kanskje er kapasitet i nettet, men som sagt, så er det andre utfordringer, men det må jo balanseres, altså det på en måte i Oslo har du kanskje arbeidskraft, men du har ikke nett, og andre steder har du kanskje nett, men ikke så mye arbeidskraft, så der må kunden på en måte velge det som
som passer best. Skjønner det. Nå tenkte ikke jeg å ta noen lang diskusjon om det, men vi hører jo stadig om løsninger og ønsker om å gå off-grid, og spesielt da med små kjernkraftverk har jo vært mye omtalt, men det ligger jo veldig langt frem i tid. Hva tenker dere om det? Hvor realistisk er det?
Så jeg tror det er realistisk på sikt akkurat i dag og de neste ti år så trenger vi også kraft og vi trenger nett og vi trenger det raskt og sånn som
teknologien står i dag på mindre reaktorer på kjernekraft, så jeg må jo få klar til det i Norge. Det er i hvert fall våres oppfatning. Vi er jo redde for at dette snakkes veldig godt om nå, for det er litt langt frem, så er vi jo bekymret for at når det kommer nært
Hva da? Er vi like positive da? Ja, det er godt. Og det vil jo tiden vise da, men det er i hvert fall en sånn tanke vi har. Forestillingen og drømmen om det gjør at vi har kanskje litt for lav hvilepuls akkurat nå, og så blir det sånn veldig dynamikk.
Men jeg tenker nå er jo prisen per watttime på batterier også virkelig på vei ned, og du kan bygge store batteriparker. Da vil det jo kanskje være noen utbygginger som kan klare seg med en litt lavere kapasitet inn, og heller kunne lagre litt on-site, altså en hybridløsning. Hvor langt unna er det, tror du det er?
Det har vi stor tro på, og det ser vi jo allerede i mange land som har et godt utviklet batterimarked, som type Storbritannia, Tyskland og litt andre land. Det er også en regulatorisk utfordring igjen, fordi det betyr jo at, altså, hva er et batteri? Er batteri en forbruksenhet? Er det kraftproduksjon?
Svarer jeg ja, det er meg i deler. Men det betyr vi må på en måte ha smarte systemer for at det faktisk, altså vi må sørge for at ikke batteriet lades når forbruket ellers er høyest, fordi da på en måte bidrar det negativt.
men batteriet kan mye da veldig positivt, og finne gode måter å få det i system på, tror jeg blir ekstremt viktig at ikke vi, fordi ellers ender vi i en situasjon hvor batteriet må også inn i begge køer, altså der står de i køer både på forbrukssiden og på produksjonssiden, fordi nettselskapet ikke
er sikre på når de faktisk bider og hvordan de forholder seg. Og det er jo en, da har vi en utfordring. Det må jo regleres det også, ja. Ladingen av disse batteriene. Men uten at dere spill the beans, som det heter, hva er rådet deres da til de som lytter her og lurer, ok, men hva skal jeg høre? Jeg skal jo ut og trenge kapasitet på nettet.
Selvfølgelig er det å ringe dere. Det er ikke noe problem. Men det er kanskje å tenke utenfor de store sentra i utgangspunktet. Det vil være enklere i forhold til tilknytning, selv om det ikke er problemfritt. Så vil det fortsatt være enklere å etablere seg. Det er et hinder borte kanskje? Ja, det er et hinder borte, og det vil være enklere å etablere seg.
Men vi ser jo utfordringer som kanskje ikke er råd over i forhold til det å få bygd uten dette.
For vi trenger mer nett, og vi trenger sterkere nett, også på mindre plasser. Og det er en utfordring som jeg tenker vi må kanskje henvende oss til de store aktørene som Statnett og faktisk politikerne for å gjøre noe med det.
Nå er det jo mangel også på utbygging av ny fornybar kraft i Norge, og med den motstand vi har mot vind på lands, som jeg synes er trist for å si det med en gang. Men dette gjelder jo også hvis noen skal bygge ut ny kraft, at når elektronene strømmer andre veien, det er ikke bare rett frem det heller å koble på et nytt kraftverk.
Nei, det er egentlig nesten de samme utfordringene de også møter. Og mange steder i landet er det faktisk sånn at nettet er fullt for både ny produksjon og nytt forbruk samtidig. Akkurat. Det kan da for eksempel bety at på sommeren er det for mye produksjon fra sol og kanskje vannkraft, og på vinteren er det motsatt. Da er det lite produksjon og mye forbruk.
Så det vil si de produsentene er egentlig nesten i samme situasjon, de må vente ganske lenge
Av og til opplever vi at det er for lite samkjøring, at nettselskapet behandler produksjonen og forbruk litt separat, og ser ikke på mulige samspill. Som sagt, det er ikke alltid sånn at du kan bare legge over årsforbruket på forbruk, og så årsproduksjon på kraftvegg, så enkelt er det ikke. Men likevel, selv om vi tenker på batteriene som vi var
Inne på så bør det tenkes mye mer sammen i nettet, mer enn som helt artskyldte deler. Avslutningsvis dere, hvordan kan dere bidra til å utfordre systemet sånn at ting blir noe enklere, lettere? Vi ser jo at måten det er regulert på i dag, måten systemet virker i dag, det er jo enkelt egentlig. Noen må bestille.
for at det blir bygd ut. Og når du har en investor som skal investere og vil bygge en industri som vil skape arbeidsplasser i Norge både i store byer og mindre tett steder, så er tidsperspektivet til den investeren stemmer ikke overens med så lang tid det tar å bygge ut i dag. Og derav
vil de sannsynligvis, og det ser vi jo, de vil snu seg andre plasser enn Norge, og det er jo et samfunnsproblem vi vil se der fremme. Men jeg tenker jo at, eller det som må ses på, det er jo måten det stimuleres til for å bygge ut nett i forkant av en forbruk.
I dag er ikke det en mulighet som nedsatskapene har. Det ville vært en veldig verdifull norsk infrastruktur å satse på. Hvis vi snakker om samfunnsøkonomi og ikke bedriftsøkonomi, så vil jeg påstå at det ville være en god investering for Norge.
Det føles så godt for meg som samfunnsøkonom å si egentlig trenger vi en planøkonomi, men akkurat på infrastruktur, vi
Vi bygger jo veier også på den måten. Det er ikke sånn at den første bilen på en ny motorvei må betale halve motorveien. Det hadde ført til utfordringer. Så strømnettet, i hvert fall på transmissionsnettenivå, bør egentlig behandles slikt at det er litt mer i forkant av utviklingen og ikke henger etter.
Det er jo noe veldig viktig også, fordi jeg får inntrykk av at til tross for at disse utfordringene er kjent, med at det ikke er lett å komme på nett, så får jeg noen ganger inntrykk av at det er en overdreven internasjonal interesse for Norge for å bygge spesielt datacenter. Det var på grunn av klima, høy andel fornybar kraft, men vi har jo denne hindeløypa med tilknytning. Så hvor lenge kan vi stå i det? Det blir jo spennende å se.
Det blir spennende å se. Vi ser jo at det er mange som står i kø, det er fortsatt flere som melder seg på i kø, og det blir jo mer og mer kjent at det tar tid. Så jeg tror ikke denne bølgen med datacenter gir seg de første årene. Men etter hvert så vil man jo...
Hvis andre land tilpasser en raskere tilknytning, vi er ikke alene i Norden, så kan det jo være andre land som tar over den bølgen på en måte med relativt billig energi i forhold til andre plasser i Europa. Så er det jo veldig spennende dynamikk her nå, ikke sant, med Norge-Europa versus USA og det å ikke
at det ikke dreier seg om kattevideo lenger, men det er faktisk nyttige ting, så det er jo en sektor som er veldig spennende å følge med. Uansett, dette var spennende. Jeg håper lytterne skjønner, jeg skjønte i hvert fall mye mer. Og takk for at dere stilte opp i dag Ege Energi med daglig leder Ole Kristian Jakobsen og CTO Jonas Aleksandersson. Takk for samtalen. På midtdagen er Jan Moberg.
Episode 368 - Hvordan skal vi elektrifisere transporten over hele landet?
I dagens podcast fra Arendalsuka peker leder for Elektroforeningen Frank Jaegtnes og direktør for næringspolitikk i Nelfo, Tore Strandskog på flere faktorer som kan skape problemer for politikernes ambisjoner.