Du hører på Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter i Arendal. Det er Arendalsuke, og jeg har med meg Odd-Rikard Valmått. Hei Jan, nå er vi i gang igjen. Nå er vi i gang igjen, og vår første podcast herfra i år, Odd-Rikard, skal dreie seg om digitalisering. Ja.
Det er jo et stort tema da. Ja, vi har jo snakket om det siden krigen, men det er stadig større tempo på det. Ja, og det som er spesielt spennende er jo at mye skjedde under pandemien. Vi burde jo kunne få litt ekstra fart gitt det vi lærte under pandemien. Har du et par digitaliseringsdarlings fra det offentlige? Jeg synes jo E-recept er et godt eksempel på
God utvikling. Ja, og jeg synes jo at alle som har opplevd selvanngivelsen på gamle måten, synes jo at det er helt fantastisk. Det tok noen år, men nå funker det gjennom meg. Ja, men det viser at de kunne når de ville. Vi har i midlertid fått med en gjest som ikke er norsk, fordi vi tenkte for det første at det kan være fint å få noen øyne som ser norsk digitalisering utenfra. Og så har jo dette selskapet bidratt til å digitalisere Norge.
Så vi må bare ønske velkommen til administrerende direktør og medgrunder av Netcompany, André Rogasevski. Velkommen til oss. Tusen takk. Deilig å være her. Ja, du, nå er du jo på Arndalsuke. Er det din første Arndalsuke? Det er min aller første Arndalsuke. Jeg har jo vært vant til å gå på det danske folkemødet, som er det samme.
Og jeg gleder meg virkelig til de mange debatter jeg ser her i Norge omkring digitalisering. Det fyller utrolig mye av det norske samfunnet. Nå er vi i det første du snakker med, kanskje? Ja.
Gjør de aller første uttrykk. Når vi plukker opp deg etter et par døgn, så kan vi se at det har du også. Andre, du leder og har grunnlagt Netcompany. Det er jo et selskap blant de store konsulentselskapene, men du liker jo selv å kalle det for en disruptor. Men når du sier det, kan vi gå tilbake til dette med pandemien? Hva skjedde, og hvor viktig var pandemien for digitalisering?
Pandemien var utrolig viktig for digitalisering. Det tror jeg vi alle sammen er enige om. For det første så ble vi jo nødt til å sidde hjemme og jobbe med hinanden digitalt. Vi i Netcompany på det tidspunkt kastet oss med det samme ut i forskjellige digitale løsninger som der er jo kjennet så bra.
Vi la jo smittestopp-appen i Danmark, som vi så kørte ut til mange forskjellige land, og så la vi jo CoronaPass. Ja, så Netcompany har laget smittestopp-appen som vi brukte i Norge. Ja, vi fikk ideen i Danmark, og så begynte vi å la smittestopp. Men der var jo en kjempe diskusjon omkring personverden og data og hvordan det skulle virke. Men jeg vil si at CoronaPass fikk på alvor digitaliseringen.
ut og virke. Altså, det var en kjempe debatt, både i Danmark og i Norge og i UK, i England, hvor vi også lavet grunepass. Jeg husker for eksempel at jeg var på, Netcompany var på forsiden av Daily Telegraph en søndag morgen,
hvor det stod at, nå kommer det noen skandinavere og vil bestemme hvornår du skal se fodbold på de store engelske stadionene. Så der var jo en hel angst for at man skulle vise ID, altså et digitalt ID i forbindelse med at man har tatt en...
enn voksningene. Så det var, altså jeg har jo tit sagt, digitalisering er business, business er digitalisering, det vokser sammen, men digitalisering er også blitt politikk. Ja, og kunst blir også kunst, det er jo det. Vår samfunn er i dag gjemmesyret, altså fullstendig
Digitalisering er jo alle steder. Våre medborgere bor to-tre timer om dagen på å kikke på våre devices. Der finnes nærmest ikke en grunnprosess i vårt samfunn hvor det ikke er computer involveret. Så selvfølgelig er digitalisering også blitt et politisk tema, og derfor synes jeg Arndals YK er
utrolig relevant for en virksomhet som vår. Ja, det blir spennende å høre hva du syns når du har vært her. Men André, vi er nødt til dere har altså nettkompaniet 7000 ansatte i 10 pluss land og dere har jo en haug med nasjonaliteter som jobber der. I Norge er det 500 ansatte, så Norge er egentlig en liten del av selskapet, men det vi var nysgjerrig på, hvordan ser Norge ut utenfra?
Altså Norge for meg, nå kjenner jeg jo Norge riktig godt. Jeg har også bodd i Oslo på 90-tallet i 4-5 år. Jeg kjenner norsk digitalisering riktig godt. Norge og Danmark er jo, altså mitt språk er jo en norsk dialekt. Ja, ja. Og det er jo ufattelig mye som er fullstendig ens. Norge er også langt når det kommer til teknologi og digitalisering.
Der er brug for et stort fokus på eksekvering. Altså, intentionene er riktig gode. Jeg kan fortelle i Danmark, for bare 5-7 år siden, da vi begynte å si, vi er nødt til å endre våre grunnleggende gamle IT-systemer, sørge for at de blir fornyet og gjort åpne, slik at vi kan begynne å bygge alle de løsninger ovenpå. De tverrgående løsningene.
Livsheldelsesløsningene, de nye helseløsningene, kan ikke bygges hvis ikke vi har et fundament som er moderne. Og det gikk vi jo i gang med for 5-7 år siden. Altså i Danmark i dag, der har vi erstattet vårt pensjonssystem, vårt system til børnepenge, vårt system til bistand av alle mulige ting, vårt inkrevning av skatt, vårt system til...
Bilskattesystem, alle mulige ting har vi endret fra noe der var 30-40 år gammel til kun å være nå 3 år gammel, sånn at vi kan bygge nye løsninger på toppen. Og der kommer altså, vi må bare si som det er, er vi under press? Ja. Vårt helsesystem er under press, fordi det er ikke noen der vil jobbe der lenger. Det er felles for Norge og Danmark. Det er felles for Norge og Danmark, og vi vet også at vi har en demografisk utfordring for flere eldre. Vårt velferdssystem er under press. Vi står i en situasjon hvor Europa er under press.
På energi, på forsyning, på forskjellige businesskeder på tvers. Der er kun én løsning på det i virkeligheten, og det er teknologi og digitalisering. Og de lande som vinner den, om du vil krig, på å bli digitalisert riktig først, de vinner det her. Jeg tror vi står...
Det kommer fra eksportindikten. Jeg tenker, hvis man tenker efterkrigstiden, altså nå nevnte du jo selv krig, men altså på 50-tallet, 60-tallet, der lykkedes det jo faktisk Norge og Danmark å vinne i forhold til at industrialisere vårt samfunn. Vi ble jo moderne industrisamfunn. Det skapte jo norske og danske virksomheder som var unikke. Vi står i samme situasjon lige nå. Altså, hvis ikke vi forandrer vårt samfunn
Burde jeg med mer fart digital enn andre gjør, så ligger vi ikke nødvendigvis noe med i de fremtidene. Og det skal vi forstå. Hvis du ser, altså, behovene er jo fordelt over hele samfunnet. Men er du enig at det er helse som har de største gevinstene kan hentes? Der bruker vi jo mest penger også. På helseområdet er det noen helt åpenbare kjempegevinster å hente.
Selvfølgelig er det hele dataområdet hvor vi kan bli bedre til å diagnostisere sykdommen. Ja, ja, ja. Og der skal vi ha løst den problematik, det heter hvornår må vi bruke sundhedsdata, hvornår må vi ikke. EU hjelper oss selvfølgelig med ny lovgivning, men der skal vi som enkelte lande gjøre hva vi kan. Vi har en kjempeudfordring på hele prosesseringen på hospitaler, på pleiehjem. Her skal vi inn og gjøre noe som...
fjerner de 1-2-3 timer om dagen som vår sykepersonale bruger på å innregistrere gamle IT-systemer. De skal bare tale i et headset, og så skal tingene fikses bagved, så vi kan registrere riktig, men uden å bruke tid på det. Så det tror jeg også er utrolig viktig. Og så mener jeg jo også, og det kan jeg jo se nå, den visionen har vi også tegnet i Danmark,
mellom syke 5% og 30% av de hospitalsinnleggelser vi har i dag kommer til å foregå i vårt private hjem. Ja, man ligger lenger hjemme eller er lenger hjemme før man havner på sykehuset. Ja, du bruker sensorer. Ja, hvor sensorer blir selvmonitorerende. Ja, og det skal selvfølgelig være sånn at man føler seg enda mer trygg. Fordi det er jo faktisk sånn i dag. Når du går inn på et dansk eller norsk hospital i dag, så tenker jeg i hvert fall, det tenker dere også, har de nå helt styr på
Hvem jeg er. Jeg var her for en måned siden, og har de nå gemt min journal? Ved de at jeg har fått det litt dårligere? Eller hvis du spør, du kommer til din lege, og så spør din lege deg, på en skala fra 1 til 10, hvordan føler du, hvordan har du det lige nå? Hvis det er meg de spør, så sier jeg,
Åh, men selv om jeg måske i virkeligheten føler meg som en fire, så sier jeg at jeg er seks eller syv, fordi jeg er sånn evig optimistisk. Jeg er en total dum mann, som alltid kommer til å si litt for positivt. Og det kan også godt være at hvis jeg var hypokonter, og jeg elsker å gå til lege, så vil jeg si to. I fremtiden vil vi jo ha digitale løsninger, som vi vil være bedre i stand til å gjennomskue, analysere, være mer transparent i forhold til... André?
Du er ok, faktisk. Ja, eller så er det helt andre veien. Du sjekker tallene om morgenen for å se hvordan du skal føle deg. Hvis jeg går til lege, og det skal jo ikke nødvendigvis være et fysisk møte, men hvis jeg sidder med min lege på en skjerm, og så sier min lege til meg, André, hvordan har du det i dag? Jeg er litt bekymret for deg, for jeg kan se, jeg bad deg om å ta denne device på for tre dager siden, og nå har jeg monitorert, jeg kan se tallene her, de blodtrykk er sånn litt
Veldig svingende faktisk. Din respiration er faktisk heller ikke så god. Og jeg vet jo at jeg tror faktisk det er en god idé hvis du lige kommer her inn. Er vi på vei derhen? Ja, det er vi. Kommer de her ting? Det gjør de. Men hvilket land omfavner hvilket system omfavner det her på en måte som er anstendig demokratisk, rettferdig
og som blir aksepteret og utnyttet til vårt felles beste. Det er store spørsmål som politikerne i den grad skal begynne å interessere seg for. Hvis man rammer den riktig, så får man suksess også som politiker. Danmark har jo i årevis vært i topp av den EU sin Digital Economy and Society Index, DECI.
Og hvordan har Danmark havnet der? Hvorfor? Ok, nå er ikke Norge i EU, men her ligger jo Finland, Danmark, Nederland, Sverige. Hva bør Norge gjøre nå da? Du snakker om gamle systemer. Hvordan kan vi få fart som vi trenger for å stå i dette? Det er flere nivåer. I Danmark
har vi haft to regjeringer, først en borgerlig regjering og så en sosialdemokratisk regjering. Begge regjeringene har valgt å nedsette digital råd som arbeider direkte på ministernivå med både vår næringsminister, minister for næringsliv og vår minister for finans. Og man har faktisk lagt en klar digital strategi. Så det er sånn på det strategiske området er man ganske langt. Altså man tør godt
Vi går ut og sier, skal vi være de første til hospitalsinnlægg? Vi diskuterer det. Eller skal vi være de første der gir mulighet for at man kan lave digital fullmakt eller konsent? Det er sånne ting som man på høyeste strategisk nivå diskuterer. Men så er det måske det aller viktigste. Det danske leverandørmarkedet, de danske IT-virksomheder. Det har skjedd en kjempe om forvandling de siste fem-syv år. Altså...
hvor vi før hadde et marked hvor man hadde noen få store, meget traditionelle spillere med en forholdsvis høy gennemsnittsalder.
Og ikke noe galt i det. Jeg selv pluss 50. De to herrer, de ser heller ikke helt unge ut lenger. Nei, nei. Vi må jo altså, i netcom for eksempel, der ansetter vi jo 8-10 mennesker direkte fra skolen. Og de unge menneskene blir satt i en posisjon, hvor de ganske fort blir produktive og får nye ideer og kommer med løsninger. Som måske kun tar 6-9-12 måneder å produsere.
Og det er der vi skal hen, fordi det kan ikke nytte noe at vi har gode intensjoner, men så bruger vi måske 3-4-5 år på å bygge et eller annet IT-system, som så viser seg ikke være helt riktig. Så vi er nødt til å åpne opp og liberalisere også hele vår eksekverings-IT. Og det gjør man kun hvis man har en infrastruktur og noen beslutninger, da gjør det mulig. Og det har vi jobbet ganske mye med i Danmark.
Det er et spørsmål som har vært diskutert i veldig mange år, og som er et politisk problem også. Hvor skal dataene ligge? Skal vi bruke for eksempel Amazon, eller bør det offentlig ha sin egen cloud? Det er jo en diskusjon som har vært utrolig aktuell i hver eneste europeiske land. I England, UK, valgte man jo å ha sin egen public cloud til noen ting.
I Danmark og i Norge har vi jo valgt å si, vi tar ikke ting i klouten før vi sikrer på at data ligger på europeisk grunn. Og inntil da må vi jobbe med en hybridmodell, hvor personfølsomme data og data som vi gerne vil ha styr på, dem ligger vi lokalt. Og hvis vi skal ha en server der sørger for at trafikken til et website er skalerbar, så kan vi godt legge det på en skyplattform.
I virkeligheten så tror jeg at det aller viktigste det er at man velger en vei som gjør at man ikke står stille. Fordi jeg tror ikke det ene eller det andre er de nye plattformene vi jobber med i dag. Vi kan flytte dem fra det ene stedet til det andre. Ja, hvis du tenker deg om så har du lavet løsninger så den kan ligge både på cloud, on-premise, måske på flere clouds, alt mulig annet. Men det viktigste er at du ikke står paralysert og diskuterer det her i tre år i stedet for å lave noe.
Men det har skjedd historien. Der er man jo inne på de strukturerne som låser fast utviklingen da. Og nå, Odd-Rikard, må vi avslutte med, det er jo mye lettere å være en nettkompanie i Danmark enn i Norge, fordi i Danmark så har de tatt bort
bort et nivå. Ja, de har tatt bort fylkesnivå, ikke sant? Og de har sagt at vi skal ha maks 100 kommuner, for de har 100 ganske kompetente kommuner. Her har vi en holdspolt som er svære og knøtt små kommuner. Hvor viktig er det, André? Det er viktig. Det har jeg jo vært, kan man si, vi har hatt flaks, fordi vi jo liksom i høstet
Gevinsten av det. I Danmark. Jeg ser samme tendens i Norge. Det kan godt være politisk at det er svært. Fordi jeg har mange små bygger. Og det er også en lokal politisk patriotisme. Men jeg ser faktisk på tross av det politiske. Så er man i Norge. KS er jo gået i gang. KS er jo gået i gang med å si. Det er jo utfordringene. Selvfølgelig. Og så må man også bare si.
Det er bare noen systemer og noen ting som må være ens for hele Norge. Så hvis vi skal utbetale folkepension, eller hvis vi skal hjelpe med børnepenge, eller hvis vi skal inn og kikke på hvordan det ser ut med de studerende, så er det altså ikke en lille fylke eller en lille kommune eller et eller annet sted der skal gjøre det. Det er felles løsninger med felles lovgivning.
Og så kan det godt være at vi har lokale løsninger på for eksempel noe turisme eller branding eller noe lokal som jo av natur er lokal. Og kreativiteten må jo komme frem. Vi er jo på overtid, Andre, men vi har et avslutningsvis spørsmål som er viktig å stille deg. Og fordi at du med da 7000 pluss ansatte og
Hvordan får dere tak i talentet som skal til for å levere? Og hva er det viktigste, hvis de som lytter på her, noen unge sitter og sier, dette har jeg lyst til å jobbe med. Hva ser dere etter? Det første skal man si, man kan ikke snyde med det. Så man kan ikke si noe, og bagefter viser det seg ikke å være riktig. For så vil de unge forlade deg med det samme. Og så er det to ting som er viktige.
Faktisk kun to ting. Når det kommer til stødgjørelse, det gjelder også hva det er. Et. Du skal jo selv føle at du blir dyktiggjort, blir flinkere til det
Du skal se et fagligt miljø med dyktige mennesker, fordi dyktige mennesker vil arbeide sammen med dyktige mennesker. Flinke mennesker vil være som flinke mennesker. Det er det ene. Du skal kunne li å gå på arbeid, fordi de menneskene der er der, de skal være fantastiske. Så det er utrolig viktig. Det kan nesten ikke unngås. Og så er det noe annet som kjennetegner spesielt de unge menneskene i dag.
Der skal være et formål med å stå opp mandag morgen klokken ni. Og der skal du som leder og som virksomhet ikke bare si det, men god dammit gjøre det. Så hvis du har holdninger til sundhet og hvordan du vil redde den demografiske utfordringen, eller hvis du har holdninger til den sikkerhetsmessige situasjonen med Ukraine-konflikt, Russland, Kina, hva for et samfunn vil du bygge?
Så skal du si det, og du skal gjøre det. Du skal ha projekter som viser veien. Og hvis du kan det, og gjør det, så kan jeg love deg, så kommer alle de unge, og det kan vi jo se her i Norge. Vi har kjempesuksess med å rekruttere nye unge mennesker bare i denne måneden starter det å skjøtte de nye menneskene fra både Trondheim og Oslo. Det er jeg rigtig glad for.
Veldig bra. Takk, André. Vi må ønske deg lykke til på disse dagene på Arndalsuka, og så får vi høre med deg etterpå om du har hatt the days of your life. Tusen takk for å være med. Takk til Odd-Rikard Valmoth, og mitt navn er Jan Moberg.