Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Mitt navn er Jan Moberg, og jeg sitter her i Arendal med Odd-Rikard Valmått. Hei, Jan. Hei, Odd-Rikard. Du, nå har vi vært her i Arendal et par døgn. Ja. Jeg må jo si, det er jo en by som mistet mye da seilskuten ikke lenger var...
På topp? Ja, det er noen år siden. Men nå er det noe på gang. Nå er det noe på gang, og når vi går rundt her, så er det en ting som kommer opp, det er største hendelsen siden Lazarus tilbakekomst. Ja.
Og det er jo appå til et tema som du er veldig opptatt av. Ja, det er topp 1 her igjen. Dette er toppen. Og vi har snakket med et par initiativer tidligere på denne podcasten. Det gjelder batterifabrikk. Og i Arndals kommer nå... Morrow. Morrow. Og da er det sånn at det har fått mye oppmerksomhet her på Arndalsuka. Og...
administrerende direktør i Morrow Terje Andersen, velkommen til oss Tusen takk Du er klar over at du har blitt litt sånn vi går rundt Terje Andersen Terje Andersen, Terje Andersen Han er den nye lokale helten enda han er trønder som deg Ja, det er jo helt utrolig at Arnald Store Søren er trønder Ja Hvordan kjennes det?
Jo, det kjenner jeg selvfølgelig godt. Det er jo en helt annen opplevelse enn jeg har vært vant til tidligere. Ja, for du må jo ha merket dette du da. Ja, jo, definitivt. Og hvis jeg får lov til å dele en historie, så for et år siden så hadde jeg et foredrag her nede i Fevik, hvor jeg hadde lest sammeide beskrivelsen. Og da hadde jeg med meg boka opp. Dette ble jo streamet selvfølgelig, for det var jo veldig få i salen.
Og da fortalte jeg liksom om hva Sam Eide gjorde den gangen, bare for å liksom si at dette har jeg både lært og er inspirert av. Han dro til Tyskland for å hente kunnskap og kompetanse. Han dro til Sverige for å hente penger. Han satte sammen dette, og så startet han eventyret som slutta med Hydro, Elkem og Yara.
Og når jeg fortalte denne historien med boka i hånda, så ser jeg en humadame sitte på første bank, så ser jeg tårne renner. Tenk på hva du trigger her nede i Arndal. Nå er seilskutetiden tilbake! Men... Derje Andersen, moro, vi skal jo snakke om. Dere har som ambisjon å bygge verdens mest kostnadseffektive og bærekraftige batteriseller.
Det er ganske heftig. Ja, jeg har ikke så mye hår, men et håret avisjon. Og nå må du fortelle litt om, det er jo flere initiativ på gang, også i Norge. Jeg må jo innrømme at jeg synes initiativet deres hørte jeg om, og skjønte at det var på gang, og Rikard snakker jo mye om dette hele tiden, men så plutselig har det skjedd mye. Hvordan har dere lagt opp?
Ja, plutselig og plutselig. Vi er også på plan. Vi er på plan. Vi har levert på alle mileperlene til nå. Så for oss er det jo på en måte en sånn, ja, vi sa jo dette her, og det er jo også litt sånn overraskende at man blir overrasket over at tingene skjer på plan. Hvertfall i Norge. Det er ikke mer enn et drøyt halvår siden dere satt med 21 lokasjoner. Ja, det er riktig. Hvordan burde dere vurdert hvor dere skulle legge denne satsingen?
Det har gått fort da. Og nå er mye tomta planert og byggeklart. 10% av den store tomta vår er nå byggeklart. Og totalstørrelsen er jo 1 million kvadratmeter. Her rett nord for Arendal langs E18. 10-15 minutter opp fra Arendal ligger tomta. Det er Eide Industripark. Ja.
Det er jo litt et bygge dere skal ha opp da. Det er noen kvadrat. Det er jo noen stepp frem da, det er jeg med å si det. Men størrelsen på dette bygget, bare for å sette det litt i perspektiv, for det blir såpass stort, er at vi skal bygge i størrelse mer enn 80 Ullevoldstadioner etter hverandre. Ja, 80 ja. Det må jo være Norges største bygg. Ja, det blir det.
Men før vi går videre, må jeg fortelle hvordan dere kom fra 21 lokasjoner og til denne tomta? Jeg er veldig fornøyd med prosessen, fordi det ble litt av blendingen vår også. Og at vi kom ut til viktige personer. Vi hadde gode dialoger. Vi kjørte prosessen. Vi har blitt fortalt veldig profesjonelt. Og vi hadde gode dialoger. Vi kom ned til fire finalister.
og vi gjorde mye bakgrunnsarbeid. En av de flaskehalsene som vi visste var veldig viktig å få på plass, det er tilgangen til energi og strøm på riktig tid. Da hadde vi med oss spesialistene våre i Norge, som kunne fortelle oss og lage et kart for oss hvor dette var ...
Om ikke enkelt så var det dette er durable, dette følger planen deres. Da var det etter hvert ikke så vanskelig å velge Arndal, for der hadde vi alle disse grunnleggende elementene på plass.
Ja, men fra dere bestemte det, så skal jo Arndal kommune svinge seg rundt, og det har jo skjedd mye på få måneder. Vi er jo ikke vant til det nødvendigvis i kommunen Norge heller. Jeg er imponert over hvordan Arndal kommune også håndterte dette på andre siden av bordet.
Normalt sett er det prosesser som tar både 6 og 12 måneder, og de var nede på uker. Så dette er på en måte, det beviser at man ikke nødvendigvis bør ha den hastigheten man hadde for 10 år siden. Det er ikke på en måte hamret i stein at ting skal gå så, så lang tid. Jeg tror kvaliteten av det arbeidet som er gjort er bedre å velge så godt, selv om det har gått fort. Ja, det er overbevist om.
Det er veldig bra, og det viser litt hva man kan få til når det er noen som vil bygge industri, noe vi er helt avhengig av her hjemme nå. Bare for å si bærekraftig, årsaken til at dere kan bygge så bærekraftig er selvfølgelig tilgangen på miljøvennlig energi.
Vi er det eneste i verden, Norge, som kan ha det tydelig steget. Og det er en, blant mange andre ting, konkurransemessig fortønnelse. Hvor viktig er det? Jeg har jo hørt at det er veldig viktig, men sånn som Volkswagen og Mercedes og BMW og sånn. Du har jo nevnt noen bilmerker her nå, som vi også er i dialog med. Og for å si det sånn, dette er viktig.
Ja, for det vi snakker om er å bygge en fabrikk som skal produsere batterier nettopp til automobilindustrien. Ja, for når du bygger en gigafabrikk med den kapasiteten, så er det viktig at vi har aksess til det største markedet. Og det vi snakker om, for lytterne som er interessert i det, 42 gigawatt-timer årlig produksjon. Det er mye stemlager. Ja, hvor mange biler er det, Terje?
Mine teknologer liker ikke at jeg driver og regner om det tallet. Men i og med at jeg er terje og ikke er teknolog, så tilater jeg meg å gjøre det. Så hvis du da tar noen røveregnestykker, så får du ca. 800 000 biler av den kapasiteten. Det er voldsomt. Det er ikke rart, men da regner jeg med det er interesse fra bilbyggerne her oppe allerede.
Du vet at det som skjer nå i Europa, for det første så er det jo tatt et valg, et skritt tilbake. For det første så er bilbransjen den definitivt største industrien i Europa. Ja.
Og spesielt i Tyskland. Og spesielt i Tyskland. For det andre så har jo EU og den gang Merkel besluttet at vi må ivareta egen forsyning på veldig mange kritiske produkter. Ja.
batteri er nevnt som et kritisk produkt det betyr at klarsignalet for å si at vi forventer at industrien i Europa kan forsyne bilindustrien altså batteriindustri skal forsyne bilindustrien i Europa vi kan også forsyne andre men det er liksom utgangspunktet Europa har ingen erfaring med å produsere bilbatterier det er 30 prosjekter i Europa i dag som er navngitt som på en måte har sagt vi skal være med på dette
Morrow er en av 30. Vi ligger ikke først. Vi ligger bra an i det første feltet. Det som er fint også, vi lærer av de som tråkker sporet foran oss. Og vi er ikke sist. Så vi ligger på en måte der hvor Nordtug ville ha lagt seg hvis de skulle vinne i family. Såpass, ja. Ja.
Når er oppstart? Det er to oppstartspunkter for oss som er viktige. Det er oppstarten i piloten, som er en ganske sizable. Den er på 27 000 kvadratmeter. Den vil ha en kapasitet på 1 giga.
Det vil være helt instrumentelt for å bli kvalifisert og for å overvise kundene om hva slags batterier de skal ha. Vi skreddersyr til de store virksomhetene. Det er jo ikke noe du tar fra hylla dette, for vi er jo i det avanserte markedet. Der vil vi produsere batteri ut i slutten av 2023.
Og Gigafabrikken vil produsere batterier første modul i 2025. Det er jo litt over et år til, så kan vi kjøre...
Da må vi bytte batteri i bilen vår da, Jan. Ja, ja. Da får vi bærekraftig batteri da. Ja, gjør det. Og Rikard? Ja, altså, når du sier 800 000 biler et batteri veier pluss minus, og det blir en 500-600 kilo per batteri, vi snakker jo om en enorm tonasje, og det her skal vel på båt.
Ja, vi er jo så heldige. Det var flere elementer når vi valgte tomtområdet, og infrastruktur innebærer jo mange elementer. Så tilgangen på havn var viktig, og det var jo en fantastisk løsning. Som også er eid av Arndal kommune, og det er ikke alltid det tilfredelig, så vi har liksom kontroll med det meste. Så eide havn
vanvittig utgangspunkt. De oppgraderer på noen punkter nå. Og så er det 3,8 kilometer fra Eidav med den nye veistupen som skal klargjøres til autonome kjøretøyer og trucker. Det er plan. Alt er ikke...
signert ut enda, men det er plan som også vil serve andre industriområder i det området. Så det er ikke bare moral, men det gjør en forskjell for de andre industrien også. Så dette blir en sånn kompakt løsning også, som ingen har sett før. Vi har piloten
jeg pleier å si på Trøndersk, morell spytt avstand, det er altså veldig kort avstand, til hovedfabrikken. Og bare for å ta et eksempel, piloten til Nordfod ligger i Vesterås, og hovedfabrikken ligger i Skellefteå. Det er ingen fordel. Vi har et komprimert, kompakt system, hvor du kan bevege folk, og du har korte avstander fra development til produksjon.
Men dere har også en ganske utalt strategi for å utvikle teknologisenter. Absolutt, og det er en av de tingene som kanskje skiller oss også fra noen andre. Nå har vi besluttet at teknologisenteret vårt, eller research-senteret, kommer til å ligge i Grimstad.
tett på campus. Vi ser mange fordeler med det. Det vil være 30-40 folk, og vi vil ha et laboratorium på ca. 1700 kvadratmeter. Men development-enheten vil være tett på piloten, som er 15 minutter unna med bil. Så dette blir et kompakt løsning.
Nå har du fortalt litt om både prosessen og bygningsmass og alt dette, men det krever jo folk også dette her. Og jeg regner med at det er en av grunnene til at du blir mottatt så bra i Arndal nå, er at du skaper nye arbeidsplasser av høy kvalitet. Hva er det snakk om? Totalt sett når vi er oppe og kjører for dette, bare for å si det sånn, at det er jo tre skift.
syv dager i uka. I kontinuerlig 24-7. Så det er liksom fundamentet. Det kommer til å kreve totalt sett mer enn 2500 direkte ansatte. Så kommer det eventuelt andre ting i tillegg.
Nå er det ikke jeg som regner på de tallene, men NO har opp og ned av stolpe regnet effekten av en sånn fabrikk. Du kan gange mitt tall med tre ganger, så har du total effekt. Akkurat. Det kan sikkert stemme. Jeg skal ikke si null, men jeg regner med at vi ikke har så mye batterikompetanse i Norge. Du trenger noen sluggere her med ordentlig erfaring. Hvordan løser dere det? Vi er jo i anledning av å få internasjonale krefter inn.
For det første så tror jeg jeg vil si at dette har vi gjort før. Vi fant olje på dyp, dyp grunn på slutten av 60-tallet. Vi måtte ha kompetanse på begynnelsen av 70-tallet. Det var ikke så langt unna denne problemstillingen. Vi tok ombord Philips folk herfra til månen. Vi bygde hus fortere til dem enn noen gang tidligere. Og vi dundret av gårde. Vi bygde opp universiteter. Vi bygde opp fagskoler. Og så plutselig var vi spesialistene. Det skal jeg kopiere.
Det betyr at i dag ansetter jeg folk med mer enn ti års erfaring i Asia, for vi har ingen erfaring i Europa på dette. Jeg har fått førstevalgene mine innfridd, så i dag i Arndal går det sju toppspesialister som har jobbet med batteri fra 10 til 20 år, har vært med og gjort avslutninger.
Asia, både rik og spennende på batterier de er født i Tyskland pluss en danske men de har vært i Kina, Japan og Korea som er dominerende lande og de har sagt ja til Morrow bare for hvis jeg skal gi et litt mer kjøtt på beinet på den min fabriksjef
har 18 års erfaring fra Samsung. I dag sitter han i den globale toppledelsen, eller han satt i den globale toppledelsen av Samsung og har bygd to gigafabrikker, to piloter, også en i Europa, i beltet sitt. Han takket ja til Morrow,
og er på plass skal bosette seg i Arndal bare som et eksempel og det er klart at det er en viktig mileperl for oss det er jo fascinerende det må vi snakke med Røykaard og høre hvorfor han gikk med på det ja det må jeg si det er jo det er ordslagt at folk kommer til Norge som har sånn kompetanse for jeg låter avsløre hva han fortalte Erna Solberg
For vi hadde et møte med Erna, og han var med meg. Det han sa da, for jeg forberedte deg på det, det han sa var at «Jeg vil gjerne være med og gjøre en forskjell i verden. Jeg har evaluert minst fem av de europeiske prosjektene, for det er de som kommer til å gjøre forskjellen. Den som stakk seg ut, og den som var tydeligst for meg etterhvert, var Morrow fra Norge».
Og så sier han at det er noe med Norge som gjør at jeg føler meg trygg. Det er godt å høre. Ja, det er godt å høre. Veldig godt å høre. Dette er for øvrig en dynamikk vi hører fra flere. Vi var hos et stort kraftselskap på Vestland som begynte på B og sluttet på K. De forteller at de får folk fra petroleumsindustrien som vil jobbe hos dem nå. Fordi sønne og datter på 9 og 11 år sitter ved frokostbordet og sier «Mamma og pappa, hvorfor må dere jobbe med dette?»
Så de gjør verdivalg da. Det er en dynamikk vi ikke skal undervurdere. Alle varianter av elektrifisering er fremtida altså. Men dere, nå går vi virkelig ut på tid her. Vi er nødt til å ta et tema til Terje før vi avslutter. Og det er at dere er avhengig av kraft og alt dette, men dere skal altså ha kjølevann. Det må du fortelle litt om. Ja,
Man må ha begge deler. Man må ha energi og man må ha kjølevann. Der vil Arndal kommune bygge en kjølevannsløsning for oss som vi skal leie til å begynne med.
De er allerede i gang med å prosjektere den kjølevannsløsningen. Den har vi behov for når vi begynner med den første modul på gigafabrikken. Vi klarer oss med tilgang på vann på piloten uten den kjølevannsløsningen. Det er en helt ...
superviktig, og vi vil da ha, kall det gjerne spill, men vi vil ha spillvann, altså vi skal jo ikke bruke dette etter at de har gjort jobben sin. Nei, det er en del varmt vann til overs. Ja, og det er cirka, ikke er på eksakt gradantal, men la oss si at det er cirka 20 grader, vil vi kunne supportere annen type industri som har behov for denne
det blir jo liksom sånn at det blir litt gull av det også, så det kan da skape tilleggsindustri, så det er mange spinn rundt oss som blir kjempespennende. Det blir Norges største badland, hadde ikke hørt av det, og vi skal bo neste år.
Vi kan både bygge fisk og vi kan dyrke grønt. Så det er ingen på en måte begge. Så det er bare at vi gjør dette på en riktig måte, og vi formåter riktige partnerne på det. Så da vil det være en fantastisk tilgang på en ny på en måte energikilde. For dere vil bruke ca. 2,5 terawattimer årlig når det er i full lyft. Og det blir jo litt varme av det.
Og du er jo flink til å regne, så det er riktig for deg, for å være sikker. Ja, jeg tror det, Terje, at nå kommer jeg til å høre på Drikard og gå og surre med helt nye tall i hodet resten av dagen. Jeg får nok høre det. For øvrig, i dagens gigakjølevannsanlegg, det har vi ikke hatt før. Det blir nok det største også i byen, men det er også det største i Norge. Administrerende direktør Terje Andersen i Måla, takk for at du tok tid til å komme til oss.
Takk til Odd-Rikard. Tusen takk at jeg fikk lov til å være med. Ja, veldig hyggelig. Og mitt navn er Jan Moberg. Dersom du ønsker å konsumere enda mer innhold fra oss i TUNO og DGNO, anbefaler vi at du blir abonnent. Det vil gi deg tilgang til alt vårt innhold innen energi, elektrifisering, forsvar, fly, samferdsel, byggenæring, industri, maritime næringer, karriere og mye, mye mer fra vår kjendige redaksjon.
Du vil da også få tilgang til alle sakene Odd Rikard skriver om sine 687 favorittområder. Vi har også egne avtaler for bedriftsabonnement, og, som om ikke det var nok, medlemmer av NITO og Tekna for halvpris.