11/29/2018

Episode 160 - Otovo erobrer hustakene

I denne episoden av Teknisk Sett diskuterer Odd-Rikard Wallmålt og Jan Moberg med Andreas Torsheim, administrerende direktør i Otovo, om selskapets satsing på solceller. Otovo tilbyr solcellepaneler på taket av hus, og har en målrettet strategi for å gjøre prosessen enkel og tilgjengelig. Torsheim forklarer hvordan Otovo bruker kartdata for å tilpasse sine tjenester til ulike markeder, og hvordan de planlegger å utvide til andre land. Samtalen berører også den økende populariteten av solceller og elektrifisering, og hvordan det påvirker oljeindustrien.

00:00

Podcasten diskuterer hvordan solcellepriser faller og betydningen av digitalisering i solenergiinstallasjoner, spesielt med selskapet Ottobo.

05:36

Odd-Rikard diskuterer hvordan forbedret teknologi og prising kan øke solenergiinstallasjoner i Skandinavia, spesielt i Sverige.

14:03

Energimarkedet vil oppleve ekstrem elektrifisering og en raskere skift mot lokal energiproduksjon og -lagring.

Transkript

Teksting av Nicolai Winther

Velkommen til Teknisk Sett, en podcast fra TU. Jeg sitter her med Odd-Rikard Wallmålt. Hei Jan. Hei Odd-Rikard, og mitt navn er Jan Moberg, og jeg er sjef her i TU. Det er du. Fortsatt, Odd-Rikard. Ja, utrolig nok. Du prøver jo stadig å gjøre noe med det, men jeg holder ut. Du skal nok lykkes. Odd-Rikard, du er litt høy og mørk nå, for nå er vi innenfor de topp 10-

på lista av de 637 favoritttemaene. Dette er den svarte sirkelen i midten av blinken. Ja, i midten av blinken. Dette er så moro. Og jeg har jo sett nå at du har laget en powerpoint der du blant annet har bilder av huset ditt overfra. Ja. Og det synes jeg er fantastisk. Der skal du ha solcellepanel. Jeg har ikke begynt å forhandle med fruen min, men der skal det solcellepanel, ja.

bryr hun seg om hvordan taket ser ut overfor henne? Nei, jo, hun bryr seg nok egentlig om det. Men i hvert fall, vi har jo snakket om privat, altså solceller på privat tak tidligere, nemlig selskapet O2O, det har vi vært igjennom, men

Nå er vi invitert med oss administrerende direktør i Ottobo, Andreas Torsheim. Velkommen. Tusen takk. Du hører at Odd Rikard er veldig klar for å teste disse greiene her. Det er veldig bra. Men han er vel ikke den eneste, har vi skjønt?

Nei, det er stadig flere som tar steget. Gata, meg eller jeg, og så en til. En oljeingeniør. De er tidlig ute, de også. Det er selv de også. Ja, oljeingeniør. Men Andreas, når du er her som gründer av dette selskapet, så må vi høre hvordan du fikk ideen og

og hva som egentlig skjedde, kort vers, så må vi jo få. Ok, nei, men jeg var på en reise i Kalifornia sammen med ledelsen i Skipsted. Jeg jobbet i Skipsted for snart fem år siden, så var vi og besøkte...

fabrikken til Tesla, hvor de lager bilene sine. Og det er jo en katedral for de som er interessert i fornybar teknologi og det som skjer med elektrifiseringen av samfunnet. Jeg var ikke en av de som var omvendt i denne regionen på det tidspunktet, men det gjør jo alltid inntrykk å være inne i en katedral. Så jeg synes det var stas å være der, og så tente det på en sånn nerdeside i meg som gjorde at jeg måtte lese om

Først og fremst om batterier. Det var gøy å se hva de gjorde der. Hvordan disse bilene ble til. Så leste jeg masse om batterier, og så de ble billigere og billigere. Så så jeg solceller. Man kommer i kontakt med den litteraturen også. Det ble billigere og billigere. Så tenkte jeg at det må være jækla gøy for de som jobber med det. Det må være som å være i IT i 1980. Der skjer det sikkert.

Så la jeg det litt fra meg. Er du sånn noen ganger, så har du kanskje fått en innsikt uten at du skjønner det selv. Så jeg tygde på den en god stund, og så byttet jeg jobb og var i Opera Software. Så tok jeg opp igjen den der kostnadskurven til solceller, og så drev jeg så på det, og tenkte «Hva betyr det egentlig at solcellene bare blir billigere og billigere og billigere?»

Det betyr to ting. Det ene er at solceller kommer til å vinne. Solenergi kommer til å vinne alle steder. Ikke bare i Karachi og Aten, men også i Larvik. Når de er begynnet i Larvik, så skal de til Oslo og vinne. Så skal de lenger oppover der hvor sola skinner mindre. Rukan vinner de nok aldri, men det er store linjene. Solceller vinner overalt. Punkt to, de faller i pris på en måte som gjør at de snart kommer

Det kan være forutsett at solceller koster null. Og hva er det som skjer da? Det er ikke solenergi gratis. De skal selges, de skal installeres, de skal lagerføres, det skal gjøres en hel jobb her. Det er lokale kostnader. Og det gikk opp for meg at lokale kostnader adresseres bra med sånne internettgreier. Så det å selge solceller på nett, å organisere arbeidet med å få det montert med digitale verktøy, det å...

og adressere de etter hvert 99% av kostnadene som ikke er hardware fra Kina, det er en digital oppgave, det kan jeg litt om. Dette må vi bygge et selskap for å gjøre. Det var starten på Tobo. Men når jeg har vært på Kostland med montering og...

Det er lite sol, det er høye lønninger, det er mye billig vannkraft. Ja, vi spøker jo med det at det er på en måte det verste stedet du kan starte. De tingene du er på i akkurater, mye sol og billig arbeidskraft og høy strømpris, de er ikke her. Men vi har en ting som er bra. Kan du finne et verre sted å starte? Ja, det er fint. Du kunne si at vi kunne startet i nord,

nord i Norge. Men dette landet er jo ikke sånn at du...

Du sitter i hvert fall ikke i Kalifornien og tenker, søren heller, vi skulle vært i Oslo. Men det vi har i Norge er at vi har veldig precise kartdata. Vi har landmålt og byggemeldt alt vi har gjort i lang tid. Så det finnes et utrolig bra digitalt gratis oppslagsverk på hvordan husene våre er. Så det bildet Odd Rikard har, det har han vært inne på. Det er statens kartverk i bunn, og så er det Otovo 3D-modell av huset.

og kostnadene til alle installatører som kan montere på huset hans. Det er ingrediensene for å gjøre dette. Og når du har de ingrediensene, da kan du gjøre...

salgsopplevelsen lettere for Odd-Rikard. Du kan gjøre prisingen lettere for montøren, og du kan gjøre installasjonsprosessen lettere for montøren. Og de tingene drar ned kostnader. Har du fått i det i Norge, så tror vi at vi kan være veldig konkurransedyktige i Sverige og andre land som vi skal til. Og det driver dere med nå? Ja, det ser ut til å gå ganske bra. Vi har vært fem måneder i Sverige og har en verkesandel der på rett under 8%.

Så det sier vi oss fornøyd med. God start i konkurranse med Vattenfall og E.O. med svære kraftgiganter der. Før vi går videre så har vi bare nødt til å... Vi hadde som sagt en kollega av deg inne her for noen måneder siden, og da fikk vi høre om dette nye produktet som skulle lanseres, nemlig ikke bare det å legge paneler på toppen av vanlig krummet takstein, men rett og slett legge

solcellepaneler som takstein. Ja, det er klart det er et immer interessant område for alle som skal bygge nytt eller legge om tak, det må man jo fra tid til annet. Så tenker jeg at det virker jo dumt å legge takstein på toppen av huset ditt hvor det treffer mest sol.

uten at det skal lage noe strøm for det. Da har vi ofte investert i en solrik plast. Mange legger vekt på det, så det å utnytte litt av den investeringen på solcelletaksten, det tror vi blir veldig populært. Så det er en kategori som kommer nå. Det er åpenbart dyrere per kilowatt

peak da det er et dyrere produkt det er også et finere produkt også er det et produkt som erstatter taket og du kan gå på det og du kan ha metervis med snø på det det er ikke noe problem men du må investere litt mer for det, men da har du et tak som produserer energi i ti år etter ti år fremover jeg tror dette blir en no-brainer for både utbyggere og for de som pusser opp og legger opp hva tenker vi er en pris i forhold til å legge vanlig takstegn av?

Altså hvis du først skal legge takk til det? Du må nok legge på en 150 000 oppover. Men det koster jo et solcellene i går, hvis det er litt størrelse på det. Så det går nok butt i butt.

Da er det et interessant trendstykke. Og så gir jo ikke Nova noe støtte på vanlig takstein. Det gjør de jo på solsøl-takstein. Jeg synes jo nesten det er galskap i dag å ikke legge slike tak. Vi bygger så mye areal på tak, og så ikke utnytte det nå når vi har teknologien. Det er

burde jo nesten være forbudt. Ja, enkelte land og regioner har vel kommet med påbud om at man skal... I Frankrike er det sånn på alle offentlige bygg at det må enten være grønt eller blått, som de sier. Det er paneler eller sedum. Du, jeg har skjønt det sånn at som vi da har hørt at dette her med kartdata og

Ja, rett og slett ha oversikt over bygningsmassen og kart i Norge. Det har vært en premiss for at det har gått så bra mot det som det har i Norge. Ja, det er helt avgjørende. Men nå har det da kommet noe nytt, nemlig en software som dere kan bruke andre steder. Fortell. Ja, så i forrige uke så kjøpte vi ut teknologien av et selskap som heter Sunmapper, et dansk...

et selskap som kom ut av et Danmarks teknisk universitet, et universitetssamarbeid der, og som har utviklet en software som kan kjenne igjen laserdata eller satellittdata som beskriver terreng og bygninger. Og når vi får det, så blir det lettere for oss å ta steg ut til andre land, hvor kartverket ikke har vært så nøyaktig som det har vært i Norge, men hvor man har gjort overflyvninger eller

eller satellittbilder som kan beskrive terrenget. Når vi kan gjøre det, så kan vi beregne hvor mye sol som treffer husene og gjenkjenne husene og kunne sette vår teknologi oppå de dappene. Rett og slett lage den kjøptløsningen eller kartleggingsløsningen som dere har i Norge. Ja.

De prisene dere opplever på nettet, er det endelig pris? Det er endelig pris. De er priset live av installatørbedrifter som kan montere på den adressen. Riktig.

Så det kom ikke til å si at det var litt vanskeligere tak i utenvidroene? Nei, hvis det er sånn at du har morkent tak, så må du bytte. Det finnes jo noen tilfeller hvor vi må begynne på nytt, men utgangspunktet har vi sagt at det koster y kroner for ekspaneler, så blir det y kroner for ekspaneler. Du ble litt bekymret nå, ikke sant? Ja, jeg var så på loft å sjekke at vi ville anpakke på Norge, så det tåler det. Andreas, dette tyder jo på at dere har ekspansive planer også utenfor Norge.

siden dere går og kjøper den type teknologi. Kan du kommentere noe på det? Nå er dere i Sverige og gjør det... Vi er i Sverige, det har gitt appetitt på å komme oss ut. Det er en mer ekte test i et tøffere marked enn det norske. Er det flere konkurrenter? Ja, de store kraftselskapene er aktuelt der. Jo, det er litt mer sola. Vi må innrømme det. Langs Østkysten er det flotte solforhold. Det er faktisk helt overraskende bra solforhold. Ja, det er det.

Men det vi har fått til i Sverige gir oss mer smak, og vi vil da ut til andre land i Europa. Og det vi er på jakt etter da, det er land som har gode kartdata. Så finkorene, oppdaterte og billige som mulig. Det vi vil ha er jo da mest mulig sol,

Dyrest mulig strøm, flest mulig installatører og et stabilt opplegg rundt solenergi i det landet. Så politikere som enten lager sjokksubsidier som kan forsvinne dagen etterpå, eller som har laget noen sperrer eller skattelegging eller noen luretariffer av noen slag, de liker vi ikke. Bare være vanlig hver dag, helt forutsigbare, det liker vi best. Så utgangspunktet så kartlegger vi da...

de store interessante landene i Europa på jakt etter å finne hvilket av landene som skårer best på det. Dyr strøm er jo, og det preger jo mange land. Det gjør jo det, og med økende CO2-pris og sånn, så trender jo strømprisen oppover i mestparten av Europa. Vi må høre litt om hvordan markedsveksten er. La oss ta Norge som eksempel da.

Hva kan vi forvente oss av dette privatboligmarkedet? Hvor mange er det som hiver seg på og vil ha dette? Det norske markedet har tredoblet seg hvert år de siste 3-4 årene. I år tror jeg ikke vi kommer helt opp dit. Det blir kanskje en dobling. Vi går fra 1000 i året til rundt 2000.

installasjoner på privatboliger i år, og så tror jeg at vi nok ser en dobling til neste år. Det kan være et sted opp mot 4000 neste år, hvis forutsetningene er sånn som de er nå. Folk erfarer at både nett- og strømpriser trender litt oppover, og panelprisene har fått kjempehjelp ned i år, så det vil jo kunne...

kunne by på et aktivt solmarked i Norge. Men vi har langt opp til Sverige og Danmark. Sverige er på rundt 15 000 installasjoner bare i år. Sikkert passerer 20 000 neste år. Og danskene har et litt stilig marked nå, men har kommet opp til 100 000 samlet sett. Så selv om du korrigerer for antall husstander og befolkning og sånn, så er Sverige ganske mye mer muskuløse enn oss. Ja, de ligger nesten på ti ganger, nå er de bare dobbelt så mange.

Hva er grunnen til det? Dyrere strøm, det er jo grunnen igjen. Og så har de et rundåndet støtte hvor du får 30% tilbake. Så

30% det er mye det særlig på de større anleggene så månner jo det i Norge så er jo NO-basert fra 10-28.000 og utgjør jo da stort sett 13-15% penger det også? ja da, det kommer godt med vi, Oddrik Carter og jeg har jo for ganske lenge siden synes vi både stempelmotors død og hatt det litt gøy med å vurdere når det skulle komme fordi vi tror veldig på elektrifisering da

Vi har vært inne på IEA, en av våre minst politelige kilder. Det er overraskende hvordan de ser seg i speilet når de trekker linjene foran. Vi har tenkt at hvis de ikke helt tar inn over seg veksten i solmarkedet,

Du har vel sikkert noen betraktninger rundt dette du også. Vi er jo nysgjerrig på å høre hva en solmann sier. Jeg vet ikke om han skal lere eller gråte av det. Denne uka så kom jo DNV med en ny anslag for når det er egentlig veldig mange ting innenfor energimarkedet, men når olje etterspørselen skulle dabbe av. Og da sa jeg at jeg tenkte at

De tingene DNV sier nå, det var sånn som man lo av Michael Libres, når han sa for to år siden, og ignorerte Tony Seba for fire år siden. Sånn har det vært gang på gang med både etterspørsel etter solenergi, etterspørsel etter elbiler, og nå kommer disse aktørene med anslag på at både

tog og marinfrakt og luftfart skal elektriseres mye raskere enn de fleste trodde for 2-3 år siden, skal vi kanskje begynne å oppdatere prognosene på samme måte som de som treffer? Eller skal vi fortsette å bomme? Det er det gamle Gandhi-sitatet «First you ignore Tony Seba and then they laugh at Michael Libres and then they fight DNV GL and then you win». Nå skal IEA begynne å forstå at

Etter å ha tatt feil ti år på rad, må du jo oppdatere metoden din. De burde ansatt noen yngre, friske hodhjul til deg. Det var interessant, Rikard. Du prøvde å sende ned noen spørsmål til dem. De ville ikke svare. Vi fikk jo noen bolsene, eller? Ja, det var helt tilrørende.

Andreas Torsheim, vi må gå inn for landing her på denne podcasten. Vi har lyttere som ikke vil at vi skal bruke for lang tid på å fortelle dem alt dette intelligente vi snakker om. Men vi må stille deg et spørsmål. Hva er dine spådommer nå for de neste tre, fire, fem årene?

Oi, det var et vanskelig spørsmål. Er det for lang tid? Ja, jeg tror det å gjette veldig langt frem er overigent. Jeg tror de store overskriftene, ekstrem elektrifisering av transport, både persontransport og frakk, det kommer en utrolig stor

push av alt som handler om energiproduksjon og lagring fra sentralisert og ut i nodene. Det kommer til å bli en kjempe stor greie. Kanskje en tredjedel av kraften i Europa kommer til å sitte i nodene, produsert lokalt, lagret lokalt og kanskje fide tilbake fra lokalt og utover. Og det er en sånn

bevegelser som ligner på fra mainframe til PC. I IT vet vi at den pendelen svinger mellom hvor det er blodig å komputere og lagre. I kraftbransjen gjorde vi alt i nodene på 150 år siden. Samlet ved og brant hjemme. Så sentraliserte vi alt. Nå er det billigere og smartere å gjøre det ut i nodene igjen. Det tror jeg er en kjempegreie.

Hvor fort det skjer, det vet jeg ikke, men på en sånn energiskala så kommer det til å skje superfort. Til vanlig så tar det 50 år å bytte ut energiteknologiene. Denne gangen her så blir det mye raskere. Og like hardt.

Denne fyren er jo såpass enig med oss at vi er nødt til å invitere han tilbake. Ja, jeg tror det. Det du sier nå stemmer veldig godt med det som kalles for edge computing. Man kan ikke behale noe helt sentralt når man flytter det ut. Da holder vi oss inne i ekokamera. Det gjør vi, Andreas Torsheim, og vi inviterer deg tilbake om en stund for å få en oppdatering. Stråle! Takk!

Nevnt i episoden

Otovo

Et selskap som tilbyr solcellepaneler på taket av hus, og har en målrettet strategi for å gjøre prosessen enkel og tilgjengelig.

Skipsted

Andreas Torsheim jobbet her for fem år siden.

Tesla

En produsent av elbiler, og et eksempel på et selskap som driver med fornybar teknologi.

Solceller

En kilde til fornybar energi som blir stadig mer populær.

Batterier

En viktig komponent i solenergisystemer og elektrifisering.

Solenergi

En fornybar energikilde som blir stadig mer viktig.

Opera Software

Et selskap som Andreas Torsheim jobbet i.

Kartdata

En viktig ressurs for Otovo for å tilpasse sine tjenester til ulike markeder.

Statens kartverk

En norsk offentlig etat som leverer kartdata.

Sunmapper

Et dansk selskap som Otovo kjøpte ut teknologi fra. Sunmapper utvikler programvare for å analysere laserdata og satellittdata.

Danmarks tekniske universitet

Et universitet hvor Sunmapper ble utviklet.

Vattenfall

En konkurrent til Otovo i Sverige.

E.ON

En konkurrent til Otovo i Sverige.

Solcelletaksten

Solcellepaneler integrert i taket, som erstatter vanlig takstein.

Nova

Et selskap som gir støtte til solcelletaksten.

Frankrike

Et land med påbud om grønt eller blått tak på offentlige bygg.

IEA

Et internasjonalt byrå som jobber med energirelaterte saker. De har en tendens til å undervurdere veksten i solenergimarkedet.

DNV GL

Et selskap som har gitt nye anslag for når oljeetterspørselen vil dabbe av.

Tony Seba

En person som har spådd at oljeetterspørselen vil falle raskere enn hva mange trodde.

Michael Libres

En person som har spådd at oljeetterspørselen vil falle raskere enn hva mange trodde.

Gandhi

En kjent historisk skikkelse. Sitater fra ham brukes for å illustrere hvordan folks syn på forandringer kan endre seg over tid.

Edge computing

En datamodell der databehandling skjer nærmere brukerne.

Mainframe

En type datamaskin som var vanlig i tidligere tider.

En type datamaskin som er vanlig i dag.

CO2-pris

En pris på CO2-utslipp, som påvirker strømprisen.

Solmarkedet

Markedet for solceller.

Deltakere

Host

Odd-Rikard Wallmålt

Host

Jan Moberg

Guest

Andreas Torsheim

Sponsorer

9/7/2017

Teknisk sett

Episode 86 - Solkraft og vindkraft telles helt feil

Det internasjonale energibyrået har lenge rapportert at sol- og vindkraft bare opptar et par prosent av energimiksen i verden. Men: – Det stemmer ikke, sier teknologidirektør Erik Sauar i ukens podcast. Han forklarer her hvordan fossil energi telles på en måte som gir tre ganger så stort utslag som solenergi og vindenergi. Hvis vi nå øker tallene på sol og vind tilsvarende med faktor tre, ser vi at disse er klare til å ta over innen få år - mye raskere enn vi hittil har trodd. Det kan ha stor betydning for framtidige beslutninger blant politikere og bedrifter.

Se mer

12/23/2019

Teknisk sett

Episode 241 - Vi kan klare togradersmålet

Sivilingeniør Gry Johanne Åmodt i Statskraft leder Statkrafts strategienhet Global Drivers. De analyserer og overvåker kreftene som driver markedene for fornybar energi og hun mener bestemt at det er mulig å nå målene vi har satt oss med den teknologiske utviklingen som pågår. Vi kan til og med nå 1,5 gradersmålet om vi samarbeider litt. For i Statskrafts lavutslippsscenario ser de mye teknologiutvikling, prisfall på fornybar kraft, og få hindringer. Hun mener den offentlige debatten er for pessimistisk. Vi trenger å se lyset, for dette kan gå, sier Gry Johanne Åmodt i dagens Teknisk Sett.

Se mer

12/12/2019

Teknisk sett

Episode 239 - Klimavennlig strøm i Afrika

Terje Osmundsen har lang fartstid i den norske solenergibransjen. Han var en av de første ansatte i Scatec Solar og ledet forretningsutviklingen. Nå har han sammen med en medgründer etablert et investeringsfond som skal få fart på teknologiskiftet mot fornybar kraft i Afrika. En verdensdel med 50 millioner dieseldrevne generatorer og i mange land ustabilt kraftnett. Dette er ikke u-hjelp. De skal tjene penger, skape lokale arbeidsplasser, redusere klimautslipp, men også ta risiko. De er allerede i gang med de første 200 megawattene, men det skal snart blir giga.

Se mer

Laster